Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 15. okt. 2017 i alle områder
-
Grytidlig start på tur til Tåga/Såtbakkollen da noen timer med sol skulle passere området rundt soloppgang. Senere på dagen skulle vinterens første store snøfall starte. Kjørte fra Trondheim kl 02.00 og gikk fra Fale Bru litt etter kl 04.00. De siste skyene var i ferd med å passere og stjernene kom fram. Temperaturen lå på rundt 10c så det ble en varm start de første 900m til to hytter som ligger under Smørklimpen. På litt over 1400m kom sola opp og jeg fikk en flott soloppgang mens jeg gikk opp mot Såtbakkollen's første topp. Turlengde: 9 timer | Distanse: 19.0km | Høydemeter: 1885m Start fra: Parkeringsplass under Fale Bru i Sunndalen Utsikt ned Sunndalen En pinakkel på Drivhjellhammaren som jeg har sett på i en årrekke nå Sollys på Dordinakkan og Kaldfonna Store Trolla og Østre Trolla Skardsfjellet Store Trolla, Skardsfjellet og nordvestover mot Tustna Tustna-topper med vindmøllene på Smøla bak Turen over Såtbakkollene gikk radig. Lettgått og med fin utsikt hele veien over eggen, mens det smalnet til mot det markante skaret ca. halveis. Skaret kunne by på ganske enkel men artig klyving på begge sider. Utsikten fra både eggen og spesielt toppen av Tåga var svært vid og imponerende. Selv om man ikke fåt ett like luftig bilde som fra Store Trolla ser man til gjengjeld omtrent alle små og store topper i hele Trollheimen herfra. I sør lå det skyer så Snøhetta var bare delvis synlig innimellom. På en klar dag her ser man Galdhøpiggen og Glittertinden lengst sør. Hadde vært fint å sovet under åpen himmel på den her enga Såtbakkryggen Ved V-skaret Skjorta mellom Store og Nordre Trolla Ett panorama fra toppen av Tåga Snøhetta såvidt synlig Den ene av de to flotte fossene man passerer i Navardalen Ruta jeg gikk vises i mørkerødt. Kartet er fra 1879. Copyright: Kartverket9 poeng
-
Endelig var det klart for en ny fisketur i Reinheimen nasjonalpark, et av årets absolutte høydepunkt. Planen var å starte ved Grønnningsæter i Valldalen og følge Steindalen oppover. Her ligger det flere spennende fjellvatn som kultiveres av Norddal fjellstyre. Min plan var å gå opp til Heimste Knutskoppvatnet, og neste dag videre til Sylkoppvatnet. Her skal det være mulig å få fin fisk, og det var jo som alltid målet. Det er et historisk sus over å traske i Steindalen. Her går nemlig Valldalsleden, som er en Pilegrimsled i fotsporene til Olav den hellige. Da han rømte landet vinteren 1028-1029 gikk han i land med skipet sitt i Valldal, gikk derfra over fjellet til Lesja, og videre over Dovre. Leden er nå merket, og kan følges hele vegen til den kobler seg til Gudbrandsdalsleden. Jeg er ingen religiøs mann, men dette var jo faktisk litt stas. Til og med for en enkel hedning som meg, og hvem vet? Kanskje Olaven tok en liten "pitstop" ved de samme vatna jeg skulle besøke for å sikre middagen? Pilgrimsleden i Steindalen. Det var meldt dårlig vær de to dagene jeg skulle være på tur, men da jeg ruslet oppover Steindalen på morgenkvisten, var det faktisk antydning til litt sol. Det går en tydelig sti her, og det var ingen problem å følge den. Jeg traff på et par karer som kom fra Tjønnebu, og hadde prøvd fiskelykkene i vatna rundt denne flotte DNT hytta. Etter en drøy time tok jeg av stien østover, mot elven som renner ut fra Heimste Knutskoppvatnet. Herfra fikk jeg en drøy oppstigning til vatnet. Grunnet et litt dårlig rutevalg måtte jeg streve litt ekstra før jeg var oppe. Om noen skal ta samme turen, vil jeg tro den