Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 09. nov. 2017 i alle områder
-
Fantastisk serie og flott filming - og @Jens Kvernmo er jo medlem her hos oss, så kanskje han gi oss noen signaler om videre planer?5 poeng
-
Eg har ikkje LW og eg nyttar ikkje bamse på ein slik tur, men eit tilkappa ridgerest eller ein halv z-lite saman med donwmat 5. Totalt sett vert vekta omlag lik som, eller lågare enn 9ern åleine. Men, eg har større fleksibilitet (eit ord som går att med meg ser eg ). Å reise på tur der alle "berre" har med eit oppblåsbart ser eg på som lite aktuelt. Ein ting er å ha litt back-up ved hol. Det er kanskje ikkje det viktigste, det dreiar seg som regel berre om komfort, og vil kunne løysast på andre vis (i alle fall på turar med vaksne). Ein annan ting er at ein har noko å sitte på i pauser der meir enn eine rompeballen får plass (i motsetnad til ein del små sitteplater). Eg synes også det er fint å kunne legge seg ned om det er flott ver. Men det viktigste er nok å vere rusta for førstehjelp på ein god måte, i situasjonar der dilling med utstyr ikkje skal ha pri. Det skal vere enkelt, og det skal virke. Mtp kidsa har me 4 stk tilsammen, og dei har alle kvar sin halv z-lite på sekken, som eit tillegg til 5ern. Kva ein foretrekk av to litt "tynnare" eller eit tjukt er som baken, delt. Men for oss har det funka veldig fint med litt mindre oppblåsbart i kombinasjon med skum. Det skal seiast at eg ikkje har campa lenge med kids i veldig streng kulde. Det kaldaste mine har sove ute er 20 minus, og då ei natt. Ved fleire netter har det vore mildare. Men tilbake til opprinneleg tema for tråden; eg er samd i at når underlaget heiter noko med "winter" i så vil dei fleste tenkje at det er fullverdig isolert, inkl meg. Så dersom det er det du vil ha, forstår eg godt at du synes du har fått "feil/ueigna" produkt.5 poeng
-
Sist søndag er kommet i bloggen, vi hadde sikkerhetsworkshop for havpadlere. Artig, men svarte så tidlig det blir mørkt nå. Innlegget finner du HER i bloggen.4 poeng
-
Kanskje gevinsten potensielt ikke er like stor.. MEN, å se i postkassen i tiden fremover blir som en 5-ukers lotto kupong med trekning hver dag 😊3 poeng
-
Som en klok svenske en gang sa, en som har overnattet tusenvis av netter vinterstid i nordsverige; Å sove behaglig og varmt er ingen hemlighet, det gjelder å ha god isolasjon under og over seg, og ikke altfor mye på seg3 poeng
-
Wigloen er eit flott telt, romsleg og luftig. Eg har brukt det ved fleire høver. Synes likevel det er eit forbanna prakk å sette det opp. Så teltet er ikkje dårleg, ein må berre vere klar over pros and cons. Og vite at det er fint at teltet toler mykje vind om den kjem ETTER oppsett. Har du mykje vind under oppsett er det ei større utfordring, som heilt sikkert let seg løyse men som er ok å vere bevisst3 poeng
-
Hei enig i langsom og positiv tilvenning til familien. Men det kommer jo også an på hvordan familien oppfører sig over for hunden, som kanskje er noe usikker på sin ny situasjon. Kaster de sig over kjæledyret kan man jo bli skremt av mindre. Bøye sig ned, ikke se direkte på hunden, nærme sig forsiktig, gjerne sidelengs eller la hunden komme til sig hjelper. jeg pleier å kunne få kontakt med de fleste hunder - også uten at eieren oppdager det, men er så vokst opp med hund og er nå på 7+8. hund (huskyer) i gjennom et langt liv. Klikker trening er OK, men ikke noe universal botemiddel. Det er en simpel betinget refleks man etablerer med snop =bra, snop + klikker=bra, klikker=bra. Du kan like gjerne si Olsen eller bra sammen med snop som "belønning" Hvis det er Malamute vil du sikkert gjerne snørekjøre, sykle eller eller kjøre slede med den. Så er det upraktisk med noe som skal betjenes med hånd. Stemmen kan du bruke selv under mest dramatiske utforkjøringer. Elgen3 poeng
-
Kjøpte meg bukse hos Bergans ved Nasjonalteatret i Oslo. Leverte min utslitte bukse og fikk 20% rabatt. Man kan også levere klær fra andre produsenter. Det var brukte klær som var blitt reparert. Disse selges til rabatterte priser. De har en skredder der, som reparere ødelagte klær.3 poeng
-
Er helt enig med deg ble mye bedre å finjustere etter silencer kom på Bedre justeringsmulighet med silencer 👍🏼2 poeng
-
Helt klart - her får du jo pengene tilbake hvis du ikke "vinner". Prøv det hos Norsk Tipping!2 poeng
-
