Vinnerliste

Sitt i lyngen sammen med @graham - Bisseggskardet var langt i dag og. multer er det nok av! I går var vi på Børgefjells dronning Kvigtinden. flott tur med ymse vær.

Jakten på den blå ørreten i Høydalsvaten i Lom. Også kalt lille Gjende.

Rast 1520 MOH bak noen store steiner, på stien opp til Rasletind 2105. Utsikt mot surtingssue

Ikke i dag, men i går. Fri dagens gjøremål for guttungen, kona og meg selv. Spontantur til Hvaler (Østfold) for å kjenne på sjølufta. Hadde med fiskestang og primus. En litt kranglete rygg de siste dager gjorde at jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppreist, så fiskerensing ble guttungens oppgave. Her er resultatet av 20 kast fordelt på 2 fiskere. Det ble 3 på guttungen og 2 på meg, som etter et besøk i steikepanna ble delt på 3 turdeltakere. Slett ikke værst på en tirsdag formiddag.

Som nevnt over så holder den ikke spesielt lenge på varmen. Vi pleier å kompensere dette med å strupe så godt det går når man har fått skikkelig varme. Av tips ellers: Kjøp en billig dobørste med langt skaft og legg sammen med sakene. Den er fin å børste ut sot av pipedelene med før nedpakking. Hvis du f.eks har Finnmarkslavvoen fra Helsport eller annen lavvo med innertelt + yttertelt så anbefaler jeg deg å skaffe ett ekstra helt ytterrør som skal beskytte duken ved gjennomføring. Det følger gjerne med et halvrør og et helrør. Halvrøret har en tendens til å skli ned ved mye vind om man ikke sikrer det med en liten løkke eller lignende. Det er heller ingen innvendige avstandsstykker i dette halvrøret slik at dersom du struper igjen duk/myggnetting godt i toppen så trekker du den gjerne helt innpå pipa om man ikke kiler en stein eller lignende i mellom.

Å kroke en fisk - tilslag/slippe løsbukt/heve stanga/rykke til osv for å få en fisk som har tatt agn/sluk/spinner/flue/krok av egen fri vilje til å sitte best mulig fast på kroken i munnen Å krøke en fisk - (noen steder brukes å huke en fisk) - å kroken en fisk utenom munnen. Ikke nødvendigvis med vilje. Bevisst krøking er fisk er når man rykker kroker mot fisk eller steder de står tett i håp om å feste kroken i en fisk. Ubevisst krøking kan forekomme ved at fisken bommer på agnet og kroken setter seg fast utenfor munnen... (Mvh redaktør for Norges største sportsfiskesider på nett gjennom 10 år) Enkelte steder (f.eks i noen lakseelver) har de definert at fisken er å anse som krøket om kroken sitter lenger bak enn hode/gjeller. Mens fisk kroket foran dette ansees som å ha bommet på agn og festet seg. Grunnen til definisjonen er fordi disse stedene gjerne har regler om at fisk som er krøket skal leveres inn/beslaglegges - nettopp for å unngå at folk gjør slik med vilje. I sportsfiskekonkurranser/artsjakt osv opererer gjerne folk med høy selvjustis med at fisken faktisk skal være kroket fra innsiden av munnen og ut for å telle. Dette for å unngå spekulasjoner om krøking.

Jeg har hatt både Synmat UL og hyperlite. Lette ja, men jeg frøs på dem. Nå har jeg en vanlig synmat LW og en thermarest neoair xtherm. Sistnevnte har jeg veldig god erfaring med, mens førstnevnte har jeg bare forsøkt en natt, og det fungerte utmerket. Jeg holder med de som anbefaler wide-utgaven. Det er verdt det med litt bredere liggeflate.

Jeg er enig med @JanRH og @tubbs med at synmat 7mw er et veldig bra valg. Har synmat 7lw og downmat UL 7 lw og liker sånn sett begge, synmaten er bedre å ligge på siden den ikke er så glatt, UL er lett og liten, men er glatt og jeg har allerede tre hull i den (går greit å lappe altså, det er ikke noe problem, tror det er glidelåsen på chairkiten som har laget hull). Hvis jeg velger UL underlaget på bikkjetur har jeg enten med chairkit som beskyttelse, eller legger jervenduken oppå. Ang høyde så leste en DNT test der de mente at man ikke trenger mer høyde enn 7cm som tubbs sier. Du fpr jo 20% på fjellsport da, og noen ganger trumfer Brukås den med 25% hvis du spør, så jeg tror du heller skal ta det du har bestemt deg for i stedet for å ta det lokalbutikken har på tilbud

Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.

