Vinnerliste

For meg er det slik at den dagen eg har meldeplikt PÅ tur kan eg like godt slutte (trur eg?). LItt av pointet for meg er fridomen. Men så har eg også klare avtalar med dei heime om korleis ein handterar/ikkje handterar ulike sannsynlege scenario, og gjer eit stykke arbeid før tur, sjølvsagt. Men som sagt, på tur vil eg ha "fri". Eg vil også stille spørsmålet, utan å vere kritisk til ei sak eg ikkje kjenner, om det ikkje var nokon i kretsen til desse to som kunne sitte med litt info om kva desse mennene satt på av utstyr og kompetanse? Dei var jo openbart godt rusta, og godt kompetente. Når eg les slike trådar som handlar om andre folks "vurderingar" på godt og vondt, kjem eg ofte i tankar om, vil vi ha det slik at det er andre som skal avgjere kva tid det er uforsvarelg å bevege seg ute i fjellet? Då er me etter mitt sigande inne på feil spor...for kva eg handterar og kva andre meiner er vanskelege tilhøve kan vere veldig ulikt Eg har takka nei til turar med kompisar som har ein annan risikoaksept enn meg. Men eg veit også at dersom eg skulle latt vere å bevege meg ut på dagar der enkelte andre meinar eg skal la vere, så hadde eg mista mange flotte naturopplevingar, som har vore alt anna enn uforsvarlege. På den andre sida krev jo dette at nettop eg kjenner mine grenser, og ferdast etter mine/turfølgets evner, slik at oddsa for å måtte nytte samfunnets ressursar vert minst mogleg.

Noen bilder fra de to siste dagene på Kvamskogen, ca. en time fra Bergen.

Det ble ikke akkurat langtur i helgen, men Staika-teltet fikk i hvert fall luftet seg. Ikke alt utstyret som ble testet natt til søndag holdt mål, dessverre. Mer HER.

Bjødnali. De siste søndagene har bestyrerinnen vært med på tur. Det er helt greit å ta ut med bestyrerinnen, og vi har hatt noen fine turer de siste ukene. Broderen har ikke hatt anledning til å slå følge, så det har vært bestyrerinnen og meg. Det har egentlig vært noe mer enn bare greit. Med bakfoten i ulage, har det ikke vært mulig å holde det vanlige tempoet. Det har passet bedre med noe lavere fart og litt kortere turer. Jeg forsto på Bestyrerinnen at hun også denne søndagen godt kunne tenke seg en tur. Ikke slik at det kom opp på dagseddelen, men... Søndagsmorgen var det sol og blå himmel. Ikke tørt i bakken, for med alt regnet de siste månedene, så er naturen sørpevåt. Det er vått over alt. Spørsmålet om hvor vi skal ta ut, er ikke like enkelt å avgjøre. Bestyrerinnen nevnte stranden. Der er det i det minste ikke sorpe. Jeg nevnte Bjødnali og Urdalen. Og slik ble det. Broderen ringte på vanlig tid, og han hadde også tenk på en tur til Bjødnali. Vi ble fort enige om å treffes rundt halv elleve. Da vi kom for å plukke opp broderen, sto også Bjørg - hans kone - også klar for tur. Vi ble fire tilsammen denne dagen. Denne gangen var det en del biler før oss på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Forrige gang var vi først, og da var det fullt når vi kom tilbake. På vei mot turområdet hadde vi blå himmel i front. Ikke en sky å se - fremover. Fra vest, bak oss, kom det seilende noen sinte svarte skyer. Heldigvis så det ut til at disse ville passere mellom oss og sjøen. Vi fikk fint vær til vi nådde Bjødnali. Det ble akkurat så pass at vi hadde sol i pausen. Oppover langs Urånå, er det anlagt en slags vei. Store stykker av veien er bare stein, som normalt for en stølsvei i gamle dager. Problemet med slike stølsveier er at de blir sabla glatte når steinene er våte. Og det var de denne dagen. Vi gikk rolig og forsiktig oppover, og brukte tid. Vi måtte over på andre siden av Urånå. Stien går over en gjerdeklyver og over en bro av skikkelig tykke planker. Etter å ha gått forsiktig og plassert føttene ned mellom steinene tidligere, virket det som om vi nå var "over det verste". Heldigvis har broderen fortsatt balansen i orden. Det var spinnglatt på plankene. Selv om de lå omtrent vannrett seilte jeg bortover. Og det var etter at broderen hadde advart meg om at det var glatt. Vi fikk en fin kort pause ved gården. Vi måtte et stykke opp i lia for å finne sola. Den står nå så lavt nå at bygningen ligger i skyggen stort sett hele dagen. Etter pausen var det bare igjen den enkle delen av turen. Rundt Sælandsfjellet på god vei og ned til Sjelset. Det siste stykket tilbake til parkeringsplassen ble vått og sorpet. Heldigvis holder fortsatt mine sko med Gore-Tex vannet ute. Flere plasser var det enklest bare å vasse der vannet rant. Uten om det, var sorpa dyp... På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk som hadde tatt samme tur som oss, og vi fikk en liten prat. Ellers var det ikke særlig mange biler, og heller ikke folk. En kjekk tur. Denne gangen uten å få regn i hodet. Og når vinden i tillegg holder seg borte, må det bli en skikkelig bra tur. For hele gjengen. Les hele artikkelen

