Vinnerliste

Jeg har fremskutt meitemarklagring på sykkelsetet i garasjen. I garasjer og kjellerboder er det gjerne kaldt nok til slikt. Ofte når jeg lagrer de i garasjen og ikke har noen fisketur planlagt i nær fremtid så blir de benådet. Etterfulgt av en Free Willy-seanse på plenen.

Helt topp den

Hadde tenkt å ta bussen til jobb i dag og returnere over en eller annen topp hjem igjen - men hadde ikke fått med meg at det var kommet sommerruter. Så i stedet for å ha to minutter til avgang, sto jeg på holdeplassen og kjøpte billetten 4 minutter etter at bussen hadde gått. Det ble bil til jobb, gitt ... Tok det igjen på kvelden, istedet. Fant ut at jeg skulle ta noen avstikkere fra kjente stier for å sjekke ut noen packraft-trenings-tjern (forhåpentligvis kommer "gruppe-importen" fra Kina snart). Surret rundt i et virvar av stier, skrenter og myrer - men jeg passerte langs både Nipetjørna, Tennebekktjørna, Svartatjørna, Bjørdalsvatnet og Bjørndalspollen (sjø) før jeg endte opp i Loddefjord via Hetlevikstraumen. Ble en tur på vel 10 km. Svartatjørna ga meg litt go'følelse, så det klan godt tenkes at packraften får jomfruturen sin der

Endelig fikk jeg Fatmaten i posten forrige helg og det bar rett ut med hele familien. Totalt har jeg 240 liter/60 kg kapasitet så nå er det bare far som trenger å slite. Jeg trives med det og det gjør jammen meg resten av familien også... Veldig imponert over hvor bra dette fungerte, selv på kuperte og røffe stier. Så lenge terrenget tillater det kommer sekk til å ligge på hylla fra nå.

Ikke nå, men før i tiden, da jeg hadde stort akvarie med ørret i kjelleren holdt jeg meg med meitemark i kasse. Jeg brukte en stor isoporkasse med årets kompostjord og på seinsommeren ble marken sanket og sluppet i kassa. Husker ikke helt hvor ofte jeg "matet" dem, men kanskje hver andre eller tredje uke. Det foregikk på den måten at jeg klinte litt havregraut kokt på melk på ei glassplate. Denne glassplaten ble så lagt oppå jorda i kassa med "grautsiden" ned. Ingen mark stakk av og jeg hadde alltid nok til ørretene gjennom vinteren. Det ble selvfølgelig spedd på i kosten med diverse / flyvende / svømmende insekter så lenge de var utover høsten. og når våren kom ble kassa tømt på komposthaugen med jord og mark og neste høst samme prosedyre.

Dette er jo interessant tema og enig med deg også @Lompa. For de med ror / senkekjøl/nøytral trim så vil standard pakking være bra nok. For de som søker dypere ned i materien vil man se at det er mulig å gjøre dette mer optimalt for sin båt eller for visse forhold, men endringer gjøres som oftest på bekostning av noe annet. Mye vekt bak vil f.eks endre trimmingen på båten og man får redusert fart eller balanse etc. Kort om logerrighet (vind presser på fra siden og båten søker opp mot vinden). For mange oppfattes dette som at nesen vender opp mot vind, men det er akter som gir etter for vindpresset (båten sladder). 1) Hvis vi vi ser bort fra forskjellige skrogformer og lengde foran og bak, men antar en nøytral trimmet båt med en padler midt på så vil den laminære vannstrømmen langs skroget bli mer og mer turbulent fra stevn til akter. Til mer turbulent vann til mindre holdekraft mot vindpresset og den gir etter. 2) Tar vi utgangspunkt i det som er over vann versus det som er under vann, kan vi tenke oss at disse sideprofil arealene danner hvert sitt midtpunkt. På det som er over utøver vinden ett press og det som er under utøver vannet ett press (tenk seilbrett og seilbåter hvor dette er veldig viktig del av forståelsen). Faller punktene vertikalt over hverandre vil båten være nøytral og "upåvirket" med tanke på lo/legjerrighet (men ikke avdrift), er punktet over foran punktet under vil båten være legjerrig, og er det bak vil den være logjerrig. Med bakgrunn i dette kan man altså trimme på mange måter: Man kan endre vektfordeling som igjen påvirker "arealer over og under vann, man kan øke arealet bak under (f.eks med skeg) eller man kan lene seg framover eller bakover for å endre vektfordeling og areal under/over. Er båten veldig logjerrig så vil mer vekt bak + skeg/ror nede og noe med vindfang foran kunne gi mer nøytral båt osv. Jeg har selv trimmet en båt mtp fart, fra fabrikant var den tenkt med last, men jeg ville ha den lettest mulig uten ekstra vekt. Ved fart på 9-10 km/t satte den seg i vannet. Så jeg saget ut setet og flyttet det 3 cm fremover og fikk +1/2 km/t økt snittfart.

