Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 08. nov. 2017 i alle områder
-
Har nokre netter i telt med ein kamerat som er rundbrenner, har ikkje merka noko røykluft i teltet etter han. Har ikkje forsøkt det sjølv, men han kan sikkert brukast som varmekjelde også. Kan videreformidle telefonnummer om ønskjeleg.5 poeng
-
Med en del diskusjoner om brennere og brensel her inne i de siste så fristelsen litt for for stor til å kjøpe en brenner jeg har hatt lyst på lenge. MSR XGK passer jo supert i tospann på vinterturer sammen med MSR Dragonfly m/drivstofflasker som jeg allerede har. 😀😇 Tror jeg har nok bensin/multifuel- og gass- brenere til å forsyne hele slekta nå...🤤4 poeng
-
Etter noen år med fyring i telt og lavvo har jeg snart testet det meste. Har hatt rundbrenner i lavvo og har fyrt med alt fra kubber til kvist og briketter (blandet med stein). Hvis du ikke vil ha røyklukt i noe som er inne i teltet da bør du kaste det ut og la det bli der. Som nevnt over så skal du være forsiktig og bevist på hva du driver med når du driver med ting som gløder. I telt fyrer jeg primært med primus/bensin om vinteren. Jeg har en kompis som er medlem i Parafinkameratene og følgelig bruker 111 og parafin, så av nostalgiske grunner fyrer vi med dette når han er med (Jeg har ofte backup med rødspritbrenner også til vinterturer og det hender det blir fyrt med både dette og bensin når noe skal tørkes i teltet). Til lavvo bruker jeg ovn. MED pipe. Det svir mindre i øynene, lager bedre varme og er mye mer kontrollert. Jeg har til nå primært brukt Helsport sin 13 kg tunge ovn og har enkelte turer holdt på bære meg i hjel. Den er tung. Pga den enorme komforten ovnen gir når man har tilgang til ved så har jeg brukt mye tid og energi på å ta den med. I sommer endog langt innpå fjellet via kano og bæring. Nå har jeg i hele høst siklet på en av de amerikanske lettvektsovnene for å kunne ha komforten ovn gir uten å bære/trekke meg skakk https://store.kifaru.net/stoves-c21.aspx Og som vanlig litt illustrasjonfoto fra tidligere tiders lavvokos med ovn:4 poeng
-
En snart 10 år gammel drøm gikk i oppfyllelse denne høsten. Jeg flyttet fra Lofoten i sommer etter å ha bodd 1 år i øyriket. Planen var enkel, jeg skulle bruke omlag to måneder på å bli bedre kjent i de nordligste delene av dette langstrakte landet. De første ukene beveget jeg meg langs kysten før jeg etterhvert trakk mer innlands. De to siste turene gikk til Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik nasjonalparker. Øvre Anárjohka var min nest siste tur og det skulle vise seg at jeg var over gjennomsnittet heldig med været. Jeg har laget en liten videoblogg "serie" fra noen av turene, alle på engelsk denne gangen. Har lyst til å dele filmen fra Øvre Anárjohka med dere, håper noen kan finne den interessant å ta en titt på i høstmørket. Ønsker alle en flott tur-høst! Varm hilsen Magnus3 poeng
-
Da ble det et Reinsfjell2 SL med footprint fra outlet'n til Helsport.. Klarte ikke å dy meg..3 poeng
-
Er du skikkelig uheldig, så gjør du det bare en gang, farlige greier! https://www.nrk.no/trondelag/_-kun-flaks-at-vi-overlevde-denne-turen-1.121724863 poeng
-
Tror vi får like mange nyanser i vurderingen av denne løsningen for liggeunderlag som personer det er som skriver innlegg her. 😄 Formålet mitt var ihvertfall å informere om noe jeg selv ikke var klar over før kjøp. (Står heller ikke noe om denne "begrensningen"/løsningen/strategien for isolasjon vs vekt på nettbutikkens sider.) Litt flåsete sammenligning ift svaret fra Exped kan være at man sover fint på en rundstokk med 1m diameter som underlag. Stokken dekker kroppens bredde og gir ekstra godt støtte til vitale kroppsdeler som ryggraden osv. ..men selv om stokken er både er bredere enn kroppen min og den har ekstra god støtte i midten så anser jeg den likevel som uaktuell til mitt bruk.3 poeng
-
Da har jeg vært ute i felten. 3,6 grader. Prøvde først forskjellige opptenningsremedier på både den lille BSR brenneren og Windburner. Jeg fikk ikke fyr på Windburneren med Optimus spark ( den grønne i første bilde). Alle andre fungerte på første forsøk på både BSR og Windburner. Så en test der det blåste litt med kun å bruke Sotoen. Sotoen fungerte. Bilde nr. 3 viser flammen med rød primus boks. Bilde nr. 4 viser flammen med Brun primus boks. Bilde nr. 5 viser flammen med Jetboil boks. Observasjoner: 1. Når man ser på flammebildene liker Winburner best Jetboil i denne temp. 2. Gassen kommer først inn på toppen og brer seg utover. Vent derfor litt og prøv å tenn så rundt toppen. 3. Ringen rundt brenneren hjelper i vind ( dette vises på bilde 3). Reactor har vel ikke en slik høy ring ??3 poeng
-
Jeg liker å tro at jeg har en veldig fotogen hund. Vi var på tur i Lillomarka forrige uke.3 poeng
-
Kjøpte meg bukse hos Bergans ved Nasjonalteatret i Oslo. Leverte min utslitte bukse og fikk 20% rabatt. Man kan også levere klær fra andre produsenter. Det var brukte klær som var blitt reparert. Disse selges til rabatterte priser. De har en skredder der, som reparere ødelagte klær.2 poeng
-
Konge! Da trekker vi med oss lavvu og ovn til noen fine tørrfuruområder så fort snøen har lagt seg2 poeng
-
