Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 27. okt. 2017 i alle områder
-
Dag 1: Planlagt: Valldalsvannet – Holmavatnet, 9 timer Reelt : Valldalsvannet – Holmavatnet, 6,5 timer Avmarsj fra parkeringsplassen ved Valldalsvannet, (760 moh), klokken 15:00. Fulgte stien opp til Middalsbu. Dette er en liten omvei, men siden Olaf er ansatt i DNT, så måtte bare denne bli med. En kjapp drikkepause her, før vi dro oss vestover retning Vivassvannet. En anbefaling til andre som skal gå turen, er å holde dalstrøket hele veien, ikke gå innom Middalsbu. Dette fordi den bratte lia som måtte forseres etter Middalsbu, var kanskje den tyngste etappen på hele turen. Første rast etter Middalsbu, var ved steinbuene ved Vivassvatnet, 930 moh. Fremme her klokken 17:00, og her tok vi 30 minutters pause. Fantastisk flotte steinhytter, og her møtte vi også 3 stykk på vei ned etter dagstur til Litlos. Her tok vi en matbit samt litt preventiv taping av føtter. Fortsatte stien videre opp Vivassdalen til vi så Brokafossen. Begynte å bli tungt, slik at det tok sin tid å faktisk komme bort til selve fossen. Underveis her hadde vi kun små pauser for å hvile ryggene våre, før vi tok en lengre pause ikke langt sør for hyttene mot Tyristeinen. Denne pausen ble uansett ikke lang, da vi ble ivrige grunnet mørkets frembrudd. Vi kjørte på imot og forbi Tyristeinen og fikk endelig øye på Holmavatnet (1204moh) klokken 20:50. Etter noen minutter med diskusjon på teltplass, så endte vi opp på S/V-enden av vannet, ved en stor iøynefallende stein. Erfaringer dag 1: Grunnet tunge sekker, så ble «geologistudium» innført relativt tidlig på turen. Dette innebar at vi bøyde oss frem 90%, avlastet sekk fra hofte og skuldre, og lot sekken hvile kun på ryggen. I en slik posisjon, så ble vi kikkende ned i bakken, og derav «geologistudium». Dette fungerte veldig godt på en etappe som både er lang og hvor det skal forseres rundt 500 høydemeter. Da ble det korte effektive pauser, kontra det å hive sekk av og på ofte. Sekkene våre på denne turen ble veid inn til 45 kilo, noe som vi var enige om var i meste laget. (Bilde: Olaf peker på hvor turen startet, Valldalsvatnet) (Bilde: Vi har passert Tyristein og kan endelig se Holmavatnet 1204 moh) (Bilde: Olaf kjenner på følelsen av å kunne fly) (Bilde: Ronny særdeles fornøyd med å være fremme ved Holamavtnet) (Bilde: Forvarming av primus får tankene til å fly....det er fint det !) Dag 2: Etappe: Holmavatn og Kvennsjøen En senere start på denne dagen enn vi hadde tenkt. Tok oss et glass rødvin som oppstart på dagen, kun fordi vi kunne . Denne morgenen var det et relativt utrivelig vær ved Holmavatnet, og når vi var ute på morgenen for å sette sammen kano, så ble det frosne fingertupper. Vi rev leir og var i kanoen på Holmavatnet klokken 11:30 klar for avmarsj. Været roet seg noe underveis i padlingen, men det var grått, tåkete og det regnet kontinuerlig. Uansett en fantastisk opplevelse så høyt oppe, snøen lå godt i sidene på vannet, og det ble mye snakk oss imellom om hvor heldige vi var som fikk til dette. Padlingen på Holmavatnet tok oss 1 time. I enden var det klart for litt bæring, og her ble det litt organisering. Siden vi ikke hadde testet ut bæremåter med kano på forhånd, ble det rett og slett «learning by doing». Vi prøvde oss på å hive sekkene på ryggen, og kano oppslått oppå skuldre/hodet. Dette var en blytung opplevelse, og denne bæremåten ble vi enige om ikke skulle gjentas. Bar kano ned til en liten koie ved vann (moh 1189), og her padlet vi frem til strykene ned mot Kvennsjøen. Ny bæreetappe ned til Kvennsjøen, sekker på rygg og kano i mellom oss. En kjapp matbit