Vinnerliste

Gode gamle Pytagoras kan jo alltids hjelpe til med å finne lengden på målesnora. Pytagoras' læresetning sier at for en rettvinklet trekant så er a2 + b2 = c2. Altså at katet2 + katet2 = hypotenus2. Hvis du kjenner høyden på lavvoen/lengden på stangen (b), og lengden på duken fra toppen av lavvoen og ned til pluggfestet (c) så er det enkelt å snu formelen for å regne ut avstanden fra stangen og ut til pluggen (a). Lengdene for b og c kan du sikkert måle uten å måtte slå opp lavvoen. Formelen du trenger ser da slik ut: a2 = c2 - b2 Hvis da stangen (b) er 3 m høy og duken (c) er 4 m fra topp til pluggfeste, blir regnestykket slik: a2 = 42 - 32 a2 = 16 - 9 a2 = 7 a = √7 (kvadratroten av 7) a = 2,65 m For å finne avstanden mellom pluggene så bruker du omkretsen (O) av lavvoen og deler på antall plugger som skal settes i. Formelen for omkrets er O = 2πr. Lengden på målesnoren er radien (r). π = 3,14 O = 2 * 3.14 * 2,65 O = 16,6 m Med eks. 10 plugger blir da avstanden mellom dem 16,6 m / 10 = 1,66 m Setter inn et bilde av min gode venn Branoq for å pynte opp i et ellers tørt innlegg.

Har akkurat vært på en liten teltoppsettingskveldstur med Orion III UL Nei, det kommer ikke mygg inn gjennom ventilen i ytterteltet, der er netting der også. Til høyre i bildet nedenfor ser du ytterdøren, med myggnetting øverst med en "baldakinløfter" med borrelås nedenfor. Det er toveis glidelås, så om ventilen skal lukkes fra innsiden kan det kjapt gjøres ved å dra ned glidelåsen fra toppen nok til at man får hektet av "baldakinløfteren" sånn at ventilen klapper sammen. Til venstre i bildet ser du innerdøren med mulighet for å åpne/lukke for bruk av myggnetting. (Nå skal det sies at om det er myggsesong, så vil nok en del av dem snike seg inn under kanten av ytterduken uansett, den er vanskelig å få den tett rund baut): Noen flere bilder viser teltet helt lukket, et blikk inn det svært romslige innerteltet, og yours truly liggende i den første kveldsola på mange uker :

Det er første gang jeg har sett en praktisk brukerrapport av Orion UL. Slik jeg forstår det er det samme målene og praktiske løsningene på UL- og Extremutgaven, forskjellen er kun tykkelsen på stoffene. Det er godt tenkt av Exped - i stedet for å gå på kompromiss med komforten som Orion er kjent for, har de valgt å heller la det veie noen hundre gram mer enn andre superlette telt. Det blir interessant å høre erfaringen din når du får brukt det over tid i forskjellig vær.