Hei MSR XKG er kjent som ekspedisjonsbrenneren framfor noen. Enkel, ikke for mye "rallemikk" . Dytter ut mye watt. Brenner alt. Eneste ulemper er at den bråker som en F16 og at simring kan være krevende. Har brukt Dragonfly i mange år og er svært fornøyd med den. Dragonfly simrer noe bedre enn XKG. Personlig har jeg flere primuser. På sommeren kan man bruke omtrent alt,men til vinterbruk er mitt valg XKG med parafindyse eller Optimus 111 bråkebrenner. jenspetter2 poeng
-
Her har det vært bonanza siste uka. I dag landet amok Draumr + tarp. i morgen lander Crispi Stetind da Svartisen og jeg ikke ble venner i fjor vinter. På torsdag lander blomseth og fischer bcx til fruen. Bra turuke uten å vært utenfor huset altså....2 poeng
-
Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!1 poeng
-
Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.1 poeng
-
En liten advarsel rundt Exped' s Downmat Winterlite liggeunderlag. Det er bra tilbud Winterlite M denne uken på FS-butikken. Så da tenkte jeg at dette var en god mulighet til å få begge kidsa over på Exped Downmat for vintercamping. Liggeunderlaget ankom i dag, og førsteinntrykket var bra. Men når jeg skulle pakke det ned, så var der merkbart mindre volum/innhold i de ytterste kanalene. (På mine Downmat 9 LW er det ikke slik.) Jeg gjorde en gjennomlysing" av liggeunderlaget, og ganske så riktig, de to ytterste kanalene har absolutt ingen dun/isolasjon i seg. At dunet har klumper seg i de midtre kanalene antar jeg skyldes at liggeunderlaget har vært kraftig komprimert fra produksjon og frem til jeg blåste det opp med pumpesekken. Antar at dette kanskje vil utbedre seg selv når duken får være ukomprimert over tid. Med 30 cm bredde på den delen av liggeunderlaget som har isolasjon så er dette totalt ubrukelig til vintercamping, selv for små barn. Søkte litt på nettet i etterkant og fant en til som omtaler det samme problemet: https://backpackinglight.com/forums/topic/103798/ Min konklusjon er ihvertfall at dette produktet er uaktuelt og returneres, og jeg går for andre alternativer i stedet.1 poeng
-
Kart over ruta jeg gikk Har hatt en plan om å ta Furunebba nattestid helt siden jeg gikk Fulånebba nattestid for endel år siden. Men en kombinasjon med stjernehimmel, helst litt under halv måne, soloppgang med høstlys, nysnø på toppene og sol til utpå dagen er noe som ikke skjer så ofte men nå så det ut som jeg fikk en sjanse igjen. Det skulle regne ganske mye i Sunndalen fram til kl 23.00 på fredagskvelden så jeg kjørte fra Trondheim i den tiden og hadde som mål å starte å gå fra Hoåsbrekka før kl 02.00. Estimert tid til toppen er rundt 4-5 timer, men jeg var svært spent på snøforholdene høyt oppe etter det store snøfallet forrige helg. Om alt klaffet veldig bra kunne Kongskrona også bestiges med det samme, men det var nok ganske usannsynelig da jeg verken hadde med ski eller truger. Så mitt mål var iallefall å nå Furunebba til soloppgangen. Da jeg kjørte neddover Sunndalen ble det plutselig så mye lys på himmelen i vest, noe jeg var redd for at var ett mye kraftigere månelys enn planlagt. Jeg ville ha under halv måne for å få det lyse jeg vil ha, for mye månelys ødelegger nattbilder slik at jeg ikke får den stjernehimmelen jeg trenger. Ikke lenge etter økte lyset på og det var ett nordlysshow på gang i vest, ikke lyset fra en alt for sterk måne. Stoppet på Romfo i noen minutter for å se på fargene. Nordlyset varte ikke så alt for lenge før det gav seg igjen, så kl 01.40 gikk jeg fra bilen ved Hoåsbrekka. I lufta var det 12c, så det ble lett antrekk hele veien opp til postkassa ved Fossa (920m). Her lå det snø, men den hadde smeltet en del den siste uka. Men det lå noe mer snø enn det jeg trodde, så det var klart at det kom til å bli en krevende tur videre oppover. Fulgte skisporene fra de som hadde vært ute på sin første topptur for sesongen forrige helg innover mot Skorgvatnet før jeg tok av over elva Skorga og oppover mot Vinnufonna. Nordlyset herjer nede i Sunndalen Fortsett litt lett nordlys mens jeg gikk opp av Sunndalen Innover mot Skorgvatnet med Hoåsnebba i bakgrunnen Vinnufonna med en av Vinnufjellet's 1578m topp Sør for Sørøstre Vinnufjellet lå det såpass mye snø at mye av ura var helt dekt med ett teppe av snø. Desverre var ikke snøen bærende i det heletatt så herfra begynte den virkelige jobben med å komme seg til topps. Det ble flere fall mens ura under ble bare grovere og desto nærmere Vinnufonna jeg kom. Fikk krysset elva Vinnu som nå var redusert til en bekk og fortsatte opp mot Furunebba. Fikk kommet meg helt utpå kanten for å se ned i dalen på 1240m. På tur ned til ei større steinblokk som hang litt utfor kanten (perfekt for bildetaking) falt jeg halvveises neddi ei ganske stor sprekk som lå gjemt under snøen 6-7m fra kanten. Dette blir vel ett rimelig heftig ras om ikke så alt for mange år ettersom sprekka tydelig hadde utvida seg ganske mye den siste tida. Fulgte kanten litt oppover til noen småtopper på 1350m og tok ett bilde her mens lyset i øst var på vei. Jeg hadde nå brukt fem og en halv time opp hit, godt over en time mer enn normalt. Snøen var på rundt 40cm her og jeg sank helt ned og gjerne mellom noen steinsprekker på hvert 3 skritt. Slitsomt! Nådde toppen etter 6 timer og rakk det rimelig akkurat til soloppgangen. Sunndalen sett fra 1240m Sunndalen sett fra 1350m Endelig på toppen, fram med litt sukker mens mens man venter på sola Flott oktoberlys denne dagen. Klingfjellet