Vinnerliste

Takk for alle tips! Det ble til en langhelg i Rondane, med en topptur og en slags mini trekant over 4 netter. Ankom ganske sent dag 1 så ble tidlig leir rett sør for Rondvassbu, rett nedenfor en høyde der. Det var rene festivalcampen ved hytta pga leirskoler og det fristet ikke helt. Dag 2 ble en tur opp på Vinjeronden i strålende sol før båt over vannet og leir ved Bergedalstjønnin. Våknet dag 3 med rim på teltet, og vandret langs Langglupdalen til et sted anbefalt her inne på forumet, rett sør for der stiene møtes før brua over elven, der er det fint å slå opp teltet. Dag 4 startet med Rondslottet badet i morgenlys, helgens helt klare høydepunkt og verdt hver eneste meter over steinete stier med tung sekk. Var en tur innom Bjørnhollia og fikk ladet opp med karbonadesmørbrød med egg og løk før det bar opp igjen i Illmannsdalen og siste overnatting rett øst for Fremre Illmanstjønnin. Jeg var maks heldig med været, blåste litt men ellers strålende sol. Og ide jeg satte meg i bilen på Spranget mandag ettermiddag kom de første dråpene. Dette var mitt første besøk til Rondane, men det blir ikke det siste. Veslesmeden og Rondslottet står på menyen, også den "klassiske" trekanten mellom hyttene med sekk ca halvparten av hva jeg dro rundt på. Men jeg kan helt klart anbefale å campe i Rondane, da utsikten kan være upåklagelig

Det er svært enkelt å opptre litt mer hensynsfullt på campplassene man benytter, enten man er førstebruker der eller en av mange i rekken. Man bør/kan ikke strekke allemannsretten for langt her og man bør bestrebe seg så langt mulig å etterlate seg plassen som man selv ønsker å finne den, men det er kanskje bare meg....

Ja, det synes jeg. Disse bildene vitner ikke akkurat om sporløs ferdsel, og jeg synes slik fremferd er unødvendig. Jeg blir lei meg når jeg finner leirplasser der trær er hugget vilt med øks/kniv 😔

"Monsen-effekten" som har vært diskutert tidligere. Ingen problem å ta litt never, men dette er bare tull. Det har blitt et økende "problem" med både denne typen og annen nedkapping av friske trær. Åpenbart behov for litt opplæring i sporløs ferdsel og det å finne god bålved. Hva skal det være godt for å kappe ned frisk bjørk? God ved er det ihvertfall ikke

Det er forskjell på å tynne ut skog, og vedlikeholde kulturlandskapet, mot å ture frem og herje vilt med kniv, øks og sag rundt leirplasser og turterreng. Allemannsretten fører også forpliktelser med seg.

Fire dager ute. Uten takk på teltet bare myggnett og stjerne himmelen. Uten regn. Med bil til dal og med ryggsekken opp gikk på gamle stier til fjellet. Begynte turen i Sandalen (Vang). Senere dra til Aurland og teltet mellom Høgåsen og Prest over Aurlandsvangen city < --

Da har jeg fått telefon fra serviceavdelingen til Helsport, med dødsdommen over teltet. Jeg ba dem se litt over teltet før de evt byttet bunnduk, og det passerte ikke gjennom nåløyet etter litt testing med vann. Så da sender de det i retur og jeg får ha det som et reserve/godværstelt. Kan jo ikke gå rett over på noe helt nytt så jeg var på finn.no og fant et Børgefjell 3 camp tunneltelt brukt to ganger som får bli arvtakeren... Takk for innspill og gode råd !

Etterhvert som lufttemperaturen faller, vil luftas evne til å holde på (og frakte bort, for så vidt) vanndamp bli mindre og mindre. Til slutt når den duggpunktet, da har den maks av mengde vanndamp som den kan inneholde ved den temperaturen. Den kan ikke ta opp mer vanndamp. Blir lufta kaldere, vil vann i dampform (altså "vanngass", ikke sånn synlig damp man ser over en kasserolle med kokende vann) gå over til dråpeform - og vise seg som dis, tåke, dugg etc. I sånne forhold er det svært vanskelig å unngå kondens i telt - uansett konstruksjon. (Hvis du vil ta dette mer teknisk, kan du bli litt nerdete og lese om Molliere-diagram )

Vi er nok ganske enige. Jeg tar også ei lita bjørk om jeg trenger det til oppsett av tarp eller lignende. Det jeg kritiserer er åpenbar "herjing" og da særlig rundt en leirplass som brukes av flere.

