Vinnerliste

Eg har i ei årrekke brukt å feire jul/nyttår til fjells dei gongane mine kids er hjå faren. Slik julefeiring som den han karen her har ved bålet, har eg hatt mål om i nokre år, men kvar gong har den vorte spolert av dei notoriske stormane/orkanane som herjar vestlandet/midtnorge i desse tider, og enda på ei eller anna hytte/bu i staden. Det er ikkje ille med julemiddag laga på vedaomnen heller, men eg vonar at eg ein eller annan gong får 10 minus og stjerneklart i staden for 20 m/s og sidelengs sludd. Då vert det lykter av rispapir i trea og pinnekjøtt i bålkjelen. Trur kanskje eg må flytte meg til ein annan del av landet for å få det til dog klimaets tilstand borgar ikkje akkurat for stabile vintrar. Elles eit supert program, har gledd meg til i kveld sidan forrige veke

Hmmm.. kanskje det er slik eg skal tilbringe jula i år! 😃 Må bare lese meg opp på den "julelys i teltet" tråden først. 🤣

Skal du lage selv, så tror jeg det krever mindre avansert-/spesialverktøy å lage ski i heltre. Jeg har ikke laget vanlige ski, men jeg har laget en del ski, frontbøyler og styrebøyler til hundesleder. Dampbøying er egentlig ikke vanskelig, men det er lurt å trene litt på det før du hiver deg på hovedprosjektet. Det er mange videoer om dette på YouTube. Søk på "Steam bending wood" som utgangspunkt. Til dampbøying er det nødvendig med et kokeapparat som produserer damp, en dampkasse, og en form å bøye emnet på og spenne det fast mens det kjølner/tørker. Jeg opplever det som at dampbøying er lettest med lufttørket treverk. Grunnen tror jeg er at treverk som har gått gjennom en materialtørke har vært utsatt for så pass høye temperaturer at ligninet i cellestrukturen langt på vei er ødelagt/stivnet og dermed ikke lar seg myke opp og bøye. Det er jo nettopp det som skjer når du damper treverket, du myker opp ligninet med varmen og fuktigheten slik at trestykket kan gis en ny form som det beholder når den kjølner. På samme vis føler jeg også at treverk allerede er dampbøyet, ikke så lett lar seg dampbøye på nytt. Jeg bruker vannkokeren fra en tapetfjerner fra Jula til å lage damp. Den går på vanlig 220 V og kommer komplett med slange som kan kobles til dampkassen. Biltema tror jeg har en nesten helt lik i sitt sortiment. Jeg har laget med dampkasse av vanlige uhøvlede furubord. Den er ikke helt tett, men mer enn tett nok til dette. Jeg har luke i ene enden og tett vegg i andre. Emnet ligger på spiler montert et stykke over bunnen av kassen. Det gjør at dampen slipper godt til rundt hele emnet. Det er noen hull i bunnen slik at vannet fra dampen renner greit ut igjen. Sledeskien under damping. Den delen som skal bøyes er ca 12 mm tykk. Jeg lar den dampe i kassen en liten time. En gammel tommelfingerregel mener jeg sier ca 1 time pr 2 cm tykkelse på emnet. Dette varierer nok en del fra treslag til treslag. Her er sledeskien spent fast til formen. Jeg lar den som regel stå fastspent over natten. På bildet er det en ski fra en gammel slede som var til restaurering. Jeg fikk gitt den nytt spenn, men resultatet ville nok vært bedre om treverket hadde vært nytt.

Natt til lørdag tok regnet en noen timers pause og det ble det mulig å øve seg på nordlysfoto igjen 😊

Eller ha en teip på stangemnet med cm mål der Eller ha ett målebånd i utstyrsposen Eller:

Bra vær og bra besøk. Et kne i ulage har hindret meg i å komme inn til Blåfjellenden. Denne uka var jeg utålmodig, og ville forsøke en tur. Det var ikke helt vellykket, men jeg kom da inn til hytta på lørdag og tilbake på søndag. Det er ikke hvert år at oktober gir opphold, litt sol, lite vind og nesten sommertemperatur. Dette var hva som møtte meg på lørdag, da jeg tok fatt på turen innover mot hytta. Jeg kunne se at jeg ikke ville bli alene, og halvveis møtte jeg kjentfolk som hadde overnattet på Blåfjellenden, og var på vei hjem. Det var hyggelig å møte kjente, men hadde vært ennå mer kjekt å vært på hytta sammen med disse fjellfolka. De hadde forsøkt å gjøre en liten jobb, men fant ikke verktøy. Etter fjorten dager uten skikkelig tur i heia, var d et bra å være i høyden igjen. Det var store endringer i forhold til forrige gang jeg gikk innover mot Blåfjellenden. Det var ikke mye igjen av sommeren. Enkelte grønne planter lyste fortsatt opp helt nede i Hunnedalen, og det var noen brune blader på bjørkene. Oppe i heia var det brunt og grått. Det er tydelig at naturen er i ferd med å forberede seg på vinteren. Igjen var det en del spor etter rev. Før noen år siden fant jeg reveskitt nesten overalt. Samtidig forsvant rypene. Nå kan det se ut som om det igjen har blitt mer rev - og mindre ryper til neste år. Jeg var langt fra sikker på om kneet ville holde en hel tur innover mot Blåfjellenden, og tilbake. Det ble til at jeg satte meg delmål. Ved Fossebekken måtte jeg bestemme meg for om jeg ville videre innover. Kunne jeg komme meg halvveis? Og var det egentlig lurt å stresse et kne i ulage? Det kjentes jo egentlig ikke spesielt galt ut. Og det ble jo ikke spesielt verre etter hvert. (Det ble det jo, men jeg valgte glatt å overse det...) Jeg ble mer og mer fokusert på "resultatet". Det igjen å få lov til å besøke Blåfjellenden - en gang til... Og det var jo skikkelig kjekt å være på tur. I finværet så sent på høsten.Det var også kjekt å være på hytta. Kjekke folk, og hyggelige timer. I syvtiden var det mørkt, stearinlysene ble tent, og i tillegg til kjekt og hyggelig, må det tilføyes "koselig" (hva nå det er?). Jeg er ikke helt sikker på hva det er som gjør at jeg finner meg vel til rettet på Blåfjellenden, men det å treffe andre folk med samme interese, og muligens også det å treffe nye, ukjente mennesker, er noe jeg finner virkelig interessant. Det kom en gjeng ungdom - rovere - fra Flørli. De fikk annekset for seg selv og trengte ikke å ta hensyn til andre. Selvsagt skulle noen bade, med 10 - 11 grader i lufta og omtrent det samme i vannet. Det skal være ro på hyttene klokka 11, og mange av gjesten var i seng i god tid før dette. Men selv om det blir tidlig kveld, kommer ikke morgenen alt for fort. Folket begynte ikke på frokosten før nærmere ni. For egen del ble det morgen som vanlig, med egg og bacon, kost og fille og litt prat med folkene på hytta. Søndagsværet var ikke like bra som på lørdagen. Et godt stykke fra det, egentlig. Det var vind, ikke sterk men rett i mot, og det for noe vått i lufte. Det var ikke skikkelig regn, men mer yr. Likevel ble det litt surt. Tre gutter gikk en halvtime før meg. Og jeg hadde for spøk sagt de fikk henge i for at jeg ikke skulle ta de igjen. Jeg hadde ikke en gang mulighet for å ta innpå. Jeg så ikke snurten av guttene i det hele tatt. Men jeg var takknemlig for staven. Den kom godt med både på turen inn og tilbake. Uavhengig av problemer med kne, så var det skikkelig kjekt å være på tur. Da fikke det heller være om jeg igjen ble "hjemmeværende" for noen uker. Det kan for bli siste tur innover for 2017, og hva med fremtiden?. Her er det bare å stå på - om mulig. Les hele artikkelen

