Vinnerliste

Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!

En av sesongens aller fineste føringsturer gikk til Store Austanbotntinden tidligere denne måneden med to spreke damer! Store Skagastølstinden sett fra 1800m-steinen på Austanbotntinden Utsikt fra Vestre Austanbotntinden Opp den siste hammeren før toppen

Ny turrapport klar på www.granbartur.no. En liten skildring fra vakre Femundsmarka. Ligger også en del andre turrapporter på bloggen til forlystelse. Vel bekomme.

Mot alt som er normalt kan vi vel si om været i Troms de siste måneden, men herreminhatt så fantastisk! Våkne til sol og blå himmel hver dag, og et fantastisk nordlys på kveldene. Ble en par timers fjelltur i går, for å prise at helga er her;) tatt med mobil så klarer ik å formidle synet, men dog😊

Etter en kjølig og til dels regnfull sommer har virkelig september vært flott 😊

Ikke akkurat fjelltur, men var ute å prøvde meg på nordlysfoto i natt 😊 Tustnafjella mot lyset fra Kristiansund: Nordlys over Heringsøya med Smøla i bakgrunn: Nordlys over Bergsfjellet med Aure sentrum foran: En flott natt å være ute i 😊

Kikket på filmen din, RoyN, og mimret tilbake til i sommer da jeg gikk omtrent samme rute! Fantastiske Femundsmarka!

Sjekk ut noen bilder og litt tekst fra kanoturen med friluftsgruppa (en aktiv tur-gruppe med turglade ungdommer på Tromøya hvor jeg bor) på bloggen her!

Siste dag i september og nesten sydentemperaturer i Tromsø. Jeg er fortsatt innehaver av vakttelefon med responstid pluss at heimen ropte etter litt kjærlig omsorg, så langtur var utelukket. Etter et par timer hissig husarbeid holdt vi ikke ut å være inne lenger. Den mest populære stien fra nedre fjellheisstasjon opp til øvre stasjon ved Storsteinen hadde etterhvert blitt veldig slitt. Kombinasjonen av fottrafikk, terrengsykler og nedbør gjorde den nesten uframkommelig. Derfor leide Tromsø kommune i fjor inn fire sherpaer fra Nepal for å bygge trapp. I fjor kom de halvveis og i år blei de nesten ferdig med resten. Stien har vært stengt under arbeidet, men blei åpnet for få dager siden til publikums store glede. Så jeg og @TerjeH var ikke aleine. Nydelig handtverk. Med jevne mellomrom vil det bli anlagt bålplasser med benker. Pustepause oppe i lia. Midt i bildet ser vi Kløftbakken der vi sleit oss opp tidligere i uka. Sherpaer i ettermiddagssol. Offisielt er sherpaene ferdig med årets arbeid, men det er tydelig at de jobber litt mens de venter på flyet heim. Her kommer det til å bli bra flott. - Den store bøtta med et pålimt blått liggeunderlag fyller de med stein og hiver på ryggen med bæretau over panna. Deretter vandrer de nedover lia kjappere enn norske arbeidere ville rukket å rope "HMS og AMU!" Typisk turistbilde fra Fjellstua. Vi greide ikke å gå forbi uten å kjøpe en kopp kaffe og nyte medbrakt hvetebakst fra formiddagens produksjon. Trappa er fin, men hard for knærne på nedtur, så vi svingte sørover og tok Dalheimstien tilbake. Det er en nydelig tur å svinge opp til Fløya, men det gadd vi ikke i dag. Tilbake ved bilen. Der oppe har vi vært. Nesten 5,5 km, 440 høydemeter og 1,5 time gåing. Legg merke til at løypa svinger innom kaféen. Det kan ta ekstra tid.

Folie bør vel være rett under deg nærmest kroppen da en av funksjonene til folie er å reflektere varme fra kroppen tilbake?

Hvis det er Reinsfjell extreme som er alternativet ditt så bør du heller sammenligne med Hilleberg staika, ikke soulo. Staika er black label,5 sesongers telt som tåler det meste, langt mer sammenlignbart med ekstremteltene til Helsport. Soulo tåler mye juling og skal klare seg fint på fjellet vinterstid, men personlig ville jeg valgt et større telt siden man bruker så mye tid innendørs på vinteren.