Alle burde absolutt gjøre sine erfaringer med pakking, da både kajakker og kropper er forskjellige. Helt enig i det. Resten mener jeg fortsatt er litt for spesielt for akkurat ditt tilfelle til at det er en god idé å legge fram som et generelt råd. Har man problemer med å kompensere så kan det jo være et triks, men det er vel bedre å lære seg å håndtere kajakken. Ikke minst fordi uerfarne ved din metode kan få seg en overraskelse når de ikke lenger har vinden på siden - de kan rett og slett få problemer med å få kajakken dit de vil. (Jeg mente skjevpakking uansett hvilken vei, som forskyver hvordan kajakken oppfører seg.)

Veldig fornøyd med første runde av egenprodusert beef jerky så nuh ble det kuttet opp 2 nye kilo med kjøtt og lagt i marinade over natten....

Tur med bestyrerinnen i perfekt vær. Det hender at en tur blir vesentlig bedre enn forventet. Bestyrerinnen og jeg tok en tur til Stranddalen. Og turen ble virkelig bra. Værmeldingen var klar på at det ville være bra vær både tirsdag og onsdag. Og bestyrerinnen har ferie - den siste sommeren før også hun går over i pensjonistenes rekker. Vi kunne begge tenke oss en tur til Stranddalen. For bestyrerinnen var det noen år siden sist. for egen del besøkte jeg hytta i fjor. En av mange grunner til å besøke Stranddalen er blomstene. Floraen rundt hytta er til sine tider fantastisk. Mer lik blomsterbed i flotte hager enn ute under en sten. En annen grunn er også hyttas beliggenhet. Like ved Stranddalsvannet og høyt til heis. En fin beliggenhet, og det bare to timers tur fra Øvre Moen, som igjen ligger langt inne i heia. Takket være bygging av dammer og veier i forbindelse med Blåsjø. Ulempen med en tur til Stranddalen er avstanden. Det tar tid - og to ferjer for å komme fram til Øvre Moen. Denne gangen gikk det helt greit. Både på Lauvvik og på Hjelmeland kjørte vi omtrent rett ombord. Turen inn til Stranddalen starter tøft. Det er en skikkelig bakke opp. Både bratt og litt "eksponert" - for sarte sjeler... rVi var ikke alene som søkte komlegrytene på Stranddalen denne dagen. På parkeringsplassen var det omtrent 20 biler. Og det var en del som startet omtrent samtidig med oss. Dagen var fin - omtrent som YR hadde meldt. Litt sol og forholdsvis varmt. Ikke kortbukse vær, men bra likevel. Som vanlig var det kjekt å være med bestyrerinnen på tur. Vi holdt et bra tempo, og turen er ikke lengre enn at vi kom inn til hytta i bra form. Vi fikk en hyggelig kveld i selskap med kjekke mennesker. Denne gangen tok det litt tid før vi fant noen som vi hadde truffet før, men til gjengjeld var det selvsagt folk vi hadde vært sammen med på Blåfjellenden. Morgenen etter startet eventyret. Bestyrerinen insisterte på at vi skulle gå på østsiden av Strandalsvannet på tilbakeveien. Stien på vestsiden er nok noe kortere, og den er merket... Morgenen var en av disse skjeldne, vindstille, forholdsvis kjølig og blå himmel. Vi stakk bortom "blomsterbedet" etter frokost. Det var ikke så mange blomster, men vi fant Bergjunker som ville blomstre i løpet av dager. Både rosenrot og Mogoppen ville ta noen flere dager for å produsere blomster. Tilbake på hytta var det bare å hive sekken på ryggen å ta fatt på en perfekt dag i heia... Selv om turen bare tar vel en time... Vi hadde selskap av andre det første stykket. Over elva fra Veneheia, tok vi ned bakken for å krysse elva. Og selv uten merking og nødlinger fant vi veien, eller mer korrekt - den rette veien... Det er en tung bakke opp til Smørslago, og oppe ved steinformasjonen ble vi ønsket velkommen av en sau med fire lam. Smørslago hadde ikke endret seg siden sist. Det er et spennende landskap rundt Smørslago, med bekker og elvejuv. Stien er lett å følge, men snor seg rundt steiner og opp og ned i forhold til bekken. Det er en drøy oppstigning til selve heia. Denne gangen ble bakken tatt i to deler. Midt i bakken gikk vi på fru Rype med en hel haug kyllinger. 16-17 stykker etter en kjapp opptelling. Mora hadde svare strev med å holde flokken samlet. De for i alle retninger og hørt tilsynelatende ikke mora som ropte. Det var kjekt å treffe på rype med stort kull. Det er lenge siden jeg har sett dette. Oppe på heia var det lett å følge nødlingene. Det gikk bare så alt for fort. Oppe på over 1000 moh hadde vi en sikkelig fon utsikt over topper og daler. Det var strålende sol og nesten vindstille. Kan det bli mer perfekt? Det er mye stein og berg, men i en bakke fikk vi øye på reinroser og tuer av grepplyng. De lyste opp i solskinnet. Turen burde bare vært mye lengre. Vi stoppet opp og tok en pause. Satt i sola og bare nøt stillheten og utsikten. Det ble en liten nedtur å ta fatt på nedturen mot parkeringsplassen. Selvsagt møtte vi kjentfolk som var på vei opp. De ville få finvær innover heia. Vi burde egentlig tatt følge med folkene for nok en kveld på Stranddalen. Og muligens nok en magisk tur dagen etter. Likevel ble det tur ned bakken i rolig tempo. Det var like mange biler onsdag som på tirsdag. Det ville bli mange til middag. For vår del var turen over - dessverre. Les hele artikkelen

