Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 23. aug. 2017 i alle områder
-
9 poeng
-
Siste helgen før første skoledag tok jeg med Eva (6 år) på tur i Romeriksåsen, Vi har 8-10 turer i Nordmarka og langs fjorden bak oss og ville prøve et nytt område - og en ny turform. Så vi leide kano via Finn.no og la i vei fredag kl 1500. Vi valgte Storøyungen etter tips fra venner, man kan kjøre helt frem og det er et passe stort vann for en kanotur. Det var mye folk der den helgen - men de var stort sett på veisiden mens vi var for oss selv på en fantastisk odde med bålplass, grei teltplass og masse blåbær. Merkelig lite døde trær i skogen rundt om, vi måtte lete nærmere en time før vi fant passe bålved. Fordelen med kombinasjonen kano og kjøre helt til vannet er a man kan ta med seg ALT - inkludert en stor presenning og masse tau og ekstra teltstenger. Og bra var det for det BØTTET ned natt til lørdag. Nå har jeg definitivt bestemt med for en gjør-det-selv-tarp som vinterprosjekt! × Du har limt inn tekst med formatering. Fjern formatering Vi ble på samme stedet til søndag, Evas første to-netters tur og MYYYE viktigere: Evas første ørret. Den smakte helt tipp topp med smør, salt og pepper. Neste tur er allerede om to uker, denne gangen til fots i Nordmarka.7 poeng
-
Har de siste årene vært mye i skog og mark. Elsker det livet! Problemet er at jeg er veldig mørkredd. 34 år gammel, 100 kilo og et par tattoveringer er ingen hindring i å være redd. Så - jeg kunne godt tenkt meg å være med i et slik program, men jeg vet at det mentale nok hadde tatt meg nokså kjapt. Når jeg blir redd så går det ut over rasjonell tenking. For eksempel å konsentrere seg om alt fra å gjøre opp bål til å sette opp tarp. Men jeg føler meg ikke som en grønnskolling.5 poeng
-
Ut fra det jeg har sett fra lignende konsepter så er gjerne ikke mat og ly det som blir hovedproblemet. Faktisk så er det mange drevne folk som kaster inn håndkledet rett og slett fordi de ikke takler ensomheten og går litt på veggen. Jeg har sett drevne folk som har både mat, skikkelig ly, varme/ild og som driver mye bushcraft prosjekter osv. Selv disse sliter etter endel uker/måneder i ensomhet. Det er klart at noen idioter er håndplukket til å feile tidlig men om man ser bort fra dem da Så det er ofte det psykiske som spiller størst rolle her, og det sier mange deltagere selv etter at de blir intervjuet. De sier ofte at de faktisk at den mentale delen med å være ensom, ikke ha noen å prate med, savne familie og barn osv osv. var det mest overraskende, men at de ofte var forberedt på alt det andre.5 poeng
-
Ikke i dag, men i går. Fri dagens gjøremål for guttungen, kona og meg selv. Spontantur til Hvaler (Østfold) for å kjenne på sjølufta. Hadde med fiskestang og primus. En litt kranglete rygg de siste dager gjorde at jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppreist, så fiskerensing ble guttungens oppgave. Her er resultatet av 20 kast fordelt på 2 fiskere. Det ble 3 på guttungen og 2 på meg, som etter et besøk i steikepanna ble delt på 3 turdeltakere. Slett ikke værst på en tirsdag formiddag.5 poeng
-
Å spise sopp man ikke er helt sikker på hva er, er kanskje ikke så smart?5 poeng
-
Jeg reagerer på at du ser ned på de pga manglende kunnskap i følge deg. Alle må begynne et sted og man skal ikke se ned på de som begynner, eller som tør å utfordre seg selv. Man skal heller gi de kudos for faktisk å tørre. Jeg synes det står respekt i at de tør. Jeg antar du føler du sitter med mye mer kunnskap enn de som er med på programmet. Men husk at du også engang i tiden var ung og uerfaren og full av pågangsmot. Dette pågangsmotet må ikke rakkes ned på, men bygges opp, så unge får lyst til å forsette å utfordre seg selv og å lære. Også enig i at dette går vel så mye på psyken som kunnskap.4 poeng
