Vinnerliste

I korte trekk; Ja, det går helt fint såfremt du velger tur etter forhold og kunnskap/erfaring. Det meste blir litt tyngre og tar litt mer tid på vinteren. Jeg vokste opp utenfor løypene med vanlige langrennski, og hadde ikke brukt feller før for inntil 4-5 år siden. Det var aldri noe hinder for toppturer, selv om det nok ble endel fiskebein. Det er ikke verre enn at du prøver, da kanskje første tur ikke altfor langt unna hytte eller bilen, slik at du har mulighet til en trygg retrett dersom været skulle bli verre enn du liker, eller noe annet skulle skje. Du bygger fort erfaring på sånne turer, og finner ut hva du mangler og hva du har for mye av. Så tar du det bare derfra. Blir du kald koker du opp en liter vann og heller det i en flaske med en ullsokk utenpå, så hiver du den i soveposen. (I en flaske som tåler kokende vann vel og merke). Det kan jo være en idé å ta første turen like under tregrensen, det er mer ly blant trær enn på snaufjellet. Husk at vanlig gassbrenner ikke fungerer like godt når det blir svært kaldt, og brenneren er noe av det viktigst du har med deg siden du stort sett må koke snø for å få drikkevann. God tur!

Hei @Mikkel96.. Fjellheimen vår er et fantastisk sted å være både sommer og vinter. Og når hvite vidder ligger der innbydende badet i sol fra skyfri himmel kan vi vanskelig se for oss et vakrere sted å være. Men den norske fjellheimen kan også være nådeløs, ja til og med ta liv. Det er viktig å ha respekt for elementene, og ha riktig utstyr og kunnskap. Ut fra spørsmålet ditt tolker jeg det til at du ikke har mye egenerfaring med vintertur i fjellet. Derfor ville jeg rådet deg til å starte i terreng som ikke er så eksponert. Bygg erfaring under trygge forhold med muligheter for rask retrett om ting utvikler seg i feil retning. Etter som erfaringen kommer finner du den rette tryggheten til å ta de turene du drømmer om. Uansett om det er sommer eller vinter så er det bare du selv som kan sørge for din egen sikkerhet. Riktig utstyr og kunnskap om bruken og så bygg erfaring, som du bare får ved å dra på tur. Start under trygge forhold om du drar på tur alene, eller bli med andre erfarne turfolk i begynnelsen.

