Vinnerliste

Her ble det bare en kjapp tur rundt fjellet bak huset for å se om det var noe fjellrype her enda, men det var det ikke. Ellers så trykket de svært godt. De er fortsatt mye mer grå enn hvite og vanskelige å spotte, men i sånn være så er det nesten viktigere å nye en tur ut enn å faktisk spotte fugl... Kvelden kommer fort nå så det er tydelig at det går mot vinter. Forhåpentlig enda en god stund til snøen komme dog...

Tur til Skårasalen 1542 moh i dag

Rimelig tidlig snøfall i år! Symptomatisk nok står det en velskodd(?) trailer parkert på E6 Grønbakken Dovre. Når det snør såpass mye her, så kommer det nok veldig mye mer høyere opp. Noen av oss så vel for oss en lengre barmarksesong. Spesielt siden våren kom seint. Oppfordrer til å poste vinterbilder - og fra første skitur! Når nå det måtte bli.

Litt OT, men det forklarer det jeg har trodd har vært rødvinsynene jeg har hatt i Maridalen

Da har jeg fått en skikkelig flott tur i bloggen. Det var en ettermiddagstur som ble litt lengre enn tenkt, så jeg fikk hele solnedgangen og alle fargene med meg. Fantastisk fint, du finner bildene HER.

Min nest skalljakke skal ha knallfarger tenker jeg. Selv om jeg liker st fjellklær er i farger som går i ett med naturen, så er ei skrikende jakke mer synlig i tilfelle noe skulle skje, og man må lete etter meg. En annen ting er at når jeg og guttungen er på tur, er det lettere for oss begge to å finne hverandre hvis vi går litt fra hverandre eller mister hverandre. Dette la jeg merke til på fisketur for ett par år siden også, da jeg og mitt fiskefølge varmpå tur fra a til b, og jeg glemte meg bort litt når jeg så ett vak... da jeg skulle lete de opp igjen, var det KUN pga ei knallorange lue på ene kompisen som gjorde at jeg fannt de igjen (såpass kjappt).

Jeg vasker aldri vannflaska mi, liker ikke å ta vekk den gode smaken. Er lettpakker, så liker ikke å bære unødvendig vann. Bruker derfor rein hjembrent på den av og til😂, mulig det er årsaken til at jeg har overlevd denne bakteriebomba.

Bestilte packraft-kit fra DIYpackraft for en tid tilbake. Har nå fått den ferdigstilt og 40 timer brukte jeg i alle fall ikke, kanskje 15 timer maks. Det som tar tid er at noen plasser må det limes for å få sammenføyningene helt lufttette og herdingen på limet tar vel ca 12 timer. Vil ikke påstå at prosessen med å bygge packraften er superenkel men grei nok. Viktigheten er at man er nøye i alle sammenføyninger når man skal "sveise" stoffbitene sammen. Jeg brukte et sånn strykejern som modelflybyggere bruker, med justerbar temperatur. Litt for bredt men har ikke funnet bedre alternativ som leverer den varmen som kreves for å denne typen "sveising". Så hvis man aksepterer at det tar litt tid og man må være nøye i byggingen av packraften så er det bare å sette igang. Jeg er i gang med kit nr 2 nu.

Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.

Tja, kikk deg litt rundt og se på alle som kjøper biler i 600 000kr klassen og oppover som taper seg 50 000 kr før de fyller opp bensintanken for første gang! Mange av de synes at en jakke til den prisen er totalt idioti. Personlig så skjønner jeg ikke en frimerkesamler som kjøper ett frimerke til 12 000 som vedkommende sitter og teller taggene på kveld etter kveld! Men føler ikke for å idioterklære vedkommende for det

Det er selvfølgelig komplett latterlig. Liker dette salgsargumentet: «...er perfekt for dager med masse puddersnø og intens frikjøring». Kjekt med klær til over 20 lapper når det er masse puddersnø og man bedriver intens frikjøring 😂

Nesten 12000,- spenn for bare jakka Seriøst nå har det blitt langt over latterlig! Hvem er det ved sine fulle fem som faktisk syntes det er en forsvarlig pris for en jakke? Skal du ha buksa også så blir det jo ikke mer en totalt 22000,- Jeg blir rett og slett småkvalm

Men kleggen er iallefall glad i svart!

