Vinnerliste

Et sted må man begynne og når kjæresten har lyst til å være med på fjellet må man bare hive seg rundt. For å begynne et sted valgte vi å ta utgangspunkt i Hardangervidda som ligger en 3 - 4 timers kjøretur unna. Vi bestemte oss for en kort tur for ikke å ta for hardt i første gang. Dama er vandt til å gå, men har ikke vært på hytte til hytte tur før så turen ble lagt fra Mogen til Lågaros og tilbake til Mogen igjen. Planen var å ta sløyfa på ca.22 km opp og 15 km ned, men pga. kraftig vind valgte vi å gå 15 den korte begge veier. Vi hadde lest et sted tidligere at turen var flat og kjedelig, men det passet oss helt fint. For å komme til Mogen tok vi ferja fra Skinnarbu kai, en drøy times tur. ( lurt å booke på forhånd ) Det ble en fantastisk fin tur. Vi tok oss god tid med massevis av stopp og brukte 5 og 1/2 time opp. Å komme opp over tregrensa er bare helt supert. Med en utsikt så langt øye rekker kan det ikke bli feil. Klukkende bekker og snøflekker i skyggesidene ga turen en super piff. Denne turen kan absolutt anbefales for nybegynnere, bare gå inn skoene først :0)

Var på ein fjelltopp igår (Skruven), og gjekk då bortover ein egg, deriblant ein god del klyving. Stoppa opp to plassa for å ta panoramabilete, men greier ikkje å bestemme meg kva av bilda eg liker best. Nokon som kan komme med litt tilbakemeldinger på desse panoramabilda? Dette er tatt på Lisje Skruven, og du ser Skruven heilt til høgre i bilete. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr Dette er tatt nedom Lisje Skruven, og du ser både Skruven og Lisje Skruven til høgre. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr

Må vel være lov å spørre om det man lurer på blir jo håpløst om folk ikke skal tørre å spørre om ting, tilfelle noen synes det var et teit spørsmål. Så jeg synes ikke det var dumt å spørre @Tittei

Hei, folkens! Eg har nokre ting som eg prøvar å finne ut av i samband med allemannsretten og hytte i utmark som eg vonar nokon her kan hjelpe meg å nøste opp i. Lat meg fyrst begynne med å seie at eg på ingen måte er nokon motstandar av allemannsretten – tvert imot, eg har hatt mykje glede av denne sjølv, og eg er sjeleglad for at folk heller tek ein tur ut i Guds frie natur enn å sitje inne framføre ein skjerm. Dette er ein rett me lyt hegne om og ta vare på. Når det er sagt så tykkjer eg nok stundom at det vert litt for mykje fokus på kva rettar ein har i høve til lovverket, og at det vert sagt for lite om pliktene. Eg vonar folk har tolmod til å lese alt eg skriv, då dette nok vert eit rimeleg langt innlegg. 🙂 Eg tykkjer likevel at eg lyt skrive såpass for at eg skal få fram alle aktuelle og relevante moment. Problemstillinga mi er som fylgjer: Me har ei hytte i utmark, som fram til for få år sidan låg 30-40 minutts gangtid frå næraste bilveg. Denne hytta har alltid vore «friplassen» til familien vår, der me reiser for å kople av i ro og fred. Slik har det vore heilt til for nokre år sidan, då det vart etablert eit stort hyttefelt i nærleiken. Hyttefeltet gjer at ein no kjem nærare hytta med bil, så no er det berre 10-12 minutt å gå opp dit. Vidare så er det slik at frå dette hyttefeltet så er der ein oppmerkt tursti til ein fjelltopp i nærleiken. Denne turstien er i periodar sterkt trafikkert av turgåarar. Frå turstien går der ein sidesti som går opp til hytta vår. Denne sidestien er ikkje merkt som tursti (og har ikkje tradisjonelt vore brukt som dette), men det tok ikkje så lange tida før folk begynte å ta denne i bruk. Så langt er for så vidt alt greitt. Problemet vårt er at stien som går opp til hytta vår vert brukt for å kome opp til eit fiskevatn i nærleiken (eller berre for generelt å gå tur i området). Denne stien går rett gjennom hyttetunet vårt, og på grunn av terrenget så vert folk gåande rett forbi hytta vår (og når eg seier «rett forbi» så meiner eg så nær at dei bokstaveleg tala kan leggje handa på verandarekkverket når dei går forbi). Då det i høgsesongane er veldig mykje folk som går denne vegen så har dette blitt særs sjenerande for oss. Det vert ikkje betre av at mange tykkjest meine at det er heilt greitt å stå og kikke inn vindaugo våre, fyre opp bål rett i nærleiken av hytta, forsyne seg med ved frå vedlageret vårt, bade splitter nakne i direkte utsikt frå stovevindauga vårt eller stele ei grillrist for å lage seg mat (alt dette er reelle ting me har opplevd, og noko av det skjer relativt ofte). Eg har mange gonger prøvd å prate med folk som går forbi og bede dei (på ein roleg og høfleg måte) om å i det minste gå på baksida av hytta når dei går forbi. Det svaret eg har fått frå dei fleste er at dei ikkje trudde det var folk på hytta, men dette er som oftast umogeleg å konstatere før ein er på framsida av hytta og kikkar inn stovevindauga, og då er «skaden» allereie skjedd. Etter å ha levd med dette i nokre år så ynskte me no å gjere tiltak for å prøve å avgrense denne ferdsla. Det me gjorde var å lage ein «tursti» på baksida av hytta, der me brukte eit par dagar på å rydde skog og merkje opp med blåfarge (slik som andre turstiar i området er merkte). For dei som skal til det tidlegare nemnde fiskevatnet eller berre generelt gå tur vidare innover heia så er denne nye stien eit både kortare og tørrare alternativ enn å ta vegen rundt hytta vår og vasse gjennom myra på baksida av denne. I tillegg til dette så sette me opp skilt med «privat veg» dei siste 50 meterane eller så frå hytta som ei ytterlegare bevisstgjering i høve til den nye turstien me hadde laga på baksida. (Her bør òg nemnast at hyttetomta ligg på ein plass rett attmed ein foss der det er fin badeplass og god utsikt, noko som gjer at folk trekkjer dit av dei grunnane. Me vona likevel at den nye turstien på baksida, samt dei skilta me sette opp, ville vere med på å bevisstgjere folk på vårt ynskje om privatliv på hytta vår.) Me var på hytta no i helga, og det fyrste som møtte oss var at nokon hadde rive ned det eine skiltet med «privat veg» og hiva det langt til skogs. Ikkje lenge etterpå begynte folkestraumen forbi hytta på same måte som tidlegare (inkludert dei nakenbadarane eg nemnde tidlegare). På veg ned att trefte me nokon som var på veg til å gå forbi hytta, og me spurde dei (igjen heilt roleg og høfleg) om dei kunne vere så greie å gå den nye turstien me hadde laga. Fyrst fekk me eit halvsurt svar om at det ikkje var godt å sjå denne stien (trass i at han er svært godt merkt der han begynner), og deretter ein like halvsur kommentar om at då fekk dei ikkje sett på utsikten utanfor hytta vår på vegen til fiskevatnet. Det vart likevel til at dei snudde og bruka den nye stien. (Det skal seiast at me ser at ein del har brukt den nye stien, men tydelegvis vel mange å berre ignorere han.) Eg tykkjer ikkje noko av dette er noko moro, for både eg og kona mi er i utgangspunktet blide og folkekjære menneske, og eg har liten lyst til å verte oppfatta som «han sure hytteeigaren» (eller som «Gamle Bry’n» for dei av dykk som høyrer på Hellbillies 😉). Problemet er berre at alternativet (i alle fall for oss) er verre, og det er å misse store delar av privatlivets fred på hytta vår, samt å leve med kraftig auka slitasje og anna ugreie som den store trafikken fører med seg. Det eg lurar på er i botn og grunn kva mogelegheiter eg har til i høve til lovverket, både med tanke på kva eg kan seie til folk som argumenterer med allemannsretten i dette høvet og med tanke på kva tiltak eg kan gjere for å hindre denne ferdsla gjennom hyttetunet vårt. Eg har lese grundig gjennom «Lov om friluftslivet (friluftsloven)» utan å verte heilt klok på kva som gjeld i dette høvet og ikkje. Under her har eg lista opp utdrag av enkelte paragrafar, samt dei spørsmåla eg har i høve til desse. Vonleg er det nokon her som har noko å fare med i denne samanhengen: Frå § 1 a: «Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.» Kan hyttetunet vårt, når hytta ligg i utmark, definerast som «gårdsplass»/«hustomt», eller i det minste som «liknende område», og såleis gjelde som innmark? Vil det, ut frå det eg har beskrive ovanfor, vere rimeleg å seie at «almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» i dette høvet? Frå § 2: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Vil det vere rimeleg av meg å hevde at den trafikken og åtferda eg har beskrive ovanfor ikkje skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» (mest relevant viss hyttetunet vårt ikkje kan definerast som innmark i høve til § 1 a)? Frå § 8: «Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.» Vil det ut frå denne paragrafen vere rimeleg å vise bort folk som badar i elva rett attmed hytta vår? Er i underkant av 50 meter frå hytteveggen å rekne som kortare enn det ein kan rekne som «rimeleg avstand»? Er ei hytte «bebodd» berre når der er folk, eller gjeld det så lenge hytta er i jamleg bruk (eg ville no til dømes meint at eit bustadhus framleis er «bebodd» sjølv om husfolket er bortreiste på ferie)? Frå § 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» Vil det vere rimeleg å seie at den framferda eg har synt til over her er som «hensynsløs» eller «utilbørlig atferd» å rekne, og at eg såleis ville kunne vise bort folk frå hyttetunet vårt på bakgrunn av dette? Frå § 13: «Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.» Kan nokon ut frå dette hevde at dei skilta eg sette opp på siste delen av vegen inn til hyttetunet med «privat veg» er ulovlege, trass i at eg har laga alternativ sti for turgåarar, og trass i at stien som er merkt som privat berre går til hyttetunet vårt og direkte nærliggande område? Frå § 16: «Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.» Er der noko opning i denne paragrafen for at eg kan søkje kommunen om eventuelt å setje opp gjerde eller tilsvarande stengsle for å hindre ferdsle over hyttetunet vårt? Det var det i denne omgang – då lyt eg seie takk til dei som orka å lese så langt! 😃 Eg vonar verkeleg at dette ikkje berre vert oppfatta som klaging og syting frå vår side, det som går føre seg opplevast verkeleg som eit stort problem for oss, og som at hytta og hyttetunet vårt (i alle fall i store periodar av året) er mykje mindre attraktive enn før. Eg understrekar enno ein gong at eg ikkje er ute etter å hindre nokon i å nytte allemannsretten for å ferdast i området generelt, noko som skulle vere bevist av den tilrettelegging me har prøvd å få i stand. Det einaste me ynskjer er å kunne ha normalt privatliv, ro og fred på hytta vår. Ha ein flott dag vidare, og takk for alle svar! 🙂