Dro til fjells 1. juli med ett par kompiser. Fantastisk vær og knallbra fiske. 5,1kg fisk fordelt på 4 flotte og knallrøde ørreter. Største bikka akkurat 2kg. 😄 Skal opp igjen på fredag. Det er flott å bo i Finnmark. ☺️

Overnattingstur i Vassfaret. Kanskje den fineste utsikten over dalen er fra Raudfjell. Vakkert og storslått, ga meg en deilig euforisk følelse i kroppen. Litt ensomt også

Tenkte jeg kunne dele et førsteintrykk av noen ny tursko jeg akkurat skaffet meg, La Sportiva Core GTX: Etter å ha gått veien fra tunge svære klassiske fjellsko i lær til mer moderne og lettere GTX halvhøye sko så var tiden inne for å innvestere i noen skikkelig lette og raske sko Jeg har i noen år brukt Salomon Quest 4D GTX og har stort sett vært veldig fornøyd med disse. Har vel omlag 600km på disse skoene men til tross for dette holder de fortsatt bra sammen selv om sålen begynner og bli sliten og GTX membranen har sagt takk og farvell litt for tidlig. Jeg går ganske mye og aktivt i ulendt terreng, typisk 3-4 turer i uka, vanligvis fra 300-400 høydemeter i forskjell over alt fra 5-10km. Dette er dagsturer og så kommer de lengre fotturene i tillegg når jeg får tid til slikt Etter å ha sett på mange typer sko så skilte La Sportiva Core GTX seg ut fra mengden, ekstremt lette, full GTX i den nye surround utgaven og vibram såle. Jeg fant ingen andre ankelhøye sko som matchet dette. Siden jeg hadde gavekort på den lokale jakt/fiske butikken så ble det til å prøve dem litt der. Jeg ble ganske sjokkert når jeg løftet den ene skoen ut av esken, 382 gram er utrolig lett for denne klassen av sko! Myke og gode og de føltes perfekt på bena og sålen virket solid. Siden prisen var satt ned til 1200 spenn så var avgjørelsen enkel! Ivrig etter å prøve de nye vidunder skoa så tok jeg en av de vante turen opp det lokale skisenteret og en runde rundt toppen og ned på andre siden og rundt. Denne turen er en skikkelig test for sko, den inneholder bratte stigninger i variert terreng med både hard/løs stein, skogs-stier og endel bratte nedover partier i forskjellig terreng. Siden det også har vært endel snøsmelting i høyden så var det både våte partier, noe snø, noe søle og noen små bekker her og der - fint å se hvor vantette de var. Feste/Grep: Skoene biter utrolig godt fra seg i bratt terreng, vibram har alltid vært bra på sånt. Salomon sine contigrip såler har aldri imponert meg i forhold. Selv på litt større våte steiner bet de seg bra fast og jeg opplevde svært få glipptak. De var også utrolig bra nedover ulendt terreng og hælene hadde et utrolig godt feste og dempet det meste jeg tråkket på godt. Alt i alt veldig bra førsteintrykk her! Pusteegenskaper: Til å være GTX sko så er det så langt de skoene jeg har brukt som puster best. Etter 6 kilometer