Vinnerliste

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

For en finværsvandrer som meg er det godt å se at regnværsperioden i Bergen begynner å nærme seg slutten - men også denne helgen var det mer enn nok regnbyger. Gårsdagens Håkan Hellstrøms-konsert ble en fin opplevelse i Grieg-hallen, den hadde fort endt opp i et gjørmehull dersom den ikke var blitt flyttet fra uteområdet ved Bergenhus festning. Ble rastløs utpå dagen i dag, kroppen kjentes småråtten ut etter vin, øl og null aktivitet de siste dagene - det var på tide å lufte Gore-Tex-habitten igjen La ivei på en nærtur etter at en solid byge hadde gitt seg, og da jeg kom til mitt standard fotosted hadde jeg faktisk gått oppover med bare noen regndråper i ny og ne: Det var ikke dumt av meg i det hele tatt å velge gummistøvler på beina, stien liknet en gjørmebekk her og der: Testet 10 sek forsinkelse på mobilkameraet, det funket fint - men det ble så forvirret over antydning til blå himmel i horisonten at eksponeringen ble feil: Til i morgen har forhåpentligvis den blå himmelen bredt seg fra horisonten og over alle oss som nå begynner å bli en smule lei av regnet her

Syklet Telemarkskanalen fra Ulefoss til Dalen fredag og lørdag, med kanalbåtretur på søndagen. Anbefales!

Har vært Vassfaret på langs i helgen, fra Hølervann til Vangen, Strøen, Suluvann, Nevlingen, Aurdalsfjorden, Aurdøla. Flott tur men mye trilling og krevende elver med mye stein og stryk. Fantastisk natur. Flotte leirplasser ved Vangen og Aurdalsfjorden. Ca 50 km fra nord til sør inkludert 5 km på Aurdøla (elv).

Nå er også episode 3 kommet i bloggen. Om vi ikke padlet så langt, så var det likevel i fantastisk flotte omgivelser. Dessverre ingen moskus, bare på skilt. Resten ser du HER i bloggen. (PS. Dama på bildet er padlekjendis Justine Curgenven som lager de flotte padlefilmene. Er ikke det sånn som får folk til å klikke?)

En kompis av meg spiste akkurat noen real poser som gikk ut på dato i 2006 og de smakte like greit enda i følge han.

Start i Sørdalen:

Hadde en liten tur inn til holken på vidda øst som trening for sommerens turer som snart skal igang. Så da ble det inn en dag og tilbake neste. Labba inn i regnvær og fikk nyte litt sol på veien tilbake dagen etter. Prøvde å fiske litt, men det var helt dødt på sluken som ble delja i noen timer. Hadde et lite kvarter hvor vinden løyet og fluestanga kunne komme fram, det resulterte i en liten pinne

GR1 var en lang tur, men det har tatt lengre tid mellom jobb og alt annet å gjøre seg ferdig med beretningen om den. Men nå har jeg endelig skrevet om den siste dagen på turen, dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries. Den siste dagen ble en fin tur i et nydelig vær, og en betydelig bedre tur enn forrige dag. Å komme fram til Middelhavet var en spesiell opplevelse, også spesiell siden faren min ventet på meg der. Det er noe eget ved å gå i 49 dager og over 1400km for å bade i Middelhavet. Sletter med hvite blomster med Pyreneene i bakgrunnen. GR1 Sendero Histórico dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/orriols-sant-marti-de-empuries.html.

Nå er jeg på Dag 8 på turen min og allerede kommet frem til Kristiansund. Været har gjort at det har blitt lite stopp så jeg har stort sett syklet på. Legger ut noen poster på min egen blogg. Der kan lese om turen min og se noen bilder her: http://www.bjornhenrik.com/blogg/?cat=16

Igjen vil jeg anbefalle Optimus sin vega gass brenner hvis man trenger noe til mer en å varme vann. Denne har forvarming, er svært stabil, veier lite, pakker kompakt og har en hyggelig pris. Har brukt denne et års tid uten problemer. God kvalitet! https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/turkjokken/turbrennere/optimus-vega.html

Fjelltur i nærområdet for å få trening før de lengre turene utover sommeren og høsten 😊

