Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 27. aug. 2017 i alle områder

  1. Jeg og hunden var på kanotur på Mykland - Froland. Inn i området der den store skogsbrannen var for noen år siden. Mange fine trær å ta bilde av
    13 poeng
  2. Nattevandringen på Gaustatoppen 😍 ærlig talt, det var så deilig og så nydelig! Gikk meget sakte til toppen, kø i løypa! God servering på toppen, plain pottitsuppe har aaaaaldro smakt så godt noen sinne...
    12 poeng
  3. ... og jaggu ble det Gullfjelltoppen, gitt. En slags forbannelse er brutt og lagt død og maktesløs, etter 22 år i Bergen har jeg endelig somlet meg til å gå på toppen av Gullfjellet ! Startet fra parkeringen ved Hausdal snuplass litt før tolv, med det aller nødvendigste i en hoftesekk. Så med litt skepsis at det lå skyer rundt Søre Gullfjelltopp - også kjent som Sydpolen. Men skyene trakk seg bort til fordel for blå himmel etterhvert som jeg nærmet meg på grusveien. Dette begynte å se bra ut, ja! Det var lett å se (til og med en liten varde der) hvor man skulle bryte av fra veien, og ta stien under ei høypentmast (!) før det bar oppover. En time og ti minutter etter at jeg tok av fra veien, var jeg på Sydpolen - det gikk kjappere enn jeg trodde gitt. Med overnattingslast på ryggen tipper jeg at jeg fort vil bruke opp mot det dobbelte, det var bratt opp der Fra Sydpolen (der jeg hadde en hyggelig prat med et par på tur ned), gikk ferden mot Gullfjelltjørnane. Disse ligger ikke i drikkevannsfeltet, og der er lov å telte og fiske her, så vidt jeg har skjønt - i store deler av Gullfjellmassivet er det ikke helt kosher. Så jeg gikk på "midtrabatten" mellom tjørna, og prøvde å merke meg mulige teltplasser. Best muligheter i nord og på østsiden av "midtrabatten", tror jeg. Deretter var det bare å forsette i samme retning, nå med hjelp av varder, for å komme seg opp til Gullfjelltoppen, høyeste punkt i Bergen kommune På returen bestemte jeg meg for å ta en annen vei. Det ble lenger mot vest. Første bilde nedenfor viser starten på "Korketrekkeren" og Toro, det neste viser Redninghytta som ligger øverst i dalen jeg gikk ned, og det siste bildet viser starten på turen ned Hausdalen. Den stien ender opp like ved bommen ved parkeringsplassen. Alt i alt ble det strålende 17,4 km og rundt 1500 høydemetere
    7 poeng
  4. Tur til Morkenfjellet i Radøy. Glade barn, god kaffi, god stemning.
    6 poeng
  5. For en god uke siden pakket jeg sekken og ruslet en tur på fjellet i Kvænangen. Det ble en tur med mye vind, noen regnbyger, sol, vindstille og feit og fin røye til middag. Niak teltet fikk også kjørt seg i "kuling og regn på samme tid" testen, så erfaringer med teltet etter en sommer kommer på bloggen om ikke så alt for lenge. Historien fra Kvænangen finner du her.
    6 poeng
  6. Hadde et flott gjensyn med et spennende fiskevann i Sauda/Etnefjellene denne helga. Om det ble fisk kan du lese om på bloggen.
    5 poeng
  7. Tidligere denne uka gikk jeg vandrende fra postkassa med er stort smil om munnen. I postkassa lå en pakke fra forumets sjefstørker og gledesspreder @Tom42: tre porsjoner tørka tomatbønner og tørka egg og to vanvittig flotte sleiver, såkalt Tom Spesial og et hyggelig brev! Avsender foreslo at jeg testet dette på kjøkkenbenken hjemme før jeg drar på tur til Finnmark neste uke og i dag disket jeg opp en nydelig omelett med litt parmesan og soltørkede tomater og tomatbønner Det smakte helt nydelig og ble helt perfekt, så for meg ble dette det som skal til for å overbevise meg om at tørker skal anskaffes ved neste anledning! Dette var bra saker @Tom42!