2007 Termin nyttårsaften. 13 dager på overtid kom endelig snøen, og vi dro på skitur. Det var det som skulle til, for endelig fant ungen veien ut. De første teltnettene fikk hun i april, noen hundre meter fra parkeringsplassen. Det var bleieskift i bilen før start, og det var de to eneste nettene hun sov hele natt på flere år. Mamma hadde tidenes melksepreng. I mai var vi i Børgefjell. Vi skulle sove noen netter på hytte ved Orrvatnet, men vi startet sent og hun sov ikke i pulken. Det var tungt føre og ingen spor å følge. Det eneste fornuftige var å slå opp teltet. Turliv med baby må læres. Jeg er prosjektleder og liker planer og mål. Det ble 7 utenetter det året og en beslutning om at vi skulle klare minst 15 hvert år videre. Så fikk jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det. 2008 Jeg bestemmer meg for å fokusere på det jeg tror er lettest. Ungen går og babler, men er ikke akkurat i stand til å ta vare på seg selv. Jeg satser på å få med flere voksne og ta turene i sommerhalvåret. Vi er på kanoturer, noen andre småturer og på noe som best beskrives som en villmarkscamp. En del familier, en del telt, en plass i Jotunheimen og en drømmesommer. Det var sol, bading i bekken og et behagelig liv. Og så drar vi på firedagerstur til Børgefjell, bare vi to. Det var da jeg oppdaget grensen for hva jeg kunne bære. Vinterturer er skremmende og får vente. Det ble akkurat 15 utenetter, og det var ingen tilfeldighet. 2009 Hun er to år, og kan gå selv. I alle fall et stykke. Hun kan krysse bekker og balansere på steiner. Kano er fortsatt fint, men litt kjedelig. Det er morsommere på land, masse å utforske og lettere å leke. I Børgefjell overrasker hun mamma med å gå et godt stykke, til og med utenfor sti, og på høsten har vi de første overnattingsturen der hun går hele veien selv - begge veier. Vi snakker ikke lange turer, men det føles som en revolusjon. Det ble akkurat 15 utenetter det året også, gitt. 2010 Tre år nå, og langt bedre til å gå. Det øker mulighetene, men jeg synes fortsatt at det er både trygt og hyggelig med selskap av flere voksne. Vi drar med andre barnefamilier og med tanter og onkler. Men vi drar også langtur, alene. Vi tar toget noen stasjoner unna og bruker pinsen på å gå hjem. Det er en ekte ekspedisjon og det er kjempestas. Hun går og går og går, fascinert og motivert av ideen om at vi skal gå hele veien hjem. Vi spiser og prater og leker og går. Hun er utslitt og svært stolt når vi kommer hjem etter 10-12 km og to netter i skogen. Jammen ble det ikke 18 utenetter av det også, og to av dem var vi alene. 2011 Det begynner å bli en selvfølge at hun går selv. Det blir flere aleneturer på oss, mest i skogsområder ikke alt for langt hjemmefra Jeg synes hun er stor, og ser lite begrensninger. Onsdagen før Kr Himmelfart skal vi innover i Østmarka. Må bare pakke først. Må bare hente noe utstyr som har vært utlånt. Må bare finne veien til parkeringa. Hun sykler innover skogsbilveien, jeg går med sekk. Ved Røyrvannskoia setter vi fra oss sekken og går videre på sti. Det blir kronglete. Fireåringen er trøtt, men går og går og går. Jeg finner ingen steder å slå opp teltet. Når klokka passerer ti begynner jeg å bli desperat. Klokka 2300 er teltet oppe ved sørenden av Tappenbergvann. Vi sovner fort. Som vanlig er vi også en tur i Børgefjell. Bekker og elver er rekordstore dette året, og vadingene skapte inntrykk som sitter enda. 17 utenetter fikk vi det året, og nå var vi faktisk alene på 7 av dem. 2012 Nå er vi godt i gang. Hun går, hun har en liten sekk og hun synes alt som har med tur å gjøre er kjempegøy. Vi synger og går, leker og prater. Hun må ha litt hjelp på slutten, men vi kommer oss opp på Hardangerjøkulen på 17. mai. Vi leker Ronja og sover i huler og vi prøver oss på sykkelturer. Vi ser mer av Børgefjell og og drar vi på sykkelferie på Helgelandskysten. Ikke minst får gjennomfører vi våre første skikkelige vinterovernattinger: Vi ligger ute de to siste nettene før julaften, og starter med det noe som har blitt en kjær tradisjon. 20 utenetter ble det totalt, 13 med bare oss to. 2013 Hun blir seks år og skal begynne på skolen til høsten. Jeg vil benytte fleksibiliteten mens vi har den, og tar seks måneder fri fra jobben for å dra på tur. Ikke en lang tur, men mange små. Den lengste sammenhengende turen er 10 dager i Skrim. Vi går på ski gjennom Finnemarka og Trillemarka, og vi går opp på Snøhetta. Vi drar til Altevann, Senja og Andøya. Og til Lofoten, Børgefjell, Jotunheimen og Sølen. Og til Alaska. Det var vel det aller største eventyret. I løpet av dette halvåret lærer vi oss vinterturer skikkelig og vi blir gode til å gå lange dager. Vi blir også veldig gode til å bare sløve. Vi etablerer en ny tradisjon: romjulsturen. Dette første året var vi på Ringebufjellet, 2 netter i telt og en natt i en bu. 72 utenetter fikk vi det året, 47 av dem alene. 2014 Det er hverdag, jobb og skole, og dermed mindre fleksibilitet enn før. Fordelen er at nå har vi rutine. Vi har også et nytt mål: Minst en utenatt i alle måneder. Det setter litt press på oss, og sikrer at vi prioriterer turer innimellom alt annet. Hun et helt tydelig på at hun vil ut, og som regel også på hva slags tur hun vil ha. Det er jobbeturer og koseturer. Enda en turtradisjon blir etablert: Vi går på ski over Hardangervidda for å feire påske på hytta. Definitivt en jobbetur, og mestringsfølelsen hun utstrålte når målet var i siktet var helt enorm. 51 utenetter ble det, 42 med bare oss. 2015 Det ruller på. Hun er åtte år og har fått sin første skikkelige kajakk og det blir en fin sommeraktivitet. Årets store tur går til Svalbard. Dyreliv og landskap gjør sterkt inntrykk på oss begge. Ellers er det sykkelturer, skiturer, fotturer og nærmiljøturer. Minst en utenatt hver måned, og alle tradisjoner ivaretas: bursdagsmorgen i skogen, påsketur, juletur og romjulstur. Og venneturer. 45 utenetter ble det, 23 med bare oss. 2016 Hun er litt eldre, litt sterkere og bidrar stadig mer. Hun kan sette opp telt alene, hun kan lage mat og hun bærer selv. Vi prøver oss på tur opp mot to uker i Børgefjell. Sekken min blir helt i overkant av det jeg klarer, men det går. Og hun tar sin del av jobben, henter vann, heier og oppmuntrer, slår opp telt og ordner opp. Vi er rett og slett et godt samkjørt team! 51 utenetter ble det, 39 med bare oss. 2017 Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tid. 10-åringen har mange aktiviteter, det er kamper, konserter og bursdager. For første gang siden 2013 blir september 2017 en måned uten overnatting utendørs. Det svir litt for oss begge. Samtidig får vi stadig bedre rekkevidde. Kanskje var høydepunktet dette året våre to uker gjennom Lomsdal Visten. Det var en utfordrende tur med mye vær og heftig terreng, men også fantastiske naturopplevelser. Det blir nok ca 45 netter totalt i år. 2018 Ja, hvordan blir det? Blir det enda mer hektisk, enda flere kamper? Kanskje. Vi snakker også om å ta fri igjen, dra på langtur. Det er en drøm, men det er ikke like enkelt som før skolestart. Ikke er det like lett for meg å få fri heller. Målet om minst en utenatt pr måned blir nok uansett stående, og jeg setter pris på hver eneste tur vi har sammen. Når tar dette slutt? Når vokser hun fra mamma, og kanskje fra friluftslivet også? Det er ikke godt å si, men heldigvis er det ingen symptomer på det enda.

Er du kjent med Frankrike? De fleste som reiser i Frankrike er kjent med Paris, Nice eller Côte d'Azur. Hva med å ta en tur i Normandie? Vi sier på fransk "un dessin vaut mieux qu'un long discours" som betyr omtrent "en liten tegn sier mer enn en lang tekst". Her kommer det da bilder av Normandie! Er det ikke nydelig å se fargerike bilder mens alt er hvitt og grått eller svart utendørs på mange av stedene i Norge? Dette var min innlegg til Fjellforum Julekalender!!

Det har blitt noen turer i det siste, og på bloggen har det havnet to toppturer til Urfjellet i Fræna (utenfor Molde). En topptur i strålende sol og en bonustopptur i skikkelig gråvær. (Og så har jeg spikket litt på nettsiden, for å lage en ny forside jeg håper gjør det lettere å finne gamle godbiter).

Pakk som i kajakken, altså. Den skulle jo være grei å huske.