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Fisketur i Tafjordfjella er virkelig noe helst spesielt for meg. Her har jeg fisket siden jeg var en liten pjokk, og kan fortsatt huske hvor enormt mye jeg gledet meg til hver eneste tur i disse fjellene. Her har jeg opplevd både glede i form av godt fiske, og frustrasjon når man har tatt hundrevis av resultatløse kast i sur nordavind som treffer deg midt i trynet. Men til tross for noe motgang er det de gode stundene som huskes best, og hit har jeg har alltid lyst tilbake. Nå hadde jeg fått et tips om noen småvann der oppe som skulle være bra. Dermed var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Fisken kan være vanskelig å lure i Tafjordfjella. Sommeren har vært seint ute i år på Sunnmøre, og jeg kunne faktisk se nysnø på toppene rundt meg da jeg begynte å traske mot dagens mål. Turen startet bratt, veldig bratt. Og jeg fikk bekreftet at turformen ikke var på topp. Da jeg hadde kommet over første kneika fulgte jeg en dnt-sti noen kilometer før jeg tok av mot et lite vatn som lå skjult noen hundre meter borti dalen. Jeg hadde hørt vage rykter om at det var satt ut fisk her for en del år siden. Da jeg endelig var fremme lå det lille fjellvatnet blikkstille uten så mye som en krusning. Jeg så instinktivt etter aktivitet, og som bestilt så jeg et vaskekte head and tail-vak. "Den var diger" tenkte jeg forsiktig for meg selv. Og for å si det sånn, den er fortsatt diger, for den svømmer uti det lille fjellvatnet den dag i dag. Og unnskyldningen denne gangen? Blikkstille vatn og slukfiske er ikke en god kombinasjon. Uansett var det virkelig flott her og ikke minst var jeg helt alene. Resten av kvelden satt jeg ved teltet, drakk kaffi og studerte den flotte naturen jeg var omgitt av. I morgen var planen å prøve noen andre småvatn i nærheten. Nysnø i Juli. Jeg fulgte en dnt-sti noen kilometer. Bak haugen der lå dagens mål. Så var jeg fremme. Her var det flott! Kveldsmat. Godt å endelig få brukt Akto-teltet igjen. Kveldskos. Det legges planer for neste dag. Det nærmer seg natt. Ingen fisk denne kvelden. Neste morgen var jeg oppe allerede kl 07.00. Nå skulle det fiskes. Årets oppgradering på fiskeutstyret, var at jeg nå brukte Nanofil multifilamentsnøre med fluorocarbon fortom. Avanserte greier for en som alltid har fisket med 0,18 vanlig mono. Ikke minst hadde jeg satt på enkeltkrok på slukene mine etter inspirasjon fra Bjarnes turblogg. Da blir det letter å bedrive catch and release, og sluken setter seg ikke så lett fast i bunn. Det kan være en stor fordel i grunne fjellvatn. Når alt var pakket sammen ruslet jeg en liten time til neste turmål. I dag hadde det blåst opp en del og solen tittet frem. Perfekte forhold for en sluk av type Spesial i farge sølv med røde prikker. Det var ikke mange kastene jeg hadde tatt før jeg kjente et skikkelig rykk i stanga, og der ute så jeg en fin ørret plaske i vatnet. Her snakket vi kilos! Jeg kjørte ørreten i sikkert fem minutter, utras på utras, og endelig fikk jeg loset den inn til land. I det jeg skulle bøye meg ned for å vippe fisken på trygg grunn kom plutselig sluken flygende uten noen fisk på, den gikk. Typisk. Etter noen saftige gloser som skremte vekk alt levende innenfor en kilometers omkrets, var det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Det lønte seg. Det tok ikke lang tid før en ny fisk satt på kroken, og denne kom på land. Flott ørret dette også, og vekten viste 850 gram. Rettferdighet til slutt, og jeg kunne puste lettet ut. Årets første storfisk for min del, og den ble med hjem og servert som kveldsmat til meg og fruen. Ingen catch and release denne gangen altså. En rypefamile som følger spent med. Rettferdighet til slutt. 850 gram. Denne fikk leve videre. Sølv og rød Spesial med enkeltkrok. Bra kvalitet på fisken her. Fjellets kjøleskap. Fornøyd fisker. Det feries med kaffi. Tilbake i skogen og turen er straks ferdig. Det var virkelig godt å sikre årets første storfisk, og ikke minst årets første tur i Tafjordfjella. Håper at jeg rekker noen turer til her før sommeren er over. Etter denne turen er ikke dragningen mot disse fjellene noe mindre enn tidligere. Så er det veldig artig at man kan oppleve så godt fiske i nærheten av der man bor. Det er bare å beklage alt hemmelighetskremmeriet. Men dette er små og sårbare fjellvatn, og jeg velger derfor å holde det for meg selv. Se hele artikkelen