beste ruta er å følge elva oppover. Men det er fortsatt veldig bratt, så vær forsiktig. Da jeg endelig fikk satt opp teltet ved utoset til vatnet, kom det dårlige været som var meldt. Jeg registrerte at det fortsatt lå is på deler av vatnet, og vi var da i midten av august. Det sier vel det meste om sommeren på Sunnmøre i år. Siden det ble så surt og kaldt, la jeg meg i teltet for å få varmen tilbake og ta en liten kopp kaffe. Ingen grunn til å stresse her i gården. Steindalen. Oppstigningen til Heimste Knutskoppvatnet. Det ble et bra slit oppover her. Så var jeg endelig oppe. Fortsatt isflak på vatnet. God sommer! Grei teltplass ved utoset. Kaffekok! Etter noen rolige timer i teltet, kunne fiskeriet endelig begynne. Det var fortsatt rimelig kjølig og det ble ikke akkurat storfangst. En liten ørretpinne ble landet i ei lita tjønn like vest for vatnet, den fikk leve videre. Her fant jeg en slags varde der en flat stein var satt opp på høykant, det kunne se ut som noen hadde risset inn en B på steinen, lurer på hva dette kan være? Rundt store deler av Knutskoppvatnet er det umulig å gå, bratte berg og steinur gjør det helt uaktuelt. Men noen steder kom jeg til og fikk fisket en hel del. Da jeg og Kathrine var her i 2014 fikk vi en del fin ørret her på rundt 400 gram. Nå var det helt dødt. Den gang kom vi ned andre siden av vannet, etter å ha gått opp Litlelangdalen. På vei tilbake til teltet etter en solid fiskerunde, så jeg en steinformasjon ved utoset som så menneskeskapt ut. Etter å ha studert denne nærmere ble konklusjonen at dette var restene av en Bågåstø, som ble brukt under den gamle villreinjakten. Dette er en slags oppmuret halvsirkel som fangstmenn (eller kvinner) kunne gjemmes seg bak, til villreinen nærmet seg. Da stod de klare med spyd eller kanskje pil og bue. Jeg kunne nesten se for meg hvordan villreinen kom ruslende uvitende om faren som ventet. I denne trange dalen var terrenget nærmest formet som en flaskehals, noe som gjorde at rømningsmulighetene var små. Med andre ord så er det gode sjanser for at noen heldige fangstmenn har sikret seg villrein middagen akkurat her. Det var mer enn hva jeg kunne skryte av. Lite fisk å få i Heimste Knutskoppvatnet. Bratt rundt store deler av vatnet. Hit, men ikke lenger. Lite tjønn nord for Heimste Knutskoppvatnet. Hva kan dette være/bety? Plassert ved det lille tjønnet nord for Heimste Knutskoppvatnet. Dagens fangst. Restene av en Bågåstø. Bågåstø, dette var jo ganske likt. Bildet er tatt av informasjonsskilt på Tunga fra en tidligere tur. Utsikt mot Tjønnebu. Bak første høyden ligger Krynkelvatnet. Der skal jeg prøve fiskelykken. Våte sko, savnet de gamle lærskoene på akkurat denne turen her. Nysnø på toppene. En kaffekopp mens jeg grublet på villreinjakt fra gamledager. Fascinerende. Neste dag var det på tide å pakke sammen og bevege seg mot Sylkoppvatnet. Været var noe bedre i dag, og det gikk greit å gå ned igjen bratta jeg kom fra. Så var det å gå opp en ny bakke, som selvsagt var stupbratt den også. Etter en halvannen time var jeg fremme. Dette ble en virkelig flott dag. Sylkoppvatnet var blikkstille, og Sylkoppegga kunne speile seg i det krystallklare fjellvatnet. Her oppe var det stort sett steinur, og det var dårlig med teltplasser. Selvom forholdene ikke var de beste fiskemessig, fikk jeg faktisk landet en ørret på ca halvkiloen. Det var ikke mange vakene å se, men noen var det. I mitt hode betyr det at her oppe går det stor fisk. Så satser vi på at akkurat denne gangen har jeg rett, selvom tidligere