Ferdig med Real? Neida så ille er det ikke. Jeg har alltid syntes Real har smak greit og bruker det en god del, selv om posene er blitt mindre enn de var. Blander inn tørket kjøttdeig, smør og kanskje potetmospulver så blir det en bra turmiddag synes jeg. Så jeg ble litt overrasket da sønnen min ikke ville ha Real på tur. At han spiser lite av realposene har vært et problem på en lang fjelltur. Valgt blant de mange ting som matcher farens kokkekunnskaper, så ville han ha toroposer som alternativ til Real. Selv brukte jeg endel toroposer på tur før, men har sluttet med det fordi det gir høyere brennselforbruk/vekt (pga småkokingen) og mer oppvask. Så jeg laget noe jeg har tenkt på lenge, en “matkoker” for supper og grøt. Den har fungert fint til toroposer, og ikke minst når det gjelder morgengrøten om vinteren er den veldig grei synes jeg. Matkokeren er bare et oppskåret liggeunderlag som er limt sammen. Den rommer 1 liter og veier 27 gram. En oppbevaringspose for mat fra Rema på 2 liter passer fint oppi. Under transport passer en halvliters brenselflaske inni, sammen med lokket. Bildet over viser størrelsen på en pose Real turmat, sammenlignet med (fra venstre): 1/2 pose (90g) Toro pasta bolognese, 1/2 pose (140g) Toro meksikansk gryte familipakning, 1 pose Toro kjøttsuppe inkl. 1 pose nudler. Alt ferdig til bruk ved tilsetning av vann i posen + feks. tørket kjøttdeig mm. Da jeg gikk på Hardangervidda i sommer bidro nok det lavere pakkvolumet til at jeg greide å pakke meg ned i en mindre og lettere sekk enn vanlig. En litt lengre skje er en fordel, den på bildet til høyre har ganske skarpe hjørner som passer godt nede i matkokeren. Jeg blander inn 60g tørket kjøttdeig eller karbonadedeig i toroposene. I den mexikanske gryten er det også godt å bruke biter av sterk spekepølse. “Koke”tider? Det tar lengre tid enn med Real. Koketidene varierer mellom posene. Meksikansk gryte tar lengst tid på å trekke, rundt 30 minutter. Pasta bolognese 20 minutter og kjøttsuppe med nudler kortere, kanskje under 15 minutter. Etter 10 minutter har den tørkede kjøttdeigen fått en konsistens omtrent som stekt kjøttdeig, etter 20 minutter er den myk. Felles for alle toroposene er at ris, pasta, grønnsaker osv. fremdeles har en viss tyggemotstand etter overnevnte tidsforløp. Dette synes jeg gjør posene bedre enn ellers, feks har grønnsakene i kjøttsuppen mer smak enn jeg ellers har merket. Når det gjelder havregrynsgrøten så er havregrynene av lettkokt type og blir til normal grøt, tar antagelig mindre enn 10 minutter. Tørkingen av kjøttdeig-/karbonadedeig gir redusert vekt og lang holdbarhet. Vekteksempel: 400g rå karbonadedeig ->260g stekt->120g tørket. Etter endt måltid er det bare å kaste posen. For meg som ikke bedriver mer avansert kokekunst på tur så er variasjon i posematen kjærkomment, og det gjør heller ingenting at toroposene koster mindre enn Real turmat.