    5 poeng
  8. Tatt på Mykland, i området der den store skogsbrannen fant sted for noen år siden. Mange flotte trær å ta bilde av
    4 poeng
  9. Tross flere meldte seg ble det bare @Blaser som egentlig var klar til å gå på tur på fredag kveld. Treff begynte egentlig da på lørdag kl 11:30 på Kongsberg stasjon hvor jeg møtet @Blaser, og @Xperiment med andre venner. Vi splittet i 2: Jeg og @Blaser ville på tur hele ettermiddagen mens @Xperiment og vennene sine hadde andre plan og hadde tenkt å gå på Eriksbu på kveld. Så ble vi enige i å treffe i Eriksbu område på kveld. Etter en liten bil-tur-"sightseeing" var vi klare å gå...(for de som lurer på hvorfor ble det bil-sightseiing: parkeringsplassen for å gå til Eriksbu er veldig langt fra parkeringsplass til å gå til Sigridsbu). Men til slutt var vi klare å gå på den riktige stien! Opprinnelig tema for treffet var "letttreff". Blaser var egentlig veldig lettpakket mens jeg derimot...var "raskpakket" (brukte 30 min til å pakke sekken!). Plommer, hjemmelaget "pie", ekte ost og salat var med meg 😄. Om ikke "lett-pakket", var jeg tross alt, "lettere-pakket" enn vanlig siden: jeg hadde ikke solkrem og hadde ikke ellers min favoritt fleecejakke og ikke ellers min regnkåpe. Det var rørsopp, multebær og blåbær å plukke på veien opp. Været holdet seg fint mest av veien, og det ble bare små regndråpe. Vi gikk forbi Eriksbu og fant et fint sted i ly til å slå opp telt/bivi. Så spiste vi middag med innsjøutsikt. Blaser hadde med seg en mini-holder med 4 typer krydder. Jeg brukte en smøresopp til å gi smakk til potetmos (egentlig smakte soppen ikke så mye etter at jeg koket det i vannet...hadde ikke noe smør til å stekke sopp ordentlig). Senere på kveld møtet vi @Xperiment og vennene sine på hytte. De var "god-mat pakket" med gode pølser, grønnsaker-salat. Hyggelig prat med en blanding av språk. Overnatting utendørs gikk fint. Blaser var veldig fornøyd med sin bivisekk som fungerte bra tross litt småregn. Tidlig badet jeg på innsjøen (det var deilig kaldt men ikke alt for kaldt, og deilig å krympe igjen i dynesovepose etterpå). Vi spiste frokost (ikke noe egg og baccon!). Så pakket vi utstyr. Da vi kom på hytte var hytten tom og @Xperiment hadde allerede dratt. Vi gikk en tur på stien i retningen til Sigrigsbu, spiste en del multebær på veien, og gikk utenfor stien for å nytte bedre utsikten. Det var veldig fint! Så ble det tid til å komme tilbake til bilen. Det var en fint treff og jeg synes at Blefjell passer veldig bra for flere treff! Takk for turen!
    3 poeng
  10. Viktig med en skikkelig primusstein ja! vart en gang så nøgd med steinen ej tok den med heim🙈
    3 poeng
  11. Ikke helt tur, men spontaniteten tok meg i dag. Planen var å reise i morgen, men kl 16 satt jeg meg i bilen. Kom nesten frem. Ligger vel ca 1,5 mil fra Langen Gjestegård. I morgen blir det å utforske Flensmarka
    3 poeng
  12. En fin tur i multe myra - noen slapper mer av enn andre
    3 poeng
  13. Jeg har en Osprey 105 - den bruker jeg til alt mulig da den har ganske lav egenvekt. Den lar seg godt komprimere slik at innholdet ikke slenger når jeg bruker den formål der den ikke fylles. Veldig god bærekomfort opp til ca 25 kg (Jeg har andre sekker for tung bæring de få gangene det trengs). Den har mulighet for drikkeløsning inn i ryggen (jeg bruker det ikke pr i dag) (Ekstrautstyr) Jeg har brukt den på heldagsjakt med liten oppakning (Ekstratøy, fjellduk osv) og da komprimerer den godt og lar seg stramme inn nesten som en del av ryggen Jeg bruker den på langtur og til kortere laksefisketurer. Fin å bære laks i Om det blir litt stort for ditt hovedformål kan man gå ned en størrelse eller to. Jeg synes i hvertfall disse er veldig gode å ha på ryggen og har gode løsninger som passer meg...