midt i bildet, Hoåsnebba til venstre Kalknebba med Nordre Slotthøa i bakgrunnen Boka som lå i postkassa på Furunebba hadde ligget der siden 1979 så det var artig å se litt i den. Fram til nå hadde det vært helt vindstille, men på toppen slo en kastvind inn i ny og ned og de var relativt kraftige. Yr hadde sendt ut obs-varsel for hele Møre og Romsdal og Trøndelag for vindkast på 25-30m/s men så mye vind ble det aldri. Etter en god pause på Furunebba med brødskiver, vann, brus og smågodt gikk turen til Søre Vinnufjellet, en topp på 1578. Hadde litt lyst til å fortsette opp mot Søre Kongskrona for å ta den med det samme, men den får stå til en annen gang. Returen gikk rett ned i bratt lende fra Søre Vinnufjellet til Vinnufonna. Selve breen har mange store sprekker som akkurat hadde blitt dekket over av nysnøen så jeg holdt meg helt inn til kanten. Her var det mye snø, men jeg nådde aldri ned til stein så det var noe lettere enn å gå over ura samme vei som opp. Det skulle likevel ta ganske mye tid å gå tilbake da jeg valgte ei rute litt lengre nedenunder ura som lå under Sørøstre Vinnufjellet. Lettere å gå her, men flere høydemeter enn å gå tvers over ura som jeg gikk på turen opp. Tok ett kvarters powernap på lyngen ved Fossa før returen ned til bilen. Godt å få hvilt beina på kjøreturen hjemmover, skulle tro man hadde gått både lengre og flere høydemeter enn anvist etter en slik nysnøtur. Panorama mot vest med Sunndalsøra nedenfor Hovsnebba Dronningkrona (1816m), høyest i Vinnufjellene Tettere skydekke kom og gikk gjennom dagen og gav noen spennende lyssettinger Ser både varmt og idyllisk ut nede i dalen Vinnufonna sett ovenfra Store og Nordre Trolla Detaljkart over ruta jeg gikk1 poeng
-
Dag 1: Planlagt: Valldalsvannet – Holmavatnet, 9 timer Reelt : Valldalsvannet – Holmavatnet, 6,5 timer Avmarsj fra parkeringsplassen ved Valldalsvannet, (760 moh), klokken 15:00. Fulgte stien opp til Middalsbu. Dette er en liten omvei, men siden Olaf er ansatt i DNT, så måtte bare denne bli med. En kjapp drikkepause her, før vi dro oss vestover retning Vivassvannet. En anbefaling til andre som skal gå turen, er å holde dalstrøket hele veien, ikke gå innom Middalsbu. Dette fordi den bratte lia som måtte forseres etter Middalsbu, var kanskje den tyngste etappen på hele turen. Første rast etter Middalsbu, var ved steinbuene ved Vivassvatnet, 930 moh. Fremme her klokken 17:00, og her tok vi 30 minutters pause. Fantastisk flotte steinhytter, og her møtte vi også 3 stykk på vei ned etter dagstur til Litlos. Her tok vi en matbit samt litt preventiv taping av føtter. Fortsatte stien videre opp Vivassdalen til vi så Brokafossen. Begynte å bli tungt, slik at det tok sin tid å faktisk komme bort til selve fossen. Underveis her hadde vi kun små pauser for å hvile ryggene våre, før vi tok en lengre pause ikke langt sør for hyttene mot Tyristeinen. Denne pausen ble uansett ikke lang, da vi ble ivrige grunnet mørkets frembrudd. Vi kjørte på imot og forbi Tyristeinen og fikk endelig øye på Holmavatnet (1204moh) klokken 20:50. Etter noen minutter med diskusjon på teltplass, så endte vi opp på S/V-enden av vannet, ved en stor iøynefallende stein. Erfaringer dag 1: Grunnet tunge sekker, så ble «geologistudium» innført relativt tidlig på turen. Dette innebar at vi bøyde oss frem 90%, avlastet sekk fra hofte og skuldre, og lot sekken hvile kun på ryggen. I en slik posisjon, så ble vi kikkende ned i bakken, og derav «geologistudium». Dette fungerte veldig godt på en etappe som både er lang og hvor det skal forseres rundt 500 høydemeter. Da ble det korte effektive pauser, kontra det å hive sekk av og på ofte. Sekkene våre på denne turen ble veid inn til 45 kilo, noe som vi var enige om var i meste laget. (Bilde: Olaf peker på hvor turen startet, Valldalsvatnet) (Bilde: Vi har passert Tyristein og kan endelig se Holmavatnet 1204 moh) (Bilde: Olaf kjenner på følelsen av å kunne fly) (Bilde: Ronny særdeles fornøyd med å være fremme ved Holamavtnet) (Bilde: Forvarming av primus får tankene til å fly....det er fint det !) Dag 2: Etappe: Holmavatn og Kvennsjøen En senere start på denne dagen enn vi hadde tenkt. Tok oss et glass rødvin som oppstart på dagen, kun fordi vi kunne . Denne morgenen var det et relativt utrivelig vær ved Holmavatnet, og når vi var ute på morgenen for å sette sammen kano, så ble det frosne fingertupper. Vi rev leir og var i kanoen på Holmavatnet klokken 11:30 klar for avmarsj. Været roet seg noe underveis i padlingen, men det var grått, tåkete og det regnet kontinuerlig. Uansett en fantastisk opplevelse så høyt oppe, snøen lå godt i sidene på vannet, og det ble mye snakk oss imellom om hvor heldige vi var som fikk til dette. Padlingen på Holmavatnet tok oss 1 time. I enden var det klart for litt bæring, og her ble det litt organisering. Siden vi ikke hadde testet ut bæremåter med kano på forhånd, ble det rett og slett «learning by doing». Vi prøvde oss på å hive sekkene på ryggen, og kano oppslått oppå skuldre/hodet. Dette var en blytung opplevelse, og denne bæremåten ble vi enige om ikke skulle gjentas. Bar kano ned til en liten koie ved vann (moh 1189), og her padlet vi frem til strykene ned mot Kvennsjøen. Ny bæreetappe ned til Kvennsjøen, sekker på rygg og kano i mellom oss. En kjapp matbit i evjen sør for