Vinnerliste

Mørketia❤️

Etter å ha blitt vant med Helsport sine strikker til bardunene, synes jeg Hilleberg sin løsning er ett steg tilbake. Idag har jeg lagd en billig variant for å prøve å få litt system på alle meterne med barduner som slenger rundt ved oppsett. Spylerslange fra Jula som har Ø5mm innvendig + Hilleberg bardun 3mm. Håper plastikken til slangen ikke utvider seg så veldig.

Anbefaler alle som skal på telttur i vinter og se i hvertfall de første 10 sekundene av Vinterdrømmen på NRK. Bilde er skjermdump fra NRK, fant ikke annen måte å lenke det på. Her ser du helt tydelig hvor viktig det er å sikre teltet i pulken. Hadde han hatt et tau i andre enden også, hadde han sluppet mye blafring, men ikke fått så kule bilder 😂. Forøvrig anbefales serien, beste på lenge.

Det ene er ikke bedre enn det andre, PU-belegg og silikonbelegg har forskjellige egnskaper. Her er et svar Johanne fikk fra Exped om forskjellene (Exped lager Orion både med PU og silikon):

The Hilleberg Academy -Høsttur. Ikke rart at noen av Hilleberg sine selgere er over snitt, med slik fin opplæring.

Det sistnevnte er jeg enig i! Aldri mer telt med en inngang - eller enda verre: innertelt som blir lavere og lavere bakover. Selv bruker jeg hovedsakelig Exped Orion, det har også rette innervegger og 125 cm takhøyde, det gir en suverén romfølelse.

Det må nevnes at dette er mitt første kuppel-telt så det kan jo være at jeg blir litt lurt av de rette veggene. Men det er ingen tvil om at teltet er større. Liker tak høyden og de rette veggene. To fortelt og to innganger er også gull! Liker at Allaken kan settes opp med hansker på, enkelt klips system og lekkert at stengene ikke har full "kanal" . Må også nevne at Ringstind Light 2 teltet mitt er jeg ennå veldig fornøyd med men.... Det skal bli godt å kunne sette opp Allaken "hvor som helst" for det kan jeg ikke gjøre med Ringstind.

Her er FFI sin rapport om dette med co2 og varmevekslerkjeler https://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf

Bergans Microlight vindjakke! Bruker den hele året også på vinteren. Kun tynn ulltrøye under ned til ca-5 og HH warm under om det er kaldere. Blir været mer rufsete går Theta AR jakken utenpå, også evt i pauser. Theta'en er som regel alltid med i sekken vinterstid, men jeg går i det lengste med microlight'en. Har ingen jakke jeg har brukt mer enn den.

På bloggen i dag har jeg tatt turen til Femundsmarka i NRKs rikholdige arkiver. Her er det gull å finne!

Fällkniven S1 Forestknife sort. Lærslire

Stølsheimen er det første som slår meg. Med flere gode muligheter til å kjøre godt inn i fjellet. Eventuelt Bergsdalen mellom Dale og Voss. Her kan du slå camp ved vann og under tregrensen å ha relativt korte etapper opp til diverse "toppturer" Mange hytter i området i tilfelle nød og gode forbindelser i alle kanter. For ikke å snakke om hvor fantastisk flott det er. https://goo.gl/maps/JU1G6VFX6b72 Bildet er tatt helt på toppen av den veien jeg linket til på kartet lengre oppe. Du har også et veldig fint område som du kan kjøre helt opp til campen. Å det er på vei over Stordalen. Midt på går det en grusvei innover og litt nedover i fjellet. https://goo.gl/maps/QdoWqACVx672 Her kan du kjører innover til flere vann og mange fine plasser å campe. Det er også flott å gå på tur i alle himmelretninger. Anbefales. Ellers så kan du kjøre helt opp til Steinsland, altså inn til Modalen og oppover i dalen. Her kan du også omtrent kjøre helt til camp og ha med alt du måtte ønske av utstyr. https://goo.gl/maps/Ns71aVxYZXx Eller du kan kjøre videre fra Modalen mot Eksingedal og Evanger å finne et 100 talls fine plasser både og campe og gå på tur, samt fiske. Mulighetene er som du sikkert ser, enorm.

