Vinnerliste

Da blir det test av Zpacks tarpen ved Atlanterhavsveien. Flott himmel i kveld, blir fint å vokne til dette i morgen.

Jeg regner med du tenker litt mer enn å bare ha en hund som dilter i føttene på deg og holder deg med selskap, så i forhold til en tur som er så lang som 4-5 mnd, så er det viktig å definere litt nærmere hvilket hundebehov du ser for deg. Planlegger du å gå i sommerhalvåret så hunden skal bære kløv? Tenker du vintertur så den skal trekke pulk? Begge disse to vil jo kunne si litt om hvilken type hund du kanskje trenger. Begrepet (pensjonert) sledehund omfatter nemlig enormt mye i både størrelse, utforming, mentalitet, atferd, pelskvalitet osv. Jo mer gjennomtenkt du er på forhånd, jo lettere vil det bli å finne den hunden som passer best til ditt bruk. Et viktig element er jo også det Virrma nevner, hva skjer med hunden etter turen? Er det en avdanka løpshund det er snakk om, så er det ikke sikkert eieren ønsker den tilbake. Hva gjør du da? Videre omplassering er ikke nødvendigvis en god løsning. Innen trekkhundmiljøet, særlig det halvprofesjonelle løpsmiljøet, er det alt for vanlig å omplassere hunder. Dessverre egentlig, for det er en del voksne og eldre hunder som får en ganske trist skjebne. Særlig etter tredje eller fjerde gangs omplassering til nye, kanskje uerfarne hundekjørerspirer som skal satse på langdistanse, men som enten gir opp etter et par sesonger, eller som bytter hunder for å få seg noe bedre og raskere. Hunden blir kanskje litt mindre verdsatt og terskelen for å sende hunden videre til nestemann litt lavere for hver nye omplassering. En utrolig uverdig tilværelse for en hund og etisk svært negativ side ved hundekjørersporten.

Aften sol, Nordlys, og morgen sol på samme tur😀 Ligger under tarp og nyter livet

Hvordan klarer man å gå i dvale fra dette?

Ligger ute nå ved Atlanterhavsveien under tarpen og ser på flott Nordlys. iphone sliter😂

Vi hadde et halvår på tur for noen år siden, og tenkte ganske likt som deg. Gjennom bekjente fikk vi kontakt med en hundekjører og fikk låne en pensjonert husky. Det var en fabelaktig løsning, både for bikkja og oss. Bikkja var sosial og tilpasset seg raskt våre rutiner, som jo var ganske forskjellig fra livet i en hundegård. Hun storkoste seg på tur og vi fikk både selskap og litt trekkhjelp. Utfordringen kom da turen var slutt og det ble klart at alternativet for bikkja var avlivning. Vi hadde ikke mulighet til å beholde henne, men fant heldigvis en vennefamilie som forelsket seg like hodestups i henne som det vi hadde gjort. Der fikk hun gode dager og vi fikk mulighet til å holde kontakten helt til plagene ble for store og hun måtte avlives i sommer.

Ingen vinterdvale her. Elsker alle årstider, og det er alltid en deilig forventning og gjensynsglede når sesongens utstyr pakkes frem og gjøres klart. Ser heller ikke det å ha hus og hage som noe hinder, heller litt kjapp trim og utekos om man ikke har det på gartneri nivå , og det gjør jo at man kan organisere seg praktisk med hobbyrom/verksted for vedlikehold og garasje med lager. Jeg kjører f.eks plastkasser og hyller etter tema, så alt kan hentes kjapt. Skal jeg f.eks på isklatring er hele utstyrspakka klar og bare å lempe inn i bilen. Det samme med kiter, ski/smørning/støvler, sykler etc.

Det er bare å hive seg ut i det. Under #nattinaturen denne høsten så tok jeg natta under stjernene i soveposen (flere år siden sist). Masse kondens og nattdugg, men uforglemmelig. Friskt og godt! Tett på naturen!

