Vinnerliste

Da var turen min over for i år. Det gikk raskere enn jeg hadde tengt meg. Været må ta en del av skylden her. Det var ikke så aktuelt å stoppe å se seg om i høljeregnet. Da var det heller bare å sykle på. Har oppdatert bloggen med siste post for denne turen: http://www.bjornhenrik.com/blogg/?cat=16 Har også lagt ut ruten min på google map. Manger dessverre gps data for dag 3. Tro jeg har glemt å lagre de Ellers så ble det hurtigrute fra Trondheim til Sandnessjøen og sykkel fra Sandnessjøen til Brønnøysund. https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=1DiXZb_1TVjfKZD97ViY3grtcpe8&hl=no&ll=63.38096315123147%2C8.822327000000087&z=6

Oi, her er jeg visst på etterskudd. Jeg har blitt ferdig å blogge samlinga på Sommarøy, fjerde og siste episode ligger nå HER. Så var jeg på en tur i gråværet sist søndag, og fikk samlet meg en 10 på skjæret-post. Den ligger nå HER. Og i går var det tur med klubben og ny 10 på skjæret-post. Den turen ligger nå HER.

Skrev med denne dama på instagram etter at jeg delte annonsen på storyen min og hun mangler en del utstyr om noen har til overs: Sovepose til jente på 17, primus, liggeunderlag, bålkjele og en god kniv. Virker som ei utrolig bra dame, så om noen har til overs så er jeg sikker på at hun blir veldig glad!

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

Trøndersommeren fortsetter der våren slapp. Les: nedbør og ensifret antall grader. Sleng på litt iskald vind i tillegg, så er du der. Bildet viser returen fra Litjskarven (1125 moh) mot Killingdal Gruve sist søndag. Fikk faktisk en pause med sol på toppen, men været slo kraftig tilbake som dere ser 😒

Salt-og mineralrik mat er viktig på slike dagar. Ei flaske Farris på thermos? Banan. Aprikos. Nøtter. Potetgull. Spekemat/pølse med godt krydder. Proteinrundstykker med salt pålegg. Fint brød som du dypper i olivenolje (på ei lita flaske) og go krydderblanding frå asiamat (i ein liten boks) . Får eg alltid servert av araberane på jobb på varme dagar. Delar av Grunnen til at ein i varmare strøk ofte et meir krydra mat, tenk til dømes Eritrea og Dankilørkenen, er for å bli tørst nok.

Sliter også med å spise. Og cluet her er aldri å gå så langt før første matinntak, at det blir et problem. Går jeg for lenge uten mat, så får jeg ikke ned en eneste bit. Så her må jeg spise hele tiden. Og maten må være energirik. Noe som har funka ok er proteinscones. Laget på cottage cheese og havregryn. De er saftige og smaker godt. Skal se om jeg finner oppskriften. Sorry - fant ikke.

Da har jeg vært på Litjkalken (1389). Det var snø enda, men det gikk greit. Gikk litt gjennom noen steder så man måtte gå rolig da det er stein under og fare for å greie å sette foten nedi og falle/forstue foten kanskje. Men kom meg både opp og ned :- ) Usikker på hvordan snøen blir fremover da den var sleip og råtten nå. Det er jo over 20 grader om dagen, men meldt nedbør igjen neste uke så vanskelig å si om jeg vil anbefale å gå der før snøen er smeltet mer.

Hvis man sover i det røde telt og skal ud og tisse om natten, skal man helst være nogenlunde vågen, og man skal helst kunne se, hvor man går.