i evjen sør for Kvennsjøen. Planla en lengre lunsj her, men regn og vind gjorde at vi valgte å fortsette. Starten på Kvennsjøen var ekkel. Veldig grunt, og det blåste godt. Kvennsjøen er veldig stor, og en skal være forsiktig her. Det var god sjøgang, og vi valgte å padle langs land ved sørsiden. Mye grunnet at vinden var litt roligere her, men også med tanke på eventuell velt. Nå vi kom på spissen av hvor sjøen kveiler seg inn mot Raudåna, så valgte vi å krysse rett over mot den største holmen som ligger ved sørlig bredde. Kraftig vind gjorde at denne turen var krevende på mange måter. Vi merket at det var nødvendig med kontinuerlig padling, hvis ikke tok vinden kanoen på tvers av bølgene. Vi kom oss likevel greit over, og fortsatte mot utløpet av sjøen. Etablerte leir i området Kvennsjø øst klokken 18:00, og da lå «indrefileten» klar til å gripes fatt i på morgenen etter. Mange kurante teltplasser på sørsiden av Kvenno her. En tidlig kveld ble avrundet med litt øl, lapskaus og god varme i teltet. Erfaringer dag 2: Poncho: Kan være kurant å ha med som padleutstyr. Ikke bare som ekstra beskyttelse mot regnet, men også som en god hjelp mot vind Bæring av kano: vi vet hva vi foretrekker nå, men gjerne tørrtren på dette før en eventuell tur, og da med sekker på. Vi fikk virkelig erfare viktigheten av kommunikasjon mellom padlere i en båt, og hvor liten påvirkningskraft den som sitter foran har i kraftig vind. ( Bilder: Because we can ) ( Bilder: Kano slås opp i friskt vær, to svært fornøyde karer som endelig var kommet seg ut på tur. ) (Bilde: Snøen ligger noen steder langs Holmavatnet) (Bilde: Vi har kommet i le ved enden av Kvennsjøen og er klar for å slå leir ) (Bilde: Olaf ved utløpet av Kvennsjøen. Her starter det som mange har kalt for indrefileten, vi gleder oss til å padle her i morgen) (Bilde: kveldens nøye tilmålte belønning ) Dag 3: Etappe Kvennsjø – området Hansbu Vår første utforkjøring sto for tur, og det som omtales som «indrefileten på Hardangervidda». Nydelig padle-etappe i starten, i fantastisk natur. Hær-menn som vi er, så både gledet og gruet vi oss til strykene, men det gikk veldig bra. Så spørs det om vi ble noe overmodig, for vi hev oss på det siste stryket i «indrefileten», og her kunne det gått galt. Vi traff en stor stein i bra fart, kanoen ble vrengt sidelengs, og fossevannet sprutet oppi. I en blanding av panikk og nødvendighet, så hoppet Olaf uti fossen og i en kombinasjon av å dra kano samtidig som Ronny padlet, fikk vi vrengt kanoen riktig vei og kastet oss videre. Bløt opp til livet, men en fantastisk morsom og lærerik opplevelse. Før vann 1154, var det stopp, og vi måtte opp med kano. Vi valgte å droppe hele vann 1154, og krysset i stedet N/Ø, mot den lille tarmen i sør-enden av Øvsta-krokavatnet. Dette var et veldig enkelt område å bære kano i. Resulterte at vi må dra kanoen to ganger over grunner før vi var ute på selve Øvsta, men tror dette var et bra valg. Øvsta var for øvrig et nydelig vann, og her ble det mye nyting av livet. Vi padlet helt til sørenden av Øvsta, så gikk vi rett øst forbi to små vann mot Midtra. Et skikkelig myrområde, noe som resulterte i at vi gjerne er de første i verden til å padle disse to små vannene. Gikk to ganger her. Kanoer først, og så hentet vi sekker etterpå. En optimal løsning på mange måter dette med å gå to etapper. Ingen bæring mellom Midtra og Nedsta Krokavatnet, men bæringen startet i utløpet av Nedsta hvor det ligger en stor holme. Vi bar over holmen, og padlet ned til Skrubbahylen, sør for Hansbu. Her ble vi litt usikre på hva vi skulle gjøre, men strykene her er store, så noe bæring måtte til. Vi