Ja da har det gått mer enn et par dager, men de har vært fylt av nødvendige oppgaver, så da så. Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om ny sykkel så dette er naturlig nok tema for dette innlegget. Skal jeg være helt ærlig og det bør man jo i visse sammenhenger, så er det med litt blandede følelser jeg tar ny sykkel i bruk. Det er ikke til å komme fra at DBS´en har tjent meg vel og det største savnet blir nok sykkelens allsidighet. Med påmontert bagasjebrett kunne jeg gjennomføre langturer uten tanke på veiens beskaffenhet. Og hjemme på treningsturer gikk det like greit enten det var asfalt, grus, eller endog enklere stisykling. Selv om det kanskje ikke er optimalt har jeg brukt en og samme sykkel til alt. Når jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke gammelsykkelen begynte jakten på ny og denne gange hadde jeg fokus på det jeg alltid har ønsket meg, en Touringsykkel. Jeg fant relativt fort ut at drømmesykkelen var en Trek 920. Denne kommer ferdig rigget for lange og krevende turer og takler de fleste underlag helt greit. Problemet var å få prøvesyklet her i landet og dernest prisen. Men så dukket denne sykkelen opp i en annonse på Finn og etter litt fram og tilbake tok jeg kontakt. Dessverre viste det seg at sykkelen var altfor stor så søket fortsatte. Noe senere ble det annonsert en Fuji Touring som jeg under tvil vurderte. Min største bekymring var de smale dekkene, men jeg tok nettet i bruk og leste meg opp bl.a. på blogger hvor denne sykkelen var brukt. Jeg likte det jeg leste og så tok jeg kontakt med selger som dessverre alt hadde solgt sykkelen. Imidlertid hadde denne stilrene sykkelen nå festet seg og jeg bestemte meg for å få tak i en sånn. En sjekk på nettsiden til Birk sport var resultatløst, men jeg fant den i flere utenlandske nettbutikker og på bakgrunn av tilbakemeldinger velger jeg en Engelsk sykkelbutikk. Så da sitter jeg der da, og har lagt inn alle de målene jeg skjønte noe av. Men usikkerheten slår inn. Hva om sykkelen ikke passer og jeg har jo heller ikke prøvd den. Jeg ser for meg all verdens problemer med reklamasjon og returer og toll og moms og blir plutselig usikker. Nei i morgen ringer jeg Birk og spør om de kan ta inn en i antatt riktig størrelse. Det føles på en måte tryggere og enklere. Som sagt så gjort og rett etter åpningstid den påfølgende dag er jeg på tråden. ,,,,; Ja, nå skal du høre, jeg lurer litt på en sånn Fuji Touring. ; Ja. ; Er det mulig å få prøvd en sånn? ; Ja. ; Eeehhh, jeg fant den ikke på nettsiden deres? Kan dere bestille opp en sånn? ; Det behøves ikke, vi har den inne så det er bare å komme. Så sånn gikk det og uten at jeg skjønner hvorfor Birk på sine nettsider ikke viser at man kan få kjøpt slike sykler i Norge så ordnet det seg helt greit for meg. Så for alt jeg vet så er det kanskje andre forhandlere som også velger å ikke vise at de har Touringsykler. Uansett, en over 15 år gammel drøm er realisert og jeg er endelig eier av en dedikert Touringsykkel. Og slik ser en Fuji Touring 2017 ut. Leveres med bagasjebrett bak, men ikke lowrider framme, men skruefestene er der. Skjermer (ikke plast) og flaskeholdere er ekstrautstyr. 27 gir, Deore både foran og bak. Ja, hva kalles dette? Microskifter? Uvant, men funker etter noe tilvenning. Og som seg hør og bør på en Touringsykkel er det jammen meg 2 ekstra eiker montert på bakgaffelen. I tillegg har jeg montert en støtte og feste til Styreveske og selvfølgelig har jeg fått tatt noen treningsturer. Jeg har nå gjennomført 25 -30 mil på sykkelen og etter avtale med Birk hatt den inne for sjekk og fintjuning før langturen som starter til helgen.