Kan dessverre ikke svare på om sort trekker til seg mer mygg enn farger men på klovnejakka mi så er det jevnt med mygg over hele fargespekteret

Jeg fant jeg fant @Sovjetunionen https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/lofoten/lofoten-ace-gore-tex-pro-vectran-jakke-herre/ Sitat Norrøna: Det svært lette og pustende materialet er så slitesterkt at vi kunne ikke engang klippe i det med vanlig saks da vi lagde prototypen på systuen på hovedkontoret vårt. Prisen er litt barsk kansje

Hvordan kan du slite ut en Nordlending? Flytt ham til Østlandet eller et annet sted med stabilt godvær. På slutten av dag fem vil du finne ham besvimt i en haug av tursekker, badetøy, fiskestenger, engangsgriller og badmintonracketer - totalt utkjørt av å ha Utnyttet Godværet. Mandag midt i september og nydelig høstvær. På slutten av arbeidsdagen kommer det tikkende inn melding fra @TerjeH: "Hvor skal vi på tur?" Det er bare å skynde seg heim, hive i seg middagen og komme seg i bilen. Vi bestemmer oss for en tur til Sollidalsaksla, et av de få bynære fjellene vi ikke har besøkt. Turen er godt beskrevet på ut.no. Startstedet er selvfølgelig midt i anleggsområdet på Solligården så vi ender med å kjøre litt rundt i tull. Til slutt slenger vi bilen bak en grushaug, vasser gjennom et bringebærkjerr og finner etterhvert stien. Stien er bratt, men god. Det er tydelig at den brukes av terrengsyklister som drar opp Fjellheisen, sykler over Bønntuva og ned her. Det er imidlertid langt mindre terrengslitasje her enn på stiene rundt Fløya, både fra folk og syklister.Terrenget varierer fra granplantefelt via fin bjørkeskog til nydelig lyngmark over tregrensa. De første 150 høydemetrene er det satt ut benker med jamne mellomrom, så det er gode muligheter for både gammel og ung og ta seg en tur. Det bør være trygt å drikke av vannet også. Rett oppfor skoggrensa på ca 400 moh. Artig å se Tromsø fra denne vinkelen. Kvaløya bak, Grindøya til venstre. Det begynner å flate ut innover Sollidalen. Fortsatt så varmt at man må ha full lufting i buksa. En dryg kilometer blei tilbragt i skyggenes dal. På med meir klær. Ikke lenge til solnedgang. Tromsdalstinden er blyg i dag og har dratt kalotten ned over panna. Djupdalen med gruvene og Pikevatnet i front. Her måtte vi forlate den breie fine stien og begynne å leite oss meir fram i ura. Fortsatt godt terreng. En annen gang skal vi ta bussen til Solligården, gå opp her og fortsette ned via Bønntuva og Fjellheisen eller Rødekorshytta og Tromsdalen. Vi rakk akkurat opp til solnedgang. Rya og Rystraumen midt i bildet. Senjafjellene i horisonten. Hoffotografen i sving. "Prøv å ikkje se ut som om du frys så fælt!" Det var sur trekk på toppen (788 moh) så vi trakk raskt nedover i ura før vi satte oss og delte en kaffekjeft og en neve gifler. Det er bare å innse at det er blitt høst og at sommersekken med nødfolie, fleecegenser og sommervotter bør byttes ut med vintersekk med fjellduk, dunjakke og tresesongsvotter. Nedturen blei foretatt etter prinsippet kompasskurs mot byen og raka vegen nedover. Etterhvert fant vi sti her også. Kom oss heldigvis inn på hovedstien før det blei så skjømt at hodelykta måtte fram. Utrolig fint kveldslys for tida. Det viste seg at noen har hengt opp reflekser med ujevne mellomrom langs stien gjennom skogen. Sikkert for å assistere skikjørerne som kommer styrtende nedover om vinteren. Refleksene var et sammensurium av tilfeldige reklamereflekser, så vi endte opp som småunger med å leite opp og sjekke hvor neste refleks kom fra. Nede i granskauen begynte vi i tillegg å fantasere om hvordan vi kom til å reagere dersom Otto Jespersen kom stormende inn fra venstre og brøle "Troll!!!", så vi avsluttet likegodt kvelden med å dra heim og steike vafler til kvelds. Det er forresten meldt finvær i morra også... Nøyaktig 10 kilometer, 800 høydemetre og 3,5 timer.

