Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 26. aug. 2017 i alle områder

  1. Da var årets Senjatur overstått. Det ble litt ymse, men noen perler fikk jeg samlet både til lands og til vanns. Kvænan sett fra Klubbvika Luten. Når man starter i tangbeltet er det 739 m til topps, og da får man en utrolig utsikt til fjell, himmel og hav. Bratt blomstereng på vei opp til Prestan. På andre siden av Øyfjorden er det Kongan og Skultran som dominerer. Olaheimen ligger idyllisk til sør på Senja. Her med Bunkeskjolet i bakgrunnen
    9 poeng
  2. Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
    7 poeng
  3. En fin tur i multe myra - noen slapper mer av enn andre
    7 poeng
  4. Tidligere denne uka gikk jeg vandrende fra postkassa med er stort smil om munnen. I postkassa lå en pakke fra forumets sjefstørker og gledesspreder @Tom42: tre porsjoner tørka tomatbønner og tørka egg og to vanvittig flotte sleiver, såkalt Tom Spesial og et hyggelig brev! Avsender foreslo at jeg testet dette på kjøkkenbenken hjemme før jeg drar på tur til Finnmark neste uke og i dag disket jeg opp en nydelig omelett med litt parmesan og soltørkede tomater og tomatbønner Det smakte helt nydelig og ble helt perfekt, så for meg ble dette det som skal til for å overbevise meg om at tørker skal anskaffes ved neste anledning! Dette var bra saker @Tom42!
    7 poeng
  5. Dersom man er svært bevisst på hvordan man lurer sitt eget kamera og vet hva man vil med bildene så går det selv i sterkt sollys og motlys å få noe ut av det. Da hjelper det også å fotografere i raw og vite akkurat hvor mye/lite man tør å over/undereksponere for å "berge det hele" i etterarbeidet. Eksempel på et bilde jeg første ikke trodde skulle gå å ta, men er etterpå glad for at jeg vasset et par hundre meter opp bakken i løssnø for å gi det en sjanse...: Sunshine in Camp Bajit Varisjávri [Explored] by Espen Ørud, on Flickr
    7 poeng
  6. ... og jaggu ble det Gullfjelltoppen, gitt. En slags forbannelse er brutt og lagt død og maktesløs, etter 22 år i Bergen har jeg endelig somlet meg til å gå på toppen av Gullfjellet ! Startet fra parkeringen ved Hausdal snuplass litt før tolv, med det aller nødvendigste i en hoftesekk. Så med litt skepsis at det lå skyer rundt Søre Gullfjelltopp - også kjent som Sydpolen. Men skyene trakk seg bort til fordel for blå himmel etterhvert som jeg nærmet meg på grusveien. Dette begynte å se bra ut, ja! Det var lett å se (til og med en liten varde der) hvor man skulle bryte av fra veien, og ta stien under ei høypentmast (!) før det bar oppover. En time og ti minutter etter at jeg tok av fra veien, var jeg på Sydpolen - det gikk kjappere enn jeg trodde gitt. Med overnattingslast på ryggen tipper jeg at jeg fort vil bruke opp mot det dobbelte, det var bratt opp der Fra Sydpolen (der jeg hadde en hyggelig prat med et par på tur ned), gikk ferden mot Gullfjelltjørnane. Disse ligger ikke i drikkevannsfeltet, og der er lov å telte og fiske her, så vidt jeg har skjønt - i store deler av Gullfjellmassivet er det ikke helt kosher. Så jeg gikk på "midtrabatten" mellom tjørna, og prøvde å merke meg mulige teltplasser. Best muligheter i nord og på østsiden av "midtrabatten", tror jeg. Deretter var det bare å forsette i samme retning, nå med hjelp av varder, for å komme seg opp til Gullfjelltoppen, høyeste punkt i Bergen kommune På returen bestemte jeg meg for å ta en annen vei. Det ble lenger mot vest. Første bilde nedenfor viser starten på "Korketrekkeren" og Toro, det neste viser Redninghytta som ligger øverst i dalen jeg gikk ned, og det siste bildet viser starten på turen ned Hausdalen. Den stien ender opp like ved bommen ved parkeringsplassen. Alt i alt ble det strålende 17,4 km og rundt 1500 høydemetere
    5 poeng
  7. Endelig klaffet det med finvær på en fridag, så da smelte jeg til med en tur til Snøhetta. Det ble min andre 2000-metring og ny personlig høyderekord. Gikk til Midttoppen også, så da fikk jeg enda en 2000-metring i samme slengen. Nydelig utsikt fra begge toppene, i tillegg var det knallsol og nærmest vindstille. Dette er den fineste turen jeg har gått!