erfaringer viser at det er tvilsomt. Etter å ha brukt dagen her oppe ruslet jeg etterhvert tilbake til stien i Steindalen, og gikk de siste kilometerne tilbake til bilen. Nok en tur i Reinheimen var over. Ned bratta igjen. Der inne lå Sylkoppvatnet. Bratt oppstigning her også gitt. Sylkoppvatnet. Stort sett steinur rundt hele vatnet. Lunsj. Blikk stille og krystallklart. Det vart en fisk her også. Utoset, mot Steindalen. Skrytebilde. Et siste kast før jeg tok turen tilbake til bilen. Dette ble nok en herlig tur i Reinheimen. Det gir en ekstra dimensjon til turen når du vet du går i fotsporene til Olav den Hellige. Og ikke minst når man finner fangstminner som kan være svært gammel. Jeg har prøvd å finne ut hvor gammel en slik Bågåstø kan være, men det varierer veldig. Etter å ha googlet litt fikk jeg bekreftet at denne Bågåstøen jeg fant, allerede er registrert av Nasjonalparkstyre til Reinheimen, det viser seg at det finnes massevis av slike fangstminner rundt omkring i nasjonalparken. Det er bare å holde øynene åpen. Jeg har sendt en mail til en av naturforvalterne i området og spurt om de har en anelse om hvor gamle disse Bågåstøene er, så får vi se. Og om noen har en anelse om hva den steinen ved det lille tjønnet kan være blir jeg glad for tilbakemelding. For meg så det ut som noen hadde risset inn en B, se på bildet og gjør din vurdering. Takk til Reinheimen for denne gang, vi sees igjen. Noen flere bilder av Bågåstøen her: Flere bilder av den "mystiske" steinen: Adios! Se hele artikkelen8 poeng
-
7 poeng
-
6 poeng
-
Ble tur til Furunebba i Sunndalen i dag. Gikk fra bilen kl 01.40 og brukte hele 6 timer opp til toppen. Krevende pga snøforholdene over 1100m. Dette ble nok en av de fineste turene jeg noensinne har hatt i oktober. 18,7km, 1700 høydemeter.6 poeng
-
Helsport Fjellheimen 2 Camp somewhere in Finnmark by Espen Ørud, on Flickr5 poeng
-
5 poeng
-
I går ble det fjelltur med moren min. 4 topper, inn til Ringsakers høyeste topp - Danseren, Jomfrua, Tuven og Tuva. 17 km med godt selskap og flott vær. I dag skulle jeg bare rusle en kort tur. Konkurrerer litt mot meg selv og manglet 1 km for å få flest antall tilbakelagte pr uke, så da måtte det rusles litt. Droppet soppkurv da jeg bare skulle gå langs veien uansett. Vel.. Vei (og asfaltert attpåtil) er kjempekjedelig, så plutselig var jeg inne i skogen og vips innså jeg at jeg stod midt oppi en haug traktkantareller. Uten kurv måtte jakka til pers. Greit regnet hadde gitt seg, og det ikke var lange biten hjem.4 poeng
-
Jeg har brukt denne posen i Hengekøya amok draumr. der man ligger mye utstatt for vind. Etter mange netter nå i denne Warmpeace 600. Så må jeg si at jeg er meget fornøyd. På varme dager bruker jeg den som en dyne. som gjør det enkelt og lufte. På kaldere dager så ligger jeg med en tynn bukse og tskjorte. Noe som gjør det lettere om natten hvis man må ut en tur. Man får varmen etter ca 30 min hvis man er kald og går i posen. føler kanskje at det burde være litt tykkere i ben enden fryser litt på føttene siden de ligger mest utsatt for vind når det blåser som verst.. Brukt fra +20 til 0 grader. Anbefaler virkelig denne posen. som et billig og bra alternativ.3 poeng
-
3 poeng
-