Hvis man ser på det å gå over til bomull i kulda som å "nedgradere", så er jo valget enkelt.. Jeg har en god, tradisjonell bomullsanorakk for de kalde dagene, med skinnkrage. Har gitt den litt voks på skuldrene, men ellers holder jeg så åpent som jeg kan, for å puste. Og den puster, også i kulda. En slik anorakk er sidere enn de aller fleste skalljakker, og i kulda så er det viktig å få dekket rumpa. Jeg synes slett ikke man er dekket for alle forhold med ei gtx-jakke. Får man streng kulde, så kan man like godt gå med oljehyre som med gtx. Er kanskje farget av skiturer med Nils Faarlund, men det er også noe med følelsen av å gå i bomull kontra fluorplast..

Nytt morskip. Selvfølgelig overkill ut fra mitt bruk, men lot meg lokke av rette vegger/tak og danseplass 😊

Det er mye mestring i å bevege seg raskt oppover lange ruter i fjellet. F.eks å klatre 10 taulengder og rekke lunsj nede i campen er veldig moro. På lengre ruter som Mongejura er det en ren nødvendighet med fart for å i det hele tatt kunne vurdere å klatre så lange ruter. Høy fart krever erfaring og disiplin og kunnskap for å få til. Det sistnevnte er kanskje letteste å gjøre noe med nå som sesongen er over, så jeg samlet det jeg fant på nett om rask multipitch-klatring i en lang liste, og poster den her. Mesteparten av tiden som kastes bort kastets bort på standplass; Å bygge standplassen, å ta av og på vonde sko, jakker, sekker, kveile tau, overleverer rack, sortere rack, selvforankre, spise, tisse, og prate om hvor kul taulengden var. Derfor handler denne listen seg om effektive standplassrutiner. – Første regel: Aldri gjør ingenting. Hold begge klatrerne i arbeid hele tiden. Hvis du ikke har noe å gjøre på standplass kaster du bort tid. – Når følgeren er inne i taubremsen, rens selen for det du har igjen av utstyr på en av slyngene i ankeret, så de henger klart til andremann kommer opp. – Bruk så behagelige klatresko at du ikke trenger å ta de av og på på hver eneste standplass – Print ut topoen i 2 eksemplarer. Har dere en hver i lomma slipper man å tenke på å bytte osv. – På ruter med bolta standplasser: Bruk tauet, dropp cordeletten: https://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=8857 – Bruk forlengere kun der det er nødvendig. – Som andremann bør du begynne å gjøre deg klar når det er 10-20 meter igjen av tauet. Når du hører «Standplass!» er du allerede i gang med faffingen. – Dropp sekk og klatre med en 0,5l vannflaske med karabiner i selen sammen med anmarssko og varmejakke, og mat og en hodelykt i lommene. Elektrolyttpulver i drikkeflasken gjør at du klarer deg med mindre vann. – Klatrer med en 60-slynge rundt skulderen, og rack alt på denne. Å bytte utstyr blir dermed lett: Bare gi hele slynga til lederen, så er hun klar. – Finn ut mest mulig om ruta, innmars og utmarsj på forhånd. – «Lunsjpauser» med store måltider, kaffe fra termos osv er ikke vits. Spis lite og ofte, gjennom hele dagen. Med taubremsen i guide-modus kan man spise mens man drar inn tau, venter på at den andre sorterer racket osv. – Kutt ned nøtte-racket fra 2 karabinere til 1 karabiner med alt mulig på, og ta bort ekstra nøtter. – Avtal på forhånd at man skal holde tempoet oppe: Gjør hverandre gira på å bevege seg raskt. Er dette avklart gjør man hverandre raskere. – Sett flere kammer en nøtter. Disse er mye raskere å sette og rense en nøtter og hekser. Setter seg ikke fast. – Stå opp grytidlig(!!!) Andy Kirkpatrick skriver at å bevege seg raskt i fjellet handler om å finne et tempo du kan holde hele dagen, som i et maraton. Synes det er en god måte å se på det på. Hva er dine tips for å bevege seg raskt i fjellet?

