Vinnerliste

Selv om jeg i over 25 år har tilbragt helger og ferier hos svigers i Senjahopen har jeg vært på forbausende få fjelltopper i området. Enten har man hatt andre ting å gjøre (kaker å spise) eller så har skodda hengt sid i fjellveggene. Men lørdag klaffet endelig alt og vi satte kursen mot sjefen sjølv innerst i Senjahopen, Roalden (862moh). Stien starter inne ved kirkegården og etter et par hundre meter med bortovermyr starter vegen oppover. Først intenst bratt, deretter bare bratt. Fram til 400 moh er føret preget av det som best kan beskrives som brattmyr: Blaut og sleip mose løselig festet på flåg. Roalden er en del av Midt-Troms friluftsråds TellTur-kampanje og stien er godt merket med blått. Det viser seg å være lurt å følge merkinga heller enn "den brede sti" på tur ned, ellers risikerer du plutselig å stå på kanten av et sted det er litt vanskelig å klyve opp og enda verre å komme seg ned... Opp til høyeste piggen skal vi. Lett skydekke, 10 grader i lufta og vindstille nede ved havet. Stigning ca 30 grader. Første bananpause etter en time. Senjahopen med Medfjorden og Nordlandet. Det er nok best å gå rundt for å komme til toppen. Lett å se hvordan isen har jobbet. Lagdelinga i fjellet er stort sett vertikal. Dette skapte store problemer under bygginga av tunnelen r gjennom Roalden som binder sammen Senjahopen og Ersfjordne. Arbeiderne støtte stadig på sjakter med råttfjell. Her har vi kommet oss opp Middagsskardet og har krysset bort til stien som kommer fra Bergsbotn. Studenten blei med på tur i dag og bærer kaffevann for sin mor. Fra venstre ser vi Burstindsvatnet, Lomvatnet og Indre Hestevatnet. Snart framme? Familien har en regel om at turen ikke har begynt på ordentlig så lenge man fortsatt ser bilen. Der nede ser vi kirkegården, parkeringsplassen og ... dritt, dette kommer til å bli en lang dag! Bortover egga mot Roalden. I et område stort sett befolket av fiskerbønder kan man la seg fascinere av deres fokus på husdyr når det kommer til å navngi fjell. Vi kan i bakgrunnern skimte Bratthesten, Litjehesten, Storehesten, Hestpiken, Innhesten og ikke minst Hesten. Snur vi oss mot høyre vil vi kunne se minst tre Purker. Endelig på toppen! Ingen sprell rundt toppvarden, for her går det beint ned på tre sider. Mellom "piggtoppen" og toppvarden er det ei stilig renne. Setter du utfor her ender du i fjæra. Stor toppvarde på trigonometrisk punkt. Varde og postkasse på "piggtoppen" litt bak. På toppen var det litt sniktrekk, men i dag var fjelldukene med. Siden herrene bar tungt blei det både Drytec-lunsj, sjokolade og kaffe med utsikt over Roaldsvatnet og heile fjellrekka. @TerjeH var også med og leder an nedigjennom bakkene. Bildet greier ikke å få fram hvor bratt det egentlig var. Vel tilbake på "Lodgen" blei vi møtt med nystekte anguskarbonader og kakebord. Helt grei dag. Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.

Fikk veid opp skikkelig for gårsdagens avbrutte toppturforsøk med en tur til selveste Galdhøpiggen i dag. En del snø og en del folk og perfekt vær. Artig opplevelse.

Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Det resulterte i en drømmetur etter fjellrypa i Indre-Troms.

Hit; nettopp kommet hjem...

Bakteier er generelt ikke farlige. Huden vår , leppene våre , for ikke å snakke om munnhulen , er smekkfulle av bakterie og slik skal det være. Hvis man har mistanke om farlige bakterier , som e- coli og andre fy- fy bakterier er situasjonen en annen. Derfor vasker man alltid hendene etter toalettbesøk. Men drikkeflasken som bare du tuter , og som refylles med friskt vann flere ganger i løpet av en vandringsdag vil ikke inneholde farlige bakterier med mindre du er syk. Og da har du allerede bakteriene i deg. Slutt å gruble så mye på disse bakteriene. Relax and enjoy the ride...

