Vinnerliste

Jeg fikk æren av å låne et lilla telt fra bloggen Turjenter.no og Helsport. Et Fjellheimen 3 SL. De har fire telt på tur fortiden som heldige turjenter får låne under taggen #teltstafetten Det passet meg veldig bra da jeg skulle på tur med usikre boforhold hele veien. Det starta med en stappfull VW Up! fylt opp av masse turmat, telt, klatreutstyr, klær og generelt mye rot. Men man skal ikke undervurdere små biler. Den var jaggu så liten at jeg fikk el-bil pris på Fodnesferja. Første stopp var Fardal i Sogn og Fjordane til en venninne. Første kveld var en rolig to-timerstur til Alpastølen. Bare for å få litt bratt bakke i beina. Dagen etter pakka vi sekker og fiskeutstyr og hadde tenkt å telte på toppen av Skriki med utsikt over Sognefjorden. Men det blåste så mye, så vi telta lengre nede og tok en kveldstur opp på toppen etter litt lite heldig fiske. En pytteliten ørret var alt vi fikk. (Legger inn via mobil og får ikke lagt inn bilder i tekst. Kun under og ikke i full størrelse, så blir bildecollage. Lager derfor flere innlegg fra turen, med bilder under teksten)

Så bar det videre til Fondsbu for å være med på Fjellsportuke med Jotunheimen Arrangement. Der møtte jeg fire flotte og kjekke menn, som skulle være mitt reisefølge den neste uka. Fysøren så heldig jeg var der vi begynte med å leke oss i en snøflekk hvor vi trente på fall mm ned snørenne, med stegjern og isøks. Fikk høre at noen alltid fikk revner i buksa. Jaja tenkte jeg. Har da gått med stegjern før og det har jo alltid gått bra. Vel; jeg revna buksa. Men har jo aldri kasta meg ned en fjellskråning på magen, med isøks og stegjern før. Men gøy var det Dagen etter var det opp grytidlig for å begi seg mot Uranostiden. Vi skulle over Uranostraversen. Og heldige som vi var måtte vi gå fire km ekstra hver vei pga ras og snø på veien ut. Så hele turen endte opp med 26 km. Som sagt så var jeg på tur med fire kjekke menn. Og veldig godt trente menn, så jeg måtte bare henge meg på. Var en fysisk lang dag gitt, men virkelig verdt hver eneste svettedråpe. Vi hadde knallvær hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Etter en lang anmarsj ble det tid for klatring. Og etter å ha kåla litt i begynnelsen, ved å klatre under et overheng med en isøks som hele tiden kjørte seg fast, så løsna det etter noen meter og jeg nøt hver eneste meter med klatring. Fysøren så gøy Den turen vil virkelig brenne seg inn i mitt minne som en av mine beste dager noen sinne. Veldig godt selskap, dyktige trønderguider, nydelig vær og ikke minst en fyrstekake oppi eggen. Etter en rast ble det en lett vei ned over breen. Bare kos og stas hele veien, men etter 13 timer i et bra høyt tempo, var jeg ganske pumpa på kvelden. Sjeldent har øl smakt bedre. Og jeg er glad i øl.

Gikk opp Ulriken i Bergen på fredag ettermiddag, la meg til rette og nøt etter en lang jobbuke.

Etter dette bar det videre til Sjoa og Sjoa Riverfestival. Jeg var mest bare en hangaround og shuttle bunny, selv om det var en kajakk ledig for meg der. Men med så lite vann i elva, så turde jeg ikke. Trenger å trene litt mer. Men det var uansett deilig med et par sløve dager nedi dalen med sommervarme.

Vi forflytt oss videre til Turtagrø og hadde en dag med litt klatreteknikk underveis. Og så kom den store manndomsprøven. Austabotntind. Og dagen begynte med tåke og snø. Og det ga seg aldri. Austabotntind har vært mitt store mål, men ved Vestre måtte jeg gi opp. Da snudde et annet lag, så jeg hang meg på de ned. Jeg var aldri redd, fordi jeg hadde enorm tillit til vår guide Trønderen den dagen. Men jeg vet jeg ville blitt redd oppi svaet der, og ikke så vi noe uansett. Så da det andre laget snudde, så ble jeg med de ned. Men mitt kjekke reisefølge kom seg til topps. Tøffe gutter så det ble en seier i seg selv det der. Men Austabotntind står der fortsatt og roper på meg. Jeg vet jeg klarer det, så lenge været er litt bedre.