En liten kuldegrop utenfor teltet blir vel som å pisse i havet for å øke temperaturen, bidraget er i bestefall mikroskopisk... Jeg graver forresten ikke kuldegrop, men fotgrop i forteltet graver jeg så fort det er snøforhold til det. Å kunne sitte "vanlig" eller å nesten kunne stå oppreist i forteltet kommer høyt opp på komfortskalaen min med den særdeles lite imponerende elastisiteten hofteleddsbøyerene mine (og andre steder på kroppen) innehar. 🤣

Jeg har meldeplikt, og følger den slavisk. Ikke det at jeg føler det trengs, men di nærmeste rundt meg, og spesielt min gamle far har det mye bedre og får sove om natta bokstavlig talt. Gjelder lengere turer og når jeg er på isen. Satser på at min mor holder øye med meg fra oven, når hun sitter på en sky i himmelen ❤️ og ser ned. Hvorfor skal de lide, når jeg har det topp på tur? Dette er en av grunnene til den innkjøpte Satelittelefonen (har hatt den i snart 10 år, og pappa betalte den første). Så for jeg heller legge mine fridomsfølelser litt til side. Tror jeg laget frykt i dem når jeg drev med gruve og grotteklatring........

Et par at Fjellforums ivrige bloggere er nominert til pris for Nordens beste turblogg. Prisen deles ut av nettbutikken Addnature og Hagløfs. Første del er en avstemming i hvert av de nordiske landene fra 20/11-03/12, og så velger en jury ut vinneren bland de som får mest stemmer. Så om du bare skal stemme i en "hjelp meg å vinne" konkurranse i dag hadde jeg satt umåtelig pris på om du hadde tatt deg tid til å stemme på Tursiden i Nordic Blogger Award 2017. Skulle du ikke være enig med meg i at Tursiden er nordens beste blogg (med all min beskjedenhet ), så er også unge fremadstormende @Isak Knutsen nominert. Så har du tid til å rive deg løs fra alle svartfredag tilbudene, og stemme på litt ekte norsk fjelluft, kan du gjøre det på denne siden: https://www.addnature.no/info/nordic-outdoor-blogger-award-2017/ PS: Det er mulig å vinne et gavekort på 200 kroner når du stemmer.

En standard trangia spritbrenner passer i mange kvistbrennere. Og dermed bør Trangia X2 også passe i den. Her er gassbrenneren til trangian min plassert i den minste kvistbrenneren fra Lixada....