Skal bamsene være alene hjemme da? Det skulle tatt seg ut (klatreutstyr tar litt plass det også. Og vin)

Enkel og anvendelig spritbrenner til hverdags og feast *fnis* http://www.hengut.no/2017/07/25/fancee-feest-brenner/

Er nok hoftebeltet og/eller lengden på sekken som er hovedproblemet. Vekten skal hvile på hoftene, mens skulderstroppene... ikke skal hvile på toppen av skuldrene. Når du strammer dem skal du kjenne lett press på fremsiden av brystet. Når du har hoftebelte, så er ikke skulderstroppenes rolle å bære, men å holde sekken rolig inntil ryggen. Her kan "lastbærerstroppene" hjelpe (de øverst på skulderreimene, nærmest sekken), med å trekke sekken mot ryggen, men desto mer reimene runder over skuldrene, desto større er sjansene for at sekken er for kort i ryggen. Juster om du kan eller se etter en ny i en butikk hvor de bruker målebånd på ryggen din. Vi snakker ikke om millimetermål, men flere sekkeprodusenter har enten justerbare rygger eller modeller i kort, middels og lang. Omtrent riktig blir det når skuldereimene kommer rett inn fra sekken litt over skuldrene dine før de får kontakt med kroppen på fremsiden. Både staver og styrkeøvelser er utmerkede forslag mot stive skuldre, men jobb med sekken først. Det er der de ømme skuldrene kommer fra.

Så langt i sommer har det blitt flere dagsturer med hele familien og fiskestanga. Det har resultert i flotte turer og lite fisk. Ikke noe nytt der altså. Heldigvis har Tormund kost seg ute, og nå var vi klare for å ta ei natt i telt. Endelig skulle Tormund, i en alder av drøye syv måneder, oppleve sin første natt ute. Kursen ble satt mot et spennende fjellvann der det i følge ryktene skulle gå fin fisk. Dermed måtte jeg børste støv av min Bergans Alpinist-sekk på hele 130 liter. Etter Nordkalotten-turene sverget jeg at den aldri mer skulle på min rygg. Nå måtte jeg bite i det sure eplet. Det blir tydeligvis en del ekstra å bære på når man skal ha med en liten tass på tur. En som følger spent med på at pappa fisker. Fra en av våre dagsturer i sommer. Det er ikke mange stedene her på Sunnmøre man finner lett tilgjengelige fjellvann med mulighet for storfisk. Derfor velger jeg å ikke avsløre hvor vi var. Men når det er sagt, så jeg ikke mye til storfisken i løpet av det døgnet vi var der oppe. Noen fine vak registrerte jeg, men fisken ville ikke ta. Uansett var vi veldig fornøyd med turen og minstemann så ut til å trives godt. Han våknet riktignok klokken 05.15 og var klar for å starte dagen, så da var det bare å komme seg opp. Egentlig bare bra det siden vi da kunne ligge i teltåpningen og følge med på soloppgangen og naturen som våknet til liv rundt oss. Med andre ord skal det bli flere teltturer fremover. Ellers lar jeg bildene fortelle om resten av turen. Tormund og Kathrine er klar for tur. Et litt tyngre sekk en hva jeg er vant med. Der oppe ligger målet. Vi passet på å ta rikelig med pauser oppover. Kaldt fjellvann er aldri feil på en varm dag. Siste bakken. En som fisker og en som sover. Første turen med nytt telt. Hilleberg Kaitum 3gt. Ingen fisk å få. Leirkos. Tormund har sovnet og vi nyter stillheten og solnedgangen. Noen siste kast for kvelden. Idyll. Kaitum i solnedgang. Klokken 05.15 og dagen er i gang. Den ble startet med kaffikok i forteltet. En som følger spent med på det som skjer ute. Kan ikke klage på dette. Et siste bilde før vi satte kursen hjemover. Nå som første teltnatt med Mr. T er gjennomført har vi gjort oss noen erfaringer som blir gode å ta med seg videre. I sommer håper vi som tidligere nevnt på noen teltturer over flere dager. Da er det greit å ha prøvd seg litt på forhånd. Hvor vi drar er ikke bestemt. Sånn det ligger an nå, drar vi dit det er best vær. Målet er å kose oss gløgg ihjel. Utvilsomt. For far sjøl må det være et lite og naivt mål å dra opp en storfisk. Da snakker vi over kiloen. Med andre ord meget usannsynlig. Men å kose oss, det skal vi klare. Garantert! Se hele artikkelen