http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Fett-og-smoremiddel/Alkylatbensin-4-takt-2000031607/2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Etter noen år med fyring i telt og lavvo har jeg snart testet det meste. Har hatt rundbrenner i lavvo og har fyrt med alt fra kubber til kvist og briketter (blandet med stein). Hvis du ikke vil ha røyklukt i noe som er inne i teltet da bør du kaste det ut og la det bli der. Som nevnt over så skal du være forsiktig og bevist på hva du driver med når du driver med ting som gløder. I telt fyrer jeg primært med primus/bensin om vinteren. Jeg har en kompis som er medlem i Parafinkameratene og følgelig bruker 111 og parafin, så av nostalgiske grunner fyrer vi med dette når han er med (Jeg har ofte backup med rødspritbrenner også til vinterturer og det hender det blir fyrt med både dette og bensin når noe skal tørkes i teltet). Til lavvo bruker jeg ovn. MED pipe. Det svir mindre i øynene, lager bedre varme og er mye mer kontrollert. Jeg har til nå primært brukt Helsport sin 13 kg tunge ovn og har enkelte turer holdt på bære meg i hjel. Den er tung. Pga den enorme komforten ovnen gir når man har tilgang til ved så har jeg brukt mye tid og energi på å ta den med. I sommer endog langt innpå fjellet via kano og bæring. Nå har jeg i hele høst siklet på en av de amerikanske lettvektsovnene for å kunne ha komforten ovn gir uten å bære/trekke meg skakk https://store.kifaru.net/stoves-c21.aspx Og som vanlig litt illustrasjonfoto fra tidligere tiders lavvokos med ovn:2 poeng
-
Jeg har lest siste boka til Lars Erik Sira, Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager! Du finner min omtale av boka på bloggen!2 poeng
-
Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!1 poeng
-
Dag 1: Planlagt: Valldalsvannet – Holmavatnet, 9 timer Reelt : Valldalsvannet – Holmavatnet, 6,5 timer Avmarsj fra parkeringsplassen ved Valldalsvannet, (760 moh), klokken 15:00. Fulgte stien opp til Middalsbu. Dette er en liten omvei, men siden Olaf er ansatt i DNT, så måtte bare denne bli med. En kjapp drikkepause her, før vi dro oss vestover retning Vivassvannet. En anbefaling til andre som skal gå turen, er å holde dalstrøket hele veien, ikke gå innom Middalsbu. Dette fordi den bratte lia som måtte forseres etter Middalsbu, var kanskje den tyngste etappen på hele turen. Første rast etter Middalsbu, var ved steinbuene ved Vivassvatnet, 930 moh. Fremme her klokken 17:00, og her tok vi 30 minutters pause. Fantastisk flotte steinhytter, og her møtte vi også 3 stykk på vei ned etter dagstur til Litlos. Her tok vi en matbit samt litt preventiv taping av føtter. Fortsatte stien videre opp Vivassdalen til vi så Brokafossen. Begynte å bli tungt, slik at det tok sin tid å faktisk komme bort til selve fossen. Underveis her hadde vi kun små pauser for å hvile ryggene våre, før vi tok en lengre pause ikke langt sør for hyttene mot Tyristeinen. Denne pausen ble uansett ikke lang, da vi ble ivrige grunnet mørkets frembrudd. Vi kjørte på imot og forbi Tyristeinen og fikk endelig øye på Holmavatnet (1204moh) klokken 20:50. Etter noen minutter med diskusjon på teltplass, så endte vi opp på S/V-enden av vannet, ved en stor iøynefallende stein. Erfaringer dag 1: Grunnet tunge sekker, så ble «geologistudium» innført relativt tidlig på turen. Dette innebar at vi bøyde oss frem 90%, avlastet sekk fra hofte og skuldre, og lot sekken hvile kun på ryggen. I en slik posisjon, så ble vi kikkende ned i bakken, og derav «geologistudium». Dette fungerte veldig godt på en etappe som både er lang og hvor det skal forseres rundt 500 høydemeter. Da ble det korte effektive pauser, kontra det å hive sekk av og på ofte. Sekkene våre på denne turen ble veid inn til 45 kilo, noe som vi var enige om var i meste laget. (Bilde: Olaf peker på hvor turen startet, Valldalsvatnet) (Bilde: Vi har passert Tyristein og kan endelig se Holmavatnet 1204 moh) (Bilde: Olaf kjenner på følelsen av å kunne fly) (Bilde: Ronny særdeles fornøyd med å være fremme ved Holamavtnet) (Bilde: Forvarming av primus får tankene til å fly....det er fint det !) Dag 2: Etappe: Holmavatn og Kvennsjøen En senere start på denne dagen enn vi hadde tenkt. Tok oss et glass rødvin som oppstart på dagen, kun fordi vi kunne . Denne morgenen var det et relativt utrivelig vær ved Holmavatnet, og når vi var ute på morgenen for å sette sammen kano, så ble det frosne fingertupper. Vi rev leir og var i kanoen på Holmavatnet klokken 11:30 klar for avmarsj. Været roet seg noe underveis i padlingen, men det var grått, tåkete og det regnet kontinuerlig. Uansett en fantastisk opplevelse så høyt oppe, snøen lå godt i sidene på vannet, og det ble mye snakk oss imellom