-
Da er en veldig fin tur gjennomført med følgende etapper: Dag 1: Bil Oslo - Fagerheim. Går deretter fra Fagerheim fjellstue, forbi Krækkjahytta og videre i retning Kjeldebu. Vi slo leir ved Halnetjørna. Dag 2: Halnetjørna til Kjeldebu, hvor vi satte opp teltet 200 meter øst for hytta. Dag 3: Kjeldebu i retning Liseth. Vi satte opp teltet på en "haug" før vi passerte Grønenuten. Dag 4: videre til Liseth. Vi tok buss opp til Dyranut og overnattet på Dyranut fjellstove. Dag 5: buss fra Dyranut til Haugastøl, tog fra Haugastøl til Finse, hvor vi startet å gå ved 13-tiden i retning Krækkja. Vi satte opp telte ved et vann med et lite fossefall under Søre Midnuten. Elva som danner dette vassfaret heter Jøkleelva lengre opp. og antar den har samme navn der hvor vi teltet. Dag 6: via Krækkjehytta og tilbake til Fagerheim fjellstue. Samme kveld var vi tilbake i Oslo.3 poeng
-
Packed weight til Hilleberg er absoulutt rubbel og bit som følger med (kanskje også inkludert vekten av instruksjonslappen). Så du vil ikke oppleve at det er noe som er utelatt i vekten som er oppgitt. Rep-sett er et stangledd og en hylse, dette har en egen lomme i stangposen og inkludert i totalvekten. Oh yes, den buede GT døra er en vinner! Jeg reiser meg opp og ut, eller trør inn og bøyer meg inn i mitt Keron 3GT. Med et trappetrinn i kuldegropa går du rett ut/inn av teltet som en prest. Nammatj finnes også i 2GT, da sparer du 300g kontra 3GT. Bredden i 2GT er 130cm i størsteparten av lengden før det skrår litt, det bør være nok plass til 2 på vinteren også. Siden alle stengene til Nammatj er like lange (i motsetning til mange andre tunnelltelt), er høyden lik i store deler av teltet, dette gir god romfølelse. Veggene i teltet er temmelig rette mellom stengene, det gir full utnyttelse av bredden der teltet ikke skrår. Like stenger gjør teltet raskere og enklere å sette opp. Høyden i forteltet er høyere enn i innerteltet bort til stanga ved døra, Svalbard f.eks er lavere. Dillemmaet ditt er egentlig at du også skal bære teltet på vinterstid. Da kommer vekt og pakkvolum inn som et veldig viktig moment. På den annen side så tenger du heller ikke alltid å ha plass til pulken i forteltet.. Nammatj GT trenger 22 plugger, jeg kan ikke skjønne annet enn at rett antall skal være 18. Keron 3GT har 22, og har en stang mer, det er 2 plugger ved stangendene og 2 til bardunene. 18 Hilleberg plugger i pose veier 254g og 22 veier 310g. På vinteren trekker du dette fra totalvekten. MEN, skal du erstatte disse med snøplugger veier kanskje disse ca 50g pr stk. 18stk blir da 900g, 22 blir 1100g, 26 blir 1300g (pro) og 32 (extreme) blir 1600g. Da blir plutselig antall plugger et vesentlig moment for totalvekten du må bære med deg. Ja, du kan bruke ski og staver, men da er du lenket fast i teltet når dette er oppe. Bæring gjør at du kanskje må ofre "et hav av plass". Da er Nammatj 2GT det du kommer best fra det med tanke på vekt og pakkvolum, og på tur alene burde det være nok plass. Jeg synes mitt Keron 3GT har for stort pakkvolum til å bære alene, dette vil du også oppleve med de andre teltene du har på blokka di, mer duk tar rett og slett mer plass. Mengden plass, hvor fjellstøtt det står og