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med. Planlegging Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd. Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok. Reisen til fjellet Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring. Gjennom trange kløfter opp til landsbyen Smal kløft med litt ødelagt vei Smal kløft med litt ødelagt vei Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker Litt bilmekking underveis måtte til Kontrollposten På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil. Leir 1 2850 moh. Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett. Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen. Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den. Toppdagen. Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom. Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn. Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra. En pust i bakken Bedre å gå oppe på ryggen Fjell i Dagestan Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen Utsikt mot Shahdagh 4243 moh Nesten oppe Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres. Feiring med Aserbajdsjansk flagg Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen Vår lokale mann ville enda høyere Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren. Mye humper innover i Aserbaijan "Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus Mye fint landskap Shahdagh ? Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter. Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1 Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen Landsbyen Grotter ovenfor landsbyen Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap Landsbyen sett fra grotten Fra samme sted med en fin topp bakom Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde Kalkuner var det mye av i landsbyen Lokalt bilværste Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell ! Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede Pjokken herjer med en kalkunkylling Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater Landsbyen sett i perspektiv Litt mere åpent og flatt landskap innimellom Farvel med Shahdagh Baku Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang

Vi rakk ikke noen lang fjelltur på lørdag og planla i stedet at undertegnede skulle få sin første overnatting under tarp. Planen var åpen tarp, utsikt over fjellvann, bål, fullmåne, nordlys, eplekake lagd på primus og en lengre fjelltur på søndag. Siden den planlagte toppen lå i Balsfjord blei Holmevatnet ved Seljelvnes valgt som teltplass. Allerede der burde vi tenkt oss om. Alle som har bodd i Tromsø veit at "Balsfjordvind" er et begrep og den blei meir og meir påtrengende jo nærmere start vi kom. Frisk bris og vel så det gjorde at vi måtte sette lett sjøbein når vi kom opp på moreneryggen ved vatnet. Etter litt leiting nedi bjørkelia fant vi oss ei lun dump å sette opp tarpen i. Oppsettet blei lavt og delvis lukket, fungerte ypperlig i vinden (selv om det kanskje ikke var så estetisk vakkert) og mye meir stille enn om vi skulle ligget i telt under samme forhold. Utsikta var rett i et kjerr. Bål fikk vi så det holdt. - Det var verre å få det slukket i den gode trekken. Skydekket tok med seg måneskinn og nordlys så vi krøyp heller tidlig til køys. Utrolig deilig å ligge i god og varm sovepose "under birkerot" og høre på blåsten. På søndag var det brei enighet om at når vinden var så sterk på 400 moh så gadd vi ikke å forsøke oss 1000 meter høyere opp. Etter en lang frokost med påfølgende frokosthvil dro vi heller heim og lagde eplekaka i vanlig steikovn. Og alle var enige om at det hadde vært en artig tur!

Ofte er det tilbakeslagsventilen som er treig eller har satt seg. Mange ganger er det nok å tømme tanken, sprute rustløser (CRC 5-56) ned i pumpesylinderen og la det stå å virke noen dager før du setter i pumpa og pumper bestemt opp trykk. Da vil ofte ventilen løsne og fungere som den skal igjen 😊

Om jeg har forstått de andre som har svart, så mener de den ventilen som sitter i bunnen av pumpebrønnen. Ofte kan de være nok å stramme den. Dette kan gjøres, også om du skal skru den ut, vha reguleringsrattet som er avbildet på primusen din. Men mye lettere er å bruke dette verktøtet, som egentlig er et universalverktøy for primusen. Diameteren på dette gjør at du lett treffer strammeskruen i bunnen. Om du tror det dette er løsningen, men mangler verktøyet kan du sende meg en PM med navn og adresse så sender jeg den til deg. men da må du være rask, for på søndag rømmer jeg kongeriket for noen måneder. Dette er utstyr jeg ikke lenger trenger, fordi jeg i dag kun bruker- - - - - - - - - . PS. @Humle! Du slo meg på målstreken.

For å bytte tilbakeslagsventil trenger du dette verktøyet. Det kan også benyttes som reguleringsratt, og til å skru av og på dysen om du skal bytte eller resne den noen gang. https://www.forsvarsbrukt.no/p-145-universalratt-optimus.aspx

Har man ubegrenset med penger spiller det ingen rolle. Tenker uansett at om dette nye materialet er så fantastisk som det proklameres vil produksjonsvolumet gå raskt opp og modeller til mer fornuftige priser vil komme. Time will show. Jeg er ikke i markedet for jakker til 12k uansett hvor fantastisk de måtte være.