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

Opp og ned samme vei. Det er kjekt å komme til steder som er totalt fremmed. Meningen er å gå fire turer oppe i fjellene. Antakelig burde jeg ha studert det tilsendte materialet. Dag to sto Italia for tur. Det kom som en liten overraskelse for meg - Italia? Hotell Neue Post i Mayrhofen er et fint sted, men det er et stykke fra hotellet og til startstedet for turen. Klokka ni - presis - sto bussen og ventet for å ta oss opp til Zamser Grund og Speicher Schlegels. Stor parkeringsplass og mange folk som skulle på tur. Vi var to mindre enn dagen før. Nitten stykker skulle på tur. Turleder Helge Johnson hadde vært i området før og gått stien vi skulle på flere ganger. Han fortalte hva vi hadde i vente. Forholdsvis grei stigning og lite bratte bakker. Lunch i Italia. Han kunne også fortelle at forrige gang måtte en av deltakerne - en bonde - godsnakke med noen kyr for å kunne komme over et gjorde. Vi hadde en bonde med oss denne gangen også, og på samme plass måtte vi snike oss inn mellom en stor flokk kyr. På vei tilbake fikk vi følge av en far med to små jenter. De ventet til vi kom og krysset jordet med oss. Helge hadde helt rett. Selv om det gikk oppover, så var det lite snakk om bakke - kun en grei stigning - for det meste. Til å begynne med gikk vi på godt opparbeidet sti. Det var lagt store steiner oppover, og enkelte plasser var det trapp. Her var det mulig å komme greit fram. Lengre opp gikk det over til vanlig sti. Her fikk vi endelig bruk for regntøy som hadde ligget i sekken hele gårsdagen, og til nå på tirsdagen. Det ble ikke mye regn. Stort sett opphold i det øyeblikket alle hadde fått på seg regntøyet. Sel med en god tur i beina fra mandagen var det tidlig snakk om en litt annen sti på tilbakeveien. Vi kunne se stien oppe i dalsiden på høyre side. Stivalget for tilbaketuren ville bli tatt etter at vi hadde spist lunch - i Italia. Grensen ble nådd etter en siste kraftinnsats opp en bakke. Det var en grensestasjon, men ubetjent og ingen kontrollerte trafikken. Mange var på dagstur, både til fots og med sykkel fra Østeriket til Italia. Vi tik noen bilder, og plutselig datt det ned regn og hagel. Heldige som vi er. kunne vi søke ly under et fremspring over luka på tollstasjonen. Lunch ble spist på en fjellhytte - en alm - på den Italienske siden. Fortsatt med tysk som hovedspråk. Vi forsøkte oss på den lange turen ned, men fant kjapt ut at det ville ta for lang tid, og besluttet å gå tilbake samme vei som opp. Selv om vi gikk opp og ned samme vei, fikk vi en skikkelig fin tur. Utsikten var helt strålende, og den er nok litt annerledes enn hjemme. Vi gikk opp - og ned - nesten 700 høydemeter, turen var på omtrent 15 kilometer. En god tur for denne gjengen som for en stor del består av pensjonister. Hadde denne turen vært i Norge, hadde den kjapt blitt en favoritt. Enkel, grei og passe lang. Les hele artikkelen

Trøndersommeren fortsetter der våren slapp. Les: nedbør og ensifret antall grader. Sleng på litt iskald vind i tillegg, så er du der. Bildet viser returen fra Litjskarven (1125 moh) mot Killingdal Gruve sist søndag. Fikk faktisk en pause med sol på toppen, men været slo kraftig tilbake som dere ser 😒

Kanotur i Oslomarka i helgen. Ølja, Tverrsjøen og så selve indrefileten (sommer som vinter): Skarvvannet, Buvannet og Pershusvannet. Nesten turporno. Sol etter regn over Skarvvannet. Kollern troner i bakgrunnen. Der er det 360 graders utsikt, fint sted å overnatte! Vi nærmer oss dammen (demningen) sør i Pershusvannet. Her valgte vi å snu. En skikkelig regnskur lørdag ettermiddag. Solen skinner så vidt over Pershusfjellet. Vi satt trygt under duk. Sol etter regn. Måtte padle en runde lørdag kveld, her er klokken ca. 22. Noen tåkedotter danser over vannflaten, mens himmelen er magisk vakker. Vi hadde leir her ved Skarvvannet. Det er noen fine leirplasser i dette området, men de fleste var opptatt. Pershusfjellet til høyre. Midnatt og midtsommer. Oslomarkas høyeste topp, Svarttjernhøgda, i det fjerne. Pershusfjellet til venstre. Dette langstrakte fjellet er verdt en tur i seg selv! Tverrsjøen Power view. Bærestien mellom Tverrsjøen og Skarvvannet var veldig våt denne gangen. Sist jeg gikk her plumpet min kanomedbærer til rumpa i et gjørmehull, men nå hadde stien til og med fått sitt eget, lille tjern på midten. Returen på søndag la vi via en annen sti. Brattere, men tørrere.