    3 poeng
  14. 3 poeng
  15. Da var årets Senjatur overstått. Det ble litt ymse, men noen perler fikk jeg samlet både til lands og til vanns. Kvænan sett fra Klubbvika Luten. Når man starter i tangbeltet er det 739 m til topps, og da får man en utrolig utsikt til fjell, himmel og hav. Bratt blomstereng på vei opp til Prestan. På andre siden av Øyfjorden er det Kongan og Skultran som dominerer. Olaheimen ligger idyllisk til sør på Senja. Her med Bunkeskjolet i bakgrunnen
    3 poeng
  16. Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
    2 poeng
  17. I dag ble det en laksefisketur på "fjellet" for å se om minstemann kunne få tak i en laks eller to ettersom pappa har vært og fisket mer enn nok i sommer alllerede. Det gikk ganske bra.
    2 poeng
  18. Det burde funger på Soulo, og lignende telt med fortelt på sida, tenker jeg 😊
    2 poeng
  19. Satte i går opp teltet (Staika) på rimelig søkkvåt mose (ungene var slitne og vi var alle for lei til å lete enda lenger etter en bedre plass) og da var det veldig ok å vite at ikke bare har teltet svært solid vanntett bunnduk men i tillegg har jeg en svært solid vanntett footprint under. 👍 0 bekymring og god stemning.
    2 poeng
  20. Ja, ikke sant 😊 det begynte som en gryende tanke hos meg også😊 Men det har sine fordeler, jeg synes det er verdt å prøve footprint 😊
    2 poeng
  21. Takk for svar folkens, ser ut så dere bekrefter det jeg trodde. Tror jeg gir det en sjanse, godt med et større område som er tørt og kjekt å kunne sitte i teltåpningen 😊 Teltbunn er jo solid nok, men det kan jo være greit for å spare bunn i blant, for eksempel når det teltes på svaberg. I Femundsmarka i sommer kjente jeg tilfeldigvis noe skarpt under duken, det viste seg at det var en gammel, rusten og skarp teltplugg som stod igjen. Den kunne glatt stikke hull i både bunn og downmat hvis jeg ikke hadde oppdaget den. Og så er det et par fine teltplasser jeg bruker i blant her hjemme, hvor det er fuktig grunn. Kondens blir det, men leirplassene er idyllisk. Da ser jeg for meg at footprint er kjekt. Vil jeg jo spare vekt kan jeg jo legge igjen footprintet 😊
    2 poeng
  22. Jeg bruker footprint på Ringstind 1. Det virker som det redusere kondens, men jeg har ingen målinger som kan bekrefte dette. I tillegg får jeg et tørt område i forteltet til sekken og andre saker. Med ekstra pluggfeste som Helsport sydde på (5 stk) gratis, så er forteltet blitt litt større så nå har jeg også et lite område for møkkete støvler. Det blir som du sier en liten vektøkning og volumøkning også, men trekket som ble levert med teltet passe fremdeles. Og så kan jeg sitte i teltåpningen uten å bli våt i rumpa.
