Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 22. sep. 2017 i alle områder
-
8 poeng
-
Hadde en plan om å komme meg opp på Store Steindalsnosi i dag, men føret viste seg å være litt vrient for ensom og lettskremt vandrer. Veldig glatt i steinura, nysnø på bakken og regn i lufta. Flere større partier med dyp og våt snø gjorde meg også usikker. Kom ikke halvveis engang før jeg bestemte meg for å snu!8 poeng
-
Kjøpte som sagt malen til packraften fra diypackraft, str large -140cm innvendig. Det er ti tubeseksjoner og en gulvseksjon. Har som dere ser av bildene klippet ut alle tubeseksjonene, la til 1 cm i vær lengderetning slik at jeg nå har «sveist» disse sammen. Dvs at alle tubeseksjonene henger sammen med 1 cm sammensveis i hver ende, og altså ikke endeseksjonene som skal sammenføyde mot gulv. Jeg kunne gitt meg der og sammenføyd dette med gulvet nå, men jeg skal «sveise» på de 2,5 cm stripene på utsiden av alle sammenføyninger i tubeseksjonene i tillegg, dette gir ekstra styrke og visuelt pent. Neste steg etter dette blir å få «sveiset» tubeseksjonene fast i gulvet. Denne gang begynner jeg med innerdelen av seksjonene. Dette gjør jeg fordi jeg syntes var vanskelig å sveise først ytterdelen også innerdelen på den første packraften. Denne gang skal jeg også installere cargozip, dermed får jeg også sveiset siste del av akterstykkene fra innsiden gjennom det hullet som er beregnet til zippen. Vil oppdatere ettervært. Alt stoff er denne gang bestilt fra extremtextil i Tyskland. Har litt lavere rivestyrke enn stoffet fra diypackraft men skal legge inn ekstra forsterkninger der det anses nødvendig. Gulv denne gang blir 210 denier med tpu coating på begge sider også legger jeg inn ekstra 210 denier med tpu coating som jeg sveiser fast i den første, inni på gulvet av packraften.. Dette gir doble lag i bunn og burde holde til mitt bruk. I verste fall kan jeg sveise nytt lag fast på utsiden, altså undersiden siden første lag gulv har coating på begge sider. Det svarte gulvet som vises på bildene er 420 Denier med tpu coating på ene siden og grå nylon webbing på andre siden. Dette blir byttet ut med gul 210 Denier m/tpu coating på begge sider som sagt. Jeg hadde ikke trengt å bytte gulvet ut og dermed sluppet å legge ekstra lag med gulv, men jeg syntes gult gulv sto bedre til denne packraften som er så fargerik. Jeg er spent på resultatet selv. Ventil ble bestilt fra England, samme type som Kokopelli packraft bruker - Leafield D7. Zipper er Tizip som ble bestilt fra DiyPackraft - 50 cm lang og er samme type som ALLE andre produsenter av packraft bruker. Ellers så blir det sikkert brukt litt Mcnett seam grip sealer lim og Mcnett aquasure lim og til slutt for å pinade være sikker på at dette blir tett så legger jeg på seamsealer tape der hvor innsiden og utsiden av tupene møtes innvendig, denne bestilte jeg også fra Tyskland. Tenker jeg er opptatt med prosjektet i noen uker fremover, litt og litt så fruen i hus ikke mister tolmodigheten. Men får gjort litt og litt mens jeg er på jobb om netterne. Er sykepleier i nattstilling -fin turnus og ok lønn, kan kombineres med litt hobbyprosjekt i rolige stunder6 poeng
-
Har nett brukt goal zero over Grønland og er ikkje utprega imponert over ytelsen under varierte vintertilhøver. Kan skrive litt meir utfyllende når eg kjem på Pc, sitt på flyplass i Nuuk no. Men mitt var lånt, og ved kjøp av eget vert det ikkje goal zero.3 poeng
-
Traff en gang et jaktlag. Når jeg kom gjennom ura i god fart med stavene til hjelp, utbrøt han ene - "der kjem kjerringa med staven". Det var i grunnen ikke vondt ment, men at dette med bruk av staver i fjellet kan virke merkelig for de som ikke har prøvd det er nok en grunn til at mange ikke bruker det. Det er stor forskjell på stavgang langs en asfaltvei, kontra gåing med stor sekk i ulendt terreng med staver. Det er helt uvurderlig i stor ur.3 poeng
-
Litt rart at de ikke tester alle jakkene i våt tilstand også. Primaloft ble jo nettopp utviklet for å være varme selv i våt tilstand. Dun har vel ikke direkte bra egenskaper på det punktet. Testen blander litt "epler og pærer" her. Men til stor glede for de som synes Norrøna er overpriset møkk Så noe godt kommer det jo uansett ut av den testen3 poeng
