Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 30. aug. 2017 i alle områder
-
7 poeng
-
4 poeng
-
Ja, hva har jeg kjøpt nå. Fjellsport selger ut padleutstyr, rabatt på alt, så jeg hadde plutselig bestilt kniv, låsevaier, setetrekk, kasteline, lys, stativer og stormsure leak detektor spray. Sånn blir det når jeg får mail om lønning i ene øyeblikket, og oppdager prosenter i det neste...4 poeng
-
Sendte en kjapp mail til de på søndag der jeg forklarte tabben - ordnet opp i nå Slikt gir meg lyst til å fortsette å handle der.3 poeng
-
3 poeng
-
Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet2 poeng
-
Ta toget til Hakadal og start med å gå opp Varingskollen. Om man går til Tryvann derfra blir det på tvers av de store ryggene terrenget, og det blir mange høydemetre. Men jeg kan ikke skjønne at det blir særlig trivelig..2 poeng
-
I will also say as the others here. Go for a fuel burner stove. Even in march the temperature will drop below 0, and so is the effect of gas stove also. If you go for your backup plan, Hedmarksvidda, it will be hard to find water so you have to melt snow and that takes a lot of fuel as already mentions. I will also advise you to use a sled as you need more equipment for safe winter camping. It could be really heavy in i backpack. I have a video of a trip i do a few years ago from Spidsbergseter (Ringebu) to Sjusjøen (Lillehammer) and if you prefer the track go on all the way to Budor/Gåsbu etc.(Hamar) That track goes in a very smooth and easy terrain but its still in the mountain (1000 +meter ) so you have to bee prepared for the worst. And if you go solo that means that your skills and equipment matters. Here´s the video from that trip. (and sorry! just my norwegian voice)2 poeng
-
Vi er verdensmestere på å legge kabel. Vi legger el-kabler til UK, Danmark og ut til installasjonene i nordsjøen, til og med digre olje- og gassrørlrdninger fra nordsjøen og inn til land klarer vi å legge slik at de ikke synes i naturen, men å krysse en lite fjord og legge et strekk over et fjellområde er visst helt umulig. Her er det nok ikke evnen det kommer an på, men viljen.2 poeng
-
Enig med de som legger seg på en "fornuftig" linje. På steder som opplagt benyttes av mange personer som f.eks leir plasser rundt fiskevann osv så benytter jeg aldri trevirke i umidelbar nærhet til leirplassen. Da rusler jeg heller en tur til områder som ligger litt mer "øde". Når det gjelder å finne ved så leter jeg stort sett opp døde eller halvdøde småtrær eller annet rusk og rask som uansett ikke betyr så mye. Veldig sjeldent jeg hugger ned friske busker/trær - med mindre jeg ikke trenger det til en kaffekjele eller til en tarp. Hvis alle hugger ned for fote all busk og trær rundt et leirområde så blir det jo grisestygt og lite trivelig! Derimot å rappe noe småtteri litt inne i et mer øde område syntes jeg ikke er noen krise så fremt du "tynner" ut litt. Dvs hvis du først skal ta en frisk påk så kutt den helt nede ved bakken, da syntes det mindre en om du kapper og lar det stå igjen en meter2 poeng
-
Her tar du nok feil. Det vil komme helt fin og ny never på denne bjørka som kan høstes på nytt, hvis noen ønsker det. Gamlekara som drev og flekket never til taktekking kaller det annengangsnever. Den danner seg fra undersiden av det svarte du ser , omtrent som ny hud dannes under en sårskorpe. Never er en fornybar ressurs og kan fint utnyttes. I mine øyne er det mer miljøvennlig enn kjøpetennbriketter fra en produsent på andre siden av kloden eller landet. Og bare for å slå det fast. Det er altså lovlig også, så lenge man ikke påfører trærne varig skade eller økonomisk tap for skogeier. § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Men, jeg er enig i at på populære turplasser kan det kanskje virke lite pent , når mye bjørk rundt bålplassene er flekket for never. Jeg samler never når det passer , men ikke nødvendigvis i parken. At noen skulle bli lei seg over å se spor etter at jeg har plukket never, holder meg derimot ikke våken om nettene. Jeg har opplevd at turgåere blir lei seg fordi jeg går utenfor de T merkede løypene på vidda , at de blir lei seg fordi jeg jakter , at de blir lei seg fordi jeg tenner bål og lager Co2 utslipp etc.etc. Det får være måte med alt. Noen og enhver kan bli lei….2 poeng