i høyt tempo kunne jeg konstatere at de tynne ullsokkene var ganske tørre og fine til tross for at jeg ikke sparte på kruttet, deilig å ta av seg sko når sokkene ikke er bløte av svette Litt små-dampende var det men etter en kort stund i det fri så var både sokker og sko helt tørre. Vanntetthet: Ruta jeg gikk hadde som sagt ganske så mange våte partier og jeg gikk med vilje ganske mye rett i disse for å få testet skoa. De ble regelmessig dynket i våt søle, pytter og våte myraktig områder. Til min store overraskelse så hadde det ikke trengt inn noe fuktighet i skoen og alle partier på sokkene var helt tørre etter turen! Det betyr at membranen holder unna meget bra til tross for så ekstreme forhold og at jeg føler meg trygg på at de tåler en dukkert eller ti. Det som jo gjennstår å se er hvordan membranen fungerer etter et halvt år, min erfaring med de fleste GTX membraner er at de ofte går føyken etter alt fra 4-8 måneder - skal prøve å oppdatere på dette etterhvert! Komfort/støtte: Det er uten tvil de mest komfortable skoa jeg noen gang har gått fottur med, det trykker ikke på noen steder og jeg følte ingen ubehagelige klemminger noe sted. Det er noe helt eget å røske i vei innover stiene når det nesten ikke føles som du har sko på bena. Vibrax sålene er noe tynnere og mykere en de litt kraftigere variantene men de er mer en nok tykke til at det ikke var vondt å tråkke på spisse og kantete steiner. Sidene på skoa er ganske tynne slik at jeg merket det bedre når jeg sparket borti steiner eller tråkket litt skjevt da de klemte godt inn i skoen men det hadde jeg forventet. Vil ikke si det er noe stort problem. Jeg merket at ankelstøtten som jo var ganske heftig på Solomon skoa var endel mindre på disse. Men jeg regner med at når jeg får trent opp anklene over litt tid så vil ikke det være noe problem - man må bare "gå inn" anklene litt mer. La Sportiva bruker også Ortholite såler (samme som Salomon) og er etter min vurdering de beste sålene som finnes. Konklusjon: Disse skoa utkonkurerer ganske lett mine Salomon quest 4D og det sier mye for de er kjent for og være noen av de mest komfortable skoene i sin klasse. Jeg håper å få lagt bak meg hundrevis av kilometer i disse skoene både på fjellet og i lavlandet og jeg har stor tro på at jeg har gjort rett valg i sko jungelen. Det faktum at de er såpass lette og tynne vil også gjøre det å tørke dem til en kjapp affære om uhellet skulle være ute. Jeg oppdaterer denne minitesten så snart jeg får brukt dem enda mer. Det føles som og gå i joggesko Denne type sko er nok ikke for alle men om du går mye fotturer så er det viktig å ha lette og gode sko som former seg etter foten din. Her kan du se en liten video av skoen (de kommer i to typer, en lav (synthesis) og en høyere (core)

