Vinnerliste

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Her har det blitt mye kjedelige ting i ferien, mye etterslep i heimen som burde ordnes og har blitt prioritert. Har også prioritert å fikse et par kajakker, så en av de reparerte ble med på tur i går for første gang på lenge. Veldig lenge. Så lenge at kajakken helt hadde glemt hvordan man padler, så den var blitt veeeeldig ustabil. Nuvel, det kan vel ha mer å gjøre med at jeg nå har padlet mer stabile kajakker en stund... Anyhow, det ble en fin tur etter hvert i en fjord jeg ikke har vært i før. De som har gått Møysalen den vanligste ruta har nok vært turen innover her med båt, starten går nemlig nesten innerst i fjorden. Resten i bloggen HER.

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Til marka turene mine har jeg Helsport Snota 36. passe stor til mine dagsturer. Det går an å kjøpe norske produkter også.

Jeg fikk æren av å låne et lilla telt fra bloggen Turjenter.no og Helsport. Et Fjellheimen 3 SL. De har fire telt på tur fortiden som heldige turjenter får låne under taggen #teltstafetten Det passet meg veldig bra da jeg skulle på tur med usikre boforhold hele veien. Det starta med en stappfull VW Up! fylt opp av masse turmat, telt, klatreutstyr, klær og generelt mye rot. Men man skal ikke undervurdere små biler. Den var jaggu så liten at jeg fikk el-bil pris på Fodnesferja. Første stopp var Fardal i Sogn og Fjordane til en venninne. Første kveld var en rolig to-timerstur til Alpastølen. Bare for å få litt bratt bakke i beina. Dagen etter pakka vi sekker og fiskeutstyr og hadde tenkt å telte på toppen av Skriki med utsikt over Sognefjorden. Men det blåste så mye, så vi telta lengre nede og tok en kveldstur opp på toppen etter litt lite heldig fiske. En pytteliten ørret var alt vi fikk. (Legger inn via mobil og får ikke lagt inn bilder i tekst. Kun under og ikke i full størrelse, så blir bildecollage. Lager derfor flere innlegg fra turen, med bilder under teksten)

Endelig oppholdsvær på Helgeland:) ble en tur i Offersøypollen, balansen ikke helt på topp, så litt tid på sjøen er på sin plass. Tørrdrakt er en fin ting:)

Noen hytter har bacalao på boks. Dersom man liker slikt er det det absolutt beste man kan få på hytte. Ta to!

Når helgen var over så skulle jeg gjøre der jeg hadde grua mest for. Nemlig å sove alene i telt på vidda Det blåste dessverre noe heltforjævlig, så droppa Valdresflya og telta ved Olevatn. Her har jeg telta mye før, så det var safe. Og teltet takla fint både kvistkvast og vind. Det stod som en påle med utsikt mot Bitihorn. Og det gikk aldeles strålende å sove alene. Jeg var helt komatøs i det lilla teltet gitt dagen etter pakka jeg sammen og løp opp og ned Bitihorn før nesa ble rettet hjemover. Såpass snørrete nå at en vindstille seng passer seg best. Men alt i alt har jeg hatt en vanvittig flott ferie, hvor jeg har møtt mange gode venner på min vei, og ikke minst fått noen nye digger denne formen for ferie.

@a_aa tar opp et veldig godt poeng her, og det er hva som funker for deg. Jeg foretrekker Primus, fordi det er det jeg har brukt i såpass mange år og har alltid gjort jobben jeg forventer. Bob Kåre kan kanskje foretrekke parafin og et annet navn, mens Jan Roger kan foretrekke MSR og kanskje bensin, fordi han syns det er praktisk og lukter godt(Helt random idé). Finn noe du føler funker for ditt behov, og test det ut. Funker det ikke, så er du en erfaring rikere. Kanskje den billige greia du fant på finn.no skikkelig knall - eller skikkelig dritt. Tur skal ikke koste skjorta og huset, noe vi Nordmenn er eksperter på - Må ha luksus og plass til cabincruisern i teltet. Om du ikke fryser om natta i soveposen, og har greit med rom i teltet. Og brenner'n din lager god kaffe om morran, så bør man være ganske tilfreds med friluftslivet. Ikke kjøp dyrt utstyr bare fordi det er dyrt, da blir du lettere skuffa.

En spritbrenner som tenner helt uproblematisk i kulde kan du lese om i tråden "Superenkel spritbrenner", start med: denne posten Og jada, man kan lage "snøkaffe" med den. Personlig tror jeg at hver tur, ja kanskje til og med hver opptenning, har sin optimale brenner - let me quoute myself (med tilføyelser i hakeparanteser): Selv om vi nok aldri blir enige om hvilke brennere som er best, er det i alle fall mange her som har flere enn én å velge blant

Penny stove er ikke spesielt bra når det er kaldt. Historisk så var spritbrenner tidlig ute, etter hvert kom parafinprimus, bensinprimus, og ulike typer gass-primus. (primus er varemerke men brukes av mange som begrep om kokeapparat med trykk på beholderen) I telt må du være svært forsiktig, og da ville jeg nok lest mange tråder her først. Trangia med gassbrenner er en god start hvis du ikke teller gram. Blir vintergass for dårlig må du utvide med med brenner for bensin eller parafin. Hva som er best blir vi nok ikke enige om på forumet .😬 dsk

