Vinnerliste

I dag har jeg vært på Storskrymten, 1985 moh, Trøndelags høyeste fjell. Hadde gruet meg til denne turen, nesten fire mil på Dovre er langt for lettskremt vandrer. Sleit litt de siste 6-7 km tilbake, da var beina vonde og vanskelige, men det gikk. Utrolig fornøyd med å ha gjennomført denne turen!

Kroppen er ikke helt i lage for tida, så toppturer utgår. Å sitte på ræva er likevel ikke aktuelt, så i dag har jeg rusla rundt mo mutters aleine i Holtålsfjella. Vakkert, vilt og ensomt på en god måte.

Latmannsliv i fidjadalen akkurat nå

Hadde en fin liten tur inn til Rundvatnet i Andersdalen. Det er helt klart blitt høst her i nord. Skarpere luft, lyngen har fått mange forskjellige farger og ei og annen bjørk er begynt å kle seg i gult.

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med. Planlegging Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd. Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok. Reisen til fjellet Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring. Gjennom trange kløfter opp til landsbyen Smal kløft med litt ødelagt vei Smal kløft med litt ødelagt vei Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker Litt bilmekking underveis måtte til Kontrollposten På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil. Leir 1 2850 moh. Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett. Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen. Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den. Toppdagen. Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom. Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn. Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra. En pust i bakken Bedre å gå oppe på ryggen Fjell i Dagestan Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen Utsikt mot Shahdagh 4243 moh Nesten oppe Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres. Feiring med Aserbajdsjansk flagg Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen Vår lokale mann ville enda høyere Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren. Mye humper innover i Aserbaijan "Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus Mye fint landskap Shahdagh ? Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter. Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1 Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen Landsbyen Grotter ovenfor landsbyen Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap Landsbyen sett fra grotten Fra samme sted med en fin topp bakom Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde Kalkuner var det mye av i landsbyen Lokalt bilværste Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell ! Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede Pjokken herjer med en kalkunkylling Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater Landsbyen sett i perspektiv Litt mere åpent og flatt landskap innimellom Farvel med Shahdagh Baku Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

Friskt vær under føringstur til Store Austanbotntinden i dag.

Fisketjønni på Valdresflya med fruen. Tester ut et Hilleberg Keron 3 gt. Hjem på Søndag😀

Fantastisk turkjøkken! T 27 UL

Værmeldingsavhengig, vil jeg si. Er det ganske sikkert med lite nedbør = Bivy + tarp. Må innrømme at jeg ikke er veldig tilhenger av konstruksjoner som "Ly", det er for nært et telt i vekt og langt unna en vanlig tarp (eller tarpponcho) i multibruk.

Har hatt noen kjempe fine dager i Østmarka 😀 har gått flykningeruta fra skullerud stua til kirkebygda. Har også gått rund nord elvåga og oppom strusåsen. Hadde camp på eriksvann og Mosjøen. En kjempe fin tur med mye opp og ned 😀🌲⛰

Da skal siden uten merkelapp ned. Samme "materialfølelse" ned mot bakken på bunnduken som den ned mot bakken på innerteltet. Merkelappen er også mest sannsynlig plassert i døråpningen og skal være opp for at du ikke skal glemme hvilket telt du har på vei inn/ut😊

XXL har MSR Pocket Rocket 2 til 199kr. Koster rundt 500 til vanlig.

Spørs hva slag tur du ser for deg. Bivy og tarp for å komme nærmere "elementene". Telt for å stenge de ute

Var på telttur i Nordmarka forrige helg. Vi gikk ikke så voldsomt langt, men tar man toget innover, så kommer man jo et godt stykke inn i Nordmarka. Gikk av på Movatn og trasket opp til en innsjø som heter Store Gørja. På vei tilbake gikk vi til Skar hvor bussen tilbake til byen går én gang i timen. Var heldig med været. Sol fra blå himmel lørdag og søndag. Spesielt søndag var utrolig fin og varm. Her et bilde fra campen med innsjøen Store Gørja og Gørjahytta i bakgrunnen. Solnedgang fra teltåpningen. 10 av 10. Stjerneklart. Her ovenfor Liggern Gård i Normarka med Øyungen der nede. Geiteramsen lagde et utrolig flott fargespill.

Ja er bare å prøve seg fram 😂 Ja håper da det 😊 Takk, gleder meg til å sove ute.