Så nylig et lite klipp på Facebook. Hunden ble matlei og far i huset fant en fin løsning på dette. Han lata som han lagde maten til hunden på komfyren. Satte den i ovnen (uten at den stod på) og satte timeren på ett minutt. Hunden var da så full av forventninger til dette måltiden at hun kastet seg over maten. Men det er kanskje dumt å begynne med slikt for da vil vel ikke hunden ha mat mer uten at den "tilberedes" på skikkelig vis. Men en ting jeg pleide å gjøre med min hund, var at jeg tok med maten hennes i skogen og kasta den utover skogbunnen. Det ble straks mye mer spennende med maten hun måtte lete seg frem til. Og jeg kunne sitte stille på en stubbe og slappe av mens hunden trimma seg selv.

Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!

Har akkurat kommet hjem fra en fantastisk klassetur på Hardangervidda sørvest! Dette er en tradisjon skolen jeg går på har, faktisk så er det 40 års jubileum i år! Hele klassen på 20 stykk sov på DNT-hytter i en skoleuke! Nå kan du lese å se bilder fra turen på bloggen!

Mountaincred! Dyrere telt vil selvsagt gi mountaincred når du plutselig er nødt til å telte innenfor synsfeltet til andre ute i samme ærend...

Gikk en av Jotunheimens flottere traverser forrige uke. Gikk hele Semelholstraversen fra nord til sør (5 topper over 2000m) med hele Visbretraversen fra nordøst til nordvest (2 topper over 2000m). På Semelholstraversen. Måtte krysse isbreen etter å ha fullført denne for å gå Visbreatindene til høyre for breen. Mye krevende klyving her. Med mindre man er særdeles komfortabel i bratt lende er det tau som gjelder her. Utsikt mot Smørstabbtinder

Andre enn meg som så denne reportasjen på NRK https://www.nrk.no/nordland/kampen-om-hardanger-premiere-i-dag-1.11954829 Etter Altautbyggingen uttalte Gro Harlem Brundtland at denne demningen aldri skulle ha vert bygget, og nå viser denne saken fra Hardanger at i slike tilfeller så gjelder visst ikke de demokratiske rettighetene som vi Nordmenn er så stolte av. Både lover og demokratiske spilleregler brytes igjen og igjen for at "storebror" skal få viljen sin. Er det rart at man kan bli litt nervøs for at uberørt Norsk natur om ikke lenge bare er et kapittel i historiebøkene.

Her tar du nok feil. Det vil komme helt fin og ny never på denne bjørka som kan høstes på nytt, hvis noen ønsker det. Gamlekara som drev og flekket never til taktekking kaller det annengangsnever. Den danner seg fra undersiden av det svarte du ser , omtrent som ny hud dannes under en sårskorpe. Never er en fornybar ressurs og kan fint utnyttes. I mine øyne er det mer miljøvennlig enn kjøpetennbriketter fra en produsent på andre siden av kloden eller landet. Og bare for å slå det fast. Det er altså lovlig også, så lenge man ikke påfører trærne varig skade eller økonomisk tap for skogeier. § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Men, jeg er enig i at på populære turplasser kan det kanskje virke lite pent , når mye bjørk rundt bålplassene er flekket for never. Jeg samler never når det passer , men ikke nødvendigvis i parken. At noen skulle bli lei seg over å se spor etter at jeg har plukket never, holder meg derimot ikke våken om nettene. Jeg har opplevd at turgåere blir lei seg fordi jeg går utenfor de T merkede løypene på vidda , at de blir lei seg fordi jeg jakter , at de blir lei seg fordi jeg tenner bål og lager Co2 utslipp etc.etc. Det får være måte med alt. Noen og enhver kan bli lei….