løsningene på Keron 3GT er fenomenale, men det er rett og slett "mye telt" i enkelte sammenhenger. Jeg har også Tarra, vektbesparelsen er kun 0.6kg mot Keron 3GT, men det tar mye mindre volum, har 18 plugger og er et kuppeltelt med innvendig plass som et tunnelltelt med rette endevegger. Det er plass til 2 i det på vintertur. Legger da sekkene i ene enden og lager grop og kokkelerer i andre. Forteltene er små og forsåvidt lave, men da er det ikke mer stæsh spredd utover enn det som er strengt tatt nødvendig Ps. last ned pitching instruktion til Nammatj, på s20 er det en bilde av en kuldegrop der underlaget til teltet av perfekt"igloo snø" med oppbevaringshyller ☺3 poeng
-
3 poeng
-
@tiur du sier grønnskolling som om det skulle vært et skjellsord. Måten du fremlegger det på virker utrolig nedlatende. Kan være jeg ikke helt skjønner din måte å kommunisere på 🤔 Og jeg ser ingen ting galt i å skryte av å ha sett isbjørn. Han der har sett og opplevd mye i sitt ikke for lange liv enda. Jeg digger han. Digger at unge mennesker utfordrer seg selv og tør å gå langt utenfor enhver komfortsone og gripe de sjanser en får. Og friluftsliv er mer enn å sitte og duppe ved et tjern med kaffekjelen sin3 poeng
-
Her var det mange fine innlegg og blogger Her skal jeg absolutt ta turen innom oftere og lese alle de fine turbeskrivelsene. Vi er en familie på fire, med to barn på 7 og 3 år. Vi er glad i å være på tur. I sommer padlet vi Nordmarka på langs. Det var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barn og voksne, men mest av alt opplevde vi samhold og glede over være ute i den flotte naturen. Barn er absolutt ingen begrensning for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Om noen har lyst å lese om turen må dere gjerne ta en tur innom bloggen vår: http://markablogg.blogspot.no/2017/08/kanotur-med-barn-nordmarka-pa-langs.html Følg oss på facebook her: https://www.facebook.com/markaglede/ Følg oss på Instagram her: https://www.instagram.com/markaglede/3 poeng
-
Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.2 poeng
-
Ingen Hilleberg? 😮 Da er det bare å kjøpe! Husk, enten er du med oss eller så er du mot oss 😂2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Godt poeng, jeg tenkte ikke så langt. Men det var greit å ha litt vedhogst som oppgave på lørdag, fisket var kun spennende i ca 15 minutter om gangen. Jeg lærer Eva litt grunnleggende regler- vi tar aldri bålved rett ved leirplassen, vi tar alltid døde trær og vi legger igjen en pen stabel til neste bruker hvis vi kan. Nå er det stablet nok til en flott bål, ferdig kløyvd, på den ene benken.2 poeng
-
Ser ikke for meg at et TV-show med sære gamle gubber, som kan alt, ville dratt mange seere. Mye gøyere med unge mennesker som må prøve og feile og samtidig gjør det med et glimt i øye 😀 Synd det har blitt forskjellsbehandling da. Hvordan ble plassene fordelt?2 poeng
-
Jeg er litt usikker på om du helt har skjønt konseptet her. For det første; om ikke alle så er i hvert fall en del av deltagerne håndplukket av programmet, de har neppe søkt selv. Jeg tviler på at produksjonsteamet ønsker 10 deltagere som virkelig kan overlevelse. Da vil programmet aldri ta slutt. For det andre; skal deltagerne være alene, så må de også filme selv. Da avgjøres kvaliteten på serien ut fra deltagernes evner. Jeg tror også at vi kommer nærmere inn på de enkelte, mindre skuespill, mindre påtatt seriøsitet. Fire-fem dager uten mat og sminke gjøre noe med en hver. Og så sparer de kostnader til produksjon. Alternativt blir 10 små Bear Gylls look-a-like. Personlig syns jeg det er synd at ikke alle har like forutsetninger. Ta Jostein og Stian. Den ene sitter midt på en strand, den andre i en vik med en elv som renner ut. Hva er sannsynligheten for at Stian ryker først?2 poeng