Her i Bergen trengtes ikke paraply, tørrdrakt, Gore-Tex, gummistøvler eller ullundertøy på kveldsturen

Ja jeg likte også fargen veldig godt @Prebb. Når man har litt dilla på lilla, så passet det seg godt ble generelt veldig glad i teltet. Når man selv er en liten knott, kan man jo nesten stå oppreist inni der. Og det var digg med et så stort fortelt. Lite lysten på å sende det videre, men jeg må vel nesten det 😂

Etter dette bar det videre til Sjoa og Sjoa Riverfestival. Jeg var mest bare en hangaround og shuttle bunny, selv om det var en kajakk ledig for meg der. Men med så lite vann i elva, så turde jeg ikke. Trenger å trene litt mer. Men det var uansett deilig med et par sløve dager nedi dalen med sommervarme.

Vi forflytt oss videre til Turtagrø og hadde en dag med litt klatreteknikk underveis. Og så kom den store manndomsprøven. Austabotntind. Og dagen begynte med tåke og snø. Og det ga seg aldri. Austabotntind har vært mitt store mål, men ved Vestre måtte jeg gi opp. Da snudde et annet lag, så jeg hang meg på de ned. Jeg var aldri redd, fordi jeg hadde enorm tillit til vår guide Trønderen den dagen. Men jeg vet jeg ville blitt redd oppi svaet der, og ikke så vi noe uansett. Så da det andre laget snudde, så ble jeg med de ned. Men mitt kjekke reisefølge kom seg til topps. Tøffe gutter så det ble en seier i seg selv det der. Men Austabotntind står der fortsatt og roper på meg. Jeg vet jeg klarer det, så lenge været er litt bedre.

Så bar det videre til Fondsbu for å være med på Fjellsportuke med Jotunheimen Arrangement. Der møtte jeg fire flotte og kjekke menn, som skulle være mitt reisefølge den neste uka. Fysøren så heldig jeg var der vi begynte med å leke oss i en snøflekk hvor vi trente på fall mm ned snørenne, med stegjern og isøks. Fikk høre at noen alltid fikk revner i buksa. Jaja tenkte jeg. Har da gått med stegjern før og det har jo alltid gått bra. Vel; jeg revna buksa. Men har jo aldri kasta meg ned en fjellskråning på magen, med isøks og stegjern før. Men gøy var det Dagen etter var det opp grytidlig for å begi seg mot Uranostiden. Vi skulle over Uranostraversen. Og heldige som vi var måtte vi gå fire km ekstra hver vei pga ras og snø på veien ut. Så hele turen endte opp med 26 km. Som sagt så var jeg på tur med fire kjekke menn. Og veldig godt trente menn, så jeg måtte bare henge meg på. Var en fysisk lang dag gitt, men virkelig verdt hver eneste svettedråpe. Vi hadde knallvær hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Etter en lang anmarsj ble det tid for klatring. Og etter å ha kåla litt i begynnelsen, ved å klatre under et overheng med en isøks som hele tiden kjørte seg fast, så løsna det etter noen meter og jeg nøt hver eneste meter med klatring. Fysøren så gøy Den turen vil virkelig brenne seg inn i mitt minne som en av mine beste dager noen sinne. Veldig godt selskap, dyktige trønderguider, nydelig vær og ikke minst en fyrstekake oppi eggen. Etter en rast ble det en lett vei ned over breen. Bare kos og stas hele veien, men etter 13 timer i et bra høyt tempo, var jeg ganske pumpa på kvelden. Sjeldent har øl smakt bedre. Og jeg er glad i øl.

Så langt i sommer har det blitt flere dagsturer med hele familien og fiskestanga. Det har resultert i flotte turer og lite fisk. Ikke noe nytt der altså. Heldigvis har Tormund kost seg ute, og nå var vi klare for å ta ei natt i telt. Endelig skulle Tormund, i en alder av drøye syv måneder, oppleve sin første natt ute. Kursen ble satt mot et spennende fjellvann der det i følge ryktene skulle gå fin fisk. Dermed måtte jeg børste støv av min Bergans Alpinist-sekk på hele 130 liter. Etter Nordkalotten-turene sverget jeg at den aldri mer skulle på min rygg. Nå måtte jeg bite i det sure eplet. Det blir tydeligvis en del ekstra å bære på når man skal ha med en liten tass på tur. En som følger spent med på at pappa fisker. Fra en av våre dagsturer i sommer. Det er ikke mange stedene her på Sunnmøre man finner lett tilgjengelige fjellvann med mulighet for storfisk. Derfor velger jeg å ikke avsløre hvor vi var. Men når det er sagt, så jeg ikke mye til storfisken i løpet av det døgnet vi var der oppe. Noen fine vak registrerte jeg, men fisken ville ikke ta. Uansett var vi veldig fornøyd med turen og minstemann så ut til å trives godt. Han våknet riktignok klokken 05.15 og var klar for å starte dagen, så da var det bare å komme seg opp. Egentlig bare bra det siden vi da kunne ligge i teltåpningen og følge med på soloppgangen og naturen som våknet til liv rundt oss. Med andre ord skal det bli flere teltturer fremover. Ellers lar jeg bildene fortelle om resten av turen. Tormund og Kathrine er klar for tur. Et litt tyngre sekk en hva jeg er vant med. Der oppe ligger målet. Vi passet på å ta rikelig med pauser oppover. Kaldt fjellvann er aldri feil på en varm dag. Siste bakken. En som fisker og en som sover. Første turen med nytt telt. Hilleberg Kaitum 3gt. Ingen fisk å få. Leirkos. Tormund har sovnet og vi nyter stillheten og solnedgangen. Noen siste kast for kvelden. Idyll. Kaitum i solnedgang. Klokken 05.15 og dagen er i gang. Den ble startet med kaffikok i forteltet. En som følger spent med på det som skjer ute. Kan ikke klage på dette. Et siste bilde før vi satte kursen hjemover. Nå som første teltnatt med Mr. T er gjennomført har vi gjort oss noen erfaringer som blir gode å ta med seg videre. I sommer håper vi som tidligere nevnt på noen teltturer over flere dager. Da er det greit å ha prøvd seg litt på forhånd. Hvor vi drar er ikke bestemt. Sånn det ligger an nå, drar vi dit det er best vær. Målet er å kose oss gløgg ihjel. Utvilsomt. For far sjøl må det være et lite og naivt mål å dra opp en storfisk. Da snakker vi over kiloen. Med andre ord meget usannsynlig. Men å kose oss, det skal vi klare. Garantert! Se hele artikkelen