Siste helgen før første skoledag tok jeg med Eva (6 år) på tur i Romeriksåsen, Vi har 8-10 turer i Nordmarka og langs fjorden bak oss og ville prøve et nytt område - og en ny turform. Så vi leide kano via Finn.no og la i vei fredag kl 1500. Vi valgte Storøyungen etter tips fra venner, man kan kjøre helt frem og det er et passe stort vann for en kanotur. Det var mye folk der den helgen - men de var stort sett på veisiden mens vi var for oss selv på en fantastisk odde med bålplass, grei teltplass og masse blåbær. Merkelig lite døde trær i skogen rundt om, vi måtte lete nærmere en time før vi fant passe bålved. Fordelen med kombinasjonen kano og kjøre helt til vannet er a man kan ta med seg ALT - inkludert en stor presenning og masse tau og ekstra teltstenger. Og bra var det for det BØTTET ned natt til lørdag. Nå har jeg definitivt bestemt med for en gjør-det-selv-tarp som vinterprosjekt! × Du har limt inn tekst med formatering. Fjern formatering Vi ble på samme stedet til søndag, Evas første to-netters tur og MYYYE viktigere: Evas første ørret. Den smakte helt tipp topp med smør, salt og pepper. Neste tur er allerede om to uker, denne gangen til fots i Nordmarka.

Av nyttig info ellers: Skal du bruke den om vinteren anbefaler jeg å få tak i en varmesikker plate ala det man legger varmekabel på eller lignende å ha under ovnen. Dette fordi snø er et mykt underlag og beina synker nedi - i tillegg minsker det faren for å smelte for mye under ovnen (selv om den ikke blir spesielt varm under om du fyrer med den riste/hylla inni slik vi gjør (på nederste hylleplass). Vi pleier oppbevare vedkubber osv under ovnen. Det tar unna for varmeslag nedover (selv om det faktisk ikke blir veldig varmt rett under ovnen). Jeg har en primusplate som ofte ligger foran ovnen. Denne er fin som underlag for brødskjæring, til å sette ned evt varme kjeler/stekepanner fra ovnen på, fyre primus på om man kommer en del osv. I tillegg tar den unna om det skulle ramle ut glør når du åpner ovnsdøren.

Jeg bruker ett rør lengre i høyden enn hva som er strengt nødvendig. Det gjør at evt glør ut toppen har litt mer tid til å slukke før de kommer ned igjen på duken. Det meste brenner - lufting i dør osv er utformet så det jeg tror aldri jeg har fått gnist/glør ut der. Litt avhengig av trekk/type ved osv så hender det vi fyrer med åpen dør til det komme i gang. Min erfaring er at 2 "kubber" er ok. Tre som brenner skikkelig blir svinvarmt! Pleier å fyre opp med å legge en kubbe flatt og en liggende skrått oppå og så ha oppteniingskvist/flis osv under denne. 3 kubber som fater skikkelig ender som regel med store rødglødende flater på ovnen. Og det blir badstuehett om man ikke måker opp døra. Så vi fyrer som regel med 2 og legger på 1 ny hver gang det begynner dabbe av... Når du først får varmen i gang så brenner det meste inni der. Pga hvor jeg bor så fyres det 90% av tilfellene med bjørk. Ellers går det noe i nedfallsfuru i Stabbursdalen og kasserte reingjerdestolper der det finnes på fjellet ellers. Fantastisk når man får bløte dager i fjellet eller andre steder å ha muligheten til litt skikkelig tørk

For de som bor i nærheten av eller ofte kjører forbi Lillehammer har Swix, som eier Lundhags nye flotte store lokaler rett ved E6 nord for byen. Der er det butikk og egen outletavdeling der man får kjøpt veldig mye av alle merkene Swix eier - både turtøy og utstyr, og ikke bare skismørning og staver. Har forøvrig den skotørkeren @SnorreLnevner over her, og den er veldig fin. Blir ikke veldig varm og fjerner vond lukt. Veldig fornøyd med den.