Søker du på DAB på forumet kommer det opp noen fine tråder. Men veldig kort tror jeg mange her inne har endt opp med Sony XDR Har denne selv og er fornøyd, eneste er at den er oppladbar og ikke tar AA batteri. På lengere turer er det enkelte ganger en ulempe, på korte turer en fordel. Husk å låse av/på knappen, det er en låsestilling på den, så slipper du at radioen skrur seg på om du feks hopper ned litt 🤣. Det skjedde meg, og radioen lå nederst. Den har også vært på Lokketilbud ned mot 600kr.

Jeg ser den altså 😉 og det er jo ikke uten grunn man har en del Instamoments på tur. Jeg kan fint rope Instamoment og dra frem telefonen for kjapt å dokumentere på Instagram med ørten tagger. Jeg lar meg lett henge på massene her 😂 men jeg liker det. Synes det er stas.

Nå var vel trådstart som jeg forstår det av det litt ironiske slaget og fri for ønsker om flere "likes". Mer et humoristisk blikk på en samfunnstrend kanskje? At noen leser provokasjon og sinne i det får så være At kombinasjonen reinsdyrskinn, juletrelys og telt i solnedgang på instagram har et slags komisk potensiale er jo ikke til å komme fra

Ikke like flott lys her i Bergen, men på den annen side har vi jo solskinn av og til, når skyene viker unna for en stund - her fra dagens tur:

Va så vakkert i dag også, så måtte bare😄

Nå kommer det ikke fram i saken hvem som meldte disse personene savnet, men jeg forstår det slik at det er andre eller pårørende som har meldt de savnet. Å uansett hvor godt trent du er, kan det skje ulykker. Når noen ikke møter opp som avtalt er det helt greit å sette i gang aksjon i mine øyner. Hvem bør helst utløse stor redningsaksjon i dine øyner da? jeg bare spør av ren nyskjerrighet. For jeg ser og erfarer at terskelen for slikt varierer stort!

BIPP!!BIPP!!BIPP!!! Jeg våknet av alarmen på telefonen klokken 05.30 lørdags morgen, tid for treningstur til det store eventyret i 2018 og 2019! Sekken var fylt opp med vannflasker og veide 20 kilo, planen var å gå nærmere to mil denne dagen. Målet er å bli vant til å ha sekk på ryggen før avreise neste år. Jeg liker utfordringer, men denne gangen har jeg tatt på meg en i virkelig stor skala! Norge på langs, 3000 kilometer til fots!

Takk 😊 Gikk fra Svea 3 til Spitsbergen 4. Litt mer av alt virker det som (også det negative, som pakkvolum og vekt 😉)

Støvler som Scarpa F1 Evo Speed Blue, Atomic Backland Carbon osv. Relativt lette sko med 60 -70 graders gå-utslag og likevel 90 +/- flex ift kjøring.

ja jeg kan vente frem til jul, men da må jeg ha for da skal jeg på tur.

Kult å være nominert til pris for Nordens beste turblogg 2017! Setter stor pris på alle stemmer, og som @Jan Erik Hansen skrev, kan du stemme på min blogg eller andre blogger på denne siden:) Hvis jeg vinner konkuransen, vil jeg gi bort en gave til en av leserne mine (turutstyr???) Gøy at bloggen min har vokst så fort etter jeg startet den, og jeg må takke alle dere som titter innom iblant! 2018 kommer til å bli et spennende år for meg og bloggen da kompisen min og meg legger ut på en Norge på langs ekspedisjon!

Samme mening hos meg også. Har brukt den på sykkeltur, på vidda og til turer i hjemlige skogstrakter. Såpass liten og lett at den altid er med når jeg drar på tur.

Du har fått en stemme, men det var bare såvidt .. idiotopplegg at man ikke får lov å levere inn en stemme uten "å begrunne hvorfor man fortjener å vinne" OG siden jeg skrev akkurat det som begrunnelse er det mulig jeg ikke stiller så sterk på vinnersjanser men pytt ...