Endelig var det klart for en ny fisketur i Reinheimen nasjonalpark, et av årets absolutte høydepunkt. Planen var å starte ved Grønnningsæter i Valldalen og følge Steindalen oppover. Her ligger det flere spennende fjellvatn som kultiveres av Norddal fjellstyre. Min plan var å gå opp til Heimste Knutskoppvatnet, og neste dag videre til Sylkoppvatnet. Her skal det være mulig å få fin fisk, og det var jo som alltid målet. Det er et historisk sus over å traske i Steindalen. Her går nemlig Valldalsleden, som er en Pilegrimsled i fotsporene til Olav den hellige. Da han rømte landet vinteren 1028-1029 gikk han i land med skipet sitt i Valldal, gikk derfra over fjellet til Lesja, og videre over Dovre. Leden er nå merket, og kan følges hele vegen til den kobler seg til Gudbrandsdalsleden. Jeg er ingen religiøs mann, men dette var jo faktisk litt stas. Til og med for en enkel hedning som meg, og hvem vet? Kanskje Olaven tok en liten "pitstop" ved de samme vatna jeg skulle besøke for å sikre middagen? Pilgrimsleden i Steindalen. Det var meldt dårlig vær de to dagene jeg skulle være på tur, men da jeg ruslet oppover Steindalen på morgenkvisten, var det faktisk antydning til litt sol. Det går en tydelig sti her, og det var ingen problem å følge den. Jeg traff på et par karer som kom fra Tjønnebu, og hadde prøvd fiskelykkene i vatna rundt denne flotte DNT hytta. Etter en drøy time tok jeg av stien østover, mot elven som renner ut fra Heimste Knutskoppvatnet. Herfra fikk jeg en drøy oppstigning til vatnet. Grunnet et litt dårlig rutevalg måtte jeg streve litt ekstra før jeg var oppe. Om noen skal ta samme turen, vil jeg tro den beste ruta er å følge elva oppover. Men det er fortsatt veldig bratt, så vær forsiktig. Da jeg endelig fikk satt opp teltet ved utoset til vatnet, kom det dårlige været som var meldt. Jeg registrerte at det fortsatt lå is på deler av vatnet, og vi var da i midten av august. Det sier vel det meste om sommeren på Sunnmøre i år. Siden det ble så surt og kaldt, la jeg meg i teltet for å få varmen tilbake og ta en liten kopp kaffe. Ingen grunn til å stresse her i gården. Steindalen. Oppstigningen til Heimste Knutskoppvatnet. Det ble et bra slit oppover her. Så var jeg endelig oppe. Fortsatt isflak på vatnet. God sommer! Grei teltplass ved utoset. Kaffekok! Etter noen rolige timer i teltet, kunne fiskeriet endelig begynne. Det var fortsatt rimelig kjølig og det ble ikke akkurat storfangst. En liten ørretpinne ble landet i ei lita tjønn like vest for vatnet, den fikk leve videre. Her fant jeg en slags varde der en flat stein var satt opp på høykant, det kunne se ut som noen hadde risset inn en B på steinen, lurer på hva dette kan være? Rundt store deler av Knutskoppvatnet er det umulig å gå, bratte berg og steinur gjør det helt uaktuelt. Men noen steder kom jeg til og fikk fisket en hel del. Da jeg og Kathrine var her i 2014 fikk vi en del fin ørret her på rundt 400 gram. Nå var det helt dødt. Den gang kom vi ned andre siden av vannet, etter å ha gått opp Litlelangdalen. På vei tilbake til teltet etter en solid fiskerunde, så jeg en steinformasjon ved utoset som så menneskeskapt ut. Etter å ha studert denne nærmere ble konklusjonen at dette var restene av en Bågåstø, som ble brukt under den gamle villreinjakten. Dette er en slags oppmuret halvsirkel som fangstmenn (eller kvinner) kunne