Vinnerliste

Lang 3 dagers roadtrip - Oslo-Vinstre-Trollstigen-Geiranger-gml Strynefjellveien-Sognefjellet-Oslo sammen med en kompis. Ble en våt tur med mye skyer og regn. Leting etter teltplasser i skumringen gav visse utfordringer med ukjente telt langs ukjente veier. Hvorfor så mye vei og så lite tur? "Tilbakebetaling" for at jeg fikk låne bilen hans da min stod i august og jeg hadde desperat behov for en bil jeg kunne ha hunder i. Fikk testet det nye teltet, fungerte ypperlig - glad for at jeg ikke gikk for 2pers versjonen.

Endelig var det min tur. Etter mange tomme timer i skog og fjell det siste året fikk jeg mitt første fall. Mitt første hjortevilt ble en skikkelig storbukk! Reinsjakta gav virkelig mersmak, i dobbelt forstand. For en fantastisk kombinasjon av natur, stillhet, tomme timer og kontrasten med fult fokus og intens jakt. Med dette går startskuddet for prosjektet mitt "Jakten på Norge". Dere kan følge reisen på NJFF sine nettsider under Jakt > Jegerstine og på bloggen min. Her er bilder og story på reinsjakta: DYR (klikk på linken). SKITT JAKT folkens!

I 2015 kjørte vi en julekalender som var en kjempesuksess. Med en flott turhøst foran oss syns jeg vi bør kunne klare å hoste opp en historie til adventskalenderen i 2017 også! Bruker teksten fra 2015 Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2017. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på for å kvalifisere.. Regler: Man Må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Premie(ne) kommer jeg tilbake til men håper jeg kan skaffe noe veldig skikkelig. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Tessatroll @graham @martin.m @tronn @7homas @LillM @virrma @Imp @trudep @REs Edit: Alle innleggene ligger her https://www.fjellforum.no/tags/julekalender 2017/

Tur til Ryten og Offersøykammen i dag. Mitt første besøk i Lofoten. Veldig spesielt her, vakker natur!

Enig med @whistler Skal du raste eller ligge mange timer i telt, og ha armene fri er en stor jakke tykk jakke fin, jo kaldere og mindre bevegelse jo tykkere. Normalt skal den utenpå Goretex jakke, slik at du ikke må ta av deg for å ta på deg. Men det blir et litt sært spesialplagg. Du finner di til fine priser på finn. Ellers er de veldig dyre. Min er så tykk at den er selvstående 😂. The NORTH face Himalayan parka str xxl kjøpt på finn for 2000kr. Hos Fjellsport koster den 7699kr.

"Standardturen" etter jobb i dag, trodde jeg skulle rekke den uten regn - men litt over halvveis (på Olsokfjellet) ble det tydelig at nedbøren ville ta meg igjen - så da jeg tok "standardbildet" fra Holefjellet var jeg allerede ganske våt: Men når man går der våt av regn (og svette), i t-skjorte og shorts, og ikke fryser det minste grann - da tenker jeg at det fortsatt er rester av sommer her

Utfordringen mottatt og akseptert. Utfordrer @Markus Ingebretsen, @Terka, @Hammer, @qwer993 @ost, @Sovjetunionen samt @Tom42

Ser veldig ålreit ut det Extreme II. Har ikke prøvd Exped-telt, men kuppeltelt er veldig ålreit synes jeg. Forøvrig må jeg å si at etter at jeg fikk meg Hilleberg (Staika og Soulo) har jeg ikke sett meg tilbake mot norske produsenter. Solgte nettopp Staika, som var utrolig deilig i vind og vær, pga små fortelt med unger på tur. Skrudde opp et Nammatj 3GT i stua nå (skal bytte til parkett til uka så gipsplateskruer rett i laminaten fungerte som plugger) som blir værende i boden. Helsport Spitsbergen 3 Camp som sikkert er godt nok går i retur. Fikk Nammatj 3GT for 6900 på Fjellsport pga 20% rabatt + 20% fjellforumrabatt. Må bare ha Footprint også. Digger Footprint.