Ups, @a_aa den fikk jeg ikke med meg, og istemmer at det bare er for @ost å ta kontakt med selger/salgssted. Kjedelig førsteinntrykk da, men gav meg jo en god grunn til å ikke vente med å pumpe opp de to underlagene som fortsatt ligger i forpakningen sin oppe i turboden min...!

Riktig det, også kalt quartz ur. Innen horologien er ofte quartzur litt uglesett, ikke det at det er noe dårligere ur da de gjerne er mer presise enn mekaniske klokker og krever mindre vedlikehold. Selv har jeg Omega Aqua Terra Quartz som har vært med meg i 12 år og fått allverdens juling, tror jeg har byttet batteri 2 ganger og den funker som bare det. De andre mekaniske klokkene jeg har, må oftere til service, ca hvert 5 år og dette koster noen kroner som @Terka nevner litt over her. Men igjen, det finnes ikke noe logikk i det å kjøpe dyre mekaniske ur men nå er det noe med denne horologien som jeg finner fasinerende.

Når fiskekort utgår 99,99 % av turene. Og burger & Cola/"spise ute", godteri & kaffe fra bensinstasjoner til/fra turdestinasjonen droppes til fordel for niste og medbrakt, så sparer man ganske mange kroner. Og Real Turmat har for min del kun blitt med som backup til annen mat på turer med lengde inntil en langhelg. Pleier da å ha med pasta/ris, vanlige gryteretter, ferdigstekt kjøttdeig, brødmat og pålegg som tåler en helg i sekken, havregryn til grøt osv.. da er man ganske nær samme kostnad som det man har på maten hjemme. Og hjemme blir det jo ofte noe ekstra det også. 😉 Nok avsporing i denne tråden, "tips til god matøkonomi på tur", er det passende tema i egen tråd?

3 poser klippfisk i biter

T-skjorteføre en tirsdag i slutten av september! Her er det bare å pakke sammen på jobb, heim og hive i seg litt mat og ut og avgårde i lag med @TerjeH . Vi havna selvfølgelig midt i rushtrafikken og brukte heile fem minutter ekstra fram til startstedet i Tromsdalen (tygg litt på den Oslobeboere...). Jeg er den lykkelige innehaver av vakttelefon med responstid denne uka, så turen måtte legges opp deretter. Kløftebakken går rett opp fra Tromstun skole. Her kan man få både puls, melkesyre og blodsmak dersom man liker sånt. På ca 400 meters høyde svinger man østover en liten kilometer før man kravler seg ned til lysløypa og tilbake til start. 5 kilometer og 470 høydemeter. Heime i god tid før mørkets frambrudd. E det 'kje vakkert? Og bratt. Vi ser bilen. Tromsdalstinden i ettermiddagssol