To voksne, to barn og masse bagasje går fint i 16,5' hvertfall. Vet ikke hvor stor plass hunden tar men syns det høres ut som rette størrelse for dere. Allyer er stabile og fine på flatt vann

Ser poenget ditt, men egenskapene kan forandre seg fra 2 manns til 3 manns. Tenker at SL3 har lengre stenger i samme tykkelse enn SL2 og det er mer duk, noe som gjør at teltet har et større vindfang enn SL2. SL2 er gjennomprøvet og mye brukt, det er ikke SL3 enda, jeg hadde valgt 2 om ikke det er nødvendig med den ekstra plassen. Just my 2 cents....

En annen fordel med bråkebrenneren er at du hører på lang avstand at noen har satt på kaffekannen mens du fisker..

Vil komme med en liten anbefaling ang. Polarbrød, dette er varer som er frosset som butikkene tiner opp før salg. For å øke holdbarheten kan du kjøpe dem samme dag som du drar ut og be butikken om poser rett fra fryseren, så tiner de opp mens du vandrer.

Vurdert Hilleberg noen gang? 😊

Har vært Vassfaret på langs i helgen, fra Hølervann til Vangen, Strøen, Suluvann, Nevlingen, Aurdalsfjorden, Aurdøla. Flott tur men mye trilling og krevende elver med mye stein og stryk. Fantastisk natur. Flotte leirplasser ved Vangen og Aurdalsfjorden. Ca 50 km fra nord til sør inkludert 5 km på Aurdøla (elv).

Stemmer det @JanRH! Ble aldri en bet selger dette for eksempel:

Uansett, det er udiskutabelt at du vil bruke mindre energi pr skritt med lette sko kontra tunge sko, så fremt alle andre forutsetninger er like! Det er enkel fysikk. Hvor mye det betyr for den enkelte person holdt opp mot andre parametere er nok en større diskusjon

@Sovjetunionen har erfaringer med SL3 som tilsier at det ikke er like stødig som SL2, men det trenger ikke være noen fasit. Blir spennende å se flere erfaringer med SL3 gjennom sesongen

Støtter Kjellis, anbefaler Tustna. Mot Kristiansund Mot Hitra Mot Romsdalen

Niks, på min UL ligger 1 stk skjøtestykke i en pose sammen med 4 ekstra barduner (2mm Dyneema med bardunposer), 1 liten og 1 stor glidelåsdrager, stoffbiter for reparasjon samt litt rep-instruksjoner - posen er plassert i den nederste ekstralommen på futteralet for stengene, pluggene og ekstragreier. Baldakinløfteren er en stiv men flat sak, og helt lukket - ikke plass til noe rør inne i den. Futteralet har en hovedlomme, og to ekstralommer på den ene siden (sånn at du kan henge den i beltet uten at noen lommer kommer inn mot benet) - alle lommene har glidelås.

Sport 1 på Storgata i Oslo har 30% rabatt på alt av Osprey utstyr. Tilbudet gjelder til 1. juli.

Den baldakinløfteren (eller markisestøtten ) inneholder et skjøtestykke for teltstang som man kan bruke dersom ei stang knekker. I hvert fall er det slik på Orion Extreme, er det likt på ditt telt? En av de gjennomtenkte detaljene jeg liker med Orion.

Dette er helt riktig. For noen år siden var jeg på ferie i Spania, og så en fjelltopp jeg fant ut at jeg skulle opp på (kjedelig på stranden hele tiden), jeg hadde ikke tatt med noen fjellsko, men jeg hadde med noen Geox sko som jeg ellers liker svært godt, men å gå på de spisse steinene i flere timer var rett og slett helt jævlig. I fjor ferierte jeg på samme sted og da hadde jeg tatt med meg noen kraftige Salomon sko, og gikk den samme turen på nytt, da ble jeg ikke sliten en gang enda de veier ca. 3 ganger mer! Turen er på ca. 16 km og ca. 700 høydemeter.

Det er heller ikke usannsynlig at redusert bevegelighet i setet og bakre lårmuskler bidrar til at du sitter på en måte som er vondt over tid. Bevegelighetstrening for baksiden, samt å styrke setemuskulaturen gjør ofte underverker på ryggsmerter. Det kan også være tighte hofteleddsbøyere. Snakk med en fysioterapeut eller tilsvarende.