Godt poeng, det kan tenkjast at eg ikkje treng å gå vegen om advokat/kommune, men at dette er tilstrekkeleg. Me lyt tenkje litt på det. 🙂 Hei, ost! Du har rett i dine resonnement med tanke på geografisk plassering av hytta og i opphavet til/organiseringa av hyttefeltet nedanfor. Så vidt eg veit er det snakk om sjølveigartomter der i feltet, og at hyttefolket driv velet sjølv. Uansett så bør eg nok absolutt prøve å kome i ein dialog med dei, det vil nok vere til stor hjelp for båe partar. Elles er ikkje båtfolk noko problem, så stor er ikkje den elva som renn forbi hytta. 😉 Til hytta vår er det berre til fots ein kjem fram. 🙂 Når det gjeld vegen opp i hyttefeltet så har me fått parkeringsplass der, det var ein del av avtalen då hyttefeltet vart sett opp (andre delar av slekta mi hadde noko eigedom som vart med i hyttefeltet sjølv om me i utgangspunktet ikkje ynskte at der skulle byggjast noko hyttefelt i det heile teke, så då var denne parkeringsplassen ein del av "kompensasjonen" i så måte). Slike ting som det der er eg alltid veldig nøye på, eg vil ikkje skulde andre for å "fuske i faget" viss eg ikkje veit at eg sjølv har mitt på det reine. 🙂 Når det gjeld vedlikehaldet av hytta så ser eg absolutt poenget ditt. Der er ting som heilt klart lyt fiksast på, og me er i full gong med dette. Eg er heilt einig i at viss hytta ser fin ut og vert godt stelt med så vil nok det vere enno ein faktor som aukar terskelen for å vandre gjennom tunet. Uansett så spørs det om ikkje det å opprette kontakt med velet kanskje bør vere fyrste steg for å få i stand ein god dialog. Tusen takk for alle gode innspel! 😃

ULA Ohm og Loco Libre over- og underdyne på vei over dammen. Føler at jeg gjør mitt for å støtte amerikansk næringsliv i denne tunge tiden.

Fine bilder Jeg liker det øverste best. Det har mer "ro" over seg, blikket ledes inn blant fjellene som ligger å bader i skyene. Forgrunnen forstyrrer ikke. Bilde to klarer jeg ikke å bestemme meg for om det er skyene blant fjellene eller forgrunnen/stien jeg skal ha fokus på. Blir noe urolig for min smak. ... det var nå min mening

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Tatt med Samsung S8.

Fra treningstur over Bøverbreen samt topptur til Kalven's tre topper.

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Tenkte bare å skrive en liten rapport fra ukesturen jeg hadde inn til dimedalsområdet på hardangervidda. Turen starta ved at jeg kjørte inn til Tinnhølen fra Oslo tidlig onsdag morgen. Det var nydelig vær da jeg kom fram, sola skinte selv om temperaturen var ganske lav, men i det store og det hele syns jeg dette lovet veldig bra, var jo tross alt bare meldt litt dårlig vær et par dager, resten skulle være sol og temperaturene skulle være helt ok. Så jeg gleda meg som en unge. Jeg begynte å gå innover med retning mot sandhaug. Etter i underkant av 3,5 timer lå sandhaug foran meg og jeg fant ut at det var på tide med å gå inn for å feire med en liten pils, en skal da kose seg på tur. Etter dette var det å hive på seg sekken igjen og fortsette turen innover mot Besso. Ca en time etter jeg forlot Sandhaug merka jeg som om det var noe som stakk meg i storetåa, så tok av meg skoen, og der så jeg bare en stor vannblemme, så derifra og videre gikk det ganske tregt denne dagen. Rett før ankomst besso går jeg av stien og følger elva oppover dimmedalen til jeg kommer til bessevatnet. Litt kortere enn det jeg hadde håpt å få til dag en, men beina ville ikke mer. Viste seg og at jeg hadde fått flere vannblemmer de siste par timene, hva som gjorde at det ble slik vet jeg ikke, har aldri skjedd før, så det er enda et mysterium, men det gjorde at jeg måtte passe på føttene videre mens jeg labba på denne turen. Tok noen kast i vannet men ingen kjenning med fisk så fant ut at jeg fikk ta kvelden, skulle jo videre innover dagen etter. Denne dagen hadde jeg ikke noen spesiel lang vandring foran meg og etter ca 2 timer var jeg ved min utsette teltplass. Satte opp teltet ved nøkkjatjørna. Syns dette var en strategisk fin plass med dimmedalshøgdene i ganske god nærhet, Hadde teltet her i et par dager og og fikk kasta i mange av vannene der oppe, alle vann var ikke blitt helt isfrie, men det meste var fullt fiskbart. Første dagen med forsøk oppe i disse høydene endte med en sluk mindre og 2 ørret på ca 400g. Så da ble det ørretmiddag allerede dag to. Livet så bra ut. Dag nummer to i høydene endte med en ganske fin fisk på 720g, men været hadde nå skifta til yr/regn, tåke og vind. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt. Dag 4 på tur skulle jeg videre innover i fjellheimen var planen, sekken var pakket og skulle opp på skuldra da jeg høprte den gode lyden av plastikk som knekker. av med sekken igjen for å se hva dette kunne være....... Ble forsøkt fikset med sportsteip. Fikk da sekken på ryggen og kom meg innover fjellet og hadde en veldig fin vandring denne dagen, ikke så langt, som sagt måtte jeg justere ned avstandene litt pga endel vannblemmer. Fikk kasta litt i et par vann innover både med sluk og flue, ble til og med fisk på begge deler. Alle av typen små da det var litt overpopulasjon i de vanna jeg kasta i. Men er nå morsomt da det napper i hvert tredje kast. Fant ut etterhvert at jeg skulle komme meg til teltplassen, Her var det fint og sola viste seg fint fram denne dagen. Men fisken, ikke et napp hadde jeg i dette vannet, så om det var et bra vann eller ikke, det har jeg ingen anelse om. Planen nå var å komme meg inn på vestsida av besso-litlos stien. Inreachen min hadde gitt meg en vær mld som sa regn fra klokka 11 på formiddagen, så da ble løsningen at jeg pakket telt ned tidlig tidlig på morraen og tok beina fatt 0622. Klarte å få satt teltet opp innen regnet kom. Vandringen tok ca 3 timer. Lå ved et vann som virka å være ganske overbefolket. Fikk inn en liten halvtime med fisking før regnet kom uten et napp. Men etter en liten hvil i teltet og regnet lettet litt klarte jeg og dra 10 stk på land på kanskje 1 time. de ble alle dratt opp gitt til måkene som kultivering. Planen min nå var å bli her i et par dager å teste forskjellige vann i området. Fikk da også testa endel vann men det var lite liv å kjenne, selv om jeg fikk napp her og der, men vildig lite som ville sitte fast på kroken. Så denne dagen så ble det kanskje 10-15 napp og fisk som satt på men datt av igjen før jeg begynte å bli desperat med å få fisk på land. så at vinden løya litt og en bitteliten kullp med litt vaking, fant da fram fluestanga, monterte en mygg og lurte opp den gedigne ørreten på hele 100g kanskje, men dette måtte da bryte forbandelsen. Fant et par andre kulper som inneholdt litt større fisk, og nok en gang fungerte fluestanga som bare det, nå var jeg oppe i ca 200g, men så kom veldig mørke skyer innover og jeg rømte til teltet. Utpå kveldinga bestemte jeg meg for å komme meg opp til høgevarden for å få litt dekning å få ringt til dama men hadde med meg fiskestengene helt ttil foten av fjellet for å ha de klare sånn at jeg kunne fiske i alt jeg gikk forbi av vann. Etter å ha prata med henne en liten stund kom regnet tilbake og jeg la på og begynte på tilbaketuren til teltet. Men i det jeg går forbi et av vannene så løyer vinden og myggvaking tar til, jeg hadde en mygg klar på stanga og slenger fra meg haspel stanga og står godt inne på land fordi jeg ser at det vaker bare en 50 cm fra vannkanten, Jeg mater ut sen og treffer så og si perfekt med første kastet, ca 15 meter kast og bare de siste 30 cm av fortommen legger seg på vann, resten ligger på land, 5 sekunder senere så sitter fisken på flua. Og denne kjenner jeg at det er litt størrelse på. Fasiten blir 760g, en stykk fornøyd fjellfisker ser at det vaker enda, så jeg montere en ny mygg på og etter 30 sekunder sitter en ny fisk på 670g, bytter flue igjen og hiver ut, og får en siste på 650g etter at flua har vært på vannet i kanskje 10 sekunder. Så kom vinden og ødela hele morroa. Men dette var de morsomste 15-20 minuttene jeg har hatt med fiskestanga noengang. Neste dag er planen å gå til snero og sette opp teltet der, men 30 min før jeg ankommer området så åpner himmelen seg fullstendig og jeg bestemmer meg for å gå hele veien til bilen. Så da blir det tur hjem og turen er over for min del. Har vært en fin tur med mye kaldt vær, ikke typisk bra fiskevær, men alt i alt så har ikke fisket vært håpløst og jeg har hatt noen fine dager i fjellheimen. Hadde med meg et solcellepanel på denne turen, og det gjorde at jeg kunne holde powerbanken fulladet så og si hele tida, veldig godt og vite at strøm aldri ville bli noe problem. Jeg syns også at dette panelet ladet batteriet mye raskere enn de skrekkhistoriene jeg har hørt om sånne paneler før. Sekken som røyk har jeg fått fiksa, ringte norrøna da jeg kom hjem fra tur og de sa at jeg bare skulle komme inn med den, så skulle de fikse den på dagen. Jeg gjorde det klart at jeg trengte denne sekken videre på andre turer i sommer. Så veldig fornøyd med servicen til norrøna her.

