Vinnerliste

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Altså, jeg synes det grenser opp mot en føkkings likestillingssak! 👹

Da var første overnattingstur med Amok Draumr 3.0 gjennomført. Med riktig liggeunderlag som passet hengekøya var det mer en god nok plass til en kar på 105 kg og 186 cm. Har aldri ligget bedre ute i naturen noen gang. Er en person som bytter på å ligge på høyre og venstre side gjennom natta og denne snuingen fungerte perfekt. Ingen ømme skuldre på morgenkvisten slik jeg normalt har etter ei natt i telt. Tok en vandrestav og festet til midtre bardun foran slik at jeg løftet tarp litt opp. Da hadde jeg utsyn i alle retninger og bena subbet aldri tarpen. Fant ingen negative sider ved denne hengekøya .. anbefales

RescueMe er noe som er utviklet av ett par frivillige innen redningstjenesten i Norge. Det fungerer slik at vi som skal finne savnede personer går inn på ei nettside, legger inn mobilnummeret til den savnede og ber om sporingen. Løsningen sender så en SMS til den savnede med en link de er nødt til å trykke på. Da starter nettleseren på telefonen som så sender med posisjonen til telefonen. Posisjonen dukker da opp hos den som sendte forespørselen, og man kan dra ut og hjelpe personen(yte førstehjelp eller bare hjelpe tilbake). Så lenge den savnede har siden oppe så vil posisjonen oppdatere seg hos oss. I starten er ofte posisjonen unøyaktig men den blir ofte bedre etter 5-20 minutt, men i startfasen har vi i det minste ett begrenset område å fokusere på. Løsningen krever at den savnede/forulykkede har strøm på telefonen, har en smarttelefon, har dekning, er bevisst og vil bli funnet. Det er svært ofte vi opplever at savnede først ringer tl politiet når de har veldig lite strøm igjen på telefonen. De venter ofte så lenge som mulig med å unngå å ringe. Resultatet er dessverre da at når vi først sender forespørsel om sporing så er mobilen tom for strøm. Dessverre. Hovedredningssentralen/Telenor har naturligvis og andre mer avanserte måter å spore/krysspeile telefoner på, men det krever en del mer arbeid og tar ofte lengre tid. Mao sparer RescueMe oss for mye tid i tidlig fase noe som er viktig for pasienten/den savnede

Første dag på turen hvor det ikke kom noe regn mens jeg brukte beina til å forflytte meg fra et sted til annet, det kom såklart om kvelden når jeg var ferdig. Ikke en dag uten regn på denne turen, men heldigvis uten noen dråper på ferden fra Nedre Skavlegiltjernet til Slettningsbu. Etter de to lange og harde dagene tidligere så jeg behovet for å roe meg ned og gikk derfor en vesentlig roligere dag denne gangen, kanskje litt for rolig. Oppholdet på Slettningsbu gjorde at jeg fikk vasket noe klær og spist yndlingsretten min av det man finner på proviantlageret på en DNT-hytte, bacalao. Flott utsikt over toppene til Jotunheimen fra passet ovenfor Øvre Årdalsvatnet, med Slettningsbu på andre sidene. Skyene kutter av toppene på fjellene i horisonten. (Massiv) Dag 12: Nedre Skavlegiltjernet - Slettningsbu

Litt off-topic, men ser flere nevner footprint for å ha bunn i forteltet. Jeg har funnet ut at Mammut alpine mat UL passer perfekt i forteltet på Helsport Ringstind. Jeg bruker den mest som sitteunderlag på dagen og som beskyttelse hvis jeg vil dra ut det oppblåsbare underlaget i lynga, så når jeg har slått camp for natta blir den til et ordentlig behagelig gulv i forteltet