Takk til alle bidrag, endte med å bestille RAB Ascent 300 siden den med 25 % rabatt (Sportsnett/rabattkode Fjellsport) ikke ble så mye dyrere enn Warmpeace 300.

Jeg må innrømme jeg ble litt provosert av denne påstanden her. Du skal gjerne få ha din mening om hvor mye vekt på beina har å si, men å påstå at argumentet utelukkende er der for å selge ting vil jeg absolutt ikke gå med på. For det første har trådstarter allerede noen fullt fungerende og lette sko, så direkte som råd til henne er det i så fall et råd om å ikke kjøpe mer. For det andre er tyngre sko i snitt dyrere og mindre anvendelig til andre formål enn lettere sko, så det burde i så fall være motsatt vei argumentet burde gått. For det tredje syns jeg det blir utrolig simpelt å argumentere for kun en faktor når man snakker om hvor langt man kan gå. Det er en ganske vedtatt sannhet at vekten på utstyret ditt spiller en rolle, så uavhengig av om man mener sko-vekt teller mer, mindre eller det samme i dette samspillet, så bør det ikke utelates. Det er dessuten ikke snakk om 600g vs 900g, men totalt sett for paret er det mer i banene 2+ kg for jaktstøvler og 0,5-0,6kg for terrengløpesko (som er ytterpunktene). Ingen harde følelser og lots of love.🤗 Med en uenig, men vennlig hilsen, Thomas

Min erfaring med sko med lav drop og tynn såle er at det er rimelig vondt å gå lenge med i ulendt, steinete terreng. Ja, man får mer taktil tilbakemelding, men det blir uhyre ømt etter en stund. Sterke ankler forebygger langt mer overtråkk enn svake, men med høye (jaktstøvler) er det omtrent umulig å tråkke over om man snører skoen. Det er nok en medvirkende grunn til at det ikke finnes særlig data på dette. Dessuten føres det ikke statistikk på ankelskader som ikke behandles på legevakt og etc. Og der registreres heller ikke høyden på støvelskaftet. På lang tur vil jeg holde meg tørr fra annet enn svette og da har jeg funnet ut at høyere støvler gjør at jeg slipper unna når jeg til stadighet plumper ut i myren. Mellomhøye støvler bruker jeg på nærturer hvor jeg vil ha en lettere sko. Og lave goretex sko bruker jeg på de aller letteste turene uten noe særlig fare for myr og glatt terreng. At 1kg på beina er ditt eller datt i sekken er bare et argumentativt grep til å få en til å kjøpe mer ting en ikke trenger. Det er grunnformen som avgjør hvor langt du klarer å gå, ikke hvorvidt en har sko på 600g eller 900g.

Drar dere til Askøy så kan dere kjøre helt til snuplassen på Herdla, så kan dere gå ut til Paddehola som er helt på nordspissen. Det er grusvei og helt flatt ut dit, distansen er vel et sted mellom 2 og 3km. Det er en strand med gress som er supert å slå opp teltet på, utsikten er over Øygarden og til Fedje.

Hei @john85 Det er jo en rekke steder hvor man kan få seg litt utsikt i større eller mindre monn. Som @ost nevnte er jo Kolsås ett av stedene, men dette er jo lett tilgjengelig så det kan jo være at man møter folk (som ikke nødvendigvis overnatter) på de fineste sommerdagene. Et aspekt man bør tenke på er at utsiktspunkter som regel ikke har tilgang til vann, så dette må enten medbringes, eller så må man gå en liten tur for å hente dette dersom det er vann i nærområdene. Et sted som ikke er så mye benyttet i samme område, men lett tilgjengelig, er Ramsåsen i Vestmarka. Flott utsikt mot Kolsås, Bærum/Oslo. Sti opp fra Jorbru på Skui. Eller er det jo en rekke andre topper lengre fra sivilisasjonen inne i både i Vest/Nordmarka som kan gi fine utkikkspunkt. Tipset mitt ville bli å kikke på kart, velg et område/topp, gå dit og prøv deg fram.