Kvennsjøen. Planla en lengre lunsj her, men regn og vind gjorde at vi valgte å fortsette. Starten på Kvennsjøen var ekkel. Veldig grunt, og det blåste godt. Kvennsjøen er veldig stor, og en skal være forsiktig her. Det var god sjøgang, og vi valgte å padle langs land ved sørsiden. Mye grunnet at vinden var litt roligere her, men også med tanke på eventuell velt. Nå vi kom på spissen av hvor sjøen kveiler seg inn mot Raudåna, så valgte vi å krysse rett over mot den største holmen som ligger ved sørlig bredde. Kraftig vind gjorde at denne turen var krevende på mange måter. Vi merket at det var nødvendig med kontinuerlig padling, hvis ikke tok vinden kanoen på tvers av bølgene. Vi kom oss likevel greit over, og fortsatte mot utløpet av sjøen. Etablerte leir i området Kvennsjø øst klokken 18:00, og da lå «indrefileten» klar til å gripes fatt i på morgenen etter. Mange kurante teltplasser på sørsiden av Kvenno her. En tidlig kveld ble avrundet med litt øl, lapskaus og god varme i teltet. Erfaringer dag 2: Poncho: Kan være kurant å ha med som padleutstyr. Ikke bare som ekstra beskyttelse mot regnet, men også som en god hjelp mot vind Bæring av kano: vi vet hva vi foretrekker nå, men gjerne tørrtren på dette før en eventuell tur, og da med sekker på. Vi fikk virkelig erfare viktigheten av kommunikasjon mellom padlere i en båt, og hvor liten påvirkningskraft den som sitter foran har i kraftig vind. ( Bilder: Because we can ) ( Bilder: Kano slås opp i friskt vær, to svært fornøyde karer som endelig var kommet seg ut på tur. ) (Bilde: Snøen ligger noen steder langs Holmavatnet) (Bilde: Vi har kommet i le ved enden av Kvennsjøen og er klar for å slå leir ) (Bilde: Olaf ved utløpet av Kvennsjøen. Her starter det som mange har kalt for indrefileten, vi gleder oss til å padle her i morgen) (Bilde: kveldens nøye tilmålte belønning ) Dag 3: Etappe Kvennsjø – området Hansbu Vår første utforkjøring sto for tur, og det som omtales som «indrefileten på Hardangervidda». Nydelig padle-etappe i starten, i fantastisk natur. Hær-menn som vi er, så både gledet og gruet vi oss til strykene, men det gikk veldig bra. Så spørs det om vi ble noe overmodig, for vi hev oss på det siste stryket i «indrefileten», og her kunne det gått galt. Vi traff en stor stein i bra fart, kanoen ble vrengt sidelengs, og fossevannet sprutet oppi. I en blanding av panikk og nødvendighet, så hoppet Olaf uti fossen og i en kombinasjon av å dra kano samtidig som Ronny padlet, fikk vi vrengt kanoen riktig vei og kastet oss videre. Bløt opp til livet, men en fantastisk morsom og lærerik opplevelse. Før vann 1154, var det stopp, og vi måtte opp med kano. Vi valgte å droppe hele vann 1154, og krysset i stedet N/Ø, mot den lille tarmen i sør-enden av Øvsta-krokavatnet. Dette var et veldig enkelt område å bære kano i. Resulterte at vi må dra kanoen to ganger over grunner før vi var ute på selve Øvsta, men tror dette var et bra valg. Øvsta var for øvrig et nydelig vann, og her ble det mye nyting av livet. Vi padlet helt til sørenden av Øvsta, så gikk vi rett øst forbi to små vann mot Midtra. Et skikkelig myrområde, noe som resulterte i at vi gjerne er de første i verden til å padle disse to små vannene. Gikk to ganger her. Kanoer først, og så hentet vi sekker etterpå. En optimal løsning på mange måter dette med å gå to etapper. Ingen bæring mellom Midtra og Nedsta Krokavatnet, men bæringen startet i utløpet av Nedsta hvor det ligger en stor holme. Vi bar over holmen, og padlet ned til Skrubbahylen, sør for Hansbu. Her ble vi litt usikre på hva vi skulle gjøre, men strykene her er store, så noe bæring måtte til. Vi bar kano uten sekker forbi de verste strykene, så satte vi kano på elva, og padlet/dro oss ned til den delen av Kvenno, hvor elva tar en 90 grader vinkel mot sør. Dette var morsomt! Dette er ca. midt i mellom Skrubbahylen og Sandvatn. La fra oss kanoen i det området, og gikk tilbake for å hente sekkene ved Skrubbahylen. Teltplass etablerte vi på nord-siden av Kvenno på et lite høydedrag mellom myrene, rett øst for Skrubbahylen. En god dag med litt mindre regn og vind. Middagen ble av sorten «pasta med litt kjøtt», og mye rømme. Atter en fantastisk dag. (Bilde: Teltduken er like ufyselig som alltid...) (Bilde: Da ha vi startet å padle på Kvenno, en labyrint av småelver. Fantastisk gøy !!) (Bilde: Olaf har nettopp tatt en for laget, dassvåt fra navlen og ned.) Bilde: Her bærer vi over til Øvsta Kokavatnet, Nord for vann 1154) (Bilde: i starten på Øvsta Holmavatnet) (Bilde: Starten på Midtra Krokavatnet, tilbake for å hente sekker) (Bilde: Bæreetappe over "holmen" før vi kommer til Hansabu og Skrubbahylen) (Bilde: Skrubbahylen, vi har nettopp kommet tilbake etter å ha padlet/vadet kano halvveis ned til Sandvatn) (Bilder: Telt etablert på en liten tørr flekk mellom myrene sør for Skrubbahylen. Dagens øl skal nytes) (Bilde: Olaf er flink til å skrive logg) Dag 4: Etappe Skrubbahylen – Briskevatnet øst Startet 10:45 med trasking i myr. Vi bar sekkene helt ned i anløpet mot Sandvatn, før vi gikk tilbake og hentet kanoen. Så startet turen på Sandvatn. Dette vatnet var grunt, og Ronny som satt foran fikk jobben som spotter, og alt gikk bra. I enden av Sandvatnet, var det klart for den lengste bære-etappen med kano på turen. Vi startet med å bære kun kano over neset nord