Fint vær inne i mellom og mye sorpe. Det er mye jeg ikke forstår, men at det alltid skal regne på vei innover mot Langavatn - på tross av fin-fin værmelding, er vanskelig å akseptere. Hjemme skinte sola, værmeldingen var bra. Det var tid for den tradisjonelle turen til Langavatn, Blåfjellenden og Flørli. Men det like tradisjonelle regnet på vei inn mot Langavatn på fredagskvelden kan jeg godt klare meg uten. Med mye dårlig vær denne sommeren, har det liksom ikke passet å ta ut på tur. Dagsturer er greit, men flere dager med regn i heia har mistet litt av sjarmen. Denne helga ville det passe. Høst, sol og fint vær. Værgudene hadde ikke oppfattet beskjeden fra værmelderene. Det var sorpe og vann i mengder. Og regn. Turen holdt på å gå i dass. Det er ingen i Lysebotn som kjører "drosje" lengre. Hopperne har en bil oppover mot Kjerrag noen ganger til dagen, det er alt. Jeg klarte å få en kar til å svinge meg opp til Akslaråtjørn. Heldigvis.... Oppe i heia var det aktivitet. Det bygges ny kraftlinje fra Lysebotn. Og det var mye folk, biler og et helikopter langs veien innover mot dammen. Og det smalt av og til. Antakelig mastefestene som må forankres skikkelig. Langs Langavatnet er alt som ellers. Stien er litt mer oppgått, og det er tydelige spor av folk, men ellers stor sett som det alltid har vært. Hytta er synlig på lang avstand over - nettopp - Langavatn. Det er skjelden folk på hytta når jeg kommer. De fleste ruker dagen. Denne gangen var det to gjester fra Israel som hadde brukt dagen da de ankom. Med å bære sykler. En eller annen hadde klart å fortelle disse karene at det lot seg helt greit gjøre å sykle til Kjerrag og videre til Langavatn. Denne "en eller annen" har ikke helt peiling. Det er ikke helt greit å sykle der oppe. Det er jo interessant med folk fra andre land. Jeg har ikke snakket med så veldig mange fra Israel, men noen få. Disse var godt voksne og hadde meninger om mye, selv om vi ikke diskuterte de vanskeligste spørsmålene. Den ene karen var bonde i ørkenen. Og kontrasten var stor til heia i Ryfylket. Da vi fortalte om snø - så vi ikke kunne finne dassen, tror jeg ikke de helt var sikre på at vi holdt oss til sannheten. Den andre karen var utviklingsansvarlig for styringssystemer for mobilnett. Han hadde god kontakt med nettet via en dings. Antakelig ikke i vanlig salg.... Det kom flere folk. Om ikke kjente så i hvert fall nesten. Fra Jæren og med i Jæren turlag. Det ble en hyggelig kveld. Lørdags morgen hadde værmelderne rett. Sol og lite skyer. Temperaturen - omtrent 4 grader, og det blåste noen meter i sekundet. Heller kjølig i skyggen. Klokka ble over 10 før jeg tok fatt på turen nedover mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det det så avgjort ikke tørt i bakken. Søla lå dyp enkelte plasser, og etter et par "utglidinger" fant jeg ut at jeg måtte bare ta det med ro. Nå var det heller ikke spesielt vanskelig å ta det med ro. Sol og blå himmel, gjorde at landskapet fremsto i beste stil. Det var dagen for å kikke seg rundt, og prøve å få med noe av stemningen og forholdene. Bortsett fra sorpa - selvsagt. Den hang seg på buksebeina uansett... Det gikk en kar oppover en li, et stykke fra stien. Jeg lurte på hva han gjorde der. Det kunne være en av bøndene, men stilen var ikke helt som en av sauefolka. Litt lengre nede - på Blåstølmyra - møtte jeg to andre karer. De spurte om jeg hadde sett folk, og jeg kunne bekrefte det. I korte bukser og med blå ryggsekk. De var tre på vei fra Blåfjellenden mot Langavatn. Og hadde på mystisk vis klart å komme fra hverandre. Et godt stykke lengre nede kom det en ny gutt gående. Med blå sekk og i korte bukser. Tredjemann.... Han hadde (slik jeg forsto det) gått mot Sandvatn og snudd da kameratene ikke kom etter. De var jo på vei mot Langavatn. Jeg håper de møttes på Langavatn, men hva gjorde den andre karen oppe i lia? Mengder av sauer som hadde gått stien rett før jeg kom nedover, gjorde at det ble ennå mer sorpe. Det ble skikkelig vanskelig å holde balansen enkelte plasser. Jeg hang buksa til tørk da jeg nådde Blåfjellenden. Det bøttet ned på ettermiddagen.... Les hele artikkelen

En rolig helg med to kamerater inne i Røssdalen. Filma mye men tok desverre ikke så mye bilder. Nydelig er det alltid der inne, og godt lag blandt andre folk.