Ser mange her ligger eller ønsker og kjøpe seg en hengekøye. Det er ikke sikkert mange som har hørt om dette merket, men i mine øyne så er dette den beste hengekøyen på markedet. Man ligger utrolig stødt og sover meget godt i denne. Vill bare anbefale og prøve denne før dere kjøper hengekøye. Tviler på at dere kommer til og angre. Man trenger i tillegg til køye et ligge underlag. Jeg bruker selv Exped downmat 9 LW. Denne har langsgående riller. og gjør køya mer stabil kontra et underlag som går på tvers.Men finnes også mange andre som passer. Bare den følelsen og våkne helt uthvilt på morgenen. Snu seg på magen og ta ut jetboilen av sekken som ligger rett under, og koke opp vann eller lage mat. Mens man ligger i køya. Og til slutt snu seg og sette køya i stol modus. og sitte oppreist og nyte maten mens man kikker utover horisonten den norsk produserte Amok Draumr 3.02 poeng
-
Ei venninne har gått nå sommer/høst Hun var på nrk radio nettopp, ligger her, og de har/hadde en facebookside, om det er av interesse https://radio.nrk.no/serie/voksenpoeng#t=55m31s https://www.facebook.com/ginaogsilje/?ref=br_rs2 poeng
-
Jeg har flere lette system. Evernew 0.5L (e-bay) med BRS-3000 brenner til 82 kr, Ruta lokura karbon lokk, titan vindskjerm(e-bay), Snow peak lid (finn), og cuben fiber pakkpose. Den grønne posen til BRS brukes som gryteklut hvis håndtakene blir varme. Alt får plass inne i kjelen. Bortsett fra vindskjermen. Har normalt også med et tennstål og en liten svamp. Neste str er MSR titan Kettle 0,8 l passer til to stk på tur. Kjøpt når dollaren var på sitt laveste for 10 år siden. Har en primus Ekspress som brenner bra, men som har litt dårlig beinkonstruksjon (har holdt i ti år, men ikke turt å låne den bort). Her går en 230 grams boks i kjelen, men da er det ikke plass til brenneren. Cuben Fiber pakkpose. Kjøpte en MSR Pocket rocker på venners venner på xxl for 150kr. Bare testet litt, men den ser bra ut så langt. Siste lette system jeg har er Jetboil Zip. Meget rask, bruker lite gass og har kaffepresse. Her går alt i kjelen. 100/110 grams bokser. Kjøpt brukt her på forumet. Alle tre har vært mye på tur, greier ikke helt å bestemme meg for hvilket som er best, Men må jeg velge hadde det blitt Jetboil Zip. Syns ofte pakkevolum er viktigere enn vekt på disse tre systemene. Er du i nærheten av Sundvollen kan du svinge innom å se på di. Her har du di side ved side, gassbokser til å sammenligne med.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
https://ladyingunn.blogspot.no/2017/10/turblogg-viktig-melding-1-flg.html I kveld har eg skrive blogginnlegg som har ei litt alvorleg undertone og handlar om stimerking. Dette er del 1 frå ein tur eg gjorde torsdag.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Jau... hPt har en liten vei å gå for å gjøre alt korrekt, det er det nok andre butikker også som har. Men, at warmpeace lager gode poser er det ingen tvil om, og uansett om prisene hpt opererer med er importpris, gulepriser, superpriser, dunderpriser eller hva slm helst, så får man mye sovepose for pengene:)2 poeng
-
Satt sammen en kort video fra kanoturen jeg hadde i Mykland for en liten stund siden. Hvis du har tenkt deg på kanotur på Sørlandet bør du sjekke dette området ut, både vakker natur og fin fisk! Blogginnlegg her!2 poeng
-
Det ble fiskelykke på fredag den 13. Finfine høstmakrell ble med hjem fra fisketuren i formiddag før regnværet satte inn.2 poeng
-
Har hatt noen fine høstferiedager på Sørlandet nettopp. Gråværet kom de siste dagene.2 poeng
-
Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.1 poeng
-