om hvor heldige vi var som fikk til dette. Padlingen på Holmavatnet tok oss 1 time. I enden var det klart for litt bæring, og her ble det litt organisering. Siden vi ikke hadde testet ut bæremåter med kano på forhånd, ble det rett og slett «learning by doing». Vi prøvde oss på å hive sekkene på ryggen, og kano oppslått oppå skuldre/hodet. Dette var en blytung opplevelse, og denne bæremåten ble vi enige om ikke skulle gjentas. Bar kano ned til en liten koie ved vann (moh 1189), og her padlet vi frem til strykene ned mot Kvennsjøen. Ny bæreetappe ned til Kvennsjøen, sekker på rygg og kano i mellom oss. En kjapp matbit i evjen sør for Kvennsjøen. Planla en lengre lunsj her, men regn og vind gjorde at vi valgte å fortsette. Starten på Kvennsjøen var ekkel. Veldig grunt, og det blåste godt. Kvennsjøen er veldig stor, og en skal være forsiktig her. Det var god sjøgang, og vi valgte å padle langs land ved sørsiden. Mye grunnet at vinden var litt roligere her, men også med tanke på eventuell velt. Nå vi kom på spissen av hvor sjøen kveiler seg inn mot Raudåna, så valgte vi å krysse rett over mot den største holmen som ligger ved sørlig bredde. Kraftig vind gjorde at denne turen var krevende på mange måter. Vi merket at det var nødvendig med kontinuerlig padling, hvis ikke tok vinden kanoen på tvers av bølgene. Vi kom oss likevel greit over, og fortsatte mot utløpet av sjøen. Etablerte leir i området Kvennsjø øst klokken 18:00, og da lå «indrefileten» klar til å gripes fatt i på morgenen etter. Mange kurante teltplasser på sørsiden av Kvenno her. En tidlig kveld ble avrundet med litt øl, lapskaus og god varme i teltet. Erfaringer dag 2: Poncho: Kan være kurant å ha med som padleutstyr. Ikke bare som ekstra beskyttelse mot regnet, men også som en god hjelp mot vind Bæring av kano: vi vet hva vi foretrekker nå, men gjerne tørrtren på dette før en eventuell tur, og da med sekker på. Vi fikk virkelig erfare viktigheten av kommunikasjon mellom padlere i en båt, og hvor liten påvirkningskraft den som sitter foran har i kraftig vind. ( Bilder: Because we can ) ( Bilder: Kano slås opp i friskt vær, to svært fornøyde karer som endelig var kommet seg ut på tur. ) (Bilde: Snøen ligger noen steder langs Holmavatnet) (Bilde: Vi har kommet i le ved enden av Kvennsjøen og er klar for å slå leir ) (Bilde: Olaf ved utløpet av Kvennsjøen. Her starter det som mange har kalt for indrefileten, vi gleder oss til å padle her i morgen) (Bilde: kveldens nøye tilmålte belønning ) Dag 3: Etappe Kvennsjø – området Hansbu Vår første utforkjøring sto for tur, og det som omtales som «indrefileten på Hardangervidda». Nydelig padle-etappe i starten, i fantastisk natur. Hær-menn som vi er, så både gledet og gruet vi oss til strykene, men det gikk veldig bra. Så spørs det om vi ble noe overmodig, for vi hev oss på det siste stryket i «indrefileten», og her kunne det gått galt. Vi traff en stor stein i bra fart, kanoen ble vrengt sidelengs, og fossevannet sprutet oppi. I en blanding av panikk og nødvendighet, så hoppet Olaf uti fossen og i en kombinasjon av å dra kano samtidig som Ronny padlet, fikk vi vrengt kanoen riktig vei og kastet oss videre. Bløt opp til livet, men en fantastisk morsom og lærerik opplevelse. Før vann 1154, var det stopp, og vi måtte opp med kano. Vi valgte å droppe hele vann 1154, og krysset i stedet N/Ø, mot den lille tarmen i sør-enden av Øvsta-krokavatnet. Dette var et veldig enkelt område å bære kano i. Resulterte at vi må dra kanoen to ganger over grunner før vi var ute på selve Øvsta, men tror dette var et bra valg. Øvsta var for øvrig et nydelig vann, og her ble det mye nyting av livet. Vi padlet helt til sørenden av Øvsta, så gikk vi rett øst forbi to små vann mot Midtra. Et skikkelig myrområde, noe som resulterte i at vi gjerne er de første i verden til å padle disse to små vannene. Gikk to ganger her. Kanoer først, og så hentet vi sekker etterpå. En optimal løsning på mange måter dette med å gå to etapper. Ingen bæring mellom Midtra og Nedsta Krokavatnet, men bæringen startet i utløpet av Nedsta hvor det ligger en stor holme. Vi bar over holmen, og padlet ned til Skrubbahylen, sør for Hansbu. Her ble vi litt usikre på hva vi skulle gjøre, men strykene her er store, så noe bæring måtte til. Vi bar kano uten sekker forbi de verste strykene, så satte vi kano på elva, og padlet/dro oss ned til den delen av Kvenno, hvor elva tar en 90 grader vinkel mot sør. Dette var morsomt! Dette er ca. midt i mellom Skrubbahylen og Sandvatn. La fra oss