Alternativt kan du bruke Cordlocks koster ikke mange kronene på e-bay. Da blir det litt lettere å stramme de når du har votter på.

Jeg går god for ovennevnte radio. Har vært i bruk hele sesongen på overnattingsturene i år.

Jeg endte også opp med denne Sony radioen. Grei nok lyd og batteri varer overraskende lenge. Jeg synes at den er oppladbar via USB er knall bra👍 Kan lade i bilen, solcelle panel eller Powerbanken som ofte er med uansett. Beste av alt liten og lett👌 For å sammenligne med noe de fleste her kjenner størrelsen på.

Sjekk denne tråden:

Enig i kundeservicen til Norrøna, den er helt rå! Har dog ikke erfaring med Bergans når det kommer til sånt? Min alpinist nærmer seg 10år snart, burde kanskje prøvd en Reconpack.. men foreløpig funker alpinisten ^^

Er alldeles samd i den bomull vs syntetkjensla. Er glad i mine bomullsplagg. Men for meg er det som oftast noko som vert lagt att heime om eg skal på fleirdagers tur. Eg har aldri fått til den bomullsgreia over tid i vekslande ver. Kanskje det er noko eg gjer feil? Men når eg skal bu på hytte, eller på dagstur er det ingen tvil om kva som er valget.

Så er det jo et spørsmål om man alltid skal legge fra seg så konkrete meldinger på hvor man skal gå fra dag til dag? Greit at de hjemme får beskjed om hvor man går og når man regner med å være tilbake, slik at de kan sette i gang noe om man ikke kommer hjem. Så får det være opptil den enkelte om man vil legge igjen dagsspor som utløser leting. Noen går fra hytte til hytte med bare en lakenpose og en kvikk-lunsj i en 300-grams ryggsekk, mens andre har utstyr og erfaring til å ha det komfortabelt i snøhule.

Se der ja.. Da har jeg mye morro fremover med å studere kart.. For noen enorme områder, blir helt satt ut😆 Drømmen om Canada lever!!

Jeg har avmeldt meg mange nyhetsbrev nå nylig. Full innboks av tilbud-tilbud-tilbud. Har hatt en razzia over siste uka hvor jeg avmeldte meg masse nyhetsbrev. Går sikkert glipp av gode tilbud, men det spiller liten rolle når jeg ikke vet det :-). Man blir til og med et litt lykkeligere menneske fordi man slipper å ergre seg over alle tilbud man ikke har råd til å slå til på .

Ja skal det være så skal det være. Er en hund etter rabatter gode tilbud. Men, men...men blir det ikke litt mye da? Var det ikke nettopp Halloween tilbud, Fargsdagstilbud og Singletilbud? Og så har det som var en sort fredag nå blitt en uke? Salg hele året, mas mas mas, splitter pine.

Du må ikke legge ut slike bilder. Vurderer jo nesten seriøst å stikke fra familie og venner for å vase rundt opp i "lia" der.

Ta trolig noen dager i Femundsmarka i romjulen hvis vær, føre og familiære forhold tillater det. Skal holde utkikk etter deg og evt andre. Her er bilde fra Langtjønnvassdraget i dag. Ikke mye snø enda, 15-20 cm uten såle under, men det bedrer seg nok til jul.

På leit etter ei god ski utan stålkant, dukkar denne opp som eit alternativ. https://ronningski.no/produkt/discover-bjork/ Spesifikasjonsmessig er den det meste eg ynskjer meg i ei allround-fjellski, skulle verkeleg ynskje at Åsnes kunne lage noko liknande, med sitt kortfellesystem. At den krev litt ekstra stell er greit, då me er to som er over gjennomsnittet glade i å bruke tid i "bua". Synes eg såg ein del Rønningski til halv pris på g-max i Ålesund her for noko sidan, trur eg må ta ein telefon.