Slenger meg på det @Prebb sier, gass er enkelt og lett håndterlig fra vår til høst - Veier så og si ingenting, samt effekten er absolutt innafor. Sprit på vinterstid er noe skikkelig dritt - Og parafin styrer jeg greit unna. Skal du på vintertur så er det bensin som gjelder, Primus, MSR og Optimus har mange gode alternativer på det området, og en multifuel-brenner kan være en god turpartner i mange år. Det skal sies at multifuel-brennere (Og merkevarer som Primus) kan koste deg noen kroner ekstra, men som regel er det verdt det i det lengre løp - Rett og slett en jack-of-all-trades, som du kan bruke lenge. Når det kommer til insekter, så stikker du innom i sverige og "importerer" noe av greiene de har på Naturkompaniet. Det er ganske ville greier, og det funker. Det er ren gift mot knott og mygg, og bør ikke komme i kontakt med hud.

Spritbrenner fungerer helt ok, men det har lav effekt og bruker fryktelig lang tid på å varme vann f.eks. Den eneste fordelen med det er at det er veldig lett. Det fungerer også svært dårlig på vinteren. Spriten må varmes opp før å brenne bra, og lav temperatur gjør at den er mindre flyktig. På vinteren er det bensin eller parafin som fungerer best, men disse brennerne er også de dyreste. Jeg tviler på at sprit jager noe særlig mygg. Det gjør forsåvidt ikke gass, eller flytende drivstoff heller. Da må det nok andre remedier til. (Har du vurdert thermacell?) Jeg bruker gass på vår, sommer og høst. Disse brennerne er ikke så veldig dyre og du får en grei en for rundt 100kr. Denne er veldig billig, og lett, men den har ikke så god spredning. Mens denne er for litt større matlaging. Eller så finnes jo det løsninger fra den vestlige verden som jetboil, msr windburner, eller primus og optimus sine gassbrennere.

Turjenter.no må man bare elske! Turgutter.no anyone?

Artig å se og lese dette! Håper det blir flere turer der jeg får deg til topps i litt bedre vær Gitte! Skardstinden på lørdag nå, litt enklere enn Store A. men fortsatt en tøff topp!

Nettopp kommet hjem fra et besøk på min søsters hytte. Den ligger ikke oppe på fjellet, men i dalen like under høye fjell og bratte stup. En halvtime med bratt oppstigning så er du over tregrensa og du har høyfjellsterreng så langt øyet rekker. Men det var ikke det som var poenget. Det som var turens morsomste oppdagelse var at de hadde skaffet seg DAB+ radio og den virket helt perfekt helt til det begynte å mørkne og lyset i hytta ble slått på. Lyskilden var led lamper på veggene som fikk strøm fra batterier som igjen ble ladet av solcellepanel på utsiden av hytta. Altså helt normal hyttebelysning, men med den lille forskjellen at når lyset ble slått på så kuttet DAB radioen ut. Den virket et par plasser nede ved gulvet hvis noen bar den forsiktig rundt og lette etter akkurat det rette stedet. Er det noen som kan DAB+ som kan forklare dette?

Hyggelig å kunne bidra! Alt utstyr trenger ikke koste en formue, bruk heller noen ekstra kroner på noe ekstra snacks i sekken si

Ingen problemer med min InReach kjøpt i frankrike, funker like greit som om den hadde vært kjøpt i kongleriket Noreg. Bortsett fra at den var mye billigere.

Helt uproblematisk etter det jeg kan skjønne. Registreringen skjer mot Delorme (Garmin) og er helt uavhengig norske forhandlere.