Mitt instinkt sier at jeg ville hatt det ikkeisolerende oppblåsbare i bunn for komfort, så bamse over (som i grunn burde være mer enn nok det meste av året) og så evt folie oppe på bamse igjen... Folie i bunn tror jeg ikke du vil merke noe effekt av...

Pia, en gjeterhund.

Nuna, snart en trekkhund.

Kort busstur fra Kringsjå til Solheimsviken like etter at jeg kom fra jobb, så startet vandringen Var på Løvstakkens topp etter 1 time etter jeg satte meg på bussen, deretter over til Damsgårdsfjellet og et tilbakeblikk mot samme topp: Så ble det en kjapp matpause på Olsokfjellet, og deretter over til Holefjellet for å knipse "Standardbildet" : Kom ned på bussholdeplassen ved Kringsjå knappe tre timer etter at jeg dro derfra GPSen sier 9 km og 900 høydemeter - litt usikker på den sistnevnte, har skrudd opp filteret som skal begrense overestimering men det kan tenkes at det bør settes helt på max? Uansett nok en flott tur i finværsperioden! På lørdag er høsten her med regn og vind og dugnadstimer i båtforeningen - men nå er batteriene ladet

Aften sol, Nordlys, og morgen sol på samme tur😀 Ligger under tarp og nyter livet

Da blir det test av Zpacks tarpen ved Atlanterhavsveien. Flott himmel i kveld, blir fint å vokne til dette i morgen.

Hei Eg er ny her på forumet, men vil gjerne vere aktiv. Eg har ein blogg som brukast til veldig mykje turblogging - får mange positive tilbakemeldingar på han. Her kan de lese siste historia: https://ladyingunn.blogspot.no/2017/09/turblogg-no-veit-eg-kva-eg-kunne-sja.html. Eg bur i Sunndal på Nordmøre, og turen gjekk opp lia her i bygda eg bur. Der er det mange mektige fjell på opp mot 1800 meter som dei mest vågale kan gå. Det kjem nok ikkje eg til å gjere nei

T-skjorteføre en tirsdag i slutten av september! Her er det bare å pakke sammen på jobb, heim og hive i seg litt mat og ut og avgårde i lag med @TerjeH . Vi havna selvfølgelig midt i rushtrafikken og brukte heile fem minutter ekstra fram til startstedet i Tromsdalen (tygg litt på den Oslobeboere...). Jeg er den lykkelige innehaver av vakttelefon med responstid denne uka, så turen måtte legges opp deretter. Kløftebakken går rett opp fra Tromstun skole. Her kan man få både puls, melkesyre og blodsmak dersom man liker sånt. På ca 400 meters høyde svinger man østover en liten kilometer før man kravler seg ned til lysløypa og tilbake til start. 5 kilometer og 470 høydemeter. Heime i god tid før mørkets frambrudd. E det 'kje vakkert? Og bratt. Vi ser bilen. Tromsdalstinden i ettermiddagssol

I dag var jeg en tur på butikken, nærmere bestemt på Vestkanten kjøpesenter i Loddefjord Startet ved Kringsjå på Laksevåg, og tok først turen til de gamle forsvarsstillingene ved Kvarven. Der ble det å sette mobilkameraet på 10 sek forsinkelse og løpe/hoppe på plass for posering foran kanonløpet som peker mot Askøy - tror jeg snart må få anskaffet en sånn bluetooth-utløser i stedet for stressingen: Derfra gikk videre oppover mot toppen, det var skikkelig varmt og jeg måtte ta et par pauser for å ikke svette så mye. Men opp kom både jeg og andre: Etter å ha slappet av litt, gikk ferden nedover til Loddefjord for litt mandagsinnkjøp, før det ble buss tilbake til Laksevåg - en fiiiin tur på butikken Tillegg: Glemte jo å nevne at toppen altså er Lyderhorn (396 moh)

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Fikk veid opp skikkelig for gårsdagens avbrutte toppturforsøk med en tur til selveste Galdhøpiggen i dag. En del snø og en del folk og perfekt vær. Artig opplevelse.