Har akkurat kommet hjem fra en super kanotur i Myklands smale og kranglete kanaler. Du kan lese om turen på bloggen og gode stikkord for innlegget er fisking, padling, blåbær, tyttebær og sopplukking.

Hadde en svært vellykket fisketur etter Bergfylt i Raet nasjonalpark som du kan lese om på bloggen!

Jeg måtte skrive til Hekta på tur ang disse Solitare posene siden de bare har oppgitt herretemp (og siden det er markedsført til damer er det jo veldig forvirrende), så nå har de lagt inn dametemperaturen også, bra folk ass!

Fisketur i fjæra. Fisken ville ikke bite, men bålkaffe er alltid trivelig!

Tur til Litlefjellet (790) moh. Antakelig den korteste turen jeg har vært på, knapt en kilometer å gå til toppen, men du verden for en utsikt!

#nattinaturen gjennomført i godt selskap på Vigdarvatnet! En skikkelig latmannstur.

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Man svetter og peser på vei opp, og siste stykke på vei ned gjør det stort sett vondt over alt. Allikevel er det å gå en hel dag i bratt steinrøys, så fantastisk herlig og det gir en enorm lykkefølelse. Bratt og luftig med en utsikt som tar pusten fra en. Kanskje man er lettere koko for å ha dilla på toppturer? Men man er lykkelig om ikke annet 😀 I går fikk jeg kryssa av Tjønnholstinden og Høgdebrotet og kunne vinke ned på de som gikk Besseggen. Og været var helt perfekt for litt tinderangling 👌🏻 26K, 10 timer og 1600 høydemeter er perfekt for en fin turdag.

Er du på tur uten atombørste? Om vi en sjelden gang får behov for å få ut bøss så tar vi ut underlag og soveposer og løfter bunn fra den ene enden or rister alt ned mot utgang og vipper det ut der. Fungerer stort sett greit....

Jeg har begge i Large. Kjøpte først xlite og xtherm senere. Har nesten ikke brukt xlite siden. Er aldri for varmt i høyfjellet og varmen reflekteres tilbake umiddelbart ift. expeden som bruker tid på å varme seg opp. 100 gram for ekstra holdbarhet og ekstra varme var et enkelt valg for meg.

@Lars M: Ser jammen at du har helt rett! En pussig sak var at det kom et trivelig følge på tre personer noen minutter etter meg opp dit, og vi diskuterte om dette virkelig var "Vestre" - og Eniro-kartet på mobilen min (der jeg hadde tracking påsatt) avgjorde diskusjonen Jeg antar at de, i likhet med meg, regnet seg som middels klyvere og ingen klatrere, og slett ikke ønsket å bevege seg inn i terreng som krevde klatreferdigheter og -utstyr. Og beskrivelsene sier jo at nettopp det trengs om du vil videre fra "Vestre", så vi gikk nedover igjen, overbevist om at det var der vi hadde vært Jeg fikk nå uansett en fin tur og oppfylt målet om minst en 2000-meter pr år, og har nå i tillegg et opplegg som er 95% ferdig testet for en topp til i samme område - denne gang til 2100 moh Etterskift: Pussige greier, men Statens kartverk, som altså er en slags nasjonal myndighet på skrivemåte og plassering av stedsnavn, er enig med mobilen min - ifølge dem var vi altså på det som offisielt og formelt heter Vestre Austanbottstind: http://kartverket.no/Kart/Stedsnavn/ . Samtidig ser jeg jo at beskrivelsen i feks "Opptur Jotunheimen" med flere i stedet bruker stedsnavnene som Lars M nevner. Konklusjonen må vel være at Lars M har helt rett når han sier at det har oppstått navneforvirring der...

Kjære julenissen. Jeg ønsker meg en sånn! Har vært snill i hele år!