for Breidvadhølen, så hentet vi sekkene og bar de ned til Gunleiksbutangen. Litt usikker på tiden ned, men estimerer en god halvtime på dette. Her klarte vi også å nyte en lunsj, noe vi hadde vært dårlige på hele turen. Turen uten sekk opp igjen gikk raskt. Vi padlet over evjen etter Sandvatn, så bar vi kanoen ned til Tangen, der sekkene lå. Dette var rett ved siden av en stor hytte. Gunleiksbuvatnet var kanskje enda grunnere enn Sandvatn, men dette gikk også veldig greit. I enden av Gunleiksbuvatnet ligger etter vår mening en av turens mange høydepunkt, med fine stryk og noen naturperler å padle. En kjapp bære-etappe ned, før vi kunne sette kanoen på dagens siste vann, Briskevatnet. Her var vi litt slitne. Olaf som satt bak fikk muskelsmerter i ryggen, som nok skyldtes manglende padletrening. Ronny som satt foran å spottet kunne ikke spottet noe selv om det lå rett foran han. Når vi da kom til enden av Briskevatnet, så fant vi derfor ut at det var på tide å ta kveld. Klokken begynte samtidig å nærme seg 20:00 og mørket begynte å sige inn. Fant en flott leirplass med en liten strand, og her kunne vi se fisken hoppe. Her ble det igjen pasta med litt kjøtt i, øl og whiskey. (Til informasjon så hadde vi pakket med oss 1 øl til hver kveld og denne kosen ville vi ikke vært foruten.) Erfaring dag 4: Ved bæring i 2 etapper, så kan det være greit å kunne gå med sekk først. Dette fordi det er en del myr/kratt-områder, og en kan dermed rekognosere bedre sti til neste bæring med kano. (Bilde: Morgen og klargjøring for dagens etappe. Været ser veldig lovende ut.) (Bilde: Strykene ned mot Sandvatn er tryggest å bære ) (Bilde: Vi har sekker i kano og drar/vader litt før vi er ute i Sandvatnet) (Bilde: langt, grunt og veldig flott vann, Sandvatn) (Bilder: Den lengste bæreetappen på turen, Sandvatn ned til Gunnleiksbuvatn gikk overraskende greit. Lettgått terreng men med en del myr) (Bilde: Vi er nede ved Gunnleiksbuvatnet) (Bilder: Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Helt fantastisk natur å sitte å ta inn over seg, for en flott opplevelse !) (Bilde: Vi slår leir helt i enden av Briskevatnet, på en fin strand. Her ser vi spor etter reinsdyrklover.) (Bilde: Til kvelds ble det pasta med litt kjøtt og masse rømme bare for å bruke den opp) Dag 5: Etappe Briskevatnet øst - Mogen (Startet med whiskey til frokost, kun fordi vi kan!) Oppvåkning på sandstranden nedenfor Briskevatnet. Fantastisk flott vær og her hadde vi god frokost og nøt livet godt. Padlet i 2 minutter før vi måtte inn med kanoen på land. Her er det noen stryk som er sikrest å unngå. Vi trasket med sekkene ned til Honserudvatnet, ut på nabben sør-vest for Honserudlega. Slet litt med å finne en god sti, men kom oss ned. Opp for å hente kano. Om vi var trøtte, eller hva, uansett så satte vi kanoen på vannet nedenfor strykene og padlet noen minutter inn i skogen mot sekkene. Dette ble atter en flott opplevelse, for det var et nydelig område med flott natur, og igjen et godt valg. Så var det å bære kano gjennom en del kratt før vi kunne hive oss utpå Honserud-vatnet. Dette er et lite, men veldig fint vann som ble padlet kjapt. Ned mot Vollevatnet, så går det to utløp og begge er ganske så brutale stryk, så dette er en sikker bære-etappe. Vi valgte å følge stien som går ved siden av Honserudfossen. Kort etappe, slik at sekker og kano ble båret samtidig, noe som fungerte godt etter hvert på turen. Vollevatnet trodde vi egentlig var ganske lite, men det viste seg å være større enn vi trodde. Men igjen en fin padleetappe. Et lite stryk før vann 1028, en bæreetappe på et par minutter var det som måtte til på den. I enden av vann 1028, så var det en del små-stryk. Her loset vi kanoen ned med sekker oppi, med hjelp av tau foran og bak. Dette hadde vi prøvd noe tidligere på turen, men det ble skikkelig utprøvd her. Kan fungere, så lenge en har tid og planlegger godt. En må være forberedt på å små-vade litt med denne løsningen. På Sandhøl begynte vi å nærme oss slutten på padleetappen. Vi padlet inn på land rett sør for Sandhylstøylen, ikke langt fra stien. Her ble det en lengre pause, med mye prat om turen og tørking av utstyr. Ganske vemodig å pakke ned kanoen, for det var ensbetydende med at turen nærmet seg slutten. Så var turen kommet til den siste store traske-etappen. Her kan en velge mellom en sti som følger elven eller en som går lengre opp. Vi tok stien i høyden basert på at vi tenkte vi skulle få se mer av terrenget og det var en flott tur. Vi så underveis at det var bra vi ikke padlet nedover mot Mogen, for det var en del seriøse stryk her nede. Kom etter hvert til bebyggelse, og gården Argehovd. Her var det satt ut en hvilebenk hvor vi nøt livet. Så var det ut på grusveien ned til Mogen. Mogen turisthytte var også en flott hytte, større enn vi trodde. Her ble det en øl og aquavit, noe som gjorde at den siste etappen ned til teltleir ved båtplassen gikk i en durabelig fart. Siste felles middag i teltet klokken 22:00, hvor vi også drakk opp restene av alkohol før vi tok kveld. Erfaring dag 5: På dag en så var kanoen festet godt på sekken, noe som gjorde at sekken satt godt på ryggen – ikke vinglete/topp-tung. På vei til Mogen var sekken fryktelig ustabil/dårlig pakket. Ergo kan det være smart å notere seg/ta bilde av sekken, slik at man får festet