Liveblogging av middag med utsikt og gjester:

En særdeles gretten unge som ikke var å få ut dørstokken. Vi kom så langt i dag. Men hun insisterte på teltutstyr, ikke snakk om noe annet!

Når helgen var over så skulle jeg gjøre der jeg hadde grua mest for. Nemlig å sove alene i telt på vidda Det blåste dessverre noe heltforjævlig, så droppa Valdresflya og telta ved Olevatn. Her har jeg telta mye før, så det var safe. Og teltet takla fint både kvistkvast og vind. Det stod som en påle med utsikt mot Bitihorn. Og det gikk aldeles strålende å sove alene. Jeg var helt komatøs i det lilla teltet gitt dagen etter pakka jeg sammen og løp opp og ned Bitihorn før nesa ble rettet hjemover. Såpass snørrete nå at en vindstille seng passer seg best. Men alt i alt har jeg hatt en vanvittig flott ferie, hvor jeg har møtt mange gode venner på min vei, og ikke minst fått noen nye digger denne formen for ferie.

Gabby og jeg dro på tur seint fredag kveld. Meningen var å padle inn til Langen for å overnatte der og tilbake på lørdagen for å hente ei veninne med hennes to hunder som skulle være med på noen timers kanotur. Jeg strevde som en gærning i to timer for å sette sammen Allyen men det virket som duken hadde krympet i løpet av vinteren (har stått lagret innendørs), midtstangen i bunnen sto som et ess og ikke tale om at jeg fikk på plass den øverste mot vannlinjen. Til slutt kunne jeg ikke se mere, måtte gi meg og pakke ned kanoen igjen. Det var mørkt og stien var vanskelig å se så jeg måtte bryte mine egne grenser og ligge i nærheten av andre folk ved Børtevannet. Jeg gadd ikke å slå opp telt siden det var fint vær så jeg la meg bare i bivybaggen og bandt hunden i et tre så hun kunne ligge ved siden av meg. Bivybaggen er av militær type og dermed stor nok til at hun kan ligge sammen med meg i den men hun blir for varm og vil heller ligge ved siden av. Jeg sov godt men våknet et par ganger fordi Gabby alarmerte om folk..eller dyr i nærheten. Lørdag morgen kokte jeg vann til kaffen og havregrøten og gikk så tilbake for å gjøre et forsøk til på å sette sammen kanoen. Fortsatt vanskelig men enklere når det er dagslys og man ser hva man driver med. Jeg fikk det til etter noe strev. I fjor gjorde jeg dette på en 30 min, null problemer, helsikkes duk som åpenbart trekker seg sammen når den ikke blir brukt på lenge. Venninna mi kom, dermed var vi to mann og tre bikkjer pluss ryggsekker i kanoen. Fin liten prøvetur for hennes som ikke er kanovante. Den ene er en Irsk Ulvehund. Vi sa takk for turen etter et par timer og skilte lag, Gabby og jeg ville gjøre et forsøk på å komme oss opp i Langen for å overnatte der til søndag. Men akk nei...Gabby, jeg og ryggsekken veier ikke nok i kanoen og vinden sendte oss gang på gang rundt, sidelengs og tilbake. Vi gikk i land og ventet noen timer i håp om at vinden skulle løye...men nei da, ingen flaks der og null dekning på mobilen, så jeg kunne ikke få en oppdatert værmelding. Tur blir ikke alltid som man ønsker, men sånn er det bare. Vi hadde en fin fin tur likevel