-
2 poeng
-
Ofte bra "bett" i regnvær, så selv jeg fisker da. Ellers er det ikke så nøye, om jeg gjøer noe som helst. Noe jeg gjør lite av, er å sove, er for opptatt av nuet, naturen og løse "verdensproblemene". Har jeg oppsatt leier, nyder jeg stillheten og naturen, så lenge det ikke er fare for at teltet blåser et vist sted. Har hendt jeg har hatt med meg noen enkle oppgaver på rolige kanoturer, som bl.a. forming av knivskaft, kun med kniv. Radio i div. størrelser (avhengig av tur) har jeg med, tilfelle det er dekkning. Da er værmeldig viktigst, dernest nyheter og kanskje musikk program. Men stillhet er en fryd, så den blir minimalt brukt. Mobil er avslått, hvis den i det hele tatt er med på turen.2 poeng
-
Sleit meg opp på Sletteggen, Bergen i dag. Var tungt som f å gå opp i varmen med 17+kg sekk og ein kropp som ikkje speler på lag. Brukte nesten 2 timer opp. Starta nede ved vatnet. Fekk selskap av to hyggelege karar som topplanda nett når eg kom opp. Konge forhold, berre å pakke ut og komme seg i lufta. Kjekt med ein 2 timers flytur etter nesten ein månad meg pissvær. Klarte sjølvsagt å gløyme kameraet igjen heime så det vart berre potetmobil bilete, og ingen frå turen ned.2 poeng
-
Mener å huske at på Svalbard 5 drypper smeltet rim/kondens inn i innerteltet fra skjøten mellom tunneldelen og kuppeldelen av ytterteltet. Det er der man sitter. Ikke noe stort problem men greit å ha med en mikrofiberklut.2 poeng
-
Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda1 poeng
-
Jeg setter ut Abbor som er over 500g. Men fisken på bildet over ble kroket stygt. Abbor er jo en utrolig god matfisk ,)1 poeng
-
1 poeng
-
Tucepi og Podgora. Den vanlige turen vi tar i "syden" går mot nord. Det er også mulig å gå mot sør - i syden.... Fra Markarska går det god sti - skogsvei, mot Tucepi og videre nedover langs kysten. Vi - Bestyrerinnen og min sønn og meg, har aldri gått videre fra Tucepi. Jeg har syklet mot Podgora, men ble stoppet av et fall som resulterte i grus-eksem på arm og albue. Med 14 dagers opphold i Markarska burde det være mulig å finne en dag for å utforske terrenget sør for Tucepi. Det kan ikke bare bli sol og sommer og sjø. Det bør også bli sol, sommer og tur... Søndagskvelden blåste det opp - skikkelig. Det blåste så badebukser og håndklær flagret fra balkongene. Kunne det passe med en lengre tur på mandagen. Morgenen kom med bare 25 grader. Ikke helt vindstille, men heller ikke så hatter og høy flagret. 25 grader og vind er behagelig - skikkelig sommer. Det måtte være mulig å komme et stykke nedover langs kysten på en slik dag. Vi hadde ikke helt planlagt utflukten. Vår datter med sin familie hadde vært på ferie et lite stykke syd for Podgora. Hvor langt det var til Podgora, for ikke å snakke om videre var vi ikke helt klar over. Det hadde vært kjekt å se stedet der barnebarn hadde feriert. Det fikk bli dagens mål. Var det for langt, eller fikk noen av oss problemer med sko eller føtter, så er det alltid mulig å ta en drosje tilbake. Og en drosje koster langt fra skjorta - ikke en gang skjortearmen - til nød skjorteknappene... Vi startet tidlig. Klokka var så vidt halv ni. Hjemme ønsker vi oss sol, her leter vi etter skyggen, men ikke fra starten. Da var