Vinnerliste

Planen var NM leirduesti i Oppdal, deretter 4 dager i Trollheimen .. men det ble litt endring. Vi tok en dagstur i Trollheimen (rene folkevandringen der oppe, de fleste skulle på stranda) Så for oss at det der kom til å bli et mas så det ble med en liten tur innover mot Vassendsetra, men der var det heller lite utsikt så vi snudde etter en stund og tok resten av dagen på stranda vi også :P. Så bestemte vi oss for å reise å se på Atlanterhavsvegen istedet. Når vi først var på tur så tok vi med Bud, Trollstigen, Geiranger, Lom, Sognefjellet, Tindevegen og Vettisfossen i samme slengen før vi satte kursen hjemover igjen. Så ble mange mil (144), og nesten ingen til fots. Skjønt fikk jo spasert en stubb innover til Vettisfossen da. Startet med en kjapp tur opp til viewpoint Snøhetta på turen opp til Oppdal En liten tur innover mot Vassendsetra i Trollheimen torsdag, og beundret utsikten fra Gjevilvasshytta som snarest. Solnedgang ved Atlanterhavsvegen Kjapp stopp og tur opp til Berdalsfjellet fra Tindevegen (utrolig samling av høyspentmaster etter den vegen forresten) Turen inn til Vettisfossen var vel egentlig den eneste delen av turen som kvalifiserer som "tur" men men .. vi hadde da en riktig fin runde likevel og fikk da brukt teltet alle nettene

I går dro jeg til Fonna sommerskisenter. Tok trekket opp og gikk videre til topp-punktet på Nordre Folgefonna 1635m. Dette punktet ligger i de tre kommunene Kvinnherad, Ullensvang og Jondal. Gikk videre nedover mot Sørfjorden og helt til enden på breen. Bak meg i enden av fjorden på bildet skimtes Hardangerbroen. Odda Tur til Trengereidhotten på lørdag som er en liten utsiktsperle i Bergen.

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Ikke i dag, men i går ble det årets første kanotur. Denne sommeren har ikke værgudene akkurat vert på friluftsfolkets side, men i går hadde vi vel en av sommerens fineste dager og når naboen inviterte til kanotur med min kano, så kunne jeg ikke si nei. Det ble faktisk nesten fire timer med både bål, kaffekjele, pølser og mye røykelukt i klærne. Altså en upåklagelig dag. Jeg har to Hasle kanoer som ligger i et naust ved vannet og her er det bare å låse opp døra, trekke kanoen ut og padle i vei. Nå om sommeren så ligger det ikke andre båter i naustet så det er god plass, men da vi kom tilbake og dro kanoen inn igjen så oppdaget jeg noe interessant på den ene veggen. En fluestang. Det fiskes ikke så mye med stang her, helst med garn, og helst om høsten, men her var det altså en fluestang som var hengt opp på veggen. Det var tydelig at det ikke blir fisket så mye med stang her og denne brutale mishandlingen av et nesten hellig fiskeredskap måtte bare fotograferes.

En teltpose er forsåvidt en pose, lang og "pølsete". Jeg har kun teltet inni den. Stengene og pluggene har jeg alltid i de respektive posene utenom. Med kun teltet i "pølseposen" går det fint å presse den sammen når en pakker ned for tur. Da er det også enkelt å plassere stenger og plugger hensiktsmessig ellers i oppakningen. Når det gjelder hvordan teltet pakkes ned i "pølseposen" så avhenger det av teltet. Er det et telt som en setter opp i 2 operasjoner, dvs innertelt og yttertelt hver for seg, så er det lurt å pakke den delen som skal opp først ytterst i posen, sik at du kan ta ut en del om gangen og la den andre delen bli liggende i posen til du trenger den. Er det et telt som inner og ytterteltet henger sammen kan du brette eller stappe teltet. Men som nevnt her kan det lønne seg å ha enden på teltet, dvs den enden som festes i bakken først ytterst i posen. Da vil det være enklere å få opp teltet i vind. Er det finværstur er det ikke så farlig, da drar du bare hele teltet ut av posen i en operasjon, og det er ett fett hvordan du har lagt det oppi posen.