Er det vindstille vil det bli dugg uansett. Og hvis det er rå kjølig luft, så blir det ganske ille. Ville ikke dømt teltet nord og ned med en gang, dette vil kunne skje med et hvilket som helst telt.

Hvis man skal gjøre dette på trær som ikke er nedfalls, mener jeg at man enten må være grunneier, eller ha tillatelse fra grunneier. Og skal man gjøre det, bør man kjenne til hvordan det skal gjøres - sjekk videoen i denne posten fra en annen "never-tråd": Jeg ville også satt pris på at man tenkte litt på friluftsinteresser når man valgte områder, men om en grunneier ville høste (evt tillate andre å høste) fra sin eiendom så tror jeg mine estetiske behov vil måtte vike, dessverre.

Å få til gode og fornuftige matvaner hos hunder (som andre dyr og noen folk), er dette en del av hundholdet som dressur, sosialisering, m.m. Og småspiste hunder, har som oftest feil matrutiner. Og da hunden til TS , virker frisk, er den nok bare matlei. Dulling, mating, "nøding", godsnakking, m.m., samt la maten stå fremme så hunden kan spise når den vil er en uting! Småspising hos dyr, ender ofte opp i, at de aldri blir sultne. Noen hunder reagerer også på overforing, med at de tar en "pause" i spisingen, enten at de spiser kun litt hver dag, til at de unnlater å spise noen dager. Dette er normalt hos noen indevider, mens andre blir feite. Da hunden til TS har vært på besøk hos "besteforeldrene" sine, har de nok blitt proppet (trolig også med en del annen mat/godbiter) og blitt overforet. Og i konkuranse med annen hund, er det lette å overfore enkelte hunder. Annen mat/godbiter, kan jo også føre til at hunden "ønsker" tilsvarende bortskjemming når den kommer hjem. Voksne hunder trenger ikke mat, mer enn en gang om dagen. Må opp riktig volum/vekt, for til samme tid på døgnet, la maten stå kun 5 min. Og er ikke maten oppspist, så ta maten vekk. Neste måltid, er neste dag til samme tid. Og ALDRI noe godbiter, som mellom måltid! Da vil hunden begynne å spise etter få dager. Hjelper ikke det så gå til dyrlegen.

Det er ikke sikkert du må ut med så mye mer for et mer fjelldyktig telt, heller. På Gsport.no har de stadig vekk hyllevarmere til svært gode priser. Eksempelvis, hvis du er i nærheten av Tromsø: https://www.gsport.no/produkt/724125/fjallraven-akka-2-telt#002 Eller Ski: https://www.gsport.no/produkt/720830/fjallraven-abisko-lightweight-2-telt#003

Vel overstått natt! On the bright side, så våknet du ikke av å bli kokt. Det er den andre ytterligeten av en telt-morgen. Effektiv ventilasjon og omtanke for hvor solen står på morgenkvisten ved plassering av teltet, for eventuelt å kunne utnytte skygge dersom mulighet for det finnes kan bøte på det. Regner ikke med du har med målebånd, men der du kan begynne er å se på plassen inni det du har. Kunne det vært litt bredere her, litt høyere der for å kunne sitte komfortabelt, skrår det litt for mye litt for tidlig. Hvor mye mer plass trengs i forteltet for at du ville føle at det er trygt å eventuelt koke i det. Eller kunne det vært mindre her og der for den saks skyld. Når du kommer hjem, omsetter du disse "måltankene" til nøkterne mål for hvor mye plass du ønsker deg. Nøkterne fordi du altid vil kunne finne noe som er større, men da blir kanskje vekten deretter. Så finner du ut hva disse målene betyr i "mannestørrelse". Teltprodusenter har en litt forskjellig oppfatning for hva som egentlig er størrelsen på en mann, så bruk målene. Så må du ta stilling til vekten, hvilken grunnkonstruksjon det skal ha (tunnell, kuppel, pyramide, hybrid), hvor kraftig duk trenger du, hvor støtt det skal stå, når på året skal du bruke det, hvor mange innganger trenger du, hvor god lufting har det, er det myggnetting her og der om det er behov for det, kan du stenge luftingen mer enn kun med myggnett (for snø), er det lommer i innerteltet, tørkesnor i taket, hvilken farge ønsker du... Ut av alt dette kommer det kanskje ut ett bestemt telt. Da begynner jakten på å finne akkurat dette til den laveste prisen. Sitt litt på gjerdet og vent, og kjøp det gjerne litt tid før den dagen du MÅ ha det, for å unngå å måtte svelge prisen der og da. Så er du forhåpentligvis lykkelig i teltet ditt 😊 Etter en stund endrer bruket seg, vektlegging av parametrene blir litt anderledes og karusellen er i gang igjen...jakten starter på nytt... Når det inntreffer er det helt naturlig, så ta det bare med ro. Det er kun det som mange lider av som er betegnet som "N+1 syndromet" som har slått inn fordi du kunne tenke deg ett telt til. Men det er deilig å oppleve det, for det kommer bare av at du ønsker deg mer ut!