-
Takk for alle tips! Det ble til en langhelg i Rondane, med en topptur og en slags mini trekant over 4 netter. Ankom ganske sent dag 1 så ble tidlig leir rett sør for Rondvassbu, rett nedenfor en høyde der. Det var rene festivalcampen ved hytta pga leirskoler og det fristet ikke helt. Dag 2 ble en tur opp på Vinjeronden i strålende sol før båt over vannet og leir ved Bergedalstjønnin. Våknet dag 3 med rim på teltet, og vandret langs Langglupdalen til et sted anbefalt her inne på forumet, rett sør for der stiene møtes før brua over elven, der er det fint å slå opp teltet. Dag 4 startet med Rondslottet badet i morgenlys, helgens helt klare høydepunkt og verdt hver eneste meter over steinete stier med tung sekk. Var en tur innom Bjørnhollia og fikk ladet opp med karbonadesmørbrød med egg og løk før det bar opp igjen i Illmannsdalen og siste overnatting rett øst for Fremre Illmanstjønnin. Jeg var maks heldig med været, blåste litt men ellers strålende sol. Og ide jeg satte meg i bilen på Spranget mandag ettermiddag kom de første dråpene. Dette var mitt første besøk til Rondane, men det blir ikke det siste. Veslesmeden og Rondslottet står på menyen, også den "klassiske" trekanten mellom hyttene med sekk ca halvparten av hva jeg dro rundt på. Men jeg kan helt klart anbefale å campe i Rondane, da utsikten kan være upåklagelig2 poeng
-
Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!2 poeng
-
2 poeng
-
Fra Iungsdalshytta endte jeg opp med å gå til Breistølen på min tiende etappe av Massiv. En fin tur over fjellet, til tross for en lang strekning på våt ur i regn. Regnet og de mørke skyene førte uansett med seg noen fantastiske kontraster i fjellheimen. Kontrastfullt over Øvre Bjordalsvatnet. (Massiv) Dag 10: Iungsdalshytta - Breistølen2 poeng
-
Ups, jeg hadde visst glemt å dele turen til Åsand med dere, den er blogget for noen dager siden. Det var en virkelig flott tur, deler av den kan også greit gjøres til fots langs Kyststien. Anbefales absolutt, om noen skulle ta turen til området. Rapporten ligger HER i bloggen. Så har jeg nå også blogget turen vi hadde i nydelig ettermiddags- og kveldslys sist torsdag. En av deltakerne hadde hittil beste unnskyldning for å være for sein. Den og bilder fra turen finner dere HER i bloggen.2 poeng
-
Hadde et flott gjensyn med et spennende fiskevann i Sauda/Etnefjellene denne helga. Om det ble fisk kan du lese om på bloggen.2 poeng
-
Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.1 poeng
-
Heeey! En skal ikke kimse av luksusproblemer 😜 Forøvrig er det formelen N+1 som gjelder!1 poeng
-
Jeg føler vi nuh har kommet såpass langt i tråden at det er på tide å minne om:1 poeng
-
Det kan vel ikke sies bedre enn @JanRH skriver her Kjøper man ett kvalitetstelt og som passer til det man har bruk for så er det sjeldent nødvendig å bytte telt på mange år! Kjøper man nytt da så er det enten av praktiske årsaker eller så er det prylbögfaktoren som spiller inn!1 poeng
-
Høres fornuftig ut. Det er litt værre å finne plass til et langt telt, men du trenger ikke ha 100% under hele teltet. Så lenge du setter innerteltet på den beste plassen går det helt fint med litt kuler og ujevnheter i forteltet1 poeng
-
Jeg har Titan med kjele og 2 av mine turkamerater har hver sin Lite. Den store fordelen med Titan er når man skal koke opp mye vann eller f.eks en gryterett som skal putre i 10 min, det blir betraktelig mindre påfylling med Titan, både fordi den har større kammer men også fordi det er plass til tykkere og lengre kvist i den som ikke brenner så fort opp, i tillegg er den litt mer stabil enn Lite og det er mer romslig i hullet der man fyller på. Et tips ved lengre koking er å bruke ca. 50% kongler ved mating, de gløder mer enn de brenner og gjør det (etter min erfaring) lettere å holde stabil temperatur over tid. Hvis jeg kun dro på solo