temperatur til å leve med. Inn til havnene i Markarska og rundt til hotell Osijava om ligger helt i sydenden av havnen gikk raskt unna. Det kan være varmt her langs kaien - det fikk vi føle på tilbaketuren, men på morgenen var det bare vanlig sommer.... Stien tar opp mellom hotellet og kaien, og går til å begynne med i trapper. Her gjelder det egentlig bare å ta det med ro. Turen mellom Markarska og Tucepi går opp og ned - og opp og ned... Det er faktisk en seig bakke opp før det slakker litt av. I 30 grader og mer -som det ofte er - tar det på å gå fort. Vi kunne holde et greit tempo siden det fortsatt var tidlig på dagen, og mye skygge. Vi pleier å treffe en del folk her, men denne dagen var det få andre ute på tur. Selv syklistene manglet. Et stykke nedover mot Tucepi kom vi inn i et område hvor skogen hadde brent ned. Sorte svidde stammer og bartrær uten nåler. Skillet der det hadde brent og vanlig vegetasjon var ikke vanskelig å se. Halve trær var grønne og buskene hadde grønne blader. Det var et trist syn, men dessverre ganske vanlig her i Kroatia. Tucepi er en turistplass, med en lang strand. Det er ikke så mye folk på stranden her som i Markarska, men likevel nok. Veien videre mot Podgora går for det meste på strandpromenade. Et lite stykke går i terreng, og også her holder det til en del folk uten tekstil. Vi skulle til andre siden av byen. Det ble godt og varmt etter hvert, og en lang tur langs flate veien. Vi fant huset vi lette etter, tok bilder og snudde. Det ble noen pauser etter hvert, og en lang lunch i skyggen. Drosje tilbake ble overveid, men glemt etter hvert. Det var likevel kjekt å se havna i Makarska, og vite at det bare var vel en kilometer igjen, Colaen smakte ekstra godt da vi nådde hotellet. Nesten 20 kilometer, ikke mange høydemeter, men noen skikkelige bakker. Tid teller ikke på ferie.Les hele artikkelen1 poeng
-
Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men han ene har i hvert fall lest og sett en del youtube på nett for å sikre at det han kunne fra før stemte, og sånn. Men det ser vel ikke ut for at alle har gjort det, foreløpig.1 poeng
-
Strengt tatt har jeg ikke vært på tur med teltet enda, men jeg har prøveligget det med downmat 9 og sovepose. Det er tilstrekkelig liggelengde til meg som er 187 cm lang synes jeg, men nå bruker jeg å ligge på siden med litt knekk i knærne. Til sammenligning med Fjellheimen Xtrem som jeg hadde så har det lik liggelengde, men Nammatj er romsligere innvendig i innerteltet. Med like stangbuer skrår Nammatj brattere i fotenden enn Fjellheimen slik at en får mer høyde over en større del i innerteltet. Eneste bekymringen jeg har er om jeg skulle ha kjøpt GT i stedet, forteltet kan kanskje bli litt lite når dama er med, og kanskje et barn i tillegg. Samtidig blir det nok brukt som solotelt vinterstid og da har jeg nok plass, derfor valgte jeg uten GT for å spare 700 gram. Det har kun vært soloturer i sommer, så jeg har kun brukt enmannstelt 😊 Edit: nå får jeg sikkert så hatten passer fra Helsportmafiaen igjen😜1 poeng
-
Denne tråden er helt super å følge og bruker den mye selv også, men kan være greit å minne om reglene Kjell Iver har satt for tråden i aller første innlegg. En påminnelse til oss alle.1 poeng
-
@Tiur3 bare så jeg har det helt klart for meg: Du mener altså at de 10 personene som deltar på dette programmet er grønnskollinger? At ingen av dem sitter på kunnskap utover enhver annen normal person, og at de i beste fall burde vært beskyttet mot seg selv og sine omgivelser?1 poeng