-
3 poeng
-
Det hjelper mot mygg. Spesielt når du camper i lyng/ulendt terreng der det ikke er så lett å få det tett ned mot bakken. Jeg bruker lavvoen min en del i Stabbursdalen om sommeren og da MED innertelt. Hovedsaklig pga myggen, men også for bedre inneklima som det nevnes. Jeg foretrekker telt på vinteren, men her blir det også mye mindre søl med snø osv om du har innertelt. Jeg syne sogså det er enklere å holde på varmen når vi fyrer i ovn med innerteltet. Det er slik jeg oppfatter det merkbart mindre rått i lavvoen selv i regnværsuker med innerlavvo Det er litt smak og behag. Mange steder er det mulig å samle masse nok stein og stokk til å legge på stormmatter osv for å tett godt mot bakken. Det gjorde vi på kysten forrige helg. Der var det ubegrenset med runde fine stein å ta av.... Sist helg var lavvoen min på tur ved sjøen og fordi innerteltet var til sy.opppdrag hos Helsport så brukte vi uten. Det gir større plass innvendig da innerteltet stjeler noe plass. Vi brukte da presenning i den delen av lavvoen som vi sov for mindre søl og klin på underlagene. (Det er i bestefall vår i Finnmark nå) Jeg klarer jo aldri la sjansen til å gå fra meg til å slenge på et bilde eller to....3 poeng
-
Ettersom ei vaksen padleåre er veldig stor og tung for ein liten gut så har eg prøvd å lage ei sjølv. Bruken skal vera både til kano og kajakk. Oppskrift fann eg her: http://kajakkspesialisten.no/e_annet_lageare.php Verktøy var sag, høvel, kniv og sandpapir. Brukte gulvlakk til lakk. Materiale var ei 1x4 planke som eg fekk til 12 kr for 5 m (frå restekassen) på den lokale materialebutikken. Anslått arbeidsomfang var 8 t...pluss/minus. Gjorde alt med håndverktøy. Ei båndsag el liknande hadde redusert voldsomt på tidsbruken, saging tok lang tid. Resultatet vart bra og vurderar no å lage ei til meg sjølv. Dessuten må eg nok lage ny om 2-3 år ettersom denne vert for liten.2 poeng
-
Ja. Solcella funkar men det ein ladar treng ofte varme. Pakk det til dømes inn saman med ei varmeflaske i ein tjukk sokk.2 poeng
-
Fordelen med Norrøna er servicen. Kjenner fler som har måtte reparere klær og det har omtrent ikke kostet noe. Ei veninne klaga til meg om at dunejakka hennes lakk mye dun. Ba henne sende den til Norrøna. 3 år gammel jakke som hun har brukt mye. Gikk vel knappe 14 dager og så lå en splitter ny jakke på postkontoret. Glidelåsen på skalljakka til exen røyk etter 2 år (litt egen feil) Ble bytta gratis mens jeg venta på Slependen. En kompis flerra opp hele ryggstykket på Norrøna Finnskogen jakka på noe piggtråd. De fiksa Gore-Texen og bytta hele rykkstykket i microfiber. Prisen ble litt over 300 kr. Man betaler gjerne litt ekstra når det er 5 års garanti på ett plagg samt at reperasjonskostnadene er veldig lave om uhellet skulle være ute Har brukt klær fra mange forskjellige fabrikanter og kan vel ikke påstå at noen er så veldig mye bedre enn de andre.2 poeng
-
Jeg har sett litt rart på de som går med staver, fleipet med at de har glemt skiene heime. Men etter at jeg fikk en akutt og lei senebetennelse på baksiden av et kne, og måtte nærmest gå baklengs ned fra Klampen, ca 5 km og 700 høydemetre, bestemte jeg meg for å prøve gå-staver. Teleskopstaver ble innkjøpt og tilpasset. Jeg opplever det betydelig lettere å gå i bratte bakker, både opp og ned. Med rett teknikk bruker og stavlengde ser jeg jo at tidsforbruket i de bratteste fjellsidene går ned. Så om det ikke er noen merkbar mindre belastning av knærne, er i hvertfall bakkene "lettere". I etterkant skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt staver tidligere. På de siste skiturene om våren må skiene bæres opp ca 500 høydemeter, i bratt terreng - og da har skistavene alltid vært gode å ha.....2 poeng
-
Dei seier vel at Norrøna sin ikkje er like varm som ein del av dei andre, og at den har fått ein god del minus for det. Så kan ein jo spørje seg om poenget med ei tynn mellomlagsjakke er at den skal vere varmast mogleg?2 poeng