turer hadde jeg hatt en Lite, men fruen er alltid med på tur så da gikk vi for en litt større. Du får også kokt opp mer vann til kaffe, kakao ol. hvis dere er flere på tur, så slipper noen å sitte å vente på varmt vann. Vi har brukt våre såpass at noen av spilene som danner risten i bunn har løsnet på den ene siden, det løste vi med å legge den på plass og knipe rundt midten av spilen med en leatherman el. og vri den slik at den får en liten "S" form på midten som strammer den inn i lengderetningen. Det er antagelig av egen misbruk at dette skjer når man på død og liv skal ha den siste kvisten inn i kammeret og dermed legger litt press på risten i bunn, heller enn dårlig konstruksjon.1 poeng
-
Kan jeg spørre hvor dere er fra, som synes Stian er så morsom og herlig? 😂😂 Tror ikke han var kommet til mer enn halvveis på første mindfullness da jeg begynte å føle for å måkke til skjermen. Lite damer med, så Maren heies på herfra.1 poeng
-
Stian er herlig 😀 Heier på Marte da. Hun storkoser seg der ute. Den gleden hun viser over å være ute i naturen er bare herlig.1 poeng
-
Skulle til å nevne Tafjordsfjella hvor det også meldes knallvær, men så har du jo bestemt deg. Ekspressbussen over Strynefjell er jo kjekk. Tenkte lure meg inn på andre siden via Bjorli sjøl i retning Puttegga og Karitinden, men usikker på en slik godværshelg, kan fort bli vel folksomt.1 poeng
-
Så lenge du starter relativt tidlig er ikke det noe problem, nei! Et par år siden sist jeg gikk der, og det jeg minnes best er at sekken var litt ubehagelig tung med tanke på terrenget. Knær får kjørt seg godt da man står sett går nedover. Annet enn det var det en aldeles nydelig tur som vel tok rundt 6 timer i behagelig/rolig tempo. Gikk ikke over Bjørnestigen pga litt lavt skydekke, men tror den ruta kan anbefales for finest mulig utsyn.1 poeng
-
En mopp ja, der tror jeg kanskje jeg kan finne noe som passer @a_aa . En skikkelig godt utvasket en. Skal stjele ( ehh...rekvirere ) en på jobben i morgen ....1 poeng
-
1 poeng
-
Er Ringerike for langt unna? Her er det masse muligheter fra Åsa og litt forbi Sundvollen. Starter på ca 70 meter og opp til 682 på det høyeste. Du kan ta Åsa-Damtjern - Stubbdal- Gunnerenga- mørkgånga - Gyrihaugen - skardsveien-plassdammen- Retthella-ned til Grønndokka- krokkleiva- åbbåsen- Manaskaret -elstangen. Kan skisse det hvis det er av interesse.1 poeng
-
Jeg har Kaitum 3GT og det er et laaangt telt, men sålenge man får plassert innerteltet der hvor det er plant går det stort sett greit! Om underlaget i det store GT-forteltet er kupert eller forteltet står i bakke pleier å gå fint ... (innen rimelighetens grenser)1 poeng
-
Litt mer konstruktivt.. du kommer jo rundt hele Jotunheimen, inkl Sognefjellet, Hurrungane, Tyin/Eidsbugarden osv innen 6 timer i bil. Tilsvarende til Hardangervidda & Haukeli, fjellområdene i Buskerud, Telemark, og agderfylkene. Uten lande pauser så kommer du også over til Rosendal/Uskedal med Rosendalsalpene (Melderskin, Bjørndalstindane, etc., etc.) , Folgefonna etc. http://rosendal.net/fjord-og-fjell/turforslag/ (Kommunen hvor jeg et vokst opp 😊.) Sjekk turforslag på ut.no1 poeng
-
In winter I prefer to pull a sled with my belongings rather than carrying a backpack. To me it means that I can bring along up to 50-60 kgs of gear with ease compared to carrying a backpack. The lenght of the trip is hard to comment as it depends a lot of your skiing skills and your general physics and how much of the day you are prepared/able to walk and how much you will camp. As long as you are camping in woods you will be pretty safe, but I recommend that you make yourself familiar with spesifics for tenting in winter like digging av cold pit, dangers with heating up tent if not sufficient ventilation and so on...1 poeng
-
1 poeng
-
Ser ut til at værgudene er på din side ved en tur til for eks. Glittertind. Kan jo snu mange ganger før helgen, men pr.nå så er det sol og lite vind. Bare for å kaste ut et forslag.1 poeng
-
