Vinnerliste

Morgensola er noe av det første jeg tenker på når jeg slår opp teltet om kvelden sommerstid. Hvor kommer sola, og finnes det mulighet for å legge teltet i skygge?

Lørdag var det en fantastisk dag i marka, med stort sett strålende vær. Og en fin og lang tur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann, hvor det var en fabelaktig himmel over vannet (dessverre noe mer bråkete rundt). Jeg har skrevet to ord om turen på bloggen: Kjentmannsmerket: Snøploghøgda og Katnosa Syd, Ved Den Vestre Av To Atthaldsdammer

Ja da har det gått mer enn et par dager, men de har vært fylt av nødvendige oppgaver, så da så. Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om ny sykkel så dette er naturlig nok tema for dette innlegget. Skal jeg være helt ærlig og det bør man jo i visse sammenhenger, så er det med litt blandede følelser jeg tar ny sykkel i bruk. Det er ikke til å komme fra at DBS´en har tjent meg vel og det største savnet blir nok sykkelens allsidighet. Med påmontert bagasjebrett kunne jeg gjennomføre langturer uten tanke på veiens beskaffenhet. Og hjemme på treningsturer gikk det like greit enten det var asfalt, grus, eller endog enklere stisykling. Selv om det kanskje ikke er optimalt har jeg brukt en og samme sykkel til alt. Når jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke gammelsykkelen begynte jakten på ny og denne gange hadde jeg fokus på det jeg alltid har ønsket meg, en Touringsykkel. Jeg fant relativt fort ut at drømmesykkelen var en Trek 920. Denne kommer ferdig rigget for lange og krevende turer og takler de fleste underlag helt greit. Problemet var å få prøvesyklet her i landet og dernest prisen. Men så dukket denne sykkelen opp i en annonse på Finn og etter litt fram og tilbake tok jeg kontakt. Dessverre viste det seg at sykkelen var altfor stor så søket fortsatte. Noe senere ble det annonsert en Fuji Touring som jeg under tvil vurderte. Min største bekymring var de smale dekkene, men jeg tok nettet i bruk og leste meg opp bl.a. på blogger hvor denne sykkelen var brukt. Jeg likte det jeg leste og så tok jeg kontakt med selger som dessverre alt hadde solgt sykkelen. Imidlertid hadde denne stilrene sykkelen nå festet seg og jeg bestemte meg for å få tak i en sånn. En sjekk på nettsiden til Birk sport var resultatløst, men jeg fant den i flere utenlandske nettbutikker og på bakgrunn av tilbakemeldinger velger jeg en Engelsk sykkelbutikk. Så da sitter jeg der da, og har lagt inn alle de målene jeg skjønte noe av. Men usikkerheten slår inn. Hva om sykkelen ikke passer og jeg har jo heller ikke prøvd den. Jeg ser for meg all verdens problemer med reklamasjon og returer og toll og moms og blir plutselig usikker. Nei i morgen ringer jeg Birk og spør om de kan ta inn en i antatt riktig størrelse. Det føles på en måte tryggere og enklere. Som sagt så gjort og rett etter åpningstid den påfølgende dag er jeg på tråden. ,,,,; Ja, nå skal du høre, jeg lurer litt på en sånn Fuji Touring. ; Ja. ; Er det mulig å få prøvd en sånn? ; Ja. ; Eeehhh, jeg fant den ikke på nettsiden deres? Kan dere bestille opp en sånn? ; Det behøves ikke, vi har den inne så det er bare å komme. Så sånn gikk det og uten at jeg skjønner hvorfor Birk på sine nettsider ikke viser at man kan få kjøpt slike sykler i Norge så ordnet det seg helt greit for meg. Så for alt jeg vet så er det kanskje andre forhandlere som også velger å ikke vise at de har Touringsykler. Uansett, en over 15 år gammel drøm er realisert og jeg er endelig eier av en dedikert Touringsykkel. Og slik ser en Fuji Touring 2017 ut. Leveres med bagasjebrett bak, men ikke lowrider framme, men skruefestene er der. Skjermer (ikke plast) og flaskeholdere er ekstrautstyr. 27 gir, Deore både foran og bak. Ja, hva kalles dette? Microskifter? Uvant, men funker etter noe tilvenning. Og som seg hør og bør på en Touringsykkel er det jammen meg 2 ekstra eiker montert på bakgaffelen. I tillegg har jeg montert en støtte og feste til Styreveske og selvfølgelig har jeg fått tatt noen treningsturer. Jeg har nå gjennomført 25 -30 mil på sykkelen og etter avtale med Birk hatt den inne for sjekk og fintjuning før langturen som starter til helgen.