Jeg elsker joikakaker så da skal jeg nok overleve 😃 Jeg pakket ferdig nå (drar i morgen 🤗), og eneste "luksusen" jeg har unnet meg er en pakke med skivet brunost og litt vin. Vi skal gå hytte til hytte i Tafjordfjella (ingen toppturer) og det er meldt sol og 10-20 grader, så nå er jeg mest bekymret for at jeg må bære alle klærne på ryggen i stede for på kroppen. Med litt ekstra stæsj og skalljakka i sekken ble sekken nå 11.5kg. Aner ikke hvordan det er for en fersking på tur men det må bare gå. Skal revurdere om jeg kan kutte noe. Trenger jeg f.eks to ullstilongser når det er meldt så bra vær? (Og @Prebb jeg har med maylarpose in case of emergency 😊) Anyway, takk for alle svar!

Har ikke brukt andre telt med PU-belegg, så vet ikke om det er generelt. De andre teltene mine har silikon på begge sider av ytterduken, og det er langt lettere å ha med å gjøre. Raskere å brette ut, og sklir raskt over hindringer på veien når jeg trekker i duken, selv om de er skarpe. Har aldri hatt problemer med vanntettheten til telt med silikonbelegg på begge sider, så ser ikke helt at det kan være mye å hente der? Uansett spennende å se hva utviklingen vil resultere i At det er lettere å teipe igjen telt med PU-belegg dersom man skulle få en rift kan godt hende, men har (merkelig nok) klart å unngå å få rift i de andre telta mine som har silikonbelegg, så vet ikke helt hvor vanskelig det er å reparere rifter på de. Det gikk iallfall forholdsvis greit med "Tear-aid" til goretextøy som jeg brukte til å reparere noen rifter i MSRen, men den klistra seg godt til begge sider, også siden med silikonbelegg. Nå har det vært klistra på i ca. et år, og gir fremdeles ikke antydning til å løsne, men så er ikke riftene på en plass der det er veldig mye strekk i duken heller, da vil det nok være bedre å få limt/sydd på noen lapper med rip-stop materiale. Har blitt fortalt at alle telt som selges i USA må ha en eller annen flammehemmer på innsiden av teltduken som ikke kan festes dersom innsiden er silikonbelagt, og at dette er en av hovedårsakene til at mange telt har innside med PU, i tillegg til at det er rimeligere. Ikke siter meg på det, hukommelsen har det med å blande ting litt sammen... 🤔

Har brukt MSR Hubba Hubba HP mye de siste 6 årene. Det er i hovedsak brukt vår, sommer og høst både i lavland, vidde og mellom tinder. Mange av turene har vært på 1-2 uker. Det har også blitt med på et par korte vinterturer på Hardangervidda. Totalt vil jeg tro i underkant av 100 overnattinger. Oftest har det blitt brukt til 2 personer + en middels stor/stor hund. Såvidt jeg kan se vil erfaringene mine med dette teltet også gjelde for det nyere Hubba Hubba NX. Hovedårsaken til at jeg skriver denne artikkelen er frustrasjonen over at ytterteltet ikke går helt ned til bakken. Da jeg kjøpte teltet tenkte jeg at det ikke ville gjøre stort, ettersom det vil hjelpe mot kondens ved å gi bedre lufting, og at sekken stort sett kan ligge under regntrekket og holde seg tørt i regnvær på den måten. Mulig det er ment til å hjelpe mot kondens, men i mangel av gode luftemuligheter høyere opp i teltet, er kondens fremdeles et ganske stort problem. Større enn i andre tunelltelt og kuppeltelt jeg har testet. I tillegg fører det til at det kan bli unødvendig luftig og kaldt når det blåser. I kald vind er det alt for luftig. Eneste fordelen er at det er lett å tørke ting i forteltet så lenge det ikke blåser og regner samtidig. Forteltene er for små. Alt i forteltene blir klissvått når det blåser og regner, eller i langvarig regn. Innsiden av duken er PU-belagt istedenfor silikon. Det fører til større pakkvolum, og at den siden av teltet lettere klistrer seg fast til ting. Ulempene med det er at om man ikke er forsiktig og oppmerksom, vil duken fort henge seg fast i berg/steiner/kvister, og revne. Det har riktignok ikke skjedd enda, men det er en konstant frykt. I tillegg fører det til at jakka/genseren klistrer seg fast til ytterduken på vei inn og ut av teltet, og da ofte blir temmelig våt pga. nevnte kondensproblemer. Har også inntrykk av at silikon holder lengre. Bunnduken burde også vært noe kraftigere. Ekstra bunnduk funker som en temmelig effektiv vannoppsamlingsplass når det regner mye, og fører til at det blir ekstra vått i teltet om bunnduken på teltet ikke er 100% tett. Teltet tåler dårlig sidevind i styrke frisk bris og kraftigere. Det har riktignok overlevd stiv kuling på høyfjellet, men da med lite søvn pga. frykt for at stengene skal briste eller duken revne. I tillegg er overlappingen mellom yttertelt og vanntett bunn på innerteltet for kort. Det betyr at i vind og regn regner det rett på den ikke-vanntette delen av innerteltet i fot- og hodeende, som fører til at sovepose og annet i teltet kan bli svært vått. Om man er en lang person, eller oppbevarer masse ting i fotenden av teltet (som vi ofte gjør) vil dette i tillegg dytte bunnduken litt utover og gjøre dette problemet større. Om stengene skulle briste på dette teltet tror jeg det vil være problematisk å spjelke disse ettersom hele konstruksjonen baserer seg på at stengene skal være svært smidige. Romslig er teltet ok. Litt lite plass til meg og samboeren pluss hunden (en strihåret vorsteh som er noe stor for rasen), men det funker greit. Går såvidt å bruke Primusen i forteltet MSR reklamerer med at det er mulig å sette opp ytterteltet først, for så å feste innerteltet, dersom det skulle regne. Dette fungerer kun om det er lite vind, og selv da er det stort sett mer hensiktsmessig å slå opp innerteltet først. Det pga. når man setter opp ytterteltet først, er det med innsiden opp mot regnet, og her samler det seg da fort endel vann, som i sin tur gjør resten av teltet vått. Blåser det, er det bare å glemme å sette opp ytterteltet først, med mindre man ønsker å bruke teltet som kite først... Nå høres kanskje alt ganske ille ut? Stort sett fungerer teltet ganske bra. Det er ved langvarig regn, sterk vind eller kombinasjon av vind og regn det kan bli stusselig å ha dette teltet som hjem Stort sett er været bedre enn dette, og da er det et godt lite hjem som ikke veier alt for mye Det går også forholdsvis raskt å sette opp, men ikke i nærheten av så raskt som med tunelltelt. Og forutsatt at man er istand til å være litt oppmerksom og småforsiktig(særlig når man setter det opp i skogen) vil det tåle mye bruk. Sømteipen begynner såvidt å løsne nå, og bunnduken holdt seg ikke 100% vanntett særlig lenge, men ellers er teltet fremdeles i god stand. Oppsummert (+ litt til): - Yttertelt som ikke går ned til bakken fungerer kun under spesielle værforhold: ikke regn, men må være svak vind - Konstruksjonen tåler dårligere sidevind enn de fleste tunelltelt - Deilig med mulighet til kun å sette opp innerteltet den ene dagen i året det er varmt nok, og ikke er fare for regnbyger (har egentlig aldri brukt denne funksjonen da det stort sett er like greit å brette opp begge dørene på ytterteltet) - Teltpluggene som fulgte med er supre! - Vanskelig å komme inn/ut av teltet uten å gni seg inntil klissvåt teltduk - Tåler langvarig bruk Som et godvær-til-halvdårlig-værs-telt er teltet supert, men du finner langt bedre alternativ der ute, Se isteden etter et Helsport, Hilleberg eller Exped-telt. Ting jeg kommer til å se på som must i mitt neste telt for 2+hund er: - Silikon på begge sider av ytterduken - Noe større yttertelt - Duk på yttertelt som går helt ned til bakken - Minst 1 luftekanal høyere plassert - Dører man kan gå inn/ut av uten å måtte gni seg inntil klissvåt teltduk - Noe større innertelt - Mulighet for å justere hvor mye av luftingen til innerteltet som skal være åpen - Muighet for full åpning av yttertelt på begge sider (som f.eks. dette teltet) - Omtrent samme vekt, men vil heller gå opp 6-700g enn å ofre punktene over