    5 poeng
  8. Sterkt sollys er det minst ideelle fotolys og som du nevner så foretrekkes det å fotografere under andre forhold. Til landskapsbilder anbefaler jeg timen før/etter solopp/-nedgang. Men om man først må så er blits til hjelp på kort hold. Alternativt reflektor/hvitthåndkle eller lignende som kan lette opp en person eller lignende som ellers hadde blitt mørk i ansiktet. Jeg bruker det stort sett på kort hold når det skal fotograferes fisk/fangst osv. Det er motlyset som er hovedproblemet i sollys - det gir veldig mørke felt på alt på skyggesiden. Dermed bør man forsøke å fotografere i medlys eller skrått medlys. Om man ikke har mulighet til annet så gjør det beste ut av det - det er jo slik forholdene var. Det fungerer bra til minner, kanskje mindre til å vinne fotokonkurranser med HDR er til hjelp, bare man ikke faller i HDR-fella og skal dra i ALLE spaker. Da blir det fort slik: Dersom man utnytter HDR til å bedre dynamikken i bildet er det et nyttig verktøy. Ikke minst i motlys eller sollys. Et eksempel på kameraets forslag til eksponering og så en i HDR der det er benyttet 3 bilder hvor det er en normaleksponering (0 EV) og et med +2 EV og en med -2 EV. Det vil gi bedre detaljer i lyse/mørke felter.
    4 poeng
  9. Vi er "flinke" til å ta engelske ord inn i språket vårt, ta en tur rundt i Oslo og se på navn på butikker og bedrifter! Nordmarka Classic er ganske kjent med med det navnet, men hvor det kommer fra vet jeg ikke. Turen er ca på lengde med en maraton, og er estimert til å være en 2-4 dagens tur. Har en veninne som svømte denne turen tidligere i år, med oppakning i en vanntett bag, det synes jeg det står respekt av! 😄
    3 poeng
  10. Forsøk igjen med litt mer folkeskikk og litt mindre rødvin....?
    3 poeng
  11. Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show
    3 poeng
  12. Heisann! Jeg sitter her med planer om å komme meg på en lengre tur. Hadde en plan om Pacific Crest Trail 2018, men det viste seg vanskelig å få permisjon fra jobb i april/mai (lærer). Noe jeg finner litt rart i og med at det er såpass god tid til å hente inn vikar. Menmen... Det ledelsen derimot sa var at det ville vært lettere å gi meg permisjon i 6 eller 12 mnd slik at de kan hente inn en ny lærer for et helt semester, eventuelt år. Da sitter jeg her, og leker med tanken om jeg skal følge min største drøm; Ett år i Canadas fantastiske villmark. Det er en drøm jeg har hatt i mange, mange år. Men det har vist seg vanskelig pga. studier, jobb osv. Nå er jeg derimot en plass i livet hvor jeg kjenner mye på at livet skal ikke kun være skole, jobb og oppsparing til pensjon. Jeg er lei av å vente på at det skal bli helg og ferie sånn at jeg endelig kan gjøre det jeg innerst inne vil (tur). Nå skal det sies at jeg trives godt i læreryrket, men tankene glir fort til skogs likevel. Jeg ønsker å jakte, fiske og nyte naturen og omgivelsene, samt friheten og gleden av å være laangt unna regninger og jobbansvar. Jeg er også av den typen som liker å kose meg på tur. Det vil si at jeg ikke har noen planer om å kun livnære meg av det jeg jakter og fisker selv, selv om mye av maten naturligvis vil komme fra naturens eget matfat. Jeg