@JanRHFikk nettopp et to nye telt i hus her. Det ene skal slås opp i stua om 2 min. Er selv telthore og lurer på hvilke telt du har i stallen nå. Er bare høflig nysgjerrig.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med. Planlegging Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd. Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok. Reisen til fjellet Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring. Gjennom trange kløfter opp til landsbyen Smal kløft med litt ødelagt vei Smal kløft med litt ødelagt vei Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker Litt bilmekking underveis måtte til Kontrollposten På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil. Leir 1 2850 moh. Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett. Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen. Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den. Toppdagen. Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom. Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn. Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra. En pust i bakken Bedre å gå oppe på ryggen Fjell i Dagestan Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen Utsikt mot Shahdagh 4243 moh Nesten oppe Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres. Feiring med Aserbajdsjansk flagg Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen Vår lokale mann ville enda høyere Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren. Mye humper innover i Aserbaijan "Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus Mye fint landskap Shahdagh ? Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter. Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1 Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen Landsbyen Grotter ovenfor landsbyen Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap Landsbyen sett fra grotten Fra samme sted med en fin topp bakom Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde Kalkuner var det mye av i landsbyen Lokalt bilværste Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell ! Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede Pjokken herjer med en kalkunkylling Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater Landsbyen sett i perspektiv Litt mere åpent og flatt landskap innimellom Farvel med Shahdagh Baku Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

Hadde tenkt å kjøpe meg et nytt Unna før eller siden. Men siden det gikk i orden med reklamasjonen på Trolltind, og pengene jeg hadde tenkt å bruke på telt nå stod der ubrukt, så ble det før. Det hjalp litt på kjøpelysten da @Phoney delte en 25%-rabattkode hos Fjellsport i røverkjøpstråden. Takk for den!

De har også Abisko Dome 3 til 6500,- Mindre fortelt, men nesten kvadratisk innertelt med 115cm høyde. https://www.fjellsport.no/kampanjer/telt/fjallraven-abisko-dome-3-pine-green.html De hadde farlig mange gode tilbud på telt nå, egentlig... Dette kan gå gæærnt. 🤔

Delvis OT: Denne testen av Niak dukket i går opp på FB. https://sectionhiker.com/hilleberg-niak-tent-review/

Kan dele min særdeles begrensede erfaring med Ringstind SL. Hadde det med på 14 dagers tur på Helgelandskysten i august og det stod i mot fallvinder ved Torghatten og vind opptil 13 m/s (i følge værmeldinga) uten noe annet å utsette enn en veldig blafring fra teltduken. Så jeg blir å sende det inn til Helsport for å få sydd på ekstra pluggfester i løpet av vinteren.

🤤🤣😇 ...er nok flere på forumet her som føler seg truffet av den kommentaren der! 👍😄

Noen momenter jeg har notert meg: * Teltet er lite, litt kortere i innvendig gulvlengde (210cm) i forhold til Unna (230cm), men samtidig litt bredere ( 120cm mot 110cm). Jeg er bare 183, men soveposene jeg brukte denne gangen var 195, så jeg prøvde uansett å legge meg diagonalt for ikke å komme i kontakt med teltveggene. Men der endte jeg altså opp likevel, pga det glatte gulvet. * Randulf Valle skrev i sin langtidstest av teltet i Villmarksliv nr 7 i år at: Dette hadde jeg i bakhodet da jeg satt opp teltet. Erfarte dog ikke rifter eller hull, men erfarte flere ganger at når jeg tredde duken/stangkanalene på stengene, så hekta stengene seg opp i strikkene i festene til innerduken – slik at jeg måtte dukke inn under teltduken for å ”hekt av” strikken som stangen hadde hekta i. Helsport gjør et poeng av at innvendige stangkanaler gir gir bedre vindstabilitet, fordi man får spent duken mer. Dette gir igjen mindre vindstøy mener de. Men jeg tror nå jeg holder en knapp på utvendige stangkanaler som jeg har på Unna da jeg aldri har erfart noe krøll med disse. * Dersom jeg skulle ha beholdt dette teltet så ville jeg nok ha fått sydd på en bardun på den ene kortveggen, for der klebet ytterduken seg fort til innerduken når vinden trykket litt på. Tenker at jo tynnere duken er, jo viktigere er barduneringen for å holde duken stram og følgelig inner- og ytterduken fra hverandre. Ville derfor også bytta ut teltpluggene med noen som er litt lengre, f.eks MSR Groundhog. En erfaring jeg gjorde i så måte var at på et underlag av jord og lyng klarte bevegelse i duken p.g.a. vind i løpet av natten å ”lirke opp” et par av (skråstilte) pluggene slik at ytterduken klebet seg på innerduken i regnværet. Men jeg var nå våken, så hva som skjedde og kunne ordne opp. Når det er sagt så var det nok opp mot liten kuling i vindkastene den natta der jeg lå. Så i alt i alt klarte teltet seg bra hva gjelder vindstabilitet.