Maridalsalpene er flott Ellers har du jo Kikuttoppen. Om du er helt på toppen der på vestsiden, så skal du kunne se Gaustadtoppen.

Som man ikke kan prismatche heller fordi ingen selger det samme. Det er litt sånn som elektronikkbutikkene som alle har sitt unike modellnummer på den samme varen for å unngå priskrig. Når det gjelder dagligvare har lav pris trumfet utvalg, men trenden kan snu. Bare se på tabben rema1000 gjorde i vinter. Jeg opplever generelt god kundeservice, men det er klart at man kommer lengre ved å være høflig enn sur. Selv om det ikke alltid er like lett å holde masken. Treg bestilling er vel ikke nødvendigvis noe kundeservice-avd sysler med. Jeg skjønner jo også lagerarbeiderne i store kjeder. De blir jo stadig presset og truet med å erstattes av roboter. Det oser ikke arbeidsglede av det.

Kan vi forvente en review med sammenligning mot originalen når båtene ankommer?

Hei @john85 og velkommen hit! Du spør om det finnes trær i skogen? Teltplasser med utsikt er det mange av, så lenge du ha vann i sekken er det bare å sikte på nærmeste ås/topp i Nordmarka eller Østmarka, så finnes det teltplasser over alt. Skal du være alene ville jeg sikte meg inn på Maridalsalpene, flott utsikt fra flere av dem. Ellers så hadde @martin.m en post her inne med teltplassering på Kolsåstoppen. Vilt, alene og utiskt.

Begge teltene er nok ganske så like med unntak av størrelse og vekt. Hvis du skal bruke det alene så ser jeg ingen grunn til å være 3-manns. Skal dere være 2 stk er 3-manns flott.

Hvis man sover i det røde telt og skal ud og tisse om natten, skal man helst være nogenlunde vågen, og man skal helst kunne se, hvor man går.

Har fått rimelige mange anbefalinger jeg har vært totalt uenige i, men har aldri hatt inntrykk av at noen har en agenda av å lure meg, men heller at kompetansen ikke er den beste og bærer preg av at kun de største leverandørene har gitt opplæring. Når det er sagt, hva ufyselighet gjelder, så har jeg møtt betraktelig flere ufyselige kunder enn selgere.

Jeg gjorde det en gang, en fyr sto og prøvde jeg tror det var en jakke. Jeg syntes han fikk noen rare råd og ytret støtte til hans egne synspunkter. Selgeren ble ikke sur, mer rar - det viste seg å riktig nok være selger i butikken, men det var også fruen i huset. 😂😂😂

Jeg har ingen skrupler med å bryte inn dersom jeg overhører en selger som gir verdiløse eller direkte feil råd til kunder om et produkt jeg kjenner. Man kan høflig og forsiktig henvende seg til kunden (ignorer selgeren) og si at man har erfaring med nevnte vare, og kanskje har noen råd og komme med, kunne de være interessert i noen tips? De fleste kunder vil garantert ta i mot med takk, så får heller selgeren bli sur.

Tror det nesten er umulig og anbefale helt konkrete sko til forskjellige mennesker, smak og behag pluss ulike bruksmønstre og turer osv. Det som garantert har noe å si for alle er vekten på skoa. På en langtur så går man kjapt 20-30000 skritt pr dag. Det er derfor veldig stor forskjell på å løfte 1,2kg sko pr bein kontra 500 gram pr bein 20 000 ganger i 5 dager i strekk. Jeg vet godt hva jeg hadde valgt Så fremt det ikke er snakk om ekstreme toppturer utenfor stier i alpine stein-urer hele dagen så mener jeg bestemt at det ikke er behov for svære tunge og kraftige fjellstøvler - det er en myte, selv med tung sekk. Unntak finnes jo selvfølgelig for de som har eventuelle skader eller spesifikke problemer med føtter/ankler. Nå snakker jeg da gjerne om turer over en viss lengde og distanse. Til småturer/dagsturer så kan absolutt litt kraftigere støvler være fornuftig, eller til jakt/fiske osv. Type sko bør derfor vurderes til type tur, distanse og terreng.