vil ved en så lang tur ønske å kunne bo i ei hytte/koie ved vinterstid og vandre med teltet vår, sommer og høst. Jeg sitter inne (!!!) i helga for å se hva jeg kan gjøre for å realisere denne drømmen. Jeg vet at en del her inne har vært på langtur, også i Canada- og tenker at mange her derfor kan bidra med tanker og kanskje erfaringer fra en slik tur. Setter også pris på innspill fra dere andre fjellfolk som ikke har vært i Canada eller på langtur, men som likevel har tanker eller lyst til å dele råd og andre erfaringer med meg. Noen som har en god fremgangsmåte for leie av koie? Alle forslag velkomne, uansett hvor da jeg enda ikke har spikra hvor i Canada jeg ender opp. Kostnad ved leie? Kontaktpersoner? Totale utgifter ved en slik tur? Framgangsmåte for sponsorer/støtte for en slik tur? Jeg skal ikke stille for mange konkrete spørsmål men lar heller dere som er interesserte og dere som har erfaring komme med deres tanker og eventuelle check-list for hva som må med og gjøres. Jeg er altså helt i startfasen, dag 1, i den grove planleggingen, så råd og tips fra planleggingsfasen, forberedelser, reisen over dammen og selvfølgelig oppholdet, tas i mot med takk! Beklager lang post. Hilsen Tor
    2 poeng
  13. 2 poeng
  14. I ydmykhet gir jeg også et like til overstående innlegg
    2 poeng
  15. 2 poeng
  16. Jeg takker ennå en gang for en flott og minnerik tur Martin. Godt skrevet og flotte bilder.👍
    2 poeng
  17. Har ikke Copper Spur UL1 men UL2. Har hatt det en 5-6 år nå og det er teltet jeg bruker klart mest. Værr veldig fornøyd med der. Nå er det noe forskjell på 1 og 2 da 2 har to fortelr og litt mer høyde inne. Jeg har brukt det for meg og bikkja og etterhverr bare meg. Da har jeg god plass så klarr. Liker godt to fortelt. Har jeg lagee i det ene og utgang i det andre. Det er jo amerkansk oppsett men det har ikke vært noe problem. Jeg kjøpte dog med ekstra footprint så det er enklere å slå opp yttertelt først ved regn. Da kan teltet også brukes uten innertelt, kjekt i sesong uten innsekter for å spare vekt. Har også brukt bare innertelt som myggtelr under taep i marka. Mye mesh i de men det er duk et stykke opp på innertelt så en får ikke direkte trekk. Teltet lufter godt og blir ikke så varmt om morgenen. Hadde det med senest i Femundsmarka i sommer. Første natta var det 3-4 gradee og vind men det føles lunt alikevel. I motsetning til f.eks Fly Creek så har Copper Spur høytmontert ventil i tillegg. Kvalitet på teltet opplever jeg som meget bra. Ikke noe har gått i stykker, ingen lekkasjer. Duk har teipede sømmer. I år har de kommet med nye modeller som kalles HV. Skal være mer rom i de og stangkonstruksjon skal være ca 20% sterkere enn før også. Eneste med slike telt er at duk ligger på stemgene så det kan knirke litt i vind. Til gjengjeld er det ingen blafring i teltduk. Kjøpte mitt fra campsaver.com. De pleier ha fri frakt til Norge ved kjøp over 400usd. Ser ut til ar de har 20% "laybour sale " der nå. Liggee et UL1 i outlet der nå, så skal man få 20% på det igjen. Da når du ikke 400usd men kanskje noe annet du trenger i samme slengen Sror sjansen for at jeg velger samme telt igjen når,det jeg har en gang må skiftes ut.
