Vinnerliste

Hadde en tur til Kjeragbolten på søndag, en hard tur i bakrus

Fant denne fine listen på en nettside, veldig fin guide Remember, you have something in common with every person on the trail: a passion—some might say obsession—for having the best experience possible in nature. You possess the knowledge of how to best do that, and everyone you encounter on the trail needs it. If you see someone doing something incorrectly (meaning a different way than you would do it), don’t be afraid to point it out. Mountain bikers, for example, love technical advice from passing hikers. Horses, too. Is everyone you encounter wearing the right apparel and using the right gear? If not, it’s your chance to make recommendations—after a quick up-and-down visual scan. ex. “You know, you guys, this hike is a lot easier with a pair of Ultralight Alpine Trail Pro ZX trekking poles. Like the ones I’m using.” If other hikers or trail users are within earshot, try to begin all of your sentences with “When I was climbing Kilimanjaro …” This will draw them like proverbial bees to a proverbial honeypot. If you haven’t climbed Kilimanjaro, pick another famous mountain you have climbed, such as Mount Whitney, or Mount Sanitas. When you approach other trail users, politely ask them, “Would you like some advice?” Then, regardless of their answer, give them advice. Bring all of your gear, even if you’re just going for a short day hike. Sure, it’s only a couple miles, but you never know when you might need a sleeping bag, folding hand saw, bear canister, microspikes, ice axe, pith helmet, machete, or book(s) detailing the plants, animals, and/or birds of the region you’re hiking in. Scold people who do not appear to have the appropriate gear, including, but not limited to, the items discussed in point #6. If you don’t know how to open the conversation with fellow hikers/trail users, try talking about something basic, like the weather. Say something like, “Beautiful day we’re having out here, huh?” And before they respond, use that topic to segue into a more serious topic, like how easy it is to get caught out in a thunderstorm and be killed by lightning. Point to the west and say, “See those clouds? Yeah, they look tame now, but give them a few hours, and they’ll be full-on thunderheads. You guys really should have rain jackets with you/should have started your hike earlier/should maybe just head back down now before it gets dangerous.” What you lack in actual knowledge, make up in volume. When in conversation with other trail users, listen to what they have to say. Then say, “Actually,” and tell them why they’re wrong/why they should do things your way. This is the most effective way of establishing yourself as an expert.

Jeg anbefaler heller: Så lav iso som lar deg ta de bildene du vil ha... Det er ekstremt sjelden jeg tar bilder på mer enn 1600 av nordlys. En av grunnene er at jeg ønsker å kunne blåse dem opp etterpå. Blender 3,5 høres ut som en anbefaling ut fra den største åpningen han hadde å rutte med. Har du større åpning: Bruk den! Lukertid: Du får det du får ut fra de to ovenstående parameterne... Er det ikke nok til å fryse enten stjerner eller ordlys i ønsket grad så er det gjerne ISO man kompenserer med for å korte ned lukkertidene litt. Jeg har et nordlysalbum på Flickr. Om du ønsker tekniske data av typen nevnt over så er de tilgjengelig for hvert enkelt bilde om du går inn på bildet og så ser rett under selve bildet. Der finner du en tegning av et kamera og EXIF-data for bildet:

Inneklemt soldag... Yr melder om sol fra skyfri himmel, men kun i dag, resten av uken ser begredelig ut. Høst på nordvestlandet; det kan gå lang tid for en slik dag kommer igjen,men en vet aldri.. Pakker sekken, en tur innom jobb noen timer og med en god timesaldo på avspaseringerskontoen og en grei sjef så bærs det til fjells. Det er flere topper å velge mellom i nærområdet, men valget faller på Sprovstind på Ørskofjellet. Tar den korteste veien opp alpinanlegget i god driv opp på Sandfjellet (1065m) så er dagens trim også i boks. Fra denne toppen er det litt ned før siste kneik opp til Sprovstinden (1194m). Nå går det i rusle temp, nyter fjellet, solen og naturen rundt. En lang pause med niste, kaffe og sjokolade på toppen, før en begynner på turen ned igjen, i sneglefart - har ikke noe hast med å komme ned i bilen. Full uttelling av en solskinnsdag. I

Interessant. Tenkte et øyeblikk her at jeg burde føye dykkerdrakt og -flaske til utstyrslista for neste fjelltur, men antar at om jeg skulle dykke i vannet før jeg drikker, så må det kokes uansett.

Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen

Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.