Kanotur i Oslomarka i helgen. Ølja, Tverrsjøen og så selve indrefileten (sommer som vinter): Skarvvannet, Buvannet og Pershusvannet. Nesten turporno. Sol etter regn over Skarvvannet. Kollern troner i bakgrunnen. Der er det 360 graders utsikt, fint sted å overnatte! Vi nærmer oss dammen (demningen) sør i Pershusvannet. Her valgte vi å snu. En skikkelig regnskur lørdag ettermiddag. Solen skinner så vidt over Pershusfjellet. Vi satt trygt under duk. Sol etter regn. Måtte padle en runde lørdag kveld, her er klokken ca. 22. Noen tåkedotter danser over vannflaten, mens himmelen er magisk vakker. Vi hadde leir her ved Skarvvannet. Det er noen fine leirplasser i dette området, men de fleste var opptatt. Pershusfjellet til høyre. Midnatt og midtsommer. Oslomarkas høyeste topp, Svarttjernhøgda, i det fjerne. Pershusfjellet til venstre. Dette langstrakte fjellet er verdt en tur i seg selv! Tverrsjøen Power view. Bærestien mellom Tverrsjøen og Skarvvannet var veldig våt denne gangen. Sist jeg gikk her plumpet min kanomedbærer til rumpa i et gjørmehull, men nå hadde stien til og med fått sitt eget, lille tjern på midten. Returen på søndag la vi via en annen sti. Brattere, men tørrere.

Syklet Telemarkskanalen fra Ulefoss til Dalen fredag og lørdag, med kanalbåtretur på søndagen. Anbefales!

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

Hadde en liten tur inn til holken på vidda øst som trening for sommerens turer som snart skal igang. Så da ble det inn en dag og tilbake neste. Labba inn i regnvær og fikk nyte litt sol på veien tilbake dagen etter. Prøvde å fiske litt, men det var helt dødt på sluken som ble delja i noen timer. Hadde et lite kvarter hvor vinden løyet og fluestanga kunne komme fram, det resulterte i en liten pinne

Brukte halve helga i Dividalen, nærmere bestemt området rundt Devddesjavri, og hadde en helt fenomenal opplevelse. Like over skoggrensa krysset en jerv ca 40-50 meter foran meg. Den oppdaget meg, men luntet bare videre i samme tempo helt upåvirket av min tilstedeværelse. Jeg ble bare stående og gape i noen sekunder før jeg tenkte på kamera. Dette måtte jeg ha bilde av. Plystra på jerven, og til min store overraskelse så snudde den og så på meg, men jeg var ikke rask nok på avtrekkeren til å få annet en stumpen av han før han forsvant ned bak en haug. Sånn ellers så kan jeg rapportere om finfin utsikt fra Devddesvarri.

Sandbukta i Hurum. Plukka blåskjell og stillehavsøsters til kortreist / ureist mat. EirikW

Fin liten tur til nytt vann, Stuttjernet. Var nok ikke helt våken da jeg pakket sekken for jeg hadde glemt smør til maten. Mark og sluker var med, men ikke snelle Ingen mat og ikke noe fisking med andre ord, fikk lest ut boka jeg holdt med.

Det ble en tur til Løytetjørnhovda, Dagalifjell. Finfin liten tur.

Her:

Her:

Tåke og regn i Østeriket. Onsdag var hviledag. Fra fottur, i stede ble det en kjapp tur til Tyskland for å se på Kehlsteinhaus i Berchtesgaden. Det ble mange timer i buss, men en kjekk og lærerik tur. Vi var ikke kommet til Østeriket for å sjekke historie, men for å gå tur. Vår turleder, Helge Johanson, hadde for torsdagen en litt - i utgangspunktet - kortere tur en det vi hadde gått tidligere. Yr hadde i utgangspunktet regn på menyen.... Planen var å ta Ahornbahn opp og gå til Edel hytta. Taubane opp fra 680 moh til nesten 2000 moh sparer mye tid, og ikke minst krefter. Gjengen kom derfor opp til 2000 moh i god form og innstilt på en tur innover i fjellet.Været v ar mindre samarbeidsvillig. Tåke og lett regn var det som møtte oss. Selv om det var noen lyse øyeblikk var det samme været hele dagen. Nå har vi. i hvert fall bestyrerinnen, Sigbjørn, Anne Lise og jeg vant med nettopp slikt vær. Brusanuten og Karten kan ha fantastisk utsikt, men vi har til nå ikke fått sett den, med tre forsøk.Heldigvis var ikke tåka like tett gjennom dagen. Det var mulig nå få glimt av utsikten inne i mellom. Tåke og regn gir også mulighet for andre bilder enn de vanlige - med utsikt over fjell og dal. Selv med mindre bra vær var det god temperatur, så her var valget mellom å bli varm og våt eller kald og våt så avgjort til stede. Gore - Texen klarte i hvert fall ikke holde meg tørr, og selv med jakken av, ble jeg svett i regnet. En god grusvei ble fort avløst av en sti som hang oppe i bratte lia. For det meste var et ikke brattere nedover lia enn at det ikke bød på problemer for meg med et snev av høydeskrekk. Enkelte plasser var det skikkelig stup. Stien slynget seg opp og - litt - ned mot Edel hytta. Uten tåke ville vi ha kunnet se hytta som hang oppe i fjellsiden, omtrent hele tiden. Med sikt tvers over dype smådaler, virket det som om hytta bare var et lite stykke borte. Men den kom liksom ikke så mye nærmere selv om vi stadig gikk opp og mot hytta. Da vi nærmet oss hytta, satte det inn skikkelig regn, Hetta kom til nytte, og med regnet datt vel temperaturen noe. Det ble kaldere. Det var en våt, kald og litt rufsete gjeng som sto på terrassen og byttet til tørt tøy. Det var meningen å fortsette et stykke til - utvide turen med å gå opp til en kant - for å beundre utsikten. Betjeningen på hytta advarte mot å ta oppover og foreslo at vi heller skulle ta bort til en annen utsiktsplass. 11 av oss trosset regnet og tok avgårde. Ekstraturen var vel verdt anstrengelsen. (Det var ikke spesielt tungt, bare vått.) Vi fikk virkelig en flott utsikt da vi kom bort til benken. Det ble tatt en del bilder med stupet som bakgrunn.... Tilbake på Edel hytta fikk vi nyte varmen fra den vedfyrte ovnen, noe sterkt i små glass og en lunch. Edel hytta var ikke som de andre hyttene vi har besøkt på turen. Dette var en skikkelig fjellhytte, uten vei og med "sjel". Hytta var gammel, Interiøret var av gulnet tre, og betjeningen ønsket virkelig gjesten velkommen. Dette var en plass som jeg satte pris på å få oppleve. Da vi gjorde oss klar for returen kom sola frem - for et kort øyeblikk, Ellers var det bratte stien i slynger ned lia - i lett regn. Vi stoppet ved et gammelt sommerfjøs, og fikk sett dette innvendig. Ett stykke lengre nede kom vi inn på samme sti som på oppturen. Nedenfor oss kunne vi se stien ned mot Mayrhofen klamre seg mot lisiden. Vi skulle heldigvis tilbake til taubanen og slapp å gå 1200-1500 høydemeter ned. Dagens tur var virkelig kjekk og opplevelses rik, selv om det "bare" ble 15 kilometer og ca 500 høydemeter. Alle deltakerne var i hvert fall godt fornøyd med dagens tur, på tross av regn og tåke.Les hele artikkelen

Og Storelva ned mot Namsvatnet er fortsatt veldig stor

Etter å ha ventet i noen mnd på at Fjellsport skulle få inn Fjällräven Skogsö Jacket gav jeg opp i dag når Outnorth gav meg 20% på mitt neste kjøp. Hjelper tydeligvis å klikke litt rundt på de tilbuds epostene og legge ting i kurven for å så bare lukke siden

Den beste whiskyen er den du slumper til å ha i lerken på akkurat den turen.

"Riktig" mat. Alltså frystorkat eller något. Stanna och koka kaffe när det är dax för brödmat. Blir lättre att äta också om man tar en riktig, solid paus.