Ukens tur til hytta. Det er høst. Bjørka i Hunnedalen har fortsatt blader, men fargene er mørke og brune. Myrene er brunrøde, og det er omtrent ikke småfugl å se. Ikke rype heller for den saks skyld. Jegere er det noen få av... Med både sol og bra temperatur - over 10 grader, måtte det bli en fredag/lørdagstur til Blåfjellenden denne uka. Det begynner å bli så pass sent på året at jeg teller ned hvor mange ganger til, jeg kommer meg inn dette året. Normalt kommer vinteren rundt 1. november. Vinter i denne forbindelse er snø og is. Det hender at snøen kommer - og går, slik det passer med en tur innover selv om kalenderen viser november. Jeg er ikke glad i is, faren for et fall og dermed en ødelagt rygg eller fot er for stor. Det går sikkert greit for ungdom. men for oss som er kommet litt opp i åra, er det ikke kjekt å tenke på å bli liggende i heia. Det er mye bedre å ta det med ro, og heller komme seg på tur i lavlandet. Denne fredagen var det ikke snurten av frost og is. Det var mer sommertemperatur - i Hunnedalen. Det kom en kald vind fra øst, slik at jakken var på stort sett hele turen innover. Det var ingen biler på parkeringsplassen, men spor i sorpa. De kunne være fra dagen før. Et stykke innover heia, ble sporene tydeligere, og helt sikkert dagsferske. Det var et par med telt. De holdt på å slå opp teltet omtrent på terrassen da jeg kom. De fleste med telt i sekken følger "T"merket sti. Og mange slår opp teltet i nærheten av turistforeningshyttene, men heldigvis ikke så mange omtrent på hytta. Etter en kjapp og grei tur over heia, var det godt å komme i hus. I hvert fall til å begynne med, Med 10 grader inne tok det tid å få varmen i hytta, og da gjelder det å få på tørt tøy så snart som mulig. Etter hvert spredde den gode varmen seg i ovnskroken. Jeg var alene og kunne innta posisjonen rett foran ovnen. Med varm te, skoleboller og tørre klær er det godt å være i hus - og det spesielt i hus på Blåfjellenden. Det kom folk, og som vanlig ble det en kjekk kveld med prat og fortelling av historier. Det var flere av gjestene som var godt vant med hei og fjell og som hadde egne historier på lur. Andre var mer uvant med å ta inn på selvbetjente hytter. Blåfjellenden er en hytte der det ofte kommer folk på sin første tur, og det merkes av og til. Det kom noen dråper regn ut på ettermiddagen. Senere på natten ble det stjerneklart, men likevel forholdsvis mildt - 6-7 grader. En lei vind fra øst gjorde det likevel litt gufsent på morgenen. Vindfleecen hadde vært det rette plagget denne dagen. I mangel av det, tok jeg på dobbelt ullsett. Det ble varmt opp bakken, men i vinden - som kom klask i mot - var det bare så vidt nok. Kalde forhold gir god fart. Det blir automatisk til at jeg går fort om det er kaldt. For å holde varmen antakelig. Siden jeg hadde startet sent, klokka var over 12, møtte jeg folk akkuratt på brinken ned mot hytta. Det viste seg å "nesten" være kjentfolk. De kjente broderen,, og måtte spørre hvem av oss jeg var. Det var folk i stien denne dagen. Både folk som var på dagstur, to jenter med telt og mange som ville til Blåfjellenden for natta. Alt i alt var det flere folk i stien enn det jeg vanligvis treffer - på en godværsdag i juli... Nede på parkeringsplassen kunne jeg se at det hadde kommet mange folk etter jeg parkerte på fredagen. Mange biler med tilhnger for sau. Sauebøndne fikk en skikkelig fin dag i heia for ettersanking. Jeg håper de finner mesteparten av sauene som mangler. Det er ikke helt greit at det står sau inne i heia når snøen legger seg. Les hele artikkelen