bar kano uten sekker forbi de verste strykene, så satte vi kano på elva, og padlet/dro oss ned til den delen av Kvenno, hvor elva tar en 90 grader vinkel mot sør. Dette var morsomt! Dette er ca. midt i mellom Skrubbahylen og Sandvatn. La fra oss kanoen i det området, og gikk tilbake for å hente sekkene ved Skrubbahylen. Teltplass etablerte vi på nord-siden av Kvenno på et lite høydedrag mellom myrene, rett øst for Skrubbahylen. En god dag med litt mindre regn og vind. Middagen ble av sorten «pasta med litt kjøtt», og mye rømme. Atter en fantastisk dag. (Bilde: Teltduken er like ufyselig som alltid...) (Bilde: Da ha vi startet å padle på Kvenno, en labyrint av småelver. Fantastisk gøy !!) (Bilde: Olaf har nettopp tatt en for laget, dassvåt fra navlen og ned.) Bilde: Her bærer vi over til Øvsta Kokavatnet, Nord for vann 1154) (Bilde: i starten på Øvsta Holmavatnet) (Bilde: Starten på Midtra Krokavatnet, tilbake for å hente sekker) (Bilde: Bæreetappe over "holmen" før vi kommer til Hansabu og Skrubbahylen) (Bilde: Skrubbahylen, vi har nettopp kommet tilbake etter å ha padlet/vadet kano halvveis ned til Sandvatn) (Bilder: Telt etablert på en liten tørr flekk mellom myrene sør for Skrubbahylen. Dagens øl skal nytes) (Bilde: Olaf er flink til å skrive logg) Dag 4: Etappe Skrubbahylen – Briskevatnet øst Startet 10:45 med trasking i myr. Vi bar sekkene helt ned i anløpet mot Sandvatn, før vi gikk tilbake og hentet kanoen. Så startet turen på Sandvatn. Dette vatnet var grunt, og Ronny som satt foran fikk jobben som spotter, og alt gikk bra. I enden av Sandvatnet, var det klart for den lengste bære-etappen med kano på turen. Vi startet med å bære kun kano over neset nord for Breidvadhølen, så hentet vi sekkene og bar de ned til Gunleiksbutangen. Litt usikker på tiden ned, men estimerer en god halvtime på dette. Her klarte vi også å nyte en lunsj, noe vi hadde vært dårlige på hele turen. Turen uten sekk opp igjen gikk raskt. Vi padlet over evjen etter Sandvatn, så bar vi kanoen ned til Tangen, der sekkene lå. Dette var rett ved siden av en stor hytte. Gunleiksbuvatnet var kanskje enda grunnere enn Sandvatn, men dette gikk også veldig greit. I enden av Gunleiksbuvatnet ligger etter vår mening en av turens mange høydepunkt, med fine stryk og noen naturperler å padle. En kjapp bære-etappe ned, før vi kunne sette kanoen på dagens siste vann, Briskevatnet. Her var vi litt slitne. Olaf som satt bak fikk muskelsmerter i ryggen, som nok skyldtes manglende padletrening. Ronny som satt foran å spottet kunne ikke spottet noe selv om det lå rett foran han. Når vi da kom til enden av Briskevatnet, så fant vi derfor ut at det var på tide å ta kveld. Klokken begynte samtidig å nærme seg 20:00 og mørket begynte å sige inn. Fant en flott leirplass med en liten strand, og her kunne vi se fisken hoppe. Her ble det igjen pasta med litt kjøtt i, øl og whiskey. (Til informasjon så hadde vi pakket med oss 1 øl til hver kveld og denne kosen ville vi ikke vært foruten.) Erfaring dag 4: Ved bæring i 2 etapper, så kan det være greit å kunne gå med sekk først. Dette fordi det er en del myr/kratt-områder, og en kan dermed rekognosere bedre sti til neste bæring med kano. (Bilde: Morgen og klargjøring for dagens etappe. Været ser veldig lovende ut.) (Bilde: Strykene ned mot Sandvatn er tryggest å bære ) (Bilde: Vi har sekker i kano og drar/vader litt før vi er ute i Sandvatnet) (Bilde: langt, grunt og veldig flott vann, Sandvatn) (Bilder: Den lengste bæreetappen på turen, Sandvatn ned til Gunnleiksbuvatn gikk overraskende greit. Lettgått terreng men med en del myr) (Bilde: Vi er nede ved