gjemmes seg bak, til villreinen nærmet seg. Da stod de klare med spyd eller kanskje pil og bue. Jeg kunne nesten se for meg hvordan villreinen kom ruslende uvitende om faren som ventet. I denne trange dalen var terrenget nærmest formet som en flaskehals, noe som gjorde at rømningsmulighetene var små. Med andre ord så er det gode sjanser for at noen heldige fangstmenn har sikret seg villrein middagen akkurat her. Det var mer enn hva jeg kunne skryte av. Lite fisk å få i Heimste Knutskoppvatnet. Bratt rundt store deler av vatnet. Hit, men ikke lenger. Lite tjønn nord for Heimste Knutskoppvatnet. Hva kan dette være/bety? Plassert ved det lille tjønnet nord for Heimste Knutskoppvatnet. Dagens fangst. Restene av en Bågåstø. Bågåstø, dette var jo ganske likt. Bildet er tatt av informasjonsskilt på Tunga fra en tidligere tur. Utsikt mot Tjønnebu. Bak første høyden ligger Krynkelvatnet. Der skal jeg prøve fiskelykken. Våte sko, savnet de gamle lærskoene på akkurat denne turen her. Nysnø på toppene. En kaffekopp mens jeg grublet på villreinjakt fra gamledager. Fascinerende. Neste dag var det på tide å pakke sammen og bevege seg mot Sylkoppvatnet. Været var noe bedre i dag, og det gikk greit å gå ned igjen bratta jeg kom fra. Så var det å gå opp en ny bakke, som selvsagt var stupbratt den også. Etter en halvannen time var jeg fremme. Dette ble en virkelig flott dag. Sylkoppvatnet var blikkstille, og Sylkoppegga kunne speile seg i det krystallklare fjellvatnet. Her oppe var det stort sett steinur, og det var dårlig med teltplasser. Selvom forholdene ikke var de beste fiskemessig, fikk jeg faktisk landet en ørret på ca halvkiloen. Det var ikke mange vakene å se, men noen var det. I mitt hode betyr det at her oppe går det stor fisk. Så satser vi på at akkurat denne gangen har jeg rett, selvom tidligere erfaringer viser at det er tvilsomt. Etter å ha brukt dagen her oppe ruslet jeg etterhvert tilbake til stien i Steindalen, og gikk de siste kilometerne tilbake til bilen. Nok en tur i Reinheimen var over. Ned bratta igjen. Der inne lå Sylkoppvatnet. Bratt oppstigning her også gitt. Sylkoppvatnet. Stort sett steinur rundt hele vatnet. Lunsj. Blikk stille og krystallklart. Det vart en fisk her også. Utoset, mot Steindalen. Skrytebilde. Et siste kast før jeg tok turen tilbake til bilen. Dette ble nok en herlig tur i Reinheimen. Det gir en ekstra dimensjon til turen når du vet du går i fotsporene til Olav den Hellige. Og ikke minst når man finner fangstminner som kan være svært gammel. Jeg har prøvd å finne ut hvor gammel en slik Bågåstø kan være, men det varierer veldig. Etter å ha googlet litt fikk jeg bekreftet at denne Bågåstøen jeg fant, allerede er registrert av Nasjonalparkstyre til Reinheimen, det viser seg at det finnes massevis av slike fangstminner rundt omkring i nasjonalparken. Det er bare å holde øynene åpen. Jeg har sendt en mail til en av naturforvalterne i området og spurt om de har en anelse om hvor gamle disse Bågåstøene er, så får vi se. Og om noen har en anelse om hva den steinen ved det lille tjønnet kan være blir jeg glad for tilbakemelding. For meg så det ut som noen hadde risset inn en B, se på bildet og gjør din vurdering. Takk til Reinheimen for denne gang, vi sees igjen. Noen flere bilder av Bågåstøen her: Flere bilder av den "mystiske" steinen: Adios! Se hele artikkelen