-
Det er jo et annet viktig poeng! Lite vits med knæ uten smerter, om en ligg med overtråkk eller andre skader pga. dårlig balanse. Jeg går mye i fjellet både på jobb og ellers, og med to gamle handball-knæ har jeg med staver konsekvent når turen inneholder bratte nedoverbakker på bart fjell og stein. Med det betyder og eg må trene balanse og styrke i både ankler og knæ på annen vis. Ellers blir summen av tiltaket negativ uansett...2 poeng
-
2 poeng
-
Makan. Det neste blir vel at det ikke ser kult ut, heller.2 poeng
-
Bestilte packraft-kit fra DIYpackraft for en tid tilbake. Har nå fått den ferdigstilt og 40 timer brukte jeg i alle fall ikke, kanskje 15 timer maks. Det som tar tid er at noen plasser må det limes for å få sammenføyningene helt lufttette og herdingen på limet tar vel ca 12 timer. Vil ikke påstå at prosessen med å bygge packraften er superenkel men grei nok. Viktigheten er at man er nøye i alle sammenføyninger når man skal "sveise" stoffbitene sammen. Jeg brukte et sånn strykejern som modelflybyggere bruker, med justerbar temperatur. Litt for bredt men har ikke funnet bedre alternativ som leverer den varmen som kreves for å denne typen "sveising". Så hvis man aksepterer at det tar litt tid og man må være nøye i byggingen av packraften så er det bare å sette igang. Jeg er i gang med kit nr 2 nu.2 poeng
-
Tror jeg begynner å bli eldre i skrotten enn jeg var før, for jeg har begynt å tenkte på å sitte godt på tur. Men... et det verdt det? Ekstra vekt og volum som må bæres på. Tanken er i første omgang å kunne ha med på turer hvor man går inn og setter camp og deretter tar dagsturer fra camp. Men til nå har jeg bare brukt terrenget til å sitte godt, gravd meg en sittegrop i snøen eller ligget i teltet som en romer... Dvs har ikke savnet en stol før jeg tror jeg gjør det nå.. 🤔 Om jeg skulle gå for en stolløsning, hva anbefales? - Exped Chair Kit: https://www.fjellsport.no/exped-chair-kit-l.html - Thermarest Trekker Chair: https://www.fjellsport.no/therm-a-rest-trekker-chair-25-2.html - Helinox Chair Zero: https://www.fjellsport.no/helinox-chair-zero-black.html - Andre alternativer som bør vurderes?1 poeng
-
Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.1 poeng
-
1 poeng
-
Da har Expeds Chair Kit (LW) vært med til Base Camp ved Gjendebu, og på en padletur med to overnattinger. Absolutt digg å ha med på slike turer. I etterkant har også Themarest sitt Trekker Chair (25) kit blitt kjøpt inn på tilbud. (Har Thermarest liggeunderlag som brukes mye.) Denne er helt klart veslas favoritt av disse to. Expeds kit beskytter mere, mens Thermarest sitt er lettere og har mindre pakkevolum.1 poeng
-
@tronn: Som jeg skulle sagt det selv Får jeg foreslå at du bytter ut "Ikke riktig klok" med "Temmelig kløktig" ?1 poeng
-
I litt mer krevende terreng, synes jeg det er en fordel med staver. Bratte oppoverbakker (og nedoverbakker), elvekryssing eller litt hoppe-fra-stein-til-stein-terreng. Det føles også som om det hjelper litt på hastigheten bortover, men er litt usikker på om det stemmer i praksis. Og så bruker jeg de både til tarp og som midtstang i pyramideteltet. Synes det er litt flaut å bruke staver i skogen i nærmiljøet, men mer akseptert i fjellet.1 poeng
-
Jeg har brukt opp et par par med gåstaver nå, og min erfaring er at de hjelper muskler i motbakke, og hjelper knær nedover. Også er det selvsagt veldig praktisk ved vading og tarpoppsett. Men det er sjelden jeg føler det helt store fortrinnet på flata. Men jeg bruker aldri staver på treningsturer med sekk. Og man bør ikke bruke staver for enhver pris tror jeg. Variasjon mener jeg er viktig.1 poeng
-
Fra svaret til Norrøna; – Er det godt nok at så dyre produkter som Norrøna selger, kommer så dårlig ut i test? – Dette er kun én test av én jakke. Vi tilbyr et bredt spekter av friluftstøy med høy kvalitet til svært mange aktiviteter. Vi bruker materialer av høy kvalitet som ofte er dyre, i tillegg designer og produserer vi alle prototyper ved hovedkontoret Useriøs rant: Rød utheving fra meg; Kan jeg tolke dette som at produktene til Norrøna da stort sett er laget av materialer som de anser som høy kvalitet, men som (oftest) er billig, legger på design og selger produktene grisedyrt? Har ikke noe for eller mot Norrøna, men det svaret der gir meg ikke lyst til å skaffe meg noen produkter fra den produsenten...1 poeng