Enig med Jan Erik Hansen. Det må være noen dialektforskjeller her.. Det kalles å krøke på Sørlandet også. Å krøke er å røkke til for å se om man kan "huke" en fisk på steder der de står tett. En forferdelig uting, og forbudt i de fleste elver. Når man kroker laksen, så løfter man stanga og gir tilslag. Da festes kroken bedre i munnen på fisken, og den slår seg ikke så lett av. Dette er uttrykk som for det meste er brukt i lakseelver.

Har ikke gjort noen vitenskapelige studier her altså, er generelt litt stressa for hull i underlaget så jeg pleier få bikkja til å gå på jervenduken, ikke rett på underlaget. Chairkiten beskytter nok en god del altså, men man er nok aldri helt sikker.

Jeg mener at et vintertelt bør ha et romslig fortelt. Der kan man oppbevare bagasje og børste av seg snø før man skrider inn i stuen. 2 innganger kan være en fordel, men vil tro det ikke er "må ha" faktor på akkurat det. Aldri opplevd så mye endring i vindretningen at jeg har valgt på bruke en annen inngang. Glidelåsene på inngangene til Hilleberg har stormlås. Har selv Keron GT, det "lille" forteltet er stort nok for matlaging. Har tidvis 2 primuser gående der vinterstid, dermed brukes det store forteltet kun som inngang og lagerplass. Skal du ha et telt for helårsbruk, som du skal føle deg trygg i uansett, må du beregne noen extra gram i sekken sommerstid. Det eneste problemet jeg har opplevd med Keron4 GT sommerstid er at det er 5meter langt, så det å finne en stor nok teltplass mellom kronglete dvergbjørker og tuer kan være utfordrende.

Du må legge ut utstyrslista di @Turjente93 når du er ferdig, innleggene dine minner meg veldig om mine første ti innlegg her, da jeg kjøpte inn utstyr til å bli friluftsnerd for snart 2,5 år siden

Har ikke brukt denne mange ganger. Men de få gangene jeg har brukt den, så har jeg fyrt som i en vanlig ovn. Tent opp med fliser og fylt på med større etterhvert som det har blitt en fin glodhaug. Da blir ovnen rødglødende til slutt Desto høyere pipe du har, desto mindre sjanse for glør som kommer ut av pipen. Forøvrig så er det vel en "netting kopp" på enden av pipen som tar det meste av glør. Ovnen holder ikke lenge på varmen. Så når det slukner ut, så blir det fort kaldt.

Fra min gode venn finn: the North Face men's Himalayan parka i str XXL. Ca 30% av ny pris. Bompibom jakke til å ha utenpå Goretex jakka. Blir bra på Hardangervidda i januar og februar. Link

Når jeg leser enkelte som komenterer her så kom jeg på ett treffende ordtak:

Her var det mange fine innlegg og blogger Her skal jeg absolutt ta turen innom oftere og lese alle de fine turbeskrivelsene. Vi er en familie på fire, med to barn på 7 og 3 år. Vi er glad i å være på tur. I sommer padlet vi Nordmarka på langs. Det var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barn og voksne, men mest av alt opplevde vi samhold og glede over være ute i den flotte naturen. Barn er absolutt ingen begrensning for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Om noen har lyst å lese om turen må dere gjerne ta en tur innom bloggen vår: http://markablogg.blogspot.no/2017/08/kanotur-med-barn-nordmarka-pa-langs.html Følg oss på facebook her: https://www.facebook.com/markaglede/ Følg oss på Instagram her: https://www.instagram.com/markaglede/

TS. Hvis du spør på vegne av en annen person, som selv ikke vet, bør hun nok holde seg hjemme. Eller bringe rikelig med mat og håpe på fisk. Det er ikke enkelt for noen å overleve selv en uke i norsk natur, uten medbrakt mat. Selv dyktige fiskere, kan gå dager uten napp.