    2 poeng
  18. Du har Setter, de er kjent for å lett bli matleie. Jeg har også hatt Setter. Det kunne gå bra i lange perioder og så ble hun brått matlei. Jeg gjorde også som Phoney...satte maten frem i 10 min og tok den så bort. Mellom måltidene fikk hun ikke noe som helst annet. Jeg byttet dessuten for, for å trigge interessen, det hjalp en stund. De siste årene jeg hadde henne, fikk hun kun mat en gang i døgnet og det var det som funket best med henne, da ble den spist. Jeg passet fortsatt også på å bytte for med noen måneders mellomrom for å unngå at hun ble lei. Jeg tenkte litt på to ting: Ville hunder i naturen eter ikke det samme hver dag. En dag får de kanskje tak i et rådyr, en annen dag står det kanskje hare på menyen, en tredje dag kan det være fugl de får tak i...bare et eksempel altså. Vi tvinger ofte våre hunder til å spise det samme i månedsvis eller årevis. Skal jeg tenke på meg selv, så er jeg oppvokst på havregrøt til frokost og poteter til majoriteten av middager. Jeg klarer i godt voksen alder fortsatt ikke å klemme ned havregrøt mer enn to dager på rad med mange måneders mellomrom og det er ikke ofte at poteter inngår i en middag hos meg. Andre kan være oppvokst på det samme og ikke ha noe problem med havregrøt og poteter om du forstår. Hunder er også forskjellige. Min nåværende hund er en Amerikansk Cocker Spaniel som eter sin mat 2 ganger dagen med største fornøyelse. Der er også den muligheten at du begynner å råfore med f.eks Vom og Hundemat, Provit eller MUSH B.A.R.F. Jeg råforer hunden min hjemme, når vi er på turer får hun tørfor. Men det er dyrere enn å gi tørfor.
    2 poeng
  19. Etter en kvelds servering av en treretters som ikke falt i smak, ble det enstemmig besluttet at den blå ørreten får leve litt til.
    2 poeng
  20. De der ser litt ut som de støvlene gledespikene i amerikanske westernfilmer bruker 😝
    1 poeng
  21. M77 er de eneste støvlene jeg har prøvd (så langt) som jeg kan gå langt med i flere dager i strekk uten at føttene mine føles som sammenteipede kjøttklumper etterpå, så jeg liker dem Det tar tid å gå dem inn og vanntette blir de ikke, selv med impregnering, men de tåler en tur eller to i myra. De har mer enn nok ankelstøtte om man ikke har så svake ankler at man egentlig burde hatt gips 😄
    1 poeng
  22. Takk for rapporten, og veldig fine bilder
    1 poeng
  23. Jeg bruker alltid klarna. Har bestilt i fra de og ikke opplevd problemer. Dog skal det sies at jeg bestilte noe Exped utstyr forrige uke, men ordren ble kansellert. Dette skylde ikke de, men heller Exped som ikke kan levere før på vårparten. Dette fikk jeg på mail.
    1 poeng
  24. På Instagram: @Norgesvandreren. På nett: annepaatur.com Begge går Norge på langs sørover (samme som Fredrik).
    1 poeng
  25. Hun som gikk en liten stund med henne er på fb under Brygge til brygge. Også på Instagram, men husker ikke nick
    1 poeng
  26. Høres ut som en super tur, selv om det ikke ble storfangst! Vi hadde en litt kortere tur i samme området nå i sommer. Skuffende at ikke fisken beit, men moltene var gode! Tidligere har vi vært i Femundsmarka på vinterstid - gøy med sommerminner derfra også! Takk for turrapporten. Vi legger ut video på YouTube fra vår tur, må bare redigere råtapen først 😉 Fjellhilsen fra 'UTE avdelingen'
    1 poeng
  27. Takk for en fantastisk turrapport! Flotte bilder og veldig gode beskrivelser fra et område som frister til et besøk
    1 poeng
  28. Har sett mykje på Big Agnes, som verkar som lette og gode telt, med den ulempen som US-oppsett alle har, og utan lufteventiler men berre lufting med høg ytterduk. Eg har sett på BA Fly Creek HV 2, etter som det er litt meir volum og litt god høgde, og det er ca 1 kg. Ser at både 1 og 2 manns er til salgs hjå campsaver, til ca 250 dollar, har òg copper spur og ser at copper spur ligg til 360. Tysk butikk med salg på MSR og nemo 1 mannstelt, har carbon og Freelight: https://www.trekking-lite-store.com/zelte/1-personen-zelte/
    1 poeng
  29. Thermarest z-lite. Det pakker mindre siden det pakker flatt og ikke rundt. Og det er digg å sitte på når den er pakket sammen. Jeg har Bamse og pleier å sitte på den sammenrullet, med fare for å trille avgårde. Ønsker meg derfor en z-lite til rufsebruk utenfor teltet og på dagsturer. Den ser ut som den er enklere å pakke utenpå sekken også.