Jeg er singel så jeg slipper problemer med å få med meg en samboer på tur. Problemet mitt er at jeg heller ikke klarer og holde tritt med gamle venner. Da jeg for mange år siden påkjørt av en trailer på motorveien.Fikk da en nakkeskade. Det er litt kipt, for det blir til at du føler deg som en turbrems. Har prøvd på mange dagsturer med kamerat, men jeg klarer ikke tempo. Har hatt en tro på at det er bare å kjøre på , og tro at ting skall ordne seg etter vært. Det har jeg for lengst gitt opp. Er ikke helt svart, er mye på tur nå også, men nå blir det alene med to trekkhunder. De drar meg på tur. På vinter blir det ski og sommer blir det kickbike. Hadde fire overnattinger på vårparten. Turene var på 3-4 dager, og hundene bar alt utenom fluestang, sovepose og liggeunderlag. Har problem med sekk pga nakkeproblemer. Heldig er jeg som liker turer alene. Har ikke vært på overnattingstur siden i våres, da jeg må være veldig forsiktig med nakken, da jeg går på en ganske tøff behandling( i utlandet) er ikke godkjent i Norge, men det er mange som har blitt mye bedre. Så jeg satser på at det skal bli bedre. Det var deilig og klage litt. Selv om det ikke fulgte tema helt.

Endelig tur. Foto: Bestyrerinnen Etter mange dager uten tur, var det nesten ikke mulig å sitte hjemme på søndag. Været var det aller beste. Det er ikke mulig å holde seg innendørs i slikt vær. Da får det heller bli noen timer med vondt kne. Hvor skulle vi ta ut. Foto: Bestyrerinnen "Vi" i denne forbindelse var Bestyrerinnen og jeg. Finværet lokket, og bestyrerinnen ville gjerne ta opp turgåing igjen. Det var en stund siden siste turen... Bakker var det ikke snakk om. Det kunne jeg greit kjenne bare ved å gå i trappene hjemme. For egen del foreslo jeg Høgjæren. Svoger og svigerinne har vært med på en del turer, og maksvær ville de også muligens ut. Bestyrerinnen sendte en sms, og fikk svar tilbake at de skulle ta turen fra Reve til Orre med venner, men vi var hjertelig velkomne om vi også kunne tenke oss den turen. Tur på stranden i sol og uten vind. Og, ikke minst, uten bakker. Det hørtes helt bra ut. Vi ble 6 stykker som startet fra Reve. Svoger, svigerinne, og venner, og bestyrerinnen i tillegg til meg selv. Vi startet ikke helt samtidig, men vi kom sammen etter hvert. Det var sabla bløtt et stykke. Jordet av opptråkket av ungdyr, og sorpa var dyp. Etter at vi kom ut på sanden, var det en grei tur. Det er kjekt å gå langs sjøkanten i godt selskap. Sandstrand er helt uten hindringer og det er mulig å konsentrere seg om andre ting. For eksempel å snakke med andre. Vi fikk en skikkelig god drøs nedover mot Reve. Nå var jeg ikke bafre ute for tur, men også for å teste om kneet kunne brukes på tur. Det gikk greit - det første stykket. Etterhvert ble det vondt. Ved Friluftshuset på Orre ble matpakket tatt fram, kaffen kom i kopper og det senket seg fred over forsamlingen - for en stund. Sola varmet, og det var skikkelig fint å sitte stille. Så bra var det at jeg bestemte meg for å gå tilbake også. Antakelig ikke helt lurt, men i det fine været var det så bra å være på tur at jeg fikk heller ta smellen. To av følget sa takk for seg ved Friluftshuset. De hadde ikke tid til å gå tilbake. Vi andre, svoger, svigerinne, bestyrerinne og jeg tok fatt på tilbaketuren. Det betød litt omvei i forhold til normalt. Det var så pass mye vann på marka at vi måtte gå rundt enkelte plasser. Ellers ble det en tur med trekken (som kom snikende ut over dagen) forfra og sola bak, og i høyere fart enn første halvpart. Sttranden er egentlig en fin plass å gå. Slik jeg følte det, ble ikke kneet presset mer enn rimelig, og det var jo aldri snakk om å gå bakker ned. Likevel var jeg glad da jeg fikk se bilene, og kunne krype inn bak rattet og slappe av. Jeg hadde med stav - vi gamle bruker det - og den kom godt med det siste stykket. Likevel hadde turen vært skikkelig fin. og det skulle jo bare mangle med det været vi hadde. Les hele artikkelen

Høsten på fjellet altså....!! A not so famous one... by Espen Ørud, on Flickr

Her er det trolig like mange svar som partnere... En kombinasjon av lengre egoturer og kortere samboerturer høres på papiret ut som en kjempeløsning. Den sier dog ikke noe om hvordan partner takler både det å ikke kunne være med som før og sitte hjemme når det er de turene. En god og lang samtale med oppklaring av hverandres og egne forventninger/meninger/syn tror jeg må til for å finne beste løsning for begge uavhengig av om det er dette eller andre tilfeller...