Hei. Jeg er veldig enig i at det viktigste er at hagla passer. Er en som skyter ganske mye, så er jeg selvfølgelig det. Men det er et forhold som kanskje er underkommunisert, og det er noe som kalles "våpenkjærlighet". Det kjennes annerledes ut å skyte med et kvalitetsvåpen sammenlignet med en billg børse. Det er annerledes å ta på, holde, pusse og ganske enkelt bare eie et "eksklusivt" våpen. Skyting er i stor grad en mental greie, og man skal ikke se bort i fra at man vil bli mere motivert, trene mer og ganske enkelt skyte bedre med et dyrt våpen enn en billig tyrker. Så det koker vel ned til hva man har råd til. Når det er sagt, jeg er stor tilhenger av å kjøpe våpen brukt. De aller fleste som eier dyre våpen tar veldig godt vare på dem. De blir egentlig bare bedre med åra med riktig pleie. En brukt, men godt pussa kvalitetshagle er ganske sikkert et mye bedre kjøp enn en ny, billigere hagle.

Fant.

Kjent problemstilling. Har akkurat samme utfordring. Trøsten er at det går over etter noen dager Det som funker for meg er å spise lite og ofte. Sjokolade, nøtter, potetgull og spekesnacks.

Høres kjent ut Jeg tvinger meg til å spise litt jevnt. Synes for øvrig potetgull er bedre enn sjokolade på varme dager, da får en i seg salt også og det er ingen ulempe

Var å snuste litt på Finn.no og fant en annonse som fikk med til å tenke. (Jeg kjenner ikke personen så er det på det rene.) Mange av oss her på fjellforumet er privilegerte som kan "kaste" penger etter utstyr. Mens andre er ikke det, og ønsker så inderlig å oppleve en flott ferie for seg og kanskje barna. Men økonomien strekker ikke helt til. Jeg fant en person jeg gjerne skulle avgitt ett telt til om jeg hadde ett til overs. Men noen her på forumet må vel ha noe og selge billig til denne familien. https://www.finn.no/99334571 så kan dere bli kvitt et 3manns telt som ligger å samler støv!

Da er den oppdatert: Målestokk for 1:50k fikset på Mørk blå grid istedetfor svart. jeg synes det ser bedre ut, i alle fall mer diskret. Det er mulig både endre farge og tykkelse på strekene men jeg prøver slik litt. Grid på 1:10k er nå 250m avstand Mulig å flytte enkeltark istedetfor "hele" som vist på bildet ved å huke bort "Move All".

Ser jo ikke så alt for ille ut for overivrige fotgjengere. Mye snø er vel unnagjort om et par uker

Bilde tatt ca fra Sandåfjellet og nordover nå i helga. 1 Namnlausfjellet, 2 Nonshøa, 3 Slanglifjellet

Har jobbet lenge nok med kundeservice til å vite hvilke kunder som får best behandling

GR1 var en lang tur, men det har tatt lengre tid mellom jobb og alt annet å gjøre seg ferdig med beretningen om den. Men nå har jeg endelig skrevet om den siste dagen på turen, dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries. Den siste dagen ble en fin tur i et nydelig vær, og en betydelig bedre tur enn forrige dag. Å komme fram til Middelhavet var en spesiell opplevelse, også spesiell siden faren min ventet på meg der. Det er noe eget ved å gå i 49 dager og over 1400km for å bade i Middelhavet. Sletter med hvite blomster med Pyreneene i bakgrunnen. GR1 Sendero Histórico dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/orriols-sant-marti-de-empuries.html.