Takk, kjenner til dette, men når jeg betaler 6000 for et telt så godtar jeg ikke at jeg eventuelt må ty til slike "Petter-smart" løsninger for å få en god natts søvn.

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Unna har en ting jeg setter veldig stor pris på i forhold til Trolltind og mange andre telt. Det at man kan åpne nesten hele fronten på dager med pent vær (eller i regn om man bruker tarp) og bare ligge i posen og nyte utsikten

Navn: Finnmark, Sørøya - A scenic trout paradise! Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-09-08 Innsendt av: Isak Knutsen Endelig etter mange timer med redigering, er videoen fra sommerens tur til Sørøya i Finnmark ute på kanalen! Det ble ny personlig ørretrekord! Sjekk ut flere av mine videoer her!

Tilbud på Holmeslet T3 til 1999,- førpris 4999,- https://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=2-44&prodid=4052 Tilbud på Holmeslet tramper 3 til 3199,- førpris 7499,- https://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=2-44&prodid=4053

Støtter dette fullt ut, er første teltet jeg har hatt som fruen har sagt:"Dette selger du ikke". Har bare brukt det to netter, men med litt regn og frost, periodevis litt sur vind. Blir i min verden en liten leilighet. Lett å sette opp. Du trenger 1.6x2.2 meter som må være ok, resten er ikke så viktig. Vindstabilt, gode løsninger i kjent Hilleberg kvalitet. Utrolig kjekt at det har samme høyde hele veien. Dørløsninger er meget bra. Føles trygt og sikkert. Skal jeg henge meg opp i noe er det følgende: Følger ikke med dobbelt stangsett, pulkpose eller snøplugger slik som på HS Patagonia feks. Dette må i så fall kjøpes løst. Siden det er veldig langt, går duken ganske mye under skiftene vær, feks sol, til regn til sol. Da må det etterstrammes/slakkes. Bilder fra Valdresflya. Kona kan sitte i en Helinox stol i forteltet. God plass til matlaging i forteltet. Kjøpte mitt brukt på finn for 6500kr til høstpris. Hadde nok valgt et rødt til dette bruket, og vinterbruk, så vil du komme å prøve så kan vi gjøre en handel.

Hei, En skikkelig god dunjakke er utrolig behagelig å ha med seg på tur på vinteren. Det være seg en dagstur også. Rett og slett for at det er mindre å dra på, man kan enkelt hive på seg jakka utenfor skall jakken ved en kort rast. Helt klart å anbefale. Fikk overtalt fruen i huset til å investere i dette for en del år siden, og hun skjønte plutselig hva jeg mente. Nå trenger det ikke nødvendigvis og være veldig dyr dunjakke for å være en bra dunjakke. Det er mye på outlet og div super tilbud ute til enhver tid. Og det er mange gode, pent brukte dunjakker til salgs også. Se etter jakker hvor mye data er oppgitt om jakken, dunsspenst, etisk dun etc etc. Det finnes dessverre en del "pop" produkter som primært er laget for de som skal vise naboen at man er masse på "tur" og har fænsy "friluftsklær". Har selv noen produkter fra slike produsenter gjennom profilklær mottatt gjennom jobber. Skuffende, spesielt med tanke på pris.

Vanskelig å si. Jeg vet bare at den gamle løsningen fungerer for meg, og at jeg ikke opplever trekk i innerteltet som et problem. Jeg har kun prøvd den nye løsningen i et Enan, men der går ytterteltet helt til bakken og ventilene går på tvers av åpningen i innerteltet. Her fungerer det helt fint.