Høgjæren i sommerdrakt. Mange er på ferie. Vi pensjonister får jo ikke ferie, Bestyrerinnen som er i fullt arbeid har fortsatt ferie. Det er noen uker til vi drar sydover. I mellomtiden blir det tur som vanlig. Det var ikke mye tvil om at vi skulle på søndagstur. Lørdagskvelden brukte bestyrerinnen til å studere YR. Hvor ville det være best å gå? Første forslag bele en tur til Vådlansnuten. Dette synes bestyrerinnen er en skikkelig fin søndagstur. Og passe lang. En annen løsning ville selvsagt være å ta mot Brusaknuten og Karten. Bestyrerinnen ville ikke utfordre skjebnen nok en gang. Det kunne være fare for tåke og regn. Neste gang vi tar den turen skal det være godt vær.... Yr og bestyrerinnen var enige om at det ville være best vær i sør. Hun foreslo å gå langs sjøen ute på Hå. Jeg mente det ville være greit å gå oppe på høgjæren. Der har jeg og broderen nesten fast tur hver onsdag, men med bestyrerinnen som selskap, ville det uansett være en litt annen tur en den "vanlige". Selvsagt regnet det da vi kom opp mot høgjæren. Nå er ikke regn noen god grunn til å holde seg hjemme. Det kan lett bli litt surt i regn, men jeg blir surere av å holde meg inne - sier bestyrerinnen. Det underlige var at parkeringsplassen ved Holmavatn var tom. Ingen biler. Ingen folk som skulle på tur eller alt var på tur. Det kom riktignok en bil samtidig med oss, men folkene i den bilen var de eneste vi så omtrent hele turen. Jeg har vært på tur langs de samme stiene i skikkelig surt høstvær med 2 grader og sludd og vind, og fortsatt truffet folk. Lett regn, og lovnad om sol senere - ikke en kjeft. Fellesferie, sa bestyrerinnen.... Det er egentlig greit med sommertur på høgjæren. På vinteren er det ikke mye blomster å se. Midt i juli, fant vi en del fine planter. Det lyste gult et stykke fra stien. Bestyrerinnen måtte bort og sjekke. Antakelig gul gåseblom (men her kan jeg lett ta feil). Litt lengre mot Steinkjerringå sto det noen fine orkideer. Antakelig en eller annen sort Marihånd. Det er kjekt med planter og fugler. Selvsagt hørte vi den sørgmodige tonen til heiloen, og vi kunne se fuglen på en stein. I tillegg ga også heipipelerka lyd fra seg. Både bestyrerinnen og jeg setter mer og mer pris på slike ting etter som årene går. Det er kjekt å gjenkjenne både planter og fugler - hadde bare hukommelsen vært bedre. Det var ikke folk. Ikke på veien mot Steinkjerringå eller opp mot Synesvarden. Det var ikke en gang dagsferske spor av folk. Spor av sauer, ok - spor av folk - ikke i det hele tatt. På Synesvarden var det folk. De samme fire som hadde kommet til parkeringsplassen samtidig med oss. Vi fikk en hyggelig prat, før vi satte kursen nedover mot Holmavatn. Vi hadde lett regn et lite stykke helt i starten, etter det gikk vi stort sett uten jakke. Været var egentlig bra med sol inne i mellom. Vi kunne se sinte sorte skyer lengre inne i landet, og sol og sommer lengre sør. Høgjæren var et godt alternativ denne dagen.Les hele artikkelen

La i vei fra parkeringsplassen ved Fjell kirkegård på Sotra i går, og penset meg inn på Nordsjøløypen. Bommet litt på stien i startet, men kom meg videre. Passerte mange fine vann på turen til Morland, men stoppet ikke for å fiske selv om stangen var med - i vannene nærmest Fjell må man kjøpe fiskekort, og siden jeg kom meg avgårde senere enn planlagt droppet jeg det. Mye flott natur langs stien (dog merket av brann hist og pist). Ved Morland gikk man gjennom to-tre grinder for å komme seg videre nordover, og der var det lagt opp med bukker for å klatre over de elektriske gjerdene. Jeg gikk til toppen av Knappskogfjellet og en bratt nedstigning til Fjæreide, og tror at jeg avvek fra Nordsjøløypen med det. Back on track fra Fjæreide. På Spjeldsfjellet (ikke mindre enn 165 moh, gitt ) ble GPS-trackingen stoppet og leirplass lokalisert. MLD Trailstar ble satt opp som ly mot regn, men jeg planla å sove under åpen himmel i utgangspunktet. Spiste Real (med karbis) skylt ned med den ene ølboksen jeg hadde med, samtidig som sola gikk ned og knotten ble skikkelig livlig. En Borah Bug Bivy og en DAB-radio er da god å ha for å holde på godt humør Våknet i halvfire-tiden av "lensebehov" og merket at vinden hadde økt en del samt at skyene så lett morske ut. Jeg flyttet derfor inn under Trailstarens beskyttende duk, og ble belønnet med applaus en time senere i form av langvarig regntromming på nevnte duk . Fint å ha fått første overnatting under Trailstaren, og veldig greit å våkne tørr (litt kondens på duken selvsagt) i dag morges: Deretter gikk turen til en kompis som trengte en ekstra hånd eller to ifm arbeid på huset, det ble en fin liten tur på under 4 km dit - men de 4 tok nok mer tid enn vanlig når stien blir såpass "uklar", blir en del sjekking av mobil-GPS-en da. Etter arbeidsøkten, fikk jeg skyss tilbake til bilen ved utgangspunktet ved Fjell - småsliten men fornøyd