Gunnleiksbuvatnet) (Bilder: Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Helt fantastisk natur å sitte å ta inn over seg, for en flott opplevelse !) (Bilde: Vi slår leir helt i enden av Briskevatnet, på en fin strand. Her ser vi spor etter reinsdyrklover.) (Bilde: Til kvelds ble det pasta med litt kjøtt og masse rømme bare for å bruke den opp) Dag 5: Etappe Briskevatnet øst - Mogen (Startet med whiskey til frokost, kun fordi vi kan!) Oppvåkning på sandstranden nedenfor Briskevatnet. Fantastisk flott vær og her hadde vi god frokost og nøt livet godt. Padlet i 2 minutter før vi måtte inn med kanoen på land. Her er det noen stryk som er sikrest å unngå. Vi trasket med sekkene ned til Honserudvatnet, ut på nabben sør-vest for Honserudlega. Slet litt med å finne en god sti, men kom oss ned. Opp for å hente kano. Om vi var trøtte, eller hva, uansett så satte vi kanoen på vannet nedenfor strykene og padlet noen minutter inn i skogen mot sekkene. Dette ble atter en flott opplevelse, for det var et nydelig område med flott natur, og igjen et godt valg. Så var det å bære kano gjennom en del kratt før vi kunne hive oss utpå Honserud-vatnet. Dette er et lite, men veldig fint vann som ble padlet kjapt. Ned mot Vollevatnet, så går det to utløp og begge er ganske så brutale stryk, så dette er en sikker bære-etappe. Vi valgte å følge stien som går ved siden av Honserudfossen. Kort etappe, slik at sekker og kano ble båret samtidig, noe som fungerte godt etter hvert på turen. Vollevatnet trodde vi egentlig var ganske lite, men det viste seg å være større enn vi trodde. Men igjen en fin padleetappe. Et lite stryk før vann 1028, en bæreetappe på et par minutter var det som måtte til på den. I enden av vann 1028, så var det en del små-stryk. Her loset vi kanoen ned med sekker oppi, med hjelp av tau foran og bak. Dette hadde vi prøvd noe tidligere på turen, men det ble skikkelig utprøvd her. Kan fungere, så lenge en har tid og planlegger godt. En må være forberedt på å små-vade litt med denne løsningen. På Sandhøl begynte vi å nærme oss slutten på padleetappen. Vi padlet inn på land rett sør for Sandhylstøylen, ikke langt fra stien. Her ble det en lengre pause, med mye prat om turen og tørking av utstyr. Ganske vemodig å pakke ned kanoen, for det var ensbetydende med at turen nærmet seg slutten. Så var turen kommet til den siste store traske-etappen. Her kan en velge mellom en sti som følger elven eller en som går lengre opp. Vi tok stien i høyden basert på at vi tenkte vi skulle få se mer av terrenget og det var en flott tur. Vi så underveis at det var bra vi ikke padlet nedover mot Mogen, for det var en del seriøse stryk her nede. Kom etter hvert til bebyggelse, og gården Argehovd. Her var det satt ut en hvilebenk hvor vi nøt livet. Så var det ut på grusveien ned til Mogen. Mogen turisthytte var også en flott hytte, større enn vi trodde. Her ble det en øl og aquavit, noe som gjorde at den siste etappen ned til teltleir ved båtplassen gikk i en durabelig fart. Siste felles middag i teltet klokken 22:00, hvor vi også drakk opp restene av alkohol før vi tok kveld. Erfaring dag 5: På dag en så var kanoen festet godt på sekken, noe som gjorde at sekken satt godt på ryggen – ikke vinglete/topp-tung. På vei til Mogen var sekken fryktelig ustabil/dårlig pakket. Ergo kan det være smart å notere seg/ta bilde av sekken, slik at man får festet denne like godt på siste etappe. (Bilde: Hvorfor ikke starte morgenen med en liten skarp en mens teltet tørker? ) (Bilde: Bæreetappe ned mot Honserudvatnet.) (Bilde: Ved enden av honserudvatnet, klar for bæring forbi Honserudfossen og ned til Simlenuthytta) (Bilde: Kort bæreetappe mellom