Var ikke trangt i det hele tatt (for mine 186 cm og 45 i sko-størrelse). Men det er viktig å legge seg langt nok opp i køya slik at man ikke heller nedover mot fotposen. Da sklir man ned. Jeg lå på siden med bøyde ben uansett, så følte aldri det var et problem. Det jeg trodde kom til å bli en utfordring var å få på soveposen, men jeg la et sitteunderlag på bakken, kledde på meg soveposen stående og satte meg så oppi hengekøya. Null stress selv for en stiv gubbe på 55 år Ble vekket av skrikene til en storlom .. du verden for en frihetsfølelse å bare kunne snu på hodet og kikke utover vannet

Fikk tatt noen bilder/mål i full fart; Lagd av bladet fra en gammel tømmer-svans og håndtaket fra en kassert rotte-rumpe. Tykkelse på sagbladet 1,5 mm. Lengde på sagblad ca. 430 mm. Lengde totalt inkl. håndtak ca. 570 mm. Vigging drøye 0,7 mm fra senter. Beregn slitasje på vinkelsliper-skive om du får tak i en gammel svans med blad av god gammel kvalitet 😉 Dette var et hastverk-prøveprosjekt, men resultatet ble så bra at jeg har brukt denne de siste årene og totalt forelsket meg i den,,,, Den neste skal jeg legge ned litt mer tid og flid i, slik at den blir litt mer presentabel ovenfor offentlighetens lys🙄

Ingen stor sak @Sovjetunionen, men du tagger feil person .. har sett det flere ganger, er en n mindre i navnet mitt

Er veldig enig med både @Turjente93 og @henriks om at du bør velge en sovepose med lavere comf temp. I min venninnegjeng har dette vært en gjenganger: folk kjøper første sovepose alt for kald og må selge den og kjøpe ny etter et par turer. Alle har endt med tresesongsposer rundt -10 i t comf, så jeg mener alle de posene du har valgt er for kalde. Har helgens tur friskt i minne der venninna mi, som er ny på turfronten, stilte med en sovepose med herretemp på -9. Temperaturen lå akkurat rundt null (og det er bare 1. september enda, høsten er enda ung) og hun våknet flere ganger i løpet av natta og frøs, på tross av masse klær, spising før hun la seg, turning i soveposen og lign. Jeg ville kikket på Warmpeace viking 1200 https://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer/warmpeace-viking-1200?gclid=EAIaIQobChMI-fSlu5OL1gIVm8myCh1BHAG-EAYYASABEgJ2qPD_BwE Eller Mont bell down hugger 800 #0 (den har stretch og er kanskje verdens mest komfy sovepose): https://euro.montbell.com/products/disp.php?cat_id=14001&p_id=2321160 Sikkert mange andre bra også, men du skal kikke på de med temp limit noe lavere (med mindre du er en varmblodig sak). Hvis det kun er herretemp eller produsenttemp som er oppgitt (som regel det som er tilfelle om det kun er èn temp), ville jeg kikket på poser som går ned til -18 ish. Da er dampetemp som regel rundt -8/-10 Legger merke til at Rab har begynt å oppgi bare èn temperatur på posene sine, de sier det er den nye gullstandarden som visstnok alle vil bruke om noen år. Jeg mener imidlertid at det: 1. Er pisse irriterende at de ikke forholder seg til standarden som brukes NÅ (jeg driter i hva som kanskje skjer om to år hvis jeg skal kjøpe pose i dag), og 2. Er provoserende at de bare oppgir herretemperaturen på soveposene sine, uten å understreke at det faktisk er en temp som kun gir indikator for det ene kjønn. Veldig lite inspirerende for oss damer som må gjette på hva som funker for oss.

Ingen klær gir varme. De kan bare hindre deg i å avgi mer eller mindre varme. Reflekterende innside blir mer eller mindre nonsens om plagget ligger tett mot et vått lag under. Da får man varmetransport direkte gjennom laget, uten nevneverdig refleksjon. Det som isolerer er lag med stillestående luft. Det er derfor ull i mellomlag er viktig. Ulla beholder luften i laget, selv om det blir fuktig/vått.