Gleder meg virkelig til vintersesongen. Beste tiden for telting, og den varer ihvertfall til juni/juli hvert år. April - juni er en fanatisk tid på ski i fjellet. 😆 Har prøvd å ikke tenke sesong i år. Et mål som er holdt frem til nå er å overnatte minst to netter i telt med barna hver av årets 12 måneder, enda flere netter for egen del. I fjor var siste kajakktur i november, men den ble tatt frem igjen i februar. Sykling ute kom i gang 17.januar, og bading starta vi med (i våtdrakt) 8.apil med sjøtemperarur på 6°C. 😊 Fottur-sesongen følger snøen, i år så gikk jeg tur til fots og sov ute på nyttårsaften. Det er ganske givende på flere måter å ikke tenkte sesong ift aktiviteter, man får mange fine nye opplevelser! 😀

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Og litt for mange «på bygda» som mener noe om det å bo i byen. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har hørt at det ikke går an å bo i byen. De tror jo jaggu jeg blir voldtatt og knivstukket daglig Jeg synes dagens ungdom gjør en helt fantastisk jobb med å kreve sin rett for en egen fremtid. Vi skal høre på de unge og støtte de. De er vår fremtid og de er heller ikke redde for endringer. Tvert i mot ser de at endringer må til og de er gjerne mer uselviske enn dagens voksne generasjon. Jeg har større respekt for ungdom som ønsker å lære, enn en godt voksen som «vet alt». Jeg håper flere unge står opp for hva de tror på, og jeg håper denne gruppen med ungdom får den støtten de trenger. Det er vår jobb å gi plass til de unge. Og ser man tilbake på historien så ser man jo at studentopprør har vært bra for fremtiden. De har visst hva de har snakket om.

Er det ikke enklere å fylle den med Whisky av og til?

Jo jeg er for å støtte opp om opprørsk ungdom. Jeg er et produkt av 1970 årene, med studentopptøyer i Paris og samfunnsengasjerte ungdommer med langt hår og skjegg som protesterte og stod opp mot autoritetene. Dagens ungdom er alt for snille og derfor blir vi vanlige mennesker overkjørt av myndighetene, igjen og igjen. Vi kaller oss et demokrati og skryter av ytringsfrihet og rett til å påvirke de beslutninger som blir tatt, men er dette bare et glansbilde? Man trenger ikke ha mer enn stemmerett for å kalle seg et demokrati, og det har de jo i Nord Korea også så vidt jeg vet. Min erfaring er at vi kan protestere og skrive hva vi vil, beslutningstakerne driter i hva vi sier og mener, og er det noen som går litt lenger i sine protester så blir de enten hengt ut i media, karakterisert som ekstremister eller arrestert og dømt for et eller annet. Dette ser vi gang på gang i litt større saker, saker som gjerne er direkte overgrep mot noen ofte små lokale grupper eller samfunn. Men uansett så har vi vel de samme rettighetene enten vi bor i Oslo eller langt inne i en trang fjord et sted på vestlandet. Men er det sånn i praksis?

Hva er problemet? De fleste møblerte hjem har en oppvaskmaskin og til denne hører det med et vaskepulver, løst eller i tablettform. Litt av dette i flaska og normalt varmt vaskevann fjerner nok bakterier til at det er safe å bruke til og med Imsdal flasker om og om igjen. Blir man helt paranoid så er det bare å legge flaskene i litt klorvann, og vips så er de helt rene. Hvis flaskene oppbevares uten kork så tørker de og uten fuktighet så blir det smått med bakterievekst. De fleste bakterier overlever både uttørking og frysing, men det er svært sjelden at disse flaskene, ved vanlig bruk, vil inneholde farlige bakterier. Jo mer hysteriske vi blir overfor bakterier og virus og jo mer vi skurer, vasker og desinfiserer, jo mindre motstandsdyktig blir kroppen. Dette er en drømmesituasjon for alle som lever av å selge desinfeksjonsmidler, antibiotika medisiner og vaksiner.

Gleder meg til snøen kommer, da skal igloobyggeren tas i bruk, og det skal overnattes i den. Høsten er er flott tid, blir mange gode bål. Himmelen har en egen glød!

Grått og flott - Krokskogen i dag. Utrolig mye bær fortsatt. Møtte også noen kuer, trivelig med dyr i skogen.