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

Frem og tilbake på dagen til Blåfjellenden. Med fri på fredagene, har det ikke blitt så mange dagsturer innover til Blåfjellenden de siste årene. Det kan ha blitt en eller to pr år, men flest overnattingsturer med en kort tur inn og en like kort tur tilbake. Denne uka, ble fredagskveldt tilbrakt hjemme - greit det også. Planen var å forsøke en tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen. På grunn av veiarbeid i Dirdal, blir det lett en lengre biltur enn tidligere. Denne gangen var jeg maksimalt uhledig å sto som nummer en i køen av de som skulle oppover kvart på 11. Med ventetid og ekstra kjøring, startet jeg omtrent på normaltid, selv om jeg tok ut hjemmefra tidlig. En tur frem og tilbake til Blåfjellenden er ikke en enkel tur. Det er over 8 kilometer hver vei - 16-17 kilometer til sammen, og det er minst 400 høydemeter - hver vei. 17 kilometer og 800 høydemeter på en dag er en skikkelig fjelltur. Nå vil vekten på sekken være med på bestemme hvor tungt det egentlig er, men på dagstur har jeg lett sekk. Stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen har jeg gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen er likevel aldri den samme. Det er sommer i fjellet, Grønt og fint, og med småfugler på plass. Steinskvetten hopper foran og piper som vanlig. Myrene er fortsatt grønne, men alt nå - i slutten av juli - er det et lite stenkt av brunt på toppen av tuene. På vei innover hadde jeg vinden i rygggen. Det ga meg en ekstra puff opp bakkene, og siden jeg ikke hadde tatt det med ro på fredagen - bare noen timer jobbing . var overskuddet tilstede. Det gikk greit innover. Selv om jeg ikke så et menneske på vei innover, føler jeg meg ikke ensom. Denne turen har jeg gått så pass mye at det er blitt noe av en "transportetappe". Jeg er liksom ikke helt på fjellet, men på vei til "fjellet". Det er likevel alltid skikkelig kjekt å stå på toppen av bakken ned mot Blåfjellenden. Da er det bare en halv time igjen før hytta. Nedoverbakke stort sett hele veien. Bortsett fra på hjemturen - bare oppover helt til topps... På hytta gikk tiden fort. Detvar to jenter på vei mot Sandvatn, og det kom en jente fra Langavatn. Det er hyggelig å treffe folk i heia. Jeg måtte hente vann- det var ikke en dråpe i bøttene. Etter å ha spist, det ble en litt lengre pause enn jeg hadde tenk, så var det å få på sko og ta fatt på hjemturen. Motvind. Jeg fikk vinden rett i fleisen da jeg kom opp på toppen. Nå hindrer ikke vinden mye, den var ikke så sterk, men den bråkte rundt ørene... Etter en grei tur innover, ble det litt tyngre hjem. Bakken opp var overkommelig. Det ble til at jeg forsøkte å holde tempoet oppe. Motvind og et par timer i beina, gjorde det tungt. Det fikk bli en tur i "vanlig" tempo. Med pusten på plass og bare noen små bakker på tilbakeveien, så ble det likevel en grei tur. Uten nedbør og tørre steiner gjorde det lettere å holde farten opp, på tross av at ankler og bein ikke var i samme forfatning som da jeg startet. Nede på veien, kikket jeg på klokka. Og fikk det travelt. Skulle jeg nå køen fra Byrkjedalstunet, måtte jeg skynde meg. Det klarte jeg med god margin, men køen beveget seg saaakte mot E29. Les hele artikkelen

På ferie på Helgeland. Planen var tur til Vistkjerringa 1239 uten hund siden terrenget var ukjent. Planen endret da tispa fikk løpetid, og hannhunen ble veldig koko! Han fikk bli med, og det gikk overraskende greit i alt av terreng:). Fra Eitrådalen sammen med Brurskanken turlag lørdag, telting i dalen til i dag. Skjørlegda og fjellgården og litt videre i dag. Fantastisk😎