    1 poeng
  30. Ettermiddag/kveldstur til topps på Bringen i går etter jobb på vei til hytta Gikk fra Holtålsiden av fjellet. Parkerte ved bommen etter en drøy mil på Bringenveien (70 kr i bompenger). Fulgte deretter veien videre til topps i 4 1/2 km. Mye installasjoner på toppen, men om man evner å se bort fra disse og selve veien er turen flott. Møtte sau, reinsdyr og hare på turen.
    1 poeng
  31. Da er en veldig fin tur gjennomført med følgende etapper: Dag 1: Bil Oslo - Fagerheim. Går deretter fra Fagerheim fjellstue, forbi Krækkjahytta og videre i retning Kjeldebu. Vi slo leir ved Halnetjørna. Dag 2: Halnetjørna til Kjeldebu, hvor vi satte opp teltet 200 meter øst for hytta. Dag 3: Kjeldebu i retning Liseth. Vi satte opp teltet på en "haug" før vi passerte Grønenuten. Dag 4: videre til Liseth. Vi tok buss opp til Dyranut og overnattet på Dyranut fjellstove. Dag 5: buss fra Dyranut til Haugastøl, tog fra Haugastøl til Finse, hvor vi startet å gå ved 13-tiden i retning Krækkja. Vi satte opp telte ved et vann med et lite fossefall under Søre Midnuten. Elva som danner dette vassfaret heter Jøkleelva lengre opp. og antar den har samme navn der hvor vi teltet. Dag 6: via Krækkjehytta og tilbake til Fagerheim fjellstue. Samme kveld var vi tilbake i Oslo.
    1 poeng
  32. Jeg har akkurat kjøpt med et par støvler som kjennes veldig bra ut til nå. Ikke gått stort, men etter jaktsesongen er ferdig har jeg xx antall mil med erfaring. Støvlene heter haglöfs barken.
    1 poeng
  33. Jeg har med meg på turene mine Helle Dokka i tillegg til en liten øks. Bladlengden på kniven er 84 mm og vekten er 130 g. Heller bruker trippel laminert rustfritt stål i de fleste av sine kniver. Godt fornøyd med de knivene jeg har fra Helle. Så er det en tradisjonsrik liten norsk bedrift, sånt betyr noe for meg. En del av vår kultur og tradisjon som vi kanskje skulle bli flinkere til å ta vare på.
    1 poeng
  34. Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk".
    1 poeng
  35. Det du påpeikar der @qwer993 er vel eit evig "dilemma" og ei problemstilling. Er kanskje ein grunn til at ein ved enkelte type lange turar og ekspedisonar brukar vassavvisande/vasstett ytterstoff, pluss dampsperrepose inni soveposen. Eg har ikkje noko fasittsvar, og problemstillinga minner meg litt om den evige diskusjonen goretex ikkje goretex, våt utanfrå eller våt innanfrå osv. Forskjellen er at her gjeld det soveposen, eit viktig ledd i tryggleikskjeda. Når ein mann då slepp ut omlag 750 ml fukt i løpet av ei natt, og ei kvinne omlag 500 ml, kan ein spørje seg om det ikkje er like greit med eit skikkeleg pustande ytterstoff. Sølv tenkjer eg at det handlar om balansen, altså at val av materiale og løysingar TOTALT sett gjer at ein kan hanskast med problemet fukt. Over litt tid er det vel det akkumulerte nivå av fukt som gir utslag. Å då ha vassavisande stoff som gjer at fukt ikkje har fri bane inn til duna i kombinasjon med eit pustande innerstoff som ein kan nytte når ein skal tørke fukt ut, tenkjer eg er eit godt oppsett for dei fleste vinterturar i norsk høgfjell. Dette siste er i alle fall det som funkar best for meg. Dette av di eg stort sett, med få