Har både viking 300 og 600. Kjøpte 300 da 600 ble altfor varm når tempen var over 10 plussgrader. 300 er perfekt (for meg) ned til 3 grader så langt, i bare boxern(og måtte da åpne litt glidelås nederst for å få litt kaldluft inn:) meeeeget fornøyd med 300en!! bytter muuuligens ut 600 med en 1200 for vinterbruk, evnt beholder jeg 600 til slikt , da den holdt meg varm ned til 22,9minus i vinter... men vil sikre meg litt bedre med en 1200 tenker jeg, da jeg tror jeg var ekstremt heldig med dagsform, matinntak, og alt annet spm spiller inn på hvor kald/varm man er på tur. men warmpeace 300 er helt knall! Savner den lille lomma inni som er på 600-posen, til mobil/batteri. Iphonen mkn har en tendens til å kødde hvis den er i temp under 12 varmgrader:/ så skald et bære sagt at jeg elsker warmpeace viking forsi de tilbyr posene sine i regular wide!! For jeg får klaustrofobi i vanlige poser.

Tusen takk! Prøvde å høre på ulike råd og tilbakemeldinger jeg har fått her på forumet når jeg redigerte videoen. Laget den litt lenger og i et litt roligere tempo. Tror jeg skal fortsette å lage videoer i en lignende stil:)

Her mine erfaringer med Ringstind 2 Light (modifisert) Pros: Passe lett Kompakt i sekken Raskt å sette opp God plass til 1 Står godt i hardt vær om man bruker alle bardunene. OK plass til 2 når man ikke er de de kaldeste månedene Cons: Trangt med 2 på vinterstid Ytterteltet i hodeenden kan lett legge seg til innerteltet om det blåser. Fikk derfor Helsport til å modifisere mitt (kostnadsfritt) med et ekstra bardunfeste nederst på ytterteltet for å gi det ekstra strekk. Ikke spesielt god lufting. Kondenserer lett. Modifiseringen over hjalp noe. Skal du ha footprint (som jeg anbefaler), vær forberedt på at klipsingen er helt latterlig ræva. Nesten umulig å få av igjen, spesielt på kalde dager. Fingrene får virkelig kjørt seg her. Er kresent på terrenget. Om det ikke er relativt flatt er det vanskelig å få god form på teltet og dermed dårligere plass til 2. Tross sine ulemper er jeg godt fornøyd med det, spesielt når jeg er ute alene. Gir deg det du absolutt trenger, ikke noe mer, ikke noe mindre. Det hender jeg har savnet kuppeltelt men har alltid klart å finne en grei plass å sette det opp på når jeg er alene. Du trenger minimum 5 plugger å banke ned i bakken for å få opp ytterteltet. Bardunene kan du feste på andre måter, rundt stein f.eks. Skal du på plasser hvor det bare er fjell og stein går du for kuppel.

Endelig etter mange timer med redigering, er videoen fra sommerens tur til Sørøya i Finnmark ute på kanalen! Det ble ny personlig ørretrekord! Sjekk ut flere av mine videoer her! Du finner videoen nedenfor:

Hei, er med på den, Nordmarka 2 er kanskje det beste teltet til nybegynnere. Det er lavt, men har da en gunstig vindprofil og som du sier en gunstig pris. Friluftsliv behøver ikke bli så dyrt. Jeg kjøpte det da jeg etter mange år skulle begynne med friluftsliv igjen. Senere har det blitt Ringstind pro 1 og Ringstind SL 1-2. På Ringstind Pro 1 har jeg nå fått satt på fem ekstra pluggfester så nå er det godt "nagla" til bakken. Lite blafring av teltduken.

Vær obs på at f.eks. Gjendebu har følgende sesong i høst: 18.09.17 15.10.17 Selvbetjent 16.10.17 14.02.18 Stengt Verdt å sjekke opp andre hytter der du ender ppp med å gå om du ikke planlegger å bo kun i telt/være selvforsynt under hele turen.

Har opplevd at bunnduken på SL telt er noe glatt når det er nytt. Men pleier alltid å legge klær under liggeunderlaget for å ligge mykere og varmere. Sover også diagonalt i mitt Trolltinden og det er ikke mye glatt etter ca 50 overnattinger. Legger også sekken på en side og kokeutstyret på den andre. Så selv om det hadde vært glatt, kunne ikke sklidd noe særlig. Når du ligger på diagonalen slik er du også lengere unna duken. Synd at du ikke var fornøyd med bunnduken, men hvordan syns du ellers at teltet fungerte?