"Det fine med standarder er at det finnes så mange av dem" var det en jeg kjenner som sa. Tidligere gikk sigg og primusflasker om hverandre, d.v.s primuspumpa passet på begge. Atter en gang blir jeg usikker på hva som gjelder, men uansett har jeg aldri funnet bedre kvalitet enn SIGG! dsk

Ta en titt på lenken jeg la inn tidligere. Her viser "regnestykket" ganske klart at det aldri er greit med XL1 eller liknende under ytelse over tid. Og poenget er at det er nok å drikke når du er tørst. http://sportsscientists.com/2007/11/sports-drinks-sweat-and-electrolytes/

Jeg kjører 98% DEET selv med hell mot alt liv. Coleman Spray kjøpt på Ebay. Litt på klær og litt i ansiktet. Gitt meg nytt liv på hjortejakta. Svæært vanskelig å sitte musestille om knotten biter.... 98 DEET holder knott (og tidvis hjort) unna. https://www.rei.com/product/851231/coleman-insect-repellent-100-percent-deet-4-fl-oz

Såvidt jeg har fått med meg har ingen her verken har brukt ordet eller tatt til orde verken for "uansett" eller rigide regler. Jeg mener at det vanlige, generelle rådet er et godt utgangspunkt, som man bør justere ut fra alt etter hvordan den enkle kajakken oppfører seg, og andre hensyn. Hvis man gjør noe annet så bør man gjerne vite hvorfor, og hvilken effekt det har. Dette finner man selvsagt ut ved å prøve seg fram, men det anså jeg opplagt. Jeg gjør det selv, men det er ikke det første man gjør når man skal lære seg det, normalt sett. Selvfølgelig er det kjekt å vite og kunne som verktøy. Jeg har sett folk med feil lastede kajakker som ikke kommer seg i den retningen de skal. De synes ikke det er det minste morsomt. Og den energien du måtte ha spart forsvinner ganske fort i å bakse med kajakken når kursen av en eller annen grunn måtte endres mot det som var planen. Jeg skjønner at du ved "ganske uenig" kanskje mente det litt annerledes enn jeg oppfattet det. Det var ikke så nyansert i mine øyne, men da skjønner jeg bedre.

Hyponatremi oppstår sjeldent med mindre man drikker veldig mye, og på varme dager gjør man gjerne det. Kombinert med et lavt matinntak og aktivitet over lengre tid så er det absolutt aktuelt. Det er sannsynligvis et større problem hos maratonløpere, enn hos fjellvandrere, men jeg har vært ute for et par mistenkte tilfeller i Forsvaret. Driver man med idrett er det egentlig "lett" å regne seg frem til hvor mye en trenger å drikke. Da veier en seg (naken) før en økt og etter. Væsketapet er forskjellen i vekt. Husk å regne med vannet man drakk underveis. En kan så lete seg frem i tabeller og se hvor mye natrium osv en skal erstatte basert på kroppsvekt. Etter økten er det normalt å erstatte væsketap 1.5x. Dette har også god effekt på hvor lang tid det tar å hente seg inn til neste økt. Saltinntak på tur pleier ikke være et problem, men det er heller ikke skadelig å spise litt mer salt enn en trenger i en periode (med forbehold). Effekten saltinntak har på helsen er også overdrevet på friske. Jeg ville ikke vært redd for å ta med f.eks. XL1 (eller hva det heter i dag) på tur.

Har veldig gode erfaringer med den, ja. Senest i går gikk en liten horde til angrep på meg (tydelig at de hadde bestemt seg for at jeg var hovedmålet!), men kjente ikke noe til de etter at jeg fikk sprayet (og smurt) meg inn med litt (eller en god del) av dette. Aldri vært plaget med flått, men mygg og knott oppleves som særs pågående. Kjøpte denne i fjor sommer og de gangene jeg har husket å bruke den har den vært til god nytte.

Når myggen rømmer, blir det plass til flere knott Netting er tingen.