kanoen i det området, og gikk tilbake for å hente sekkene ved Skrubbahylen. Teltplass etablerte vi på nord-siden av Kvenno på et lite høydedrag mellom myrene, rett øst for Skrubbahylen. En god dag med litt mindre regn og vind. Middagen ble av sorten «pasta med litt kjøtt», og mye rømme. Atter en fantastisk dag. (Bilde: Teltduken er like ufyselig som alltid...) (Bilde: Da ha vi startet å padle på Kvenno, en labyrint av småelver. Fantastisk gøy !!) (Bilde: Olaf har nettopp tatt en for laget, dassvåt fra navlen og ned.) Bilde: Her bærer vi over til Øvsta Kokavatnet, Nord for vann 1154) (Bilde: i starten på Øvsta Holmavatnet) (Bilde: Starten på Midtra Krokavatnet, tilbake for å hente sekker) (Bilde: Bæreetappe over "holmen" før vi kommer til Hansabu og Skrubbahylen) (Bilde: Skrubbahylen, vi har nettopp kommet tilbake etter å ha padlet/vadet kano halvveis ned til Sandvatn) (Bilder: Telt etablert på en liten tørr flekk mellom myrene sør for Skrubbahylen. Dagens øl skal nytes) (Bilde: Olaf er flink til å skrive logg) Dag 4: Etappe Skrubbahylen – Briskevatnet øst Startet 10:45 med trasking i myr. Vi bar sekkene helt ned i anløpet mot Sandvatn, før vi gikk tilbake og hentet kanoen. Så startet turen på Sandvatn. Dette vatnet var grunt, og Ronny som satt foran fikk jobben som spotter, og alt gikk bra. I enden av Sandvatnet, var det klart for den lengste bære-etappen med kano på turen. Vi startet med å bære kun kano over neset nord for Breidvadhølen, så hentet vi sekkene og bar de ned til Gunleiksbutangen. Litt usikker på tiden ned, men estimerer en god halvtime på dette. Her klarte vi også å nyte en lunsj, noe vi hadde vært dårlige på hele turen. Turen uten sekk opp igjen gikk raskt. Vi padlet over evjen etter Sandvatn, så bar vi kanoen ned til Tangen, der sekkene lå. Dette var rett ved siden av en stor hytte. Gunleiksbuvatnet var kanskje enda grunnere enn Sandvatn, men dette gikk også veldig greit. I enden av Gunleiksbuvatnet ligger etter vår mening en av turens mange høydepunkt, med fine stryk og noen naturperler å padle. En kjapp bære-etappe ned, før vi kunne sette kanoen på dagens siste vann, Briskevatnet. Her var vi litt slitne. Olaf som satt bak fikk muskelsmerter i ryggen, som nok skyldtes manglende padletrening. Ronny som satt foran å spottet kunne ikke spottet noe selv om det lå rett foran han. Når vi da kom til enden av Briskevatnet, så fant vi derfor ut at det var på tide å ta kveld. Klokken begynte samtidig å nærme seg 20:00 og mørket begynte å sige inn. Fant en flott leirplass med en liten strand, og her kunne vi se fisken hoppe. Her ble det igjen pasta med litt kjøtt i, øl og whiskey. (Til informasjon så hadde vi pakket med oss 1 øl til hver kveld og denne kosen ville vi ikke vært foruten.) Erfaring dag 4: Ved bæring i 2 etapper, så kan det være greit å kunne gå med sekk først. Dette fordi det er en del myr/kratt-områder, og en kan dermed rekognosere bedre sti til neste bæring med kano. (Bilde: Morgen og klargjøring for dagens etappe. Været ser veldig lovende ut.) (Bilde: Strykene ned mot Sandvatn er tryggest å bære ) (Bilde: Vi har sekker i kano og drar/vader litt før vi er ute i Sandvatnet) (Bilde: langt, grunt og veldig flott vann, Sandvatn) (Bilder: Den lengste bæreetappen på turen, Sandvatn ned til Gunnleiksbuvatn gikk overraskende greit. Lettgått terreng men med en del myr) (Bilde: Vi er nede ved Gunnleiksbuvatnet) (Bilder: Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Helt fantastisk natur å sitte å ta inn over seg, for en flott opplevelse !) (Bilde: Vi slår leir helt i enden av Briskevatnet, på en fin strand. Her ser vi spor etter reinsdyrklover.) (Bilde: Til kvelds ble det pasta med litt kjøtt og masse rømme bare for å bruke den opp) Dag 5: Etappe Briskevatnet øst - Mogen (Startet med whiskey til frokost, kun fordi vi kan!) Oppvåkning på sandstranden nedenfor Briskevatnet. Fantastisk flott vær og her hadde vi god frokost og nøt livet godt. Padlet i 2 minutter før vi måtte inn med kanoen på land. Her er det noen stryk som er sikrest å unngå. Vi trasket med sekkene ned til Honserudvatnet, ut på nabben sør-vest for Honserudlega. Slet litt med å finne en god sti, men kom oss ned. Opp for å hente kano. Om vi var trøtte, eller hva, uansett så satte vi kanoen på vannet nedenfor strykene og padlet noen minutter inn i skogen mot sekkene. Dette ble atter en flott opplevelse, for det var et nydelig område med flott natur, og igjen et godt valg. Så var det å bære kano gjennom en del kratt før vi kunne hive oss utpå