Dagstur inn i Femundsmarka fra Langen til Lortholbua. Oppom Femundsåsen på veien innover. Nok en listetopp for Røros kan krysses av 🙂

Nytt forsøk på å fiske ved Stuttjern i Østmarka - huska snella denne gangen. Masse vaking, men alt jeg fikk var en liten abbor. Fin utsikt da. Gamlingen passer på peanøtter og whisky Grått fuktig i morges Ziploc fail... må finne noen bedre poser Nær matenopplevelse

Mitt friluftsliv består stort sett av å vandre rundt med fiskestang. Har derfor blitt lite toppturer i løpet av livet. I år bestemte jeg meg for å prøve å endre på dette. Allierte meg i den anledning med ei sprek fjellgeit - min 60 år gamle far! Han sa seg villig til å ta med meg og hunden - Gjøa - opp på et par vestlandsfjell. Første etappe ble Hornindalsrokken. Spektakulært, og fryktelig bratt for en som ikke er vant til slikt! Stoppet for å ta bilde gjennom Jomfrusteinen, men skydekket ville ikke samarbeide.. Stien går i den grønne leia opp til snøflekkene, ca midt på bildet. Derfra går den rundt til baksiden av toppen og opp. Var usikker på hvordan hunden kom til å takle terrenget da det er litt småklyving inne i bildet, men det viste seg selvfølgelig at hun var både smidigere og sprekere enn begge de tobeinte! Hadde i anledningen tatt med meg speilrefleksen for å ta noen skikkelig fine bilder, men det ble glemt igjen i bilen. Det samme skjedde dagen etter 🙈 Snart fremme! Prøve å få hunden til å posere sammen med meg på bildet, men hun var altfor opptatt med å kikke ned den loddrette fjellveggen ved siden av. Så sikkert en saueflokk i det fjerne! Far ville ikke posere med varden. "Har tatt bilde her før, så trenger ikke flere" På tilbaketuren kom sola for alvor frem bak skyene, så da ble det bading i Store Luka nærmest til venstre på vei nedover. Vel tilbake i bilen etter 5,5 time vendte vi nesen mot campinghytte på Urke Camping for å pleie slitne knær og lade opp til morgendagens tur over Urkeegga.

I nøden spiser fanden fluer heter ordtaket. I nød kryper @Tessatroll inn i åmeskinnet sitt, heter ett annet.

Etter å ha vært en god stund på farten i utlandet var det deilig å komme seg ut på sjøen litt. Teltet og fiskestangen var pakket med, og svanene var som alltid interessert. Les turrapport og se bilder her!

Vel, jeg kan si hva jeg selv gjorde til slutt; så kan du selv vurdere deretter. Det er dog minimalt med erfaring, men selv er jeg fornøyd. Det er mye jeg liker med Helsport SL telt, men jeg vet ikke hva det er lenger.. både duken og stengene synes jeg kjennes for tynne; og det kan godt være de ikke er det, men førsteinntrykket var litt "oi.." spesielt i bunn. I tillegg er jeg vandt med at "badekaret" går høyere opp. Jeg fant heller aldri noen bunnduk som ville passet til Trolltind, så vidt jeg vet så er dette ikke produsert? Er også en vanesak å ha dette, og når det ikke er så mye fortelt i dette, så spiller det ikke SÅ mye rolle mtp kondens, men sånn generelt så synes jeg fremdeles det er greit. Dette har Unna, i tillegg kan man kjøpe innertelt til Unna i netting til de varmeste årstidene. Med rabatt så ble Unna+bunnduk nokså likt et Trolltind, og ekstra innertelt kan skaffes senere for mer fleksibilitet, tenker jeg. Det at det også er lett å sette opp som en gapahuk synes jeg er genialt! Og apropos det å sette det oppe; stangkanaler. Her er jeg igjen vant med Fjällräven og til dels Hilleberg sine. Jeg synes stengene passer og glir bedre, i tillegg til at de er fortsterket i endene. Bardunene synes jeg også er i bedre kvalitet; og ja det er Hilleberg sin Red-line, så duk, stenger og vekt er sterkere men med mere vekt. Så langt har jeg ikke brydd meg om dette, altså vekten. Trolltind hadde mange gode løsninger synes jeg, og vekten er ikke til å skimte av. Men Unna hadde for mange ting som var bedre, for meg, og den er mer fleksibel på sett vis. Så her blir det Unna med bunnduk videre, og et ekstra innertelt senere en gang. Tarp'en har jeg uansett, så skulle jeg trenge ekstra uteområde og være ikke er helt j*velig så får det duge, som mitt eneste all-round telt.