Man får kondens under tarp også, og bedre ventilasjon enn det tror jeg ikke man kan få på et telt

HUNDEN "MIN" VIL IKKE SPISE PÅ TUR. Hun er glad og fornøyd, hopper og spretter. Bærer kløv uten å mukke, elsker å ligge i telt. Hjemme speiser hun stort sett greit, men etter et par dager på fjellet snuser hun i bests fall på maten, Det kan faktisk gå opptil 3 dager uten at hun spiser. Filosofien min: "Hun spiser nok når hun blir sulten", var egentlig ikke noe særlig god. Hvert fall følelsemessig. Derfor forandret jeg taktikk. Jeg fyller opp matskåla, setter den foran henne og går ikke vekk. Sitter i stedet og godsnakker med henne og da hender det at hun spiser. Men hvis jeg tror at en barriere er brutt, at fra nå av vil hun spise normalt, men nei da. Dermed er det på`n igjen, med nærvær og godsnakk. På den ane siden kan jeg godt tenke: "Hva gjør vel det? Vi har god tid. Likevel, skulle jeg nok ønske at spisingen gikk mer normalt Om hun er bortskjemt, og selskapssyk? Hun får aldri nok kos, og kryper tett inntil meg om natten, og helst skal hun ligge på armen. Og jeg liker det! Da var det noe helt annet med Shalka, dronningen. Også hun var selskapssyk så det holdt. Dødsfornærmet om hun måtte ligge bak i bilen. Nei, hennes plass var i forseter, og aller helst skulle hun ligge i fanget mitt mens jeg kjørt. Det lå riktignok under dronningens verdighet å bære kløv, men når jeg fikk den på gikk det bra. Også hun skulle ligge tett inntil meg i teltet, helst skulle hun ha soveposen for seg selv, men jeg bøyer ikke kne, selv for en dronning. Men det var aldri noe problem med spisingen, og etterpå tok hun en kongelig blund. Men nå tok visst minnene overhånd. Det som var saken.: "Hva gjør jeg med en hund som ikke vil spise"?

Da har jeg sovet meg igjennom en natt der jeg kan anta at ytter- og bunnduk har blafre. Antar at det er noen av barduene som har løsnet. Hadde håpet å unngå å se etter et normalt telt til jeg kunne velge et 2 manns, mest pga vekt. Men matlaging inne, litt mindre vind innendørs er nok noe av det blir avgjørende for det religiøse valget av ny utendørs bolig...

Å ha noen høye ventiler kan hjelpe litt, men man må aldri tro at det finnes telt hvor det aldri oppstår dugg eller fukt. At det finnes telt som gir godt med ly i mye mer enn 7ms er det liten tvil om. Men del vil nok veie mer, enten det er billig eller dyrt.

Som flere er inne på. Et godt telt fra Exped, Hilleberg, Helsport eller andre anerkjente produsenter vil gi deg bedre detaljer. I nordisk klima med lave temperaturer og vind vil et telt med "skikkelig" innertelt, ytterduk som går ned til bakken og lufteventiler gi deg et triveligere innemiljø. Som utnevnt medlem av Helsport-mafiaen vil jeg selvfølgelig anbefale Helsport. Vil du ha kuppel er Reinsfjell (variant etter vektkrav) et utmerket valg.