Honserud-vatnet. Dette er et lite, men veldig fint vann som ble padlet kjapt. Ned mot Vollevatnet, så går det to utløp og begge er ganske så brutale stryk, så dette er en sikker bære-etappe. Vi valgte å følge stien som går ved siden av Honserudfossen. Kort etappe, slik at sekker og kano ble båret samtidig, noe som fungerte godt etter hvert på turen. Vollevatnet trodde vi egentlig var ganske lite, men det viste seg å være større enn vi trodde. Men igjen en fin padleetappe. Et lite stryk før vann 1028, en bæreetappe på et par minutter var det som måtte til på den. I enden av vann 1028, så var det en del små-stryk. Her loset vi kanoen ned med sekker oppi, med hjelp av tau foran og bak. Dette hadde vi prøvd noe tidligere på turen, men det ble skikkelig utprøvd her. Kan fungere, så lenge en har tid og planlegger godt. En må være forberedt på å små-vade litt med denne løsningen. På Sandhøl begynte vi å nærme oss slutten på padleetappen. Vi padlet inn på land rett sør for Sandhylstøylen, ikke langt fra stien. Her ble det en lengre pause, med mye prat om turen og tørking av utstyr. Ganske vemodig å pakke ned kanoen, for det var ensbetydende med at turen nærmet seg slutten. Så var turen kommet til den siste store traske-etappen. Her kan en velge mellom en sti som følger elven eller en som går lengre opp. Vi tok stien i høyden basert på at vi tenkte vi skulle få se mer av terrenget og det var en flott tur. Vi så underveis at det var bra vi ikke padlet nedover mot Mogen, for det var en del seriøse stryk her nede. Kom etter hvert til bebyggelse, og gården Argehovd. Her var det satt ut en hvilebenk hvor vi nøt livet. Så var det ut på grusveien ned til Mogen. Mogen turisthytte var også en flott hytte, større enn vi trodde. Her ble det en øl og aquavit, noe som gjorde at den siste etappen ned til teltleir ved båtplassen gikk i en durabelig fart. Siste felles middag i teltet klokken 22:00, hvor vi også drakk opp restene av alkohol før vi tok kveld. Erfaring dag 5: På dag en så var kanoen festet godt på sekken, noe som gjorde at sekken satt godt på ryggen – ikke vinglete/topp-tung. På vei til Mogen var sekken fryktelig ustabil/dårlig pakket. Ergo kan det være smart å notere seg/ta bilde av sekken, slik at man får festet denne like godt på siste etappe. (Bilde: Hvorfor ikke starte morgenen med en liten skarp en mens teltet tørker? ) (Bilde: Bæreetappe ned mot Honserudvatnet.) (Bilde: Ved enden av honserudvatnet, klar for bæring forbi Honserudfossen og ned til Simlenuthytta) (Bilde: Kort bæreetappe mellom Vollevatnet og vann 1028 moh) (Bilde: Litt lite vann og en del vading ned til Sandhøl.) (Bilde: Aller siste padletak...ai ai ai...) (Bilde: Da var vi i land ved rett sør for Sandhylstølen. Veldig fornøyd med en flott tur, samtidig som det er ganske vemodig.) (Bilde: Tørking av utstyr og lunsj før vi setter i marsj retning Mogen Turisthytte og turens siste leirplass) (Bilde: Vi var spent på hva "Plassen" som var avmerket på kartet var for noe? En gammel støl.) (Bilder: Turens siste leirplass på kaiplassen.) Dag 6: Ex-fil Vi heiv oss på Fjellvåken 2 som skulle ta oss ut til Skinnarbu på morgenen. Tanken på å padle ut til Skinnarbu hadde slått oss, men vi var glad vi droppet den tanken. Dette er langt, og vi ser for oss at forholdene må være optimale for å kunne utføre dette. Båtturen ut tok ca. 1 time og 15 minutter. Fremme på Skinnarbu, var det bare å hive oss i bilen å sette snuten hjem etter noen opplevelserike dager. Erfaringer fra turen Smart: Proviant: Vi prøvde oss med tørking av middager i dehydrator på forhånd. Eksempel: Lapskaus på 1,3 kg fikk vi ned til 237 gram. Dette er vektbesparende og enkelt å utføre. Saft-tabletter: Erfaringsmessig så blir vi lei av å drikke vann. Disse tablettene veier lite og kan blandes ut i mye vann Valg av telt: God takhøyde kombinert med god plass kontra tradisjonelle fjelltelt. Vi hadde i tillegg et telt uten innertelt og bunn. Fungerte utmerket samt vektbesparende. Kos: Høyttaler, vin og øl – kanskje ikke et must for alle, men for oss verdt å bære på. Chair-kit: Når man er litt oppi årene, så dette et must på lengre turer. Et godt fotoapparat, telefon er ikke godt nok. Heller en flaske ekstra med bensin/gass enn andre ting. Vissheten om at man kan tørke klær og varme seg i teltet er motivasjon. Avispapir for å tørke sko på nattestid. Hva kunne vi vært foruten: Solcellepanel – benytt heller en kraftig powerbank (som vi for øvrig også hadde med oss ) Vi kunne ha vært flinkere til å legge igjen mye av proviant og snacks. Trodde nok at vi skulle spise mer enn det vi gjorde. Dropp de siste «kjekt å ha tingene» som en stapper inn i topplokk og sidelommer etter at sekken er ferdig pakket. Følg pakningsplan!1 poeng