Med så lett sekk (gratulerer!), så kan du bruke lette løpesko kombinert med noen enkle gamasjer. Om du bør gjøre det er en annen sak. Du bør ha trent deg opp med "småsko" på forhånd. For min del gikk det to år før det var aktuelt. I kupert terreng er lett sekk og sko utmerkede parhester. Fot og ankel i fri bevegelse gir en smidighet som mer enn veier opp for beskyttelsen du måtte få fra tunge støvler. Men det krever at føttene er vant med den type arbeide. Jeg hadde ikke gått rett fra støvler til sko på en ukestur i Rondane.

Jeg slo til på det tilbudet. Jeg vil ikke ha radio for å få værinformasjon da. Værmelding er sjeldent med for områdene jeg telter i, og jeg vil tro det er vanskelig å få festet pluggene på haltenbanken uten å få vann i teltet. Det er mest for å bare ha litt lyd rundt seg når man putler med de daglige gjøremålene.

Det er en tradisjonell vestgrønnlandskajakk bygget etter mine kroppsmål, så trimmen er grei. Når du sier skjevpakking, mener du da skjevt som mer på høyre side eller venstre side? Det var ikke det jeg snakket om, det var bakvekt. På lengre padleturer hender det ikke sjeldent at jeg padler en del timer i samme retning. Med vind fra siden vil man da måtte kompensere konstant, og det er slitsomt. Det er mye enklere å flytte litt vekt for ikke å være så sårbar i vinden. En båt med en annen skrogform vil ha andre egenskaper og gi andre effekter. Alle burde eksperimentere litt med pakkingen for å kjenne på effekten i utstyret, i stedet for bare å følge noen oppleste sannheter.

Med bakgrunn fra konstruksjonsteknikk, så er jeg betydelig mer bekymret over stenger som ikke flekser ved belastning enn de som flekser. Nå har jeg ikke reinsfjell 3, men 2SL og kjenner meg ikke igjen i dine erfaringer. Nå har jeg riktignok ikke veldig mange netter i det, så skal ikke komme å påstå verken det ene ellet det andre. Men kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært noe feil med teltet ditt.

Å binde fast bikkja i en ryggsekk har jeg dårlig erfaring med. Vår Eurasier på 23kg dro med seg storsekken min på 32kg ca 40 meter da det spankulerte noe sauer forbi. Så dersom du binder fast en bikkje i sekken, bør sekken være svær og tung eller bikkja liten og pinglete. Det er vanskelig å finne gode tjoringsfester på snaufjellet men store steiner kan brukes. Har også erfart at bikkja har slitt seg når den var bundet fast til en stein med litt for skarpe kanter. At Euraisere ikke har jaktinstinkt stemmer i alle fall ikke med den hårdotten vi har skaffet oss!

Då har eg bestilt ein manaslu 121. Lurte og lure på om eg heller skulle bestilt ein 96, den er jo litt lettare men eg trur eg går for 121 varianten.

Hei jeg kan jo tilføye at mine turer var i Struer turkajakker type Slender, Zefyr (formspennt tre!) Fenja 85,samt i marinen under tvang, en tungrodd Klepper gummi foldekajakk. Den gang var vanntette skott for pyser og dekksluker bare noe på U-båter. Alle hadde ror til korreksjoner av kursen ved vind, skeive pagaj- tak mm. Til gjengeld veide min egen tre Zefyr kun ca. 13 kg! Jeg har også padlet en "ekte" Inuitt, modell "Umanaq" distriktet, bygget med treskjelett trukket med malt seilduk. Den var bygget til en kompis av samme høyde, størrelse og vekt. Inuitt kajakker er "skreddersydd" til personen. "Senkekjøl"? For meg er det noe på en jolle fx. Optimist. Kajakk kan ha ror evt. senke- eller klappror og evt. en finne eller skjegg foran roret. Elgen

Jau, og så er det de ture jeg ikke nevnte😀 Og vi er enige! Elgen

Knotten i Østmarka er til å bli gal av. Har opplevd mygg i juli i Finnmark, men det er fremdeles knotten i hjemmemarka som har gitt meg flest panikkanfall Akkurat nå og de neste ukene er de verste knottukene i Østmarka og min erfaring er at Mygga og andre myggmiddel hjelper på myggen men ikke knotten. Føles nesten som den tiltrekker knott, men det er nok bare innbilt... Det skal heldigvis ikke så mye vind til før den forsvinner, så tipset er vindutsatte plasser. Myggnett til 39 på xxl er fint for store og små, ungene får hele overkroppen inni og kan spise og drikke fint inni der

😂

Og vips dukka dette bildet opp på min FB-vegg.