unntak, ferdast i norske fjell. Sjølv om me har hyppige væromslag, og her i vest periodevis nokså høg luftfuktigheit, er det oftast slik at ein får ein halv dag, eit par timar eller nokre augneblinkar med litt vind utan nedbør og/eller nokre solglyttar. Er ein då flink å nytte desse til å dandere posen på pulken eller på sekken, evt utanfor teltet, greier ein stort sett halde fuktnivået totalt sett nede på eit vis som gjer at posen funkar fint. Eg er også nokså nøye med å lufte ut av posen ved føttene om morgonen, medan eg framleis ligg i posen, og varmen frå kroppen min hjelper fukta å fordampe. Ei kjapp runde på do utan mneir kle på (dersom det let seg gjere) er også ofte effektivt for å lufta fukta som sitt i "pysjen" ut, før ein legg seg i posen att for morgonkaffe . Eg er ikkje nokon "soveposeteknikar", men har ved fleire høve sett at mine posar med vassavvisande stoff rett og slett held seg fluffy lenger under krevjande tilhøve, enn fleire eg kjenner som har "ultralette" posar med supertynt ytterstoff som pustar. Fukta frå kroppen må uansett passere duna på vegen ut, og det kan verke på meg som at det totale nivået av fukt vert større i posen når ein får belastninga med fukt utanfrå i tillegg. Altså tenkjer eg at det er ok å kunne førebyggje oppbygging av fukt frå kroppen gjennom dei skisserte tiltak, utan i tillegg å skulle bli hysterisk om posen kjem i kontakt med duk/golv/vassflaske/skalljakke osv osv. På tur med slike får eg ein trang til å flytte ut Nokre gonger veit ein at ein skal ut på veldig fuktige greier. Då vil eg nok heller velje tresesongsposen/ein tynn dunpose med ein syntet sommarpose utanpå. Syntetposen tørkar fort anten det er ved hjelp av sol eller frysetørking, tek det meste av kondensen og gir meg eit ekstra luftlag. Då treng eg berre syte for å få lufte ut fukta eg har slept frå kroppen gjennom natta, så har eg ein tørr og påliteleg dunpose i lang tid uavhengig av tilhøve. Vinterpadling er eit slikt døme. Også enkelte breturar.
    1 poeng
  36. Om en skal holde seg til det trådstarter startet med om dette kommer til å bli en miljøbombe i utmark har jeg MEGET lite tro på det. Når det gjelder lyd så tviler jeg på det at det vil føre til plage med mindre folk har en noe over snittet hørsel. Mtp ant som farter langt ut på skauen og fjellet med disse klossene i tillegg, har jeg en følelse av at dette er dratt litt ut av sin realitet her. Når det gjelder overvåking så blir vi alle det om vi vil eller ei. HVer gang vi lastner ned en app e.l på tlf vil den ha tilgang til gps data. bilder og kontaktlister osv. Alle de kameraer som er plassert rundt om langs veier og bygninger som det hvert fall ikke står: HEI JEG FILMER DEG!!! Vi lever i et overvåker samfunn og det er noe vi ikke kommer unna om vi vil eller ikke. MEN, til topic, Nei tror ikke dette blir et problem. Dronen er ikke problemet. Personen bak derimot, får man bare håpe har gode hensikter. Og skulle uhellet være ute og noen fikk et bilde av deg på tur, Ville det virkelig vært så ille? Det klages og sytes over en lav sko om våpenloven over dammen men her inne skal vi skyte ned droner over en lav sko fordi den suser litt i nabolaget. SERIØST!!!!