Osprey Talon 22 eller 33 er det jo nærmest en standard i dette segmentet og vanskelig å komme unna hvis man ser etter en forholdsvis lett sekk med lommer på hoftebeltet, innstrammingsmuligheter og mulighet for drikkeblære etc. Skal man ha en sekk kun for å "bære ting i" så er jo Eagle Featherlight en billig kurant og veldig lett sekk på under halvkiloen som selges på OBS for noen hundrelapper. Å bære et par kilo krever jo egentlig ikke noe "bæresystem"

Ser at jeg kanskje ikke beskrev helt hvorfor jeg går for en UQ med lav temp rating, hvilket er at jeg jeg ønsker å kunne bruke den sommer som vinter. Bakdelen er at den er noen hundre gram tyngre og tar endel mere plass. Men det lever jeg fint med

-6 funker fint til 3-sesongersbruk. Bruk en tynnere overdyne/sovepose til de varmeste nettene. Blir det altfor varmt så går det som regel an å skyve underdyna til siden, eller å slakke litt på opphenget for å ventilere litt også. Vanskeligere på en Wookie, antar jeg

Stor og gratis parkeringsplass i Synnervika. Kort båttur med Fæmund II over til Røa. Rutetider her: http://www.femund.no/rutetider.html

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.

Ferja fra jonasvollen til haugen, eller båttaxi fra jonasvollen til Storvika. Det siste alternativet er klart det raskeste. Du kan parkere på jonasvollen.

Vi parkerte i Elgå i fjor og gikk via Svukkuriset og Oasen til Krokathåen og videre mot Øvre Roasten. Vi gikk ikke mot Røa, men mot Grislehåen og videre opp langs elva. På Svukkuriset møtte vi noen som kom fra Grøtådalssetra, de hadde gått stien fra Grøtådalen som går mellom Store Svuku og Litl-Svuku.