Hei. Helt ny både på forumet og ikke minst i friluftsliv-verden. Har mange spørsmål. Ingen erfaring med friluftsliv, men teltet to ganger denne uka på "laveste nivå", dvs på gården hjemme og en liyen natt like ved en perkeringsplass. Vi har lånt både soveposer, liggeunderlag og telt og gjgjort meg opp noen få tanker. Nå trenger jeg tips og råd på veien videre. Masse å lese meg opp på, så trenger et bedre utgangspunkt for ikke å bli sottende å lete overalt på nett. 3 barn fra 4 til 10 år. Aktive og sterke, men ingen erfaring utover vanlig lek Dame utrent og minimalt med erfaring, men motivasjonen og viljen er stor Vi ønsker å gå turer i fjellet og i skogen Max turlengde nå i starten blir 2-3 netter Vi tenker å prøve å sove ute til det blir så kaldt at det ikke er gøy lenger. Jeg tipper senhøst Vi bor i buskerud, og ønsker primært å ferdes der Telt er det vi bruker, hytter bare om vi finner det for godt Vi damene er kalde (eldste barnet) og gutta er varme Spørsmål: Vi ønsker å gradvis bytte lånt utstyr til vårt eget. Hva trenger vi? 1. Soveposer (barna er fra 110-135cm lange). Erfarer at 3-sesongs er passelig, da vi nå låner både 1 og 3-sesongs nå. Tips? 2. Liggeunderlag. Jeg trenger litt tykk, for jeg ligger på siden og har nå slitt med og sove de to nettene vi har sovet ute Jeg søker tykke og lette som vi kan bære med på tur. Tips? 3. Telttips? Vi ser at dette 3-mannsteltet er helt passelig til vårt bruk. Anbefallinger? 4. Hva er fornuftig av kokeutstyr? Er mye fristende, men hva trenger vi strengt tatt? 5. Ryggsekk. Spesielt til meg trenger jeg. Aner ingenting om liter. Har bare en gammel dagstursekk som brukes til hverdags hjemme nå, aner ikke engang hvor mange liter den tar. Det ser ut som alle barna klarer å bære endel tross elendige sekker og utstyr hva det gjelder vekt og størrelse. Jeg har jo ikke sjans til å bære 4 soveposer, liggeunderlag og telt alene, så de blir nødt til å bære noe selv 6. Mygg og knott. Hva kan du anbefalle slik at de ikke plager oss så veødig. Kjøpte en spray, men den tok overhodet ingenting, og i alle fall ikke knotten - og også et godt kløstillende middel Skal så klart innom butikker og spørre også, men de er jo preget av egne merker de sepger, så godt om noen orke svare meg, eller anbefalle meg nettsteder. Pris er så klart en viktig del her. Det viktigste her og nå er sekk til meg og et tykkere liggeunderlag, da vi trolig skal på tur allerede neste uke igjen. Takker veldig masse om noen orker svare på dette innelgge.

I nøden spiser fanden fluer heter ordtaket. I nød kryper @Tessatroll inn i åmeskinnet sitt, heter ett annet.

Ække rart du får dårlig plass i sekken da @Gittiamo når du tar med deg hele rekka med kosebamser + telt og alt når du fiser avgårde på en ukes klatretur 😂 😘

Jeg sliter med å få plass til alt i min 75 liter (men tror den kun er 70 pga en liten tillegssekk jeg kan feste på, men som sjeldent brukes). Pakk sekken med det du trenger og putt et par bamser oppi til slutt. Du skal ikke se bort ifra at du får litt ekstra bamsevekt. Og så ser du da om sekken fortsatt er for romslig.