Takket være baldakinløsningen fikk vi presentert et flott elg-show nede i dalen. Vi satt egentlig bare å stura da jeg kom på at jeg hadde med kikkert. Fram med den og vi fikk fort øye på en diger elgokse som kurtiserte 2 elgkuer med totalt 3 kalver. Med kamera og telelinse trygt inne i forteltet ble det rene Ut i naturen live. Dette er virkelig et telt med personlighet og praktiske løsninger som jeg håper kan gi oss flere gode opplevelser i fremtiden. Slenger ved noen ekstra bilder jeg tok hjemme ved førstegangsoppsett.

Og så tilbake til tråden med selvportrett fra en pust i bakken mens jeg jaget kilometere på fjellet i helgen...

Det er visst ikke mange bildene jeg får tatt av meg selv med sekk på, men jeg skjønner det slik av spørsmålene at du sikkert ikke har mulighet til å se sekken i butikk rett borte i gata, så da er det sikkert nyttig med et par bilder som viser litt mer praktisk bruk. Har rotet som kjappest i arkivet...:

Synes der kan vere greit å minne om at eit triveleg og "lærerikt" miljø best oppnås ved å halde ein høflig tone fri for insinuasjonar anten det gjeld enkeltmennesker eller medlemmer generelt.

Jeg har Xenith 105 og er veldig veldig fornøyd med den. Bruker den veldig mye i sommerhalvåret da det både er min tursekk og "laksesekk". Men når vekten på ryggen begynner å overstige 25 kg så synes jeg komforten blir bedre med min gamle Bergans Alpinist 130l, produsert før Bergans av en eller annen grunn valgte å fjerne alle smarte utvendige festemuligheter... Sekken i seg selv er tyngre og til vanlige turer holder det nær sagt alltid med 105 literen og 25 kg, det er unntaksvis når jeg bærer inn utstyr for en camp, har med mat for en uke for hyttetur på Sørøya (der er det ca 40 å gå inn) osv jeg nå drar frem det gamle slagskipet. Så er det jo opp til deg å avgjøre hva som er din normale bærevekt...

Enda en nydelig høstdag i Bergen i dag Angret litt på at jeg ikke tok en natt under åpen himmel, men i går kveld var jeg småsliten i beina etter turen over vidden - så det ble rødvinskveld i sofaen heller enn kveldstur med hodelykt og sovepose ... Tok en nærtur i dag på kjente stier, det gikk greit med t-skjorte og shorts - måtte riktignok hive en buff rundt halsen av og til når nordavinden ble påtrengende, men den langermede ullskjorten i hoftesekken ble kun brukt som hodepute (da jeg la meg ned for å nyte solvarmen på Olsokfjellet). For en gangs skyld klaffet det at jeg hadde penger på meg, og Viggohytten på Gravdalsfjellet hadde åpnet kaffesalg - da ble det både kaffe og vaffel med bringebærsyltetøy De hadde nok kjempeomsetning, jeg tror knapt jeg har sett så mye folk på stiene her som denne flotte høstsøndagen