Toppen av Offersøykammen? Lett tur. Eller på Hoven på Gimsøya, utsikt til verdens ende En kjempelett og kort tur er til Haugsheia ved Gravdal, fin utsikt over Vestvågøya og Nappstraumen. Og en interessant samling av krokete vindskjeve bjørketrær.

Her:

Det er interessant med tester, men det er også litt rart. Etter mange år med testing av ulike løsninger, ulike telt og uendelige timer på internett med lesing av tester og erfaringer har jeg blitt veldig sær. Det at det ikke finnes ett perfekt telt lærte jeg veldig fort. Men med årene kom det flere andre meninger rekende. Det første var generelle kulturforskjeller. Husker enda når jeg sammenlignet et norsk blad med amerikansk på ca samme test av telt og så de enormt ulike konklusjonene og kriteriene. Det andre som kom ganske kort tid etter var at jeg sluttet å bry meg om tester. Det vil si, jeg kunne bite meg merke i små detaljer som hvordan man åpner døren innerteltet, hvor de innvendige lommene var, hvor enkelt det var å koble fra innertelt fra yttertelt osv, men i det store og det hele kunne jeg trygt si meg veldig uenig i alskens tester uten å ha prøvd teltet, men bare sett bilder, spesifikasjoner og dimensjoner. Det jeg da innså var at testerne av disse teltene ikke er mindre gode friluftsmennesker enn meg, men rett og slett bare har andre preferanser enn meg. Det har gjort at når folk spør meg om råd så er jeg veldig ofte forsiktig med å være bombastisk på at det jeg liker best faktisk er best. Mitt drømmeutstyr kan faktisk være helt utenkelig for andre...forstå det den som kan Det siste og kanskje viktigste jeg har innsett er at uansett hva slags utstyr man har så kan man storkose seg på tur. Bra utstyr kan heve en ordentlig god tur noen hakk, men uansett hva man har slags telt så kan man ha det ordentlig ordentlig fint på tur.

Jeg og dama hadde en veldig fin tur opp til bukkehåmåren nå i helga. Været var upåklagelig på morrakvisten lørdag med skyer som kom innover utover dagen som til slutt endte opp i litt regnvær. Natt til søndag blåste det ganske så godt, var vel meldt stiv kuling, og jeg kan ihvertfall konstantere at det nye helsport reinsfjell 3 pro som er innkjøpt denne sesongen stod i vinden med glans. Viktig å se kul ut når en tester om det funker å bruke tlf som utløser på kameraet

Artig at det er din barndoms skog. Jeg ble Lofotværing i voksen alder, så første turen dit var for noen få år siden. Fascinerende plass! Det var bare 2-3 andre personer da jeg var der, men den ene var fra området og vært mye der oppe. Hun fortalte at skogen omtrent ikke hadde endret seg, den ble verken større eller mindre, og trærne var de samme .Her er et bilde som viser at det er vindfullt der oppe. Turen fra Napp til Kilan har jeg hørt mange skryte av, og det er vel neppe det mest besøkte området i Lofoten heller.

Jeg får foreslå Arcteryx Atom LT da. Jeg er fornøyd med jakken og har brukt den mye.

Jeg også! Har ikke vært der, men det ser spektakulært flott ut!

Ett "longshot" men var på en leiteaksjon på Værøy i min spede "ungdom" og det er faktisk ett sted jeg godt kunne tenkt meg å vandra rundt på med sekk og telt. 🙂

Jeg har aldri brukt noe annet enn lårings. Med en hel regnbukse står valget mellom å bli våt av regn uten bukse eller å bli våt av svette / kondens. Pusteegenskapene på Goretex eller softshell kommer ikke til sin rett før etter at regnet har stoppet, men da tar du vel av deg regnbuksa uansett. Pusteegenskapene i diverse stoffer kan være så gode de vil, men de setter ikke de fysiske lovene til side. Produsentene skryter og dokumenterer resultater fra laboratorieforsøk, men real life er noe helt annet. Her på vestlandet vil jeg påstå at vi vet hva regnvær er, og da snakker jeg ikke om en byge lett sommerregn. Jeg ville aldri valgt noe annet enn lårings.