Jeg la det tyngste rett bak meg uten å ha lest artikkelen først, fordi det føltes mest fornuftig er jo fortsatt nybegynner og retningen på kajakken sitter jo ikke helt. Men fikk testa lessa kajakk i bra bølger i Oslofjorden allikevel. Var jo ikke akkurat alene på sjøen

Ha line på den i telt. En hund med sterkt jaktinstinkt klarer fint å åpne teltet og komme seg ut. Så alltid line. Ellers tror jeg nok grevlingen var den som ble mest redd her. Du får bare sove i telt igjen i natt. Så du kommer over kneika selv.

Hva med å ikke slippe hunden uten tilsyn?

Hei Madammen og jeg har akkurat hatt noen døgn i Reinsfjell SL 2 på Hardangervidda og for et koselig telt👏 Vi har aldri hatt kuppeltelt eller 2 ytterrom før, så noen sammenligning med andre tilsvarende telt har jeg ikke. Vi boltrer oss normalt i Fjellheimen x-trem 4 camp, så det var litt uvant med så "små" ytterrom i starten, men det gikk seg fort til og funket knall. Alt innen rekkevidde og fin høyde under taket. Jeg trodde det var absolutt vindstille ute på morgenen i dag inntil jeg tuslet ut, det var ca 4-5 m/s og teltet rørte knapt nok på seg overhodet. Lufteventil rett over vannkokeren tok bra unna dampen. Vi stortrivdes og følte det passet flott til lett tur for 2 pers Nå har vi muligens bedre plass i teltet enn andre mennesker, for kjerringa mi er bitteliten😄

Var på en ukes tur i Skjækerfjella i forrige uke. Litt dårlig vær i starten av uken men bedret seg for hver dag som gikk.

Jeg ville gått for 18,5 DR. Jeg har selv hatt 16.5 i mange år, men har prøvd den lengre varianten noen ganger. Opplever at 18,5 er en del mer retningsstabil å padle enn min, både med full båt og solo. Med folk og bagasje ombord er en Ally en drøm å padle. Skal man padle solo eller ta en tur utpå for å fiske litt etc, er den fremdeles ganske stødig, men mye vanskeligere å padle/holde på kurs, og blir lett tatt av vinden fordi den er ganske flat under. Da kan det være lurt å legge i litt vekt foran og for min del foretrekker jeg da å sitte mer midt i båten. Synes det fungerer fint å sitte bak fram på det fremste setet, altså padler jeg den baklengs, da blir det mye bedre vektfordeling og man får åretaket lenger frem, lettere å ta styretak. Men altså, jeg tror dere blir fornøyd med Ally uansett, og dere får med mye bagasje i en 16,5 også, fordi man kan pakke helt ut i enden av båten (det er ingen flyteskott som tar opp plass). Men tror dere blir aller mest fornøyd med den lengste.

To dagers padlekurs i Oslofjorden med Mad Goats Kajakkskole. Med jallabrenner og for lav solfaktor (30 holdt ikke, så nå har jeg trailerskille ). Veldig kjekt å kombinere kurs med tur, og vi fikk god tid til å bade. Fått mye mer kontroll på kajakken og tør å leke mer og herje litt nå.

Nydelig sommerdag i Trøndelagen i går. Topptur til Torbertstjønnhøgda (939 moh) med favorittdatteren (og den eneste). Lettgått og flott terreng.