Sleit meg opp på Sletteggen, Bergen i dag. Var tungt som f å gå opp i varmen med 17+kg sekk og ein kropp som ikkje speler på lag. Brukte nesten 2 timer opp. Starta nede ved vatnet. Fekk selskap av to hyggelege karar som topplanda nett når eg kom opp. Konge forhold, berre å pakke ut og komme seg i lufta. Kjekt med ein 2 timers flytur etter nesten ein månad meg pissvær. Klarte sjølvsagt å gløyme kameraet igjen heime så det vart berre potetmobil bilete, og ingen frå turen ned.

Takk til begge Jeg tenkte egentlig på Synmat 7 MW. Men det er nemlig en butikk i nærheten av meg som bare har Synmat UL winter og Synmat 9LW, eller UL synmat av synmatene, som skal ha 25% på hele butikken. Så da har jeg blitt litt usikker på hva jeg skal kjøpe

Jeg har hund og valgte vanlig SynMat UL produkter tåler vel ikke bikkjeklør like bra som standard. Jeg gikk for 9 LW men tror nok jeg hadde klart meg like bra med 7 da jeg ikke er spesielt tung eller trenger de ekstra 2cm mtp isolasjonsegenskapene

Vi bor i leilighet. Uten garasje og med bare 5 m2 utebod må man være kreativ når man skal lagre utstyr til alle sesonger, verktøy pluss en fryser. I sommer tok vi oss sammen og kastet penger etter problemet. Ut med alt, et solid hengerlass på dynga, hvitmaling av vegger og hyller slik at det blir lyst og trivelig, nye plassbygde hyller og innkjøp av oppheng til ski og sykkel. Skiopphenget kosta flesk - i tillegg til at vi måtte investere i skistropper for en formue, men overgangen fra et mikadoh*lvete innerst i kråa til at vi nå må flytte på maksimalt tre par ski var verdt hver ei krone. To sykler i høyden tar mindre plass enn to i bredd. Med talje, snor og godt humør fikk jammen pulken også plass oppunder taket. Ei lita frostvakt skal sørge for luftsirkulasjon slik at vi nå kan tørre å lagre telt der ute også.

Ny film ham

Fantastisk tur med draisine fra Veggli til nesten Rødberg og tilbake. Kjenner noen annen draisine utleie i Norge ? - gir meg beskjed, takk

I går ble det tur til det nedlagte (forsøks) bølgekraftverket på Toftestallen på Sotra ved Bergen, ser nok noe apokalyptisk ut sammenlignet med andre turbilder

Helga blei brukt på utprøving av nyinnkjøpt vintertelt. Turen gikk fra Finnefjell via Femvatnan og Fløttarhalsen ned til Børingsholla der vi lagde basecamp. Etter en bedre pannekakelunsj blei det topptur på Børingen (1073) og Børingen (1075). Tre klipp i poengkortet til det lokale turlaget. Det blåste opp i løpet av natta (og når man oppholder seg i ei "holle" så kommer nordavinden fra alle kanter) så vi fikk også testet hvordan teltet oppførte seg i vind og regn. At teltet blei slått opp i svak motbakke, slik at man fleire ganger i løpet av natta endte med hodet i nettingdøra, kan ikke teltkonstruktørene lastes for. Når fallvindene begynte å røske opp pluggene på morgenen fant vi ut at den varme frokosten fikk utgå. Dermed rakk vi å pakke sekkene og være i gåinga før himmelens sluser åpnet seg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Solnedgang et sted på hardangervidda

når tid isen går er ganske forskjellig fra år til år. vil tippe at det i år ikke kommer til å bli super seint. lengre sør på hardangervidda rundt hårteigen så går ikke isen før tidligst i slutten av juni på tidlig år. for to år siden så ble det ikke isfritt før langt ute i august. Så der må du nok bare sitte å følge med på hvordan smetinga av snøen går. Tilslag ved fiskebitt har jeg aldri tenkt noe på når det kommer til sluk og spinner fiske. Men ved fluefiske så er det noe helt annet. For ved fluefiske så er det viktig å gi et tilslag, hvis ikke spytter fisken bare flua ut igjen.