Fjelltur i nærområdet for å få trening før de lengre turene utover sommeren og høsten 😊

Hei! Fjellet kaller, og jeg bruker stadig mer tid på å drømme meg bort i kartruter og planlegge høstens tur til Dovre. Men siden sist jeg var på solo-tur der, eller lengre solo-tur i det hele tatt, er kroppen blitt mindre samarbeidsvillig med et par typer revmatisme og ymse diverse som gjør at jeg finner megselv sengeliggende i relativt fubar form på jevnlig basis. Som folk flest har jeg en god stund tenkt "jammen når jeg blir frisk.. da! da skal jeg på tur!" -men virkeligheten melder seg og vil jeg på tur så får jeg rett og slett dra på tur som jeg er. Men hvordan skal en tenke når en skal ut på tur og vet en fort kan bli dårlig? På en god da vet jeg jo at jeg kan være sekk i timesvis uten problemer, men på en dårlig dag med mye leddsmerter er det ikke så enkelt. Er det noen her som har erfaring med dette og har noen tips de kunne tenke seg å dele? Jeg planlegger denne turen med "slack" og rom for utforsigbarhet hvis jeg blir dårlig underveis, så jeg satser på eget telt for da trenger jeg ikke tenke på hvor lang etappen til neste hytte er. Ambisjonsnivået er "ha det fint på tur" - og noe av det fine med å gå alene er at man kan være så treig man bare vil I en idell verden ville sekken vært lett, men temperaturreguleringen min er ikke helt superknallbra så med ekstra klær, sesongmessig overdimensjonert sovepose(Isbjørn - Jan Mayen <3), skikkelig liggeunderlag(exped synmat mega 12 er i posten!) og varmehjelpemidler(sokker/votter), gåstaver, ++ blir det litt å drasse på. Jeg prøver å være kreativ og komme på måter å tilrettelegge på, og tar innmari gjerne imot andres ideer og tanker

Da er Polarnatt oppdatert med feiring av nasjonaldag til fjells, med teltliv og isfiske utenfor Tromsø.

Jeg og dama hadde en veldig fin tur opp til bukkehåmåren nå i helga. Været var upåklagelig på morrakvisten lørdag med skyer som kom innover utover dagen som til slutt endte opp i litt regnvær. Natt til søndag blåste det ganske så godt, var vel meldt stiv kuling, og jeg kan ihvertfall konstantere at det nye helsport reinsfjell 3 pro som er innkjøpt denne sesongen stod i vinden med glans. Viktig å se kul ut når en tester om det funker å bruke tlf som utløser på kameraet

Aldri prøvd japansk whisky på tur. Men fysøren så flinke disse japanerne er på å lage god whisky. Så det skal jeg vurdere å ta med en gang

Tok meg en liten fisketur idag. Ingen fisk, men flott tur allikevel. Det ser ut som om våren/sommeren er kommet til Tana. 😄

Vått og grått opp til Torstind 559. Fin temperatur, og veldig trivelig at jeg fikk ungdommen med, frilufsliv og fjell er ikke 1.pri😉

Ble nok overnattingstur ved Forfoten (begynner å bli litt lei stedet), men kom meg ut døra så seint at jeg ikke gadd å oppsøke et annet vann jeg hadde sett meg ut tidligere på dagen. Fikk en ørret som ble middag på 2. kastet - mistet fantastisk nok ingen sluker denne gangen. Etter middagen ble det litt lesing sammen med en liten whisky. Gårsdagens fiskemiddag var ikke helt etter planen så i morges ble det en liten biff og ribbe sammen med en grønnsaksuppe. Klarte aldri å finne roen så ble en relativt tidlig retur.

Jeg har oppdatert bloggen med sist helg, som ikke akkurat var noen villmarkstur, men flott likevel. Til og med kjøreturen var en opplevelse, vi bor jo i et postkort. Og på Sommarøya utenfor Tromsø var en stor gjeng damer samlet for padling, læring og hygge i fantastiske omgivelser og enda flottere sommervær. Mer i bloggen HER.