På tur med hele 36 ungdommer i sin beste alder, opp i de vakre Etnefjellene! Fantastisk kjekk gjeng! Les om turen på bloggen her!

Eddik kan brukes i skyllevann til sportstøy også. Sportstøy tåler ikke skyllemiddel men eddik fungerer supert. Det fjerne all kjip lukt av sportstøy og skallbekledning. Eddik brukes også som skyllemiddel på ulltøy.

Samme her. Bruker å ha en sprayflaske med eddikvann stående på badet, bruker denne på dusjkabinett, servant og klosett.

Ja dei stridast 😂 har ikkje lagt ei natt med skumen under expeden sidan eg første gong prøvde han oppå. Synes det er meir komfy med ridgeresten eller zliten oppå. Får ei slags overmadrasseffekt og eg synes eg kan ha litt mindre luft i den oppblåsbare. Mtp delaminering kan det skje ut av det lå, men eg er påpasseleg med å fylje med i temperaturendringar, og evt tappeut litt luft om det til dømes vert veldig varmt. Sprekkfulle expedar som får ein varm dag i solveggen er vel ikkje akkurat så bra mtp dette problemet

For å få det på tørre: eg brukar ikkje eddik fordi eg er hysterisk for bakterier. Det skulle teke seg ut slik eg lever. Men for å nytte mindre såpe.

I disse dager møter de som fysisk demonstrerte mot ødeleggelse av en norsk fjord i retten. DU kan bidra til at ungdommene slipper å ende i økonomisk uføre ved å følge egen samvittighet. Jeg støtter disse økonomisk, og er stolt av det! https://hnytt.no/2017/09/21/natur-ungdomsleder-stilt-retten/

Folk som vokser opp på bondegårder har mindre allergier enn mennesker som vokser opp i mer sterile miljøer. Årsakene er sikkert flere. Urfolk som lever uten kontakt med smitte fra storsamfunn bukker ofte under ved slik kontakt. Det er nok bevist mange ganger i historien dessverre. Barn som spiser snørr(!) får bedre immunforsvar enn de som ikke gjør det http://www.klikk.no/foreldre/helse/er-det-sunt-a-spise-buser-2378257

privilegiet mitt 😇 Men man skal vel egentlig merke godt når jeg er veldig uenig. Ellers er jeg jo sjeldent uenig. Alltid bra å høre andres sider av saken.

Eg 🤣😂

Eg føretrekk toposesystem. Fleksibelt, enklare å tørke, mindre coldspots under. Om han er så stor at to posar. utanpå ein annan vert trangt kan du vurdere å kjøpe ein kile til den yste. Det har eg gjort til min kjære, som no svergar til ein tresrsongs dun med sommersyntet utanpå. Eg nyttar mykje det samme. Eg nytta også toposesystem i 4 veker no på skitur, då med ein vinterdunis med comfort - 11 og ein sommersyntet. Super løysing.

Samme her, liker denne muligheten veldig godt og benytter den ofte. Toveis glidelås i døren åpner dessuten for andre muligheter. F.eks om det er litt kjølig og du helst vil unngå trekk langs bakken, så kan du i stedet for å åpne døra helt nedenfra og opp, åpne fra topp og bare la øvre del av dørene (inner og ytter) være åpen. Gjorde det på tur nå og hadde flere fine netter hvor jeg sovna til synet av stjernehimmelen. PS: Veldig glad for at jeg fikk retur på Trolltind når jeg nå ser at XXL har lagt det i billigkroken til 4.500 ( da slipper jeg å gremmes over at jeg betalte 6000)

En skål med eddikvann plassert i et rom der du har fått uønsket lukt er et gammelt "kjerring råd". F.eks om jeg glemte å lukke kjøkkendøra da jeg stekte mat slik at stekosen fant veien til andre rom der jeg helst ikke ønsker at matlukten setter seg.