Takk for det. Da pakker jeg i kjelen som jeg pleier

Nå har jeg i alle fall kjøpt LY Gapahuken. Den er allerede satt opp Yes, har fra før B-over, tarp og Nordmarka gapahuk fra Helsport. Samt andre ponchoer som kan brukes til tarp. Må si at førsteinntrykket er bra. Dette er en meget enkel sak å sette opp. Enkelt å justere bredden. Med 2 m bredde har man en høyde på 1,25 m. Så ut i fra kommentarene blir i alle fall del konklusjonen at telt blir med. Så får man fundere på om man skal ha med seg tarp + tarpstenger eller Ly Gapahuk . ( Det er ikke mulig å feste tarpen i trær der vi camperer)

Hvis du passer på at den brenner ut bensinen som er i slangen så lukter det ingenting. Har aldri kjent lukt av min Nova+. Og jeg liker ikke den lukten heller så jeg er var for den. Så kjør på! Det går så fint at

Pakk i kjele. Du vil ikke oppleve noen av de problemene du antyder.

Har akkurat kommet hjem fra en super kanotur i Myklands smale og kranglete kanaler. Du kan lese om turen på bloggen og gode stikkord for innlegget er fisking, padling, blåbær, tyttebær og sopplukking.

Jeg har alltid pakket min Nova + ned i kjelene. Aldri hatt noe problem med lukt, smak eller annet. Da fyrer jeg på ren alkylatbensin og ikke 95 blyfri som stinker.

Den gapahuken ser ut som den fort kan bli en vimpel hvis det blåser opp fra riktig retning... Tror jeg ville gått for telt

Flott sett du har kjøpt deg der, du vil nok få mye glede av det! Tåler en regnskur og tre, men vil regnet vedvare anbefaler jeg å trekke over regnsettet. Bare husk å ta dette av igjen om det klarner opp, slik at du får luftet klærne å får tørket opp igjen. Kan være ett Ork å ta av sekk og regnklær etter å først ha hatt de på, men man blir rimelig fuktig fra innsiden om ikke og etterfulgt med frossen kropp og dårlig stemning. Se hva fabrikanten anbefaler i form av vask, impregnering og vedlikehold så vil du ha dette settet lenge. Når det kommer til å sette opp telt i vind vil jeg anbefale ett lite tau med en karabin-krok som du knyter fast i teltplugg-stroppen (kommer ikke på noen bedre benevnelse i farten), så klipse karabineren i f.eks sekken, dermed bruke den som forankring så ikke teltet blåser bort. Sett også i en teltplugg eller to der med en gang før du trekker teltet ut av posen. Sekken og de første pluggene opp mot vinden. Har du da tunneltelt så bør dette ha blitt pakket ned riktig vei så du får den siden som skal opp-mot vinden ut først. Ha alle pluggene i lårlommen og stengene pleier jeg å gjøre klar før teltet draes ut av pakkposen. Jeg er ikke den med mest praksis på dette når det kommer til høyfjellet så noe med mer erfaring får gjerne rette meg opp!

Kroppen tappes jo for varme når den prøver å kvitte seg med varme, det er jo derfor den kjøles ned ved svetting. Det skal ikke være noen fysisk forskjell på de to beskrivelsene. Det er nok en opplevet forskjell fordi man legger merke til det kalde vannet som kommer utenfra kontra det allerede oppvarmede vannet som kommer innenfra. Varmen har bare gått over til vannet inne i kroppen som er vanskeligere å merke enn oppvarmingen av vannet på utsiden av huden. Har helt sikkert å gjøre med at vi ikke har mye nervetråder innvendig i kroppen sammenlignet med utenpå huden. Vil jeg tro.

@Memento mori realt vigget og biter alt som nærmer seg tanngarden😬 En slire er helt nødvendig. Skal forsøke å ta noen bilder og mål ila helgen og poste i tilfelle du m.f. vil lage deres egen.

+1 for Trangia 27 og dets fleksibilitet, robusthet, stabilitet og brukervennlighet/enkelhet. Jeg bruker og verdsetter også mine titan-kjeler/kopper, IKEA stekepanner, Primus bålkjeler m.f. i kombinasjon med kvistbrenner, multifuel-, gass og bensin-brennere. MEN skulle jeg klare meg resten av livet med kun EN løsning/kombinasjon ville jeg uten tvil valgt Trangia 27. I en bransje og et miljø med tilsynelatende rivende utvikling overrasker det meg litt hvor ofte jeg vender tilbake til T27. Og jeg kjenner på at det samtidig gleder meg litt,,,,,😏 Skulle jeg kjøpe meg et nytt ville jeg valgt 27-4 HA (150274 hard anodisert med nonstick stekepanne).

Jeg klagde og fikk valget mellom nytt telt og pengene tilbake. Veldig proff og grei service fra Helsport der. Og jeg leter videre etter mitt ideelle sommertelt.