Ikke for å spore av tråden, men jeg har utrolig lyst til å oppleve julaften og julenatta ute i skogen eller fjellet, men merker at det sitter langt inne å forlate mannfolket på familieselskap for å dra alene ut på en så viktig høytid. MEN, jeg kjenner at det røsker i meg, pleier gå tur midt på natta etter at alle har lagt seg (mor og far bor langt ute på bølandet) og det føles som en veldig spesiell natt, skulle gjerne sovet ute.

Veldig flott om dette blir lagt inn i Askeladden (den nasjonale databasen) endelig. Her er et kart over anlegg i østlige deler av Reinheimen. De røde prikkene er ikke fangstgroper, men rekker av fangstgroper. Det er til sammen flere tusen fangstgroper i dette området. De grønne er samlinger av bogestiller, og de blå er massefangstanlegg med ledegjerder. Det er helt vanvittig volum på fangsten av rein i dette området, og det arbeides med å få anleggene inn på UNESCOs verdensarvliste. http://www.villreinfangst.no/ Det var helt sikkert fangst i fokevandringstiden også, men dette representerer fangst i mange tusen år. Den mest omfattende fangsten var i høymiddelalderen, ca 11-1300 eKr.

Å vaske seg om kvelden.

Et tips er å gjøre dette før du/dere får barn, da har du plutselig flyttet prosjektet ca 25 år........

Feil. Hvis man har mange kniver, er det fordi man er glad i kniver. Jeg kjøper meg en kniv sånn ca. annethvert år. Sist i Finnland da jeg var innom en butikk der kniver var profilert. Men der var ingen rambokniver. Greia er at jeg ser en nydelig ting som jeg bare har lyst til å ha. Og når man har bikket 60 med dette mønsteret må det bli noen kniver. Denne nye kniven fra Mora kommer garantert til å havne i hus før eller siden. Den kommer ikke til å havne i knivskuffen min ( der de pene knivene bor ) , men antagelig bli en type kniv som bor i fiskeskrinet eller er permantent utplassert på hytta. Problemet er jo bare at det allerede bor en utmerket kniv i fiskeskrinet mitt , og jeg har opptil flere absolutt brukbare kniver liggende permanent på hytta. Jeg forstår hvorfor noen damer har så mange sko...

The new Ubrukelix from Humbug Innovations - jeg liker det

Det er den tiden på året. Tiden da nysnøen på fjellet gjør det vanskelig å konsentrere seg. Men fokus ble raskt skjerpet når jeg så en flokk rype fly bort på siste jakthelga for høsten.

Jeg har flere lette system. Evernew 0.5L (e-bay) med BRS-3000 brenner til 82 kr, Ruta lokura karbon lokk, titan vindskjerm(e-bay), Snow peak lid (finn), og cuben fiber pakkpose. Den grønne posen til BRS brukes som gryteklut hvis håndtakene blir varme. Alt får plass inne i kjelen. Bortsett fra vindskjermen. Har normalt også med et tennstål og en liten svamp. Neste str er MSR titan Kettle 0,8 l passer til to stk på tur. Kjøpt når dollaren var på sitt laveste for 10 år siden. Har en primus Ekspress som brenner bra, men som har litt dårlig beinkonstruksjon (har holdt i ti år, men ikke turt å låne den bort). Her går en 230 grams boks i kjelen, men da er det ikke plass til brenneren. Cuben Fiber pakkpose. Kjøpte en MSR Pocket rocker på venners venner på xxl for 150kr. Bare testet litt, men den ser bra ut så langt. Siste lette system jeg har er Jetboil Zip. Meget rask, bruker lite gass og har kaffepresse. Her går alt i kjelen. 100/110 grams bokser. Kjøpt brukt her på forumet. Alle tre har vært mye på tur, greier ikke helt å bestemme meg for hvilket som er best, Men må jeg velge hadde det blitt Jetboil Zip. Syns ofte pakkevolum er viktigere enn vekt på disse tre systemene. Er du i nærheten av Sundvollen kan du svinge innom å se på di. Her har du di side ved side, gassbokser til å sammenligne med.

Temmelig høstlig her på Laksevåg også

Ble en rolig høsttur i dag på en av de lokale turstiene. Flotte høstfarger og hva er vel bedre en å nyte fersk kaffe med panorama utsikt ned mot hjembygda?

Denne tråden fortjener å vekkes til liv. Dessuten blir pappa veldig stolt av alle bildene jeg legger ut av fisken han fikk i Finnmark sommeren 2016. 3730 gram

Fin og informativ. Husk at det ikke finnes trygg is, bare trygge skøytere og dette er fin kunnskap. Jo flere på isen jo sikrere er ikke veien å gå. Gleder meg til skøytesesongen starter. Kona sier huff, og sier at jeg ikke må glemme at jeg er tyngre nå, enn når jeg var 12-åring.