Da er vi tilbake fra Rondane og fikk testet teltet i variert vær. Det ble både sol, regn, snø, vind og kraftige vindkast. Temperaturen antar jeg var et par minus på natta, men effektiv temp var nok nærmere minus 10 med all vinden vi hadde. Vi slet mer enn forventet med å finne teltplass da det enten var for vått eller for mye stein, men fant et egnet sted til slutt. Årsaken til at jeg kjøpte teltet var for at samboeren og jeg skulle ha et praktisk telt vi kunne bo i sammen. 2 utganger var viktig og ikke minst lufting. Teltet ble kjøpt på Fjellsport for 3 500,-. Så her er de første erfaringene: Vekt og pakksekk 2,9kg totalvekt (ikke sjekka på kjøkkenvekta). Sekken ble litt tyngre enn med Ringstind Light 2, men det var selvfølgelig forventet. Føler det er innafor. Pakksekken virker god og helt vanntett. Man kan få presset ut så og si all luft før man putter det i sekken. Oppsett + Enkelt å sette opp (og ta ned) i mye vind + Krever ikke spesielt stort areal for å sette opp + Kan settes opp med innerteltet påklipset + Enkelt å få god form på teltet - Stangkanalene har MYE motstand. Vi måtte være 2 for å få tredd de i mellom. Håper silikonspray kan få bukt med den utfordringen. - Krever en del plugger. Minimum 12, men anbefaler å bruke alle (14). Vil man bruke det utvidede forteltet må man ta med ekstra barduner og det totale antall plugger brukt blir 15. Komfort + Ekstremt bra lufting. Det var 0 antydning til kondens når vi våknet opp. Teltet har 2 luftekanaler på den ene siden og en litt større på den andre. Begge har netting og kan lukkes helt. I innerteltet er dørene ca 1/5 netting som gir god luftsirkulasjon. Disse kan også lukkes helt. + God plass til 2. Nå er ikke jeg spesielt høy (175) men vi kan sitte oppreist i store deler av teltet uten å komme borti taket. Når vi ligger har vi litt plass til bagasje i hode og fotenden. + God plass i inngangspartiene. Gikk fint å lage mat med Trangiaen uten å være bekymret for å sette fyr på ytterteltet. + I praksis 5 utgangsmuligheter (!) + Det utvidede inngangspartiet er fantastisk og gir god utsikt i dårlig vær Andre egenskaper + Virket ikke som at ytterteltet på noe tidspunkt slo inn i innerteltet + Tørkesnor i taket + Teltet sto fjellstøtt i vinden. Antar at vi hadde 20 m/s i kastene og middelvind på rundt 10 m/s. Det skal visst tåle over 40 m/s i kastene + Ytterteltet ligger godt ned til terrenget og gir nok fin beskyttelse mot snø - Sidene der inngangspartiene er buer en del og jeg ser for meg at det kan bli en utfordring ved stort snøfall. - Ikke refleks på bardunene - Utgangene kan ikke åpnes fra toppen. - Det er alt for få borrelåser på flappene som skal beskytte glidelåsene ved utgangene på ytterteltet. Disse blåste opp hele tiden og ga nærmest ingen beskyttelse. Her vurderer jeg å lime på flere. +- De partiene som har glidelås har også en klips nederst slik at de ikke skal skli opp, som forsåvidt er bra. Minuset her er at de kan befinne seg langt ned i lyng og snø og kan være vanskelig å få igjen eller opp. Totalvurdering Når samboeren sier "dette her var et flott telt" kan man ikke gjøre annet enn å anbefale det videre. Gir det foreløpig 8 av 10.

Nordlys over Smøla for en ukes tid siden, før gråvær og regn satte inn. Tatt med mitt gamle Nikon D80 med Sigma 20 mm f1/4 Art. Håper å få lagt til side nok penger til å oppgradere til et D7500 eller helst et D500 etter hvert 😊

Panorama fra en pinakkel på Store Brekketinden, ett litt høyere nabofjell til Slogen (Slogen helt til venstre i bildet) på Sunnmøre.

En snart 10 år gammel drøm gikk i oppfyllelse denne høsten. Jeg flyttet fra Lofoten i sommer etter å ha bodd 1 år i øyriket. Planen var enkel, jeg skulle bruke omlag to måneder på å bli bedre kjent i de nordligste delene av dette langstrakte landet. De første ukene beveget jeg meg langs kysten før jeg etterhvert trakk mer innlands. De to siste turene gikk til Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik nasjonalparker. Øvre Anárjohka var min nest siste tur og det skulle vise seg at jeg var over gjennomsnittet heldig med været. Jeg har laget en liten videoblogg "serie" fra noen av turene, alle på engelsk denne gangen. Har lyst til å dele filmen fra Øvre Anárjohka med dere, håper noen kan finne den interessant å ta en titt på i høstmørket. Ønsker alle en flott tur-høst! Varm hilsen Magnus

Falt for denne reklamen her: http://bestitest.kundebilag.no/best-i-test/prisbelønnet-utekniv ...OK4 kniven har 3 mm kraftige blad i japansk karbonstål med skandinavisk sliping. Bladet har sort EPD-belegg som beskytter effektivt mot rust. Det at den slipte ryggen er utformet for bruk av tennstål, er veldig praktisk! – Friluftsfans kommer også til å være veldig fornøyde med at hver kniv har en tang på hele 82 mm for å tåle tøff bruk, sier Nikita Golovlev. Billig er den jo også ( ca. 200,-), så da må den jo prøves..

Hvis du ofte har behov for å bære 25+ så tror jeg det er et trygt og godt valg... For meg var selve sekken en del av planen for å få totalvekt på ryggen godt ned på 20-tallet da sekken i seg selv er forholdsvis lett. Det har kostet innsats i både kroner og mye tid på sjekk av utstyrs nytteverdi opp mot vekt osv å komme dit. Nuh har jeg luksusen i å både ha en lett sekk for de lettere turene OG den gamle bærehesten de få gangene det blir tunge bører. Skulle jeg bare hatt 1 sekk måtte det være den gamle tunge for å være sikker på at den dekket alle forhold...