-
Haha der ser du hvor lett det er å fremstilles litt feil på TV Pokkers fordommer altså Takk for link! Syns jeg hørte mannskapet på båten snakke dansk, så det kan godt være spilt inn samtidig eller med samme crew hvertfall.1 poeng
-
Herlig :-)! Når du kan kjøre helt frem... Ta med ved... Da får du flott bål, samtidig som du kan prioritere andre oppgaver (fisking :-)).1 poeng
-
Loddtrekning. Syns det var en fin fordeling av folk, enkelt har nok som noen sier her blitt plukket ut av produksjonsselskapet ja. Bekkevold er jo en artig kar og en dyktig fisker, og har gjort mye gøy på VGTV i fiskeserien til Lars Nilsen. Svein Fiskeseth er vel faktisk her på Fjellforum? Mener jeg har sett han legge ut filmene her. Filmene hans på Youtube er hvertfall utrolig flotte, en dyktig kar. Syns det var gøy å se at hun man gjerne hadde minst tro på fikk den første fisken Og for en fisk da!1 poeng
-
Når teltet er satt opp, våte klær skiftet ut med tørre, middagen er fortært og fiskestanga parkert for kvelden, da gjør jeg ingen ting. Det er dette som er så bra. Hvorfor må man alltid gjøre noe? Alle, og spesielt barn, har godt av å kjede seg litt av og til. Hverdagen er så full av diverse gjøremål og aktiviteter at vi nesten ikke har tid til å trekke pusten. Da er det perfekt å sitte helt stille, titte inn i bålet eller se på solnedgangen og ikke gjøre noe som helst. La kropp og sjel (hva nå det måtte være for noe) få fri, la hele organismen gå på tomgang, tenk minst mulig, og i hvert fall ikke på problemer. Jeg vet at det er noen som blir nervøse og redde når det er stille, men det er vanligvis ikke noe problem å venne seg til stillheten. Altså, på telttur eller annen tur alene, da gjør jeg ingen ting, og det er helt fantastisk.1 poeng
-
Få barn. Og dra på tur alene. Da kjeder du deg ikke, du bare setter pris på freden og roen 😘1 poeng
-
Velkommen! Prøver å ha som tradisjon å fiske ørret på isen ved hytta til farmor og farfar om vinteren tillater det, med gulost på mark kroken. Har gjort det i vel over 20 år nå, med ett par mellomrom, blir fisk og like kjekt hver gang! Har ikke tenkt så langt frem enda, men takk for at du nå ga meg gnisten mot vinteren!1 poeng
-
1 poeng
-
At media, og spesielt NRK synes at det er viktigere med sirkus enn med saklig informasjon og debatt er helt tydelig. Så sent som i går så brukte NRK, en del av sin beste sendetid, i en nyhetssending, til å se hvem av politikerne som var best i å ikke svare på spørsmålene som ble stilt. Dette er, etter min mening, helt bak mål og ren sabotasje av en viktig valgdebatt. Norsk natur og naturresurser er under stort press. Det er ingen tvil om at det er pengene som styrer. Å investere i natur og miljø er en investering som vil gi avkastning i generasjoner, men en slik investering kaster ikke av seg særlig mye i form av klingende mynt eller andre målbare gevinster, og da er det naturlig nok liten vilje til å satse grønt. Men en ting som er like viktig er at hjulene i næringslivet sviver rundt. Hvis ikke så skapes det ikke verdier som staten kan skattlegge og da blir det heller smått med fellesgoder uansett hva dette måtte være. Natur og friluftsliv er, etter min mening, en like viktig fellesgode som f.eks. helsevesen, siden friluftslivet er en viktig faktor i bekjempelse av våre viktigste livsstilssykdommer. Vi her vest har de siste årene fått erfare hva som skjer når hjulene i samfunnsmaskineriet stopper opp, og hvis disse skal begynne å svive igjen og vi skal få bukt med den enorme