Dyre Vaa skal ha 16 cm blad og 27 cm totallengde det jeg har lest på nett. Bildet er av min kniv, tatt nettopp nå.

Hoka One One har sko som er laget til ultraløp. Disse skal visst nok passe bra som fjellsko også. Kan være verdt å sjekke ut. Hoka One One Tor Ultra High f.eks.

En hvilken som helst kniv med ca 10cm blad og godt håndtak? Jeg bruker for det meste Helle Temagami. Men kunne like gjerne vært en Mora som jeg pleide å bruke før.

Ikke noen motsetning mellom bål og ribbe!

Takk for svar Bjarne, ja vi ønsker ikke å fiske eller fange fisk som Gyter selvfølgelig, men lurte litt på om den kanskje var ferdig.. Grunneiere har vi god erfaring så lenge vi har en god dialog og det har vi hatt. igjen, ang. Gyting så fisker vi ikke. men vi vurderer en tur opp ved Kalhovd dersom det blir snø til helgen og da kommer jo spørsmålet fra barna om vi kan fiske. takk igjen for svar.

Jeg har aldri brukt dybdemåler når jeg har flådd storvilt. Og ikke kan jeg si at jeg har savnet det heller.

Da jeg bøyde spanter for å bygge kajakk, fikk jeg beskjed om å legge dem i vann et døgn. De trengte da bare en halvtime i steameren for å bli myke nok.

Ja, her er det bare å takke for en utrolig bra start på en serie jeg ser frem til å følge. Lenge mellom villmarksserier med såpass kvalitet.

I den tilstanden den har der så er den likevel en god matfisk.

Her var det mye spennende lesning. Takk for tips:) Fikk svar fra nasjonalparkforvalteren. Legger ved deler av svaret. Mye spennende. HeiGenerelt er mange funn etter den gamle villreinfangsten spora attende til 400-600 e.Kr., folkevandringstid. Men eg kjenner ikkje godt nok til den konkrete lokaliteten du spør etter. Det kan hende fylkeskommunen i Møre og Romsdal har detaljkunnskap, da det er fylkeskommunen om er forvaltningsmyndigheit for kulturminner.Spor etter den gamle villreinfangsten er karakteristisk for det store verneområdet Reinheimen, og kulturminne inngår i verneformålet i nasjonalparken og i dei 6 tilhøyrande landskapsvernområda. Sjølv om det er gjort mykje registreringar både i Oppland og i Møre og Romsdal, så er det lite som er samla og registrert i databasar for innsynsløsyningar på internett, Askeladden. Nasjonalparkforvaltninga er derfor i dialog med arkeologar ved Fylkeskommunen i Oppland for å samle registreringer i Reinheimen slik at dette kan gjerast tilgjengeleg for innsyn gjennom i Askeladden.

Nydelig tur forrige helg, med tre karer på tur. En flott høstpadling i Efjord, et terreng litt uvant det jeg er vant med. Annen type fjell, og en del furuskog. Supert med litt variasjon. I tillegg var det trivelig selskap, søndag fikk vi til og med se den flunke nye - i hvert fall nyfunnet - helleristningen. Men det blir ikke før i neste innlegg. Dette første fra lørdagen, finner du HER i bloggen.

I går ble det fjelltur med moren min. 4 topper, inn til Ringsakers høyeste topp - Danseren, Jomfrua, Tuven og Tuva. 17 km med godt selskap og flott vær. I dag skulle jeg bare rusle en kort tur. Konkurrerer litt mot meg selv og manglet 1 km for å få flest antall tilbakelagte pr uke, så da måtte det rusles litt. Droppet soppkurv da jeg bare skulle gå langs veien uansett. Vel.. Vei (og asfaltert attpåtil) er kjempekjedelig, så plutselig var jeg inne i skogen og vips innså jeg at jeg stod midt oppi en haug traktkantareller. Uten kurv måtte jakka til pers. Greit regnet hadde gitt seg, og det ikke var lange biten hjem.