Tenkte bare å skrive en liten rapport fra ukesturen jeg hadde inn til dimedalsområdet på hardangervidda. Turen starta ved at jeg kjørte inn til Tinnhølen fra Oslo tidlig onsdag morgen. Det var nydelig vær da jeg kom fram, sola skinte selv om temperaturen var ganske lav, men i det store og det hele syns jeg dette lovet veldig bra, var jo tross alt bare meldt litt dårlig vær et par dager, resten skulle være sol og temperaturene skulle være helt ok. Så jeg gleda meg som en unge. Jeg begynte å gå innover med retning mot sandhaug. Etter i underkant av 3,5 timer lå sandhaug foran meg og jeg fant ut at det var på tide med å gå inn for å feire med en liten pils, en skal da kose seg på tur. Etter dette var det å hive på seg sekken igjen og fortsette turen innover mot Besso. Ca en time etter jeg forlot Sandhaug merka jeg som om det var noe som stakk meg i storetåa, så tok av meg skoen, og der så jeg bare en stor vannblemme, så derifra og videre gikk det ganske tregt denne dagen. Rett før ankomst besso går jeg av stien og følger elva oppover dimmedalen til jeg kommer til bessevatnet. Litt kortere enn det jeg hadde håpt å få til dag en, men beina ville ikke mer. Viste seg og at jeg hadde fått flere vannblemmer de siste par timene, hva som gjorde at det ble slik vet jeg ikke, har aldri skjedd før, så det er enda et mysterium, men det gjorde at jeg måtte passe på føttene videre mens jeg labba på denne turen. Tok noen kast i vannet men ingen kjenning med fisk så fant ut at jeg fikk ta kvelden, skulle jo videre innover dagen etter. Denne dagen hadde jeg ikke noen spesiel lang vandring foran meg og etter ca 2 timer var jeg ved min utsette teltplass. Satte opp teltet ved nøkkjatjørna. Syns dette var en strategisk fin plass med dimmedalshøgdene i ganske god nærhet, Hadde teltet her i et par dager og og fikk kasta i mange av vannene der oppe, alle vann var ikke blitt helt isfrie, men det meste var fullt fiskbart. Første dagen med forsøk oppe i disse høydene endte med en sluk mindre og 2 ørret på ca 400g. Så da ble det ørretmiddag allerede dag to. Livet så bra ut. Dag nummer to i høydene endte med en ganske fin fisk på 720g, men været hadde nå skifta til yr/regn, tåke og vind. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt. Dag 4 på tur skulle jeg videre innover i fjellheimen var planen, sekken var pakket og skulle opp på skuldra da jeg høprte den gode lyden av plastikk som knekker. av med sekken igjen for å se hva dette kunne være....... Ble forsøkt fikset med sportsteip. Fikk da sekken på ryggen og kom meg innover fjellet og hadde en veldig fin vandring denne dagen, ikke så langt, som sagt måtte jeg justere ned avstandene litt pga endel vannblemmer. Fikk kasta litt i et par vann innover både med sluk og flue, ble til og med fisk på begge deler. Alle av typen små da det var litt overpopulasjon i de vanna jeg kasta i. Men er nå morsomt da det napper i hvert tredje kast. Fant ut etterhvert at jeg skulle komme meg til teltplassen, Her var det fint og sola viste seg fint fram denne dagen. Men fisken, ikke et napp hadde jeg i dette vannet, så om det var et bra vann eller ikke, det har jeg ingen anelse om. Planen nå var å komme meg inn på vestsida av besso-litlos stien. Inreachen min hadde gitt meg en vær mld som sa regn fra klokka 11 på formiddagen, så da ble løsningen at jeg pakket telt ned tidlig tidlig på morraen og tok beina fatt 0622. Klarte å få satt teltet opp innen regnet kom. Vandringen tok ca 3 timer. Lå ved et vann som virka å være ganske overbefolket. Fikk inn en liten halvtime med fisking før regnet kom uten et napp. Men etter en liten hvil i teltet og regnet lettet litt klarte jeg og dra 10 stk på land på kanskje 1 time. de ble alle dratt opp gitt til måkene som kultivering. Planen min nå var å bli her i et par dager å teste forskjellige vann i området. Fikk da også testa endel vann men det var lite liv å kjenne, selv om jeg fikk napp her og der, men vildig lite som ville sitte fast på kroken. Så denne dagen så ble det kanskje 10-15 napp og fisk som satt på men datt av igjen før jeg begynte å bli desperat med å få fisk på land. så at vinden løya litt og en bitteliten kullp med litt vaking, fant da fram fluestanga, monterte en mygg og lurte opp den gedigne ørreten på hele 100g kanskje, men dette måtte da bryte forbandelsen. Fant et par andre kulper som inneholdt litt større fisk, og nok en gang fungerte fluestanga som bare det, nå var jeg oppe i ca 200g, men så kom veldig mørke skyer innover og jeg rømte til teltet. Utpå kveldinga bestemte jeg meg for å komme meg opp til høgevarden for å få litt dekning å få ringt til dama men hadde med meg fiskestengene helt ttil foten av fjellet for å ha de klare sånn at jeg kunne fiske i alt jeg gikk forbi av vann. Etter å ha prata med henne en liten stund kom regnet tilbake og jeg la på og begynte på tilbaketuren til teltet. Men i det jeg går forbi et av vannene så løyer vinden og myggvaking tar til, jeg hadde en mygg klar på stanga og slenger fra meg haspel stanga og står godt inne på land fordi jeg ser at det vaker bare en 50 cm fra vannkanten, Jeg mater ut sen og treffer så og si perfekt med første kastet, ca 15 meter kast og bare de siste 30 cm av fortommen legger seg på vann, resten ligger på land, 5 sekunder senere så sitter fisken på flua. Og denne kjenner jeg at det er litt størrelse på. Fasiten blir 760g, en stykk fornøyd fjellfisker ser at det vaker enda, så jeg montere en ny mygg på og etter 30 sekunder sitter en ny fisk på 670g, bytter flue igjen og hiver ut, og får en siste på 650g etter at flua har vært på vannet i kanskje 10 sekunder. Så kom vinden og ødela hele morroa. Men dette var de morsomste 15-20 minuttene jeg har hatt med fiskestanga noengang. Neste dag er planen å gå til snero og sette opp teltet der, men 30 min før jeg ankommer området så åpner himmelen seg fullstendig og jeg bestemmer meg for å gå hele veien til bilen. Så da blir det tur hjem og turen er over for min del. Har vært en fin tur med mye kaldt vær, ikke typisk bra fiskevær, men alt i alt så har ikke fisket vært håpløst og jeg har hatt noen fine dager i fjellheimen. Hadde med meg et solcellepanel på denne turen, og det gjorde at jeg kunne holde powerbanken fulladet så og si hele tida, veldig godt og vite at strøm aldri ville bli noe problem. Jeg syns også at dette panelet ladet batteriet mye raskere enn de skrekkhistoriene jeg har hørt om sånne paneler før. Sekken som røyk har jeg fått fiksa, ringte norrøna da jeg kom hjem fra tur og de sa at jeg bare skulle komme inn med den, så skulle de fikse den på dagen. Jeg gjorde det klart at jeg trengte denne sekken videre på andre turer i sommer. Så veldig fornøyd med servicen til norrøna her.