Vollevatnet og vann 1028 moh) (Bilde: Litt lite vann og en del vading ned til Sandhøl.) (Bilde: Aller siste padletak...ai ai ai...) (Bilde: Da var vi i land ved rett sør for Sandhylstølen. Veldig fornøyd med en flott tur, samtidig som det er ganske vemodig.) (Bilde: Tørking av utstyr og lunsj før vi setter i marsj retning Mogen Turisthytte og turens siste leirplass) (Bilde: Vi var spent på hva "Plassen" som var avmerket på kartet var for noe? En gammel støl.) (Bilder: Turens siste leirplass på kaiplassen.) Dag 6: Ex-fil Vi heiv oss på Fjellvåken 2 som skulle ta oss ut til Skinnarbu på morgenen. Tanken på å padle ut til Skinnarbu hadde slått oss, men vi var glad vi droppet den tanken. Dette er langt, og vi ser for oss at forholdene må være optimale for å kunne utføre dette. Båtturen ut tok ca. 1 time og 15 minutter. Fremme på Skinnarbu, var det bare å hive oss i bilen å sette snuten hjem etter noen opplevelserike dager. Erfaringer fra turen Smart: Proviant: Vi prøvde oss med tørking av middager i dehydrator på forhånd. Eksempel: Lapskaus på 1,3 kg fikk vi ned til 237 gram. Dette er vektbesparende og enkelt å utføre. Saft-tabletter: Erfaringsmessig så blir vi lei av å drikke vann. Disse tablettene veier lite og kan blandes ut i mye vann Valg av telt: God takhøyde kombinert med god plass kontra tradisjonelle fjelltelt. Vi hadde i tillegg et telt uten innertelt og bunn. Fungerte utmerket samt vektbesparende. Kos: Høyttaler, vin og øl – kanskje ikke et must for alle, men for oss verdt å bære på. Chair-kit: Når man er litt oppi årene, så dette et must på lengre turer. Et godt fotoapparat, telefon er ikke godt nok. Heller en flaske ekstra med bensin/gass enn andre ting. Vissheten om at man kan tørke klær og varme seg i teltet er motivasjon. Avispapir for å tørke sko på nattestid. Hva kunne vi vært foruten: Solcellepanel – benytt heller en kraftig powerbank (som vi for øvrig også hadde med oss ) Vi kunne ha vært flinkere til å legge igjen mye av proviant og snacks. Trodde nok at vi skulle spise mer enn det vi gjorde. Dropp de siste «kjekt å ha tingene» som en stapper inn i topplokk og sidelommer etter at sekken er ferdig pakket. Følg pakningsplan!5 poeng
-
3 poeng
-
Anbefaler alle som skal på telttur i vinter og se i hvertfall de første 10 sekundene av Vinterdrømmen på NRK. Bilde er skjermdump fra NRK, fant ikke annen måte å lenke det på. Her ser du helt tydelig hvor viktig det er å sikre teltet i pulken. Hadde han hatt et tau i andre enden også, hadde han sluppet mye blafring, men ikke fått så kule bilder 😂. Forøvrig anbefales serien, beste på lenge.2 poeng
-
Jeg løfter fram denne posten, det er ennå plass til flere deltagere. Det er bare å melde seg på i kalenderen for alle medlemmer (og så er det veldig bra friluftspremier på gang, bare så det er nevnt).2 poeng
-
Nå har det havnet en Fuji Touring hos meg også. Det er salg hos Birk i disse dager og fikk 40% avslag og dermed en fin høstpris. Vinteren prosjekt blir å få på Lowrider foran og skjermer som beskytter godt. Sette på Brooks setet som passer til styretapen. King Cage plaskeholdere som passer med stilen. For øvrig, "verdens beste" flaskeholder. Og klar for tur!2 poeng
-
Amatør... Ved jevne mellomrom, i par og oddetalls uker (for å slite de ut likt) tar jeg ut mine WM Puma'er og prøveligger de mens jeg er på loftet og dermed i nærheten av mancaven og ikke har annet lurt å finne på. Preservering kalles det på fagspråket, står/ligger seg jo ihjel om man ikke gjør det... Ganske ofte er den nest yngste arvingen tilstede, så da må begge puma'ene frem på gulvet slik at hun også får testet DDD2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.1 poeng