Vel overstått natt! On the bright side, så våknet du ikke av å bli kokt. Det er den andre ytterligeten av en telt-morgen. Effektiv ventilasjon og omtanke for hvor solen står på morgenkvisten ved plassering av teltet, for eventuelt å kunne utnytte skygge dersom mulighet for det finnes kan bøte på det. Regner ikke med du har med målebånd, men der du kan begynne er å se på plassen inni det du har. Kunne det vært litt bredere her, litt høyere der for å kunne sitte komfortabelt, skrår det litt for mye litt for tidlig. Hvor mye mer plass trengs i forteltet for at du ville føle at det er trygt å eventuelt koke i det. Eller kunne det vært mindre her og der for den saks skyld. Når du kommer hjem, omsetter du disse "måltankene" til nøkterne mål for hvor mye plass du ønsker deg. Nøkterne fordi du altid vil kunne finne noe som er større, men da blir kanskje vekten deretter. Så finner du ut hva disse målene betyr i "mannestørrelse". Teltprodusenter har en litt forskjellig oppfatning for hva som egentlig er størrelsen på en mann, så bruk målene. Så må du ta stilling til vekten, hvilken grunnkonstruksjon det skal ha (tunnell, kuppel, pyramide, hybrid), hvor kraftig duk trenger du, hvor støtt det skal stå, når på året skal du bruke det, hvor mange innganger trenger du, hvor god lufting har det, er det myggnetting her og der om det er behov for det, kan du stenge luftingen mer enn kun med myggnett (for snø), er det lommer i innerteltet, tørkesnor i taket, hvilken farge ønsker du... Ut av alt dette kommer det kanskje ut ett bestemt telt. Da begynner jakten på å finne akkurat dette til den laveste prisen. Sitt litt på gjerdet og vent, og kjøp det gjerne litt tid før den dagen du MÅ ha det, for å unngå å måtte svelge prisen der og da. Så er du forhåpentligvis lykkelig i teltet ditt 😊 Etter en stund endrer bruket seg, vektlegging av parametrene blir litt anderledes og karusellen er i gang igjen...jakten starter på nytt... Når det inntreffer er det helt naturlig, så ta det bare med ro. Det er kun det som mange lider av som er betegnet som "N+1 syndromet" som har slått inn fordi du kunne tenke deg ett telt til. Men det er deilig å oppleve det, for det kommer bare av at du ønsker deg mer ut!1 poeng
-
Man får kondens under tarp også, og bedre ventilasjon enn det tror jeg ikke man kan få på et telt1 poeng
-
1 poeng
-
Til Blåfjellenden etter ferien. Etter et par uker på ferie i syden, var det på tide med en tur i heia. Og turen måtte gå til Blåfjellenden. Før jeg reiste, var det spørsmål om å få en gjerdeklyver til Hunnedalen, og jeg glemte hele greia. Nå måtte jeg opp for å sjekke om andre hadde overtatt jobben. Det burde være grei skuring å gå fram og tilbake til Blåfjellenden på dagen, men 14 dager med tur hver dag i ferien - ikke mindre enn 10 kilometer og et par ganger 20 kilometer, hadde satt spor. Jeg kunne kjenne at overskuddet manglet. Det måtte bli tur uansett. Værmeldingen var god. I "syden" er varme og sol et problem. Her hjemme er det ønskelig... Det var meldt sol og penvær fra morgenen av. Mulighet for byger på ettermiddagen. Jeg sto opp tidlig, og var avgårde i god tid før 8. Det gå en kolonne fra Veen kvart på ni. Som jeg nådde med god margin. Det var ikke spor av gjerdeklyver på parkeringsplassen eller ved Tangene der den gamle sto, nesten ubrukelig. Jeg gikk og lurte på når jeg ville treffe de første folkene fra Blåfjellenden. Jeg hadde startet så pass tidlig at jeg burde være mer enn halvveis før noen kom i mot. Ikke langt oppe i bakken kom det en kar nedover. Det var heiasjefen på Fidjastølen, og han var nettopp den karen som hadde "bestilt" ny gjerdeklyver. Den burde være på plass snarest, mente han. Sauene skal ned neste uke - søndag vil det bli skilling i Hunnedalen. Vi snakket om saken, og ble enige om at den enkleste løsningen var å ordne den gamle - om det var mulig. Jeg lovet å se på saken - forsøke meg på hammer og sag... Jeg viste broderen var inne på hytta - bilen sto i Hunnedalen. Grunn til å ta ut tidlig var nettopp for å forsøke å nå inn så tidlig at vi kunne ta følge tilbake. Jeg møtte broderen et stykke oppe i bakken fra Blåfjellenden. Han så ikke syn på