Det ble en tur i dag også - en handletur Gikk fra Laksevåg til Vestkanten kjøpesenter i Loddefjord over Lyderhorn, og tok bussen tilbake derfra. Gikk med hoftesekk - i den fikk jeg plass til småtteriet som alltid ligger der, en halvliter vann, minikjele og minigassbrenner, kaffekopp med filter, kaffe, en vindjakke og tarpponcho. Var meldt at regnet skulle begynne i 15-tiden, men duskregnet begynte allerede i 13-tiden. Det var ikke så mye at jeg gadd å ta på ponchoen, men da jeg kom på toppen var vindjakken god å ha. På turen nedover ble vindjakken byttet ut til fordel for poncho da regndråpene ble større - og da tok det selvsagt ikke lang tid før det ble oppholdsvær igjen. Behold ponchoen på mens jeg benyttet anledningen til å lage meg en kopp kaffe - like etter bildet nedenfor ble tatt, kom neste regnbyge. Da var det bare å drikke opp, og komme seg ned. Lørdagshandlingen ble kjapt unnagjort, så jeg rakk bussen jeg hadde blinket meg ut med god margin - fin tur, alt i alt

Har selv en cumulus comforter, og den er meget bra. Flotte sømmer, god fløff i duna. Men det der strikk-opplegget med de små pysete hempene er jeg ikke imponert av. Men som ren dyne er den utmerket!!:) har noen netter under denne nå. Og tror det blir ett par netter i helga også!!!:) har en liten tanke om at mamma skal få lov å sy litt på denne slik at jeg får en quilt i stedet for dyne!:)

Hadde du sendt meg en sms @Gittiamo så hadde vi invitert på kaffe og kaker under tørre forhold rett bortenfor Fagervann 😊 Vi kom opp på toppen av Sagåsen når himmelen åpnet seg. Så vi heiv opp tarpen og fyra brennern og satt der i 3 timer mens regnet hølja ned.

Har ikke tid til å puste fortiden, og i hvert fall ikke tid til tur. (Bruker en del tid på lære meg å padle, samt jobbe alt for mye) Sånn bortsett fra denne helgen, som først var satt av til tur. Og siden det skulle være oppholdt i dag, så ville solskinnsrytteren ri. Dæven som jeg bomma på været det plaskregna. Ble rimelig gjennombløt men kom meg var uansett opp mot Fagervann i dag før jeg ble for kald og våt

Endelig sommer i Nord! Stakk til Vågsøya (vest for Kvaløya) for å tibringe natta ute. Vågsøya har en perfekt lun vik for å komme inn med kajakk eller ankre en liten båt. På grunn av tidevannsforskjell må båten et stykke ut fra fjæra for å ikke "felle oppe". Gubben har lagt seg til med en tarp (nederst til høyre i bildet) som skal ta unna litt trekk og etter hvert holde mårrasola unna fjeset. Litt dis på vei inn fra havet. Heldigvis kom ikke tjukkskodda etter! (Sandøya, Risøya og Musvær). Godt å sove ute!