Hei, folkens! Eg har nokre ting som eg prøvar å finne ut av i samband med allemannsretten og hytte i utmark som eg vonar nokon her kan hjelpe meg å nøste opp i. Lat meg fyrst begynne med å seie at eg på ingen måte er nokon motstandar av allemannsretten – tvert imot, eg har hatt mykje glede av denne sjølv, og eg er sjeleglad for at folk heller tek ein tur ut i Guds frie natur enn å sitje inne framføre ein skjerm. Dette er ein rett me lyt hegne om og ta vare på. Når det er sagt så tykkjer eg nok stundom at det vert litt for mykje fokus på kva rettar ein har i høve til lovverket, og at det vert sagt for lite om pliktene. Eg vonar folk har tolmod til å lese alt eg skriv, då dette nok vert eit rimeleg langt innlegg. 🙂 Eg tykkjer likevel at eg lyt skrive såpass for at eg skal få fram alle aktuelle og relevante moment. Problemstillinga mi er som fylgjer: Me har ei hytte i utmark, som fram til for få år sidan låg 30-40 minutts gangtid frå næraste bilveg. Denne hytta har alltid vore «friplassen» til familien vår, der me reiser for å kople av i ro og fred. Slik har det vore heilt til for nokre år sidan, då det vart etablert eit stort hyttefelt i nærleiken. Hyttefeltet gjer at ein no kjem nærare hytta med bil, så no er det berre 10-12 minutt å gå opp dit. Vidare så er det slik at frå dette hyttefeltet så er der ein oppmerkt tursti til ein fjelltopp i nærleiken. Denne turstien er i periodar sterkt trafikkert av turgåarar. Frå turstien går der ein sidesti som går opp til hytta vår. Denne sidestien er ikkje merkt som tursti (og har ikkje tradisjonelt vore brukt som dette), men det tok ikkje så lange tida før folk begynte å ta denne i bruk. Så langt er for så vidt alt greitt. Problemet vårt er at stien som går opp til hytta vår vert brukt for å kome opp til eit fiskevatn i nærleiken (eller berre for generelt å gå tur i området). Denne stien går rett gjennom hyttetunet vårt, og på grunn av terrenget så vert folk gåande rett forbi hytta vår (og når eg seier «rett forbi» så meiner eg så nær at dei bokstaveleg tala kan leggje handa på verandarekkverket når dei går forbi). Då det i høgsesongane er veldig mykje folk som går denne vegen så har dette blitt særs sjenerande for oss. Det vert ikkje betre av at mange tykkjest meine at det er heilt greitt å stå og kikke inn vindaugo våre, fyre opp bål rett i nærleiken av hytta, forsyne seg med ved frå vedlageret vårt, bade splitter nakne i direkte utsikt frå stovevindauga vårt eller stele ei grillrist for å lage seg mat (alt dette er reelle ting me har opplevd, og noko av det skjer relativt ofte). Eg har mange gonger prøvd å prate med folk som går forbi og bede dei (på ein roleg og høfleg måte) om å i det minste gå på baksida av hytta når dei går forbi. Det svaret eg har fått frå dei fleste er at dei ikkje trudde det var folk på hytta, men dette er som oftast umogeleg å konstatere før ein er på framsida av hytta og kikkar inn stovevindauga, og då er «skaden» allereie skjedd. Etter å ha levd med dette i nokre år så ynskte me no å gjere tiltak for å prøve å avgrense denne ferdsla. Det me gjorde var å lage ein «tursti» på baksida av hytta, der me brukte eit par dagar på å rydde skog og merkje opp med blåfarge (slik som andre turstiar i området er merkte). For dei som skal til det tidlegare nemnde fiskevatnet eller berre generelt gå tur vidare innover heia så er denne nye stien eit både kortare og tørrare alternativ enn å ta vegen rundt hytta vår og vasse gjennom myra på baksida av denne. I tillegg til dette så sette me opp skilt med «privat veg» dei siste 50 meterane eller så frå hytta som ei ytterlegare bevisstgjering i høve til den nye turstien me hadde laga på baksida. (Her bør òg nemnast at hyttetomta ligg på ein plass rett attmed ein foss der det er fin badeplass og god utsikt, noko som gjer at folk trekkjer dit av dei grunnane. Me vona likevel at den nye turstien på baksida, samt dei skilta me sette opp, ville vere med på å bevisstgjere folk på vårt ynskje om privatliv på hytta vår.) Me var på hytta no i helga, og det fyrste som møtte oss var at nokon hadde rive ned det eine skiltet med «privat veg» og hiva det langt til skogs. Ikkje lenge etterpå begynte folkestraumen forbi hytta på same måte som tidlegare (inkludert dei nakenbadarane eg nemnde tidlegare). På veg ned att trefte me nokon som var på veg til å gå forbi hytta, og me spurde dei (igjen heilt roleg og høfleg) om dei kunne vere så greie å gå den nye turstien me hadde laga. Fyrst fekk me eit halvsurt svar om at det ikkje var godt å sjå denne stien (trass i at han er svært godt merkt der han begynner), og deretter ein like halvsur kommentar om at då fekk dei ikkje sett på utsikten utanfor hytta vår på vegen til fiskevatnet. Det vart likevel til at dei snudde og bruka den nye stien. (Det skal seiast at me ser at ein del har brukt den nye stien, men tydelegvis vel mange å berre ignorere han.) Eg tykkjer ikkje noko av dette er noko moro, for både eg og kona mi er i utgangspunktet blide og folkekjære menneske, og eg har liten lyst til å verte oppfatta som «han sure hytteeigaren» (eller som «Gamle Bry’n» for dei av dykk som høyrer på Hellbillies 😉). Problemet er berre at alternativet (i alle fall for oss) er verre, og det er å misse store delar av privatlivets fred på hytta vår, samt å leve med kraftig auka slitasje og anna ugreie som den store trafikken fører med seg. Det eg lurar på er i botn og grunn kva mogelegheiter eg har til i høve til lovverket, både med tanke på kva eg kan seie til folk som argumenterer med allemannsretten i dette høvet og med tanke på kva tiltak eg kan gjere for å hindre denne ferdsla gjennom hyttetunet vårt. Eg har lese grundig gjennom «Lov om friluftslivet (friluftsloven)» utan å verte heilt klok på kva som gjeld i dette høvet og ikkje. Under her har eg lista opp utdrag av enkelte paragrafar, samt dei spørsmåla eg har i høve til desse. Vonleg er det nokon her som har noko å fare med i denne samanhengen: Frå § 1 a: «Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.» Kan hyttetunet vårt, når hytta ligg i utmark, definerast som «gårdsplass»/«hustomt», eller i det minste som «liknende område», og såleis gjelde som innmark? Vil det, ut frå det eg har beskrive ovanfor, vere rimeleg å seie at «almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» i dette høvet? Frå § 2: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Vil det vere rimeleg av meg å hevde at den trafikken og åtferda eg har beskrive ovanfor ikkje skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» (mest relevant viss hyttetunet vårt ikkje kan definerast som innmark i høve til § 1 a)? Frå § 8: «Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.» Vil det ut frå denne paragrafen vere rimeleg å vise bort folk som badar i elva rett attmed hytta vår? Er i underkant av 50 meter frå hytteveggen å rekne som kortare enn det ein kan rekne som «rimeleg avstand»? Er ei hytte «bebodd» berre når der er folk, eller gjeld det så lenge hytta er i jamleg bruk (eg ville no til dømes meint at eit bustadhus framleis er «bebodd» sjølv om husfolket er bortreiste på ferie)? Frå § 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» Vil det vere rimeleg å seie at den framferda eg har synt til over her er som «hensynsløs» eller «utilbørlig atferd» å rekne, og at eg såleis ville kunne vise bort folk frå hyttetunet vårt på bakgrunn av dette? Frå § 13: «Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.» Kan nokon ut frå dette hevde at dei skilta eg sette opp på siste delen av vegen inn til hyttetunet med «privat veg» er ulovlege, trass i at eg har laga alternativ sti for turgåarar, og trass i at stien som er merkt som privat berre går til hyttetunet vårt og direkte nærliggande område? Frå § 16: «Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.» Er der noko opning i denne paragrafen for at eg kan søkje kommunen om eventuelt å setje opp gjerde eller tilsvarande stengsle for å hindre ferdsle over hyttetunet vårt? Det var det i denne omgang – då lyt eg seie takk til dei som orka å lese så langt! 😃 Eg vonar verkeleg at dette ikkje berre vert oppfatta som klaging og syting frå vår side, det som går føre seg opplevast verkeleg som eit stort problem for oss, og som at hytta og hyttetunet vårt (i alle fall i store periodar av året) er mykje mindre attraktive enn før. Eg understrekar enno ein gong at eg ikkje er ute etter å hindre nokon i å nytte allemannsretten for å ferdast i området generelt, noko som skulle vere bevist av den tilrettelegging me har prøvd å få i stand. Det einaste me ynskjer er å kunne ha normalt privatliv, ro og fred på hytta vår. Ha ein flott dag vidare, og takk for alle svar! 🙂