På vei til Landskappleikene i Vågåmo - En vennegjeng skulle i 2003 ri fra Beitostølen til Landskappleikene i Vågåmo. Jeg fikk være med, og red på Rosita - en fyrrig liten dame. Turen ble en sterk naturopplevelse, skriver Gitte Flemming. Tekst og foto: Gitte Flemming Det hele startet med en telefonsamtale med min gode venn Torgeir Svalesen. Torgeir er mannen bak velkjente Fjellrittet, som driver med arrangerte rideturer i Norges hjerte, Jotunheimen. En vennegjeng, stort sett fra Valdres, skulle ri fra Beitostølen til Landskappleikene i Vågåmo. En tradisjon denne gjengen har hatt de siste årene, og de hadde en plass ledig og spurte om jeg ville være med. Og jeg sier ikke nei til en slik tur. Det å ri i fjellet og føle at tid ikke eksisterer og at man bare er, er en følelse man blir avhengig av etter hvert – en slik tur er som en ukes naturlig rus som ikke kan beskrives. Og jeg skulle få ri Rosita, en Welsh Cob som jeg har hatt mange morsomme turer med gjennom hele vinteren. En uke senere var jeg på vei til Valdres for å starte en eventyrlig ferd over fjellet. Pakke salveskene Det var godt å komme til fjells og stallen igjen. Jeg har vært så heldig å bli godt kjent med flere av hestene, og det er en veloppdragne og en harmonisk hesteflokk Fjellrittet har. Så var det bare å begynne med å ordne alt utstyret for turen. Alt jeg trengte skulle få plass i to små salvesker. Liggeunderlag og sovepose skulle oppi en vanntett bag, og hestenes utstyr skulle sjekkes en ekstra og nøye gang. Det var også godt å se igjen Rosita – en ponni jeg trives veldig godt sammen med. Hun har helt klart sine særegenheter og masse humor, pluss at hun prøver å leve opp til sitt spanskinspirerte navn – hun er en fyrig liten dame. Hun er også myk og lettridd med meget gode bevegelser, noe som er gull verdt om man skal ri på lange turer. Tolv ryttere og tretten hester Etter hvert kom resten av turfølget og jeg fikk tatt en hilserunde på hele gjengen. De fleste som var med på turen skulle delta på Landskappleikene. Noen sang, andre danset og en spilte fele – det så ut til å bli en kulturell tur. Vi var tolv ryttere og tretten hester. Torgeir på sin faste følgesvenn Ronja ledet an med godmodige og snille Teigjo, kløvhesten, bundet fast i halen til Ronja. Vi red fra Beitostølen på kvelden. Første etappe var en lett tur uten bagasje bare for å få varmet litt opp først og kjenne på utsyret. Bagasjen fikk vi kjørt ut til oss første kvelden. Turen endte opp på en geiteseter rett ved Båtskaret like under storslåtte Bitihorn. Der var det opp med lavvo, fyr på bålet for litt kveldsmat og frem med både munnspill, fele og en liten skvett konjakk…og turen var offisielt i gang. Over Valdresflya i solskinn Dagen etter var det opp tidlig. Første etappe gikk opp mot Båtskaret og Heklefjell, så ned mot Bygdin hvor vi hadde en noe regnvåt lunsj. Etter å ha salt på og ikledd oss alt av regntøy, gikk så turen videre opp mot Valdresflya. Da kom sola. Og har man ridd over Valdresflya i striregn før, setter man umåtelig stor pris på solskinn her. Over Flya fikk vi også selskap av en liten flokk med reinsdyr – mon tro om de tok oss for å være en godt organisert reinsdyrflokk? De så ikke ut til å skjønne så mye av oss i hvert fall. Turen gikk over flya og ned mot Øvre Heimdalsvatnet. Heimdalen må være en av Norges flotteste steder, og hadde det ikke vært for et dristig riddersprang over Sjoa med en stjålet jente for mange år siden, ville denne dalen fortsatt tilhørt Valdres – men dette er en helt annen historie… Kvelden tilbrakte vi ved Sandbakken, et nydelig sted med store beiteområder for hestene. Her fikk vi også beviset på at gresset er bedre på den andre siden av gjerdet. Området var stort og midt på plassen stod et lite hus som var gjerdet inne – over dette gjerdet hang Teigjo hele natten for å få tak i de få gresstustene som var utenfor gjerdet – alt det saftige gresset han stod i var tydeligvis ikke bra nok. Den kvelden fikk vi tak i noen flotte fjellørret - sier ikke hvordan - som vi hadde til kveldsmat. Får ennå vann munnen når jeg tenker på den fisken. Overveldende utsikt Etter en våt og fuktig natt gikk turen gjennom Brurskaret ved Heimdalshøi, og ned til Maurvangen for lunsj. Hestene er godt kjente i dette området, da de går i disse traktene på sommerturene. På Maurvangen pleier hestene å få en fridag, så her liker de seg forståelig nok ganske godt. De var nok noe forvirret da de bare fikk to-tre timers pause denne gangen, for de gikk litt motvillig med på turen videre. Etter oppsaling og litt overtalelse av en noe deppa hesteflokk, gikk så turen videre opp til Besstronfjell. På toppen stoppet Rosita helt opp og bare stirret utover den enorme utsikten vi hadde ned mot Sjodalsvatnet og Sikkilsdalen. Jeg tror utsikten ble noe overveldende for en liten ponni. Det var overveldende for meg også, og er et minne som har brent seg godt fast som en av mitt livs største opplevelser. Bare stå der på toppen og suge til seg inntrykkene av den mektige naturen er helt fantastisk. Dagens etappe endte ved østsiden av Rusvatnet. Om et sted kan bli vakrere en Heimdalen, må dette være stedet. Området var helt flatt bortsett fra en voll som lagde en super naturlig innhegning for hestene. Der hadde de godt med gress, en liten bekk og en blå saltstein som var lagt frem til sauene. Etter et par timer der hadde alle hestene blå muler og blå tunger og så rimelig fornøyde ut. Denne kvelden fikk vi også feiret en del. Det var St.Hansaften og Torgeir kom på at dette også var hans 20 års jubileumsdag som Valdresing. Han er opprinnelig Bærumsgutt – helt sant! Dette ble en utrolig festlig kveld med alt fra sulling, tango, fårepølsekasting og andre gokarstykkjo. Gokarstykkjo er visstnok noe mannfolk i Valdres bedriver for å imponere damene – dem om det. Gjennom steinurer og over myrer Etter en noe ineffektiv morgen, da det var noen – nevner ikke navn - som var veldig trøtte, stivbente og litt tunge i hode, gikk så turen nedover gjennom en eventyrlig bjørkeskog og ned mot oversiden av Sjodalsvatnet. Etappen endte ved nok en geiteseter. Der hadde de mange søte killinger som spratt rundt og lekte med hverandre. Her møtte vi bekjente, som kom med mer forsyninger til oss. Det var en herlig lunsj med kald pils og steikende sol. Etter en aldri så liten cowboystrekk i gresset, gikk så turen videre over Refjellet mellom Dyrtjernhøi og Sluttgongkampen. En mektig dal. Visstnok var det sett en ulv der noen dager før vi var der, men den så vi ikke noe til. Terrenget var ganske krevende med steinurer og myrer, og her var det helt klart en fordel å ri en liten og lett hest. Islandshesten Blakkur hadde vel størst fordel. Men her var det Ruggen og Istadrauen som imponerte meg mest, der de så lettbeint de kunne gå, forserte de verste myrhullene. Begge hestene er store og tunge eksemplarer av rasen dølehest. Målet for dagens etappe var Hindalsæter. Det skulle visstnok være en traktorvei ned fra fjellet mot dagens mål. Jeg tror det må ha vært noen år siden sist det gikk noe traktor her. Da vi kom nedenfor tregrensa var det bare å dra frem sagen, slik at Teigjo kunne forsere stien uten at kløvsalen satte seg fast i alt som var av tre og busker. Natten tilbrakte vi ved en setervoll med flere gamle hus og bygninger. Og en elg som virret rundt lavvoen våres…hadde den smakt på flaskeforet vårt mon tro? Fartsfylt gjennom skogen Etter en kald frostnatt, gikk så turen videre på grusveier langs Sjoa og med lunsj ved Randsverk. Da vi kom til Lemonsjøen måtte vi ri et par kilometer på asfalt, da det dessverre ikke var så mange andre alternativer her. Etter noen lange strekk på grusvei igjen, red vi tilslutt inn i skogen. Både hester og ryttere var rimelig glade for å komme inn i skogen nå, så vi hadde noen utrolige morsomme og fartsfylte strekker i skogen. Vi hadde også en uoffisiell sprangkonkurranse over en bekk. Trollfrøkna med Erik i salen var imponerende der de med Grand Prix-stil hoppet over den lille bekken. Men Rabb Tussa og Gro var ikke så mye dårligere de heller. Gubben derimot syntes det hele var ganske unyttig, og Rosita var bare nonchalant i sine sprang. Det der var jo ingen utfordring for en sprek fjellponni. Dagens etappe endte ved Klonesætra på Strondsæterhøi. Her gikk hestene i en stor innhegning med en flokk med kalver – heldigvis hadde dyra såpass respekt for hverandre at de holdt seg på hver sin kant av innhegningen. Den natten sov vi i en løe full av høy. Så deilig det var med en myk madrass og god plass. En lavvo kan nemlig bli ganske trang når du er på tur med et par virkelige storsnorkere… Turen ned til Vågå Så var siste dag kommet. Turen ned til Vågå tok tre timer og det var stort sett bare nedoverbakker. For å avlaste hestene leide vi alltid når vi kom til nedoverbakker. Så vi ryttere fikk oss en god og lang spasertur ned til sentrum av Vågå. Da vi kom ned hadde vi en liten paraderunde rundt i sentrum. Vågåmo var full av folk som skulle være med på Landskappleikene, og mange av dem ventet oss. Det er helt utrolig hvordan hester forstår at turen er over, for det var en veldig lykkelig og yr hesteflokk som galopperte rundt på beitet og rulla seg i den verste søla etter at vi hadde sluppet dem løs på beite vi hadde fått lånt av landbruksskolen i Vågå. Det var forresten først da vi gikk gatelangs som en gjeng Morgan Kane-wannabe blant sivilisasjonen jeg merket hvor lite godt vi luktet…men det var helt klart verdt det. Notat: Innlegget ble førstegang publisert på nettsiden hest.no i 2003 etter en forespørsel fra redaktør til nettsiden. Alle bildene ble tatt med engangskamera, så kvaliteten er så som så.