Spiller ingen rolle om de tar det på garanti eller ikke, dette er noe du kan reklamere på slik du har rett til etter forbrukerkjøpsloven. Da henvender du deg til stedet du kjøpte teltet. Det er de som må bevise at du har brukt det feil dersom de hevder dette. Uansett har Helsport en helt fantastisk kundeservice, og hvis du er høflig i din kontakt med dem så tviler jeg ikke på at de ordner dette for deg, uansett om det innebærer sying eller nytt telt.

På bloggen i dag skriver jeg om dronen jeg nettopp har kjøpt meg og som blir med meg på turene mine fremover. Nå har teknologien kommet så langt at det er mulig å ha med seg en drone som er veldig liten men som filmer og tar bilder i superhøy kvalitet. Etter mye om og men endte jeg ut med å kjøpe DJI Mavic Pro. Har også laget en kort video hvor jeg viser frem dronen og forteller kort om den. Du finner den under:

Skulle bare ta en kjapp testtur i kveldingen for å sjekke hvordan min nyervede MLD Trailstar lot seg sette opp - men turen fikk i starten et helt annet fokus... Hadde ikke gått mange metere oppover stien på Holefjellet før jeg så noe velkjent som var hengt opp i et tre like ved: TarpPonchoen min! Undret på hvor jeg hadde lagt den i går... Den så litt molefonken ut der den hang hardpakket ned i pakkposen sin, som var blitt skitten og vasstrukken - men jeg var strålende glad TUSEN TAKK til deg som fant den og hengte den opp! Gikk i godt humør videre oppover for å sette opp Trailstaren, første forsøk ble avbrutt da jeg så hvor stor flate jeg trengte - det ble alt for trangt der jeg prøvde først. Neste forsøk ble akseptabelt, tror nesten jeg vil si veldig bra når jeg tar i betraktning forholdene. Tynt vegetasjonslag over fjell, og ikke særlig mer halvflat plass enn det man trenger. Blåbærlyng istedet for gress må vi jo se positivt på Testet med Borah Bug Bivy og Xtherm Max underlag Fortsatt ikke helt overbevist om at den er stor nok til å være komfortabel for meg, men jeg skal gi den sjansen til å "win me over" ifm noen overnattingsturer som jeg må komme meg ut på rimelig kjapt. Kanskje greier jeg til og med å sette den opp helt stramt etterhvert?

En god dæsj konjakk rett før servering gjør susen

Søndre Kytetjernet? Vei fra P plass ved Fjell til du er nesten ved Børtervann, deretter skogssti, noe kuppert enkelte plasser. Eneste minuset er at jeg aldri la merke til om det var teltplasser der.

Trolltinden SL er vel et av Helsports mest undervurderte telt. Står meget bra i kraftig vind. Er du lang, så ligg på diagonalen, det gjør jeg på soloturer. Setter du på et par ekstrapluggfester på endene og fester til barduner på ventilene, funker det også på vinterstid. Men det har ikke samme holdbarhet som et tyngre telt. Men når sleit du/dere ut et telt sist? Det varer sikkert 200-300 overnattinger. Da er blir det ikke mange kr PR overnatting. Mitt har ca 50 døgn og er nesten like fint. Må bunnduken byttes koster det under 1000kr hos helsport. Er det for rusfsete underlag, kan du legge liggeunderlaget underst og teltet oppå, slik som Hilleberg anbefaler for Rajd. Og bruke footprint på et Superlight telt blir helt feil tankegang i mitt lille hode. Trenger du footprint, så velg et annet telt. Det går ikke an å velge både lett og solid med mindre du bruker cuben fiber til en meget høy pris.