Som trolljeger kan du oppnå suksess der 😂 Hadde en super tur der ifjor og skal tilbake. Jeg følte meg hjemme der 😂

I følge mattilsynets generelle klasifisering så fremkommer det at jo større og dypere vannkilden er desto mer stabil vil vannkvaliteten være. Sakset fra rapporten: C.1.3.1 Vannkvalitet generelt Overflatevannets kvalitet preges av de naturlige forhold i nedbørfeltet (vegetasjon, berggrunn med mer) og menneskelig aktivitet. Atmosfæriske forurensninger kan også ha en viss betydning. Oppholdstiden i innsjøer innvirker på vannkvaliteten ved at forurensninger brytes ned, tas opp av organismer eller sedimenterer. I elver og bekker påvirkes kvaliteten av erosjon i nedbørfeltet og i selve elveløpet, for eksempel ved høyt innhold av partikler om våren under snøsmelting og i nedbørsperioder. Ved kraftig avrenning fra nedbørfeltet vil også innsjøer kunne bli merkbart påvirket. Mange av overflatevannkildene som benyttes til drikkevann, faller inn under kategorien lite forurenset og klart drikkevann. Råvann fra disse kildene trenger normalt ikke vannbehandling utover minimumskravet som er desinfeksjon. Behovet for behandling utover minimumskravet, skyldes som regel at råvannet: - har for høy farge - er surt, dvs. pH er mindre enn 6,5. - er bløtt, dvs. har lite saltinnhold og liten bufferkapasitet mot endringer i surhetsgrad 　 Vannets farge skyldes innhold av naturlig organisk materiale (NOM). Humus er ofte brukt som "synonym" for NOM, da humus er den viktigste komponenten av det organiske materialet i norske vannkilder. Innholdet av NOM kan gjøre det vanskelig å få til en skikkelig desinfeksjon, kan medføre dannelse av lukt- og smakskomponenter og uheldige biprodukter ved klorering, og kan gi tilslamming og bakterievekst i ledningsnettet. Problemer med lukt og smak skyldes oftest mikrobiell aktivitet (cyanobakterier (blågrønnalger), actinomyceter, muggsopper og andre typer organismer) i vannkilden eller i distribusjonsnettet. Også spill av fyringsoljer og drivstoff samt utslipp fra industri, båter osv. kan forårsake problemer med lukt og smak. Surt vann kan gi korrosjon på ledningsnettet. C.1.3.2 Store, dype innsjøer 　 Med store, dype innsjøer menes her innsjøer dypere enn 20 meter, med middeldyp større enn 10 meter og med tilstrekkelig volum under temperatursprangsjiktet til et halvt års vannforbruk. Nasjonalt folkehelseinstitutt 4 Vannkvaliteten er oftest stabil og god i våre store, dype innsjøer. Slike innsjøer har stort volum og dermed er fortynningseffekten betydelig ved utslipp av uønskede stoffer. Det skjer også en «selvrensning» der vannet har lang oppholdstid i innsjøbassenget. Mikrober dør ut, kjemiske forbindelser nedbrytes, og partikler vil sedimentere i større grad enn der vannet har kort oppholdstid i bassenget. Derfor har vannet i de store, dype innsjøene som regel klarere med lavere konsentrasjoner av mikrober og mindre farget enn vannet i mindre sjøer, elver og bekker i området. I dype innsjøer vil det i løpet av sommeren dannes en temperatursjiktning med et varmere overflatelag liggende over et kaldere dypvannslag. Tetthetsforskjellen gjør at disse lagene ikke blandes. Grenselaget kalles temperatursprangsjiktet (termoklinen). Dette virker som en barriere mot direkte tilførsel av forurensning til dypvannet i sommerhalvåret. Barrieren er imidlertid ikke absolutt. Det skjer alltid en utveksling av stoffer mellom overflate- og dypvannslaget ved turbulent blanding i sprangsjiktet. Partikler som er bærere av forurensning, kan også sedimentere gjennom sprangsjiktet. I enkelte innsjøer kan sprangsjiktet "vippe" under spesielle vindforhold, slik at vann fra det øvre sjiktet føres ned på dypet i løpet av kort tid, og dermed føre forurensninger til råvannsinntaket. Om høsten vil temperaturen jevnes ut, og vannmassene blander seg (høstsirkulasjonen). Om vinteren gir isen noe beskyttelse mot forurensning. Temperaturforholdene i en dyp innsjø er illustrert i figur C.1.1. Figur C.1.1 Temperaturforholdenes variasjon over året i en dyp innsjø Store dype innsjøer vil kunne motta relativt store mengder plantenæringsstoffer i lang tid før man merker at drikkevannskvaliteten i et dypvannsinntak er forverret. Økende tilførsel av næringssalter vil imidlertid uunngåelig medføre en eutrofieringsutvikling som endrer det naturlige planktonsamfunnet. Ofte blir planktonet preget av cyanobakterier (blågrønnalger) som produserer lukt- og smaksstoffer og/eller giftstoffer (toksiner). I ytterste konsekvens kan økt planktonproduksjon gi økt oksygenforbruk i dypvannet og frigivelse