denne like godt på siste etappe. (Bilde: Hvorfor ikke starte morgenen med en liten skarp en mens teltet tørker? ) (Bilde: Bæreetappe ned mot Honserudvatnet.) (Bilde: Ved enden av honserudvatnet, klar for bæring forbi Honserudfossen og ned til Simlenuthytta) (Bilde: Kort bæreetappe mellom Vollevatnet og vann 1028 moh) (Bilde: Litt lite vann og en del vading ned til Sandhøl.) (Bilde: Aller siste padletak...ai ai ai...) (Bilde: Da var vi i land ved rett sør for Sandhylstølen. Veldig fornøyd med en flott tur, samtidig som det er ganske vemodig.) (Bilde: Tørking av utstyr og lunsj før vi setter i marsj retning Mogen Turisthytte og turens siste leirplass) (Bilde: Vi var spent på hva "Plassen" som var avmerket på kartet var for noe? En gammel støl.) (Bilder: Turens siste leirplass på kaiplassen.) Dag 6: Ex-fil Vi heiv oss på Fjellvåken 2 som skulle ta oss ut til Skinnarbu på morgenen. Tanken på å padle ut til Skinnarbu hadde slått oss, men vi var glad vi droppet den tanken. Dette er langt, og vi ser for oss at forholdene må være optimale for å kunne utføre dette. Båtturen ut tok ca. 1 time og 15 minutter. Fremme på Skinnarbu, var det bare å hive oss i bilen å sette snuten hjem etter noen opplevelserike dager. Erfaringer fra turen Smart: Proviant: Vi prøvde oss med tørking av middager i dehydrator på forhånd. Eksempel: Lapskaus på 1,3 kg fikk vi ned til 237 gram. Dette er vektbesparende og enkelt å utføre. Saft-tabletter: Erfaringsmessig så blir vi lei av å drikke vann. Disse tablettene veier lite og kan blandes ut i mye vann Valg av telt: God takhøyde kombinert med god plass kontra tradisjonelle fjelltelt. Vi hadde i tillegg et telt uten innertelt og bunn. Fungerte utmerket samt vektbesparende. Kos: Høyttaler, vin og øl – kanskje ikke et must for alle, men for oss verdt å bære på. Chair-kit: Når man er litt oppi årene, så dette et must på lengre turer. Et godt fotoapparat, telefon er ikke godt nok. Heller en flaske ekstra med bensin/gass enn andre ting. Vissheten om at man kan tørke klær og varme seg i teltet er motivasjon. Avispapir for å tørke sko på nattestid. Hva kunne vi vært foruten: Solcellepanel – benytt heller en kraftig powerbank (som vi for øvrig også hadde med oss ) Vi kunne ha vært flinkere til å legge igjen mye av proviant og snacks. Trodde nok at vi skulle spise mer enn det vi gjorde. Dropp de siste «kjekt å ha tingene» som en stapper inn i topplokk og sidelommer etter at sekken er ferdig pakket. Følg pakningsplan!1 poeng
-
hei Bruker også 2, 10 m fast pulkdrag og syns det er passe lengde overalt. Dessuten bruker jeg ski av samme lengde så de 2 alurør kan pakkes sammen på skia sammen med staver under transport med buss og tog. Funker meget praktisk. Jeg har selv fremstillet pulkdraget av alu-rør og stålstang og montert fast på Pariser pulk. Hvis du søker på ulike gamle pulk- parispulk pulkdrag tråder bør du finne min "oppskrift". Eneste problem er å finne de riktige alu-rør, men her ser eidolon bra ut - skulle ha visst om dem! Ser at har alu-rør i 2 m lengde = helt OK. Jeg ville valgt alu frem for glassfiber for de bøyer før de knekker og kan som regel rettes ut - og spjelkes i gitt fall. Knekket glassfiber (-skistav) er stort sett knekt når den er knekt. Du kan gjerne regulere til 2,00 m uten det betyr noe, hvis du bruker kortere ski. Elgen1 poeng
-
Dette er jeg dårlig på, men jeg sleit litt med en gammel militær m1950 fra Rogers, det eneste jeg hadde var lokket fra en hermetikkboks, det fordelte varmen i steikepana mye bedre enn uten noe lokk. Selvsakt ikke så fancy som spesialgreier, og det ble sikkert noe varmetap men det løste problemet mitt på den turen. dsk1 poeng
-
Den øverste er en MSR XKG, den nederste som er "feil" er en Omnifuel. Den har regulator ved brenneren og skal ikke ha noe stort behov for en "simmer plate". Men det var en interessant form for flammespreder/silencer på den som er ulikt alt annet jeg har sett.1 poeng
-
Med ordentlig kald vinter blir sjelden våt pose noe problem. Spesielt ikke om man er litt smart i bunn av teltet og enten har dobbelt underlag, lager ekstra gulv med fjellduk eller lignende. Hva fuskende primus angår: På vinterturer har jeg minst med 2 primuser der den ene som oftest er sikkerhet om den andre skulle fuske. I tillegg har jeg gjerne en eller annen lett rødspritbrenner med også både til backup og for å "pøse på litt ekstra" om noe skal/må tørkes i teltet. I tillegg går jeg normalt over begge primusene mine før vintersesongen (mens man venter på snøen) slik at sjansen for at noe skulle skjære seg med dem minimeres. Husk f.eks å ikke dra rett på tur med ny drivstoff-flaske. Jeg har vært med på flere som har ett eller annet belegg som løsner innvendig ved første bensinfylling. DET vil du ikke finne ut av midt på vidda...1 poeng
-
Det faller på sin egen urimelighet at Wiglo og Helium Dome tåler like mye, som @Memento morisier. Når det er sagt tåler Wiglo mye vær, så det er helt sikkert et riktig valg til ditt bruk.1 poeng
-
Tror du har fått et svar tilpasset litt etter hva du har spurt om. Det er teknisk umulig og lage et stort telt like sterkt som et lite telt, når du bruker det samme materialene, med mindre du lager det lite teltet usedvanlig dårlig. Hadde det gått an, hadde mange av de problemstillingen jeg hadde som konstruktør vært borte..... små lave telt, greier seg med tynnere lettere materialer, på grunn små flater = små krefter. Tenk litt som seil på en seilbåt. Bergans sier dome er et ekstrem telt, wiglo er et robust telt. En vesentlig forskjell. Desverre sier selgere, ofte hva som helst, hvis de tror det kan få et salg.1 poeng