Der finnes så uendelig mange varianter på markedet. Men jeg tar meg alt for ofte i å savne god vindbeskytter, noe de toppmonterte brennerene sjeldent har. Dette vil spare mye tid på å koke opp, samt du kan sitte omtrent akkurat hvor du vil å koke opp maten/vannet ditt. Selv mener jeg at Primus sitt nye system med tanke på størrelse og plass besparelse er noe av det bedre du får i dag. https://www.primusshop.no/produkt/primus-primetech-kjelesett-1-3l-2/ Fåes i to forskjellige størrelser, pakker veldig lite og gir gode muligheter på tur.

Ja, humre...det er fryktelig tungt!

Det ser jo fort veldig (?!) tungt ut for en 0,6-0,7 liter kjele, om man ikke vet at det er vekt med "ekstrautstyr" - jeg veide mitt sett for et par år siden: Selve kjelen veier altså kun ca 93g. Men siden den også skal funke som et kopp med sip-it-lid, så blir det lokket i varmebestandig plast mye tyngre enn et vanlig kjelelokk. Dersom man ikke skal benytte koppfunksjonen, kunne man strengt tatt ha greid seg med en sirkel av tyyynn alu pålimt en liten løfteløkke på midten som lokk, og man kunne ha lagt til side den isolerende cozy-en. Fjerner man også Foon-en (jadda det er ikke en SPoonfORK, men en ForkspOON ), vil jeg tro man kunne ha barbert vekk 60g fort og greit fra totalvekten. Jeg har beholdt settet som det er, lokket sitter svært godt på plass (trenger ingen pakkpose rundt) og sammen med cozy-en demper det bort skranglestøy fra innholdet når jeg går med det i ryggsekken. Har brukt det sammen med en 125g gassboks (litt høyere enn 100g) - det er ikke plass til 230/450g inni der.

Fornøyd med mitt Kovea Solo Lite. Brenneren ligger i et etui i bunnen, gassboks oppå. Lokket er ikke det aller beste å steke i, men ellers funker det finfint.

Det fungerer helt greit. Ved bruk på småbål hvor det ikke er like greit å styre varmen må man bare tenke seg om og innimellom trekke genseren ned på fingrene og løfte av varmen. Stort sett aldri problem med brenner da man har mer kontroll på varmen. På den typen med plast på håndtaket så spikker jeg av plasten på håndtaket før jeg tar det i bruk uansett da erfaringen tilsier at disse smelter før eller siden ved bruk på bål. Jeg vil heller ha varmt håndtak mot fingeren enn varm smeltet plast mot fingeren Som sagt over så har jeg kon med den der og en av to minibrennere på kortere egoturer. Den ene brenneren sprer ikke noe særlig, men er grei med små kopper (nederste bildet er faktisk 300ml-koppen ser jeg nuh), men veier heller ikke mer enn 25g. Den på øvre bildet veier 48g og sprer litt mer. Jeg har også en maken til den øvre, men med slange og bein. Fin til litt større kjeler og/eller om man trenger litt mer stødighet. De siste par årene har jeg handlet inn et greit utvalg av lette titankjeler i forskjellige størrelser. De par største er vel 2 liter og 2,6 liter eller noe slik. Og derfra et greit utvalg ned til minste på 0,3. Med det utvalget så kan jeg alltid ta med minst mulig vekt som dekker turens faktiske behov og følgelig spare vekt. Det er stor overgang fra tidligere da jeg kun hadde 2 store tunge stålkjeler å velge mellom som måtte være med uansett . De ligger nuh under en stubbe rett ved et sted jeg pleier å ha camp noen uker hvert år, så slipper man å bære kokekar inn dit i det hele tatt Alt er relativt - det kommer jo an på hvilken størrelse boks man bruker også Til min ovenfor nevnte 0,5 liter kopp/kjele så går brenner,/lighter/tennstål/liten pose med opptenning og telys oppe i kjelen/koppen og så bruker jeg gassboksen som "lokk". For å holde det sammen har jeg en liten nettingpose som fulgte med en eller annen titankjele...