Slår også et slag for anmarsjsko. Har selv 5.10 og de kan fint brukes hele året. Geniale på svaberg også, da sålene har god friksjon og du får mer følelse med underlaget selv om såla er stivere enn på terrengsko. De liker rett og slett steinur. Burde være enklere å tørke også, om man skulle plumpe. Men sko er allikevel vanskelig å anbefale. Man burde nesten prøve seg litt frem og finne ut av hva man foretrekker.

Jeg er også skeptisk til at ankelstøtte er alfa og omega. Men her argumenteres det med en falsk motsetning, gjør det ikke? Man kan jo fint lage en støvel med både ankelstøtte og lav myk såle - det er da ikke en soleklar motsetning* der? For meg er sko med ankelstøtte en erstatning for godt trent støttemuskulatur - og det er greit det, men da kan man kanskje heller ikke regne med at muskulaturen utvikles særlig fort. Og man forebygger mot overtråkk ved å få foten så langt ned mot bakken som mulig - men det kompliseres av en tung ryggsekk. For å få "ekvipasjens" tyngdepunkt over føttene, må men lene kroppen fremover slik at "bakvekten" på ryggsekken flyttes litt fram - og denne framoverleningen kan gjøre det behagelig med litt høyere hæler. *) En indirekte motsetning kan det muligens være. En lav myk såle har liten dempning i seg selv, og krever nok at man kan dempe stegene ved å bruke leggmuskulatur, og flekse med anklene (opp-ned, neppe sideveis). Ikke enkelt dette. Jeg har prøvd meg litt fram, og trives best med lave såler, beskyttelse (ikke støtte) av anklene og minimert vekt i ryggsekken

Syns det er vanskelig å komme med tips uten at du har sagt hvor varm 3-sesongeren du har fra før av er. Jeg ville valgt en quilt til ren sommerbruk. Utrolig enkelt å lufte akkurat som en dyne på varme netter, utrolig lett og veldig praktisk å slenge oppå 3-sesongeren/vinterposen som ekstra varme på ordentlig kalde dager. Jeg ville selv valgt EE Revelation APEX(5* komforttemp, veier +/- en halv kg, syntetisk isolasjon som gjør seg godt sammen med dunpose om vinteren/skuldersesong). Koster ca 1500,- +frakt og moms. Kan eventuelt gå for dunvarianten som veier nesten et par hundre gram mindre, men den koster en del mer og ikke like egnet som ekstra sikkerhet sammen med andre dunposer.

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

For en finværsvandrer som meg er det godt å se at regnværsperioden i Bergen begynner å nærme seg slutten - men også denne helgen var det mer enn nok regnbyger. Gårsdagens Håkan Hellstrøms-konsert ble en fin opplevelse i Grieg-hallen, den hadde fort endt opp i et gjørmehull dersom den ikke var blitt flyttet fra uteområdet ved Bergenhus festning. Ble rastløs utpå dagen i dag, kroppen kjentes småråtten ut etter vin, øl og null aktivitet de siste dagene - det var på tide å lufte Gore-Tex-habitten igjen La ivei på en nærtur etter at en solid byge hadde gitt seg, og da jeg kom til mitt standard fotosted hadde jeg faktisk gått oppover med bare noen regndråper i ny og ne: Det var ikke dumt av meg i det hele tatt å velge gummistøvler på beina, stien liknet en gjørmebekk her og der: Testet 10 sek forsinkelse på mobilkameraet, det funket fint - men det ble så forvirret over antydning til blå himmel i horisonten at eksponeringen ble feil: Til i morgen har forhåpentligvis den blå himmelen bredt seg fra horisonten og over alle oss som nå begynner å bli en smule lei av regnet her