Grått og flott - Krokskogen i dag. Utrolig mye bær fortsatt. Møtte også noen kuer, trivelig med dyr i skogen.

Hadde en plan om å komme meg opp på Store Steindalsnosi i dag, men føret viste seg å være litt vrient for ensom og lettskremt vandrer. Veldig glatt i steinura, nysnø på bakken og regn i lufta. Flere større partier med dyp og våt snø gjorde meg også usikker. Kom ikke halvveis engang før jeg bestemte meg for å snu!

Tur til Skårasalen 1542 moh i dag

Starten på høsten ble ikke helt etter planen. Det er den samme gamle historien. Ryggen har en dårlig periode, og Bakkene ble så alt for bratte for å bære full sekk. Men heldigvis er dørstokken så lav at jeg ikke legger merke til den, og den beste medisin er bevegelse. Så det har blitt noen dagsturer i det siste. Det har blitt turer med leirskolen, nede ved fjorden, med fiskestang, med hagle og i fotsporene til bamsefar. Her er et lite utdrag, med tilhørende mobilbilder (kamera har fått ligge hjemme for å lette vekten på dagstursekken) på bloggen.

Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.

På mandag hadde jeg en helt fantastisk tur til Heilhornet! Kjempeartig fjell med nydelig utsikt. Gårsdagens tur derimot, den var ikke fantastisk i det hele tatt. Myrvassing på Fosen til Dåapma og Finnvollheia, kommunetopper i Roan og Åfjord.

Her vanker det også vask av sekk gitt. Tok ikke sjansen på å henge laksen på utsiden så det blir vask av både sekk og innhold... Er for øvrig veldig veldig fornøyd med Osprey Xenith 105 - den er veldig god å bære laks i så lenge sekken ikke blir så mye over 25 kg

Super rapport! Er helt hektet på Femunden og gleder meg allerede til neste års femundsuke!

Red Label er "ett tält för alla årstider till lägsta vikt" Du kan lese deg klokere på Hillebergs Red Label serie her: http://hilleberg.no/ Forøvrig masse info om teltet på internettet.. https://www.google.no/search?q=hilleberg+soulo+review&oq=hilleberg+soulop+reviw&aqs=chrome.1.69i57j0l5.8110j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8 I 26 sm her:

Sol, vind og 20 grader - i september. Det er ikke ofte jeg tar turen til Prekestolen. Det er en tur med for mange folk og for mye tilrettelegging. For ikke å snakke om at det koster å parkere. Det var finværet som gjorde at jeg ville på tur på en mandag. Jeg burde ha holdt meg hjemme. Sommeren kom sent dette året. Det var blå himmel og varme hjemme. Temperaturen var på morgenen alt opp mot 16-17 ggradet og det var snakk om over 20 grader i løpet av dagen. Perfekt vær for en tur. Jeg burde ha holdt meg hjemme. For å komme til parkeringsplassen for turen til Prekestolen, må jeg først kjøre til Lauvik, ta ferja til Oanes og så kjøre det siste stykket. Jeg parkerte omtrent i halv elleve tiden, og da var det alt en god del biler. Den første bakken er bratt, og jeg så lite folk. Det passet god med en liten stopp.... Videre var det folk hele veien. Mye utlendinger - en god del kinesere tror jeg. Jeg hørte også norsk, men utlendingene var i flertall. Ikke alle - nesten alle - så ut til å være lite vant med tur på sti. Og stien til Prekestolen er nå svært godt tilrettelagt de fleste plassene. Første gang jeg var her, var det en helt "vanlig" tursti. Jeg gikk og lurte på hva utlendingen tenkte om meg, en gammel mann med stav og sekk, som for forbi? Jeg kan ikke tenke meg at de helt forsto hva jeg gjorde der. Og jeg burde ha holdt meg hjemme. Ute på selve platået, var det fullt av folk. Det var tydelig at mange så på stoppen som "nødvendig" og passende, men for egen del var det ikke nødvendig å ta en stopp. Jeg hadde "eerfaring" nok til å drikke saft før jeg snudde og startet på tilbakeveien. Med erfaring mener jeg i dette tilfellet at jeg varme og med vind ikke alltid er klar over hvor mye jeg har svettet. Jeg gikk i ullbluse, de fleste jeg møtte eller gikk forbi hadde vindtett jakke. De må ha svettet mer enn meg. Tilbakeveien er enkler enn ut til Prekestolen. Det går mye mer ned enn opp og når stien er så godt tilrettelagt som her, er det få hindringer. Det gikk fort - det første stykket. Et stykke ned en av bakkene, fikk jeg skikkelig vondt i kneet. Det sa omtrent stopp.... Jeg har hatt litt problemer med kneet i det siste, men til nå har det oppført seg fornuftig. Det har gått greit underveis, men med litt smerter etter turen. Denne gangen gjorde det vont - halvveis tilbake. Jeg prøvde å slakke på tempoet, for å se om det kunne hjelpe. Like vondt. Det var bare å stå på tilbake til bilen. Jeg kan ikke si at jeg fulgte med på hvem som kom i mot eller jeg gikk forbi på resten av turen Jeg var nok litt opptatt av mitt eget. Det var fortsatt like fint vær og bra forhold, men jeg la ikke helt merke til det. Nede på parkeringssplassen kunne jeg se av klokka at det likevel hadde gått fort. Det ble noen vonde dager - og netter. Ekspertene snakker om sener og belastning og ikke skade på brusk eller tilsvarende. Dette er noe som kan gå godt, men krever opphold i turlivet - for en stund. Turen var fin den, men hvordan skal det gå uten turer fremover? Les hele artikkelen

Hvordan klarer man å gå i dvale fra dette?

Du kan også se video fra siste del av turen her:

Siste del fra eventyret mitt i Botswana (sør i Afrika) kan du nå lese om på bloggen! Det er ikke ofte man har bilder av løver, bøffler, leoparder på bloggen hvert og sjekke ut!

Hit; nettopp kommet hjem...

På tur med hele 36 ungdommer i sin beste alder, opp i de vakre Etnefjellene! Fantastisk kjekk gjeng! Les om turen på bloggen her!

Jeg er på "jomfru" tur med hengekøye. Får bare håpe det ikke blir for mye regn og at temperaturen holder seg.

Da har jeg fått en skikkelig flott tur i bloggen. Det var en ettermiddagstur som ble litt lengre enn tenkt, så jeg fikk hele solnedgangen og alle fargene med meg. Fantastisk fint, du finner bildene HER.

Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.

Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken

En bedagelig kveldstur opp til Gravdalsfjellet, for å få gjort en aldri så liten markering av at 15. sept er passert

Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

Fantastisk høstvær i Bergen i dag - det ble en tur "Over vidden" på meg og mange andre. Og jeg jukset ikke med å ta baner i endene, nei - selv om det fristet å ta Fløibanen ned; hælen min er fortsatt ikke helt bra, begynner å verke etter 10-12 km. Flott tur!

I dag var jeg heldig å få med ungdommen på tur, og det er stas førr ei turmamma😊 Gikk inn Sandfjorden (der Monsen kom i land i tvserien), opp ura mot Torstind på 559. Deretter fulgte vi flågan ned mot Nakkesletta utenfor Torsvåg. 3 timer i et flott landskap. Til tider vindfullt men et nydelig kveldslys. Ble mørkt, så måtte lete litt etter en trygg vei ned, men gikk fint

Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.

Tur til Ryten og Offersøykammen i dag. Mitt første besøk i Lofoten. Veldig spesielt her, vakker natur!

Det røde festet er for å feste glidlåsen ved vind. I manualen står det at tverrstangen skal være over de to langsgående, men i instruksjonsvideoen til Hilleberg på youtube mener jeg han monterer tverrstangen under. Jeg har prøvd begge måter, men liker best å tre stengene slik som manualen sier.