Hei.jeg har byttet ut min Norrøna Dovre sekk og Invisterte i ny jakt-sekk, ble en Vorn equipment lynx/gaup. Grunnen til dette var at jeg savnet et onklig og lettvint rifle/haglesystem på sekken! tenker og dele litt erfaring med dere etter noen fine jaktturer på Senja Turen går til Svandalen en fredagskveld. Når vi kommer frem etablerer vi kamp, henger opp Amok draumr3 og får i oss lit mat og god drikke. Det er vind ute og kaldt, så det er bare og få opp tarpen, lage ly for vinden og ta kveld, vi skal tross alt tidlig opp og jakte ryper i storslått vær! Tarpen er strammet opp til maks! men blaffrer enda litt i vinden. Vi våkner 04:00 med at steggen kakler bak leiren (ååå så det frister) opp og gjøre sin nød for og krype bokstaveligtalt til køys igjen, mens nordlyser herjer og og himmelen er stjerneklar! Klokken ringer klokken 6, nydelig høstvær, vindstille og sol! dette må jo bare blir bra:D Vi jakter litt i nær området før frokost, steggen vekket en jegers innstikt før frokost! litt om sekken jeg brukte på denne turen. Bæresystemet er fantastisk godt, man kan lett justere sekken ut ifra din egen høyde/lengde på rygg slikt at denn passer deg! Hoftebeltet er kraftig og støtter godt rundt hoftene når en har mye vekt med seg .Selve bæresystemet er polstrert slikt at du får godt mellomrom mellem sekk og rygg! Jakt. Man løyser riflen lett ut men og dra i hendelen, øver mann litt blir det en lek ute i fjellet. Min Berreta p s55 fra 1971 har plast plate bake på kolben, noe som gjør det litt vannskelig og få den til og sitte godt i skuldra men tanke på litt kronglete skulder stropper i glatt stoff, har løst problemet med tape. Man må pakke smart for 20 liter er ikke mye når man skal ha med seg mat,drikke, klær, kikkert m.m.. sekken fås også i 40 Liter. Dersom man jakter med ett våpen og ikke har behov for et slikt rifle/haglesystem blir sekken litt tung og dra med seg. Vist du lurer på hvordan det er og sove på en seng(med roser) som kun de kongelige får nyte! ja da kan du godt invistere i en Draumr isteden for telt. Jeg er ikke av den typen som liker og sove lenge om dagene, men når Amoken er oppe, og posen er varm! ja det sover jeg gjerne noen timer till. den er AWSOME <3! Når man våkner er det bare og glide opp mygnettet, stramme opp ryggen og slakke på beina! ja da har men en real stressless, egen flaskeholder og andre utstyrslommer er det også, slitk at utstyret er på stell det tar ca 3 minutter så henger du i lufte og nyter utsikten!:) Det ble 5 ryper på oss! 12 timer i fjellet med knall sol! nyt bildene

I dag var jeg en tur på butikken, nærmere bestemt på Vestkanten kjøpesenter i Loddefjord Startet ved Kringsjå på Laksevåg, og tok først turen til de gamle forsvarsstillingene ved Kvarven. Der ble det å sette mobilkameraet på 10 sek forsinkelse og løpe/hoppe på plass for posering foran kanonløpet som peker mot Askøy - tror jeg snart må få anskaffet en sånn bluetooth-utløser i stedet for stressingen: Derfra gikk videre oppover mot toppen, det var skikkelig varmt og jeg måtte ta et par pauser for å ikke svette så mye. Men opp kom både jeg og andre: Etter å ha slappet av litt, gikk ferden nedover til Loddefjord for litt mandagsinnkjøp, før det ble buss tilbake til Laksevåg - en fiiiin tur på butikken Tillegg: Glemte jo å nevne at toppen altså er Lyderhorn (396 moh)

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Kort busstur fra Kringsjå til Solheimsviken like etter at jeg kom fra jobb, så startet vandringen Var på Løvstakkens topp etter 1 time etter jeg satte meg på bussen, deretter over til Damsgårdsfjellet og et tilbakeblikk mot samme topp: Så ble det en kjapp matpause på Olsokfjellet, og deretter over til Holefjellet for å knipse "Standardbildet" : Kom ned på bussholdeplassen ved Kringsjå knappe tre timer etter at jeg dro derfra GPSen sier 9 km og 900 høydemeter - litt usikker på den sistnevnte, har skrudd opp filteret som skal begrense overestimering men det kan tenkes at det bør settes helt på max? Uansett nok en flott tur i finværsperioden! På lørdag er høsten her med regn og vind og dugnadstimer i båtforeningen - men nå er batteriene ladet

Kan være greit å kjenne til at silikonert polyester er litt svakere enn silikonert nylon av tilsvarende vekt/denier - det er ulempen, fordelen er altså bortimot null "vannforlengelse". Vet ikke helt hvor stor foskjellen i styrke er, men mine telt (UL-typer) er av 15D-duk av nylon, og jeg vil anta at 30D-duk av polyester er sterkere enn det. Håper du kan skrive noen ord om teltet når du har fått brukt det litt - og jeg håper du får gode opplevelser å rapportere om

Ja - hvis TS er så spesifikk, så har du rett. Vi får se hva TS svarer. Folk er ofte upressise, så jeg tolket det dit henn, at også batteridrift/elektronisk ikke var aktuellt.