Så klart lang livserfaring er viktig. Men når unge blir avspist med «min erfaring tilsier noe annet» så er jo denne livserfaringen kun en brems. Når unge allikevel trosser eldres livserfaring og går for sine ting, kan de oppleve noe nytt og større. Så man skal ikke le av de unge eller forkaste deres tanker. La de få sine egne erfaringer. Men tenk på alt vi har her i livet, fordi en ung person med hårete mål og litt ville ideer, fikk utløp for sine tanker. https://www.kommunikasjon.no/fagstoff/fagbladet/student/kreativitet-mer-enn-sprø-ideer

Myte vil jeg ikke kalle det - det er en hypotese. Eller kanskje rettere sagt to hypoteser som er ganske nære hverandre; The Hygiene Hypothesis og The Old Friends Hypothesis. Hygienehypotesen sier at høy hygiene gjør at vi blir eksponert for færre mikroorganismer, og at dette gjør at immunsystemet ikke fungerer optimalt. Gamle-venner-hypotesen er mer spesifikk på typene av mikroorganismer som mangler. Den sier at mennesket ble utviklet i samspill med sine omgivelser - og at dette gjør at vi har et immunsystem som er utviklet for å jobbe med/mot en rekke mikroorganismer som man finner i naturlig jord, vann og luft. Dersom immunsystemet ikke møter disse "gamle vennene" fra vår evolusjon, kan det bli feilinnstilt - og motsatt, immunsystemer som får denne kontakten blir mer balanserte og effektivt. Jeg tror at hygienehypotesen ikke har veldig stor støtte lenger - blant annet fordi det uansett er masse bakterier i urbane miljø (noen av dem skikkelig ekle), så vi blir faktisk eksponert for mye uansett. Gamle-venner- hypotesen tror jeg fortsatt det arbeides med. Jeg tenker i hvert fall at det å få i seg bakterier fra bekken, bær du plukker og skogslufta du puster inn, er mye bedre enn diverse urbane bakterier man kan plukke opp. Ellers er det forskjell på å bli eksponert for en bakterie, og å få en infeksjon og bli syk. Forskjellen er immunforsvaret.

Ikke ukjent for meg heller det! Hører ofte av folk at det er bedre å bo på bygda om man skal bedrive friluftsliv f.eks. Fortsatt ingen av de som har skauen nærmere bolig enn meg Men stor forskjell å kritisere og det å bestemme ting! Lett å sitte i leiligheten å mene hvordan folk skal leve andre steder! Som jeg skrev over: Rovviltpolitikken er ett veldig godt eksempel på dette!

Haha! Whisky tas med på egen flaske når den er med. Kan jo ikke risikere å få noen ulumskheter i whiskyen 🤣

Vel... som nevnt i innlegget mitt @tshansen, enkelte ting vaskes og andre ting skylles godt. Har nok vasket en pose eller to med eddikvann et fåtall ganger. Vi har aldri blitt dårlige pga drikkeflasker etc. her i huset. Når har vært i andre verdensdeler så tar jeg helt andre forholdsregler ift annen/ukjent bakteriekultur og risiko ift å bli syk/få hjelp. Bruk sunn fornuft, gjør det som fungerer for deg, og så lenge du ikke blir syk så er vel det en grei indikasjon? 😊

Glovarmt vann i springen blir vel maks mellom 60 og 70 grader... Langt ifra nok til å drepe diverse bakterier du ikke vil ha i deg. Koker du opp vann derimot, da er jo saken en annen Men de fleste bakterier må jo kokes en stund før de dør (par min) Vask både drikkeflaske og termos regelmessig, er ikke nødvendig å bli helt hysterisk (sagt til folk generelt)

Er du sikker på at vilkårene for koden er gyldig for alle produktene i kurven? Jeg har ikke fått en slik rabattkode pr epost selv forøvrig..

Zupert, da er det godkjent for min deø 😀. Det er to poser med stretch så størrelsesmessig går det nok helt fint 😊😊

står støtt som fjell, og brenner alt du putter i den. jeg bruker den i en varanger camp 4-6

Ski, pulk og telt er fantastisk kombinasjon!

Hver sesong har sin sjarme, men å skli frem på truger i dyp snø og kjenne kulda bite i kinnene er det få ting som slår (Sånne ski får andre drive med ) Å ikke være i skau for meg uansett årstid/vær er uaktuelt Bare å kle seg og nyte

Jeg er på "jomfru" tur med hengekøye. Får bare håpe det ikke blir for mye regn og at temperaturen holder seg.