Men eg må no seie at eg synes desse bileta er koslige. Sjølv om eg aldri kjem til å få teke dei fordi det krev a) blikk for motiv b)å gidde dandere ting c) å faktisk gidde ta bilete. Eg har tildømes typisk bilete frå dag 1,2 og 7 på tur. Eg er heilt elendig med andre ord, men sett stor pris på at andre er gode! På mine bileter ligg det alltid ein glømt Kiwipose, ein usexy plastkopp, ei nalgeneflaske, ein morakniv frå jernia fordi eg ikkje fann noko ann når eg stressa ut døra osv osv. MEN, eg har bestemt meg for å i det minste verte betre på å fotografere turkameratane mine. For når me kjem att frå tur, er det alltid flust av artige bileter av meg teke av mine fotoglade venner, og så er det fint lite bileter av turfølgjet mitt, noko som i lengda vert litt kjedeleg. Så no har eg lovd bot og betring. Trur eg må til med eit fotokurs.

Til bruk på instagram så gjelder det å innrede det halvåpne teltet med diverse reinsdyrskinn og juletrelys til fotografering i solnedgangen. Husk å dokumentere det du spiser samt bilder av en rykende kopp kaffe servert i en nyinnkjøpt trekopp

Litt innenfor kysten var det solgløtt å spore. Lenger vest herjet regnbygene. På bloggen kan du se dagens lille tur.

. Vått, vått og vått... Uvær nå igjen. Det er ikke til å legge skjul på at turværet betyr en hel del. Spesielt etter som jeg blir eldre - og har anledning til å gå tur når været passer. Det passer sjeldent... Denne lørdagen var værmeldingen snill - en stund. Ut over uken ble det dårligere og dårligere værmelding. På fredagen, og lørdagsmorgen var det snakk om i det minste stiv kuling og regn. Nå synes jeg bakfoten hadde kommet seg så pass at det igjen var på tide å utfordre skjebnen. En tur rundt Lifjell har stått på planen en stund. Ville det være mulig å komme rundt? Turen rundt Lifjell er standardturen på vinteren. Passe lang, uten å bli for tung. Passe med bakker, i hvert fall til nå. Turen rundt er nesten 10 kilometer, og det er omtrent 400 høydemeter for de som er opptatt av tall. I mer enn 25 år har turen rundt Li vært en vanlig og mye benyttet rute. Det har liksom blitt en "treningstur" som passer selv om det både er vått og til og med snø. Om bare det ikke er for mye snø. Med foten i ulage har selv standardturen blitt tunge. Det tar tid når kroppen ikke fungerer. Det merkes på kondisjonen at jeg ikke har brukt like mye tid på trening som før. Bakkene er blitt brattere. Når tingen faller på plass, kan det jo være at det vil bli mulig å komme tilbake i god form. En tur rundt Li vil i hvert fall gi den treningen jeg trenger - en lørdag i movember. Så skulle været hindre meg i å ta turen denne lørdagen? Jeg kunne jo ta innover og satse på å komme et stykke. Det er alltid mulig å snu. Det var egentlig ikke dårlig vær innover mot Dale. Det var skikkelig mørke skyer i sør. Mot vest kom og gikk skyene, med lyse områder inne i mellom. Det kom noen dråper da jeg startet, men det ble opphold, og til og med noen solglimt. Likevel var det de mørke tunge skyen som dominerte. Hvor lenge vile det ta før jeg fikk regnet over meg. Ville det holde til jeg kom til Einerneset? Det holdt med god margin, men vel inne i skogen bråkte vinden godt. Etter hvert kom også regnet, men bare som en liten byge med hagel. Men mørkt ble det. Klokka var jo ikke ett en gang. . Jeg tok opp kameraet og sjekket bildene i ettertid. 1/15 sek f2.0 og 800 iso. Det er dårlig lys det. Omtrent det samme som på Blåfjellenden med bare stearinlys. Oppover bakken mot toppen av Lifjellet, var forholdene helt greie. Selv ute av skogen og på snaufjellet, var vinden neppe over bris. Likevel ble det ingen pause på toppen. Mørke skyer bredde seg over hele himmelen, og det ville kom "vær" om ikke lenge. Det haglet og blåste så det smalt i hetta. Det hele sto på noen minutter. Etterpå ble det igjen greit vær. Bortsett fra at det var vått - hele turen. Jeg hadde ikke regnet med å treffe mange andre denne lørdagen. Til det var værmeldingen for dårlig. Det kom likevel en kar med hund imot. Nederst, i myra, hadde noen virkelig gjort en innsats for at folk skulle kunne komme fram noenlunde tørrskodd. Det var lagt ut ganglemmer over mange meter. Denne dagen var det helt greit å gå på planker over myra. Jeg var nede på parkeringsplassen lenge før 14:00. Noe som normalt ville si at turen hadde gått greit. Denne gangen startet jeg litt tidlig så det ble nok over tre timer før jeg igjen fikk på meg tørre klær. Det positive var at kneet ikke skapte seg, og at jeg kunne gjennomføre turen uten problemer. Det gir håp om flere turer utover vinteren, for ikke å snakke om sesongen 2018. Les hele artikkelen