-
Noen som har tips til kamera som kan lades via USB? Kameraet skal være med på tur selvfølgelig. Leter etter kamera som tar greie bilder under alle lysforhold. Takker for alle tips!1 poeng
-
Er det bilventil kan du kanskje pumpe trykk på den med en sykkelpumpe, bilpumpe eller fra en kompressor (forsiktig). Skruen under påfyllingen er for å slippe ut trykk, dvs for å redusere effekten.1 poeng
-
"This stove is from the medical group in the Swedish army. They used this to heat vast amounts of water.."1 poeng
-
1 poeng
-
Pulktur utgår ser det ut til ut til pga forholdene. Har fått invitasjon til å bli med på (enda en) tur til Gaustatoppen med telting nede fredag til lørdag, tur opp lørdag og derettertil Hulderhola med overnatting i Hulderhola lørdag til søndag. Ser ut til å bli mye vind, men kanskje man skulle ta turen og teste ut å overnatte i hengekøye inne i Hulderhola? 😄 Blir i såfall første gang jeg overnatter i en hengekøye inne i en hule. 🤣1 poeng
-
Nett det er grunnen til at eg likar best toposesystem, og helst med syntetisk yst.1 poeng
-
Absolutt, med nok luft som føresetnad1 poeng
-
Dette er et vanskelig motiv for alle lysmålere. Benken er i skygge, og himmelen er temmelig lys, så her har lysmåleren et prioriteringsdilemma. Etter min smak er benken og skogen (som er hovedpunktet i motivet) litt for mørk i jpg-bildet, men hvis jeg hadde overstyrt automatikken og økt eksponeringen litt, ville himmelen blitt enda mer utbrent. Dersom jeg ville hatt himmelen mer korrekt ville benken og skogen blitt alt for mørk. Så manuelle innstillinger ville ikke hjulpet så mye i dette tilfellet. Siden dng-bildet viser at råfila inneholder mye mer informasjon, er det helt tydelig jpg-prosesseringen som har komprimert det dynamiske området alt for hardt. De fleste som tar bilder med mobiltelefoner vil ha små bildefiler som er kjappe å legge ut på nettet eller sende som MMS, så jeg skjønner produsentens tankegang. Men takk og lov at man da har ei råfil som inneholder nesten 4 ganger så mye bildedata som jpg-fila.1 poeng
-
Jøss, Samme tekst igjen: New message from: wpcd9852674663 (0) Hi, friends, I have for your shipping products, I believe the product will bring pleasure. And I promise you will receive it in 25-35 days, You know the product is very cheap to sell you. So we can not provide tracking numbers. But do not worry about any problems. We can contact the post office at any time to contact the current arrival position and tell you. Make sure you will be happy to use. Thank you Begynner å bli (enda mer )skeptisk ja. Så har kontaktet ebuy for å si i fra. Har også tatt med din selger @Memento mori1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Hentet akkurat en Booster+1 på posten igår - kjøpt brukt på finn. Rakk kun en rask testfyring innendørs, men den virker enkel og robust. Men den bråker litt, så da er spm om man skulle kjøpt en silent cap til den... Har "bare" en Trangia og en Svea 123 fra før, så det blir artig med noe med litt skikkelig futt i1 poeng
-
Eg meinar at båe telt er gode, men har kanskje misforstått deg litt. Når du spør etter eit telt som toler mykje vind, reknar eg med at det er fordi du kanskje skal bevege deg i eksponerte områder, og seier då også noko om oppsett? Dersom du ikkje skal bevege deg i eksponerte områder, er jo båe deler kanskje mindre vesentleg, og andre spesifikasjonar meir vesentleg? Eg likar båe desse telta godt, med unntak av den låge takhøgda i forteltet på domen. Forresten, den siste kan eg leve med, men ikkje min sambuar med "fotballyskar" Takhøgda elles på domen er gull, ventilasjonen er bra, og det er eit stilt telt om det skulle kome eit kast eller to. Men, dersom spm ditt verkeleg er kva vind som høver i eksponert områder, kan eg seie at eg har nytta både dome og wiglo, på vinterstid. Ingen av dei er spesielt enkle, men med litt trening og rutine kom det seg med domen. Wigloen gjer meg lyn forbanna, dette på grunn av kanalane og trøbbel med treing av stenger. Dei hektar seg opp, og pga lengda opplever eg dei krøkette å få skyvd heilt til endes på eiga hand. Ting tek tid og er arbeidskrevjande, noko som vert ytterlegare forsterka dersom det er vind. Kva med å sjekke moglegheiter for å få låne ein wiglo? Då vil du jo kjapt sjå om teltet passar til deg1 poeng
-