Har noen kurs i forsvaret, og skrev en bachelor om fysisk yteevne i forbindelse med "survival trening" som del av friluftslivsstudiet. Erfaringen er som @Tiur3 og @tubbs skriver. Det meste av året finner den som har kjennskap til spiselige vekster, og greier å spe på med litt fisk nok til at en holder magen i gang, men blir å gå sulten. I fjæra bør den som kjenner det som er spiseligt der skaffe nok til å dekke grunnleggende behov. Da er utfordringen mer å greie å spise tilstrekkelig av det en finner, enn å finne det. På høsten er det noen uker lettere å finne ting som bær og andre mer velsmakende vekster som f.eks. harerug. Men det skal store mengder til for å spise seg mett og dekke energiforbruket, og da ender en fort med løs mage og gjør ting verre. Erfaringen er stort sett at det beste er å spare energi, og bruke av kroppens reserver. Selv magre folk har reserver for 3-4 uker uten at det går for mye ut over muskelmasse. Hjernen omstiller seg også til å bruke ketogener i stedet for glykogen som drivstoff. Det med å bli ukonsentrert er ikke et så stort problem som det beskrives i enkelte survival håndbøker. Kroppen og hjernen er tross alt tilpasset perioder uten jevn tilførsel av energibarer gjennom evolusjonen.

Vårt demokrati fungerer aller best når vi tenker og handler på linje med myndighetene😨

Hva med bussen til Haukeliseter (Haukeli Expressen), kunne det vært noe? Bakken opp de første to km er ganske tung, (ganske ille egentlig) men det er flott når du kommer opp. Dere kan jo legge opp turen tilbake slik at dere spiser middag på Haukeliseter, de vant jo en pris i sommer for beste veimaten. Haukeliseter har forskjellige overnattingstilbud så om dere ikke skal telte så kan dere jo bo her og gå turer herfra. Den siste turen min var her og jeg dro med bussen fra Høvik/Bærum.

....fungerer også overraskende godt til å koke finnbiff i. (Og til å steke fisk i om man skulle ryke på en stim med småfisk )

Nja... jeg har seriøst fine felger på Skoda'en min men det forblir en Skoda likevel. 😄 (Kjøpte Skoda'en ny, og den hadde mindre komfort og mer støy en min forrige bil som var 12 år eldre.) Jeg har Naturehike Cloud 2/3, Helsport Superlight og X-treme, Exped Orion ii Extreme, TNF Stormbreak 2 ++ For meg meg så er det tre ting med Naturehike Cloud X som utmerker seg: - Det er et telt laget for å være lett, dvs markant færre bardunfester/barduner, lettere/tynnere materialer i alt fra duk til glidelås - Det er "amerikansk" 3 sesongstelt, med innertelt med mye netting, innertelt settes opp før yttetteltet, flere strenger som møtes i et skjøtestykke, osvm - Kun lufting under yttetelt, ingen ventiler. - pluss en del ting mer. F.eks. helsport Fjellheimen Superlight har ventiler selv om det er et lettvektstelt, man kan lukke innerteltet helt (dvs stoff/ikke netting) om man vil det. Samtidig så er er det også her merkbart få barduner/bardunfester, og høy pris. Exped Orion Extreme virker som et robust telt som kan stå fjellstøtt, veier mer, og har også lufting under yttetelt i tillegg til ventiler, og kan lukke innerteltet helt. Og så har man f.eks. Helsport Svalbard Xtreme (og tilsvarende telt fra samme/andre) produsenter som tåler mer en dem fleste av oss brukerne, veier i overkant mye til å bæres på ryggen, har ukjent antall bardunfester, netting som kan åpnes i ventiler i både innertelt og yttertelt osv. Som noen var inne på, opplevd kvalitet er det nok stor forskjell på. Men så vet det dette med reelt behov vs innbilt behov da. Jeg vil gjerne oppleve litt kvalitet, komfort og "opplevd trygghet" på tur, og har valgt å betale for det. Ps. Jeg har lånt ut Naturehike telt i et par måneder i sommer, uten å bekymre meg for bruken. Til den prisen så er jeg glad for å få folk ut på tur. Ps2. Jeg har flere netter i år i TNF Stormbreak 2 teltet som kostet meg under tusenlappen nytt, selv om jeg har dyrere telt. Har også netter i Naturehike teltet. Ps3. @Boggabogg, jeg kjøpe også Hilleberg pulktrekk til Helsport teltet mitt fordi det var billigst. 🤣

Vesentlig bedre nattesøvn😊 Telt blir uansett hvordan man snur og vender på det en samling kompromisser som må veies opp mot hverandre. Så enten ender du opp med flere telt, eller finner det teltet som har minst kompromiser og minst irriterende egenskaper. Så koster det dessverre det det koster.