Gjengene er ofte de samme, men tuten på flaska kan være sv litt ymse diameter. Jeg satt på en slik MSR barnesikker kork på en optimus-flaske en gang, med det resultat at jeg ikke fikk skrudd av korken (den måtte sages av..). Er jo slik at kragen/pakningen på msr-pumper ikke tetter skikkelig på feks optimus-flasker. Jeg bruker nå kun orginale flasker til brennerene mine, koster ikke så mye i forhold til teltbrann/pulken full av fuel..

Støtter meg til begge kloke råd gitt her allerede! Jeg også begynte i det små med vinterturer, kort avstand fra bil/folk men allikevel nok til å gi fine opplevelser men ikke minst masse erfaringer! Det var utrolig mye å justere på i løpet av de første enkle vinterturene mine Kome deg ut med det du har og prøv deg frem i trygge forhold og områder, god tur! Tipper du kommer til å returnere med mange flere spørsmål her etter din første tur

Dette prosjektet startet med prøving og feiling i fjor vinter og fortsetter i år. Tanken er ikke å få til noe som er like bra som kjøpt, men som er litt bedre enn tau i vårt terreng. Fjorårets fungerte ganske ok og dette er bare en videreutvikling. Alt utstyr er kjøpt på biltema. Kompis bruker brøytestikker og jeg bruker el rør Å ha noen slike små prosjekter hjelper på tursyken mens man venter på ledig tid for lengre turer.... Kom gjerne med innspill til videre utvikling. Neste steg blir tverrstag. Kompisen sin med brøytestikker Innfesting på min. Fronten på min

Fant frem de data som oppgis på hjemmesidene, og satte inn spørsmålstegn der data mangler: Helsport Superlight yttertelt: 15D | silikon-nylon-silikon | 2000 mm | 37 g/m² | 10 kg Hilleberg Yellow label yttertelt: 20D | silikon-nylon-silikon | 5000 mm | 40 g/m² | 8 kg Exped Ultra Light yttertelt: 15D | silikon-nylon-polyuretan | 1500 mm | ?? g/m² | ? kg For meg (som spontankjøpte Orion 3 UL da feriepengene kom i juni) er det noen pussige tall her, som jeg mistenker kan skyldes "tøyning" av standarder når man måler/tester. (Både Hilleberg og Helsport oppgir at vannsøyle måles iht ISO 811 og rivestyrke iht ISO 13937-4, mens Exped ikke oppgir noen standarder og heller ikke alle data.) Første raritet er at duken til Helsport oppgis å ha 25% høyere rivestyrke enn duken til Hilleberg, til tross for lettere tråd og lettere duk totalt sett. Andre raritet er at duken til Exped har laveste vannsøyle av alle, til tross for at den er den eneste duken med en PU-komponent, som normalt gir noe bedre vannsøyle enn tilsvarende silikonbelegg (men ikke like god styrke). Hilleberg oppgir at deres duk er belagt med total tre lag med silikon (ikke bare to) og det kan kanskje forklare deres svært høye vannsøyle? Jeg er godt fornøyd med de erfaringer jeg så langt har med mitt eget Exped-telt, og det er jo selvsagt det viktigste for meg - men er samtidig nysgjerrig på sammenlikninger med andre telt. Jeg ville forventet at duken til Exped lå noe under Hilleberg-duken i rivestyrke, og ganske likt i vannsøyle - men de ovenstående tallene gjør meg såpass forvirret at jeg ikke lenger vet hva jeg skal forvente av "papirtallene"... Håper derfor USSR får godt svar fra Sveits, hvis ikke får vi ta saken til Sikkerhetsrådet

Har samme skoene selv, og jeg bruker Snow Seal voks til skikkelig prepping/vedlikehold av skoene. https://www.magasinet.no/bees-wax-bivoks-impregnering-til-laerstovler?nosto=frontpage-nosto-2 Da setter jeg skoene inn med voks å bruker hårføner til å varme opp voksen slik at voksen trekker inn i læret. Gjør dette til skoen er mettet, tørker av overflødig voks med en gammel sokk også pusser jeg de godt med børste etterpå. Etter normalt bruk, pusser jeg skoene med kiwi brun skopuss. På lengre turer har jeg med meg https://www.xxl.no/nikwax-wp-wax-leather-100ml-larimpregnering/p/1065619_1_style Denne holder ikke i lengden, men grei å smøre inn skoene med om de blir tørr og trekker litt vann! En runde med disse på kvelden tar av mye for membranen som ligger under. Det finnes mange måter å pusse sko på, men god gammel "forcen" stil har vist seg å fungere veldig godt for min del. Ta vare på skoene dine, å du har de lenge

Dette var et kalenderinnlegg av en annen type friluftsliv jeg godt kunne tenkt meg å ha prøvd. Jeg har kun vært med på en heldagstur gjennom Vestmarka/Krokskogen på Islandshest, hvilket gav mersmak. Nå må jeg sjekke ut mulighetene for fjell- og flerdagstur på hesteryggen til neste sommer. Tusen takk for bidraget @Gittiamo

Her er det regn, mye vind og 7 plussgrader. Plenen gikk fra helt hvit, til grønn i løpet av ca 4 timer. Tok med spaden for å sammenligne med når det var nybygget for 8 dager siden. Høyde innvendig er nå ca midt på låra. Fortsatt mulig å overnatte i den. Det som forundrer meg mest er at taket ikke har falt ned, slik jeg trodde. Hele har blitt bare lavere, omtrent som når du trykket sammen et bilde bare fra toppen. Det er nok ikke helt tilfeldig den profilen den skal lages etter. Neste må bli rehabilitering hvis det er mulig. Ta snøsag og skjære av toppen, for igjen og bygge opp. Men da trengs snø.