Nest siste dag på turen ble en lang, kjedelig og vond affære. Fra flotte Besalu gikk jeg til Orriols, en tur som ble preget av lite spennende natur og dårlig veimerking. Når føttene gjorde vondt mesteparten av turen, bidro ikke det til en nevneverdig opplevelse. Om morgenen, ut ifra Besalu. GR1 Sendero Historico dag 48, fra Besalu til Orriols: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/besalu-orriols.html

Eg har også nokre kroniske plager som alltid er spennande å skulle ta med i turplanlegging....eg bestemte meg tidleg for at dei skulle omsyntas, utan å få herske. Ser ut som du har tenkt det samme Basecamp er eit alternativ. Eit anna er å sjå litt på rutinene kring temperaturregulering. Utan å kjenne deg, så trur eg at du kanskje kan ha litt å gå på der? For etter mitt begrep er Jan Mayen og Megamat ikkje berre noko for ein frostig person, men rett og slett ganske ekstremt! Kan det være andre tilhøver i din "kjemi" som kanskje kan gjerast noko med for betre temperaturregulering, saman med ein titt på rutiner, slik at du kanskje kan greie deg med hakket lettare utstyr? På sommarstid altså? På vinteren kan du jo bruke pulk, og det er jo langt meir kroppsvennleg enn ryggsekk. Kanskje kan du gjere nokre basecampbaserte turar der du er litt kritisk til rutinane dine kring varmekonservering og slikt, og sjå på om du kan lette sekken, og slik komme på sporet med forflytning att? Elles er det jo å legge inn bufferdagar. Legge opp til ei 3 dagersrute over 5 dagar til dømes. Eller gå ei rute som byd på jamne exitar ut av fjellet, slik ein gjerne ville gjort det om ein tok med kids på lengre turar. Ein kan også legge ruter som legg opp til å passere sjølvbetente hytter der ein kan proviantere, så slepp ein bere så mykje mat. Evt ta inn på hytte ved kraftig "anfall" og behov for innendørs restitusjon. Med andre ord, ta kartet aktivt i bruk ved planlegging, og sjå på moglegheitene som ligg føre deg i aktuelle/ønska områder.

Jepp. Så nå har jeg fylt dagstursekken min med flere liter vann, og skal trene trappene i unnarennet i Kollen. Kjærne skal få trimmen sin i morgen. Og slik går nå dagan

Jeg hadde en Theta SVX jakke før. Den begynne å lekke og fikk en en Beta SV som erstatning. Bortsett fra at Betaen mangler en lomme i front, så virker de to å være ganske lik med tanke på snitt, hette og lommer.

I den Krokskogen på Haugheia har jeg sprunget mye å lekt som barn og ungdom artig å se bilde, men utrolig mye folk som bruker den løypa som trimtur..så det er nok rimelig folksomt der. Ellers anbefales boka på tur i Lofoten, masse gode tips der. Turen fra Napp langs nappstraumen og over til Kilan er en flott tur. Nusfjord til Nesland. Vetting til Ballstad...osv osv. God tur

Jeg har ikke Arc´teryx Atom selv men den står helt klart på lista mi! Hørt utrolig mye positivt om den og den virker utrolig fleksibel i nesten hvilket klessystem som helst.

Jeg har en helt normal jakke og vann ned i låringsen er ikke noe problem. I regnvær er det ofte lyng og kratt som påfører beina mer vann enn det som kommer ovenfra. Uten lårings så blir jeg mest våt på låra når det regner, forutsatt at det ikke er lyng og kratt der jeg går. vannet fra jakken havner stort sett midt på låra og der dekker låringsen bra nok. De som ikke har prøvd lårings kan gjerne konstruere et problem på grunn av åpnigene øverst, men vi som bruker dette plagget vet av erfaring hvordan det funker. Hadde det vert et problem med at vann rant fra jakken og ned i låringsen så hadde den helt sikkert vert utformet på en annen måte. Lårings har hatt den samme utformingen helt siden jeg så dem i bruk første gang og det var en gang midt på 1960 tallet. Litt merkelig hvis noen fremdeles skulle lage disse og forsøke å selge dem hvis de ikke fungerte.