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Vi visste ikke hva vi gikk til, men vi endte opp på Synken en dag i slutten av juli.. Og kjøpte fiskekortet til Mårfjell fiskelag. Til den svimlende sum av kr 350. Gru og redsel, det var mange penger i 1979. Men med selgerens ord i ørene: "Dra til Gunnvaldstjønni, der er det grov fisk" og så la han til: "En fin tur for så spreke karer som dere" Og med disse ordene i ørene svevde vi oppover Mårshallene, over de lange flatene ved Reksjåen og stoppet ikke før vi kom til Lille Reksjå. Det var tider det. Men i dag er det ingen som sender meg avgårde med slike ord som han, kanskje det er derfor jeg er mer enn fornøyd om jeg når Grisletjønn under Bunuten. Og spreke var vi, og relativt unge. Så hva gjorde det at det stort sett regnet hele tiden, og vinden hvor kom den fra? Jo, stort sett fra Nordvest. Men det var før vi visste om nordvesten og at den varslet dårlig fiske. For fisk fikk vi. Mye fisk og til dels stor fisk. Ja, så mye fisk at vi faktiske ble litt matleie. l Og så ble det som det ble. Jeg forelsket meg i dette området, og er det fortsatt, men det kan umulig ha noe med fisket å gjøre. For nå er jeg mer enn fornøyd med ett måltid ørret på en hel tur. La meg også nevne at da jeg, i 1981, første gang kom til vann 1307 som det het de gangen, og ikke det foraktelige 1306 som det står på dagens kart, møtte vi en familie fra Porsgrunn. De var ikke der bare for å fiske, men for å ta med fisk hjem. Der hadde til og med bygget en røykeovn på stedet. Det var tider det. Riktignok var fiskekortet pr snute urimelig dyrt, synes vi, men det var fisk å få. ###################################### I dag koster et fiskekort kr 600 pr uke. Egentlig er det billigere enn de 350 vi betalte den gang, sett med dagens kroneverdi. Tror jeg. Likevel, i dag synes jeg og flere med meg at det er et regelrett ran. For et par år siden, jeg teltet ved Holken, så jeg et par karer komme over "kanten" fra Viketjønn. Det var bare to dager siden jeg så dem gå motsatt vei. men nå var all entusiasme borte. For ikke at Lizz skulle ta skade på sitt sarte sinn holdt jeg for ørene henne, for maken til banning. Nå skulle de hjem, hjem og fiske. og få fisk. Og det siste jeg hørte fra dem var eder og forbannelser - over prisen på fiskekortet, og det mer enn aner meg at ordet svindel flerret luften. Og for å bli en smule seriøs, jeg kan alle undskyldningene for ikke å få fisk. "En gang for tidlig og en gang for sent, En gang for varmt og en gang for kaldt osv" I årenes løp har jeg møtt en del folk, ordentlige fiskere, ikke som jeg som koser meg under baldakinen eller rusler rundt, uten fiskestang og synes livet er herlig. men en gjennomgangstonen til de som mer enn mosjonerer flue, mark og sluk er: "vi får ingen ting" "Vi får ingenting" sa en kameratgjeng. Jeg observerte dem. De fisket intens, time etter time, og dag etter dag. Heldigvis brøt de ikke idyllen ved 1307, men de pisket virkelig opp vannet en hel meter under. Og hovedgrunnen til at jeg så en del fisk i år - på land var i hovedsak tklamis skyld. Prisverdig, men likevel var det en liten hake ved det hele: De var på omtrent samme størrelsen rundt 300 gram +-. For ordens skyld: Disse var mine. Og vi spurte oss: Hvor er de store fiskene? Og siden det ikke var noen som kunne svare spekulerte vi på om årsaken kunne ha noe med den plastbåten som lå med buken i været å gjøre. At den noe senere ble snudd og bemannet med fiskere med stormaskede garn? Og så overlot de til oss å drive uttynningsfiske på små kjønnsmodne ørreter? Og hva ligger på lur i mine tanker at det er så som så med kultiveringen? Riktignok ble det kalket ved Sletteidvatni i 2004?. Om det gav mer fisk vet jeg ikke, men jeg nyter enda godt av pallene som jeg i 2006 slo i stykker, og gjemte under en heller. Og som gjør at jeg ikke har vedproblemer den dag i dag. Men om jeg skal konkludere: For meg og mange med meg synes ikke det er et rimelig forhold mellom pris og mulighetene for fisk i området som disponeres av Mårfjell fiskelag? En kar, mulig at han ikke var helt edru, foreslo at vi sportsfiskere skulle gå sammen, mange sammen og fiske uten å betale fiskekort. Hans filosofi var at ved å være mange hadde intet system, hvert fall i vårt samfunn, straffe så mange. Men etter at jeg skrev dette kom jeg til å tenke på "lenkegjengene både ved Mardøla og Alta, og kommet til at "makta rår" likevel. Så da så: Men drømmen - den lever! Hvordan bildet v Lizz er kommet med vet jeg ikke. Men koselig er det likevel.