    2 poeng
  23. Svaret mitt er ja, ikke fordi du har Hilleberg😉 men fordi det er bare fordeler med unntak av vektøkningen. Jeg har ingen direkte lettvektstelt og bunnduken i alle mine telt er ganske solig og tett. Kunne helt sikkert greid meg uten, likevel bruker jeg alltid bunnduk. Ikke alle dekker hele teltets avtrykk så for å få ned vekta dekker de fleste bare innerteltets bunn. Med bunnduk reduseres risken for å ødelegge teltbunn. Kondens avgis på undersiden av bunnduken og dermed tørr teltbunn så alltid rent og fint å pakke sammen teltet.
    2 poeng
  24. Når jeg så det første programmet, eller var det to programmer, så begynte jeg å tvile på hvor erfarne noen av disse personene var. Noen av personbeskrivelsene ga tydelig inntrykk av at personene hadde solid erfaring, mens andre viste tydelig at de ikke akkurat hadde vokst opp i speideren. I utgangspunktet så heter det vel at uten å jakte så vil du med stor sannsynlighet bruke mer energi på å finne mat i denne naturtypen enn den energien maten gir deg. Det vil da kanskje være lurt å spare på kreftene og konsentrere seg om å skaffe fisk. Eksempler: En stor nyfisket ørret ble forsøkt stekt på en steinhelle over bålet og resultatet som ble spist var vel nesten sushi. Hun hadde jo en stor vannkjele som kunne vert brukt til koking av fisk, og siden tilgangen på mat sikkert kan bli ganske marginal i perioder fremover så tror jeg at jeg ville prioritert å få i meg så mye næring som mulig av denne fisken. Kokevannet kunne da vert kokt inn litt og spist/drukket som en tynn fiskesuppe. Fisketeknikken var ikke heller noe å skryte av hos noen av deltagerne, men de fikk da en og annen fisk, men det var vel kanskje på mark. Det kan bli spennende å se når marken er brukt opp. I et tilfelle ble det plukket sopp og en liten bit i munnen skulle gi indikasjon på om soppen kunne spises eller ikke. Dette kan være direkte livsfarlig. Heldig vis kom det opp en skriftlig advarsel på skjermen. Forsøket på å spise roten av kvann var vel også litt amatørmessig. Roten av kvann kan spises på våren, i supper etc, men blir ganske besk ut over sommeren. Å spise stilken på kvann har vert vanlig i Norge helt tilbake til vikingtiden. Hvis man ikke er hundre prosent sikker på at det er kvann så kan den gjerne forveksles med Selsnepe, en av våre giftigste planter. Vi får bare håpe at det ikke skjer. Og så var det bruk av tarp. Dette så ganske amatørmessig ut hos noen av deltagerne. Men, mine forventninger til denne serien er faktisk ganske gode. Jeg liker konseptet og dette kan fort bli interessant. (Hadde jeg bare vert 20 år yngre, så . . . )
    2 poeng
  25. Røyrafjellet, turposten til Hødd IL. Håper det ble en god komposisjon. Brukte en Microsoft Lumia 640XL mobil til å ta bildet.
    2 poeng
  26. Når du kommer fra lyset er mørket alltid mørkest. Hva med å gå ut i skogen bak huset før det blir mørkt, og å være der i skumringen? Helst en stjerneklar dag. Prøve å venne seg til å være ute mens det gradvis blir mørkere, med tryggheten (huset) rett i nærheten? Da har du retrettmulighet hvis det blir for skummelt.... Jeg er ikke redd for mørket selv, men er redd for mye annet, og vet veldig godt at det eneste som hjelper er å utfordre seg selv på det man frykter mest, et lite museskritt av gangen. Ikke at noen forklarer deg at det ikke er farlig. Da føler man seg ikke mindre redd, bare dum i tillegg.