Flatcoated Retriever her. Snart 10 år, men fortsatt spinnvill og meget turglad turkompis.

Endelig har snøen kommet i Sør-Norge (inn i landet fra Arendal)! Jeg og pappa sto opp klokken 06.00 og var de første på parkeringsplassen, vi måtte rekke soloppgangen! Plutselig "Tok himmelen fyr!". Det ble en herlig morratur i skiløypene på Øynaheia i Froland!

Her er ble det nærturer av det særdeles korte slaget i helga. Sesongåpning i det lokale skianlegget lørdag så da var det bare å labbe opp de 150 meterne det er opp til bunnstasjoen av heisen. Lørdagen ble brukt til å teste ut hvordan Åsnes Falketind var å kjøre på kunstsnø med noen isete partier og litt puckelpist med isklumper i partier som ikke var helt bra preppa. (Falketind er en mellomting mellom toppturski og fjellski iflg Åsnes.) Søndag formiddag var det verdensmesterføre og strålende sol. Dem hadde virkelig fått jobba bra med bakken ila kvelden i forveien. Stive støvler og bakkeski med nesten samme mål som Falketind-skia ble valgt for kjenne litt på forskjellene. 10 turer topp til bunn uten stopp med ski som søker fart. Resultatet var støle lårmuskler, og skikkelig andpusten skikjører hver gang jeg kom ned. Merka godt at det er sesongstart! 😄 Kremturen kom på kvelden, da jeg fikk disp av barna til å ta årets første tur på feller opp skianlegget. En god prat først med Erik som driver anlegget, og så labbe oppover i måneskinn helt alene. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne ta slike kveldsturer like utenfor egen inngangsdør. 😀

I 2015 kjørte vi en julekalender som var en kjempesuksess. Med en flott turhøst foran oss syns jeg vi bør kunne klare å hoste opp en historie til adventskalenderen i 2017 også! Bruker teksten fra 2015 Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2017. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på for å kvalifisere.. Regler: Man Må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Premie(ne) kommer jeg tilbake til men håper jeg kan skaffe noe veldig skikkelig. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Tessatroll @graham @martin.m @tronn @7homas @LillM @virrma @Imp @trudep @REs Edit: Alle innleggene ligger her https://www.fjellforum.no/tags/julekalender 2017/

Ingen grunn til å ta kontakt med Alfa, men de må nesten heilgardere seg for alle eventualiteter. Litt som "bruksanvisningen" på paracetamol Å bekymre seg for å bruke fett på skoene, for at dette vil gjøre at skoen puster mindre.... Ja da er vi inne på sykelige marginer som jeg nekter å tro er målbart. Men, for ikke å spore helt av.... Så legger hvertfall jeg ballen død der Ikke meningen å tråkke noen på tærne

Når jeg kjøpte mitt Anjan 1 generasjon var yellow label oppgitt til 10 kg og 2000mm. Tror de har gjort endringer der de har økt vanntettheten på bekostning av ren styrke. Hvordan de har gjort det har jeg ikke svar på.

Dette er vel noe av det "dummeste" jeg leser i moderne tid Akkurat som at slike sko puster noe av betydning Klam blir du på bena samma F... Etter en lang dag i fjellet setter jeg skoene fra meg med avispapir i. Etter en times tid kjører jeg de i skotørker med "kald" luft til de er tørre... Dette funger helt utmerket. På tur er det bare avispapir som gjelder, for å trekke ut så mye fukt som mulig

Primuser som er med på tur, gjør jeg som @Sig Man og bruker MSR flasker på MSR Pumper, og Primus flasker på Primus pumper. Hjemme hvor jeg leiker meg litt, bruker jeg det som fysisk passer 100%, det vil si at det må gå lett å skru på, samt at pakningen må passe. Optimus, primus og Trangia x2 ser så langt ut til å være helt likt av de jeg har testet så langt.

Ta med deg Staika og annet du ønsker å ha med du så lenge du får plass i pulken, og ikke skal gå ekstremt langt. 😊 På Fjellforum turen i Rondane i våres gikk vel alle på fjellski uten meg som gikk på randonéeski med helfeller. Tror alle med pulk hadde med seg minst en 60L sekk med ved. Noen hadde med to fulle sekker med ved i tillegg til fullt turutstyr. Dårlig vær kan gå over i bra vær forresten 😀 (bilder nedenfor er fra samme tur som bildet over. Bilde 1 er fra kveld samme dag som bildet ovenfor og bilde 2 er fra morgenen etter. )

Godt poeng - det har jeg ikke tenkt på. Med Orion og fullengde tverrstang får man jo bare halve utsikten Toppstanga (tverrstanga) på Venus er tykkere (10,1mm) enn på Orion, sikkert for å kompensere for at den kan få litt mer belastning i sterk vind. Bra tenkt av Exped.

Har selv et Bergans Compact Light (3-sesongs) og dette tåler en hel del vind. Har sovet godt i det på et par fjelltopper i stiv kuling, blir dog litt snøføyk under duken som ikke tetter helt ned til bakken. Påstår på ingen måte at det er et fullgodt vintertelt med Bergans ser ut til å lage relativt solide telt. Som flere her nevner kan det være greit å teste ut under tregrensa i første omgang, det blir gjerne en del lunere og vil oppleves tryggere når man ikke føler seg sikker på hva utstyret tåler. God tur !