Hadde en plan om å komme meg opp på Store Steindalsnosi i dag, men føret viste seg å være litt vrient for ensom og lettskremt vandrer. Veldig glatt i steinura, nysnø på bakken og regn i lufta. Flere større partier med dyp og våt snø gjorde meg også usikker. Kom ikke halvveis engang før jeg bestemte meg for å snu!

nei takk

Bare husk at staver krever litt tilvenning. Jeg brukte staver i flere måneder før jeg endelig følte de var som en forlenget del av min egen kropp Altså du må nok regne med litt flere en et par turer før du gir opp Forøvrig litt greie tips her om hvordan man bruker staver optimalt: https://www.mountainwarehouse.com/expert-advice/how-to-use-hiking-poles Som flere sier så har staver best nytte oppover/nedover og i ulendt terreng. På flatmark er det mindre praktisk nytte men jeg bruker dem aktivt også her nettopp fordi det øker den totale aktiviteten i hele kroppen og da spesielt overkropp og armer. En annen bonus med å bruke staver på sommerstid er at når vinteren kommer og du skal gå på ski eller trekke pulk så har du holdt viktig muskulatur i kondisjon slik at du unngår den kjipe følelsen i armer og bryst muskulatur på de første vinter ski-turene!

Da har jeg fått en skikkelig flott tur i bloggen. Det var en ettermiddagstur som ble litt lengre enn tenkt, så jeg fikk hele solnedgangen og alle fargene med meg. Fantastisk fint, du finner bildene HER.

Jeg vasker aldri drikkeflasken min, jeg panter den. Drikkeflasken min er alltid en brusflaske 0,5 ltr fra en butikk . Ofte kjøpt på vei opp til heia på en bensinstasjon , slik at drikken på drikkeflasken ved oppstart er enten Cola eller Bris. Det pleier å være alternativene.

Jeg vasker aldri vannflaska mi, liker ikke å ta vekk den gode smaken. Er lettpakker, så liker ikke å bære unødvendig vann. Bruker derfor rein hjembrent på den av og til😂, mulig det er årsaken til at jeg har overlevd denne bakteriebomba.

Vannflaskene vaskes regelmessig i oppvaskemaskinen her i heimen, men drikkeposene (Camelback) vaskes aldri. Dvs de skylles grundig i glovarmt vann når jeg føler det er på tide og tørkes alltid godt og lenge før de legges bort. Har aldri blitt dårlig eller syk, selv om noen av drikkeposene har vært med i mange år.

En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste

Kjekt å ha med seg skumunderlag i tilfelle delaminering av expeden har skjedd meg 2 ganger... ene gangen på vintertur.....