Med mindre du skal veldig langt av lei og må spare vekt, så kan du fort bli veldig glad for det teltet. Trøndelag i september er alt fra bukseselevær til snøstorm. Med telt og tarp er du klar for alt. Hører forsiktige godlåter om fuglebestanden...

Ja, da ble det liggunderlag og sovepose. Ble kjøpt i en lokal butikk her, så ble dyrere enn planlagt, men tenker soveposen gjør susen. Kunne tenkt meg å kjøpt billigere sovepose, men sånn er det når man plutselig skulle vært på tur.😆

Vet ikke hva du har av utstyr men på slik camp ville jeg tenkt telt pluss en tarp i en treklynge. Da har man solid bolig når man skal sove men også tørr uteplass til matlaging, bål, opphold.

Hadde en svært vellykket fisketur etter Bergfylt i Raet nasjonalpark som du kan lese om på bloggen!

Har brukt gamle snekkersager til å forme og bygge i snø med siden jeg var barn - fungerer helt greit tross litt spe tanning. Men til bygging av kantgrop finner jeg dem for fleksible og spe-tannet når jeg treffer på litt kraftige skarelag. En del av snøsagene på markedet har grove og fine tenner, men er enten for fleksible og bøyer seg for lett, eller så er bladet for tykt (de i aluminium). Felles for de jeg har vært borte i er at avstand/høyden fra tanningen til ryggen av bladet er for lav og dermed er det mer utfordrende å kutte rette blokker. Bladet gir for lite støtte/retnings-stabilitet. Til mitt bruk har jeg blitt nødt til å lage min egen. Halve bladet på en gammel tømmersvans og håndtaket fra en gammel rotterumpe gjorde susen. Jeg har kopiert snøsagen til Trond Augestad førstelektor ved Norges idrettshøgskole (NIH). Fikk prøve den selvlagde sagen hans og forelsket meg i den. Hadde ikke vett til å ta målene av sagen hans, så har lagd min kun ut i fra egen hukommelse. Men opplever at resultatet ble like bra. Jeg drar ALDRI på vintertur uten😍

Jeg syns at skal jeg lage vanlig mat, så er trangia 27 settet i hardanodisert utgave, med nonstick det beste, kombinert med doussal gryter (alu utvendig/rustfritt innvendig). Du kan da velg om du vil ha to kjeler eller en kjele og en kaffekjele (te i ditt tilfelle). Kombinere du dette med en omnifuel (lite) med stillebrennercap som sitter i et adapter får du en fin meget stabil løsning. Regner ikke med at gass er aktuelt på langtur. Men dette krever enkel tilpassing og blir en kostbar utgave. Til gjengjeld har du et system som er driftsikkert og meget holdbart i mange, mange år. Ikke av de letteste målt i gram, men det er raskt å sette opp, tåler vind bra, lite vedlikehold, lett å rengjøre, bra å lage vanlig mat på. Blir kjelene mindre, blir de vonde å bruke etter min mening. Går du for en slik løsning, så send meg en pm, spesielt om du velger omnilite som brenner. Det er noen små triks som er verd å vite.

I will also say as the others here. Go for a fuel burner stove. Even in march the temperature will drop below 0, and so is the effect of gas stove also. If you go for your backup plan, Hedmarksvidda, it will be hard to find water so you have to melt snow and that takes a lot of fuel as already mentions. I will also advise you to use a sled as you need more equipment for safe winter camping. It could be really heavy in i backpack. I have a video of a trip i do a few years ago from Spidsbergseter (Ringebu) to Sjusjøen (Lillehammer) and if you prefer the track go on all the way to Budor/Gåsbu etc.(Hamar) That track goes in a very smooth and easy terrain but its still in the mountain (1000 +meter ) so you have to bee prepared for the worst. And if you go solo that means that your skills and equipment matters. Here´s the video from that trip. (and sorry! just my norwegian voice)