... eller er batteridrevet. Digital betyr at den viser tiden med sifre (engelsk: digits) og ikke med for eksempel visere. Trur eg

Bruker utelukkende selvtrekkende klokker selv. Det som etterhvert har blitt turklokka er en Sinn 103 St A. - Mekanisk, ergo du trenger ikke bekymre deg over batteritid. Den går så lenge du går - 200m vanntetthet - ETA 2824-2/Sellita SW-200 verk. Regnes vel som noe av det mest driftsikre man finner - Store markører og god lume. Ergo lett å lese tiden ved et kjapt øyekast, også når det er mørkt - Kronograf. Kjekt å ha når man vil vite nøyaktig hvor lenge man er ute på tur, koketid på real turmaten e.l. - Dag og dato. Fort gjort å glemme om man er på lengre tur. Bruker selv min på NATO-reim da det tørker fort og er komfortabelt selv når det blir svett. Reima er også såpass lang at jeg kan ta klokka utenpå jakka uten problem, dersom jeg trenger klokke lett tilgjengelig og jeg har hansker på. Blir fort litt fikkel å få den frem fra under ermet som er borrelåst fast da. Legger ved et bilde av min, riktignok her på skinn NATO fremfor den sedvanlige nylonen. Riktignok litt over budsjett, så jeg velger å foreslå et billigere alternativ: Helson Shark diver. Kommer i ymse størrelser, skivevalg og materialer. Jeg liker best versjonen i brass(messing) med sort skive, da denne får en kul patina etter bruk, slik min gjorde. Ellers er den vanntett til 500m og er bygd som en tanks. Om du utsetter denne for så harde påkjenninger at du risikerer å ødelegge den, ville jeg heller vært bekymret over å miste både arm og liv. Her er et bilde av den jeg hadde før:

Hei folkens! Ser folk kommer med forslag til digitale klokker. Men, TS ønsker ikke digital klokke! TS ønsker da en mekanisk klokke, enten den er selvtrekkende, eller en som må trekkes hver dag. Siste jeg hadde for flere ti-år siden, var Certina DS. Selvtrekkende, med visere, dato og dag. Har faktisk hatt to, men da den ene raskt ble haimat, så jeg måtte kjøpe en til. Tror en må litt opp i pris, for å få slike klokker i dag. Det nedre sjiktet, er vel overtatt av digitale klokker. Ellers er digitale klokker også holdbare. Den digitale klokken jeg har i dag, ble kjøpt tidlig på 80-tallet (kanskje før) og måtte bestilles av Seiko forhandleren (en bekjent urmaker) fra utlandet, da de egentlig var blitt umoderne her i Norge. Men klokken går og har knapt vært av armen, da kun for en liten rens i "ny og ne". Den har vært med i arbeid som tømrer, arbeid på fritiden hjemme (og hos bekjente), med alt friluftsliv (inkl. svømming) og sosiale evnenter. Jeg sover med den og jeg lever med den. Da det er solceller på den, har jeg byttet batteri KUN to ganger, siste gang for 1/2 år siden. Og det kostet en formue, nesten 500 kr.

En god klokke som kan brukes til det meste er Seiko skx007: http://www.creationwatches.com/products/no/index.php?main_page=product_info&products_id=784&currency=NOK&gclid=EAIaIQobChMI1NLS94fI1gIVQcAYCh2IagOPEAQYAiABEgKAA_D_BwE Du får den til 2-3 laken her hjemme, da slipper du moms og toll osv. Dette er veldig gode klokker til en rimelig penge, veldig mye klokke for pengene. Her prater vi klokke som er godt kjent hos urmakere og kan konkurrere mot mye dyrere merker av hva kvalitet angår. Skikkelig hverdagsbeater! Ikke trenger du å bry deg om batteribytte heller:)

Var der for 3 år siden på sommer ferie og mye av det man finner hjemme kan kjøpes der til god pris. Jeg brukte denne siden 8a.pl som man f.eks kan kjøre gjennom Google Translate fra polsk til engelsk . De har kjente kvalitetsvarer.