Hehehe - vi hadde noen greit harde treningsøkter utover høstene og mer enn en av lagkameratene har lagt igjen middagen på toppen av en bakke eller tribune

Det så ikke spesielt folksomt ut i Kvalvika da du var der, nei. Tror det var en lokal avis som brukte tallet "oppmot 200000 i sommermånedene". I samme artikkel var nevnt parkeringsproblemene der turen starter, de er til hinder for bl.a. utrykningskjøretøyer. Slitasjen på naturen er et stort og reelt problem i Lofoten med den vanvittige turistøkningen de siste årene, og jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre noe med det. Stien opp til Reinebringen skal steinlegges av sherpaer. De er begynt, men er gått tom for penger, og i mellomtiden er det "stengt" med forbudsskilt og sperringer, men det er ingen som fysisk stopper de som vil prøve. Det kan de vel heller ikke gjøre, strengt tatt. For turvante folk med gode sko/støvler er det kanskje ikke så ille, men når urbane utlendinger i småsko skal karre seg oppover er det nok risiko for ulykker.

Stemmer i for Arc´teryx Atom. Min favorittjakke gjennom tidene. Brukes hele året og funker like bra en kald vinterkveld som en kjøling sommerkveld. Helt konge jakke. Jeg har uten hette nå, men den begynner å bli sliten, så neste gang går jeg antagelig for samme jakke med hette.

Må bare skyte inn at vi gikk Kvalvika og Ryten ifjord midt i fellesferien, vi parkerte bilen i ni tiden på morran ved en parkeringsplass som begynte å fylle seg opp. Vi møtte ikke en eneste person på stien inn og på stranda var det et titalls telt som var spredt litt rundt. Møtte ingen på vei opp til Ryten, men på toppen var det 4-5 personer som slappet av. Så dette at det er 200000 der inne i sommermånedene får ikke jeg helt til å stemme, kanskje de kommer litt senere utpå dagen da vi var der litt tidlig på døgnet. Hvertfall ikke 200000 folk på bildet under, de fem som er på bildet er oss Vi tråkka ikke på en eneste bæsj heller. Og jeg spratt opp på Reinebringen også, syns ikke den stien var ille i det hele tatt. Bortsett fra de siste 50 meterne eller noe som var veldig bratt, men er greie plasser å sette inn føttene mens man klatrer opp. Jeg så skiltene i bunnen som fraråder å ta turen opp, men skjønte ikke helt hva som var greia med det når jeg gikk oppover. Er det vått så ser jeg at det kan være litt risikabelt. Men de skal lage en ny vei opp i år så vet ikke om de har stengt av den gamle eller hvordan de gjør det.

Forslag til midnattsoltur: Gå langs havet fra Unstad til Eggum og tilbake (eller omvendt). Tror det er rundt 7 km hver vei, i stedvis skrått og bratt terreng, men helt trygt. Du passerer ei fyrlykt på veien. Dette var veien fiskerne fra Unstad gikk i tidligere tider, det er ikke havn på Unstad så de måtte ta seg til båtene på Eggum til fots. Fin tur sommerstid, men på vinteren var det nok tøft og vel så det.

Sherpaene som bygger stier rundt om i Norge er vant til å ta i et tak: https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dkmr30001013/31-05-2016 Nå til dags er nok 25 kg på ryggen maks av det jeg orker.

Har prøvd ymse merker men favoritten og gjengangeren er definitivt Arcteryx atom lt hoodie

Hei, ser at fleire meiner låring er gode greier i regnvær istadenfor regnbukse. Men her må du ha ganske lang jakke for at ikke vatnet skal gå ned i låringsane, er verkeleg lårings gode? Korleis er det å gå i skikkeleg regn og vind på fjellet i desse?