arbeidsledigheten vi har i dag, så må næringslivet få incentiver og økonomi til å satse på investeringer som skaper nye arbeidsplasser. (Det er ledige lokaler i annet hvert bygg i de største næringsområdene rundt Stavanger, lokaler som for få år siden omsatte for milliarder.) Disse problemene løses ikke ved å skattlegge næringsliv og arbeidsfolk enda mer. Bedrifter som i dag sliter med å produsere et overskudd, får ikke bedre resultater av en enda større beskatning. (De fleste vet sikkert hvem det er som skal løse alle problemer med mer skatter og avgifter.) "Når det regner på presten så drypper det på klokkeren." Et næringsliv med svak økonomi gir bare arbeidsledighet, noe som igjen gir dårlig økonomi hos folk flest og da blir det ikke særlig mye til overs som kan brukes på fritid og fornøyelse. Og når sponsorene som holder liv i Turistforeningen og andre friluftsaktiviteter forsvinner så blir det ikke mye igjen. Kanskje bare noen seiglivede friluftsentusiaster som ikke gir opp før de ligger med nesa i grusen. Som sagt så er det pengene som styrer alt og uten et fungerende næringsliv så blir det ingen penger. Jeg er så gammel at jeg husker da flertallet av de som styrte landet hadde jobbet seg opp fra en vanlig jobb og inn i politikken. I dag innehas vel de fleste politiske verv av broilere som aldri har hatt en vanlig jobb, og i går møtte jeg en student, en "guttunge" som skulle fortelle meg hvordan dette landet skulle styres. Han hadde aldri tjent en krone og hadde ingen peiling på hva som foregikk på "gulvet" og i kontorene til lokale bedrifter som f.eks. Rosenberg verft, IKM, Statoil etc. etc. (Han snakket også om å "pumpe opp olje i Nordsjøen, noe som vel aldri har vert gjort og heller ikke vil komme til å skje. "Kunnskap er noe dritt".) Jeg mener at de som skal styre dette landet fremover er nødt til å se på hva næringslivet trenger, det er tross alt næringslivet som setter mat på bordet vårt, men vi kan ikke gå på akkord med "de grønne verdiene" for da sager vi raskt av den greina vi sitter på. Men når det gjelder kombinasjonen næringsøkonomi og grønne verdier så er det vel ingen partier som kan påstå at de fokuserer på begge. De blå partiene tenker kun penger, mens de grønne bare tenker miljø, og så har vi de røde som skal løse alle problemer med mer penger inn i statskassen. Nei dette valget blir ikke lett. (Kunne godt tenke meg å fordele stemmen min på flere partier, men det er vel ikke så lett.)1 poeng
-
Hvis friluftsliv alene er det aller viktigste, ja så sier det seg vel selv hva man bør stemme ut fra akkurat den partitesten til DNT. For de aller fleste er det vel flere politiske temaer som er viktige, og så får man forsøke å rangere de som er aller viktigst for en selv å ta et valg deretter. Man bør stemme med den samvittigheten man har.1 poeng
-
Denne tråden virker kanskje litt unødvemdkg på dere erfarne? Men jeg vil bare sk at for mg som er ulta nybegynner, så er den veldig, veldig nyttig. Jeg var på en tur alene og kjedet vettet av meg, noe keg egentlig aldri gjør. Nå har jeg lest og lært masse av denne tråden. Syns den er veldig lærerik, så takk til TS.1 poeng
-