Trolltind Superlight 2 var med på en ukes tur– og da fant jeg dessverre ut at det superlette teltet også hadde et superglatt teltgulv. Er lenge siden jeg har sovet så dårlig og fått så dårlig hvile i et telt før. Og da var det ikke liggeunderlaget (Therm-A-Rest NeoAir Xtherm) sin feil, men det glatte teltgulvet som sendte meg og liggeunderlaget over i den ene eller den andre teltveggen ved den minste bevegelse. Man våkner av slikt, særlig når teltveggene er våte av kondens. Når jeg returnerte fra turen kontaktet jeg Helsport om dette. Fikk da bl.a. vite at dette er et problem som kan oppstå fordi duken som brukes som gulv i superlight-serien behandles med silikon både på under- og oversiden (det er RAINGUARD PRO duken, som ellers brukes som ytterduk i andre Helsport telt). Dette skjer ikke med den dedikerte bunnduken [ RAINGUARD PRO FLOOR ] som de bruker i øvrige telt i PRO og X-trem serien. Denne silikonbehandles bare på undersiden. (De har også en annen bunnduk uten silikonbehandling, mer flammesikker, til bruk i TREK serien og Lavvoer.) I svaret jeg mottok het det om silikonbehandlingen av gulvduken i superlight bl.a. at: ”Blandingen og konstruksjonen av denne silikonbehandlingen er slik at det vil variere noe hvor glatt duken blir, og den blir dermed i noen tilfeller irriterende glatt” I noen tilfeller altså, irriterende glatt. Men dette fikk/fant jeg ingen informasjon om før jeg kjøpte teltet. Hadde det skjedd ville jeg ikke valgt Trolltind SL. Mulig at ingen andre her med superlight telt fra Helsport har erfart dette, men jeg erfarte det nå og det holdt for meg. Da hjelper det ikke at teltet stod støtt i vinden og holdt regnet ute. Reklamerte derfor på teltet til XXL og fikk hevet kjøpet. For min del vil det derfor fortsatt gå i Unna og Soulo, to telt hvis kvaliteter jeg nå setter enda mere pris på.

Skal du blande inn damers føleri i SL-debatten nå? Da finner jeg også frem popcornet 😂

Det har vært kraftig vind i Børgefjell i det siste - og grunnen til spørsmålet var i grunnen at en fyr jeg snakket med senere i ettermiddag, faktisk hadde krysset Børgefjell nå, og er på vei over mot Lomsdal Visten. jeg husker ikke hvilket SL telt det var, men det var produsert på Melhus og hadde Rein i navnet De hadde hatt det OK i vindfallet, og han var imponert over teltet, men det hadde vært veldig luftig, og ho dama hadde ligget klar for evakuering i tilfelle teltet kollapset.. Men som nevnt hadde det gått bra. Skal få mer info når jeg treffer han..

http://www.outdoor-magazin.com/zelte/test-exped-cetus-2-ul.1379144.3.htm I denne testen så tåler Hilleberg Anjan vind opp mot 100-120 kmt men blir sterkt deformert i sidevind Fjellreven Abisko Lightweight tåler opp mot 70 - 90 kmt før det legger seg inklusivt stangbrudd Helsport reinsfjell Superlight tåler 90-110 før det legger seg Exped Cetus UL tåler 70-120 før det legger seg inklusivt stangbrudd 100 kmt tilsvarer vind på 28 meter i sekundet som tilsvarer (full) storm styrke. Som andre skriver så burde de beste av disse teltene fungere fint i en tresessongs-setting hvis man velger teltplass med litt omhu når det er meldt sterk vind.