Jeg har et eldre solcellepanel (fra en produsent som ikke lenger eksisterer) som jeg brukte på en 46 dager lang tur nå i vinter. Den hold fint til å lade telefon og batterier, samt lade et Sony xperia nettbrett, men trengte noen hviledager der jeg bare ladet. Av erfaring er det like viktig at du bruker en powerbank som er tilpasset bruk med solcellepanel. Jeg brukte hovedsakelig en powerbank fra biltema for å lade de andre powerbankene. Powerbanken fra biltema ble ganske ødelagt etterhvert i forhold til kapasitet . Bruk heller en tusenlapp ekstra og invester i en ordentlig powerbank tilpasset bruk med solcellepanel. En annen ting og tenke på er å klargjøre pulk/sekk for bruk med solcellepanel mens du går. Jeg hadde en ordning der jeg kunne feste den på toppen av pulken og snu den i ulike vinkler ettersom solen flyttet på seg. Man er ganske avhengig av at man får stilt solcellepanelet i riktig vinkel for optimal lading. Tar alt for lang tid i dårlig vinkel eller overskyet vær. Men kan uansett anbefale bruk av det på de lange turene!

Fisker med to 😉

Jeg har vært på kort nærtur og førstegangsovernatting på Hovdehytta i Asker. Den er mest kjent for fantastisk utsikt og beliggenhet, og den holdt hva den lovet. Derfor sto vi også opp litt før 06.00 i dag morges for å få med oss soloppgangen.

Har brukt gamle snekkersager til å forme og bygge i snø med siden jeg var barn - fungerer helt greit tross litt spe tanning. Men til bygging av kantgrop finner jeg dem for fleksible og spe-tannet når jeg treffer på litt kraftige skarelag. En del av snøsagene på markedet har grove og fine tenner, men er enten for fleksible og bøyer seg for lett, eller så er bladet for tykt (de i aluminium). Felles for de jeg har vært borte i er at avstand/høyden fra tanningen til ryggen av bladet er for lav og dermed er det mer utfordrende å kutte rette blokker. Bladet gir for lite støtte/retnings-stabilitet. Til mitt bruk har jeg blitt nødt til å lage min egen. Halve bladet på en gammel tømmersvans og håndtaket fra en gammel rotterumpe gjorde susen. Jeg har kopiert snøsagen til Trond Augestad førstelektor ved Norges idrettshøgskole (NIH). Fikk prøve den selvlagde sagen hans og forelsket meg i den. Hadde ikke vett til å ta målene av sagen hans, så har lagd min kun ut i fra egen hukommelse. Men opplever at resultatet ble like bra. Jeg drar ALDRI på vintertur uten😍

Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet

Har Xlite og Xtherm. Xlite er brukt en gang (isolerer merkbart mindre, en del mer lyd, synes jeg), Xtherm brukes hele året både i lavlandet og fjellet når det skal bæres (Exped Downmat 9 LW brukes på pulkturer, Base Camp lokasjoner, eller dersom jeg forventer at det blir ekstra kaldt.) Hmm.. kanskje jeg bør selge Xlite underlaget? 🤔😄

Hehe, måtte jo få infoen et sted. Blir ME Glacier Expedition og ME Glacier 700 womens.

Lurt med den staven, irriterende når man mister litt av utsynet. Den skal jeg ape etter neste gang jeg må sette opp tarp.

Jeg syns ikke Reinsfjell SL er så enestående som jeg oppfattet det på en del når jeg investerte i teltet for halvannet år siden, men jeg er likevel godt fornøyd. Kan glatt anbefale teltet til andre folk. At man må bruke litt sunn fornuft og at man inngår et form for kompromiss ved å kjøpe SL syns jeg er ganske åpenbart. Men det gjør man jo ved å kjøpe et mer solid telt i form av høyere vekt f.eks. Etter to sesonger med ca 40-50 netter, på alt fra berg til lyng, finner jeg ingen hull i bunnduken, men begge de små "stengene" i de øvre ventilene er knekt, så jeg må nok sende teltet inn for å få fikset dette... Om det er et "bedre" telt enn Orion UL? Det har jeg ingen forutsetninger for å si noe om, og skulle jeg kjøpt telt i dag så vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde valgt av de to. Kjøp det som gir deg best "feeling", slutt å les tester/omtaler og gå ut å bruk teltet!! Det er fort gjort å bruke lengre tid på å diskutere hva du skal kjøpe, enn å faktisk bruke teltet når det først er bestilt. Og jo mer man henger seg opp i små detaljer på forhånd, jo tyngre er det å bli fornøyd, ironisk nok...