Godt råd fra @tubbs, synes jeg Den perfekte sekken finnes ikke, det vil alltid være et eller annet som man ønsker seg annerledes, man må inngå noen kompromisser uansett. Da gjelder det å finne ut hvordan man kan bruke det man har på best mulig måte (jeg burde vel egentlig hold kjeft, med sekker på 6-16-34-50-65 ltr, men, men). Det har du noen dager av finne ut av Har du av og til 3 barn med på overnattingstur, og det er gode komprimeringsmuligheter (remmer/snorer som du kan dra sekken sammen med), synes jeg egentlig ikke 85 ltr høres helt bak mål ut. Men føler du deg fortsatt lurt etter å ha sjekket ut mulighetene, benytt det av åpent-kjøp-muligheten og finn en annen sekk som har de mulighetene du ikke fant på denne. Lykke til!

Hahaha. Det er etterhvert mye folk som går forbi på fisketur ved vannet nedenfor hytta vår. Mor hater det men vi andre synes det går greit så lenge de ikke setter seg ned og tenner bål (finner vi bålplasser så rydder vi dem og legger over mose etc). Det som vel var verst var at vi hadde innbrudd ifjor.. så økt aktivitet er ikke bra (tidligere (hytta har vært i familien siden 1920-tallet) var det ikke vei men nå er det bygd nye hytter og dermed vei til ca 200m fra hytta... men over til hundene; brodern har 2 riesensnauzere hvorav en 9mnd 'liten' valp. I sommer måtte noen til byen å handle og jeg meldte meg til å bli igjen (jippi) å passe hundene. Siden den voksne er gal etter sau og den unge er vimsete og ikke alltid hører på meg lot jeg de ligge på soverommet (tok ut en om gangen på tur). Jeg koste meg med bok ute, og så kom en gjeng unger for å fiske. Pratet med den voksne og de var fotballag som tok fri fra trening. Kjempekoselig å se guttene kose seg.. helt til 2 av dem gikk bort å stillte seg nedenfor soverommet..bikkjene satte i gang med voldsom bjeffinf og jeg ventet en reaksjon fra guttene men ingen kom..så endte med at jeg måtte be guttene flytte seg bort fra vinduet for at hundene skulle roe seg ned så er herved kan jeg bekrefte at hundeglam ikke skremmer bort folk.. (kunne selvsagt sluppet hundene ut om jeg hadde visst jeg hadde fått dem inn igjen (de er ikke farlige men ser jo relativt skumle ut!) men syntes jo som sagt det var herlig å se unger kose seg med fiskestenger. Dagen etter var de tilbake og da var det brodern som hjalp en av dem å fikse snøret😊. Når vi erpå hytta har vi alltid vimpel oppe som Viser at det er folk tilstede. Tror det hjelper på at folk ikke slår seg ned i vannkanten.. utsikten fra trappa som viser avstanden til vannet så litt lengre enn trådstarter..(bilde tatt ved midtnatt)

He he... Lag noen kulehull i skiltet. Burde gi et inntrykk det og... 😎

Dette var spennende. Elsker å se variasjonene (store barn, større gleder 😅). Tror ikke jeg ligger så grusomt langt unna fornuftig likevel. Jeg har forstått at vekt og pris har en klar sammenheng, så har intet mål om å prøve meg på det uten å vinne i tipping. Men jeg syns det er artig å lese om likevel.

Takk, da har jeg fått svar på mine spørsmål. Og bare så det er sagt: Jeg har mange år bak meg i forumverden, så jeg er ganske hardhudet og jeg tåler det meste. Dette var så uksyldig at jeg ofret det ikke en kcal, så alle kan ta det med knusende ro. Når jeg en dag får mitt eget telt, hvis jeg gjør det, så kjøper jeg nok både fjellduk (tror det heter det) og pakkesekker Regnet raskt ut nå og tok bare en grov veining, ingen gram overhodet er regnet. Kom til 8,5kg i telt, sovepose, liggeunderlag (det som veide midt mellom, har 5 ulike typer) og sekken uten innhold. Antar dere får skjokk av dette, men igjen, jg låner alt dette utstyret enn så lenge. Hvordan vi skal få med oss alt, er meg en gåte, men det bør sikkert bli en annen tråd. Testet litt med totalt 10,5 kg på ryggen. Gikk ikke i bratt terreng og i rolig fart pga ungene (3stk mellom 4 og 10 år) som ville klatre og leke. Men fikk om ikke annet testet sekken litt. Testet med 16 kg hundefôr oppi sekken når jeg kjøpte den. Virket supergod og gå med. Magebeltet har virkelig alt å si. Er vant til å bære 15 kg liten gutt på ryggen i bæretøy, men er en stind siden sist. Spent på om jeg orker gå med så mye på en lengre tur. Ok, nå er det min tur til å spore av. Vet ikke hva dere liker best: Mange spørsmål i samme tråd eller at jg spamer forumet med spørsmål? Jeg gjør det dere syns er best her inne. Dere burde hatt en 100% nybegynner- underforum 😅

Det er derfor vi har detta forumet! Ikke bare for å skryte av alt det dyre turutstyret vårt 🤔 Om du er i Tysfjord noengang, så anbefaler jeg en tur til Rørvik gård. Fint museum den dag i dag, bare si Larsson sendte deg, så blir'u ikke kjeppjagd av besten!

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

Planen var NM leirduesti i Oppdal, deretter 4 dager i Trollheimen .. men det ble litt endring. Vi tok en dagstur i Trollheimen (rene folkevandringen der oppe, de fleste skulle på stranda) Så for oss at det der kom til å bli et mas så det ble med en liten tur innover mot Vassendsetra, men der var det heller lite utsikt så vi snudde etter en stund og tok resten av dagen på stranda vi også :P. Så bestemte vi oss for å reise å se på Atlanterhavsvegen istedet. Når vi først var på tur så tok vi med Bud, Trollstigen, Geiranger, Lom, Sognefjellet, Tindevegen og Vettisfossen i samme slengen før vi satte kursen hjemover igjen. Så ble mange mil (144), og nesten ingen til fots. Skjønt fikk jo spasert en stubb innover til Vettisfossen da. Startet med en kjapp tur opp til viewpoint Snøhetta på turen opp til Oppdal En liten tur innover mot Vassendsetra i Trollheimen torsdag, og beundret utsikten fra Gjevilvasshytta som snarest. Solnedgang ved Atlanterhavsvegen Kjapp stopp og tur opp til Berdalsfjellet fra Tindevegen (utrolig samling av høyspentmaster etter den vegen forresten) Turen inn til Vettisfossen var vel egentlig den eneste delen av turen som kvalifiserer som "tur" men men .. vi hadde da en riktig fin runde likevel og fikk da brukt teltet alle nettene

I går dro jeg til Fonna sommerskisenter. Tok trekket opp og gikk videre til topp-punktet på Nordre Folgefonna 1635m. Dette punktet ligger i de tre kommunene Kvinnherad, Ullensvang og Jondal. Gikk videre nedover mot Sørfjorden og helt til enden på breen. Bak meg i enden av fjorden på bildet skimtes Hardangerbroen. Odda Tur til Trengereidhotten på lørdag som er en liten utsiktsperle i Bergen.