Hahaha 😂 Nei, det kom seg aldri opp av pakkposen. Klarte aldri å slå meg til ro med det teltet uansett hvor positiv jeg forsøkte å være. Dro tilbake å byttet det med Wiglo lt4. Ser for meg at både ungene og vi voksne kommer til å trives mye bedre med det. Det veier jo selvsagt litt men nå er det ikke akkurat fjellvandring som er formålet, men å se gleden i barnas ansikt 🙂

TS. Tror ikke du har et håpløst tilfelle å kurere, selv om hunden har blitt 14 mnd. Hadde vært best å ta "en kur" (tilvending) raskest mulig, etter første gang valpen/ hunden ble bilsyk. Korte turer er nevnt og det er noe av oppskriften. Og jeg er ganske sikker på, at du kan trene vekk denne bilsyken, hvis du tar deg tid. Skal du trene det vekk, MÅ du "ta deg tid" til korte turer, enten du har et ærend, eller ikke. Du bør ha god tid, kjøre rolig og helst unngå svingete veg i begynnelsen. Helst veger (el. tidspunkt) med lite trafikk, så du kan bestemme farten bedre. Hver vellykket tur, helst uten kvalme, er et skritt på vegen i kuren. Da hunden tåler noen få km før den blir dårlig, så har du en maksdistanse i begynnelsen. Men hver tur teller, også 5 - 10 min. i nærmiljørt. Så da bør du kunne få til, en del vellykkede turer hver uke. For vanskelige tilfeller, så kan det ta måneder å kurrere. I ditt tilffelle tror jeg det kan gå raskere, men det står jo også litt på deg hvor flink du er til å trene. Samt hunske på, at du kjører på hundens premisser og ikke egne. Og en må alltid stoppe raskest mulig, hvis det blir antydning til bilsyk hund. Liten luftetur utenfor bilen er veldig bra, men selv et kort stopp og prate litt med hunden kan være god hjelp. Få den til å tenke/fokusere på noe annet. Avslutter med at jeg tror de fleste valper/hunder som blir bilsyke, blir blir det fordi de har ligget å rullet under turen. Og svingete veg, er det værste og ennå værre hvis en kjører fort på svingete veg. Vil også nevne at hver dårlig opplevelse for hunden, så blir dette bare vanskeligere å kurrere.

Tanken var først og fremst å ha litt ekstra beskyttelse mot punktering, samt kanskje avhjelpe noe i forhold til denne "glattheten" jeg har lest at disse UL mattene kan ha. Kommer muligens til å avvente litt, siden de først og fremst kommer til å bli brukt i telt eller lavvo, og det for øyeblikket ikke ser ut til å være noen spesielt gode tilbud på dette. (samt at jeg blir sendt i hundehuset hvis min bedre halvdel finner ut hvor mye slike ting koster, i og med at jeg kjøpte 4 stk )

Har lignende expedunderlag i LW og bruker tynt skumunderlag under av denne typen - https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/mammut-alpine-mat-ul-0-8cm-189x49cm.html Har også chairkit. Fungerer veldig bra selv om det ikke "passer". Det fyller ikke ut kit'et på samme måte som et rektangulert, men funksjonen er fullgod imo

Takk for svar, tubbs, Tor-Erik-L-77 og Fredrik. Jeg foretrekker nok den gylne middelveien; ønsker lav vekt, men er ingen gramjeger. Bør heller ikke være for trang rundt beina slik at det går ann å snu seg i posen, glidelås helt ned slik at den kan brukes som dyne, innerstoff som ikke føles klamt mot huden. God kvalitet på alt av sømmer, glidelås etc. Og så er det hyggelig om fjærkreene som har avgitt dun ikke ble torturert på det groveste i prosessen.

Brukte halve helga i Dividalen, nærmere bestemt området rundt Devddesjavri, og hadde en helt fenomenal opplevelse. Like over skoggrensa krysset en jerv ca 40-50 meter foran meg. Den oppdaget meg, men luntet bare videre i samme tempo helt upåvirket av min tilstedeværelse. Jeg ble bare stående og gape i noen sekunder før jeg tenkte på kamera. Dette måtte jeg ha bilde av. Plystra på jerven, og til min store overraskelse så snudde den og så på meg, men jeg var ikke rask nok på avtrekkeren til å få annet en stumpen av han før han forsvant ned bak en haug. Sånn ellers så kan jeg rapportere om finfin utsikt fra Devddesvarri.

http://www.trondhagen.com/kanotur-pa-vannsjo/

http://www.trondhagen.com/kanotur-pa-vannsjo/ siste innlegg fra min høyst amatørblogg.