-
Jeg har ikke brukt Lavvu på sikkert 10 år, men eksperimenterte en del og fant ut at en slik rundbrenner var ubrukelig, ihvertfall i en liten lavvu som jeg har. Kul umulig å få røyken til å gå opp, så det endte med evakuering hver gang. Skaffet meg så en liten, rimelig toppmatet vedovn og det fungerer bra. Nå fikk jeg nesten lyst til å pakke lavvuen på pulken og ta en skikkelig kosetur selv!1 poeng
-
Siden grillkull gløder og ikke "brenner", er det i praksis en enorm kullos generator. Det er også viktig å huske på at når det fyres med ved, så øker kullosproduksjonen når flammene slukker og det bare er en glør igjen i ovnen/rundbrenneren.1 poeng
-
Skal ikke ta lett på kullos nei, jækla skumle greier! Her er nøkkelen god ventiliering og gjennomstrømming av frisk luft. En kullos alaram er også lurt.1 poeng
-
Rundt Gruda. Bestyrerinnen ville på søndagstur. Med mye regn og ikke helt god værmelding ble det et spørsmål hvor turen skulle gå. Bakfoten er heller ikke helt i orden, og liker seg best på greit underlag - om turen blir over en time. Både bestyrerinnen og jeg kikket ut vinduet noen ganger. Været så jo ikke så aller værst ut? Det var noen skyer, men også sol. Hva med en tur rundt Gruda? Det blir i så fall en tur på vei for det meste, men vi kunne legge opp til en del bakker - på flate Jæren. Det er helt greit å slippe bilkjøring for å komme på tur. For en tur rundt Gruda, er det bare å ta på skoa og tråkke i vei. en annen ting som også gjorde valget enkelt er mangel på sorpe på denne turen. Det blir noen meter på gardsvei uten asfalt, men hovedsaklig på grus og mark utenom veien. For egen del var jeg glad for å kunne ta følge med bestyrerinnen denne søndagen. Jeg var på Blåfjellenden fredag lørdag - som vanlig. Både turen inn og turen tilbake gikk sent. Bakfoten gjør opprør mot for mye harde landinger, og det blir til at jeg setter foten litt forsiktig ned. Det tar tid. En søndagstur på god vei ville passe bra. Vi trengte ikke en gang å ta ut tidlig. Selv med en tur på et par timer ville vi være tilbake lenge før ett. Været var bra da vi startet. Sol i ryggen og lite vind. Vi kunne kjenne vvarmen fra sola. Dette kunnebli en riktig fin tur. Det kom noen skyer innover. Og selv om sola skinte, plasket det i bakken. Det ble litt ubehagelig, for det dårlige været kom selvsagt i det vi var opp mot toppen av Gruda. Selv dårlig vær har sine fordeler. Vi fikk en regnbue i vest, og anledning til å ta noen bilder. Det ble selvsagt opphold, og vi gikk derfor mot Storhaug og så tilbake til Klepp før vi satte kursen mot søndagsmiddagen. Det ble en tur på opp mot to timer. Selv om tempoet ikke var høyt, så ble det så pass bakker at vi fikk testet kondisjonen. For egen del er jeg langt dårligere i form nå enn før sommeren. Det henger selvsagt sammen med at jeg bruker mindre tid på tur. både færre dager og kortere turer. Jeg lurer på om "gamle dager" var rett førsommeren 2017? Les hele artikkelen1 poeng
-
Scorpio LV er nok det, men Scorpio HV er 61cm bred og 535 lang. Så hvor mye mer morro enn Stomen den er, er jeg ikke helt sikker på. Det er ikke ofte jeg har ønsket at jeg var 170cm og 65kg eller noe sånt, men kajakkmessig så er 191cm/110kg ikke akkurat noen fordel. Jeg er litt Bambi på isen enda, så noe kjempesmalt blir nok en dårlig ide uansett.1 poeng
-
@Bjørnar Madshus, det er noen tips om pulkdrag i denne tråden også: Mente det også var en lenger tråd her inne som diskuterte mye rundt hvordan man kan rigge pulker, drag og seler men fant den ikke igjen1 poeng
-
Er man et par stykker eller flere som skal bo i den i noen dager er det ikke et problem å fordele vekt på flere. En kan ta innerteltet, en annen kan ta ytterteltet og en tredje kan ta plugger og stenger. Det blir ikke så mye vekt på hver da, og man kan gå litt lengre. Skal man campe rett med bilen er det greit med tyngre utstyr, men det er litt verre å dra med seg på lengre etapper. Jeg har for øvrig vanlig helårstelt også hvis jeg skal gå og ikke bruke så mye tid i teltet.1 poeng
-
Msr Dragonfly med demper fra Berniedawg, kjempekombinasjon! Utmerket flammejustering og god effekt.1 poeng
-
Tusen takk for informativ test @Blaser. Jeg får dessverre ikke fult opp med egne tester nå for jeg er på en jobbreise i USA nå og blir borte til ute i desember. Men det hindrer jo ikke planlegging av prosjekter når jeg kommer hjem . Skal først prøve med de tennelementene jeg har og se om de funker i kulda. Leste også artiklene @a_aa tipset om, og lærte mye av det. Virker som jeg må belage meg på en brenner der en kan snu boksen når kulda setter inn. Men det hadde vært kjekt om jeg fikk taket på Reactor'en slik at den greit kan brukes om høsten. Dette skal testen når jeg kommer him.1 poeng
-