25-30 km i veldig lett terreng burde gå greit med hytte-til-hytte sekk - eller hvis du er lettpakker. Hvis terrenget innebærer å gå i middels tungt terreng - endel myrer, småkuppert, noen lengre stigninger osv, så vil jeg si 20-25 km er en grei dagsetappe. Er terrenget tungt - mye stigning, steinur, kupert terreng eller dårlig sti, så er vel 15-20 km mer enn langt nok. Først og fremst, så kommer det an på de du skal gå med. Det er også greit å tenke på energiforbruket med et opplegg som dette, det kommer til å bli grisehøyt, så det kan bli vanskelig å spise nok.

Fra føringstur til Skardstinden i går, Norge's femte høyeste fjelltopp. Skardstinden sett fra Leidalen. Nåle til høyre for hovedtoppen. Begge ble besteget samt noen småtopper over 2k på Dumhøe. Fire hamrer må forseres for å nå toppen fra vest. Alle tre hamrene byr på enkel klatring, og ser langt vanskeligere ut enn hva det egentlig er. Her sees første hammer som også er den mest krevende av dem. Panorama fra toppen Skagastølsryggen lengst vest. Store Smørstabbtinden og Kniven nærmest. På tur ned under Nåle

Endelig oppholdsvær på Helgeland:) ble en tur i Offersøypollen, balansen ikke helt på topp, så litt tid på sjøen er på sin plass. Tørrdrakt er en fin ting:)

Når helgen var over så skulle jeg gjøre der jeg hadde grua mest for. Nemlig å sove alene i telt på vidda Det blåste dessverre noe heltforjævlig, så droppa Valdresflya og telta ved Olevatn. Her har jeg telta mye før, så det var safe. Og teltet takla fint både kvistkvast og vind. Det stod som en påle med utsikt mot Bitihorn. Og det gikk aldeles strålende å sove alene. Jeg var helt komatøs i det lilla teltet gitt dagen etter pakka jeg sammen og løp opp og ned Bitihorn før nesa ble rettet hjemover. Såpass snørrete nå at en vindstille seng passer seg best. Men alt i alt har jeg hatt en vanvittig flott ferie, hvor jeg har møtt mange gode venner på min vei, og ikke minst fått noen nye digger denne formen for ferie.

Vi forflytt oss videre til Turtagrø og hadde en dag med litt klatreteknikk underveis. Og så kom den store manndomsprøven. Austabotntind. Og dagen begynte med tåke og snø. Og det ga seg aldri. Austabotntind har vært mitt store mål, men ved Vestre måtte jeg gi opp. Da snudde et annet lag, så jeg hang meg på de ned. Jeg var aldri redd, fordi jeg hadde enorm tillit til vår guide Trønderen den dagen. Men jeg vet jeg ville blitt redd oppi svaet der, og ikke så vi noe uansett. Så da det andre laget snudde, så ble jeg med de ned. Men mitt kjekke reisefølge kom seg til topps. Tøffe gutter så det ble en seier i seg selv det der. Men Austabotntind står der fortsatt og roper på meg. Jeg vet jeg klarer det, så lenge været er litt bedre.

Gikk opp Ulriken i Bergen på fredag ettermiddag, la meg til rette og nøt etter en lang jobbuke.

Dagstur inn i Femundsmarka fra Langen til Lortholbua. Oppom Femundsåsen på veien innover. Nok en listetopp for Røros kan krysses av 🙂

Nytt forsøk på å fiske ved Stuttjern i Østmarka - huska snella denne gangen. Masse vaking, men alt jeg fikk var en liten abbor. Fin utsikt da. Gamlingen passer på peanøtter og whisky Grått fuktig i morges Ziploc fail... må finne noen bedre poser Nær matenopplevelse

Her kommer noen bilder fra gårsdagens Rondane på langs. Kikker oss tilbake på Dovrefjell. Når underlaget er godt er det viktig å hvile litt. På vei ned til Grimdalshytta på jakt etter en god teltplass. Utsikten fra Gravhøtangen. Endelig inne i skyggen i Dørålsglupen. Snart fremme ved Dørålseter. Dagens siste etappen mot Rondvassbu. Rondvassdalen med Digerronden helt til venstre, deler av Rondeslottet rett frem, og nord-siden av Rondvatnet til høyre, hvor mange tar båten fra (trykk på bildet for å gjøre det større - det er visst en panorama). Det er fint på tur, men det er jaggu godt å komme hjem også

Til dere med barn:

Jeg kjøpte 2.0 forrige uke og de var med på tur i helgen. Støvelen er like god som den første versjonen, forskjellen er at gummien rundt støvelen er trukket lenger opp, ett ekstra sett med hemper og litt annen utforming på undersiden av skoen. Den første versjonen har utgått og skal selges tomt så hvis du ikke finner din størrelse så må du kjøpe 2.0 Ja, det er dyrt i forhold til hva de kostet før, men fytti å gode de er. pro tip, hold de langt unna bål. De krymper vanvittig fort.

Nydelig tur i Åmli traktene i Austheiene Dette var min første tur i Aust Agder Turistforening sitt område i Austheiene, nærmere bestemt rundt Skarsvassbu i Åmli. Kjøreturen for å komme dit er i seg selv verdt en tur da Setesdalen leverer i all sin prakt på denne tiden av året. Med litt tåkeregn i luften ble også alle lukter forsterket på vei opp og gav en ekstra dimensjon til turen. Stien frem til Skarsvassbu er veldig godt merket og man har vært flinke med å legge klopper på myrete områder, bra jobba AAT! Vel fremme ved Skarsvassbu legger jeg meg ikke inn på hytta men setter opp camp litt bortenfor. Planen var å sove under åpen himmel, så jeg satte opp teltet som en nødløsning i tilfelle det begynte å regne. Og jo da, regnet kom kl. 0030 og jeg måtte flytte meg inn der. Neste gang tar jeg tarpen med heller i skogsområde som dette…. Her er link til AAT hytta Skarsvassbu på UT.no – besøk Austheiene du også, det anbefales på det sterkeste!!

Tror du akkurat ødela internett

Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.