-
Litteraturtips: Lunch nr 8/2017 er kommet for salg, med sedvanlig spekulativ rådgiving fundert på skråblikk og rykter - denne gang av vordende sportsfiskere1 poeng
-
Nei, er vel i snitt i skauen 3-4 timer hver eneste ukedag + stort sett hele helger så da sier det seg vel selv at jeg ikke bare er ute når man behøver solfaktor 30 Men, er sol slike paneler testes da det er vanskelig å skille graden av overskyet veit du! Grunnen til at jeg nettopp gikk for 21W panelet er nettopp for å ha marginene på min side ved gråvær. Når man med Anker 21W panelet får 2-3 ganger så effektivt panel med samme vekta som andre panel (7-10W) så får man ladet opp selv i litt gråvær1 poeng
-
Likte setningen "...aldri sett motsetningen mellom hode og hender..." Prøve litt, finne en bok på biblioteket, prøve det en leser i boka, se en youtube video, prøve litt mer. En testet og velfungerende metode for alle som liker å lære nye ting Lykke til med å få første steikfisk i panna med egen stang, uansett hva du ender opp med. Og kommer du ut sammen med noen som kan vise deg å kaste effektivt nå i september er ørreten bitevillig!1 poeng
-
Som nybegynner er det heilt uviktig for deg om det er front eller bakbrems, ro ned utstyrsfokuset. Gå for 450 settet og invester meir peng i sluker. Det som er viktig for ein nybegynner er å fiske masse og ofte, og du må jo berre komme deg ut sjølv om det er haust. Harr og abbor (og aure og røye) bit i mange månader enda. Du får ikke meir fisk med ei snelle til 1000,-.1 poeng
-
På høyefjell er staver, ikke uten grunn, obligatoriske. Men å gå med staver på flatmark har jeg aldri sett hensikten med.1 poeng
-
Det er som du sier, ikke entydige konklusjoner på tema og forskningen spriker begge veier - da relatert til hvor mye det avlaster knærne. Jeg har brukt gåstaver de siste to årene så deler litt anekdotiske bevis Jeg er selv usikker på hvor mye det avlaster knærne, personlig føler jeg at det ved aktiv vandring eller med tung sekk nedover at det hjelper på de værste tråkkene og bidrar til å stabilisere. Poenget med staver er at de må benyttes riktig, veldig mange bruker stavene feil og da uteblir mange av de andre gode effektene: Personlig erfaringer om staver brukes riktig og aktivt (fordeler) - I ulendt terreng hjelper avlaster stavene og forebygger feiltråkk/snublinger - Kryssning av bekker/elver eller andre hindringer er lettere med staver - Du får en bedre trening av hele kroppen med staver, i tillegg til ben så trener du armene og hele overkroppen. - Når man går langt med tung sekk så syntes jeg staver er med på og gjøre belastningen gjevnere over hele kroppen - Staver er hending i leir til tarper o.l Altså mener jeg det er mange flere fordeler med staver hvis man ser bort fra dette med kne-belastning.1 poeng
-
1 poeng
-
Hvordan kan du slite ut en Nordlending? Flytt ham til Østlandet eller et annet sted med stabilt godvær. På slutten av dag fem vil du finne ham besvimt i en haug av tursekker, badetøy, fiskestenger, engangsgriller og badmintonracketer - totalt utkjørt av å ha Utnyttet Godværet. Mandag midt i september og nydelig høstvær. På slutten av arbeidsdagen kommer det tikkende inn melding fra @TerjeH: "Hvor skal vi på tur?" Det er bare å skynde seg heim, hive i seg middagen og komme seg i bilen. Vi bestemmer oss for en tur til Sollidalsaksla, et av de få bynære fjellene vi ikke har besøkt. Turen er godt beskrevet på ut.no. Startstedet er selvfølgelig midt i anleggsområdet på Solligården så vi ender med å kjøre litt rundt i tull. Til slutt slenger vi bilen bak en grushaug, vasser gjennom et bringebærkjerr og finner etterhvert stien. Stien er bratt, men god. Det er tydelig at den brukes av terrengsyklister som drar opp Fjellheisen, sykler over Bønntuva og ned her. Det er