Jeg kjøpte nylig en slik: https://www.toaksoutdoor.com/collections/d115mm-pot/products/pot-1100 Der får gassboksen fint plass med en lighter under, dessverre er det akkurat ikke plass til min MSR Pocket Rocket II i tillegg. Har du en litt mindre brenner burde det nok fint være plass. Edit: Vi snakker da altså om en standard 230g gassboks. Dersom man kan leve med gassboks på 100g er det nok rikelig med plass til brenneren også.

Fine padleforhold i Lutsivassdraget i dag:

Ble tur til Furunebba i Sunndalen i dag. Gikk fra bilen kl 01.40 og brukte hele 6 timer opp til toppen. Krevende pga snøforholdene over 1100m. Dette ble nok en av de fineste turene jeg noensinne har hatt i oktober. 18,7km, 1700 høydemeter.

Trikset er å legge liggeunderlagene under bunnduken. Da ødelegger du ikke glidelåser etc. Teltmål er kjent for å være veldig akkurat (les korte) så det er ikke noe særlig å gå på.

Gikk opp på en lokal fjelltopp med en kasse og boks med tilhørende bok. Styrer en del med den lokale fjelltrimmen, og dette er en topp som vi skal ha med neste år. Har vært mye jobb for å få ting på plass slik at vi kan merke der vi ønsker. Det går en enklere vei/ATV spor lenger inn, men det er rasfare og dette må vi bare ha forståelse for. Langfjorden er ellers en mye brukt innfallsport til Lomsdal Visten. Toppen ligger midt på dette bildet og heter Dalaunfjellet. (Frost i morges og sommerdekk..jeje) Siden vi nå merker opp her blir det anledning for å gå Hommelstø Skyline ( utsiken fra bygda der inne), som er hele den fjellrekken på bildet. Kreativ innbygger som har laget mye morro langs med veien der inne.. malte sykler, ovner, senger osv, men artig tekst.. Formidabel utsikt mot kysten og inn mot Breivasstinden og Lomsdal/visten. Lite snø. Fin tur, men jeg surret med GPS og ser jeg brukte dobbelt så lang tid som i 2005! http://kjiver.no/dalaunfj.htm er fra akkurat samme turen den gangen man skrev turrapporter

Ble ikke noe sol på søndag, så det ble en tåkete topptur. Uansett bare kos å bestige Skrommelnebba (1548m) med 40cm nysnø på toppen!

Inneklemt soldag... Yr melder om sol fra skyfri himmel, men kun i dag, resten av uken ser begredelig ut. Høst på nordvestlandet; det kan gå lang tid for en slik dag kommer igjen,men en vet aldri.. Pakker sekken, en tur innom jobb noen timer og med en god timesaldo på avspaseringerskontoen og en grei sjef så bærs det til fjells. Det er flere topper å velge mellom i nærområdet, men valget faller på Sprovstind på Ørskofjellet. Tar den korteste veien opp alpinanlegget i god driv opp på Sandfjellet (1065m) så er dagens trim også i boks. Fra denne toppen er det litt ned før siste kneik opp til Sprovstinden (1194m). Nå går det i rusle temp, nyter fjellet, solen og naturen rundt. En lang pause med niste, kaffe og sjokolade på toppen, før en begynner på turen ned igjen, i sneglefart - har ikke noe hast med å komme ned i bilen. Full uttelling av en solskinnsdag. I

Tur til Kongens utsikt, utrolig mye folk ute i dag. Herfra kan du se Gaustatoppen, Jonsknuten og lengst unna er Hemsedalsfjella 135 km unna. Det beste kartet er ved Kleivstua. Det er tre veier til Kongens utsikt, to som er mye brukt og i tillegg en over Åbboråsen som vi gikk tilbake på.

Vinteren kom litt brått på i hytteområdet i går... Snart skisesong

En kompis hadde lyst på selskap "Over vidden", og jeg var ikke tung å be med

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

En kamerat tok en ti dagers tur i Femundsmarka i begynnelsen av september og dro på en solid ny pers på Ørret i et av vannene han besøkte - 5.2 kg. Arrester meg gjerne, men det kaller jeg stor fisk !

2,7 kg Sjøørret, tatt på 15 gram Møresilda Holografisk sølv med rød rygg, nattfiske i sommer på Ølbergholmen i Larvik.