Rypejakt på Senja i kjempefint terreng og godt vær. Vi startet 3 stykk opp fra svartholla på Nord-Senja og inn til Svarthollavannet, her fikk vi Båttransport inn over svarthollavannet som dere kan se på bildet. Her slo vi leir utpå kvelden og fyrte bål, litt grilling og avslapping før vi gjør oss klar til første jakt dag. Bilde av Eirik og Eivind med en av dagens fangst. Under istinden. Mye fjellrype og se i dette området Etter en lang dag i fjellet kommer vi til leiren og lager oss middag, godt og få tørre klær. Idag lagde vi Elgskav med sopp, løk, bacon og potetmos med hjemmerørt tyttebær. Jeg og Eivind har lunsj på Pålfjellet, her gikk vi på 4 fugler, Eirik fikk en fin lirype her. Vi gikk videre til lasset som er nede i høyre bilde, her så vi en fugl på hele turen. eivind Fikk sen en fil fjellrype. Senjas høyeste fjell Breitind vises også bakerst i bildet. Nå er vi tilbake fra en lang dag i fjellet (ca 1.5 mil) det er pølsesuppe på menyen. Pølser, kålrot, gulrot, potet, sjalotlauk som dem sier, purreløk, smaker veldig godt med litt salt og pepper, vi bruker også buljong terning for litt mere smak utsikt fra leiren litt bedre middag for oss som ikke er så glad i realturmat! Fine kvelder med stjernehimmel og nordlys! på disse turene skulle man ønsket og ha godt kamera med seg! her lå vi ute og hadde bål og koblet hverdagen helt ut. så er det siste jakt dag, når har vi vert her i 4 dager, og idag er det mye vind ute i fjellet. Vi satser på og jakte i fjellsidene og holde oss unna toppene, vi hadde nokk oppi 20 sm noen plasser, fallvind fra fjellet er virkelig sterk. Jeg har 2 dager med mye bom, og idag er det min tur, det startet dårlig, men turen gikk tilbake til det store mikkefjellet i håp om og få fylt kvoten. Vi jakter lenge og Eirik får mye fugl, jeg fortvilet bare bommer! Men så, løsner det, jeg får kvoten min på ca 30 minutter, og dette var virkelig godt! endelig tilbake i rett modus. Vi har 10 fugler, noen fra dagen før som eivind ikke fikk med seg hjem. En dag men maks utteling kan man vel si! Mikkefjellet hadde mye fugl og by på, både li og fjellryper. Det blir nokk ikke siste turen hit. vi hadde og mange sjangser med 17hmr, dette hadde vi med oss på turen, men dette var også eneste dagen de ble liggende i leiren xp så typisk! flotte fugler! Siste kvelden blir tilbringet i teltet, det er mye ving så gryteretten blir lager i teltåpningen. Det virker som om at kvelden blir lang! men tvert imot så var det godt og like varm og mett, mens vinder suser ute, vi har jo litt attåt tel middagen som varmet godt i kaffen, jeg kom på en ide tidligere på dagen, jeg hadde jo ikke yatzi med, men jeg lastet det ned på telefonen mens jeg hadde dekning, så det ble en kveld med yatzi, radio og noen godt i koppen! (Helsport reinsfjell superligt 3) kjekt med2 åpninger i teltet, da kan man lage mat der det ikke er vind God varm middag nytes etter lang dag med god fangst Fint om morningen før hjemreise dag 5 Vi fulgte utløpet til demningen påtur hjem , gikk rørgata ned til bukkemoen og ble der hentet og kjørt til bilen ca 9 km og gå. sekken veide 28 kg når jeg var hjemme Takk for oss Senja1 poeng
-
En snart 10 år gammel drøm gikk i oppfyllelse denne høsten. Jeg flyttet fra Lofoten i sommer etter å ha bodd 1 år i øyriket. Planen var enkel, jeg skulle bruke omlag to måneder på å bli bedre kjent i de nordligste delene av dette langstrakte landet. De første ukene beveget jeg meg langs kysten før jeg etterhvert trakk mer innlands. De to siste turene gikk til Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik nasjonalparker. Øvre Anárjohka var min nest siste tur og det skulle vise seg at jeg var over gjennomsnittet heldig med været. Jeg har laget en liten videoblogg "serie" fra noen av turene, alle på engelsk denne gangen. Har lyst til å dele filmen fra Øvre Anárjohka med dere, håper noen kan finne den interessant å ta en titt på i høstmørket. Ønsker alle en flott tur-høst! Varm hilsen Magnus1 poeng