-
I 2015 kjørte vi en julekalender som var en kjempesuksess. Med en flott turhøst foran oss syns jeg vi bør kunne klare å hoste opp en historie til adventskalenderen i 2017 også! Bruker teksten fra 2015 Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2017. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på for å kvalifisere.. Regler: Man Må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Premie(ne) kommer jeg tilbake til men håper jeg kan skaffe noe veldig skikkelig. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Tessatroll @graham @martin.m @tronn @7homas @LillM @virrma @Imp @trudep @REs Edit: Alle innleggene ligger her https://www.fjellforum.no/tags/julekalender 2017/1 poeng
-
Exctly my point. Skulle gjerne hatt noko omtale av evt "lomme" slik at eg kunne bedømme betre om den er lik Ing stad. For då utgår den for mitt vedkommende1 poeng
-
Lomme og lomme, fru blom. På Ingstadskia blir jeg til stadighet utsatt for lommetyveri av skismøring. Jeg smører, og etter ei mil er det ikke noe igjen..1 poeng
-
Mimrer litt om baksetesjåførstilen med dype knær jeg benyttet på mine gamle Tua Cirque i løse forhold og passe bratt terreng når jeg leser dette. 😊 Her er et bilde av samme skimodell som er har i dag for slike forhold. 15.5 cm brei tupp og 13 cm brei under foten. Randoneeskiene er litt smalere. Beklager OT, men det ligg litt synsing innimellom "linjene". Skal gi meg nå. 😊1 poeng
-
Hilleberg har laget en flott instruksjonsfilm på Tarp 5. Som vanlig er det Hillebergkvalitet også på filmen.👍 Feks. ha stavene på skrå, bruke pakkposen som lomme og hvordan pakke den ned igjen😀1 poeng
-
Siden til disse skiene hos Åsnes virker å være nede, men jeg har også skjønt at det er ski for brattere terreng. En fusion mellom turski og randoski?1 poeng
-
I denne lenken er det alt fra DNT-hytter til steinbuer. Alle har eiere, og man kan ikke slå seg ned hos noen over lengre tid uten å avklare det. Poenget med lenken var å gi noen tips til hvor man kunne begynne..1 poeng
-
Kjenner flere som har vært på skiene på Styggbreen opp mot Galdhøpiggen. Hvis veien er åpen opp til Juvass, så er dette sikreste sted.1 poeng
-
Inspirert av gårdsdagens tur, nettkamerabilde i dag, med påskestemning på Ringkollen og jeg var nede i tåka og ikke kunne reise opp, lage jeg et tvangsvedtak på at jeg og kona skulle en tur opp etter jobb. Hun tok sesongs første skitur på grusski og jeg gikk opp på toppen. Fantastisk fint i høyden, stjerneklart og månen oppe. Dessverre suger iPhone under slike forhold, men nøt turen. Snø er gøy😀1 poeng
-
Litt OT men en ting man bør tenke på før man "idioterklærer" noen for å kjøpe dyrt utstyr. Ta en kikk rundt og se på hva folk kjører av bil og ha i bakhodet at veldig mange av disse taper seg mer i verdi det første halve året enn det en komplett pakket tursekk fylt til randen med dyrt utstyr koster Har kikka litt på hytter i det siste og etter å ha sett priser så er vel "godt stykke" å ta i litt Hadde det stått hyttas årlige avgifter, driftskostnader og vedlikehold så hadde det nok stemt mer1 poeng
-
1 poeng
-
Som heldig eier av en av disse posene (finansiert av 4 måneder privatklinikkjobb) kan jeg fortelle at den isolerer og bevarer selv de sureste fisene så du har glede av godsakene riktig lenge. Spesielt gjelder dette når gradestokken er godt nede på den blå enden og lysten til å "lufte ut" ikke er så stor.1 poeng
-
Høsten på fjellet altså....!! A not so famous one... by Espen Ørud, on Flickr1 poeng
-