Det er litt vanskelig å svare på for jeg går veldig sjelden i skog som er noe særlig tettere enn den kompis er i på nederste bildet Det eneste jeg kanskje skulle ønsket meg var at det var kortere/stivere når man går i skråninger, men det er for å unngå velting. Det unngår jeg tildels i stedet ved å velge andre ruter OG ved å pakke smartere enn da jeg synes det var et problem. Ved å ta i bruk pulkpose og Arctic Bedding så er det enklere å få plassert de tyngste elementene i bunn av pulken og dermed senket tyngdepunktet. Spesielt isborr (tungt) høyt pakket i lasset var tidligere en sikker kilde til velting og isborret er vel med på 95% av mine vinterlige overnattingsprosjekter...1 poeng
-
Ikke den jeg kjøper på Felleskjøpet - den er nærmest luktfri i forhold til den parafinen jeg husker fra tidligere.1 poeng
-
Jeg går også i utgangspunktet ut fra R verdien på underlaget og ikke produkt navnet. Som @Mareng så har jeg også alltid et skumunderlag (bamse) i tillegg til det oppblåsbare. Min erfaring så langt er at de fleste underlag med R verdi fra 4 og oppover fint holder til vinterbruk i kombinasjon med skumunderlag. Hva som skjer om det blir kaldere en -25 vet jeg ikke helt da det foreløpig aldri har hendt meg på vinteren enda. Mulig det vil være veldig annerledes om man bruker et underlag med R verdi på 4 direkte mot fuktig og kald snø - vil tro at et bamse underlag øker R verdien med minst 1-2? Mulig jeg missforstår poenget ditt @Memento mori? Mener du at Expeed lager generelt dårlige underlag eller at de driver med villedende markedsføring? Eller vil du si at R verdien generelt ikke kan stoles på?1 poeng
-
@Tor-Erik-L-77 er inne på noe her! 😄 Trenger nok å investere i et Hilleberg Keron 4GT telt (eller lignende) og et eksta Exped Downmat 9 "xx" for at mine "krav" skal bli møtt. ...blir dyrt dette her! 🤣1 poeng
-
Scorpioen er jo reine morroklompen i forhold til stormen vel, i alle fall om eg kan jamføre med squall og scorpio lv. Eh, foreslår at du tek det over i tråden "Hva har du kjøpt i dag?"1 poeng
-
Det stive pulkdraget jeg benytter til fjellpulken er 210cm Taudraget jeg bruker til denne og også parispulken er omtrent samme lengde (litt lenger), MEN her har jeg laget løkker som tidvis er forbundet med strikk, som gjør at jeg kan korte inn til at akkurat bakskiene går klar. Det er nyttig når man skal bevege seg blant mye trær f.eks. Velkommen til pulklivets gleder!! Winter solitude by Espen Ørud, on Flickr When we realised there were no ski trails we were SO piste off! by Espen Ørud, on Flickr1 poeng
-
1 poeng
-
Er spurt og skrevet en del het på forumet før rundt evnet gass+vinter: https://www.fjellforum.no/search/?q=Vintergass&fromCSE=1 Har selv to brennere med forvarmingsrør over brennerhodet som gjør at man kan bruke flytende gass som fordampes i dette teltet. Funker bra et stykke ned i minusgradene, men jeg synes den mister en del effekt (Trykk, temperatur og volum på gass henger sammen, og man har et fast ytre volum..) På korte dagsturer med kjent temperatur på vinteren hender det jeg tar med gassbrenner og gass, ellers så er bensin & brenner mer eller mindre fast valg for min del på vinteren. Ang søl med bensin så handler det om rutiner... uhell kan man ha med det meste. Jeg f.eks. testa å tenne på gassbrenner med boksen opp ned før jeg tente på, den flammen ville både tatt lugg og teltduk om jeg ikke hadde gjort der utendørs. Gass må tennes og forvarmingsrør varmes opp med boks stående "riktig vei" frem til forvarmingsrøret er blitt varmt nok til å fordampe gassen som renner ut fra boksen i flytende form. Egentlig lett å glemme om man bare har skrudd av brenneren en kort stund. ...rutiner.1 poeng
-
Du forveksler nok bensin med parafin. Parafin er griseri med lukt som tar evigheter før fordunster osv. Søler man med bensin fordunster den kjapt.1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg ser ut fra sovestillingen i det siste bildet at isolasjon i de ytterste kamrene vil ha ubetydelig effekt @Terka1 poeng
-
Min var mye bilsyk, men det ga seg da han var mellom et og to år gammel. Vi ble også anbefalt å ikke gi han mat før bilturen (for eksempel vente med frokosten hans til vi kom frem), men det hjalp absolutt ikke, han ble faktisk verre av det. Samtidig vet jeg at mange hunder blir dårligere av å ikke spise før bilturen også. Kanskje du kan se en kausal sammenheng mellom måltidene hennes og hvor syk hun blir?1 poeng
-
Jeg har ikke prøvd å gå med bedding, men jeg jo vært på tur med kompiser som har bedding og gjort meg noen tanker som har resultert i at jeg ikke kommer til å kjøpe bedding før jeg blir overbevist om at dette er noe jeg bør ha.. Jeg ser dere nevner ulemper som vindfang, at den er større enn pulken, problemer i skog og utfordringer hvis man roter seg bort i noe mildvær. Hva med høydepunkt og veltevillighet? Den blir jo ikke bedre med en bedding som gjerne har et telt på et par kilo i pulkposen oppå der igjen.. Har dere på dere dagstursekk på ryggen, fyller dere beddingen med det dere trenger for dagen eller graver dere frem det under beddingen ved pause? Jeg har dagstursekken oppå matkassen i pulken, så i halvannen håndvending har jeg både det jeg trenger og en plastkassestol. Jeg synes ulempene med beddingen virker større enn fordelen med å ha ferdig klargjort seng på pulken. Det tar da ikke så allverden med tid å dra soveposen ut av trekket og å kjøre et par runder med snozzel-luft i DownMat'en? Inntil jeg blir overbevist om noe annet, er dette for meg enda et utstyrsbehov man lager seg som man egentlig ikke trenger.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00