Etter å ha blitt vant med Helsport sine strikker til bardunene, synes jeg Hilleberg sin løsning er ett steg tilbake. Idag har jeg lagd en billig variant for å prøve å få litt system på alle meterne med barduner som slenger rundt ved oppsett. Spylerslange fra Jula som har Ø5mm innvendig + Hilleberg bardun 3mm. Håper plastikken til slangen ikke utvider seg så veldig.

Jeg plugger fast alle bardunene som henger fast på mine telt så slipper bekymre meg om det skulle blåse opp i løpet av natten

Regn og 2 grader er etter min mening adskillig "farligere" enn kuldegrader (i hvert fall så lenge temperaturen ikke kryper godt under - 20., Vind er et annet spørsmål.) Derfor blir valg av type ytterplagg ofte et spørsmål om geografi... På mine kanter, litt sør for Røldal, så er det Gore-Tex som gjelder også om vinteren.

Eg er glad i bomull, likens min litt (sære) tradisjonelle samboer. Me er likevel nokså samde om at med dei vinterane me no står overfor, ikkje berre i vest, så er det ikkje eit tema på mange dagers turar utanfor rekkevidde for "vermelding som sannsynlegvis kjem til å stemme". Dømer berre frå siste sesong; Hverken på Hardangervidda i Februar som var eller på Grønland i september eller i Tafjordfjella i Mars hadde me stabilt tradisjonelt og tørt vinterver heile tida. Eg kjenner meg ferdig med å kakke, pirke, grave og skjære is ut av bomullsfibrane, fordi me A) har sveitta meir enn bomull greier puste har vekslande ver med vind og høg luftfuktigheit som då isar nede hette og alle detaljar, spesielt på vindsida eller C) har kombinasjon/variasjon nedbør og kulde eller vind, som smeltar og isar om einann. Når gtx frys til, anten det er på utsida eller innsida, er det langt enklare å få den isfri til neste dag enn eit bomullspanser. som skal gjennom ulike stadier av kakke/smelte/tørke/kakke osv. På dagsturar og på 2-3 dagers i klart gode tørrversperiodar derimot, er bomullen genial. Reknar dog med at du her kjem til å få like mange svar som det finnast medlemmer som svarer

Denne har jeg brukt en del, eneste siden på nettet jeg har funnet med såpass bra kart. http://atlas.gc.ca/toporama/en/