Etter å ha skaffet egen hjemmeside har det blitt en del turrapporter fra de større ekspedisjonene jeg har gjennomført. Tenkte det kunne være interessant å dele en liten rapport fra Elbrus i sommer. Vil du lese mer om andre store turer legger jeg ved en link for de som ønsker det: Sk Adventures Helt siden Kilimanjaro var unnagjort, har Elbrus vært et stort mål for meg. Det har derimot vært et problem der tid og turdeltakere ikke har strukket til de to siste årene. Derfor hadde jeg virkelig noe uoppgjort med dette fjellet. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde litt tid før jeg skulle ut å seile i sommer, måtte jeg bare få klemt inn denne turen. Jeg var så heldig å få med meg Lars Digerud fra start, og dermed hadde vi en god kjerne i bunn. Etter å ha blitt skjemt bort på Kili var trangen etter å gjennomføre turen mest mulig på egenhånd stor. Valget falt derfor på en såkalt «light package» der kun hotell og transport var inkludert. Planen var å ta med seg telt og alt annet utstyr vi trengte, for så å jobbe oss gradvis oppover fjellet. To skritt frem og ett tilbake. Det var klart at vi kom til å få en tyngre og mer utfordrende tur sammenlignet med de fleste andre, men samtidig setter jeg friheten av å gjøre alt på skikkelig vis høyt. Etter å ha forsøkt å sette sammen en ekspedisjon til Elbrus de to siste årene, hadde jeg god kunnskap om turen. Disse faktorene, kombinert med mest tur og ekspedisjonserfaring, gjorde det naturlig at jeg tok jobben som ekspedisjonsleder på denne turen. Vi fikk også med oss Kevin Almeida, som hadde vært med meg på Island sommeren før. Etter en lang reise ankom vi omsider hotellet vårt litt etter kl. 04.00. Vi ble enige om å komme i gang med akklimatiseringen samme dagen, for å optimere sjansene våre for å nå toppen. De to første dagene gikk med til akklimatiseringsturer på to topper rundt hotellet. Allerede her fikk vi kommet oss over 3000meter begge dagene, noe som var ny rekord for Kevin og Lars. Alle kroppene svarte godt på tilvenningen til høyden, så vi fortsatte å pushe høydemeter de påfølgende dagene. På dag tre skulle vi endelig få prøve oss en tur oppover selve fjellet, for Kevin ble det en hard påkjenning når vi rundet 4200meter, og som jeg skrev i dagboken den dagen: «På 4200meter måtte Kevin gi seg, fornøyd med dagens bragd da brekninger meldte sin ankomst». Det ble derfor besluttet at Kevin skulle si seg fornøyd med dette, mens Lars og jeg derimot var i godt form og fortsatte et push opp til 4500meter. Kroppene våre føltes overraskende fine på denne høyden, dette kombinert med fantastisk vær og solskinn, gjorde at det var lite å utsette på denne akklimatiseringsdagen. Det var nå tid for å starte siste fase av reisen mot toppen, der vi skulle flytte opp på fjellet i telt. Sekkene ble pakket kvelden før, og stemningen var til å ta og føle på. Vi gikk av gondolen på 3700meter, der skydekket allerede lå noen hundre meter høyere oppe. Sekkene var veid inn til ca. 35kilo, så det var mye utstyr som skulle fraktes oppover. Her var det en fot foran den andre, som skulle få oss opp. Planen var å slå camp så høyt man kunne komme, og samtidig ha litt le av fjellet som stikker opp langs traseen. På 4000meter begynte Kevin igjen å føle litt på høyden med et lett trykk i hodet. Valget falt derfor på at jeg skulle gå opp til teltplassen, for så å returnere ned for å hente sekken hans. Jeg fikk pushet teltplass så høyt opp det var fornuftig å gå, rett på enden av fjellryggen som stikker opp til 4370 meters høyde. Været tok seg merkbart opp da vi skulle slå opp teltet, og vi fikk bra med både snø og føyke her, men teltet kom til slutt opp, og lemuren ble bygget så høy vi orket. «Dette arbeidet var svært krevende, og hodepinen meldte sin tilstedeværelse i takt med arbeidsbelastningen. Det er noe spesielt med disse høydene der de vanlige arbeidsoppgavene koster veldig mye mer.» Det er rart hvordan man kan legge seg dårlig, men neste dag er alt sammen bra igjen. Litt etter kl. 06.00 var det ut av posen, da solsteiken varmet opp teltet til det ut holdige. Dagens mål var å komme en tur opp over 4700meter, men etter en noen minutter gåing måtte jeg sende Kevin tilbake til teltet for heller å hvile seg. Denne dagen var været skiftende, og først da vi passerte 4600meter kom vi over skydekket. Dette var en fantastisk følelse, og noe av det fineste jeg vet med høye fjell. Med godt driv oppover ble dagens mål fort justert til 5000 meter. «Dette skulle vise seg å bli en tung affære fra 4900 til 