Godt å se at det er flere som ikke har bruk for barnesikre korker. På den annen side er det nok noen på forumet som gjerne vil ha barnesikre korker, så kanskje det bytte går an. Du klarer deg med en kork for lite for pumpa står jo i ei flaske. Bare pass på å ikke få produsentene til å lage barnesikre kokeapparater, slike som ikke blir varme dsk

Siden du er kajakkpadler så har du også bra med vanntette pakkposer, regner jeg med. Det er helt ideelt inni pulken. Har man da sortert godt, så slenger man enkelt de posene med klær som skal i innerteltet, og lar de andre forbli i forteltet.

For best mulig balanse i pulken må vekten så lavt ned mot bunnen som det går, og gjerne så nær midten som mulig. Blir den fortung så graver den seg ned, og blir den alt for baktung så blir den tung å dra over større kanter. Det er digg med pulktur, for det koster lite å dra med seg mye, og man kan unne seg litt luksus på tur.

hehe.. det er bra vi er flere

Hei! Er kalendern fylt opp? Jeg har for første gang siden videregående prøvd meg på å skrive noe, så kvaliteten er så som så, men om det mangler innlegg så kanskje jeg skal mote meg opp til å dele det??

Den virker mer solid, men jeg sliter også med å finne forskjellen på de. Kan prøve å skrive til Exped og høre, de har en skikkelig teltgeek som sitter og svarer på spørsmål der.

Jeg har kjøpt en lang skje med glatt spisedel, denne er lettere å rengjøre. Merke er Titaner

https://www.vpg.no/msr/202145/msr-expedition-fuel-bottle-cap til en ublu pris, 129,- stk. De har 4 igjen. Jeg har byttet alle mine. De er kanskje barnesikre, men de er også sliten mann med votter og dårlig temperament sikre.

For meg er den lille stunden med turdagboka og kulepennen, om det er om morgenen sammen med den første kaffekoppen eller det er om kvelden i det siste lyset fra hodelykta før jeg sovner, noe av det hyggeligste jeg vet om på tur. Jeg skriver aldri dagbok ellers, men på tur er det en viktig del av hyggen. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg liker turdagboka; jeg blir ofte sliten av skrivestillinger og trøtt av skrivingen og irritert over hvor lite jeg får skrevet. I turdagboka skriver jeg gjerne om dagens tur og hvor den gikk, hvilke beslutninger som måtte taes og om planene for videre vandring, men også betraktninger om formen (den er som regel dårlig og blir bedre), eller kanskje helt private tanker om det vi snakket om rundt bålet sist. Og selvsagt noen ord om de enorme fiskene jeg mistet og noen få ord om de jeg fikk. Noen faste ting er alltid med; Klokkeslettet for når jeg skriver og hvor jeg er og hva som skjer rundt meg akkurat da. Og jeg forsøker så godt jeg kan å beskrive stemningen med noen få og klisjefulle ord. Til tider kan det ta så lang tid å skrive om kveldene at jeg etter noen dager ligger på etterskudd, og da må jeg hoppe over detaljer for å ta igjen meg selv. Og som regel fylles disse manglende detaljene inn i margen litt senere, slik at resultatet er relativt kaotisk. De første dagene er det alltid godt med detaljer og anekdoter, den siste dagen mangler som regel alltid, for jeg skriver jo aldri når jeg kommer hjem Skriver du dagbok på tur? Og hva skriver du om? Del det gjerne i kommentarene

Da har jeg fått vite at jeg er vinneren av den Norske semifinalen! Kult! Må bare si tusen takk for alle stemmer! Gøy at bloggen har vokst så fort etter at jeg startet for under to år siden! Vil fortsette å legge ut spennende innhold, er selv superspent på året som kommer da jeg og en kompis legger ut på en litt lenger tur enn normalt. Vi skal gå Norge på langs, og blir, hvis vi gjennomfører blant de yngste som noen gang har gått denne turen! Dette betyr også at jeg er videre til finalen mot de beste friluftsbloggerene i Sverige, Danmark og Finland! Skrev rett etter nominasjonen at jeg ville gi en premie til en av leserne mine hvis jeg vant den Norske semifinalen. Nå som jeg har oppnådd dette vil jeg opprette en side hvor dere som jevnlig titter innom bloggen kan gå inn for å bli med i trekningen av en gave, mer info om dette kommer snart:)

1. Det kommer an på type gps (og muligens oppsettet). Garmin etrex 30eteller annet trekker et spor i luftlinje når den blir slått på fra der den var slått på sist. Det er irriterende, for det gir en strek som ofte er helt meningsløs. Jeg har ikke funnet noen måte å slå av denne funkjsjonen på. Min gamle Garmin 60scxetellerannet hadde ikke denne funksjonen. Den trak et spor når den var på, og ingen spor for forflyttning når den var avslått. Mye bedre. I det hele tatt er porgramvaren i gps'er for turbruk ganske gammelmodig og med få valgmuligheter. Jeg kunne feks ønsket meg mulighet til å velge lavere nøyaktighet (og dermed lengre batteritid) og mulighet til å velge at korte stopp (feks under 10, 30 eller 60 sek) skal telle som gangtid og ikke som pausetid.

Herlig natur og flott formidling, fikk plutselig litt savn etter sommeren når jeg så dette. Gleder meg desto mer til neste års barmarksesong

Ble skitur i dag også, sol fra skyfri himmel og fine forhold. Deilig å komme i gang med skia! Så langt har jeg jaggu truffet relativt bra med min enkle smøring også

Jeg har en blandingshund. Blanding av Malamute, siberian husky og et lite hint av akita. Fantastisk hund som elsker å jobbe og tar seg gjerne en god hvil i teltet med matfar

Etter prepp av skia så ble ski sesongen også sparket i gang i dag. Noe trått føre og tendenser til litt stein/grus på noen få partier men ellers veldig deilig å få kommet ut!