Når argumentet er at "I have never found any evidence that this is true" og så argumenterer for det motsatte uten det samme "evidence", så blir vel ikke konklusjonen spesielt pålitelig. Er helt enig i at det er vanskelig å finne et endelig, "riktig" svar. Hver sine ankler, hver sine turvaner, hvert sitt turterreng må avgjøre.

Jeg er veldig glad i Inov8'ene mine. Men har ikke brukt dem seks dager i strekk med tung sekk. Prøvde disse på butikk, var fryktelig varme, men ellers virket de greie. Jeg skulle gjerne kjøpt Skarven 1.0, har tyvlånt søsteren min sine ved et par anledninger og liker dem veldig godt, men den er ikke å få tak i her jeg bor i min størrelse (som er grunnen til at jeg gjerne skulle kjøpt Skarven 2.0 for jeg tenker jeg sikkert vil like dem like godt). Har brukt terrengløpeskoene i steinur, men ikke med tung sekk. Liker å ha god kontakt med underlaget, og har solide ankler (trår i alle fall sjeldent over, kan ikke huske sist det skjedde). Dette lurer jeg også på. De funker fint på sti oppover også, syns jeg. Kanskje jeg skulle prøve å gå en del med terrengskoene og tung sekk før turen, og se hvordan det går. Til Senja må jeg ha noe som ikke gjør meg våt på bena med en gang det er vann på bakken, men trenger kanskje ikke gå etter sko med mye støtte. Har gode ankler og trår sjeldent over. Takk for svar alle sammen

Kan forøvrig nevne at hvis uhellet først er ute så er det veldig lettvint å lappe sammen igjen med repkitet. På forrige tur fikk en kompis en glo på sitt som svei gjennom både chairkit og madrass. Tok 30 min å fikse fordi man måtte vente på at limen skulle tørke i 3 omganger, ellers null stress

Uansett hvilken rute du bestemmer deg for, dersom du trenger skyss inn til/ ut fra startsted/mål må du gjerne ta kontakt. Nå er jeg riktignok mye opptatt med jobb og reising i slutten av august, men dersom jeg er hjemme (Bardufoss) kan jeg sikkert være behjelpelig..:-)

En flott tur. Anbefales. Kan også gjøres som gjennomgangstur til svenske Vádvečohkka ligg rett på andre siden av riksgrensa. Ta med fjellsko, kikkert og alleykano, fiskestang og eg lova uttelling.

Du kan jo ta med Mammut Sphere Spring UL også. Lett og holder meg varm ned til rundt 0. Skal du på sommertur i fjellet mener jeg soveposen bør holde deg varm ned til rundt 0. Veldig fornøyd med denne, men veiledende pris er stiv så her gjelder det å følge med på tilbud. Jeg fikk den ganske billig hos fjellsport for et par år siden.

Enig hva gjelder Optimus Vega. Den fungerer for oss, og vi er helt nye på "fyringsfronten". Denne virker med gassboksen begge veier, uten at du får st.hans bål.

Har god erfaring med Mountain Hardware Ratio 32, bruker den som sommerpose. Egentlig to sesongers. sein vår-sommer-tidlig høst. Har også Mountain Hardware Ratio 15 når det er kaldere. Virker som dette er gode produkter til bra priser.

Warmpeace 300 er vel ett alternativ 🙂 http://www.hektapatur.no/sove-ute/warmpeace-viking-300

Da har du bruksanvisningen - nå må du skaffe deg selve brenneren 111 er verdens beste turbrenner! (best i betydningen robust, effektiv, pålitelig, sikker, reparasjonsvennlig. Kan også nevne vakker ) Ulempen er selvsagt vekta. Som nevnt før, alle brennere er kompromisser. Dersom jeg skulle lagt på en lengre ekspedisjon er det den jeg ville tatt med, pluss et repsett. Tror det var det Lars M brukte på sin langtur i Alaska.