av næringsstoffer fra sedimentene. Det er tidkrevende og kostbart å snu en slik utvikling. Dette gjør det påkrevet å beskytte også store, dype innsjøer mot næringssalttilførsel. Det kan være hensiktsmessig å foreta en beregning av hvor mye årlig fosfortilførsel en slik innsjø kan tåle før det er fare for en uønsket utvikling. En stor innsjø har ofte et stort og uoversiktlig nedbørfelt, noe som kan føre til problemer med å kontrollere eventuelle forurensningskilder. Man vil oftest legge vekt på å begrense den jevne tilførsel av næringssalter og bakterier fra kommunale kloakkutslipp Nasjonalt folkehelseinstitutt 5 og fra jordbruket, og ofte i mindre grad beskytte mot tilfeldig forurensning fra rekreasjonsaktivitet. C.1.3.3 Grunnere innsjøer og tjern 　 Med dette menes innsjøer og tjern grunnere enn 15-20 meter. Innsjøer med lite overflateareal vil kunne være termisk sjiktet om sommeren, mens større vindeksponerte innsjøer vil kunne være uten stabil temperatursjiktning, se figur C.1.2. Innsjøer som er uten stabil temperatursjiktning, er generelt dårligere sikret mot at forurensninger skal nå vanninntaket, enn større, dype sjøer. Industriuhell, tankbilvelt osv. vil kunne få alvorlige konsekvenser. Vannet har mindre oppholdstid i innsjøbassenget slik at selvrensningsprosessene ikke får tid til å virke, og volumet er mindre slik at forurensninger lettere vil komme fram til forbrukerne. Tilførsel av plantenæringssalter (fosfor og nitrogen) kan lett føre til eutrofieringsproblemer i grunne innsjøer. Et lite innsjøvolum gjør at det raskt kan oppstå oksygenmangel som fører til utløsning av uønskede stoffer fra bunnsedimentene. Beskyttelsestiltak for å motvirke eutrofiering er absolutt nødvendig for slike innsjøer. For små innsjøer uten temperatursjiktning er det vanlig å pålegge beskyttelsestiltak både mot tilførsel av næringssalter fra kommunale utslipp og diffuse utslipp (næringssalter og plantevernmidler) fra jordbruk og mot tilfeldig forurensning fra permanent bosetting, hyttebebyggelse, veier, rekreasjonsaktiviteter osv. Figur C.1.2 Skjematisk fremstilling av temperaturvariasjoner i en grunn, ikke sjiktet innsjø C.1.3.4 Elver og bekker 　 Elver og bekker vil ha sterkt varierende vannføring, og derfor varierende kapasitet og vannkvalitet. Vannet kan lett bli utsatt for tilfeldig forurensning, og vannkvaliteten vil variere med nedbør og snøsmelting. Der det ikke er magasinkapasitet i form av innsjøer eller dammer, vil forurensningen umiddelbart virke inn på kvaliteten. Det skjer rask transport av forurensningen til vanninntaket. En fordel med elveinntak er at forurensninger transporteres raskt forbi inntaket. Elver med lite løsmasser i nedbørfeltet er sårbare for forurensninger. Forurensning i nedbørfeltet spres lettere til vassdraget hvis kapasiteten for infiltrasjon i grunnen eller binding til vegetasjon er liten. Nasjonalt folkehelseinstitutt 6 Konsentrerte utslipp av næringssalter og organisk stoff kan føre til oksygensvinn og oppvekst av diverse organismer (saprobiering) på utslippsstedet. Nedstrøms utslippet kan elva igjen være tilsynelatende ren grunnet selvrensing og fortynning. Likevel kan vannet inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer og kjemiske forurensnings-komponenter langt nedover i vassdraget. Beskyttelsestiltak i nedbørfeltet til en elv avhenger bl.a. av nedbørfeltets jordsmonn og vegetasjon og om det er innsjøer i nedbørfeltet. Generelt vil restriksjonene måtte være strengere ved bruk av elv eller bekk enn ved bruk av innsjøer som drikkevannskilde. Ved bruk av elv/bekk som drikkevannskilde, bør det legges vekt på følgende forhold: - Elver med jevn og stor vannføring bør foretrekkes. - Det er en fordel med innsjøer i nedbørfeltet da disse forårsaker at vannføringen og vannkvaliteten blir utjevnet. Inntaket bør legges der det er eller kan etableres størst mulig inntaksmagasin. - Lite løsmasser kan bevirke at forurensning i nedbørfeltet lett spres til vassdraget. - Elver med stort og uoversiktlig nedbørfelt og med utløp fra industri og bebyggelse og tilsig fra jordbruk bør unngås. - Drenering fra myrområde vil ofte gi farget vann etter nedbørs- og snøsmeltings-perioder. - Det kan være problematisk å drive et vannbehandlingsanlegg der vannkvaliteten varierer mye over året. - Ved bruk av breelver må det etableres høygradig vannbehandling for å fjerne breslammet. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/vann/vannforsyningssystem/vannforsyningens_abc__vannkilder_og_nedborfelt.4967/binary/Vannforsyningens ABC – Vannkilder og nedbørfelt