    2 poeng
  27. Her er en tidligere tråd tråd om dette emnet: Og her er en annen laaaang tråd om farene ved å ligge i telt:
    2 poeng
  28. Helt enig, hatten av for deg @Tom42 😊 Jeg begynner å bli inspirert til å prøve å tørke selv nå. Kjøttdeig, egg og tomatbønner i første omgang tenker jeg 😊 Flotte sleiver å ha med på tur dette, @steingrd 😊 Alltid en go'følelse når noe er håndlaget og ikke masseprodusert 😊
    2 poeng
  29. Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show
    2 poeng
  30. Endelig klaffet det med finvær på en fridag, så da smelte jeg til med en tur til Snøhetta. Det ble min andre 2000-metring og ny personlig høyderekord. Gikk til Midttoppen også, så da fikk jeg enda en 2000-metring i samme slengen. Nydelig utsikt fra begge toppene, i tillegg var det knallsol og nærmest vindstille. Dette er den fineste turen jeg har gått!
    2 poeng
  31. Hilleberg sine footprints dekker yttertelt med untak av Yellow Label serien Eneste ulempen som de over her skriver er vekta. Mitt sitter footprinten på hele tiden. Tas kun når teltet evt må tørkes etter tur. Tar ca.20 sekunder å hekte det på før man pakker ned teltet i transportposen
    1 poeng
  32. Herlig tur-rapport @Martin HJ God lesing og fantastiske bilder!
    1 poeng
  33. http://m.aliexpress.com/s/item/32817592214.html?spm=a2g0n.search-cache.0.0.7f25570f0Nm5tx#autostay Tynn lett vindskjerm i titan fra Aliexpress. Har en liten magnet til å feste endene sammen . 15cm høy.
    1 poeng
  34. Jeg ville satset på en vindskjerm av denne typen: https://www.fjellsport.no/eagle-products-vindskjerm-flexi.html
    1 poeng
  35. Samme erfaring jeg gjorde meg for 25 år siden, på talløse turer i skauen i tenåra, året rundt.
    1 poeng
  36. Jeg pleier å sette mine inn med svart skokrem og bruker en slitt tannbørste for å få skokremen inn i alle kriker og kroker. Så tar jeg en runde med hårføneren for å "smelte" den inn i læret og så en ny runde med skomkrem og blankpolerer med nylonstrømper. Det har aldri vært noe problem å holde dem tørre i dagesvis med mye vassing i myrer og ørten kryssinger av bekker og elver.
    1 poeng
  37. Jeg er latterlig mørkeredd selv. Kjipt med tanken på at nå blir kveldene lange og mørke. Noen venner gir trygghet på tur, mens andre kan forsterke frykten. Det eneste som alltid funker for min del, er selskap av dyr. Kan du låne med deg en hund? Vet at selv om frykten er urasjonell så er den der like fult. Men da jeg hadde hund, var jeg alene i mørkeste skauen hver dag og det hjalp veldig. Men så gikk det et par år uten noen turer, og da var man tilbake på scratch. Så å takle mørke er en treningssak.
    1 poeng
  38. Enig, @Mareng 😊 Jeg har brukt gass i sommer på min Whisperlite Universal. Enkelt å fyre, men synes det er vanskelig å beregne gassforbruk/mengde på boks og liker ikke at det blir så mye tombokser heller. Så jeg foretrekker flytende fuel hele året 😊 Men nå sporer jeg av det som det spør etter i tråden 🙈