Nett dette med at stilleståande luft er jo poenget med isolasjonen. Isolasjon hindrar/reduserar sirkulasjonen som oppstår når ein har ulik grad av oppvarming i underlaget. Så den isolasjonen som best fiksar kombinasjonen "plass til luft men held den stilleståande" vinn. Enkelt sagt. Evt må ein ha anna isolasjon på toppen som gjer at ein ikkje merkjer sirkulasjonen mot kroppen. Dette harmonerar jo vel godt med Terka si oppleving. Han og kidsa søv uroleg. Det vil ytterlegare bidra til sirkulasjon. I tillegg kjem ekspansjon eller krymping av luftvolumet ved temperaturendring.1 poeng
-
Med erfaring så vil du merke dette. Har du forsøkt å sette opp et telt midt på hardangervidda alene i minus 15 grader med kuling? Som du skjønner så er problemet relativt ut fra hvilke forhold man snakker om. I skogen på sommeren? null problem.1 poeng
-
Dette er jeg helt enig i! Men det er derfor viktig å kjøpe rett utstyr til rett bruk Såkalte superzoomer/ normal zoomer og tough kameraer har et utrolig bredt bruksområde men da ofte på bekostning av optisk bildekvalitet. Kameraer av type RX100, GX7 osv har langt bedre optisk bildekvalitet men noe mindre rekkevidde. Her må man som så ofte ta noen valg da man aldri får i pose og sekk. RX100 har vel tilnærmet brennvide på 24-70mm, noe jeg mener er et meget bra område til generelt bruk. Lumix Tough FT5 har 28 - 128mm - litt smalere men lenger rekkevidde. Lumix TZ90 har 24 - 720mm - utrolig rekkevidde. Jo større zoom område jo dårligere optiske kvaliteter. Hver enkelt må velge hva som betyr mest for den bruken det er tiltenkt.1 poeng
-
Noen Android-telefoner kan ta bilder i RAW, bl.a. flere Samsung-modeller. Det var en av grunnene til at jeg valgte S7 - i tillegg til at den er vannsikret. Det er dramatisk forskjell på RAW-bildene kontra ferdige JPG-bilder fra telefonen. Bl.a. hvor mye man kan hente ut av en tilsynelatende utbrent himmel eller gjengrodde skyggepartier.1 poeng
-
Ikke noe dritt å ha en god USB-standard på kameraet. Har bare en liten USB-6 kabel fast i kamerasekken. Om man har Iphone så må man jo uansett ha to kabler med?1 poeng
-
Er du sikker på det? De fleste telefoner har i dag mulighet for å ta bilder i raw. Jeg er ikke så godt kjent med hvilke muligheter som finnes på android-siden av markedet, men fra iPhone 6S og oppover har du mulighet til å ta bilder i DNG. Anbefaler appen som heter Manual.1 poeng
-
Olympus though kameraene kan lades via USB, ta bilder over og under vann, er støtsikker osv. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om det tar "greie bilder under alle lysforhold" men jeg bruker vanligvis speilrefleks så kan hende jeg legger lista litt høyt, det kan også være noen brukerfeil inne i bildet der1 poeng
-
Navn: Ørretfiske og fjelltur - fem døgn i Austheiane Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-11-08 Innsendt av: UTE avdelingen Tove og huskien Kiro får fem fine døgn i Austheiane. Ørreten biter og Tove finner vannet hun har drømt om. Ørretfiske og fjelltur - fem døgn i Austheiane1 poeng
-
Dette er jeg dårlig på, men jeg sleit litt med en gammel militær m1950 fra Rogers, det eneste jeg hadde var lokket fra en hermetikkboks, det fordelte varmen i steikepana mye bedre enn uten noe lokk. Selvsakt ikke så fancy som spesialgreier, og det ble sikkert noe varmetap men det løste problemet mitt på den turen. dsk1 poeng
-
Da ble det et Reinsfjell2 SL med footprint fra outlet'n til Helsport.. Klarte ikke å dy meg..1 poeng
-
Det ble oppkast denne gangen også.. Jeg driver å tørrtrener med små turer rundt i nærmiljøet og da går det som regel bra. Har egentlig ikke lyst til å medisinere hunden..1 poeng
-
Har nokre netter i telt med ein kamerat som er rundbrenner, har ikkje merka noko røykluft i teltet etter han. Har ikkje forsøkt det sjølv, men han kan sikkert brukast som varmekjelde også. Kan videreformidle telefonnummer om ønskjeleg.1 poeng
-