Bilde mot Smørstabtindene fra fredag. Om jeg ikke har blingsa helt på fjellet. Dårlig bilde også, så håper du får litt bedre info fra noen andre. Men det er mye snø i fjellene nå. Snødde en god del forrige uke.

Ticket to the moon er gode hengekøyer til en meget bra pris når de koster 400 på XXL Helga som var så sov jeg for første gang gjennom en hel natt i en slik. Klarte å få lagt liggeunderlaget mitt oppi og sov som et barn. Mygg og knott er stort sett borte ved midnatt så trang heller ikke noe myggnetting

Jeg har en dobbel TTTM køye og syntes den er god å ligge i for å ta en lur eller bare avslapning. Om jeg skulle hatt en køye til overnatting ville jeg sett på noe med mulighet for integrert myggnett og tarp, som f. Eks Hennesy eller Exped sine varianter.

Takk for svar Da bestilte jeg i Large, så får vi håpe den passer og at jakka er bra!

Vi har litt forskjellig erfaring. Helt fair det 😃 Håper på flest bilder uten sterk vind men kommer den skal det nok gå greit 😃

Nå er vel ikke jeg den eneste som har hatt dårlig erfaring med dette teltet og vind.. Bardunen holdt jo selv om den raknet litt men når teltet er iferd med å implodere når det kommer noen kulingkast så blir ikke jeg imponert. Fullt klar over dette er et lettvektstelt og man ikke kan kreve all verden men ble svært skuffet av dette. Ser ikke hvordan vi kunne satt det opp annerledes heller. Ser ut som bardunfestene er for lave slik de ikke hjelper stengene skikkelig. Kos det på vidda! Husk å ta bilder når det blåser storm:)

Jeg går i Norrøna Gore-Tex bukser hele året. Jeg skjønner de som mener det er bedre med tynner "greier" som ikke er vanntett. Det jeg ikke helt får til å rime, er argumentet med at "de tørker så fort" - det gjør også Gore-Tex`en. Jeg synes det er bedre å bruke samme buksa hele tiden. Jeg har for mange ganger blitt overrasket av nedbør, selv med virkelig god værmelding. Siste anskaffelse er Norrøna Recon til den nette pris av 5 store sterke lapper... Det skal bli artig å se om den holder mer en 8-9 måneder....

Kult prosjekt! Jeg tenker at kondens også kommer fra glipen mellom inner- og yttertelt. En tradisjonell bunnduk beskytter også bunnen mot slitasje og ev skarpe gjenstander. Hvor stor er egentlig forskjellen i vekt på å dekke hele bunnen kontra fortelt? Når det gjelder stoff, så ville jeg heller gått for noe litt kraftigere enn silnylon med 2000mm vannsøyle. I stedet for å bestille på nett kan du også ta turen innom f.eks. stoff og stil ute i Åsane. Kanskje de har noe stoff eller restestoff som kan være aktuelt?

Et gammelt råd er å sette opp teltet, før en har drukket for mye. Full og i mørke kan bli litt slitsomt ref nære kilder. Men dette var godt innafor. Dette systemet blir brukt på flere telt, Hilleberg Rajd, og Zpacks duplex!

Samd. Den talar så tydeleg, det synes eg er supergreit ved bruk av brenner i telt.

Et innspill til stoffvalg fra meg, et slags ytterpunkt-valg dersom vekt teller mye men prisen likevel holdes nede (null Cuben, altså) Min Borah Snowyside eVent Bivy har bunnduk laget av MEMBRANE silpoly, det veier ca 32 g/m² og har vannsøyle bedre enn 1500 mm. Det består av 15D polyester belagt med en ganske nyutviklet miks av silikon og polyuretan (PU) på begge sider. Silikon gir styrke (men ikke veldig god vanntetthet), PU gir vanntetthet (men ikke veldig god styrke), så kombinasjonen er jo veldig interessant. Det er sterkt ift vekt, men ikke sterkt ift bunnduker i telt som skal tåle hard bruk i årevis - dette stoffet må man regne med å reparere rifter i, skifte ut eller muligens "laminere" et nytt lag på etterhvert. Må bruke silikonbasert "lim" (SilNet). Det er latterlig lett. Det er mykt og ganske stille. Det er ganske glatt, dessverre, man må legge silikonstriper der man mener det er nødvendig med mer friksjon. Det har "a ridiculously high hydrostatic head for it's weight, meaning you can have a fully waterproof woven fabric at this weight", som John West, eieren av Borah Gear skrev i en epost ifm en dialog vi hadde. Har skjønt at det er nok ikke det aller enkleste stoffet å sy (glatt og tynt og av til bruk av SilNet-liming for forsterkninger), men er det morsomt å sy enkelt, da? Ellers er det et annet stoff som ved første øyekast kan se bedre ut, MEMBRANE silpoly PU4000. Det ble ikke anbefalt i dialogen jeg nevnte ovenfor - "It is exactly what we want, sil on one side and PU coated on the other, but in testing it myself and others online have noticed the tear strength on it is abysmal, it tears with even the slightest stress. I suppose that is why it is on sale right now." Som sagt, MEMBRANE silpoly er et ytterpunkt-forslag, der vekt teller mye Etterskrift: Ser at Borah har oppdatert produktsiden og nå bruker standard 30d silnylon i stedet for MEMBRANE silpoly, det kan være et tegn på at styrken ikke sto til forventningene for en bivy?