-
Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær? Jeg har ganske mange timer ute i regn de siste dagene og har brukt en av mine mest brukte jakker. En Basecamp fra Europris til kr 5-600,- Da har jeg stått stille ute i flere timer avbrutt av sjauing innimellom. Med lufting under armene og primaloft under, har jeg klart meg bedre enn alle andre. Den er virkelig helt vanntett. Jakka er så solid så den er dedikert til stallbruk. Den blir klam på turer med veldig høy intensitet over tid, men er genial ved lavere intensitet. Så man må vel fortsatt velge mellom pest eller kolera? Enten våt innenfra eller våt utenfra. Spent på å se om noen klarer å knekke denne koden her.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Blir gjerne med på tur, men guide blir å ta litt hardt i. Med elva tenker jeg på Jori som er lett tilgjengelig fra veien mellom Lesja og Aursjøen. På nordsida har du Stordalsåa, men der er det mest små fisk, og gjerne av den lange magre sorten.1 poeng
-
Bergans sin Myrulljakke for jakt er også et godt alternativ. Puster godt og har 4 lommer derav 2 radiolommer med hull for kabler og feste for lang antenne på skulder samt fin passform. Finnes fortsatt å få kjøpt hos XXL .1 poeng
-
Det fungerer helt greit. Ved bruk på småbål hvor det ikke er like greit å styre varmen må man bare tenke seg om og innimellom trekke genseren ned på fingrene og løfte av varmen. Stort sett aldri problem med brenner da man har mer kontroll på varmen. På den typen med plast på håndtaket så spikker jeg av plasten på håndtaket før jeg tar det i bruk uansett da erfaringen tilsier at disse smelter før eller siden ved bruk på bål. Jeg vil heller ha varmt håndtak mot fingeren enn varm smeltet plast mot fingeren Som sagt over så har jeg kon med den der og en av to minibrennere på kortere egoturer. Den ene brenneren sprer ikke noe særlig, men er grei med små kopper (nederste bildet er faktisk 300ml-koppen ser jeg nuh), men veier heller ikke mer enn 25g. Den på øvre bildet veier 48g og sprer litt mer. Jeg har også en maken til den øvre, men med slange og bein. Fin til litt større kjeler og/eller om man trenger litt mer stødighet. De siste par årene har jeg handlet inn et greit utvalg av lette titankjeler i forskjellige størrelser. De par største er vel 2 liter og 2,6 liter eller noe slik. Og derfra et greit utvalg ned til minste på 0,3. Med det utvalget så kan jeg alltid ta med minst mulig vekt som dekker turens faktiske behov og følgelig spare vekt. Det er stor overgang fra tidligere da jeg kun hadde 2 store tunge stålkjeler å velge mellom som måtte være med uansett . De ligger nuh under en stubbe rett ved et sted jeg pleier å ha camp noen uker hvert år, så slipper man å bære kokekar inn dit i det hele tatt Alt er relativt - det kommer jo an på hvilken størrelse boks man bruker også Til min ovenfor nevnte 0,5 liter kopp/kjele så går brenner,/lighter/tennstål/liten pose med opptenning og telys oppe i kjelen/koppen og så bruker jeg gassboksen som "lokk". For å holde det sammen har jeg en liten nettingpose som fulgte med en eller annen titankjele...1 poeng
-