Ja eg teltar berre i hagen faktisk 😉

Jeg har IKKE sl-telt, eneste Helsport teltet jeg har er ett Børgefjelltelt fra tidlig nittitall som jeg fortsatt bruker aktivt. Jeg har dog fulgt diskusjonen fra sidelinjen da jeg vil kalle meg en fullbefaren teoretisk teltnerd. Det fremstår for meg som at sl-teltene er akkurat like gode/dårlige som andre superlette telt fra andre produsenter. Det er spart vekt og styrke på alt, fra duken til stenger, bardunfester, plugger og andre materialer. Resultatet er at teltene i sl-serien ikke kan behandles som ekspedisjonstelt, men de fungerer ypperlig for de som enten er godværsfolk eller også for de som tenker seg om før teltet plasseres. Jeg tror du kan komme langt med sl-telt hvis de plasseres i le, og ikke der utsikten om morgenen er best. Det vil fungere ypperlig om du ser etter spisse grener på bakken før du setter det opp. For godværsentusiasten vil de være helt topp. Samtidig har flere rapportert om svakhet på de sl-teltene som har kryssende stangbuer - her slites duken i krysspunktet fort. Det ligger også filmer ute som viser at kombinasjonen av lettere DAC-stenger og færre bardunplasseringer enn andre telt ikke fungerer optimalt i vindkast. Da kan teltet fort legge seg/kollapse. Personlig syns jeg også det ser ut som om en stram sl-duk gir seg mer i vind enn kraftigere duk. For å oppsummere personlig teoretisk betraktning kjøper jeg ikke sl-telt fra Helsport da JEG mener Helsport sine teltformer ikke er optimale for slik tynn duk/lette stenger/superlett-perspektivet. De virker ja, men i deg segmentet tror jeg at man finner bedre andre steder.

Lørdagskveld på Blåfjellenden. Det er ikke så mange ganger jeg har tilbabrakt lørdagskvelden på Blåfjellenden de siste årene. Det har som oftest blitt til at jeg går inn på fredag og tilbake på lørdagen. Det hender jeg går fram og tilbake samme dag, men da vanligvis på en søndag. Denne gangen kom jeg til Blåfjellenden fra Langavatn og skulle til Flørli på søndagen. Det var folk da jeg kom og vi ble etterhvert ganske mange på hytta. Omtrent som i gode gamle dager - 50 gjester eller der omkring. Bortsett fra at i "gamle dager" var det alle i den gamle hytta. Sauesankingen er i gang. Det betyr at høsten er her. Folkene på Fidjastølen kommer forbi på lørdagen, dagen før de tar sauene til Hunnedalen. Jeg har ofte vært på hytta nettopp denne dagen, og fikk også i år anledning til å tilby kaffe. Folkene, far og sønn, den yngre generasjon skal jo overta, + en til, hadde hatt en lang dag. Med mye folk og unger, får jeg ofte litt å gjøre, både å ønske velkommen, og henvise til plass, men også tilby kaffe. Det siste blir i hvert fall satt pris på... Og slik går kvelden. Jeg måtte tidlig opp på søndagen. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg helst burde være tidlig hjemme. Det går en båt rundt ett (12:45). Med god fart burde det holde om jeg startet mellom åtte og ni. Jeg kom meg avgårde like over åtte. Da hadde jeg ikke verken ryddet eller vasket, det fikk andre ta seg av denne gangen. Temperaturen var høstlig fra morgenen av. under ti grader, og det blåste en del. Detble kaldt i vinden, men med vinden bakfra og bakke opp, var det likevel ikke nødvendig med jakke. Utenom vinden var det sol - i nor og vest. Bak meg hauget det opp mørke skyer. Jeg gikk og lurte på når været ville ta meg igjen. Skyene kom liksom ikke nærmere. De kom fra sør, og da legger de ofte fra seg fuktigheten før de når oss. I hvert fall til å begynne med. Jeg hadde sol omtrent hele tiden. Jeg satset på 4 timer over heia, og jeg vet nok så sikkert hvor langt jeg må nå i løpet av en, to og tre timer. Den første timen holdt jeg skjema, den andre lå jeg litt forran, og ttredje rett på - nede på kaia i Flørli var jeg bare noen minutter før fire timer var gått. Selv om jeg nok prøvde å holde farten opp, glemte jeg ikke å se meg rundt. Jeg må innrømme at jeg nok tenkte på hvor mange flere ganger jeg får anledning til å gå nettopp denne turen. Og om det vil bli flere i det hele tatt. Denne dagen var det i hvert fall mye å glede seg over. Været, utsikten, formen og naturen rundt meg. Dette var en av de dagene da det var lett å være på tur. Det er ikke alltid bakkene opp går så greit. Det er ikke alltid jeg når toppen av en bakke uten å tenke på at det var en bakke mindre før turen tar slutt. Nedover mot Flørli år det - nedover. Mye nedover. Til å begynne med slakt, deretter bratt, og nesten nederst brattere. Uten at det blir vanskelig eller stupbratt. Det kan lett bli en belastning for utrente bein. For meg var det helt greit. Dette var en av de gangene jeg kom ned uten å måtte ta en pause i bakken for å hvile knærne. Det var ikke mange andre ute å gikk. Oppe mot demningen ble jeg stoppet av sauefolk (i bil), som lurte på om jeg hadde sett sau. Litt lengre nede, traff jeg et tysk par som ville til Langavatn. Det ble etter hvert klart at de hadde med telt, og ville bruke mange dager på turen. Helt greit det, for som dagstur kan den lett ta opp mot 9 timer. På kaien i Flørli var det mye folk. Trappene trekker mange, og det var flere grupper som startet i det jeg kom. De skulle ikke med samme ferje som meg. Som jeg nådde med nesten en times margin. Jeg kunne virkelig ha tatt det mer med ro over heia, men jeg tror egentlig ikke jeg helt vet hvordan det gjøres.Les hele artikkelen