He he, den minte meg om denne... https://www.nrk.no/nordland/turister-slar-opp-teltene-sine-pa-_verdens-vakreste-fotballbane_-1.13609158

Spør dem om hvor dem har hytte selv eller bosted. Jeg bruker å si til folk: "Siden du liker å snoke hos meg, så vil jeg VELDIG gjerne snoke hos deg. Hvor bor du forresten?" Eller... "Har du respekt for andre folk?" "Ja" "La du den igjen/mista du den underveis hit?" Stillhet... 😃

Jeg tørr, for jeg syns dere har en fin tone her inne. Er mye man lurer og tenker på som helt fersk og jeg sns dere err tålodige med meg. Så tusen takk for at dere orker svare og at dere rå hyggelige. En dag klarer jg kane ira med litt jeg også, men enn så lenge vet jeg altfor lite til å klare gi noe tilbake.

Må vel være lov å spørre om det man lurer på blir jo håpløst om folk ikke skal tørre å spørre om ting, tilfelle noen synes det var et teit spørsmål. Så jeg synes ikke det var dumt å spørre @Tittei

Du har glemt §§3 og 3a. Juridisk står du nok sterkt, men det du kjemper mot er en grunnleggende mangel på høflighet. Skilting og ny sti er utmerkede tiltak, se om du får gjort enda mer i den retningen. Husk at den jevne hyttefelteier trenger dobbeltsidig merking for hver andre meter før de føler seg trygge. En allianse med hyttefeltet (de har gjerne et vel eller noe), med dugnad for "Nepestien" kunne kanskje være noe dels for å fordele arbeidet, men først og fremst for å bevisstgjøre folk. Et lite gjerde vil antagelig hjelpe litt som ekstra påminnelse om at dette er hus med folk. Badegjestene vil jeg tro du må se på som en del av dyrelivet. Høres ut som om de er i "strandsonen". Om noen skulle være i tvil: har du ikke ærend der, så er hytter er noe man passerer på så god avstand som mulig. Overdreven nygjerrighet er ikke god tone. Minnes for øvrig en hytte som hadde et effektivt anlegg mot næregående folk. Der var bakken full av glasskår og rusten hermetikk... men det er neppe farbar vei. Navneskifte på hytta til "Ormebolet" og dertil rykter om meterlange beist og et par grufulle dødsfall...

Hadde tenkt en lengre tur i dag, men på morgenen og formiddagen ble jeg kraftig angrepet av Lazy Sunday Syndrome, og trivdes ualminnelig godt i sofaen ... På ettermiddagen ble det likevel en slentrende tur, preget av slaraffenliv i gresset med radioen på, pluss litt blåbærplukking for fryseren og kantarellsanking til kveldsmaten

Fra føringstur til Skardstinden i går, Norge's femte høyeste fjelltopp. Skardstinden sett fra Leidalen. Nåle til høyre for hovedtoppen. Begge ble besteget samt noen småtopper over 2k på Dumhøe. Fire hamrer må forseres for å nå toppen fra vest. Alle tre hamrene byr på enkel klatring, og ser langt vanskeligere ut enn hva det egentlig er. Her sees første hammer som også er den mest krevende av dem. Panorama fra toppen Skagastølsryggen lengst vest. Store Smørstabbtinden og Kniven nærmest. På tur ned under Nåle