5000 meter, her kostet hver meter mye. Jeg husket fra Kilimanjaro at det var noe spesielt med dette 5000 metersmerket.» Vi kom omsider opp til merket, og kunne nyte en velfortjent hvil her. Neste dag tok jeg det med ro, for å lade opp overskudd til toppstøtet. Kevin og Lars tok derimot en akklimatiseringstur til 4700 meter, dette var dag 6 og Kevin slet fortsatt med å tilvenne seg høyden oppover fra 4000 meter. Det var nå tid for å forberede alt til toppstøtet, som vi hadde fire dager til rådighet for å fullføre, og man kan dermed si at tiden var på vår side. På det tidspunktet blåste det nok nærmere 15m/s, og snøføyken rundt telte var ekstrem. Jeg fikk ringt hjem for å få den nyeste oppdateringen på været, men prognosene var ikke mye oppløftende. Vinden skulle øke med 2,5 m/s i løpet av natten og morgningen, og det blåste klart mer enn værvarslet meldte for øyeblikket. Det mest bekymringsverdige var været som var meldt de påfølgende dagene, der det var snakk om vind opp mot 30 m/s i kastene, og det var klart vi hadde kun en mulig toppdag med dette værvinduet. Det å legge seg med visshet om at kl 02.00 er det opp for å starte et toppstøt, når hele teltet rister kraftig i vinden, er nok ikke noe drømmescenario. Som jeg selv skrev denne kvelden: «Det er meldt 15 m/s på toppen i morgen og dette blir en jobb helt opp mot limiten av hva jeg vil tillate meg selv og gruppen. Jeg kjenner derfor på spenningen om vi når toppen i morgen. Jeg krysser fingre og tær også får morgendagen vise hvordan det går.» Det ble lite søvn denne natten, da jeg med forhåpninger lå og hørte etter tegn på om vinden ville løye. Til slutt ringte vekkeklokken, og jeg stakk hodet ut i håp om rolige forhold. Det var måneskinn, klarvær og helt passe med vind utenfor! Dette ga nytt håp om toppen. Havregrøten ble inntatt til kvalmen meldte seg, og det var et stort ønske om å nå toppen denne dagen. Kevin bestemte seg for å stå over toppstøtet, og heller holde teltet til vi kom tilbake. Rett etter kl 03.00 startet vi å gå med gode tendenser til overtenning. Det ble derfor besluttet å senke farten så mye vi klarte. Vi hadde tross alt nesten 400 høydemeter opp dit de fleste starter på toppstøtet. De første 400 meterne gikk unna med en vanvittig fart, vi kunne notere oss en tid på 1 time opp hit. Formen min var litt så som så etter frokosten, og jeg kunne notere hele fire brekninger den første timen. På 5000meter kunne vi endelig få kjenne solen, som varmet litt. Her føyket det bra langs bakken, og det hele var virket nesten litt trolsk. Tempoet var fortsatt høyt og pausene minimale, så vi gikk omtrent dobbelt så fort som mange av de andre gruppene med guider, og formen min var endelig på topp. På 5300meter ligger den berømte Sadelen. Her hadde vi da nesten 100 personer bak oss, og kun tre grupper igjen videre fremover. Det er lett å si at man skal gå sakte i høyden, men med konkurranseinstinktet til Lars og meg var dagens førstebestigning innenfor rekkevidde. Tempoet ble derfor satt deretter, og siste gruppe ble passert 100 meter under toppen. Gleden var dermed stor da vi endelig sto på toppen etter kun 5 timer, og med resten av køen lengre nede på fjellet. Etter en 20 minutters pause på toppen sa vi oss fornøyde, og begynte turen tilbake til teltet. De siste 300 høydemeterne fra Sadelen og opp til toppen er de bratteste på turen. Her ble det derfor en del venting i solsteiken for vår del, da det var mye kø på vei oppover. Vi hadde ingen hastverk på vei ned, og tok heller noen ekstra pauser på de sikre stedene, da mange av de som gikk var uerfarne og fort kunne sklidd ned på oss. Synet av leirplassen var et etterlengtet syn, og det var veldig deilig å kunne krype inn i teltet og soveposen. Retur var et faktum neste morgen, og vi hadde nå tre dager som skulle slås i hjel på det lille tettstedet rundt hotellet. Det var etterlengtet å kunne slappe helt av uten å måtte jage flere høydemeter, og de lokale restaurantene ble hyppig utforsket i tiden frem til avreise.

Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!

Dette er vel noe som fryktes i turistbransjen, norovirus som herjer. Skal lite til før man har en lokal epidemi og som gjør at stedet må nedvaskes og desinfiseres. Det har skjedd flere plasser i Norge der folk bor tett, en turisthytte er jo i så måte særlig utsatt. Trenger ikke ha så mye med stedets egen hygiene og vaskerutiner å gjøre, men at gjester har det med seg annet steds fra, fra en annen hytte f.eks. Inkubasjonstiden er opp til to døgn.