Jeg skal rett og slett begynne med et bilde av sykkelen som den var nå i år før påske. Vi snakker altså om en DBS Intruder Patrol som jeg kjøpte for 15 år siden. Den gang som nå ønsket jeg meg en Touring sykkel og den gang som nå glimret de gode utgavene av denne type sykler med sitt fravær i norske butikker. Og siden jeg ikke fikk det jeg helst ville ha endte jeg opp denne som i og for seg ikke var noe dårlig valg har det vist seg. Joda, ting er skiftet ut over tid og siden det ennå er en stund til jeg ropes inn til middag skal jeg redegjøre for nå. Kjedet skiftes hyppig, ja kanskje ikke veldig, men ihvertfall litt hyppig for å slippe å skifte de andre greiene sjeldnest mulig. Den gang denne sykkelen sto i butikken manglet mye elementært utstyr som var helt vanlig på sykler når jeg var guttunge. Selgeren kunne berolige meg med at denne sykkelen var komplett, akkurat slik en Offroad´er skulle se ut. Siden jeg den gang ikke var så gammel som nå og ikke ville virke helt bortreist nikket jeg aksepterende til mangel av skjermer, lys, støtte og bagasjebrett. Jeg tok med meg det strippede eksemplaret og tenkte jeg skulle få en langtursykkel ut av den en vakker dag. Det første som røyk var dempegaffelen. Med fullpakket sykkel kjørte jeg ned i et hull i veien og fjæren i demperen sa takk for seg. Demperen på bildet er den nye som slett ikke er ny nå lenger. På samme tur erfarte jeg at setet ikke passet meg og at skjermene ikke passet sykkelen. Nytt sete ble anskaffet og det har jeg ennå. Plastskjermene har jeg kjøpt mange sett av siden de sjelden sitter veldig godt på sykkelen. Enten har de falt av et eller annet sted eller så har jeg oppdaget at de ligger igjen i bussens lasterom etter at jeg ikke lenger er med. Det var også sånn at jeg ikke var på langtur hver gang sykkelen var i bruk så da ble pedalene byttet i kombi klikkpedal. Akkurat dette ble jeg så begeistret for at senere langturer ble tatt med en litt turaktig SPD sko. Tilslutt måtte jeg innse at det ikke lenger var nok å skifte kjede så da ble det komplett sett av lager,krank, pedalsett foran og kasset og løpehjul bak. I tillegg har jeg byttet dekk og bremseklosser. Det har så langt ikke vært en dyr sykkel å eie. Så da er vi kommet dithen at å gjenoppta en lengre sykkeltur ikke bare vil koste meg svette og tårer. Jeg har nemlig slanket slanket lommeboka med en tusenlapp i komforten tegn. Etter mye surr og utenomsnakk er jeg egentlig der som mitt første innlegg endte, nemlig en komfortøkning til en tenkt langtur i sommer. Det første jeg gjorde noe med var skjermene. Etter at forskjermen datt av når jeg traff søppelkassa før treningsturen egentlig hadde kommet skikkelig igang forandrer ikke det faktum at disse plastgreiene er noe dritt. En 5-6 forskjellig fargede strips løste problemet midlertidig. For å være mer forberedt til neste tur skulle nye skjermer på plass. Jeg oppdaget nå at dempegaffelen kun hadde skruefesteanordnig på venstre side og at de er til skivebremser. Jeg ser helt klart fordelen av sånne fester, men siden jeg ikke har skive, men felgbrems ville jeg jo mye heller hatt feste til skjermer og da helst på begge sider. Vel et par slangeklemmer løste saken. Og så la jeg ivei. Singelen i innkjørselen bestemte seg for å ligge helt i ro og da jeg ikke traff søppelkassa var det ikke tvingende nødvendig og få dem på plass, men pent ble det. Etter 13 km prikket det såpass i hendene at en stopp ble innvilget. Hadde jo selvfølgelig glemt vann så en snickers sørget for at magen og blodsukkeret holdt seg stabilt. De nye skjermene sitter fortsatt på så et bilde måtte tas. På hjemveien overbeviste jeg meg selv om at prikking i hendene kunne minskes, ja kanskje helt unngås vist jeg fikk meg nye holker. For å avhjelpe dovne hender / fingre lagde jeg noen polstrede