På (tidlig) tur hjem fra jobb i dag, hoppet jeg av bussen ved bussholdeplassen i Tennebekk og gikk til den på Kringsjå: Til tross for motstridende værmeldinger og regnponcho klar til innsats, ble det bare noen få regndråper på turen. Våte stier, da. Ble en liten middagsstopp med trivelig dur fra Svea 123R også (litt mye gultupper, men lyden var fiiin) - bare det er jo nok til at jeg smiler litt for meg selv

@Tessatroll Er helt enig angående dine erfaringer med Devold, det er definitivt de aller beste ullplaggene jeg har. Har ikke helt samme erfaring med Aclima, men dæven devold holder i mange år. Å da er plutselig ikke prisen så dyr når du begynner å regne på hvor mye de koster deg i forhold til hvor mange dager i bruk

Dagstur til litle brekkevatn i Hausdal. Jerven duken med teltender er suveren å koke lunsjen under

Mange fine telt på outlet'en til Helsport! Spitsbergen-teltet må jeg si frister http://www.helsport.no/outlet/telt?___store=default

Om helga som var så var jeg og @whistler pluss noen flere på Skrim i nydelig høstvær. En fin helg med litt godt i koppene og mange flotte røverhistorier rundt leirbålet Som eneste i turfølget fikk jeg også gjort unna en kjapp dagstur opp til Styggemann fra Øyangen på lørdagen. Utsikten fra Styggeman er alltid like spektakulær og med klarvær ser man helt utrolig mye, er en egen frihetsfølelse når man er på slike topper.