å gå ned for så å gå opp igjen. Og dessuten hadde han preserende private forretninger.... Det var ingen andre på hytta. Det tok litt tid å samle verktøy, finne fram material, spise og ta det litt med ro. Det hadde, på tross av lite overskudd, gått fort innover... Det var skikkelig fint vær fra morgenen av. Blå himmel og nesten ikke et vindpust. Det kom noen hvite skyer seilende fra sør ut over formiddagen, men jeg hadde sol stort sett hele turen innover. Da jeg startet på tilbaketuren var skyene blitt mørke og grå. Værmeldingen hadde nevnt regnbyer. Det så skikkelig truende ut - en stund. De mørkeste skyen seilte forbi foran meg. Det kom ikke en dråpe på hele turen, selv om jeg fikk noen få dråper på bilen nedover dalen. Siden det var søndag, ventet jeg ikke å se mange folk. Jeg tok igjen to damer på tur, kjente av min nabo, som jeg selvsagt lovet å hilse til. Nede ved Tangene fant jeg fram verktøy og satte i gang med å få orden på gjerdeklyveren. Den så avgjort brukbar ut etter en liten time. I det jeg avsluttet jobben kom det tre blide jenter gående. De hadde tatt turen over Stutaheia fra Sandvatn og mot Høgaleitet. Det fikk teste gjerdeklyveren. Denne søndagsturen ble både tur og jobb. Det tok litt ekstra tid, men forhåpentligvis varer reparasjonene til vinteren. Og turen den var fin den... Selv om det så avgjort ikke gikk like fort på tilbaketuren som innover. Les hele artikkelen1 poeng
-
For en god uke siden pakket jeg sekken og ruslet en tur på fjellet i Kvænangen. Det ble en tur med mye vind, noen regnbyger, sol, vindstille og feit og fin røye til middag. Niak teltet fikk også kjørt seg i "kuling og regn på samme tid" testen, så erfaringer med teltet etter en sommer kommer på bloggen om ikke så alt for lenge. Historien fra Kvænangen finner du her.1 poeng
-
Når jeg så det første programmet, eller var det to programmer, så begynte jeg å tvile på hvor erfarne noen av disse personene var. Noen av personbeskrivelsene ga tydelig inntrykk av at personene hadde solid erfaring, mens andre viste tydelig at de ikke akkurat hadde vokst opp i speideren. I utgangspunktet så heter det vel at uten å jakte så vil du med stor sannsynlighet bruke mer energi på å finne mat i denne naturtypen enn den energien maten gir deg. Det vil da kanskje være lurt å spare på kreftene og konsentrere seg om å skaffe fisk. Eksempler: En stor nyfisket ørret ble forsøkt stekt på en steinhelle over bålet og resultatet som ble spist var vel nesten sushi. Hun hadde jo en stor vannkjele som kunne vert brukt til koking av fisk, og siden tilgangen på mat sikkert kan bli ganske marginal i perioder fremover så tror jeg at jeg ville prioritert å få i meg så mye næring som mulig av denne fisken. Kokevannet kunne da vert kokt inn litt og spist/drukket som en tynn fiskesuppe. Fisketeknikken var ikke heller noe å skryte av hos noen av deltagerne, men de fikk da en og annen fisk, men det var vel kanskje på mark. Det kan bli spennende å se når marken er brukt opp. I et tilfelle ble det plukket sopp og en liten bit i munnen skulle gi indikasjon på om soppen kunne spises eller ikke. Dette kan være direkte livsfarlig. Heldig vis kom det opp en skriftlig advarsel på skjermen. Forsøket på å spise roten av kvann var vel også litt amatørmessig. Roten av kvann kan spises på våren, i supper etc, men blir ganske besk ut over sommeren. Å spise stilken på kvann har vert vanlig i Norge helt tilbake til vikingtiden. Hvis man ikke er hundre prosent sikker på at det er kvann så kan den gjerne forveksles med Selsnepe, en av våre giftigste planter. Vi får bare håpe at det ikke skjer. Og så var det bruk av tarp. Dette så ganske amatørmessig ut hos noen av deltagerne. Men, mine forventninger til denne serien er faktisk ganske gode. Jeg liker konseptet og dette kan fort bli interessant. (Hadde jeg bare vert 20 år yngre, så . . . )1 poeng
-
1 poeng
-