Takk til siste taler som traff spikeren på hodet på så mange måter. Debatten om miljøvern og at vi stadig vekk skiter i vårt eget reir gikk litt av skaftet, men er relevant nok. Friluftsfolk er mer enn gjennomsnittet opptatt av klima og miljø, så vi får vel prøve å holde temaet videre sånn noenlunde innenfor de rammene... Jeg må innrømme at jeg selv har forurenset mye i min yrkeskarriere - noe jeg ikke er så stolt av i dag, men som jeg var kry over den gangen. I min ungdommelige dumskap. Men det er lett å være etterpåklok. Man visste vel heller ikke bedre, men noen gjorde jo det. Miljøvern var jo et hett tema alt på 70-80 tallet, men det var ikke noe man ønsket å identifisere seg med.. Det var ikke mainstream akkurat... Så det eneste jeg kan gjøre til bot og bedring er å plukke søppel når man ser det, ta det med seg, og forsøke å lage mindt mulig avtrykk etter seg der man ferdes - til sjøs eller til lands..Det er heldigvis en annen holdning blant de som kommer etter oss til å ikke kaste søppel i hav eller hvor det nå enn måtte være så det er håp for fremtiden sånn sett..

Jeg syns det er ganske barnslig å gjøre sånne sammenligninger, og spesielt ufint når offeret ikke har mulighet til å forsvare seg da det har vært utdødd i nærmere 30000 år...

Denne tråden var såpass langt off topic allerede, så jeg har ikke all verden dårlig samvittighet for å dra den litt lenger.. Den mest sannsynlige teorien er at neandertalerne faktisk ble utryddet av "det moderne mennesket". Kan ha skjedd både gjennom regelrett nedslakting, eller at de ble utkonkurrert av en intellektuelt overlegen konkurrent. Det var forresten litt samkvem over grensene, så vi har alle sammen noen få prosent neandertalgener i oss. Enkelte hevder for øvrig at neandertalerne er ikke utdødd i det hele tatt, og at deres leder for kort tid siden ble valgt til president i USA...

I dag har vi en relativt lav vulkansk aktivitet på jorden i forhold til hva det har vert i tidligere perioder, men i tillegg så slipper vi ut store mengder klimagasser fra andre kilder. Dette fører til å øke oppvarmingen av luft og hav og vi har allerede sett hvilke konsekvenser dette har for permafrosten i nordområdene. Da istiden endte for rundt 12 000 år siden og klimaet ble varmere, økte havnivået. Permafrost på land ble havbunn, og en langsom tining startet. En av grunnene til at denne permafrosten ikke har tint fullstendig opp, er at vanntemperaturen i bunnen av f.eks. Karahavet er så lave som - 0,5 grader. Men det kan snart endre seg. Jordens indre er varm og tiner permafrosten fra bunnen og oppover. Det kalles geotermisk oppvarming og det skjer hele tiden uavhengig av menneskelig påvirkning. Kalde vintre på overflaten har, frem til i dag, bidratt til at den totale mengden permafrost ikke reduseres. Globalt så vil tinende permafrost frigi store mengder metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som tidligere var innefrosset i bakken. Disse gassene vil forsterke drivhuseffekten og bidra til å øke temperaturene enda mer og gi det varmere