Å få til gode og fornuftige matvaner hos hunder (som andre dyr og noen folk), er dette en del av hundholdet som dressur, sosialisering, m.m. Og småspiste hunder, har som oftest feil matrutiner. Og da hunden til TS , virker frisk, er den nok bare matlei. Dulling, mating, "nøding", godsnakking, m.m., samt la maten stå fremme så hunden kan spise når den vil er en uting! Småspising hos dyr, ender ofte opp i, at de aldri blir sultne. Noen hunder reagerer også på overforing, med at de tar en "pause" i spisingen, enten at de spiser kun litt hver dag, til at de unnlater å spise noen dager. Dette er normalt hos noen indevider, mens andre blir feite. Da hunden til TS har vært på besøk hos "besteforeldrene" sine, har de nok blitt proppet (trolig også med en del annen mat/godbiter) og blitt overforet. Og i konkuranse med annen hund, er det lette å overfore enkelte hunder. Annen mat/godbiter, kan jo også føre til at hunden "ønsker" tilsvarende bortskjemming når den kommer hjem. Voksne hunder trenger ikke mat, mer enn en gang om dagen. Må opp riktig volum/vekt, for til samme tid på døgnet, la maten stå kun 5 min. Og er ikke maten oppspist, så ta maten vekk. Neste måltid, er neste dag til samme tid. Og ALDRI noe godbiter, som mellom måltid! Da vil hunden begynne å spise etter få dager. Hjelper ikke det så gå til dyrlegen.

Så nylig et lite klipp på Facebook. Hunden ble matlei og far i huset fant en fin løsning på dette. Han lata som han lagde maten til hunden på komfyren. Satte den i ovnen (uten at den stod på) og satte timeren på ett minutt. Hunden var da så full av forventninger til dette måltiden at hun kastet seg over maten. Men det er kanskje dumt å begynne med slikt for da vil vel ikke hunden ha mat mer uten at den "tilberedes" på skikkelig vis. Men en ting jeg pleide å gjøre med min hund, var at jeg tok med maten hennes i skogen og kasta den utover skogbunnen. Det ble straks mye mer spennende med maten hun måtte lete seg frem til. Og jeg kunne sitte stille på en stubbe og slappe av mens hunden trimma seg selv.

Det første jeg tenker når jeg hører om dyr med dårlig matlyst er sykdom/at de har det vondt på et vis. Om det fortsetter kan det være lurt å ta en tur til dyrlegen, bare for å være på den sikre siden. Sånn utover det hadde jeg ikke stresset: Friske dyr sulter seg ikke ihjel foran en skål med spiselig mat. Desto mer man diller og duller, desto mer kresne risikerer man at de blir (de lærer jo raskt hva som må til for å få "spesialmat" ).

Tatt på Mykland, i området der den store skogsbrannen fant sted for noen år siden. Mange flotte trær å ta bilde av

Et fra Svinafell på Island i fjor høst.

Nå har jeg nok store huller i kunnskapen om denne sykdommen, men hvis det er riktig som jeg har lest så kan dette smittestoffet overleve i naturen i mange år. Hvor mange år regner man så med at man må ha disse områdene frie for rein før det er trygt å etablere en ny stamme. Og så er det husdyr. Hvis det er riktig som jeg også leser at husdyr kan være både smittebærer og smittekilde, men hvorfor overvåkes da ikke sau som beiter i de aktuelle områdene? Å fortie sannheten kan være like galt som å lyve, og det kan se ut som at det her er noen som vil skjule noe eller forsøke å bagatellisere farene for landbruket. Resultatet av at smitte blir påvist hos husdyr blir vel en langt større katastrofe enn at man skyter noen hundre rein. Jeg håper virkelig at alle fakta kommer på bordet før det blir tatt en avgjørelse her. Vi har alt for mange eksempler på at særinteresserer og pressgrupper får alt for stor innflytelse. Hvis man skal ta ut reinen så kan man vel ikke gjøre dette i form av vanlig jakt med økte kvoter? Jegeren er jo ikke akkurat kjent for å gå etter svake og syke dyr? Jeg husker for en del år siden at reinstammen på Hardangervidda var i svært dårlig kondisjon på grunn av lite mat og mye dyr. Mange dyr sultet i hjel og andre var svært magre. (Etter syv fete kommer det jo ofte syv magre år.) Det ble da tatt til orde for økte kvoter og reduksjon av reinstammen. Heldig vis ble det, tross stort press fra en del interessegrupper, bestemt at jakttrykket skulle reduseres og at naturen skulle gå sin gang. Dette resulterte i en, litt mindre, men styrket reinstamme noen år senere.

Tatt med Samsung S8.

Forresten synes jeg Novasport i Mosjøen også fortjener kraftig ros! Du hadde ikke kjøpt den gamle sekken der, men likevel tar de bryet med å ringe Norrøna og gi deg ny sekk, og sende den gamle til Norrøna. Flott gjort!

Litt dårlig tid til det, siden jeg var i ferd med å starte turen 100+ mil hjemmefra. Men det løste seg heldigvis, jeg fant en butikk her i Mosjøen (Novasport) som hadde sekken inne, de snakket med Norrøna og jeg gikk ut med ny sekk! Nå er det rett tilbake til teltet for å spise dem frokost med datteren og så starter endelig turen.