holker som var bedre enn de kunne se ut som. Ja, egentlig er de vel ikke veldig gode om jeg skal være ærlig og derfor er de nå byttet til disse: Jeg syns de var styggdyre, men fant de til nesten halv pris i England og da kunne jeg ikke la det gå fra meg. Kona syns også at de er mye penere enn de taperullene jeg hadde før. Jeg er ganske vant til å være enig med kona, så jeg må vel gi hun rett i dette også. Når vi hadde beundret dette synet en stund ville ikke stativet eller støtta, eller hva det nå heter mer. Det ga fra seg et lite klynk og hadde jeg ikke tredd støttende til hadde helt sikkert speilet måttet ta i mot det hele. Heldigvis hadde jeg vært forutseende og allerede anskaffet en erstatning for den som nå ga opp. Støtter er best til å gjøre det støtter er best til når de ikke har noen lyter og mangler. Den aktuelle støtta, altså den som akkurat fikk sin endelikt begynte å slite allerede for noen år siden da den ikke bare skulle holde seg selv opp, eller er det nede. Ja kort fortalt gjorde den nok sitt beste med å holde sykkel og tung bagasje stabilt under en overfart i høy sjø med Sognekongen på vei til Florø. Jeg følte nå at jeg var så godt som klar for ny langtur og litt revet med monterte jeg også bagasjebrettet som jeg hadde laget noen nye fester til. Det viste seg, jeg holdt på å si selvfølgelig at de gamle festene ikke var lange nok etter at nye skjermer var montert. De nye skjermene bygger litt mer i høyden og da ble festebrakettene for korte. Overraskende nok passet de nye festene jeg hadde laget og bortsett fra festebraketten til styreveska er ikke jeg, men sykkelen klar for langtur.1 poeng
-
Skal ikke diskutere på din doktorgrad, men dette var informasjonen og lærdommen vi fikk når vi hadde om temaet anafylaktisk sjokk og allergiske reaksjoner på Ambulansefag. Jeg har også venner som har blitt stukket fler ganger uten å vist tegn til allergi men som plutselig har fått problemer etter et stikk. Den ene endte på sykehus med livstruende problemer. " - Det er helt umulig å vite dersom du ikke er blitt rammet av slike reaksjoner tidligere. Bi- og vepseallergi er ofte en allergi som først manifester seg i voksen alder. Reaksjonene kommer helt uventet, som "lyn fra klar himmel". Mange vet ikke på forhånd at de er allergiske verken mot insekter eller noe annet. Kanskje har de til og med blitt stukket tidligere – uten å ha fått noen uvanlige reaksjoner. For å kunne reagere allergisk, må man først ha blitt sensibilisert, dvs. ha blitt stukket av veps eller bi, og man må ha IgE-antistoffer mot disse insektsgiftene i blodet. " Siteringen over kommer fra overlege Per Arve Lier ved Medisinsk klinikk, Ullevål sylehus i denne saken http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/vepsestikk.htm' Det er dog en gammel artikkel men nyere artikler støtter fremdeles opp at folk kan være allergisk og ved stikk få en alvorlig reaksjon selv om de ikke har fått det ved tidligere stikk.1 poeng
-
Hei. Og god jul. Fornuftig innlegg dette. EPI- penn tror jeg de fleste leger skriver resept på uten å dille. Jeg hadde i hvert fall gjort det. Men stusser litt på oppfatningen at man plutselig skulle bli allergisk mot feks veps i voksen alder. Jeg tror, basert på kunnskap jeg fikk da jeg tok min doktorgrad i immunologi, at det er svært lite sannsynlig. Hvor vepsen stikker kan ha betydning for potensiell alvorlig reaksjon. Men at immunsystemet plutselig skulle "overreagere" på et stimuli det har vært eksponert for før er usannsynlig. Nesten alle som har tålt 1000 vepsestikk, er enten veldig gamle, eller tåler 1000 stikk til1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00