Endelig var det klart for en ny fisketur i Reinheimen nasjonalpark, et av årets absolutte høydepunkt. Planen var å starte ved Grønnningsæter i Valldalen og følge Steindalen oppover. Her ligger det flere spennende fjellvatn som kultiveres av Norddal fjellstyre. Min plan var å gå opp til Heimste Knutskoppvatnet, og neste dag videre til Sylkoppvatnet. Her skal det være mulig å få fin fisk, og det var jo som alltid målet. Det er et historisk sus over å traske i Steindalen. Her går nemlig Valldalsleden, som er en Pilegrimsled i fotsporene til Olav den hellige. Da han rømte landet vinteren 1028-1029 gikk han i land med skipet sitt i Valldal, gikk derfra over fjellet til Lesja, og videre over Dovre. Leden er nå merket, og kan følges hele vegen til den kobler seg til Gudbrandsdalsleden. Jeg er ingen religiøs mann, men dette var jo faktisk litt stas. Til og med for en enkel hedning som meg, og hvem vet? Kanskje Olaven tok en liten "pitstop" ved de samme vatna jeg skulle besøke for å sikre middagen? Pilgrimsleden i Steindalen. Det var meldt dårlig vær de to dagene jeg skulle være på tur, men da jeg ruslet oppover Steindalen på morgenkvisten, var det faktisk antydning til litt sol. Det går en tydelig sti her, og det var ingen problem å følge den. Jeg traff på et par karer som kom fra Tjønnebu, og hadde prøvd fiskelykkene i vatna rundt denne flotte DNT hytta. Etter en drøy time tok jeg av stien østover, mot elven som renner ut fra Heimste Knutskoppvatnet. Herfra fikk jeg en drøy oppstigning til vatnet. Grunnet et litt dårlig rutevalg måtte jeg streve litt ekstra før jeg var oppe. Om noen skal ta samme turen, vil jeg tro den beste ruta er å følge elva oppover. Men det er fortsatt veldig bratt, så vær forsiktig. Da jeg endelig fikk satt opp teltet ved utoset til vatnet, kom det dårlige været som var meldt. Jeg registrerte at det fortsatt lå is på deler av vatnet, og vi var da i midten av august. Det sier vel det meste om sommeren på Sunnmøre i år. Siden det ble så surt og kaldt, la jeg meg i teltet for å få varmen tilbake og ta en liten kopp kaffe. Ingen grunn til å stresse her i gården. Steindalen. Oppstigningen til Heimste Knutskoppvatnet. Det ble et bra slit oppover her. Så var jeg endelig oppe. Fortsatt isflak på vatnet. God sommer! Grei teltplass ved utoset. Kaffekok! Etter noen rolige timer i teltet, kunne fiskeriet endelig begynne. Det var fortsatt rimelig kjølig og det ble ikke akkurat storfangst. En liten ørretpinne ble landet i ei lita tjønn like vest for vatnet, den fikk leve videre. Her fant jeg en slags varde der en flat stein var satt opp på høykant, det kunne se ut som noen hadde risset inn en B på steinen, lurer på hva dette kan være? Rundt store deler av Knutskoppvatnet er det umulig å gå, bratte berg og steinur gjør det helt uaktuelt. Men noen steder kom jeg til og fikk fisket en hel del. Da jeg og Kathrine var her i 2014 fikk vi en del fin ørret her på rundt 400 gram. Nå var det helt dødt. Den gang kom vi ned andre siden av vannet, etter å ha gått opp Litlelangdalen. På vei tilbake til teltet etter en solid fiskerunde, så jeg en steinformasjon ved utoset som så menneskeskapt ut. Etter å ha studert denne nærmere ble konklusjonen at dette var restene av en Bågåstø, som ble brukt under den gamle villreinjakten. Dette er en slags oppmuret halvsirkel som fangstmenn (eller kvinner) kunne gjemmes seg bak, til villreinen nærmet seg. Da stod de klare med spyd eller kanskje pil og bue. Jeg kunne nesten se for meg hvordan villreinen kom ruslende uvitende om faren som ventet. I denne trange dalen var terrenget nærmest formet som en flaskehals, noe som gjorde at rømningsmulighetene var små. Med andre ord så er det gode sjanser for at noen heldige fangstmenn har sikret seg villrein middagen akkurat her. Det var mer enn hva jeg kunne skryte av. Lite fisk å få i Heimste Knutskoppvatnet. Bratt rundt store deler av vatnet. Hit, men ikke lenger. Lite tjønn nord for Heimste Knutskoppvatnet. Hva kan dette være/bety? Plassert ved det lille tjønnet nord for Heimste Knutskoppvatnet. Dagens fangst. Restene av en Bågåstø. Bågåstø, dette var jo ganske likt. Bildet er tatt av informasjonsskilt på Tunga fra en tidligere tur. Utsikt mot Tjønnebu. Bak første høyden ligger Krynkelvatnet. Der skal jeg prøve fiskelykken. Våte sko, savnet de gamle lærskoene på akkurat denne turen her. Nysnø på toppene. En kaffekopp mens jeg grublet på villreinjakt fra gamledager. Fascinerende. Neste dag var det på tide å pakke sammen og bevege seg mot Sylkoppvatnet. Været var noe bedre i dag, og det gikk greit å gå ned igjen bratta jeg kom fra. Så var det å gå opp en ny bakke, som selvsagt var stupbratt den også. Etter en halvannen time var jeg fremme. Dette ble en virkelig flott dag. Sylkoppvatnet var blikkstille, og Sylkoppegga kunne speile seg i det krystallklare fjellvatnet. Her oppe var det stort sett steinur, og det var dårlig med teltplasser. Selvom forholdene ikke var de beste fiskemessig, fikk jeg faktisk landet en ørret på ca halvkiloen. Det var ikke mange vakene å se, men noen var det. I mitt hode betyr det at her oppe går det stor fisk. Så satser vi på at akkurat denne gangen har jeg rett, selvom tidligere erfaringer viser at det er tvilsomt. Etter å ha brukt dagen her oppe ruslet jeg etterhvert tilbake til stien i Steindalen, og gikk de siste kilometerne tilbake til bilen. Nok en tur i Reinheimen var over. Ned bratta igjen. Der inne lå Sylkoppvatnet. Bratt oppstigning her også gitt. Sylkoppvatnet. Stort sett steinur rundt hele vatnet. Lunsj. Blikk stille og krystallklart. Det vart en fisk her også. Utoset, mot Steindalen. Skrytebilde. Et siste kast før jeg tok turen tilbake til bilen. Dette ble nok en herlig tur i Reinheimen. Det gir en ekstra dimensjon til turen når du vet du går i fotsporene til Olav den Hellige. Og ikke minst når man finner fangstminner som kan være svært gammel. Jeg har prøvd å finne ut hvor gammel en slik Bågåstø kan være, men det varierer veldig. Etter å ha googlet litt fikk jeg bekreftet at denne Bågåstøen jeg fant, allerede er registrert av Nasjonalparkstyre til Reinheimen, det viser seg at det finnes massevis av slike fangstminner rundt omkring i nasjonalparken. Det er bare å holde øynene åpen. Jeg har sendt en mail til en av naturforvalterne i området og spurt om de har en anelse om hvor gamle disse Bågåstøene er, så får vi se. Og om noen har en anelse om hva den steinen ved det lille tjønnet kan være blir jeg glad for tilbakemelding. For meg så det ut som noen hadde risset inn en B, se på bildet og gjør din vurdering. Takk til Reinheimen for denne gang, vi sees igjen. Noen flere bilder av Bågåstøen her: Flere bilder av den "mystiske" steinen: Adios! Se hele artikkelen