Tok meg noen dager på tur i sommer. Planen var å gå Hornelen, samt en del topper i Sunnmørsalpene. Været skulle vise seg å sette en stopper for store deler av planene, men med familie i Ålesund var det greit å ligge værfast å ta på sparket turer derfra. Turen starter ganske bratt og brått rett ved Alnes "sentrum". Her er sti godt merket oppover til første flaten og utsikten mot Alnes fyr er helt fantastisk. Eller vanligvis, i dag skulle det være lavt skydekke som tok vekk en del av de beste fotomulighetene. Vinden tok seg gradvis opp, men skodda slapp liksom aldri taket. Vi trasket videre forbi jakthytten og hadde et lite håp om å få et glimt eller to av den flotte utsikten (rett i havet) ute på Lesten. Vi var heldige å få et par glimt av hva denne turen har å by på, men fikk ikke de helt store bildene, selv om litt tåke gir utrolig kul effekt noen ganger. Her er det greit å følge merket sti, for her er mange plasser man kan ramle ganske mange meter i fritt fall. Som den ivrige fotografen jeg er, prøvde jeg å få litt bilder fra en bedre vinkel, men det lot seg ikke gjøre. Været spilte definitivt ikke på lag med oss denne morgen. Det er utrolig fint å sette opp telt her ute, med fantastisk utsikt og god plan flate godt inne på kanten. Anbefales om man er i området. Vi fortsetter turen mot Kjerringtindane før vi setter kursen mot Sæteregga og Storhornet. Du vet den følelsen man får når man står på kanten av et stup... den trangen til å hoppe? Jeg får ikke den Vi slo egentlig fort fra oss håpet om å gå opp på Storhornet. Med den tette tåken så vi liten vits i å ta turen opp da hele vitsen med Storhornet er nettopp utsikten. Vi kuttet litt inn på ruta å gikk langs vannet i stede. Noe vi kjapt skulle angre bittert på. Det var veldig kronglete å gå her, bratt, og noe så sjukt med mygg... Vi holdt på å bli sprø og faktisk inne på tanken om vi skulle stupe i vannet å svømme tilbake Godt spist kom vi oss omsider tilbake og måtte ha en obligatorisk photoshoot på Johan Skytt Alt i alt en fantastisk tur som virkelig kan anbefales. Dog ville jeg satset på litt bedre vær når man først skal ta turen opp her

Følgjer denne. Har vore innom nokre greier tidlegare, men felles for dei fleste av dei digitale kartløysingane er at dei i alle fall tidlegare har fungert dårleg. Vonar at det no her kan dukke opp nokre gode tips!

Når far er hjemme med sneipen pga planleggingsdag i Barnehagen, må en komme seg på tur for å slå ihjel litt tid. Dagen kan være lang nok med en aktiv 3,5 åring. Ikke så langt unna hytten, der min familie kommer fra er det en berømt fjellhylle som heter Slottet. Det er ikke veldig lange turen, men greit nok for liten og stor i ruskete vær Det er god sti helt til topps med veldig få utfordinger og stien er merket godt hele veien. På våte dager som dette er det anbefalt å ha høyt skotøy. Vannet renner til tider i små elver nedover stien. Den lodrette veggen gir rom for ganske spektakulære bilder. På toppen måtte vi skrive oss inn i boken også ta noen hårete snap å sende til ho mor... Noe som kanskje ikke var like populært Siste bildet er av utsikten innover fjorden mot Modalen. Her er masse turer jeg håper på å få gått igjen til våren. Stølsheimen er virkelig fantastisk.

OBS OBS! Ikke grav en grop i snøen for teltet når det blåser. (Maks 0.5m) Slike groper fyker igjen ganske raskt og du risikerer at teltet snør ned og kolapser. Bygg heller en levegg rundt teltet. Den bør være minst like høy som teltet og ligge minst like langt fra teltet som den er høy. Snø bygger seg opp på lesiden av veggen og hvis du har for liten avstand til teltet så vil snøen legge seg over teltduken og trykke denne lenger og lenger ned. Hvis leveggen er høy nok og ligger passe langt fra teltet så vil vinden stryke over teltet og den turbulensen som danner seg på lesiden av veggen vil legge opp snø til en jevn skråning fra veggen mot teltet. Hvis denne snøen når toppen av veggen så vil det ikke komme mer snø mellom teltet og leveggen, men vinden vil fremdeles stryke over. http://www.aktiviosl.../vintertelting/ http://ut.no/artikkel/1.7461320 http://www.naturmaga...ain_page=page_3 http://www.friluftsn...nar-stormmattor