Jeg bruker Atom SL hoody hele året som ytterjakke når det er opphold, helt super jakke om man produserer endel varme. Tynn hette uten isolasjon gir god skydd fra vinden, og isolerer bare med en lue/buff under. Ikke den mest holdbare jakka skal sies, endel sømmer som begynner å kaste inn håndkledet, men den ble nok ikke designet som ytterjakke med fjellsport og rando i tankene.

Det høres så romantisk ut det å leve av hva naturen gir. Mange tror at selv om man mange timer i døgnet å skaffe seg mat på så skjønner de ikke at det er hardt arbeid. Som @Jan Erik Hansen skriver så må man finne mat med næring. Og riktig næring. Og sørge for at energien man bruker på å samle/fange er like stor eller helst større enn det man forbruker. Været samt temperatur spiller også i stor grad inn. Bløt og kald betyr mere forbrenning. Noe som gjør at man må skaffe seg mer energi i det været man helst burde holde seg i ro i. For meg så er en slik ferie lite romantisk. Men som gammel grinebiter så overasker det vel ingen

I dag ble det en laksefisketur på "fjellet" for å se om minstemann kunne få tak i en laks eller to ettersom pappa har vært og fisket mer enn nok i sommer alllerede. Det gikk ganske bra.

Viktig med en skikkelig primusstein ja! vart en gang så nøgd med steinen ej tok den med heim🙈

https://www.lundhags.se/Produkter/Kaengor/Skalkaengor/1-lagerskaengor/Park/(color)/905 Denne er vel omtrent som trådstarter ønsker?

De der ser litt ut som de støvlene gledespikene i amerikanske westernfilmer bruker 😝

Har kanskje fått annen mat hos dine foreldre som medfører litt mat streik. De er ganske utspekulerte uansett hvor uskyldige de ser ut... Mitt hjertebarn er sannsynligvis den som raider søpla og annet, aldri klart å ta ham på fefsken. Den som har rykte for å hope opp på kjøkkenbenken (omplasseringshund) tviler jeg på har gjort noe etter at han kom til meg.

Hvordan er formen ellers? Har dere sjekka om hunden har feber? Hvor mange dager har det gått?

Standard svaret er vel å sette frem maten i for eksempel 15 min, ta bort og servere ved neste måltid. Jeg er ikke begeistret for fisk, egentlig, men spiser det bare jeg blir sulten nok...

Det høres ut som du er i samme kategori som meg - jeg blir ugrei i kroken om jeg sitter lenge uten støtte i ryggen. Så jeg bruker Exped sitt chairkitt flittig. Både sommer og vinter. På vinteren trekker jeg det gjerne med ut på isen og bruker under isfiske også. Suveren i lavvo og når en blir sittende lenge i telt osv og skal lese/kokke/spise. Det er stort sett du som kjenner din kropp og vil avgjøre nytteverdien. Turkompis er også veldig fornøyd med sitt så vi to er i hvert fall enige...

Som nevnt over så holder den ikke spesielt lenge på varmen. Vi pleier å kompensere dette med å strupe så godt det går når man har fått skikkelig varme. Av tips ellers: Kjøp en billig dobørste med langt skaft og legg sammen med sakene. Den er fin å børste ut sot av pipedelene med før nedpakking. Hvis du f.eks har Finnmarkslavvoen fra Helsport eller annen lavvo med innertelt + yttertelt så anbefaler jeg deg å skaffe ett ekstra helt ytterrør som skal beskytte duken ved gjennomføring. Det følger gjerne med et halvrør og et helrør. Halvrøret har en tendens til å skli ned ved mye vind om man ikke sikrer det med en liten løkke eller lignende. Det er heller ingen innvendige avstandsstykker i dette halvrøret slik at dersom du struper igjen duk/myggnetting godt i toppen så trekker du den gjerne helt innpå pipa om man ikke kiler en stein eller lignende i mellom.