Fisketur i Tafjordfjella er virkelig noe helst spesielt for meg. Her har jeg fisket siden jeg var en liten pjokk, og kan fortsatt huske hvor enormt mye jeg gledet meg til hver eneste tur i disse fjellene. Her har jeg opplevd både glede i form av godt fiske, og frustrasjon når man har tatt hundrevis av resultatløse kast i sur nordavind som treffer deg midt i trynet. Men til tross for noe motgang er det de gode stundene som huskes best, og hit har jeg har alltid lyst tilbake. Nå hadde jeg fått et tips om noen småvann der oppe som skulle være bra. Dermed var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Fisken kan være vanskelig å lure i Tafjordfjella. Sommeren har vært seint ute i år på Sunnmøre, og jeg kunne faktisk se nysnø på toppene rundt meg da jeg begynte å traske mot dagens mål. Turen startet bratt, veldig bratt. Og jeg fikk bekreftet at turformen ikke var på topp. Da jeg hadde kommet over første kneika fulgte jeg en dnt-sti noen kilometer før jeg tok av mot et lite vatn som lå skjult noen hundre meter borti dalen. Jeg hadde hørt vage rykter om at det var satt ut fisk her for en del år siden. Da jeg endelig var fremme lå det lille fjellvatnet blikkstille uten så mye som en krusning. Jeg så instinktivt etter aktivitet, og som bestilt så jeg et vaskekte head and tail-vak. "Den var diger" tenkte jeg forsiktig for meg selv. Og for å si det sånn, den er fortsatt diger, for den svømmer uti det lille fjellvatnet den dag i dag. Og unnskyldningen denne gangen? Blikkstille vatn og slukfiske er ikke en god kombinasjon. Uansett var det virkelig flott her og ikke minst var jeg helt alene. Resten av kvelden satt jeg ved teltet, drakk kaffi og studerte den flotte naturen jeg var omgitt av. I morgen var planen å prøve noen andre småvatn i nærheten. Nysnø i Juli. Jeg fulgte en dnt-sti noen kilometer. Bak haugen der lå dagens mål. Så var jeg fremme. Her var det flott! Kveldsmat. Godt å endelig få brukt Akto-teltet igjen. Kveldskos. Det legges planer for neste dag. Det nærmer seg natt. Ingen fisk denne kvelden. Neste morgen var jeg oppe allerede kl 07.00. Nå skulle det fiskes. Årets oppgradering på fiskeutstyret, var at jeg nå brukte Nanofil multifilamentsnøre med fluorocarbon fortom. Avanserte greier for en som alltid har fisket med 0,18 vanlig mono. Ikke minst hadde jeg satt på enkeltkrok på slukene mine etter inspirasjon fra Bjarnes turblogg. Da blir det letter å bedrive catch and release, og sluken setter seg ikke så lett fast i bunn. Det kan være en stor fordel i grunne fjellvatn. Når alt var pakket sammen ruslet jeg en liten time til neste turmål. I dag hadde det blåst opp en del og solen tittet frem. Perfekte forhold for en sluk av type Spesial i farge sølv med røde prikker. Det var ikke mange kastene jeg hadde tatt før jeg kjente et skikkelig rykk i stanga, og der ute så jeg en fin ørret plaske i vatnet. Her snakket vi kilos! Jeg kjørte ørreten i sikkert fem minutter, utras på utras, og endelig fikk jeg loset den inn til land. I det jeg skulle bøye meg ned for å vippe fisken på trygg grunn kom plutselig sluken flygende uten noen fisk på, den gikk. Typisk. Etter noen saftige gloser som skremte vekk alt levende innenfor en kilometers omkrets, var det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Det lønte seg. Det tok ikke lang tid før en ny fisk satt på kroken, og denne kom på land. Flott ørret dette også, og vekten viste 850 gram. Rettferdighet til slutt, og jeg kunne puste lettet ut. Årets første storfisk for min del, og den ble med hjem og servert som kveldsmat til meg og fruen. Ingen catch and release denne gangen altså. En rypefamile som følger spent med. Rettferdighet til slutt. 850 gram. Denne fikk leve videre. Sølv og rød Spesial med enkeltkrok. Bra kvalitet på fisken her. Fjellets kjøleskap. Fornøyd fisker. Det feries med kaffi. Tilbake i skogen og turen er straks ferdig. Det var virkelig godt å sikre årets første storfisk, og ikke minst årets første tur i Tafjordfjella. Håper at jeg rekker noen turer til her før sommeren er over. Etter denne turen er ikke dragningen mot disse fjellene noe mindre enn tidligere. Så er det veldig artig at man kan oppleve så godt fiske i nærheten av der man bor. Det er bare å beklage alt hemmelighetskremmeriet. Men dette er små og sårbare fjellvatn, og jeg velger derfor å holde det for meg selv. Se hele artikkelen

Det var ikke noe dumt spørsmål i det hele tatt og du trenger ikke bli flau av å spørre om hva som helst her inne De fleste produsenter ruller nok selve teltet rundt posene med stenger og plugger i. Selv har jeg som oftest stengene og pluggene utenfor selve teltposen og bare stapper teltet oppi.

En liten merknad om folks frekkhet i nabolaget. Hadde problemer med gjestene til en nær nabo brukte en sidevei foran huset vårt til å parkere. Spesielt på fødselsdager til ungene Deres så var der 3-4 biler parkert. Noen stålrør og litt sveising og noe maling senere. En rød bom tvers over den sideveien sender nå et signal til naboen. Dette vil vi ikke ha noe av lenger. Stille fra den kanten, gitt.