Du kan polere en bæsj så mye du orker men faktum er at det uansett vil være en bæsj...

Hit:

Ikke heeelt sammenlignbart sånn jeg ser det.Vil ei jakke til 12 gi deg noe særlig mer enn ei jakke til 6? Ei jakke til seks store er forholdsvis mye for ei jakke i mitt hode Men klart, driver man intens frikjøring i masse pudder gir det sikkert mening 😉

Her ser jeg positive muligheter! Jo flere som kjøper seg Norrøna-rustning til 22 000,- jo større mulighet er det for at Norrøna kan finne det fornuftig å rute enda flere produkter inn på sin outlet-seksjon - og det kan jeg like

Ja her i Norge har vi det jammen vondt og mer en nok og klage over...

Jeg tenker at.....: Dersom du har jakka på så stikker ikke myggen gjennom uansett... Men om man skulle dra på vidda i kun tynn genser som ikke var myggskjorte så har kanskje fargen litt betydning. Men av erfaring så har det mye mer å si hvordan du eller blodet ditt lukter.

Men ikke hvitt. Og sort og hvitt sammen, holder kleggen unna enda bedre. Bare spør en sebra. Derfor kler vi ut hestene som sebraer på sommeren.

Jeg vasker aldri drikkeflasken min, jeg panter den. Drikkeflasken min er alltid en brusflaske 0,5 ltr fra en butikk . Ofte kjøpt på vei opp til heia på en bensinstasjon , slik at drikken på drikkeflasken ved oppstart er enten Cola eller Bris. Det pleier å være alternativene.

Hvis det er knist er det ikka alltid at gnisten treffer flammen, jeg har måtte bøyd pietzotenneren på min jetboil for å treffe flammen bedre 😊

Walk Queen er som torturredskap på meg. Så ja det er viktig å prøve skoene på. Men tror kvaliteten er like gode på alle du nevner. Så lenge du holder deg til velkjente merker skal de mye til for at det går galt.

God tur

Fredag 22. - lørdag 23. september 2017 blir det smekkfullt på Løkjelsvatnhytta. 38 ungdommer drar opp fredag ettermiddag fra Skarstøl i Etne og overnatter til lørdag. Det blir trangt!!! Har du turplaner i Etnefjellene denne helga så anbefales det å velge andre turisthytter hvis du vil unngå å ligge anføttes med en niendeklassing, i vedskjulet eller på stuegolvet. Her finner du info om andre hytter i Etnefjellene.

@KjetilO Kjempemorsomt å se. PS. jeg tror du har bomma litt på størrelsen hvis du hadde tenkt å bruke den i badekaret.

Vannflaskene vaskes regelmessig i oppvaskemaskinen her i heimen, men drikkeposene (Camelback) vaskes aldri. Dvs de skylles grundig i glovarmt vann når jeg føler det er på tide og tørkes alltid godt og lenge før de legges bort. Har aldri blitt dårlig eller syk, selv om noen av drikkeposene har vært med i mange år.

Vi vasset over elven i enden av sletta ved Mån. Slo opp telt sånn ca der det er markert på bildet.

Takk for en flott og morsom turrapport Flott i fjellet nå, og snart er det snøen som råder igjen.

Skal du kjøpe sneller i det rimligere pris segmented, bør du velge frontbrems. Generelt er frontbremsene bedre, og spesielt på billigere sneller blir bremsen for dårlig med bakbrems. Iallefall hvis bremsen blir brukt

aha ja så reint som da der blir da ikkje med sitronsyra, zalo og vatn (primusvaskevatn) så takk for tipset

Tipper det er som hos de fleste andre: Kjerringa blir gal av alt rotet og maser konstant om at det må ryddes? 😂

Det ble ny fiskestang og snelle. En Shimano Catana Telespin 210L, med ei Shimano Sahara 500FE-snelle. Nydelig oppsett å ha klart i sekken på kortere turer (og lengre). Første fisken ble en feit og kamplysten halvkilos ørret. Utrolig moro på så lett utstyr

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

På mandag hadde jeg en helt fantastisk tur til Heilhornet! Kjempeartig fjell med nydelig utsikt. Gårsdagens tur derimot, den var ikke fantastisk i det hele tatt. Myrvassing på Fosen til Dåapma og Finnvollheia, kommunetopper i Roan og Åfjord.

Interessant... 😎

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Fin-fin tur rapport som inspirerer til en tur til Femunden og omhegn..