Ikke ha jeg med bok eller snoop, kaffe kan jeg drikke hele dan, vi kan gjerne det vi som har vært noe år i forsvaret. Telefonen er ikke tom for batteri, den står gjerne på flymodus eller er slått av,, spiller aldri noe musikk når jeg er på tur. det er aldri for tidlig å legge seg. Jeg er aleine, det er derfor jeg drar på tur, jeg hører på regnet og naturen. Tenker på hvordan livet ble, de som er etter meg og alle jobbene jeg har hatt rundt om i verden og mye kuule folk jeg har møtt, Hva jeg skal gjøre de neste 7 timer ? ingen ting. Det er helt greit å gjøre ingenting, har ingen problemer med det. Presset og kravet med å prestere er borte, jeg er o.k. med det.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Det er ingen tvil om at det er pengene som styrer. Uten økonomisk gevinst var det ikke mange som hadde kjørt elbil. Du kan tute folks ører fulle av miljøprat uten at det hjelper en dritt, men lag et system som merkes positivt på lommeboken så skjer det ting. Bare et par prosent reduksjon av avgiftene på dieselbiler, for noen år siden, førte til at omsetningen steg drastisk. Min elbil ville, uten dagens subsidier, ha vert nesten dobbelt så dyr som samme bilen med bensinmotor. Nå, med dagens system, er den bare noen få lapper dyrere, og bruken av elbil gir meg ca. ti tusen kroner i netto hvert år, i forhold til hvis jeg hadde kjørt bensin i stedet. Klimakvoter benyttes i stor grad av våre politikere for å unngå å innføre upopulære restriksjoner på næringslivet. Vi betaler oss fri, i likhet med den katolske kirkens avlatsystem i middelalderen. Det vil alltid være pengene som avgjør. Miljøargumentet er bare litt pynt på toppen av en ellers lite spiselig kake. Et eksempel: Dårlig lønnsomhet, da fjerner vi like godt hele skitten. https://www.nrk.no/trondelag/tapte-millioner-pa-vindmollekraft-1.8384997 Miljø er vel litt som religion. Noen er overbeviste troende, noen nesten ekstremister, mens andre er sånn passe opptatt av hva som skjer. Sorterer avfallet sitt og gjør det de blir pålagt av stat og kommune. Og så har du "hedningene". De som ikke tror i det hele tatt. De forholder seg bare til udiskutable fakta og et vanlig argument fra disse er f.eks. at områdene nord for Alpene har, de siste en millioner år, vert utsatt for 8 istider. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. I varmeperiodene toppet temperaturen seg etter ca. femten tusen år og da var det så varmt at både Grønnland og nordpolen var bort i mot isfrie. Vi er i dag ca. ti tusen år inne i en sånn varmeperiode og uansett hva vi gjør så vil temperaturen, i løpet av ca. fem tusen år bli så høy at isbjørnene må bruke gummistøvler og solfaktor. Dette er vel bare halve sannheten, for det er vel ingen tvil om at temperaturutviklingen i dag går vesentlig raskere enn den ellers ville ha gjort, og vi står i dag i fare for å nå toppunktet, hva temperatur angår, vesentlig tidligere enn om denne prosessen hadde fått gå uten vår påvirkning. Hva maks temperatur blir, med eller uten vår medvirkning, er vel ikke godt å si, kanskje vi risikerer en "All time high" ved passering av femten tusen år og at vi da må regne med at både folk og fe i store deler av verden vil være historie. Tellus vil nok overleve i noen milliarder år enda, ca. fem har jeg hørt, men hvor lenge den er beboelig for mennesker er nok mer usikkert. Jeg er verken optimist eller pessimist, mest realist og jeg er overbevist om at neste verdenskrig vil være en krig om kontrollen over resurser som vann, mat og energi.1 poeng
-
Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.1 poeng
-
Det er vel ikke galt å lage god mat på tur? Og går man langt, så forbrenner man mye og må fylle opp. Mat smaker godt på tur. God mat smaker ekstra godt1 poeng
-
1 poeng
-
Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr1 poeng
-
Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00