Det er elastiske meshlommer på begge sider. Rifle passer der du ikke vil ha den oppi sekken. Det er egne halvsmarte løsninger for feste fiskestang så de peker frem. Ellers dobbel stropp for feste underlag/telt utenpå nederst. Og flere steder jeg henter fast karabinkroker for evt kopp/flaske osv. To veldig praktiske lommer på magebelte jeg gjerne bruker til patroner/mobil/gps/andre ting som brukes under gange. Generelt sett vil jeg for øvrig ha minst mulig hengende utenpå. Det er mindre sjanse for å miste ting som er inne i sekken...

I Mangel av sidelommer eller topplokk som kan gjøres til dagstursekk så kan man jo ta med seg en liten dagstursekk? F.eks. Hagløfs L.I.M Lite 25 er en sekk på 25 liter som veier 355 g og kan pakkes sammen til en liten klump/ball. (https://www.xxl.no/haglofs-l-i-m-lite-25-blue-agate-blue-ink/p/1112797_5_style) Myk rygg på den i eksempelet over, så den er lett å pakke ned men har ingen støtte/avstiving inn mot rygg om ikke man bruker et sitte/liggeunderlag. Knall å ha med når storsekken legges igjen i camp.

Hultafors lager bra greier så regner med denne også vil tåle det meste Ser fin ut og prisen er jo absolutt kurrant, veldig kjekt med en kniv som kan brukes til alt mulig uten å være bekymret for at den blir ødelagt.

Kjøpte Osprey Xenith i sommer, er superfornøyd! Bærekomforten er helt suveren, aldri hatt en sekk som sitter så godt på hoftene! Mange sekker er vanskelig å justere, syns jeg, men på denne er det svipp, svopp, ferdig!

På 130literen min kan man kombinere topplokk og sidelommer til en liten dagstursekk. På 105literen så er det hoftebelte i topplokket. Jeg har brukt den som fiskeveske i sommer og det fungerer greit til f.eks å fiske seg fra vann til vann eller rundt vannet ved camp. Jeg får med alt til telting og leir i 105 uten problem. Jeg har likevel stort sett med en 35 liter dagstursekk så jeg kan velge litt. F.eks om jeg ikke ønsker å tømme absolutt alt ut av sekken når det skal jaktes. Men jeg har jaktet mye med 105 som dagstursekk også. Den lar seg stramme greit inn så den ikke henger og slenger når jeg har lite i. Spesielt om jeg har rifla med er det greit å ha den store sekken fremfor en liten dagstursekk. Angående volum så kommer det an på hva du har av utstyr. Jeg har de siste årene brukt en del kroner på å kjøpe ned vekt og volum på en del turutstyr. Jeg har tatt inn mye på begge deler på sovepose/underlag/telt/kokeutstyr. Og så prioriterer jeg å ha med lite ekstra tøy. Jeg må ikke ha tørt tøy å ha på når jeg går på jakt. Det gjør ikke noe om det er litt fuktig fra i går. Det blir uansett svett i løpet av dagen. Men ett tørt "campskift" er med. Så med litt restriktiv pakking og mye tørrfor så kan jeg jakte mesteparten av dagen med alt på ryggen om det trengs. Må så lave kvoter som det er i Finnmark om dagen så trenger man ikke bære seg i hjel på skudd heller

Vi blir jo aldri helt enige om disse detaljene. Forgjengeren nr 11 er nesten bare for samlere. 111B er vel utelukket da den kun går på bensin, og heller ikke har blitt solgt som ny i Norge. 111 med bråkebrenner er parafinbrenneren som også holder tålig lenge på dårlig parafin, og som har vist seg å overleve. 111T Fikk stillebrenner, og er først og fremst en parafinbrenner, men kan kjøres på rødsprit eller bensin med skifte av dyse, og bruk av struperør. Nesten like driftsikker som bråkebrenneren, og betraktlig stillere. Mange setter pris på det. I noen år ble den levert med O-ring på pumpestanga, og det gikk de bort fra igjen, da det ikke holdt mål. 111C (eller Cobra) er vidreutvikling av T først og fremst med hensyn på robot produksjon. Den har litt tyngre brenner som krever bedre forvarming, og når denne brenneren ble montert i båt-primusser med "blåselampe forvarming" gikk den oftere i stykker i loddingene. Antagelig en bedre "multifuel" enn T. 111 Med Novabrenner (selges nye i dag) Dette er tilbake til bråkebrenner, men samtidig også mulig å kjøre på andre drivstoffer uten skifte av dyse. Jeg har et par Nova'er, og brenneren er bra, men det er liksom ikke 111. Jeg sliter med å argumentere saklig her. Skal du ha 111 så er jeg på linje med Bjørn, gå for den original bråkebrenneren!