Apropos Appalachian Trail: Hørte på radio i dag om Emma Gatewood som gikk AT i 1955, da var hun 67 år gammel. Så gikk hun turen igjen i 1960, og enda en gang i 1973, i en alder av 75 (da gikk hun riktignok etappevis). Hun var ekstremlettpakker - en sekk over skuldrene var alt hun bar, og hadde hverken telt eller sovepose. Ikke noe utstyrshysteri der, nei. https://en.wikipedia.org/wiki/Grandma_Gatewood

Kan nå melde tilbake at jeg inngikk et kompromiss og tok med Salomon XA Pro et-eller-annet skoene mine (ca 300 g per sko) jeg bruker til lettere turer i marka i sekken for å teste, men at jeg gikk første etappe i 1 kg per fot støvlene. Etter å ha besteget to 2000 meters topper uten sekk, én tur med støvler og én tur med sko så er det helt soleklart at jeg foretrekker lette sko uten ankelstøtte, selv i steinete terreng. Det var vanvittig hvor mye mer opplagt jeg var vel tilbake i leiren med turskoene på føttene, og jeg følte aldri at det var fare for å tråkke over. Med sekken på ryggen i myrete, gjørmete og vått terreng kan det hende jeg foretrakk støvlene, men til alt annet var sko helt overlegent. Ankelstøtte (for min del) virker å være overdrevet.

Fra torsdagens tur til Storhøgda (1073 moh) i Røros kommune. Fantastisk flott tur så fort grusveien gjennom et hyttefelt var tilbakelagt.

Fra treningstur over Bøverbreen samt topptur til Kalven's tre topper.

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Øyungen - Hemmelsjøen - Storbekkfjellet - Godlidalshytta - Øyungen Som vanlig ble avreisen tre til fire timer forsinket, noe som resulterte i at kombinert middag og kveldsmat måtte inntas på IKEA, med dertilhørende napoleonskake. Turen startet fra Øyungen hyttefelt i Ringsaker, hvor vi i snillt terreng gikk øst for Øyungen-vannet og opp til Svartkampen. Deretter gikk store deler av kveldsetappen i myrområder i Åmot og Stor-Elvdal, hvor vi ved flere anledninger mistet stien, før vi til slutt fant en halvtørr flekk ved nordspissen av Hemmelsjøen, hvor vi slo opp teltet. Dagen etter våknet vi til finværet. Her er vi på vei mot Gråberget og senere Storbekkfjellet, mens vi titter oss tilbake på Hemmelkampen, en liten topp som også frister. Det berømte finværet forsvant visst fort. På vei opp Storbekkfjellet så vi ei fin lita steinhytte som dessverre var låst. Er det noen som vet hvem som eier denne? Fra Storbekkfjellet på 1123 moh. har man 360 graders utsikt, og man kan se langt. Mesteparten av turen tilbake til Godlidalshytta gikk utenfor sti, og vi var spent på om vi ville havne i myra når vi krysset stiene til Hemmelkampen og Taterungskampen. Ingen ble bløte på beina denne gangen, og jeg ser helt klart fordelen ved at man kan diskutere både rutevalg og navigering underveis. To tenker visst bedre enn en. Turen ned mot Øyungen-vannet gikk raskt, og jeg fikk fisket en drøy time uten fangst, før vi ruslet ned til bilen. Jeg her en slags konkurranse med sønnen til en tidligere kollega av meg, hvor vi gjetter hvorvidt noe er knekt eller ikke knekt. Så langt har det stort sett gått i knekte kjeks og skosåler, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg fant denne båten. Her er ruta vi gikk som er 27-33 km lang, alt etter hvem du stoler på. For de av dere som bor i nærheten og ennå ikke har vært i området så er det absolutt verdt en tur. Nordeca’s Norges-serie Øyer 10058, dekker hele området og mye mer.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Forresten veldig hyggjeleg med så mykje engasjement og gode svar og tips, og ikkje minst vil eg takke for støtte og forståing så langt! Det er gildt å høyre at andre ser problemet vårt, for slik som så mange folk oppfører seg oppe rundt hytta vår så begynte eg nesten å lure på om det var eg som var på jordet... 😒 Greitt å få ein indikasjon om at så ikkje er tilfelle (på dette området, i alle fall)! 😉 Takk for gode historier òg, ein god latter forlengjer kjeften, seier dei! 😄

Skal sies at bestefar er ekstra hissig når det kommer turister, særlig siden gården 'vår' der oppe ble fredet av riksantikvaren for noen år siden. Skal ikke ha noen rekende rundt der som ikke forstår norsk! Så det er jo perfekt for han, som ikke liker masse ukjente folk rundt på tunet vårt. 😅

He he, då kjem eg i hug ei historie frå heimbygda om at nokon tyske turistar hadde slått opp telt under låvebrua til ein i bygda. Då han såg dette så henta han hagla og gjekk ut til teltet. Så lyfte han på teltduken, vifta litt med hagla og sa eit roleg og lågmælt "go away" på skikkeleg "Norwenglish"! 😄

Ok, jeg forstår at dette var dumt når jeg ser svarene *flau*. Men f.eks en sovepose er gjerne enten stor/lang eller liten og kompakt. Jeg kjenner jeg liksom vil vite det når jeg titter på nettet uten å se det IRL. Jeg vet produsenten er flinkere til å pakke, men da får jeg et inntrykk. Men så klart, jeg kan måle selv etter å ha lest målene på samme måte som jeg evt kan finne nos som veier omtrent det samme og kan få følelsen. Jeg satt med et telt her og lurte allverden på hvordan jeg skulle få det inn i den lille posen og ut på tur. Fant så klart en løsning, men jeg har prøvd å feilet en stund hihi. Sånn er det å være nybegynner og lure på masse rart 🙈 Teltet jeg hsr er et lånetelt og det står ingenting om hva det heter, men dette vsr mer et funderingsspørsmål og ikke veldig viktig akkurat.