En litt annerledes tur i går, men friluftslivsrelatert nok etter min oppfatning. Dro rundt Lindesnes med stiv kuling, 15-18 ms. rett imot fra vest. Friskt nok 😊 VIDEO0064.mp4

Ruta vi gikk er en av to varianter av "Rondane på langs" som du finner her https://www.ut.no/tur/2.2746/ Turen var ikke i regi av DNT, men vi fulgte ruta relativt slavisk. Jeg gikk over Rondhalsen, mens kameraten min tok båten over Rondvatnet til Rondvassbu, med et skranglete kne. Dagen etter gikk (les: løp) vi fra Rondvassbu til Spranget (navnet er i alle fall passende) for å rekke bussen ned til Otta. Man kan like gjerne leie sykler på hytta og sykle den 6-7 km lange strekningen fra Rondvassbu til Spranget. Det fine med hele ruta er at man kan ta toget til Hjerkinn, rusle gjennom fjellheimen, sykle til Spranget, hoppe på bussen til Otta, og ta toget hjem, hvor enn det er. Lignende kollektivmuligheter har man man også på Dovre, og sikkert mange andre steder som jeg ikke kjenner til. Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å redigere tidligere poster når jeg oppdager skrivefeil. Det er ikke så kult å se dyslektisk ut Samtidig forstår jeg grunnen til at muligheten for å redigere en post etter hvert forsvinner, ellers kunne det jo blitt fullstendig kaos.

Bjørkemålerne angriper hardt i Femundsmarka i sommer skriver jeg om på bloggen i dag! Det ser ikke pent ut!

Nok en flott tur i egen region. Med artikler om ekstremvarme nedover Europa angrer jeg ikke på at jeg foreløpig er blitt hjemme, for å si det sånn. La turen dit alle turistene her drar innom, men som regel med bil. Padlet alene, og opplevde mye sel og oter i tillegg til en fabelaktig natur underveis. Med noen mil ble det litt trim også, og lunsjen ble selvsagt inntatt på uteserveringen på kaia til en av restaurantene. Ah, herlige dager. Flere bilder i bloggen HER.

I går ble det en aldeles nydelig tur til havsulene. Like flott hver eneste gang, så jeg er glad for at det ble en tur i år. Bildene finner du HER i bloggen.

Ikke nå, men før i tiden, da jeg hadde stort akvarie med ørret i kjelleren holdt jeg meg med meitemark i kasse. Jeg brukte en stor isoporkasse med årets kompostjord og på seinsommeren ble marken sanket og sluppet i kassa. Husker ikke helt hvor ofte jeg "matet" dem, men kanskje hver andre eller tredje uke. Det foregikk på den måten at jeg klinte litt havregraut kokt på melk på ei glassplate. Denne glassplaten ble så lagt oppå jorda i kassa med "grautsiden" ned. Ingen mark stakk av og jeg hadde alltid nok til ørretene gjennom vinteren. Det ble selvfølgelig spedd på i kosten med diverse / flyvende / svømmende insekter så lenge de var utover høsten. og når våren kom ble kassa tømt på komposthaugen med jord og mark og neste høst samme prosedyre.

Jeg har fremskutt meitemarklagring på sykkelsetet i garasjen. I garasjer og kjellerboder er det gjerne kaldt nok til slikt. Ofte når jeg lagrer de i garasjen og ikke har noen fisketur planlagt i nær fremtid så blir de benådet. Etterfulgt av en Free Willy-seanse på plenen.