Hadde det før. Knallsekk. Om man skal bære tungt Men den veier tom omtrent det samme som 109L Xenith inkl. Hilleberg Unna, Exped SynMat 9 og dunposen.

Dette er mitt oppsett. Loddebolt med ett kobberrør banket på, en dimmer regulerer varmen, mens loddebolten trekker maks 60w... Fungerer ganske bra, kunne godt vært litt bredere. Jeg lager UltraLight båt, og der blir stoffet ganske elastisk...

Tur til Kongens utsikt, utrolig mye folk ute i dag. Herfra kan du se Gaustatoppen, Jonsknuten og lengst unna er Hemsedalsfjella 135 km unna. Det beste kartet er ved Kleivstua. Det er tre veier til Kongens utsikt, to som er mye brukt og i tillegg en over Åbboråsen som vi gikk tilbake på.

Svartvasstinden og Risholmen speiler seg i Skogsfjordvatnet

Ny tur på tampen av høstferien med mine to vakre barn og Ulv. Stikkord: bålkos, kantareller, padling, god mat, sove under åpen himmel.. Sted: Røskestadvann/Langvann.

En kompis hadde lyst på selskap "Over vidden", og jeg var ikke tung å be med

Noen husker kanskje den norske skofabrikken Falk. De laget et av mine første par med høye fjellsko. Nylig fant min yngste sønn, 17 år, ut at han ville bli med i Heimevernets ungdom, og der måtte han være med en stund før han fikk eget utstyr. Da trengt han sko, og da hentet jeg frem mine ca. 30 år gamle Falk fjellsko som hadde fått ny såle en stund før de ble parkert. Utrolig at så gamle sko fremdeles er fullt brukbare.

Den hytta har jeg også ligget i. Det er suverent fiske tidlig i sesongen, når elvene mellom de gamle sjøene er fremme. Ellers er det mange fine steder i Jora med stor fisk. Fint å kjøre inn Skamsdalen og gå derfra også.

Det her e gull:)

Forrige skopar. Meindl. Membranen gikk som vanlig til slutt, men veldig gode sko. Har gått for Crispi denne gangen. Virker veldig bra så langt. Noen ganger er det andre sko som gjelder.. Grunnen til at jeg alltid går med høye støvler med ankelstøtte. Dette bør helst ikke skje alene langt inne i fjellet uten mobildekning..

I løpet av mer enn 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har jeg vert med på utallige leteaksjoner og felles for alle er at vi som er ute og leter går med et håp om at de som er savnet sitter i god behold på en hytte eller lignende. Gleden er stor når vi finner folk i god behold, men dessverre er ikke dette alltid tilfelle. De som kommer med sur kritikk etter slike lete- eller redningsaksjoner der de savnede, heldig vis, har det bra, burde kanskje heller tatt seg noen år som frivillig mannskap i et Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp, så hadde de kanskje forstått hvor meningsløs slik kritikk er.

Ble bare to timer søvn i natt, alarmen ringte kl 01.00, og jeg kjørte til Sunndalen for å bestige Trollheimen's nest høyeste fjell, Tåga (1840m) det vind-og værvinduet som var meldt i dag. Flott topp med ganske så spektakulær utsikt over hele Trollheimen. 19km tur/retur, 1900 høydemeter, 9 timer totalt. Sunndalen Store Trolla (1850m) Skarfjellet Snøhetta i tåka Skjorta i Øksendalen Alpine delen av Trollheimen, fjellene mellom Sunndalen og Innerdalen

Fire dager høst i Jotunheimen forrige uke, masse vær og tåke og god stemning rundt bålet i leiren med ni karer - akkurat slik det skal være Knutsøe, Leirungsdalen, Griningdalskampen og skogen rundt Birisjøen var områdene som ble bevandret.

Øverbymarka,Skumsjøen,Åslendet,Vind,Vardalsåsen...er eksempler på nærområder du kan gå med hunden. Er mange muligheter! Send meg en pm om hvis du vil ha detaljer!

Lenge siden sist jeg postet bilde her. Disse er tatt i Bergsdalen og på (vei til) Vending:

En liten svipptur til Femunden. Dette er tatt på natten. Kamera Sigma DP2 Quattro.