Det ble en telttur i helgen og samtidig fikk jeg deltatt på #nattinaturen også😊 Om jeg klarte å lure septemberørreten kan du lese om her 😊 http://turmannen.blogspot.no/2017/09/septemberrret.html

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Jeg pleier å sette mine inn med svart skokrem og bruker en slitt tannbørste for å få skokremen inn i alle kriker og kroker. Så tar jeg en runde med hårføneren for å "smelte" den inn i læret og så en ny runde med skomkrem og blankpolerer med nylonstrømper. Det har aldri vært noe problem å holde dem tørre i dagesvis med mye vassing i myrer og ørten kryssinger av bekker og elver.

Forsvaret's M77?

Jeg pleier å ha med en søppelsekk i plast, slik at jeg kan legge våt og møkkete tøy i dette. Har ofte med en veldig lett Tarp også HS Bitihorn SL. Har satt på ekstra fester på teltet hos Helsport slik at den er lette å feste. Tar du vektforskjellen mellom unna og Trolltiden kan du ta med ganske mye for å kompensere for manglende fortelt. Det som Trolltinden har taklet dårligst så langt er mye tung bløt snø. Da klapper ventilene igjen. Har fått satt på bardunfester for å hindre dette, men har ikke testet dette i praksis.

Jeg valgte Trolltind fordi jeg har Unna fra før og kan da velge etter forholdene hvilket jeg putter i sekken. Ja takk begge deler altså. (Vi får se når jeg har fått prøvd Trolltind, om jeg mener det samme da ).

Rykter skal ha det til at Helsport har oppgradert til tykkere stenger på et tidspunkt. Ekstrastengene du får på nettsiden deres er 9,6mm.

Utvalget av nudler på asiatiske butikker er veldig bra dersom man ønsker noe som er litt mer smaksrikt enn mr lee.

Du kan vurdere et Trangia Triangle, http://www.outnorth.no/trangia/triangle?gclid=CNObw4vG2M4CFYTPcgodcuAE-g

De fleste skogeiere gjør vel det. Men ikke alle forvalter skogen sin for å få planker. Med tanke på hogst mao. Jeg har bare et formål med skauen jeg eier, og det er å bevare den så urørt som mulig. For egen alderdom og for kommende generasjoner. Vær så god og bruk den til turer og overnatting, men "tilpasninger" som hogst, bygging av leirplasser etc, gjør meg ganske sur. At det er mangel på respekt for meg som grunneier er en ting. En ikke viktig ting. Men i min naturvernfanatiske verden er det mangel på respekt for skauen, for naturen, for trærne (vi snakker steingamle krokfuruer) og for folk som kanskje skulle finne på å legge turer til samme område. Mange mener mangt om Nils Faarlund, men hans mantra om sporløs ferdsel er viktigere enn noensinne. Friluftsfolk bør være de første til å følge den regelen. Fersker jeg folk som kaster søppel eller raserer skau "ulovlig" (mrk, mye skau raseres lovlig), lader jeg muskedunderen med erter å gir en ladning i rævva. Neida, joda, neida, joda......