Hei, jeg planlegger ekspedisjon til Aconcagua i desember 2017 og trenger en klatrekamerat. Min klatrekamerat Thorleif, kan dessverre ikke komme denne gangen. Jeg har erfaring med å planlegge fjellekspedisjoner og mountain bike ekspedisjoner til fjerne strøkk. Har en del dokumentasjon, kontakter og priser om Aconcagua, for 2 personer uten guide, men med logistisk støtte, muldyr, transport, hotell i Mendoza m.m. Jeg er spansk, en fordel i Argentina :-), men bor i Norge og snakker flyttende norsk. Ta gjerne kontakt om du er interessert. Fernando1 poeng
-
Jeg kan anbefale GSI Halulite Dualist (veier 500 gram)-settet for to. (Jeg har et nytt sett til salgs, om du er interessert) Eller GSI Halulite Minimalist (veier 188 gram) for én. Med en BRS 3000T Titan gas burner på 25 gram billig fra ebay blir settet svært lett.1 poeng
-
Det biltemasettet er riktig bra, og enda bedre om man tar pris med i betraktningen.1 poeng
-
En liten live-oppdatering her! 🤣 Nettopp vrengt av klær som var våte inn til huden og krabba inn i soveposen. Starta fra bilen litt etter halv elleve i kveld. Måtte kjøre i 20 - 30 km oppover fra Rjukan pga tett tåke. Etterhvert som jeg gikk oppover så begynte vinden å ta mer og mer, måtte sette støttetak med bena innimellom. Samtidig så var sikten like dårlig og vannet rant nedover skalljakken. Etter ca en km så begynte det å bli isete langs stien, dagsferske brodder var definitivt et bra kjøp. 😄 Droppa planen om å gå helt opp på toppen og slo opp teltet på en flat stein litt nedenfor turisthytta. Ligger nå i et telt som innimellom "filleristes" i vindkastene, men tror det hadde vært enda færre lenger oppe. Selv om jeg liker å kjenne på slike opplevelser, så er jeg glad jeg ikke klarte å få med noen av dere denne gangen. 😊 Satser på litt bedre forhold en annen gang!1 poeng
-
1 poeng
-
Titan scorer egentlig best på alle punkter utenom pris. Veier lite, tåler mye, ingen farlige stoffer osv. Finnes nok på flere butikker i nærområdet og ellers flust av dem på nettet.1 poeng
-
Finnes flere utgaver av lette turkjøkken. Bruker dette settet fra Biltema og det er både billig og bra. https://youtu.be/LoN7G5wRonU1 poeng
-
Tusen takk for utfyllende svar, Anders. Da ligger det en tilsvarende i handlekurven på fjellsport😀👍🏻1 poeng
-
Samme erfaring som @Lompa. Var et døgn der i sommer, og så ingen andre med fiskestang i hverken elv eller vann (et par båter på aursjøen). Men var litt mye vind og gikk ikke så langt fra vei, så kanskje noen hadde gjemt seg vekk. Har ikke så mye erfaring med elva, så anbefaler selvsagt vannene på fjellet. Liker best Sunndalsfjella, Eikesdalsfjella og området på Nordsida av Aursjøen selv, og der kan du finne fin fisk mange steder. Fjellstyrene setter ut en del fisk i vannene, og ofte "mistes" det en ørret eller tre i de minste tjern der fisken kan overleve vinteren. Morsomt å komme til en liten dam på 20 meter i diameter og se en halvkilos eller kilosfisk vake. På nordiseden får du også en tur langs Aursjøveien, som er hakket mer spennende enn veien fra Lesja.1 poeng
-
Fra Canada, samme dato i fjor høst. Topptur til Mt. Norquay i Banff National Park.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Spennende! Jeg har en drøm om å gå PCT selv, men tviler på at det blir allerede neste år! Hvordan trener du deg opp i forkant? Hold oss oppdatert!1 poeng
-
Finn ett dødt stående tre, eller ett som ikke ligger direkte på bakken. sag / hogg i kubber og del til du kommer til den tørre kjærne. Del opp til de er tynnere enn blyantstørrelse, med mest mulig kanter. Ta kniven og spikk av noen fliser, og legg disse oppå litt never eller annet du benytter til opptenning. Legg på de minste først og øk i størrelse. Funger stort sett uansett vær1 poeng
-
Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00