Har en hytte sammen med bruttern, den ligger vel 8-10 meter fra vannkanten - og på det stykket ligger det som med godvilje kan kalles en plen. Ferdselen forbi hytta går faktisk over plenen, to-tre meter fra hytteveggen. Vi har også vært inne på tanken om å å etablere en sti på baksiden av hytta for å få det litt mer usjenert på uteområdet - men vi har skrinlagt den tanken på ubestemt tid. For det første er ferdselen relativt sparsom, og det er oftest kjentfolk med hytter i nærheten som det er trivelig å slå av en prat med. For det andre vil eventuelle skader på hytta (enten det nå var naturskapte eller menneskeskapte) oppdages fortere av folk når de kan gå klin inntil hytta. For det tredje kan det være noe juss her som kan gi oss trøbbel? Vi vil jo ikke motsette oss ferdsel over tomta, men gjerne bestemme/tillate hvor den ferdselen skal gå - og om vi skulle bestemme oss for å ville ha "plenen" vår uten en sti åpen for alminnelig ferdsel, så hadde det vært greit å vite at vi var "innafor"

Tipper han mener fra produsent - altså hvordan pose og pakking ser ut i mål og sånn? Ellers så gjør jeg som @Gittiamo og pakker med løkkene/pluggfestene til laveste enden (som skal mot vinden) stikkende ut av posen. Den ene av disse har også en rød taustump med karabinkrok på slik at man kan feste teltet i noe solid/sekk/tre/pulk før man trekker det ut av posen om det blåser. Ellers så har jeg to varianter å pakke det på -> Vanlig medfølgende trekk til alt utenom vinter og pulk. Da bruker jeg pulktrekk og har teltet mer eller mindre ferdigtredd/oppslått i det slik at det settes opp på kort tid selv med votter... (Også her brukes trikset med tau og karabinkrok)

Det burde jo være mulighet for å 'avstenge' (til en viss grad) privat område til en viss grad, f.eks rundt hytte som er privat eiendom. Ville undersøkt det med den kommunen du har hytte i, for det burde jo ærlig talt være mulig. Og når fremmede vaser rundt på privat eiendom så er jo ikke det særlig stas. Og det Mareng nevner, skilte opp en alternativ rute som er tydelig merket - høres veldig smart ut i mine ører! Heia allemannsretten, men vis litt skjønn når man ferdes rundt hytter og hus. Vi har selv hatt det problemet oppe i Nord, hvor folk nærmest kommer opp til hyttene våre og titter inn i vinduene. Jævla østlendinger. (ok ikke alle da.)

Hvordan pakker du teltet? Er vel heller det som er spørsmålet er vel ikke bare å stappe oppi pakkeposen. Synes det var et bra spørsmål jeg. Selv har jeg lært at det er lurt å ha en bardun tilgjengelig før man tar teltet ut av pakkeposen tilfelle sterk vind. Lært her inne og glad for det

Av plasser i nærheten er jo Stordal kommune en plass som det er absolutt verdt å sjekke ut. Masse fiskevann med variert lengde å gå til. Jasvollbotn er en av dalene der. Der kan du feks gå til Medvatnet, telte der og fiske første dagen. Så kan du vandre rundt til vanna lengre oppe i dalen på dag 2 og prøve fiskelykken før du vandrer ned til camp igjen ved Medvatnet. Ned igjen dag 3. Anbefaler kart/kompass på alle turer som går i ukjent terreng. Ikke går de tom for strøm heller. For å spare penger kan du lett printe ut ett kart på Norgeskart.no gratis og teipe til selv. Folie bruker jeg for evt fisk jeg aldri fanger, men https://www.xxl.no/nalgene-nalgene-1l-vid-gra-tritan/p/1083639_1_style er fine drikkeflasker som tåler varmt vann. Jeg koker opp en liter før jeg tar kvelden og putter i soveposen hvis temperaturen er lav, varmer godt det🙂 Liggeunderlaget har en del og si for temperaturen i soveposen hvis natten blir kald, og det er absolutt verdt og bruke noen kroner ekstra på det. Har du tenkt noe på vekt? Er det noe som er viktig for deg? Ligger masse gode pakkelister på dette forumet som kan brukes, men ikke se deg blind på alle de dyre klærne og redskapen som er listet der. Trenger ikke å bli dyrt for å trives på tur. Du kan nå bare skrive din egen pakkliste og legge ut i denne tråden så kan jeg og andre komme med forslag til hva som kan strykes og evt skrives på. Bloggen til @Anders Eriksen er verdt og ta en kikk på, han ferdes mye rundt på sunnmøre og du kan få noen tips derifra http://panneband.blogspot.no/

Finnemarka er jo et kjempe område. Flere av vannene der inne det er mulig å bade i og ikke nødvendigvis så langt å gå..