    1 poeng
  39. Enkelt. FINNMARKSVIDDA, Alta til Kauto.
    1 poeng
  40. Et vakkert mønster i isen. Kan ikke huske å ha sett noe slikt før.
    1 poeng
  41. Jakten på den blå ørreten i Høydalsvaten i Lom. Også kalt lille Gjende.
    1 poeng
  42. Her var det mange fine innlegg og blogger Her skal jeg absolutt ta turen innom oftere og lese alle de fine turbeskrivelsene. Vi er en familie på fire, med to barn på 7 og 3 år. Vi er glad i å være på tur. I sommer padlet vi Nordmarka på langs. Det var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barn og voksne, men mest av alt opplevde vi samhold og glede over være ute i den flotte naturen. Barn er absolutt ingen begrensning for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Om noen har lyst å lese om turen må dere gjerne ta en tur innom bloggen vår: http://markablogg.blogspot.no/2017/08/kanotur-med-barn-nordmarka-pa-langs.html Følg oss på facebook her: https://www.facebook.com/markaglede/ Følg oss på Instagram her: https://www.instagram.com/markaglede/
    1 poeng
  43. I sommer fortsatte jeg videre på Massiv fra Finse, første dag på denne siden av Massiv gikk til Geitryggvatnet i ett ganske så grått vær, turen var likevel fin og jeg fikk meg en liten varm pause inne i Klemsbu der en gjeng med utlendinger som jobber på Finse 1222 skulle overnatte: Utsikt fra Sankt Pål ned mot Klemsbu og videre over mot Hardangerjøkulen. (Massiv) Dag 8: Finse - Geitryggvatnet Andre dag (eller niende alt ettersom) ble en våt, sur og kald tur til Iungsdalshytta, planen var ikke å gå dit, men det dårlige været og det faktum at jeg kom tidligere til mitt planlagte teltsted ved Austre Volavatnet gjorde at det ble en overnatting på hytte istedet: Mørke skyer over Iungsdalen. (Massiv) Dag 9: Geitryggvatnet - Iungsdalshytta
    1 poeng
  44. Fantastisk tur med draisine fra Veggli til nesten Rødberg og tilbake. Kjenner noen annen draisine utleie i Norge ? - gir meg beskjed, takk
    1 poeng
  45. De fungerer fint på langtur med sekk. De er dog ikke fullt så stive/støttende i ankelen som mine Alfa Walk Queen støvler som jeg kjøpte for 2 år siden men det handler jo om smak og behag. Hver gang jeg har gått i fjellterreng med Alfa Walk Queen støvlene, har jeg tatt meg i å ønske at jeg hadde kjøpt enda et par av M77 støvlene, hvilket jeg så nå har gjort igjen. M77 støvlene er for meg litt sånn "home, sweet home" følelse...sånn "Åh, endelig har jeg de allerbeste støvlene på føttene igjen".
    1 poeng
  46. Jeg har jaktet i over 30 år, og alle mine jaktkamerater er det jeg vil karakterisere som dyrevenner. De er glade i dyr, og har respekt for det de gjør. Dette gir gode jegere, fordi man blir en bevisst jeger. Man vil holde igjen skudd hvis det er fare for å skadeskyte, for eksempel. Gir man blaffen i dyret så er sjansene større for at man ikke tar avlivingen like nøye. Jeg har større problemer med å forstå folk som er motstandere av jakt, men allikevel kan spise kjøtt fra allslags dyr som har stått hele livet i fangenskap. Lykke til som jeger.
    1 poeng
  47. Haha, det er definitivt også langtidsplanen , særlig noen som er like glad i å være på tur som meg . Fant dog ut at denslags kvalitetsfolk ikke kunne skaffes sånn over natten, så den midlertidige ble en easyfuel ii som har vært med på tur den siste måneden. Bortsett fra et par skeiverter der jeg klarte å gønne på med litt mye gass fra start av, og grille alle hårene på hånda mi i stedet for fisken, så har det gått veldig bra. Ser dog fordelen med å slippe de evinnelige gassboksene som jeg ikke aner hvor mye det er igjen på (finnes det et eller annet triks der, bortsett fra å riste og gjette?) og som hoper seg opp i leiligheten. Mulig bensinbrenneren også er litt greiere å tenne opp inni teltet? Etter den lille tabben med svidd hånd, er jeg litt redd for at jeg kommer til å sitte igjen i et krater av smeltet nylon dersom jeg noen gang må kokke der inne. Det skal imidlertid sies, at selv om Easyfuel ii er en flott brenner, så er den ikke akkurat den mest selskapelige turbuddyen jeg har hatt. Jeg synes for eksempel at den bidrar veldig lite i samtalen og holder seg mye for seg selv. Her avbildet under morgenkaffen:
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.