En fotgrop trenger jo bare være stor nok til å få føttene nedi så man kan stå og sitte på en komfortabel måte. Når jeg er alene så bruker jeg et telt uten stort fortelt/GT, og det fungerer veldig bra. Fjern et lag med snø så takhøyden og volumet øker, og bruk bredden i teltet. Det samme kan man sikkert gjøre når man er to i et telt uten stort fortelt om vinteren, antar det fungerer fint med Patagonia. Patagonia er vel et utpreget ekspedisjonstelt der vindstabilitet og vekt er prioritert fremfor komfort. Stort fortelt gir stort vindfang når vinden skifter retning, fallvinder og turbulente forhold, antar at Patagonia med doble stenger er omtrent like lite berørt av dette som et kuppeltelt.

Strengt tatt har jeg ikke vært på tur med teltet enda, men jeg har prøveligget det med downmat 9 og sovepose. Det er tilstrekkelig liggelengde til meg som er 187 cm lang synes jeg, men nå bruker jeg å ligge på siden med litt knekk i knærne. Til sammenligning med Fjellheimen Xtrem som jeg hadde så har det lik liggelengde, men Nammatj er romsligere innvendig i innerteltet. Med like stangbuer skrår Nammatj brattere i fotenden enn Fjellheimen slik at en får mer høyde over en større del i innerteltet. Eneste bekymringen jeg har er om jeg skulle ha kjøpt GT i stedet, forteltet kan kanskje bli litt lite når dama er med, og kanskje et barn i tillegg. Samtidig blir det nok brukt som solotelt vinterstid og da har jeg nok plass, derfor valgte jeg uten GT for å spare 700 gram. Det har kun vært soloturer i sommer, så jeg har kun brukt enmannstelt 😊 Edit: nå får jeg sikkert så hatten passer fra Helsportmafiaen igjen😜

Interessant artikkel som handler om nedkjøling ved bruk av feil klær: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/55jbb/Regnvar-gjor-turen-toffere

Jeg ser ikke noe vits i å terpe noe videre på et tema som har vært diskutert mange ganger tidligere, så jeg runder av med å si at jeg er enig i at skallplaggene ikke helt holder det de lover mtp pusteegenskaper og vanntetthet over tid, men her på nordvestlandet er det mye vær og da er skalldressen kjekk å ha

Det finnes et alternativ til dyre ikke holdbare fancy membran klær.... Bli våt! Jepp, du hørte riktig Man MÅ ikke på død å liv holde seg tørr til enhver tid, det handler om å endre tankesett. Det er derfor jeg er glad i tynne og lette softshell bukser og tekniske overdeler. Ja de blir våte men så tørker dem vannvittig raskt, de blir ikke så tunge av vann, de koster langt mindre og tåler langt mer juling. Dette fungerer strålende både på dagsturer og på lengre turer med telt og jeg har gode erfaringer med det. Det krever å tenke litt nytt på klessystemet men er fult ut gjennomførbart. Jeg sier ikke at det er en fasit for alle og det har noen begrensninger men samlet sett en god strategi. Så fremt man holder seg i bevegelse så blir man ikke kald selv med våte klær - har gjort dette uttalige ganger på turer og dagsetapper uten problemer. Da har du bare to våte plagg som tørker lett kontra en masse tjukke skallklær i flere lag som aldri tørker og som du alikevel er våt i. I værste fall har du også et sett under skall klærne som må tørkes... Spørsmål?

Blir mye varmere også da?

Jeg bor på nordvestlandet og jeg vil påstå at skallplagg nærmest revolusjonerte mitt friluftsliv , derfor har jeg nå vært på denne "skalltrenden" i over 20 år nå. Men er enig i at kvaliteten på turplagg ble dårligere når dette gikk over til å bli moteplagg. Men når det gjelder skallplagg, og telt også blant annet, holder jeg meg unna de letteste variantene. Jeg liker at utstyret er solid nok til å vare en stund.