Helsport Trolltind Superlight 2; kombinerer denne med DD Superlight tarpen min, tenker jeg. Solo Stove Lite Myrans Panter sort 7g x2 Aura Flake G/FL/S 7g Abu Garcia wobblerboks Blir en spennende sommer fremover, gleder meg

Denne uka ble det et par overnattinger på Skrim og en nede ved kysten på Østerøya sammen med guttebassen, fra fjell til fjord kalte han det så fint Mandag er det duket for Hardangervidda besøk med samme besetning av meg og Adrian pluss en kamerat og sønn. Kanskje være litt mer aktiv med kamera neste gang og få sydd sammen en turrapport, det er lenge siden. God sommer alle mann

CE er en ting. CE er en annen.

For et par år sida var vi 4 voksne og 3 bikkjer ned Piteelva. To uker på tur med alt utstyr i to ally 16,5. Ingen problem hverken med plass eller stabilitet. For min del ser jeg ikke behovet for den store versjonen med mindre du skal være mer enn 2 mennesker i den. Den store allyen er uhåndterlig å padle solo, særlig i vind. Jeg har padla mye med bikkjer i kano, og har kommet fram til at den beste plassen å ha dem er bak baksetet. Der har de det så trangt at de ikke får flytta seg fra side til side og påvirker stabiliteten. Samtidig er det nok plass til at de har det OK. De ser heller ikke stryka foran kanoen og blir mindre redde. Ned Piteelva var det en stor labrador bak setet i den eine kanoen og to koikere bak setet i den andre.

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

Prøvde på en Norrøna Svalbard bomullsanorakk, og falt pladask. Kjøpte en i grønn farge. Spørs om ikke det betyr døden for skalljakken min 🤣

Bare en ting som er kulere enn Dremel og det er Nitrodreven Dremel.

Er det vindstille og sol på teltet er det varmt uansett hvilket telt du har. Mitt beste tips er å dra på fjelltur på høsten. September er den beste tiden for fjelltur, da er det fortsatt mulighet for litt varmt vær på dagtid, men myggen har reist for sesongen, og du kan ha det kaldt og deilig på natten.

Eg personleg må seie at eg ikkje har det heilt store forholdet til asymetriske/ikkje asymetriske dører. No er ikkje kuppeltelt noko eg brukar mykje, men eg har no nokre netter etterkvart i dei likevel, i samband med turar med andre der me delar telt. Eg har nokre netter i mellom anna Exped Orion Extreme, som er særs populært i padlemiljøet. Er det ver, vert teltet vert sett opp med eine døra mot vinden, då er jo den andre døra i le som på eit tunneltelt. Er det mykje ver har ein då berre ein inngang, elles to. Eg ser at det er sjeldan me mekkar mat på båe sider uansett, og eg tenkjer at spørsmålet kokar ned til om ein vektlegg to inngangar heile tida uansett ver mest, eller om ein vektlegg takhøgda (som jo er detsom skil seg frå ein del adnre tetl) mest.

Da kan man laste ned en uke eller to i forveien så man slipper å stresse med det hver dag

Min førstereaksjon er at dette er lange etapper for en fireåring. Jeg var på ukesturer med min unge i den alderen, men tror ikke vi gikk så langt sammenhengende. Jeg syntes også det var veldig greit å gå med telt, for da kunne dagsetappene tilpasses etter motivasjon. Generelt er det veldig forskjell på hvor langt man kan gå på en dag, og hvor langt man kan gå mange dager på rad. Det er verdt å tenke gjennom om ungene har motivasjon for en sånn tur, eller om det er deres (voksne) prosjekt. I så fall må dere regne med å jobbe ganske mye for å underholde og motivere underveis. Har dere gått tilsvarende distanser før, sånn at dere har erfaring hvordan det fungerer for ungene? Det kan uansett være godt å legge inn en eller flere hviledager underveis. Fordelen med å gå fra hytte til hytte er jo at det blir lite bagasje. Er dere i stand til å bære fire-åringen deler av de lengste etappene? Det vil i så fall forenkle veldig. Sånn praktisk, så er mine beste tips å vurdere telt for fleksibilitet, sørge for å ta spisepauser/snackspauser omtrent hver time, legge inn en hviledag og sørge for et godt reportoar av eventyr/historier/leker for å holde det gående underveis. Ta med fiskestang og pass på at det er tid til lek og utforsking underveis og ved overnattingsstedene.