Jeg har vært borte i dette selv med "dyr" multifuelbrenner. Det har blitt løst ved å slippe en bitteliten stein, litt større enn sandkorn ned i ventilen før brenneren monteres. Det er i grunn samspillet mellom ventil og når som er problemet - det går egentlig ikke å skylde på en enkelt av disse. For lang nål gir også problemer. Og i og med at ikke bokser fra forskjellige produsenter lages med millimeterpresisjon så er dette et problem man kan komme opp i uansett. Så et tips til alle som plutselig får dette problemet ute i felt, så lar det seg løse ved å legge en liten stein eller lignende opp i ventilen. Man får i hvert fall ut gass nok til å få kokt det man skal...

Såkalt ankelstøtte er mildt sagt diskuterbart og kalles av flere seriøse for en stor myte. Har ikke nok erfaring til å konkludere noe selv, men argumentasjonen går blant annet slikt:

Sandbukta i Hurum. Plukka blåskjell og stillehavsøsters til kortreist / ureist mat. EirikW

Da skal jævelskapen få bli med på tur. Trenger noe lite og lett til dagsturer.

Den har da ikke forvarmingsrør? Så du skal absolutt ikke snu boksen opp ned.

Her:

Gamle telt var vel ofte laget av bomullsduk og den utvidet seg sikkert også ganske godt når den ble våt. Telt, designet av min far og sydd av min mor en gang tidlig på 1950 tallet.

Folk bør lære seg ikejime metoden. Kvaliteten på kjøttet blir best og det er ansett som den mest humane måten å ta livet av fisk på. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ikejime

Endelig er sommeren her og årets fjellfiske-sesong er offisielt i gang. Den første turen i år gikk til et område som så og si ligger rett utenfor stuedøren. Jarle ble som vanlig med, og stilte som guide og selverklært storfiskekspert. Et tittel som absolutt er fortjent etter ruggen av en ørret han tok sist sommer på 1,8 kg. Jeg var der som vitne og kan bekrefte den tilsynelatende svært usannsynlige fiskeskrønen. Dessverre. Vi hadde ikke noen mindre forventinger denne turen. Dermed ble vekt og fotoutstyr pakket ned i sekken, så storfisken kunne dokumenteres på alle mulige måter. Endelig årets første fisketur på fjellet. Turen startet med bratt gange og mye slit. Vel oppe kunne vi konstatere at tåken lå lavt og det faktisk var ganske kjølig. Perfekt. Da hadde vi en god forklaring på hvorfor det ikke ble fisk første kvelden. Da passet det bra med fire kalde pils og en god middag. Neste dag var planen å stå opp tidlig for å få med morgenbittet. Som nybakt pappa har jeg blitt vant med å stå opp tidlig, så dette skulle gå som smurt. Tåken venter der oppe. Joda, vi kan kalle det sommer. Lite fisk å få. Det går i indrefilet og.... Elgkarbonader. Ut på kvelden stilnet det helt. Vakkert! Som planlagt kom jeg meg opp i syvtiden, og kunne begynne å fiske. Det ga lite resultater. Jarle, som jeg trodde å lå å sov fortsatt, hadde faktisk vært oppe siden fire på morgenen. Han kom tuslende tilbake til leiren med to ørretpinner. Det var da noe. Kaffen ble satt på kok og frokosten inntatt, mens vi diskuterte videre strategi. Der lå to vann i nærheten vi ønsket å prøve i tillegg til der vi var nå. Målet ble å fiske seg grundig gjennom alle disse, og satse på at fiskelykken ville komme. Man har aldri så dårlig tid på tur at man ikke rekker en kaffi først. Basen. Morgenfiske. Planen ble fulgt til punkt og prikke, og på slutten av dagen kunne vi konstatere fast fisk. Ingen store rugger, men fin steikefisk. Jarle glimtet til med den største, en fin halvkilos, mens jeg fikk en på fire hekto. Da var alt som det skulle være, og vi kunne etterhvert pakke sammen leiren og sette kursen hjemover. Uansett så var det veldig kjekt å endelig være i gang med fjellfisket. Selv om det ikke ble storfisk denne gangen, tenker jeg i mitt naive hode at den vil sitte i løpet av sommeren. Det er bare å planlegge nye turer. Det møysommelige arbeidet med å velge hvilken sluk som skal prøves. Neste vann som skulle prøves. Fire hekto. Tredjevannet. Lekkert! Fornøyd fisker. Skrytebilde. Planen videre er forhåpentligvis å få til en tur i Tafjordfjella, men der oppe er det fortsatt vinter så jeg må nok vente noen uker til. Så blir det fokus på å ta med Tormund på tur fremover, og vi håper på en lengre telttur i løpet av sommeren. Blir spennende å se hvordan en liten krabat på knappe åtte måneder vil like seg i teltet. Vi har vært på flere dagsturer, men har fortsatt til gode å overnatte ute. Vi har flere alternativ vi vurderer. Blant annet Isteren, Sølnesjøen, Femundsmarka, og Einunndalen. Så får vi se. Tar gjerne i mot tips til turforslag og eventuelle ruter i disse områdene, som er tilpasset at den liten pode er med. Vi pakker med oss kano, fiskeutstyr og telt. Dette blir spennende. Se hele artikkelen