Nettstedet er lagret. Denne skal jeg kjøpe til neste år. For det er utrolig fort hvor en vanlig powerbank går tom. Derfor har jeg alltid med meg en enkel Nokia 105. Den har en utrolig god batterikapasitet, og fungerer bedre enn min Iphone SE. I våres hadde jeg full dekning ved et overnattingssted på Hardangervidda med Nokian, mens jeg måtte gå både langt og høyt for å ringe med Iphonen.

Hvis jeg som dame skulle velge meg en pose til høst og vinterbruk hadde jeg sett på mye varmere poser enn dette. Du må se på t-comfort verdien, og -4 grader er ikke mye for høst og vinterbruk. Sommerposen min har 0 grader som t-comfort, vår- og høst sover jeg i pose med -11 som t-comfort (og på vinteren nekter jeg å sove i telt ). @Sovjetunionen har mange gode råd å komme med ang. soveposer for damer

Utrolig flott å våkne til dette været på Valdresflya. Men fisken er vanskelig å få.

I dag har jeg vært på Storskrymten, 1985 moh, Trøndelags høyeste fjell. Hadde gruet meg til denne turen, nesten fire mil på Dovre er langt for lettskremt vandrer. Sleit litt de siste 6-7 km tilbake, da var beina vonde og vanskelige, men det gikk. Utrolig fornøyd med å ha gjennomført denne turen!

Hadde en fin liten tur inn til Rundvatnet i Andersdalen. Det er helt klart blitt høst her i nord. Skarpere luft, lyngen har fått mange forskjellige farger og ei og annen bjørk er begynt å kle seg i gult.

Fisketjønni på Valdresflya med fruen. Tester ut et Hilleberg Keron 3 gt. Hjem på Søndag😀

Veit at Fjellsport har ein quilt i frå Rab: https://www.fjellsport.no/rab-neutrino-quilt-200-lz.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-product1 Eg bestilte mi i frå Enlightened Equipment i statane. Ingen importavgift så veldig greit sånn sett. Einaste er at dei brukar litt tid på å lage sjølve quilten. Levering tok omlag 5 veker.

Du kan jo melde deg på fellesturer med DNT. De har både dagsturer og overnattingsturer. For mange mennesker føles det mye tryggere å være sammen med andre på tur og du er absolutt ikke alene om å ha skrekk for ville dyr i skogen eller være mørkeredd.

Ti på topp -Ringerike har 20 turer i distriktet. Artig selv om en trodde en var godt kjent. Nye stier og "topper" enn ikke tenkte på. Anbefales for å utvide horisonten

I går kveld her:

Ikke i dag men i går: tur på Moyennes Island, en øy i en av nasjonalparkene her på Seychellene. Vakkert på overflaten, men vannet skjuler en tragedie. 80 % av korallrevet er dødt, mest pga gjentatte el Ninjoer, som gjør at vannet blir varmere enn normalt. Ikke mange gradene som skal til før korallene koker over og dør. Med det forsvinner de små fiskene som lever i korallrevet, og deretter større fisker som lever av småfisk. Og dermed maten til menneskene. Global oppvarming føles mye mer konkret her, og har en større bevissthet hos folk. Det er satt igang tiltak med å plante ut koraller drevet fram på "planteskoler". Veldig interessant, men dessverre ikke noe man får lov til å komme og se dersom man er en helt vanlig besøkende fra Norge. Men tur får man lov til å gå, så lenge man er forsiktig. Noe for Prekestolen?

Liten fisketur i går. Ikke det helt store, men deilig likevel. Som vanlig skifter været i Bergen utrolig fort. Får god trening i å ta av og på regntøy. De to siste bildene er tatt med 10 min. mellomrom

En av de viktigiste lærdommene fra førstegangstjenesten: Nugatti skal alltid på kropp