Tucepi og Podgora. Den vanlige turen vi tar i "syden" går mot nord. Det er også mulig å gå mot sør - i syden.... Fra Markarska går det god sti - skogsvei, mot Tucepi og videre nedover langs kysten. Vi - Bestyrerinnen og min sønn og meg, har aldri gått videre fra Tucepi. Jeg har syklet mot Podgora, men ble stoppet av et fall som resulterte i grus-eksem på arm og albue. Med 14 dagers opphold i Markarska burde det være mulig å finne en dag for å utforske terrenget sør for Tucepi. Det kan ikke bare bli sol og sommer og sjø. Det bør også bli sol, sommer og tur... Søndagskvelden blåste det opp - skikkelig. Det blåste så badebukser og håndklær flagret fra balkongene. Kunne det passe med en lengre tur på mandagen. Morgenen kom med bare 25 grader. Ikke helt vindstille, men heller ikke så hatter og høy flagret. 25 grader og vind er behagelig - skikkelig sommer. Det måtte være mulig å komme et stykke nedover langs kysten på en slik dag. Vi hadde ikke helt planlagt utflukten. Vår datter med sin familie hadde vært på ferie et lite stykke syd for Podgora. Hvor langt det var til Podgora, for ikke å snakke om videre var vi ikke helt klar over. Det hadde vært kjekt å se stedet der barnebarn hadde feriert. Det fikk bli dagens mål. Var det for langt, eller fikk noen av oss problemer med sko eller føtter, så er det alltid mulig å ta en drosje tilbake. Og en drosje koster langt fra skjorta - ikke en gang skjortearmen - til nød skjorteknappene... Vi startet tidlig. Klokka var så vidt halv ni. Hjemme ønsker vi oss sol, her leter vi etter skyggen, men ikke fra starten. Da var temperatur til å leve med. Inn til havnene i Markarska og rundt til hotell Osijava om ligger helt i sydenden av havnen gikk raskt unna. Det kan være varmt her langs kaien - det fikk vi føle på tilbaketuren, men på morgenen var det bare vanlig sommer.... Stien tar opp mellom hotellet og kaien, og går til å begynne med i trapper. Her gjelder det egentlig bare å ta det med ro. Turen mellom Markarska og Tucepi går opp og ned - og opp og ned... Det er faktisk en seig bakke opp før det slakker litt av. I 30 grader og mer -som det ofte er - tar det på å gå fort. Vi kunne holde et greit tempo siden det fortsatt var tidlig på dagen, og mye skygge. Vi pleier å treffe en del folk her, men denne dagen var det få andre ute på tur. Selv syklistene manglet. Et stykke nedover mot Tucepi kom vi inn i et område hvor skogen hadde brent ned. Sorte svidde stammer og bartrær uten nåler. Skillet der det hadde brent og vanlig vegetasjon var ikke vanskelig å se. Halve trær var grønne og buskene hadde grønne blader. Det var et trist syn, men dessverre ganske vanlig her i Kroatia. Tucepi er en turistplass, med en lang strand. Det er ikke så mye folk på stranden her som i Markarska, men likevel nok. Veien videre mot Podgora går for det meste på strandpromenade. Et lite stykke går i terreng, og også her holder det til en del folk uten tekstil. Vi skulle til andre siden av byen. Det ble godt og varmt etter hvert, og en lang tur langs flate veien. Vi fant huset vi lette etter, tok bilder og snudde. Det ble noen pauser etter hvert, og en lang lunch i skyggen. Drosje tilbake ble overveid, men glemt etter hvert. Det var likevel kjekt å se havna i Makarska, og vite at det bare var vel en kilometer igjen, Colaen smakte ekstra godt da vi nådde hotellet. Nesten 20 kilometer, ikke mange høydemeter, men noen skikkelige bakker. Tid teller ikke på ferie.Les hele artikkelen1 poeng
-
Syden og varme. Det blir vanligvis tur mens vi er i Markarska, selv om det ikke akkurat er hei og fjell. Nå mangler ikke fjell helt. Rett bak Markarska, ligger Biokovo med topp på over 1800 moh. Vi - i denne sammenheng - vil si Bestyrerinnen, eldste sønn og meg selv. Vi har bestilt for 14 dager, og for at abstinensen ikke skal bli for stor. må det bli noen turer. En av grunnene til at vi velger å feriere i Markarska, er turmulighetene. Ikke for å gå ekstreme turer, men mer for å kunne gå litt. Det blir tur omtrent hver dag. Vi går normalt til en strand 5 kilometer fra hotellet. Årsaken - trengsel.... Både ved bassenget og på stranden rett ved hotellinngangen, er det tett med folk. Den private komfortsonen blir utfordret. Det er folk til høyre, til venstre, foran og bak. Folk over alt. Ved å bevege