Hvis man kjøper dyr klokke for å ha i 20 år og sånn, så kan det være greit å gjøre seg noen tanker om hva som skjer med synet i den perioden. Sånn en gang i førtiårene så får de aller fleste dårligere syn. For oss som har bikka femti så er det uaktuelt å se noe annet enn lille- og storeviseren uten briller. Det lille datovinduet kan jeg bare glemme.. Mange av de klokkene som er vist over her er ubrukelige for meg uten at jeg må nedi lomma for å hente lesebrillene. Mitt råd er derfor at man kjøper ei klokke med så ren og lesbar skive som mulig, uten all verdens småklokker og dilldall inni. Min klokke tåler for øvrig trykk ned til 100 meter, men hvis jeg noen gang kommer dit, så kommer jeg aldri noen gang til å se på ei klokke igjen...

Dette tror jeg er veldig individuelt, Jan. Jeg har en annen pose som har T-lim på -32. Den har som nevnt tidligere vært brukt noen ganger med -24 til -26 i teltet på natta. Og da har jeg enten bare hatt på brynje (ikke ull) eller ikke noe annet enn kort undertøy, så posen er god og varm. Den samme posen har blitt brukt ned mot -0 og da kompenserer jeg med å ikke snurpe så tett i toppen, litt åpen glidelås osv. Og for meg funker det. Med godt underlag kan jeg også åpne mye og ha beina nede i bånn og bruke toppen halvveis som dyne... MEN jeg har kompiser som får panikk når temp i fotenden passerer 25+ og omtrent ikke klarer å sove i pose hvor glidelåsen ikke går helt ned så de kan lufte i bånn. Jeg har noen som svetter i hjel om de ikke ligger omtrent på frysegrensen i en pose og igjen andre som ville måttet ha på fullt undertøy og ullgenser i den samme posen, så det er vanskelig å si noe 100%. Så det hele faller igjen på hvilke soveposevaner du har osv. Jeg tror at de som sover mye/ofte i sovepose takler slike ting greiere da man over tid har blitt mer vant med egen type komfort/kompromisser/temperaturoppfatning. Jeg kjører f.eks mye heller en for varm pose og kompenserer litt enn å åpne for muligheten for å bli kald når jeg skal sove på tur.

Navn: Forsvarets stridsrasjon Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-09-27 Innsendt av: UTE avdelingen På militærutsalget Tynset kjøpte vi to dagsrasjoner fra Forsvaret. Vi testet ut innholdet en av dagene vi var i Langsua Nasjonalpark. Se videoen, og abonner gjerne på vår YouTube kanal! Forsvarets stridsrasjon

Ble en slik på meg i kveld, nesten 1400 (!) i rabatt: Smørebord (T0075) med profil

Ligger et Ringstind Superlight 2 i Outleten til Helsport nå. Hadde gått for dette om jeg ikke hadde et Ringstind light alt. Kanskje du kunne fått sydd på ekstra pluggfeste også?

Det er jeg veldig klar over. Det er likevel en av sangene som går i hodet når den snøkledde delen av friluftsåret starter

Test blir ofte brukt som et sekkebegrep for alt som har med omtale, så ikke alltid de sier så mye om et produkt. Som @Tessatroll skriver burde det å oppgi bruksdager/døgn være obligatorisk for at leseren skal kunne vurdere testen. Hvor lang tids bruk som er nødvendig er helt avhengig av utstyr. En trenger ikke 100 dager for å si om en spork er god å spise med (men kanskje mer enn 2 måltid for å sjekke om den knekker når det blir kjølig i lufta). For et telt må det noen døgn til for å bruke det under de forholdene teltet er beregnet, og ganske så mange om slitestyrke skal vurderes. En av utfordrignene med tester i blader, og på blogger er muligens at når utstyret først er testet lang tid, slik at en kan si noe om slitestyrke, så er det kommet ny modell eller produktet har gått ut av produksjon. Det er muligens ikke så lett å få tilsendt produkter for å skrive omtale om en ikke vil publisere noe før om et år... @Tor-Erik-L-77 sin inndeling i førsteinntrykk/omtale - korttidstest og langtidstest er fornuftig, men vanskelig å sette klare skiller. Eneste som er sikkert er at de aller fleste "testene" i diverse blader havner under førsteinntrykk, eller sammenligning av spesifikasjoner og bruk noen få dager. Hadde selv en liten brainstorm om hvordan jeg ville skrive tester før jeg publiserte første test på bloggen (http://www.tursiden.net/2014/02/hvordan-skrive-en-utstyrsomtale/). Prøver å følge den, og ha en liten infoboks med det viktigste. Et eksempel er test av Osprey Varaint 52. (Og når jeg hadde brukt sekken lenge nok til å skrive en test, så var det kommet en modell med et par endringer.)