    1 poeng
  37. Artig første gang e skulle på tiurleik aleine satt jeg opp gapahuken midt på myra og la meg til å sove. Mange lyder å venne seg til men jeg sovna nå med kniven i hånda etter å ha googlet gaupeangrep mot menneske ei stund... Sov som en stein fram til lyden av en stor fuggel som landa rett utenfor gapahuken skremte livskiten ut av meg, Da e kom til meg self var fuglen fløyet og jeg hadde pælma kniven til gokk, så jeg brukte resten av natta på knivleit i bekmørten. Det var året da tiurleik blei te knivleit
    1 poeng
  38. Jeg må bare fortelle om den gangen jeg var ganske nybakt far og min sønn fremdeles var så liten at han brukte bleier. Tidlig krøkes som god krok skal bli tenkte jeg og la trøstig i vei med sønnen på ryggen og fiskestanga i hånda. Nå skulle sønnen få være med far på sin første fisketur. Turen gikk til et vann i nærheten hvor jeg selv hadde tilbrakt mange timer som liten gutt, og dagen så ut til å bli perfekt for familiens historiebok. Jeg satte sønnen på bakken mens jeg raskt gjorde klar stanga og kastet ut. Det tok bare noen få minutter før min sønn satte i en sirene som sikkert måtte høres over hele vannet og langt inn i bygefeltet på andre siden. Han skrek slik at jeg slapp fiskestanga, kastet meg over ham og løftet ham opp. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde satt ham midt i en slik maurtue som ligger nede i bakken og en million små brungule illsinte maur hadde invadert bleia hans. Nå er han 19 år og husker av en eller annen merkelig grunn denne fisketuren bedre enn mange av de andre turene han har vert med på.
    1 poeng
  39. Tiur 3. Stuter / okser er vanligvis ikke noe stort problem. Jeg mener å ha hørt at det ikke er lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående ute i områder hvor almenheten har adgang. Jeg hadde en gang en slik okse gående på et jorde som grenset til hagen min. Den gikk med en flokk kviger og hensikten med dette var at kvigene skule bli drektige. På grunn av dette ble denne oksen etter hvert i meget slett lune og gjorde hva den kunne for å passe på kvigene sine. Dem rensket ganske effektivt området for einerbusker som den brukte til å vise hvor sinna den var. En nabo av meg stod og vasket bilen og oksen stod på andre siden av gjæret og brølte og rotet i jorda. Han hadde små barn som ikke fikk sove og gikk derfor over gjæret for å jage dyret vekk. Resultatet ble tre brukne ribbein. Bonden ble informert og gikk ut for å sjekke dyret. Han ble stanget gjennom et strømgjære og et ganske solid nettinggjære. Oksen ble gående på jordet og hver gang jeg var ute i hagen og jobbet kom den og fortalte meg hvem som var sjefen. Jeg begynte da å gå bort til gjæret og snakke med den, og før sommeren var over så kom den jevnlig til gjæret mitt, når jeg var ute i hagen, for å bli klødd. Vi ble ganske gode venner, men jeg holdt meg på min side av gjæret og han var på sin side. Det kan være ganske mye godt naboskap i et lite, eller kanskje et solid, gjære. Nå er denne oksen blitt biff for lenge siden, men et artig sommerminne ble det likevel.
    1 poeng
  40. Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.
    1 poeng
  41. Har ikke noe imot å reise på soloturer, men skjønner trådstarters spørsmål. Jeg har av en eller annen grunn alltid vært litt mørkeredd. Var merkelig nok aldri det i forsvaret eller befalskolen. Men kan få en litt uggen følelse når det går dyr rundt teltet. Opplevde sannsynligvis en nyskjerring elg på en vintertur, og sov dårlig den natta. Ellers så gikk jeg på ei binne med to unger på ei patrulje en gang. Hvis ikke det var synsbedrag. Var ganske sliten De gikk sin vei iallefall, om det var bare i mitt eget hode eller ikke er ikke godt å si Jeg har ikke bjørn eller ulv i nærområdet, selv om det en gang eller to er observert streifdyr. Men følelsen som man kan ha natterstid hvis man er litt mørkeredd er ikke spesielt god. Det vil ikke si at jeg ikke fortsetter med turene mine. Det er jo bare inni mitt eget hode Men når følelsen først er der er det uansett ikke noe deilig... Jeg hadde sikkert selv blitt vært litt nervøs hvis jeg hadde sovet alene i telt i bjørneland, selv om sjansen er uhyre liten. Selv vurderer jeg pepperspray med på en slik tur, ikke fordi jeg tror jeg blir spist av bjør, men mer for å sove godt. For å si det på en annen måte, jeg hadde aldri fått med meg min bedre halvdel på teltur i bjørneland uten spray. Tror ikke hun er alene om å være slik. Kanskje jeg er en av "feigingene" som burde holdt meg hjemme ifølge mange her. Men tror det er flere enn de som gir inntrykk av det, som er litt nervøse for slikt. Jeg har veldig lyst til å se en bjørn i det fri! Det værste er at jeg er fullstendig klar over at spray er unødvendig, og at jeg er heldig hvis jeg får se en bjørn selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne Men for å overvinne min egen frykt har jeg vurdert det. Våpen tror jeg er en særs dårlig løsning. Syns litt synd på trådstarter her som ønsker å slippe frykten på soloturer her, men isteden ender opp mer redd neste tur. Tror det eneste som hjelper er å reise oftere på soloturer. Legg deg gjerne i nærheten av hjemmet først. Bli vant til alle lydene som kommer på natta. Stein som raser, greiner som knekker, is som buldrer osv. En ting som er sikkert er at hvis man har hatt dyr rundt teltet på natta og man kanskje har vært litt engstelig. Er morgen kaffen ekstra god