oss 5 kilometer, blir det vesentlig bedre plass. Ulempen er selvsagt at vi må tilbake samme vei på slutten av dagen. I varmen. Vi kom på lørdags ettermiddag. Det ble ikke tur den dagen. En runde i treningsrommet fikk gjøre nytten. Innendørs trening med over 30 grader utendørs, høres ikke spesielt morsomt ut, men det er egentlig helt greit. Søndagsmorgen bestemte vi - det vil si bestyrerinnen - at det måtte bli den faste turen til Baska Voda. Omtrent 10 kilometer en vei. Mot nord begynner turen rett utenfor hotellet, og vi følger strandpromenaden. En liten bakke, resten rimelig flatt. Det er normalt ikke mange folk ute, så tidlig som vi starter. Vi tar ut rundt halv ni. Etter en liten time går stien ut i terreng. Hele tiden med sjøen og strand til venstre. Selv om det er få folk ute, er de beste plassene ofte alt opptatt så tidlig. Den første plassen vi kommer til, er et lite sted med fin stand og noen få huser. Men med egen konoba - kneipe. Hvor det er mulig å få mat og drikke. Stedet heter Bratus, og vil helt sikkert utvikle seg til et turiststed i løpet av få år. Nå er det fortsatt lite vestlige turister i Bratus. Jeg synes det er kjekt å bli gjenkjent og hilst med "dobar dan" når jeg kommer inn i butikken... For oss er det alt for tidlig med en stopp her. Etter en solid frokost på hotellet tar det litt tid før det er plass til påfyll. Det neste stedet er Promajna , Tidligere var dette et sted med noen få utleieleiligheter, men de siste årene har det ballet på seg, og i dag er det et feriested med masse folk og mange spisesteder. En vanlig turistplass, hvor vi også treffer norske. Mot Basko Polje går det en strandvei med fast dekke. Det er lett å gå, og bare varmen setter grenser for farten - et stykke- Nærmere Baska Voda, blir det tett med folk og mye turister. Et område mellom Basko Polje og Baska Voda er mye brukt av badende - uten klær - så turen passer ikke for folk med fobier... Baska Voda er et feriested som mange andre, men fortsatt med et vist snev av den opprinnelige landsbyen. Store hoteller har dratt mange folk til plassen, og også her vil det bli mer etter som årene går. Vi tok en pause. snudde og vendte nesen sørover, tilbake samme vei som vi kom. Turen er på nesten 20 kilometer, men på god vei eller sti, og uten særlig med bakker. En fin tur i varmen. Les hele artikkelen1 poeng
-
Med mange planer og mange turer, korte og lange, blir det ikke så mye tid til å oppdatere bloggen, men nå har jeg fått stablet sammen noen raske ord om (nok) en tur til flyvraket på Gøysen, Skorve og Gøysen. Skorve er et flott fjell og de to vrakene på fjellet gjør det ikke mindre interessant. Seljordsommer: Flyvraket på Gøyse, Skorve, Gøysen1 poeng
-
Om du vil teste ut fingerferdighetene og fantasien er det ganske enkelt å lage en kvistbrenner fra en sånn oppvask-tilbehør fra ikea, som jeg venter spent på å teste ut.1 poeng
-
Jeg husker tilbake for en 20-årstid siden. Jeg hadde en Gore-Tex jakke som jeg brukte hele året. I tillegg hadde jeg en topp moderne fleece-jakke som jeg kunne bruke som isolasjon. Ettersom årene gikk var ikke dette lengre nok. Jeg fikk høre at Gore Tex jakken min var en «vinterutgave» selv om den ikke hadde det fnugg isolasjon i seg. Noen hevdet at det var galskap når jeg gikk med minst 300 gram for mye på overkroppen. Derfor kjøpte jeg meg etter hvert en «sommer Gore-Tex jakke» i tillegg til «vinterjakken». Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg fikk høre at «sommerjakken» min var altfor klam og tung, det jeg burde få meg var en «vindjakke», selv om «vindjakken» ikke var like vindtett som goretexjakken min. Denne «vindjakken» skulle altså dekke et behov jeg ikke visste jeg hadde. Før dette hadde jeg i tillegg blitt lurt til å kjøpe en svindyr dunjakke. Nå har jeg imidlertid blitt forklart at dunjakke ikke fungerer når det er en anelse fukt i luften, og at fleece har like store framtidsutsikter som FM-radio. Nå er det «Primaloft» som gjelder. Bedre varme enn flecce, mer værbestandig enn dun, i tillegg til at den visstnok også er vindtett. Kjøper jeg en