Så flott område:) sparte denne rapporten til i dag. Takk for inspirasjon Virkelig et område jeg kunne tenkt meg å fått besøkt en gang:-)

Nå har 5 måneder gått siden jeg fikk satt inn en protese i høyre kne, og ifølge ortopeden må jeg belage meg på å ta det med ro i minst 7 måneder til, Så drømmen om Hardangervidda lever, selv om Skrim kanskje er mer realistisk. Riktignok prøvde jeg meg på en tur for en tid siden. Men for å iføre meg Aktoen må jeg ned i knstående. Det var den turen Men heldigvis har jeg ovnene mine da. Og nå gjør jeg som i gamle Sovjet, jeg produserer for lager. men jeg har også modifisert "klassikere", dvs jeg har krympet den en smule. Og spart vekt, fra 162 gram til 95. --------------- Men også jeg trengte å fornye meg. Derfor hentet jeg frem tegningene til Nimberwill Nomad`s Wood Burning Stove (NNWBS). Vekt 152. Alt tas "enkelt" fra hverandre og settes like "enkelt" sammen igjen. En ovn som ifølge teksten har vært med, som eneste varmekilde, på en 4400 miles tur i løpet av 10 måneder. Imponerende. Det oppgis også at ovnen slik den er konstruert får nok luft med de få luftspaltene på sidene. I tillegg opplyses det at brennerplaten ikke har trekkhull, noe som hindrer at vegetasjonen under ikke tar fyr, og at den også kan fyres opp på ett bord. Ifølge bildet som følger artikkelen er også fronten åpen. Likevel, er det på tegningen også laget et frontpanel, hvor man står fritt til å lage en halv åpning, eller lage frontpanelet lik bakpanelet og klippe ut en åpning for ilegg av ved. I følge beskrivelsen bruker er det brukt taktekkingsstål, noe man lett kan få takt i hos en blikkenslager. Dessverre er dette tyngre enn det blikket jeg bruker fra malingsspann. Og det er et stort aber at man må bruke blikksaks i stedet for saks. Men jeg tror at den ovnen som er avbildet hverken har vært i nærheten av blikksaks, eller kutteskive. Heldiggrisen har nok fått tilgang laser. Men så var det meg da. Og her som ellers det er knapt en eneste «hyllevare» som jeg ikke foretar en modifikasjon på. -- I stedet for luftespalter har jeg boret diverse hull med et 6 mm bor - Fronten har jeg også gjort andeledes enn på bildet, dog er det tatt høyde for andre løsning - Brenneplaten er originalt uten trekkhull, slik at den kan settes på en benk eller et bord. Men der hvor jeg ferdes er det hverken benker eller bord, men jeg plasserer alltid ovnen på en rimelig flat stein. I tillegg er jeg også tilhenger av trekkhull. - Nedre kant av alle platene er rette. Etter min mening er det da vanskelig å få ovnen til stå støtt på ujevnt underlag. Derfor har jeg klippet bort en del metall slik at ovnen står på 4 bein - I tillegg ved å klippe bort unødig metall minsker jeg vekten og skaper god undertrekk Arbeidsbeskrivelse. 1. Jeg limer tegningene fast til en blikkplate vha vanlig RX lim 2. Ved hjelp av en saks klipper jeg alle flater som skal være rette. 3. Vha en Dremel med kutteskive lager jeg alle spalter for brenneflaten og festeanordningene 4. Vha en syl og hammer slår jeg styrehull for boret i brenneplaten, sideplatene og bakplaten. Deretter borer jeg med 6 mm bor. 5. Når alt er klippet til banker jeg alt rett og setter ovnen sammen. Generell betraktning/sammenligning Joda, ovnen er fin den. Men jeg svikter ikke min kjære varmekilde, Blikkboksovn MKII, som trofast har varmet mat og meg i 4 år. Og så klarer jeg ikke å dy meg. Kaffekokeren: To blikkbokser og en Colaovn.

@sandressJeg ville nok heller gå på tur enn å lage ovner. Egentlig gjør jeg dette fordi det er god smerteterapi, hvor fokus går fra smerter til noe positivt. Dessverre er det noen av oss som sliter mye med smerter etter en kneproteseoperasjon. Likevel, suger jeg til meg slike tilbakemeldinger som du nå har gitt. men progresjonen går utrolig sakte. Men når jeg først er i siget når det gjelder vedovn, har jeg i løpet av de siste 4 år kun brukt gass 1 gang. Første gang jeg dro på vidda med vedovn var i 2014. Hva skulle jeg gjøre når regnet høljet ned? Men, det var ikke noe problem i det hele tatt. Det var bare å skrape vekk det ytterste laget på den tørre eineren. Dette elendige bilde viser hvor godt jeg hadde under baldakinen en kveld ved Bunuten. Likevel, var jeg i slutten av mai i år glad for at jeg hadde gass som back up. Jeg hadde akkurat vadet til skrittet over en flomstor Geitvassbekk, og var ganske nedkjølt.

Sist vinter hadde jeg med en gassbrenner med forvarming (Optimus Vega) på vinterturer for å teste ut gassbrenneren når vinterkulda rev i nesen. Brenneren ble brukt sammen med både 4 sesongs gassblanding og vintergass fra primus. På bloggen har jeg skrevet om erfaringene, og om det fungerer i praksis med gassbrenner på vinterturer.

Jobbhelg, men jeg kom meg ut en tur på lørdag, da all jobbingen ble plassert på søndag. Et herlig vær og flott solnedgang, men nå begynner det virkelig å nærme seg vinter. Fjelltoppene er hvite, og marka er full av rim om morgenen også i lavlandet. *Hutre* Her var det bare å ta fram et ekstra lag ull, det blir nok det nå framover. Samtidig fikk jeg testet den nye fiskesnella, som heldigvis fungerte aldeles utmerket. Resten finner du i bloggen HER.

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Jeg tror du her undervurderer betydning av styrketrening i forkant av turen. Det er lett å pådra seg belastningsskader i muskler og senefester med 25 kilo pluss på ryggen hver dag. Altså: Legg inn styrketrening for rygg og skuldre. Gunnar