Skal selv kjøpe inn enda en underquilt om ikke så lenge, og jeg kommer mest sannsynlig til å gå for den med lavest temperatur rating, dvs ca -18C. (Laget spesifikt for hengekøya den skal brukes med) For egen del regulerer jeg fint temperaturen med soveposen/overquilten. For noen uker siden overnattet jeg og eldste datteren min i hengekøyer, og kan tenke meg til at temperaturen ikke var lavere enn ca 15 grader på natta. Brukte da en UQ med rating på ca -18C sammen med en Western Mountaineering summerlite (2C rating) - funket som snus!

Bra du nevnte at du har tålmodighet, for det er det absolutt viktigste! Bortsett fra selve fisket og spenningen ved det, er den største gleden med fluefiske å binde sine egne fluer. Det er en herlig aktivitet i mørke vinterkvelder, og det å få fisk på selvlagede fluer er en fantastisk opplevelse. Den aller første laksen jeg tok var på en egenkomponert flue, med bl.a. lyseblå og røde isbjørnhår og jungelhanefjær Hvis du ikke har kastet med flue før har du en periode med bannskap og irritasjon foran deg, men det tar ikke lang tid før du har teken på det. Det er en stor fordel å lære teknikken av noen som har erfaring. Øv deg med fluer der du har klippet av kroken og mothaken, og bruk solbriller for å beskytte øynene. Og gjerne et hodeplagg som bekytter nakken - jeg snakker av erfaring. En av de første fluene jeg kastet med satt godt fast i tinningen min etter en ikke helt vellykket baksleng!

Bruktkjøp fra en FF-er ankom i dag; en Mountain Laurel Designs Trailstar, mest på grunn av at jeg er fascinert av det rene utseendet, og jeg ser for meg at om Alien-filmene hadde blitt filmet undervanns, kunne farkosten sett ut som som en Trailstar Håper at jeg klarer å få like mye funksjon som utseende utav det - da kan det bli en favoritt (men har litt tvil om jeg kanskje er litt i største laget). En ulempe kan være at jeg enten går med 0 eller 1 vandrestav, mens normaloppsettet her krever 2 (det går dog an med 0, 1, 3 eller flere også - trær og spikkepinner er også lov ) (Bildet er rappet fra StevenHorner.com)

Forresten synes jeg Novasport i Mosjøen også fortjener kraftig ros! Du hadde ikke kjøpt den gamle sekken der, men likevel tar de bryet med å ringe Norrøna og gi deg ny sekk, og sende den gamle til Norrøna. Flott gjort!

En type natursti/rebusløp med oppgaver er alltid populært. Kan lage masse morsomme poster og oppgaver

Sier meg enig med de andre her; noen 60 cm slynger, halvannet sett med kiler (med dobbelt på midten), og så noen få kamkiler til å begynne med. Kamkilene "sparer" du så lenge du kan opp taulengden til du virkelig trenger dem - og da er de deilige Ellers vil jeg råde deg til å kjøpe litt av gangen utover det grunnleggende racket slik at du faktisk kjenner etter hva du virkelig har lyst på basert på hvor/hvordan du klatrer. Regner med studentbudsjettet ditt automatisk regulerer dette... Dersom du har én eller flere faste klatrepartnere er det jo mulig de har komplementært utstyr, selv om det er tilfredsstillende å være selvforsynt. Angående hexentrisk som nevnt, så har jeg et noe ambivalent forhold til dem. Har selv DMM sine med forlengbare slynger. Jeg liker dem i prinsippet veldig godt, og i store riss kan man få noen fantastiske plasseringer som man kan heise bilen etter. Likevel blir kamkilene ofte valgt framfor hexene - kamkiler er rett og slett raske og allsidige, men de krever et kritisk blikk. Én fordel som ikke er nevnt med hexer er at hvis andre klatrere hører deg komme med de bjellene så tror de at du begynte å klatre på 70-tallet