Hei Eg er ny her på forumet, men vil gjerne vere aktiv. Eg har ein blogg som brukast til veldig mykje turblogging - får mange positive tilbakemeldingar på han. Her kan de lese siste historia: https://ladyingunn.blogspot.no/2017/09/turblogg-no-veit-eg-kva-eg-kunne-sja.html. Eg bur i Sunndal på Nordmøre, og turen gjekk opp lia her i bygda eg bur. Der er det mange mektige fjell på opp mot 1800 meter som dei mest vågale kan gå. Det kjem nok ikkje eg til å gjere nei

Dvale? Utelukket for min del. Vinteren er en fantastisk turtid. Ikke'no flyvende/krypende drit (mygg/knott/flått o.s.v.), den klare fine lufta med alle de nydelige sjatteringene av blått, glitrende stjernetepper i snø, fantastiske formasjoner i snø og is. Den øredøvende stillheten. Det å stå bak et hundespann mens man kun hører pusting, poter og meier mot snø. Basale gleder som å krype ned i en sovepose og kjenne varmen bre seg. Jeg kunne fortsatt og fortsatt. Gleder meg fremdeles som en unge til vinteren. Samt selvsagt opplevelser som dette (FF tur mars 2017). Da jeg ankom leiren gikk jeg ned mot et elveleie som ikke var frosset for å hente vann, jeg stoppet opp tok inn omgivelsene og kjente på en enorm glede og takknemlighet for å kunne oppleve dette.

Nåja, det der kan jeg gjøre på loftet (1.etg opp) Alternativet er å gå bak huset Eller gå 4 minutter (da er jeg i marka

@JanRH Dere må få dere eget rom for jaktutstyr også, for hybelkaninene vil stortrives på det fine lyse gulvet! Grattis med hus Vi er snart ferdig med turutstyrsrommet selv, og ser allerede at det er for lite Hvem hadde trodd at dunposer tok så mye plass!?

En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste

Men da er man i hvert fall i gang.....

Etter at skuffelsen var lagt seg etter bomkjøpet fra Fjellsport (se "Hva har du ikke kjøpt i dag"...) dro jeg på den lokale sportsbutikker og kjøpte Fjällräven Iceland anorakk til fullpris i den farga jeg hadde mest lyst på. Med kengurulommer med plass til åtte sorter skismurning, ett kilo appelsiner og kart over halve Nordkalotten! Nå skal vinteren bare komme!

Endelig var det min tur. Etter mange tomme timer i skog og fjell det siste året fikk jeg mitt første fall. Mitt første hjortevilt ble en skikkelig storbukk! Reinsjakta gav virkelig mersmak, i dobbelt forstand. For en fantastisk kombinasjon av natur, stillhet, tomme timer og kontrasten med fult fokus og intens jakt. Med dette går startskuddet for prosjektet mitt "Jakten på Norge". Dere kan følge reisen på NJFF sine nettsider under Jakt > Jegerstine og på bloggen min. Her er bilder og story på reinsjakta: DYR (klikk på linken). SKITT JAKT folkens!

Du er utrulig flink til å få tatt bilde av fantastiske øyeblikk @graham!! 😄

Sagnet er faktisk sant. Ved enden av regnbuen finner man et Hillebergtelt..

Slår et slag for de rimeligere sakene, Norheim Rondane turbukse (dame). Har stretchpaneler på baksiden som ikke vises på bilde, og gode lommer.