Endelig oppholdsvær på Helgeland:) ble en tur i Offersøypollen, balansen ikke helt på topp, så litt tid på sjøen er på sin plass. Tørrdrakt er en fin ting:)

Dagstur inn i Femundsmarka fra Langen til Lortholbua. Oppom Femundsåsen på veien innover. Nok en listetopp for Røros kan krysses av 🙂

Har kjøpt meg mitt aller første telt! Rondane Trek 3 fra Helsport-outleten. Kanskje litt tungt, men det skal ikke bæres langt. Virket som et rimelig førstetelt for min del. Spent på å teste det!

Bruktkjøp fra en FF-er ankom i dag; en Mountain Laurel Designs Trailstar, mest på grunn av at jeg er fascinert av det rene utseendet, og jeg ser for meg at om Alien-filmene hadde blitt filmet undervanns, kunne farkosten sett ut som som en Trailstar Håper at jeg klarer å få like mye funksjon som utseende utav det - da kan det bli en favoritt (men har litt tvil om jeg kanskje er litt i største laget). En ulempe kan være at jeg enten går med 0 eller 1 vandrestav, mens normaloppsettet her krever 2 (det går dog an med 0, 1, 3 eller flere også - trær og spikkepinner er også lov ) (Bildet er rappet fra StevenHorner.com)

Ein dag for seint men eg var for sliten i går til å poste. Tok ein tur frå osavatnet opp katladalen til sletteggen saman med eit par andre. Var i elendig form så det var såvidt eg klarte å slepe meg og 19kg med sekk opp. Glad eg slapp å gå ned igjen. Obligatorisk elendig mobilbilete

Kinnartjønna, nydelig lite vann. Her var vi i helgen i nydelig vær.

I dag har har ungene dratt med bestemødre og venner og bekjente på tur til Tindstua på Seiland. Det er bare en ting å konkludere med: Sommeren er den fineste dagen i året i Finnmark!! For et fantastisk vær og med kjempeflaks var sommeren i år på en søndag! Dagen ble avsluttet med grilling i fjæra og båttur hjem... For kartnerdene: https://kart.finn.no/?lng=23.49665&lat=70.41633&zoom=10&mapType=normap&markers=23.49973,70.49494,r,Brukerdefinert

Tatt med kompis og kommet oss på fjellet. Helt alene! 💃🏽 det er nå det er deilig å være mamma 😂 I dag har vi bare tatt det lugn og gått en laaang tur, badet litt. I morgen bærer det forbi Eriksbu til Sigrudsbu over Blefjell 😄 Ikke noen selfiehund Badeplassen vår 😍 Aner ikke hva han ser annet enn lyng og skog, men spennende var det hvert fall!

Neppe spesielt godt tips til deg, men hadde en veldig fin Norge-på-tvers-opplevelse i dag. Har hytte i nærheten av Osensjøen (Åmot, Hedmark) og var en tur nede ved stranda i dag (nordenden av sjøen). Der kommer det to karer slentrende med diger oppakning og rallarhatt. "På langtur?" "Ja, vi startet ved Ljørdalen/Trysil for noen dager siden og skal ende opp i Florø om en måneds tid", var svaret. Så da ble det selvsagt en turprat. Gutta var på sin første langtur, og de hadde en veldig fin tilnærming til det. Blant annet hadde de gamle, men solide sekker som sikkert veide 5 kg før man puttet noe i dem, og hadde basert seg på å sove under tarp mens de sikkert byttet på å jage knott. Og selv om det sikkert er mange butikker underveis, hadde de en plan om å proviantere kun en gang på turen (på Tretten). Og de hadde like godt lagt igjen smarttelefonen, klokka og gpsen hjemme (sjansen for at de blogger er under null). Gode gutter, ønsker dem en alle tiders tur. Og det samme til deg Silj3, selvsagt!

Ser veldig fristende ut 😊 gleder meg til rapport. Har også tenkt på noe lignende, og lurer på om ikke jeg må konstruere en midtlivskrise så jeg kanskje får lov av kona å dra på en sånn tur...

Duken (stoffet) kan være ganske forskjellig selv om trådtykkelsen er den samme (15 Denier). Hvordan stoffet er vevd, og ikke minst hvilket fiber som er brukt, vil også ha betydning. Og hvilken overflatebehandling stoffet har fått til slutt (PU eller silikonbelagt f.eks.) vil påvirke vanntetthet, UV-motstandsdyktighet og slitestyrke. Apropos UV-stråling, det er teltdukens svake punkt. Sollys bryter ned stoffet ganske raskt, faktisk i så stor grad at noen produsenter anbefaler å ikke la det stå oppslått på solrike dager hvis man skal holde seg i ro et sted.

Nuh har vi endelig kommet til årets beste tid i Finnmark. Vintertelttiden hvor det ikke engang blir mørkt om natta!! Men kaldt ble det! Det ga imidlertid flotte morgener!! Buskene var så fine at de fortjente et bilde på egenhånd:

Driver og rydder litt i høstens bilder og da dukker det opp et og annet turbilde....