klimat en selvforsterkende effekt. Permafrost finnes mange steder i verden, men den er særlig utbredt langs en 7000 kilometer lang kystlinje ved den arktiske kysten av Øst-Sibir. Utslippene av klimagasser fra disse områdene er beregnet til å være ca. 44 milliarder kilo per år. Til sammenligning er utslippene fra fossile brennstoff 6000-7000 milliarder kilo drivhusgass årlig. Utslippene fra permafrosten er derfor små i forhold. Men poenget er at man ikke kan styre utslippet fra permafrosten. Den sørlige grensen for permafrost kan, i noen områder, bevege seg mange hundre kilometer nordover i dette århundret. Tiner de enorme myrområdene i Sibir og Nord-Amerika vil de slippe ut store mengder metan og karbondioksid til atmosfæren. Det er vanskelig å si hvor store utslippene blir, siden det avhenger av mye forskjellig, bl.a. jordfuktighet. En slik opptining av permafrosten vil også forandre vegetasjonsdekket og gi forandringer for dyrene som er avhengig av denne vegetasjonen. Sumpområder, som er viktige for flere fuglearter, kan tørke ut fordi permafrosten ikke lenger er en barriere for overflatevannet og det dreneres ned i grunnen. Viktige beite- og hekkeplasser kan forsvinne. For menneskene vil veier og hus som er anlagt på permafrost ødelegges. Både havet og de store skogsområdene på jorda tar opp mye CO2, men når både regnskog og de enorme barskogområdene i nord stadig reduseres så minker selvfølgelig skogens påvirkning. Når havet tar opp store mengder CO2 så blir vannet surere, altså en lavere pH. Dette fører til at muslinger og krepsdyr får problemer med å danne nytt skall, og uten et hardt skall så overlever de ikke særlig lenge. Krill er et krepsdyr som da kanskje vil forsvinne og krill er et av fundamentene i den marine næringskjeden. Et varmere hav fører også til at mer varmekjære marine dyr beveger seg lenger nordover. Dette kan kanskje være bra for noen typer fiskeri. F.eks. så ser det ut til at tunfisken, makrellstørja, igjen vil bli å finne langs vår kyst, men torsken vil kanskje forsvinne eller finne seg andre gyteområder og f.eks. så har nå spekkhuggere, på grunn av reduserte isforhold, begynt å beite på narrhval i en utstrekning som aldri har vert registrert før. Dette vil kanskje kunne føre til at narrhvalen utryddes. De langsiktige konsekvensene av den globale oppvarmingen vil kunne bli katastrofal for både dyre og plantelivet på jorda, men dette har skjedd også i tidligere tider og jorda har evne til å reparere dette bare den får tid nok. Hvis vi tenker oss at vi når en maks. temperatur i denne varmeperioden i løpet av noen hundre år, i stedet for om ca. fem tusen år, så vil det sannsynligvis ha stor betydning for menneskenes og mange dyre og plantearters fortsatte eksistens, men jorda vil sikkert reparere dette og om ca. 100 000 til 150 000 år. Etter en ny istid, så vil vi igjen ha en jord som vil kunne fungere bra. Men da er det kanskje andre dyregrupper som vil dominere faunaen og de få menneskene som er igjen vil kanskje være nødt til å leve nesten på steinalderstadiet.