    1 poeng
  42. Tror helt klart at ekorn lager negative felt. Merker det ogte, ved at jeg ikke får fisk.
    1 poeng
  43. Jeg er enig. Her på nordvestlandet kryr det av flått, det er områder i kommunen her jeg styrer unna skal min datter være med på tur. Jeg har opplevd å ha opptil 13 flått på meg i løpet av en dag og det er heller ikke særlig hyggelig. Flåtten er nok en større utfordring enn de store rovdyrene er, slik jeg ser det.
    1 poeng
  44. Bråvåkna en gang i Grimsdalen med en hel bøling kyr rundtom teltet. Samboer syntes det var mindre festlig mens jeg mest falt i tanker om melk til morgenkaffen. Er vel det nærmeste jeg har kommet en "skummel" opplevelse i telt her til lands.
    1 poeng
  45. Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...
    1 poeng
  46. Jeg har utelukkende gode erfaringer med amfibi og kommer til å fortsette å handle der. Synd for dere som ikke har fått det dere skulle ha, men det driter jeg egentlig i .
    1 poeng
  47. Selvfølgelig er det noen som har "gode erfaringer" med Amfibi. Hvis ingen hadde fått varene de bestilte ville butikken blit nedlagt etter svært kort tid, så noen må få det de bestiller. Og det gjelder sannsynligvis de fleste. Men vi på fjellforum er bare en liten del av kundegruppen deres, og bare innen denne gruppen er det mange som er misfornøyd. Og det som det er snakk om her er IKKE bare en LITEN GLIPP slik som enkelte her antyder. En liten glipp er det at man glemmer å sende en vare, og sender den i det øyeblikk kunden hendvender seg til butikken, eller lignende tilfeller. Her unnlater butikken å svare sine kunder, og lover og lyger om ting de vet at de ikke kan holde. Så villeder de kunden til å tro at varen er på lager og at leveringstiden skal være kort, når faktum er at butikken er helt klar over at dette ikke er tilfellet. De fleste andre nettbutikker er ærlige og har gjerne stor rød skrift med utsolgt eller lang leveringstid på varer som ikke er på lager. Det blir "juks" fra Amfibi sin side å ikke følge samme spilleregler. Så det spiller egentlig overhodet ingen rolle om det er noen som sier de er fornøyde med Amfibi eller om noen har fått god service noen ganger. Det er alt for mange som er misfornøyde, og helt opplagt at butikken ikke er tilgjengelig nok og god nok på kundeservice i flere tilfeller. Det er bla. snakk om at butikken vri seg unna hendvendelser fra kunder som konfronterer de med sine problemer i forbindelse med kjøp, siden butikken vet at de har villedet kunden for å "kapre seg" ett salg med f.eks. å love at en var kommer kjapt slik at denne kunden ikke skal gå til en annen butikk som faktisk kan levere samme varen mye raskere. Og det er langt i fra en "liten glipp". Jeg blir rett og slett irritert på kjøpers vegne når jeg hører om slik kundebehandling. Jeg har aldri handlet fra Amfibi, og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg støtter heller de mer seriøse, ærlige og pålitelige aktørene. Det er nemlig mer enn nok av de å velge mellom.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.