Tusen takk for så masse helt sinnsykt bra tips! Vi er i Lofoten nå og storkoser oss, leser jevnlig tipsene som renner inn her (tar gjerne imot flere også), men får ikke svart skikkelig grunnet lite batt o.l. akkurat nå ligger vi i midnattsolen ved kvalvika og storkoser oss😊😊

Kunne det kanskje være en ide å flytte fokuset og ambisjonene dine litt? Ser du drømmer og fokuserer på Dovre tur til høsten: Nydelig! Men jeg tenker det muligens kan være greit å skru forventningene i bånn og bare hoppe uti det? Oppleve turgleden og heller strekke begrensninger ved ny erfaring. Ser du har utstyr allerede. Pakk det ned, og bestem deg for tur ved første mulighet. Ikke legg opp til noen store greier. Men finn en ok plass der du kan kjøre helt frem. Sett opp telt/utstyr og kos Deg! Ligg over en natt eller to. Lær utstyr og kropp å kjenne på ny. Bortkastet er det på ingen måte, du høster erfaringer selv om bilen er 10 meter unna. Tur-iveren vil spire ved bålet, og gleden ved å ligge ute og høre på naturen om kvelden, vil inspirere deg videre. Bare det å komme seg ut, gjør så godt. I steden for å sitte hjemme, og lure på hvor formen en hadde før kroppen streiket, er blitt av.

Lørdag var det en fantastisk dag i marka, med stort sett strålende vær. Og en fin og lang tur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann, hvor det var en fabelaktig himmel over vannet (dessverre noe mer bråkete rundt). Jeg har skrevet to ord om turen på bloggen: Kjentmannsmerket: Snøploghøgda og Katnosa Syd, Ved Den Vestre Av To Atthaldsdammer

Her:

Jeg rasket sammen et tilfeldig utvalg av min etter hvert litt forvokste knivsamling og hvis vi ser bort fra alle Moraknivene som ligger rundt om i huset, stort sett alle steder hvor der er annet verktøy, så viser bildet undr at jeg har en del kniver som stort sett aldri blir brukt. De knivene som jeg liker best, bruker mest og som stort sett alltid er med på tur, i hvert fall en av dem, er disse: Og så en kniv som jeg sterkt kan anbefale som en første litt skikkelige kniven til f.eks. kona, sønnen eller datteren. Jeg kjøpte den hos XXL, den er laget av Brusletto og den var ganske billig, men overraskende bra, etter min mening. Og her er grunnen til at jeg stort sett aldri drar med meg store kniver som samekniv på tur. Er det nødvendig med grovere redskap enn en vanlig kniv så blir det øks.

På Himmelspretten ble det en tur opp i Romeriksåsene på kjentmannspostjakt. Jeg fikk en fin tur i fint vær når jeg gikk på jakt etter Rolighøgda. Søndre Klopptjern. Kjentmannsmerket: Rolighøgda 561

Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn

Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?

Langturene til disse muntre karene syns jeg er artig å se på: www.youtube.com/user/AdventureArchives

Må støtte meg til Fällkniven F1. Super kniv til alt.