Hva med en liten historietime uten konger og kriger? Hvis vi ser på jordas historie så var den første atmosfæren uten nevneverdige mengder O2. Oksygenet ble i begynnelsen sannsynligvis produsert av organismer i havet, og etter hvert som plantelivet på jorden begynte å utvikle seg så bidro også disse med mer O2 . I tidens løp har vi har vi hatt flere perioder der atmosfæren har vert så forgiftet av CO2 eller andre gasser at store deler av jordens beboere har forsvunnet. Den uten sammenligning største masseutryddelsen av liv på Jorden skjedde for 252 millioner år siden. Da var verden, eller jordkloden, en helt annen enn den vi kjenner i dag. Pattedyrlignende krypdyr dominerte på land og en stadig reduksjon av havnivåene førte til at varme grunnhav forsvant og en mengde marine dyrearter døde ut. Opptil 95 prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landlevende arter døde ut. Misstanken om årsaken går i retning av enorm vulkansk aktivitet i det som i dag er Sibir i Russland. Det er en utbredt oppfatning at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden på grunn av en meteor eller komet som dundret inn i jorden og traff der vi i dag har Mexicogulfen. Altså at f.eks. på tirsdag for 65 mill. år siden så var verden full av dinosaurer, men på onsdag så smalt det og i løpet av resten av uken så forsvant alle dinosaurene. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Når geologer og paleontologer snakker om en plutselig utryddelse så er den minste brukte tidsenheten ca. 30 000 år. F.eks. i tiden før de siste dinosaurene forsvant var atmosfæren så syk av blant annet gasser og aske fra vulkansk aktivitet at det faktisk var kun et fåtall av dinosaurene som overlevde til tidspunktet da det ble satt en siste stopper for dem. De aller fleste dinosaurene døde ut lenge før overgangen til tertiær. Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus var alle borte lenge før den siste dinosauren vandret rundt på lavlandet i Nord-Amerika for 65 millioner år siden. Dinosaurer overlevde nok i mange verdensdeler fram til for 65 millioner år siden, men Nord-Amerika er det eneste stedet hvor vi har avsetninger som inneholder dinosaurer helt frem til omtrent dette tidspunktet, nærmere bestemt i Montana og sørlige deler av Kanada. Angående oss mennesker så har det i lange tidsperioder levd ulike arter av nær-mennesker samtidig og antagelig i de samme områdene. Nær-mennesker er arter som kunne være rimelig lik vår egen art, og som kunne ha høyt utviklede kulturer. F.eks. på øya Florens i Indonesia bodde ”hobbitene”, florens-mennesker,Homo floresiensis, som var korte av vekst og som jaktet på mini-elefanter. Etterkommerne etter Homo erectus kan ha levd i små kolonier på denne tiden, og i sørlige Sibir levde ”yeti’ene”, en egen art av nær-mennesker som må ha utvandret fra Afrika før vår egen art. Det er ikke utenkelig at enda flere menneske-arter levde på denne tiden, alle ganske lik oss og noen kanskje i relativt avanserte samfunn. De har alle dødd ut. Neandertalerne døde ut for mindre enn 30,000 år siden, kanskje fordi de ikke tålte klimaendringer på denne tiden, eller kanskje de rett og slett hadde uflaks. Vi mennesker har ikke vært plaget av uflaks. Siden vi oppstod i østlige Afrika for 200,000 år siden kunne vi etter alt å dømme blitt utryddet flere ganger. For 70,000 år siden eller der omkring, var det effektive antallet mennesker i verden et sted mellom 10- og 20 000. Det kunne gått galt med vulkanutbrudd og det som verre var, men det gikk bra, kanskje fordi vi er intelligente, eller kanskje fordi vi hadde riktig teknologi for krisene som oppstod. Eller kanskje vi bare har hatt griseflaks. La oss også se litt på den nyere historien. Den mest usikre delen av vår nyere historie er vel Bibelen og gamletestamentet. Noen husker kanskje beretnigen om da jødene gikk ut av Egypt. Ved Rødehavet, eller det som i gamle skrifter omtales som et sivhav, eller et sumpområde mellom Rødehavet og Middelhavet, fikk de problemer. Egyptiske soldater med tohjuls hestekjøretøy kom etter dem og situasjonen var vel det vi kan kalle litt prekær. I følge bibelhistorien så hadde de fått en søyle av røyk som de navigerte etter og ved dette sivhavet skjedde det at det ble helt mørkt midt på dagen, vannet forsvant fra sivhavet slik at de kunne passere uten å drukne, men da egyptiske soldater kom etter, kom vannet tilbake og druknet dem. Moses, en av historiens ubekreftede personer, har fått æren for dette, men, "It ain't necessarily so It ain't necessarily so The things that you're liable To read in the Bible It ain't necessarily so." Bronski Beat Den vitenskaplige forklaringen på dette er at det var et vulkanutbrudd på Santorini for ca. 3600 år siden som utviklet seg til en supervulkan som eksploderte og utslettet snnsynligvis den minoiske sivilisasjonen. Denne hendelsen kan ha vært sporen til myten om Atlantis. Vulkanen forårsaket en enorm askesky som la seg over store deler av Europa og som også forårsaket en enorm sunami som først fikk store vannmengder til å trekke seg ut i Middelhavet for så å komme tilbake som en enorm sunami. Slike stor vulkanutbrudd har vi hatt flere av opp gjennom tidene og noen har til og med formørket områder rund hele jordkloden i lange perioder og skapt hungersnød og elendighet blant dyr og mennesker på grunn av massiv plantedød. Det aller største utbruddet i historisk tid skjedde i Indonesiai 1815 da vulkanen Tambora eksploderte med 160 km3 stein. Tambora-utbruddet forårsaket uår i flere deler av verden i årene etter. Året 1816 fikk i Europa således tilnavnet ”året uten sommer”. Det kalde været forårsaket hungersnød langt nord , som for eksempel i Skandinavia hvor kornet ikke ble modent. Altså så har jordas atmosfære en ganske turbulent historie og global oppvarming eller nedkjøling er nok ikke av ny dato selv om den industrielle revolusjonen kanskje var starten på det vi ser i dag.