Hadde en liten tur inn til holken på vidda øst som trening for sommerens turer som snart skal igang. Så da ble det inn en dag og tilbake neste. Labba inn i regnvær og fikk nyte litt sol på veien tilbake dagen etter. Prøvde å fiske litt, men det var helt dødt på sluken som ble delja i noen timer. Hadde et lite kvarter hvor vinden løyet og fluestanga kunne komme fram, det resulterte i en liten pinne

Her:

Hva har man vært med på om man spiser fisk kjøpt i butikken? Er det oppdrettsfisk så har den stått i trange merder hele sitt liv og proppet i seg antibiotika og forurenset sjøen rundt seg. Er det villfisk, så kan den være fanget på flere måter. Linefiske med krok: "tortur". Garnfiske: "Tortur". Fisken dør i garnet når gjellene trykkes sammen, så den kveles. Eller den seigpines inntil den bløgges. Not: Mye fisk drepes pga stort trykk i bunnen av nota. Mitt poeng var bare at om man velger å spise kjøtt eller fisk, så har man allerede sagt ja til avliving som nødvendigvis må medføre en form for "tortur".

Jeg trenger å ta liv for å spise. Jeg må drepe, direkte selv, eller indirekte via mer eller mindre industrielle leverandører. Skal jeg spise fisk kan jeg velge å gå i butikken og kjøpe fisk som er drept av andre. Da har jeg enda mindre kontroll på dyrevelferden enn når jeg fisker selv. Hvis man er vegetarianer så forstår jeg standpunktet at man ikke tar liv, men hvis ikke så vil jeg påstå at også de som kjøper kjøtt og fisk i butikken dreper maten.

Med mindre man er veganer, er det lite poeng å diskutere om man kunne ha tatt med fisk fra butikken i stedet for å fiske den selv. Så lenge jakten/fiske foregår humant, og fisken/viltet spises er dette et mer etisk riktig kosthold enn oppdrettsmat. C&R for underholdningens skyld er etisk sammenlingbart med tyrefekting (dog med høyere overlevelsesgrad).

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Men er man generellt villig til å betale det det koster for å få god service? Eller er det slik at man går til butikken som har god service - prøver dingsen, for deretter å gå hjem og bestille samme dingsen 30% billigere på nettet? Jeg tror fler og fler sportsbutikker opplever akkurat det der. Det er en ekstrem konkurranse i dette markedet og de lokale og små sportsbutikkene kommer nok ofte til kort. Desverre. Og forbrukerne har ofte seg selv å takke for manglende service. For de fleste jager bare beste pris..

Etter å ha brukt mesteparten av mitt yrkesaktive liv som ingeniør innen oljerelatert virksomhet ble også jeg rammet av halv oljepris og halvering av antallet som jobbet i denne bransjen. Hva gjør man så? Jo man prøver å spille på de andre egenskapene og kunnskapene som man har og da tenkte jeg at det kanskje hadde vert interessant å selge friluftsutstyr. Jeg har jo ca. 40 år med brukererfaring innen flere typer friluftsliv og burde være et funn for en butikk som selger disse tingene. Etter å ha vert i kontakt med flere butikker av denne typen i området er det blitt mer og mer klart at de over hode ikke er interessert i kunnskaper om produktene som de selger, men om du er flink til å selge. Flink til å selge iskrem er tydeligvis viktigere når du skal selge ryggsekker enn kunnskap og brukererfaring innen fagfeltet ryggsekk. De gir blaffen i hva kunden tar med seg ut så lenge det koster så mye som mulig og hvis du i tillegg klarer å få kunden til å ta med noe mer, selv om han eller hun ikke trenger dette, så er dette kjempebra. De spør etter salgsresultater ikke produktkunnskap. Det er kanskje derfor at feks. XXL fungerer på samme måte som Rema 1000. Ta med en handlelapp og finn varene selv. Spør du noen på XXL et teknisk spørsmål om et produkt vil du med stor sannsynlighet kun høre "vettkje eg" fra en tenåring med erfaring fra en eller annen godtebutikk eller fra kjøttdisken på supermarkedet. Faghandelen med service og kunnskap er et for lengst gått over i historien.