Vi visste ikke hva vi gikk til, men vi endte opp på Synken en dag i slutten av juli.. Og kjøpte fiskekortet til Mårfjell fiskelag. Til den svimlende sum av kr 350. Gru og redsel, det var mange penger i 1979. Men med selgerens ord i ørene: "Dra til Gunnvaldstjønni, der er det grov fisk" og så la han til: "En fin tur for så spreke karer som dere" Og med disse ordene i ørene svevde vi oppover Mårshallene, over de lange flatene ved Reksjåen og stoppet ikke før vi kom til Lille Reksjå. Det var tider det. Men i dag er det ingen som sender meg avgårde med slike ord som han, kanskje det er derfor jeg er mer enn fornøyd om jeg når Grisletjønn under Bunuten. Og spreke var vi, og relativt unge. Så hva gjorde det at det stort sett regnet hele tiden, og vinden hvor kom den fra? Jo, stort sett fra Nordvest. Men det var før vi visste om nordvesten og at den varslet dårlig fiske. For fisk fikk vi. Mye fisk og til dels stor fisk. Ja, så mye fisk at vi faktiske ble litt matleie. l Og så ble det som det ble. Jeg forelsket meg i dette området, og er det fortsatt, men det kan umulig ha noe med fisket å gjøre. For nå er jeg mer enn fornøyd med ett måltid ørret på en hel tur. La meg også nevne at da jeg, i 1981, første gang kom til vann 1307 som det het de gangen, og ikke det foraktelige 1306 som det står på dagens kart, møtte vi en familie fra Porsgrunn. De var ikke der bare for å fiske, men for å ta med fisk hjem. Der hadde til og med bygget en røykeovn på stedet. Det var tider det. Riktignok var fiskekortet pr snute urimelig dyrt, synes vi, men det var fisk å få. ###################################### I dag koster et fiskekort kr 600 pr uke. Egentlig er det billigere enn de 350 vi betalte den gang, sett med dagens kroneverdi. Tror jeg. Likevel, i dag synes jeg og flere med meg at det er et regelrett ran. For et par år siden, jeg teltet ved Holken, så jeg et par karer komme over "kanten" fra Viketjønn. Det var bare to dager siden jeg så dem gå motsatt vei. men nå var all entusiasme borte. For ikke at Lizz skulle ta skade på sitt sarte sinn holdt jeg for ørene henne, for maken til banning. Nå skulle de hjem, hjem og fiske. og få fisk. Og det siste jeg hørte fra dem var eder og forbannelser - over prisen på fiskekortet, og det mer enn aner meg at ordet svindel flerret luften. Og for å bli en smule seriøs, jeg kan alle undskyldningene for ikke å få fisk. "En gang for tidlig og en gang for sent, En gang for varmt og en gang for kaldt osv" I årenes løp har jeg møtt en del folk, ordentlige fiskere, ikke som jeg som koser meg under baldakinen eller rusler rundt, uten fiskestang og synes livet er herlig. men en gjennomgangstonen til de som mer enn mosjonerer flue, mark og sluk er: "vi får ingen ting" "Vi får ingenting" sa en kameratgjeng. Jeg observerte dem. De fisket intens, time etter time, og dag etter dag. Heldigvis brøt de ikke idyllen ved 1307, men de pisket virkelig opp vannet en hel meter under. Og hovedgrunnen til at jeg så en del fisk i år - på land var i hovedsak tklamis skyld. Prisverdig, men likevel var det en liten hake ved det hele: De var på omtrent samme størrelsen rundt 300 gram +-. For ordens skyld: Disse var mine. Og vi spurte oss: Hvor er de store fiskene? Og siden det ikke var noen som kunne svare spekulerte vi på om årsaken kunne ha noe med den plastbåten som lå med buken i været å gjøre. At den noe senere ble snudd og bemannet med fiskere med stormaskede garn? Og så overlot de til oss å drive uttynningsfiske på små kjønnsmodne ørreter? Og hva ligger på lur i mine tanker at det er så som så med kultiveringen? Riktignok ble det kalket ved Sletteidvatni i 2004?. Om det gav mer fisk vet jeg ikke, men jeg nyter enda godt av pallene som jeg i 2006 slo i stykker, og gjemte under en heller. Og som gjør at jeg ikke har vedproblemer den dag i dag. Men om jeg skal konkludere: For meg og mange med meg synes ikke det er et rimelig forhold mellom pris og mulighetene for fisk i området som disponeres av Mårfjell fiskelag? En kar, mulig at han ikke var helt edru, foreslo at vi sportsfiskere skulle gå sammen, mange sammen og fiske uten å betale fiskekort. Hans filosofi var at ved å være mange hadde intet system, hvert fall i vårt samfunn, straffe så mange. Men etter at jeg skrev dette kom jeg til å tenke på "lenkegjengene både ved Mardøla og Alta, og kommet til at "makta rår" likevel. Så da så: Men drømmen - den lever! Hvordan bildet v Lizz er kommet med vet jeg ikke. Men koselig er det likevel.

Hardangervidda er et godt eksempel der, men når det er småkonger spredt over hele vidda som ikke vil bli enige om et felles kort så må det bli slik. Jeg legger opp turen etter eget hue og ikke etter hvor fiskekortkassene er, de ville nok fått inn mer penger, griske jævlene, på den måten enn nå. Stort sett bedriver jeg tjuvfiske der oppe, kan telle på to tre fingre hvor mange ganger jeg har kjøpt kort

Det har vært så mye fint å lese om det området som ligger mitt hjerte nærmest, Strekning tra Synken - Reksjå - Sletteidvatni, og Synken - Holken - Vibekkfjella - Sletteidvatni. Og da jeg i tillegg fikk se alle bildene, satte jeg i gang, først med å handle inn løk, gulrot, bønner i tomat, egg og gulrot, od da tok ikke lang tid, før dehydratoren var fylt opp av finkappet løk, mens stekeovnen ble fylt opp av resten. Og adrenalinet steg. Riktignok hadde min kone og jeg forskjellige oppfatninger om hvorvidt løklukten som etter hvert fylte heimen eller ikke var god eller dårlig, for da hun kom hjem etter å ha overlatt kjøkkenet til meg, havnet vi begge, dehydratoren og jeg altså i snekkerboden. , Etter en stund ble jeg ,og bare jeg, invitert inn i gjennomtrekken - og faren var over- for denne gang. Og nå er sekken på det nærmeste ferdig pakket, og jeg trenger ikke mer enn et par timer på meg før jeg kan sette kursen nordover. ------------------------------ Men, og nå kommer jeg endelig til saken. Værmeldingen er ikke særlig oppløftende. Ikke at det regner, men at det ser ut til å bli mye vind fra NV. Etter min mening en heller ugunstig vindretning som gir lite fisk. Men det finnes sikkert andre som har helt andre erfaringer fra samme området, som kan trøste meg. Når det gjelder redskapsvalg ligger nok fluestanga mitt hjerte nærmest, selv om det var med mark jeg lærte å fiske. Og som nr 3 og 4 kommer sluk og dynamitt.

Husk, menn er bare store gutter. Klart trehytte er gøy!

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...