imidlertid langt mindre terrengslitasje her enn på stiene rundt Fløya, både fra folk og syklister.Terrenget varierer fra granplantefelt via fin bjørkeskog til nydelig lyngmark over tregrensa. De første 150 høydemetrene er det satt ut benker med jamne mellomrom, så det er gode muligheter for både gammel og ung og ta seg en tur. Det bør være trygt å drikke av vannet også. Rett oppfor skoggrensa på ca 400 moh. Artig å se Tromsø fra denne vinkelen. Kvaløya bak, Grindøya til venstre. Det begynner å flate ut innover Sollidalen. Fortsatt så varmt at man må ha full lufting i buksa. En dryg kilometer blei tilbragt i skyggenes dal. På med meir klær. Ikke lenge til solnedgang. Tromsdalstinden er blyg i dag og har dratt kalotten ned over panna. Djupdalen med gruvene og Pikevatnet i front. Her måtte vi forlate den breie fine stien og begynne å leite oss meir fram i ura. Fortsatt godt terreng. En annen gang skal vi ta bussen til Solligården, gå opp her og fortsette ned via Bønntuva og Fjellheisen eller Rødekorshytta og Tromsdalen. Vi rakk akkurat opp til solnedgang. Rya og Rystraumen midt i bildet. Senjafjellene i horisonten. Hoffotografen i sving. "Prøv å ikkje se ut som om du frys så fælt!" Det var sur trekk på toppen (788 moh) så vi trakk raskt nedover i ura før vi satte oss og delte en kaffekjeft og en neve gifler. Det er bare å innse at det er blitt høst og at sommersekken med nødfolie, fleecegenser og sommervotter bør byttes ut med vintersekk med fjellduk, dunjakke og tresesongsvotter. Nedturen blei foretatt etter prinsippet kompasskurs mot byen og raka vegen nedover. Etterhvert fant vi sti her også. Kom oss heldigvis inn på hovedstien før det blei så skjømt at hodelykta måtte fram. Utrolig fint kveldslys for tida. Det viste seg at noen har hengt opp reflekser med ujevne mellomrom langs stien gjennom skogen. Sikkert for å assistere skikjørerne som kommer styrtende nedover om vinteren. Refleksene var et sammensurium av tilfeldige reklamereflekser, så vi endte opp som småunger med å leite opp og sjekke hvor neste refleks kom fra. Nede i granskauen begynte vi i tillegg å fantasere om hvordan vi kom til å reagere dersom Otto Jespersen kom stormende inn fra venstre og brøle "Troll!!!", så vi avsluttet likegodt kvelden med å dra heim og steike vafler til kvelds. Det er forresten meldt finvær i morra også... Nøyaktig 10 kilometer, 800 høydemetre og 3,5 timer.1 poeng
-
Kunne ikke ramlet meg inn å ha bamsen oppå exped.... en av grunnene til å ha oppblåsbart er jo pga komforten. Og den forsvinner jo glatt når du legger bamsen oppå ja.1 poeng
-
Da var første overnattingstur med Amok Draumr 3.0 gjennomført. Med riktig liggeunderlag som passet hengekøya var det mer en god nok plass til en kar på 105 kg og 186 cm. Har aldri ligget bedre ute i naturen noen gang. Er en person som bytter på å ligge på høyre og venstre side gjennom natta og denne snuingen fungerte perfekt. Ingen ømme skuldre på morgenkvisten slik jeg normalt har etter ei natt i telt. Tok en vandrestav og festet til midtre bardun foran slik at jeg løftet tarp litt opp. Da hadde jeg utsyn i alle retninger og bena subbet aldri tarpen. Fant ingen negative sider ved denne hengekøya .. anbefales1 poeng
-
Jeg tørr, for jeg syns dere har en fin tone her inne. Er mye man lurer og tenker på som helt fersk og jeg sns dere err tålodige med meg. Så tusen takk for at dere orker svare og at dere rå hyggelige. En dag klarer jg kane ira med litt jeg også, men enn så lenge vet jeg altfor lite til å klare gi noe tilbake.1 poeng
-
Artig første gang e skulle på tiurleik aleine satt jeg opp gapahuken midt på myra og la meg til å sove. Mange lyder å venne seg til men jeg sovna nå med kniven i hånda etter å ha googlet gaupeangrep mot menneske ei stund... Sov som en stein fram til lyden av en stor fuggel som landa rett utenfor gapahuken skremte livskiten ut av meg, Da e kom til meg self var fuglen fløyet og jeg hadde pælma kniven til gokk, så jeg brukte resten av natta på knivleit i bekmørten. Det var året da tiurleik blei te knivleit1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00