primaloftjakke kan jeg altså kaste både dun-, vind- samt fleecjakken min. Jeg er imidlertid blitt lei av at noen klesprodusenter skal finne på nye jakkevarianter jeg ikke ante jeg trengte. Fremdeles er det «vinterutgaven» og en fleecjakke som er med i sekken. For det meste går jeg likevel kun med en ulltrøye, ikke «helsetrøyeutgaven» som jeg er blitt forsøkt overtalt til å kjøpe, men en normal trøye uten dilldall. Dunjakken og vindjakken blir som oftest liggende hjemme. Primaloftjakken er foreløpig lagt på is, jeg venter heller til klesindustrien har funnet opp det neste «bare må ha det plagget». Og jada, jeg vet at det for 40-50 år siden var vadmel og bomullsanorakk som gjaldt..1 poeng
-
Jeg er nokså ny på utstyrsfronten. Lånte fra pappa frem til i fjor høst helt til jeg, etter å ha lest rundt på forumet her og diverse tester så skjønte jeg at jeg måtte "step up my game". Første hytte-til-hytte-tur jeg gikk for fem år siden (25 år gammel var jeg da) var fra Eidsbugarden, gjennom svartdalen, over beitostølen og ned til veslådalen. Jeg gikk i min gamle polyester adidas treningsbukse, lånte et par fjelljoggesko av pappa samt den ekstremt enkle 65-literssekken jeg fikk i konfirmasjonsgave. Jakka jeg brukte var min shoft shell (tror jeg dere kaller det) skijakke fra Norrønna jeg hadde liggende. Hadde selvfølgelig med en ullgenser og ullundertøy i sekken samt enkle bommulsskift. Hadde med en klassisk tynn regnjakke i tilfelle det skulle regne. Og det gjorde det. Det snødde til og med. Vi hadde fra 0 celcius og snø til 25 grader og stekende sol. Selv om det var min, i mine øyne, første ordentlige fjelltur, hadde jeg ikke noe problem med utstyret. Etter det har jeg kjøpt to par fjellsko, både Arc- Teryx Bora 2 (fikk så mange gnagsår at jeg nå skal selge dem) og Crispi Besseggen (bedre enn Arc Teryx, men får vondt i leggen), samt en fjellreven-sekk og fjellreven keb-utstyr fra topp til tå. På de fire langturene jeg har vært på siden den første for fem år siden har jeg slitt mye mer med utstyret enn jeg gjorde på første tur. Lærdommen min, som med trådstarter, er at dette utstyrsmaniet fort går til hodet på en, og at det viktigste tross alt er å bare komme seg ut. Ta med gode sko, noe ull og en regnjakke og du har nok.1 poeng
-
Anorakken bruker jeg på fjellski, helst dagsturer, og på påskeskirenn for å se kul ut. Skal jeg gå på fjellski i flere dager og værmeldingen er usikker går jeg for vintergoretexen da den er mye lettere, pluss at jeg innerst inne mener at den beskytter mer mot vær og vind enn anorakken (nå blir jeg sikkert skutt). Jeg svetter tydeligvis ikke nok til at jeg syntes at det blir for klamt, og hadde det vært et problem, så tørker nok goretexen fortere enn en svett anorakk. Er det minusgrader er dunjakka med i sekken. Den veier mindre enn fleecen, og varmer mer. Regner det, holder det med ull. En tynn ullgenser er alltid med i sekken, uansett. På topptur, vitner som sommer er sommer-goretexen med. Den blir definitivt mest brukt, og jeg hadde nok klart meg med kun den. Den er lett nok til at jeg like så godt tar med den enn en vindjakke i sekken, og solid nok til at den kan brukes året rundt. Dessuten er den fin. Vindjakka bruker jeg hvis jeg skal late som jeg får fort på langrenn, på løpeturer og på solskinnsdager i marka. Den blir nok minst brukt, da jeg helst har jakka i sekken de aktuelle dagene, og da går jeg likesågodt for en Goretex. Når det er sagt så har jeg i alle år levd med kun en "helårs"-Goretex, som nok holder for både meg og den gemene hop. Dun/primaloft ér bedre enn fleece fordi det veier mindre og varmer mer, og tar ca like mye plass i sekken. Men forandring fryder, og det finnes verre ting å bruke pengene sine på enn jakker. Noen har veskedilla!1 poeng
-
Jeg leste det på kontoutskriften... Primaloft jakke ble forøvrig hentet hjem i dag. Før i tiden het vel de boblejakke og ble sydd i heimen av rutete stoff der rutene så ut som de var laget ved å smelte stoffet sammen med en glovarm rist med masse firkanter1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00