Rundt Gruda. Bestyrerinnen ville på søndagstur. Med mye regn og ikke helt god værmelding ble det et spørsmål hvor turen skulle gå. Bakfoten er heller ikke helt i orden, og liker seg best på greit underlag - om turen blir over en time. Både bestyrerinnen og jeg kikket ut vinduet noen ganger. Været så jo ikke så aller værst ut? Det var noen skyer, men også sol. Hva med en tur rundt Gruda? Det blir i så fall en tur på vei for det meste, men vi kunne legge opp til en del bakker - på flate Jæren. Det er helt greit å slippe bilkjøring for å komme på tur. For en tur rundt Gruda, er det bare å ta på skoa og tråkke i vei. en annen ting som også gjorde valget enkelt er mangel på sorpe på denne turen. Det blir noen meter på gardsvei uten asfalt, men hovedsaklig på grus og mark utenom veien. For egen del var jeg glad for å kunne ta følge med bestyrerinnen denne søndagen. Jeg var på Blåfjellenden fredag lørdag - som vanlig. Både turen inn og turen tilbake gikk sent. Bakfoten gjør opprør mot for mye harde landinger, og det blir til at jeg setter foten litt forsiktig ned. Det tar tid. En søndagstur på god vei ville passe bra. Vi trengte ikke en gang å ta ut tidlig. Selv med en tur på et par timer ville vi være tilbake lenge før ett. Været var bra da vi startet. Sol i ryggen og lite vind. Vi kunne kjenne vvarmen fra sola. Dette kunnebli en riktig fin tur. Det kom noen skyer innover. Og selv om sola skinte, plasket det i bakken. Det ble litt ubehagelig, for det dårlige været kom selvsagt i det vi var opp mot toppen av Gruda. Selv dårlig vær har sine fordeler. Vi fikk en regnbue i vest, og anledning til å ta noen bilder. Det ble selvsagt opphold, og vi gikk derfor mot Storhaug og så tilbake til Klepp før vi satte kursen mot søndagsmiddagen. Det ble en tur på opp mot to timer. Selv om tempoet ikke var høyt, så ble det så pass bakker at vi fikk testet kondisjonen. For egen del er jeg langt dårligere i form nå enn før sommeren. Det henger selvsagt sammen med at jeg bruker mindre tid på tur. både færre dager og kortere turer. Jeg lurer på om "gamle dager" var rett førsommeren 2017? Les hele artikkelen1 poeng
-
Her har det vært bonanza siste uka. I dag landet amok Draumr + tarp. i morgen lander Crispi Stetind da Svartisen og jeg ikke ble venner i fjor vinter. På torsdag lander blomseth og fischer bcx til fruen. Bra turuke uten å vært utenfor huset altså....1 poeng
-
Gammel do poesi oppfordrer til miljøvennlig gjenbruk: Husk i disse nødens tider, bruk papirets begge sider. Tenk da også på din venn, rull papiret på igjen!. Hvis du intet papir finner, bruk da høyre pekefinger.1 poeng
-
Amatør... Ved jevne mellomrom, i par og oddetalls uker (for å slite de ut likt) tar jeg ut mine WM Puma'er og prøveligger de mens jeg er på loftet og dermed i nærheten av mancaven og ikke har annet lurt å finne på. Preservering kalles det på fagspråket, står/ligger seg jo ihjel om man ikke gjør det... Ganske ofte er den nest yngste arvingen tilstede, så da må begge puma'ene frem på gulvet slik at hun også får testet DDD1 poeng
-
No dreg eg denne OT att, men må berre få spele inn, sidan ein er inne på "prioriteringar" her i fleire kommentarar; For meg er det ikkje relevant å jamføre med TVen min, eller bilen, eller klea etc etc. Fordi eg ikkje har dyr TV. Fordi eg ikkje har dyr bil. Fordi eg ikkje har dyr sofa. Fordi eg slett ikkje bur dyrt om eg ikkje har med telt. Eg har nokre få ting som sorterar under dyrt utstyr, sjølvsagt kjøpt brukt eller på salg, og etter grundige vurderingar på om der er eit faktisk behov eller eit ønska behov (som er ei felle eg lett gjekk i når eg var yngre, måtte skjerpe meg). Kan eg styre unna high-end produkta gjer eg det. Eg har samme haldning anten privatøkonomien er i ein oppsving eller ikkje. Det er litt prinsipp rett og slett. Mest av miljøomsyn. Litt av omsyn til kva eg signaliserar til kidsa mine. Eg fekk ein tankevekkar ein gong dotter mi kom heim frå skuletur med litt stiv nakke, og telenor-karusellen sekken i handa. (Som ho hadde hatt sidan ho var 5 , var då 14). Eg spør; kvifor har du ikkje den gode tursekken din? "Mamma, det er pinleg. Eg er den einast e kiden som har slikt fancy utstyr i klassa mi. Det kan vel ikkje vere nødvendig for ein liten skuletur vel? ". Eg måtte seie meg samd. På same tid måtte eg jo seie at ho tross alt har desse tinga fordi ho gjer litt meir enn å berre gå skuletur. Og at når du først har det i hus er det jo greit å bruke ting som gjer at du slepp å få vondt i nakken. Ho var samd. Men eg fekk meg likevel noko å tenkje på. For ikkje å framstå som ein type helgenaktig asket kan eg berre med ein gong påpeike at eg i år har eg synda stort med ei lang flyreise. Og at eg slett ikkje dømmer folk som kjøper seg ein god sovepose Berre tankar dette, etter å ha lest gjennom tråden.1 poeng
-
Ettersom min kjære Beastmaster 165UL falt overbord og sank til bunns i helga ble det besluttet at eneste måte å komme over tapet på var å kjøpe en ny, lik stang. Så da ble det en Beastmaster 165UL og en Shimano Exage 1000FD, samt en Møresilda rød/kobber 10g sånn bare for å ha kjøpt en ny sluk også, jeg mista jo den og...1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00