Du har tydeligvis mer enn nok slynger og karabinere. Om du bare skal klatre éntaulengers ruter, holder det med et vanlig kilerack og evt. noen få kamsikringer. Kiler: et fullt sett 1-10 pluss dobbelt opp på midten, altså to stk. av str. 4, 5 og 6, pleier å holde helt fint. Lær deg bruken av dem for å utvide mulighetene. Kammer er som du allerede vet dyre, så det er bare å begynne å spare opp Jeg ville slått til med et par-tre Camalots: grønn, rød og gul, og så plussa på med et par-tre str. under (f.eks grønn, gul og rød Aliens eller tilsvarende) når du får råd. Eller andre merker i tilsvarende størrelser - da har du nok til å klatre de fleste normalt godt sikra ruter uansett hvor du drar (fordelen med Camalots, som er kostbare saker, er at de har videre «range» enn mange andre kammer). Skal du klatre flere taulengder i fjellet øker utstyrsbehovet noe, f.eks et par større kammer er kjekke å ha siden formasjonene gjerne er større, men den tid den sorg. Hexer er kjekke nok, selv om de er sjeldnere å se i våre dager, særlig i de større rissene. Men du vil på lang sikt foretrekke kamsikringer i de aller fleste situasjoner

I praksis vil et av tauene ta opp fallenergien først, som når man kun bruker enkelttau. I teorien dersom man plasserer to sikringer like høyt vil begge tauene ta samtidig og "bremselengden" vil bli halvert. Dvs dobbel belastning på kroppen og selen, dersom begge tauene "løper" like fritt osv Dette kan unngås når man plasserer sikringer eller ved å gi ut tau ulikt når to sikringer ligger på samme høyde. Fordel er at taudrag minskes med to tau på "sikk-sakk" ruter og faren for å trekke ut sikringer reduseres, både ved klatring og ved fall. Fallenergien vil også bli bedre på sånne ruter da ett tau som løper lett og fritt har mere tau som medvirker i dynamikken. To tau reduserer også faren for taukutt etc

Hooooo buddy! All quiet in sector seven..

Mitt første telt kjøpte jeg i midten av 70 årene. Et gresshoppa telt med enkel duk. Lett og lite tomanns telt. Hyppig brukt fram til 1980. De senere år har det en sjelden gang tjenestegjort som overnatting / leketelt i hagen. I 1980 gikk jeg til innkjøp av et Trio Sekinek, 2 manns tunneltelt. Her ligger man på tvers av lengderetningen og det er inngang / fortelt i begge ender. Teltet er impregnert en gang i løpet av disse årene. Fantastisk telt og kvalitet. Teltet har stormmatter og er brukt under alle årstider. Dette har vært mitt eneste turtelt (inntil i fjor) rett og slett fordi jeg ikke har kommet over andre telt med bedre løsninger. Kom over et Nanok ArxcisDuo 2 i restekassa hos G-sport. Kjøpte det mest fordi prisen var grei og at jeg innimellom hadde savnet et selvstående telt. Har testet det både vinter og vår samt nå i Pinsen. Dette er selvsagt altfor kort tid for en endelig dom, men hittil er jeg fornøyd. Etter at vogna ble stående på fastplass på fjellet ble et High Peak 5 manns tunneltelt anskaffet når bilen er framkomstmiddelet. Helt greit telt som foreløpig har holdt oss tørre.

Det teltet jeg liker best er et Hilleberg Akto. Et glimrende telt for en individualist som meg. Men jeg har flere telt. Jeg kan jo begynne med et lite hvitt spisstelt som min far laget selv tidlig i 1950 årene. Et fantastisk telt etter datidens målestokk. Spesialsydd for to voksne og et barn på sykkeltur i Danmark. Så har jeg et Fjellreven scout III som jeg bruker på tur med barna. Litt tungt for lengre turer, men ellers et greit og romslig telt. Jeg har også to andre fjelltelt fra en gang på 1970 tallet. Disse har tjent meg bra og "berget meg gjennom mang en storm", men nå brukes de stort sett bare i spesielle nostalgiske anledninger. Husker ikke merket i farten men det ene er brunt med gult innertelt og det andre er grønnbrunt med utbygg i hver ende. (Kanskje et Norrønatelt hvis jeg ike husker helt feil.) På loftet mitt ligger det også et slikt blått og orange seksmannstelt med tilbygg. Det er fra en gang på 1960 tallet. Et av den typen som bare trenger tre bærere. Kanskje jeg kunne selge det til en veteranbilentusiast. Jeg har også to lavvoer. En til 8 og en til 12 personer. Disse brukes stort sett bare i forbindelse med bil eller av og til når jeg drar på sykkeltur med tilhenger. Den minste lavvoen blir kanskje med neste helg når jeg og noen kammerater drar til fjells for å teste ørretfiske i et for oss nytt område med veldig gode fangstrapporter.