Jeg ser at Fjellreven Kajka er veldig populær blandt damene i Sverige. Så denne er kanskje verdt å få prøve! Husk at en del nettbutikker har åpent kjøp, at du kan returnere varen om du ikke er fornøyd med den (da får du hvertfall prøvd den på ryggen)

Nå er også episode 3 kommet i bloggen. Om vi ikke padlet så langt, så var det likevel i fantastisk flotte omgivelser. Dessverre ingen moskus, bare på skilt. Resten ser du HER i bloggen. (PS. Dama på bildet er padlekjendis Justine Curgenven som lager de flotte padlefilmene. Er ikke det sånn som får folk til å klikke?)

Lørdag var det en fantastisk dag i marka, med stort sett strålende vær. Og en fin og lang tur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann, hvor det var en fabelaktig himmel over vannet (dessverre noe mer bråkete rundt). Jeg har skrevet to ord om turen på bloggen: Kjentmannsmerket: Snøploghøgda og Katnosa Syd, Ved Den Vestre Av To Atthaldsdammer

Nest siste dag på turen ble en lang, kjedelig og vond affære. Fra flotte Besalu gikk jeg til Orriols, en tur som ble preget av lite spennende natur og dårlig veimerking. Når føttene gjorde vondt mesteparten av turen, bidro ikke det til en nevneverdig opplevelse. Om morgenen, ut ifra Besalu. GR1 Sendero Historico dag 48, fra Besalu til Orriols: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/besalu-orriols.html

Jeg har oppdatert bloggen med sist helg, som ikke akkurat var noen villmarkstur, men flott likevel. Til og med kjøreturen var en opplevelse, vi bor jo i et postkort. Og på Sommarøya utenfor Tromsø var en stor gjeng damer samlet for padling, læring og hygge i fantastiske omgivelser og enda flottere sommervær. Mer i bloggen HER.

For dag 47 på turen bega jeg med ned fra fjellene til lavlandet rundt kyst-slettene før Middelhavet, et stort tegn på at vandringen gikk mot slutten. Første del av turen var en melankolsk vandring ned fra Oix, forbi den flotte broen Pont del Llierca (bildet nedenfor), som dannet en markant skille mellom fjellene og lavlandet. Etter Tortella forsvant ruten ned i ett villniss av dårlig terreng og dårlig merking og jeg ble nødt til å ta en omvei rundt for å finne fram. Belønningen kom i form av Besalu, som er en vannvittig flott by med utrolig mange gjenstående bygninger fra Middelalderen. Pont del Llierca. GR1 Sendero Historico dag 47, fra Oix til Besalu: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/oix-besalu.html

I beretningen om min vandring gjennom Nord-Spania på GR1 har jeg nå kommet til dag 46, hvor jeg gikk inn i L'Alta Garrotxa naturpark som er kjent for sine kjegleformede fjell, rester av eldgamle volkanoer, og fikk et ublidt møte med et elektrisk gjerde. Turen ellers var fin, men som ble litt ødelagt av mine egne store forventninger til dagen. Pont Roma d'Oix. GR1 Sendero Historico dag 46, fra Sant Joan de les Abadesses til Oix: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-joan-de-les-abadesses-oix.html

Skrevet noen ord om gårsdagens rundtur i Nordmarka i ett vått vær og terreng. Kjentmannsmerket: Sognsvannsverket.

Eg har ei oppskrift på havrebomber som du kan få. Overraskande gode, og med masse energi. Overlevde på desse på tur i Dividalen då det var så kaldt at eg ikkje prioriterte å få tak i mat som kravde at eg tok av meg vottane... Her er den (stole frå Fjell og Vidde): 500g havregryn 500g smør 500g sukker 2 nevar tørka aprikos (fiken er sikkert også ok) 2 nevar rosinar 1/2 plate kokesjokolade 2 never mandlar Hakk aprikosar, sjokolade og mandlar og bland med rosinar, sukker og havregryn. Smelt smøret, tilsett alt det tørre og bland godt. Hell blandinga over i ei langpanne - deigen skal vere 2-3 cm. Steik heile greia i omnen på 170 grader i 15-20 minutt. Du ser når det er klart. Ta ut, la kjøle seg og skjær i høvelege bitar.