Lårings er suverene til gange, enten det er for fot-turister, eller jegere. Og det kan bukes i kombinasjon, med flere typer lange jakker og poncho typer. Jeg tok det i bruk på 80-tallet, etter å ha sett "jaktkompisser" bruke det. Så jeg kjøpe lårings fra Jerven (pustende) og en lang, tynn og pustende regnjakke fra Peter Storm. Det settet er brukt til turer og jakt, både i fjellet og i skogen, frem til for ca 3 år siden. Hvor mange regnværsdager det har vært benyttet vet jeg ikke, men med ca. 30 - 40 hele dager (og noen 1/2 dager i nærområdet) per år, har det nok vært en del regnværsdager også. Og da jeg foretrekker å gå i ytterklær av bommull (de fleste er impregnert), er tynt regntøy med i sekken. Så noe slitasje blir det av det også, Og hvis en reiser 55 - 250 mil, EN vei på jakt, går en også når det regner. Anbefaler selvsagt en lang regnjakke (15 - 20 cm på nedsiden av hofteleddet) og det er det jeg har mest erfaring med. Og settet har fått prøvd seg i kraftig regn. Også når det har regnet tilnærmet vannrett, så en må bøye hodet fremover, samt til siden og se ut av øyekroken, for å se hvor en går. En ting er regn, som pisker i ansiktet, men i øynene er litt værre. Da jeg oftest har med 1, eller 2 hunder (både jakt og tur), har det hendt jeg har latt jakken være hjemme (eller i camp) og benyttet Jerven Orginal i stedet. Da som både regnskydd under gange og for hvile-/matpauser, med både meg og hundene inne i ponchoen. Men en slik tynn jakke tar liten plass og veier lite, så normalt har den vært med. Samme med lårings, av litt kvalitet. Min poncho (fra Jerven) veier en del, men det finnes lettere alternativer, selv om de har færre bruksområder. Samme jakke har også vært med på de fleste kanoturer (7 - 14 d/per år) fra begynnelsen av 90-tallet. Tok sjansen på å bruke låringsene på en 7 dagers tur et år og var klar over, at jeg kunne bli våt i rumpa ved padling i regnvær. Men det var en varm periode, så jeg så ikke helt problemet. Fikk noen regnskurer, under padlig. Og ja, ble litt bløt, men ikke kliss bløt ennå et regnet bra i perioder. Hadde kanskje blitt noe våtere, hvis jeg hadde sittet vanlig på setet. Men jeg sto på knærne og hadde rumpa delvis inne på setet. Da fungerte det brukbart, selv med lårings. Men dette er litt på kanten, av hva lårings egner seg til. Lårings slipper ut kroppssvette greit, selv med gjensnøring nederst rundt støvlene. Men går en i vegitasjon hvor det er liten fare for, at låringsen blir dyttet opp over øvre støvelkant av vegitasjonen (eller av vind), annbefaler jeg å ha de relativt lett tilsnøret nederst. Blir ennå mer luftig. Og for folk som går mest på stier, tror jeg det sjelden er behove for tett tilstramming mot støvlene. Og hvis ikke sekken er for tung, er det raskt å justere. Kan også nevne at jeg har brukt kun lårings, når høy vegitasjon er våt, både etter egnvær og på morgenen hvor det er mye fukt i langt grass, vier, m.m. Og noen ganger som "vindskydd", nå været har endret seg og jeg har har luftige bukser på. Så lårings har flere bruksområder og er også etter min mening, det beste å bruke under gange. Kan nevne, at det også er regnbukser å få med noe lufting under linning (beltested), både forran og bak, som kan brukes med vanlig kort "regnjakke". Jeg har en fra Dovre, men har ikke fått testet den godt ennå, Har ikke målt luftespalten, men det er ca 5 x 20 cm og består av et nett. Sikkert brukbart, spessielt på områder lårings ikke egner seg.

Du drar jo også hempen frem og stremmer nede over skoreima nede, før du legger strikken over, så det burde ikke være et problem. Small er vel uansett det minste de har og burde passe med 38. Du må nesten bare studere mer på det, men jeg opplever at når jeg vader, selv om det er over skoen, så klemmes gamasjen mot skoen under vading. Jeg har i hvertfall erfart at disse gamasjene med 3 lags dermizax og forsterkning har fungert godt..

Kan vel missforstås litt den videon. Står all tarps in Yellow Label. Altså i Kerlon 1000. Hillebergs UL tarper er meg bekjent i Red Label. Altså Kerlon 1200. Så da antok jeg at de kom med tarps i Kerlon 1000 for å matche i ultralettvektkonkuransen.

extremtextil.de och shelby.fi har stoff som är lämpligt till tarp. Exakt vad man skall ha beror på vad man vill betala, hur mycket det får väga, hur vattentätt det måste vara mm. Belagd rip-stoppnylon är bra och relativt billigt. Finns i i många varianter. Den jag har använt är på 40g/m^2 om jag minns rätt. Helt OK.

Jeg er ikke den aller flinkeste her inne på stofftyper og slikt, men det aller meste der ute er silikonbehandlet ripstop nylon, ja. Jeg har to tarper. En i silnylon og en i DCF (Dyneema Composite Fiber). Sistnevnte er jeg super duper fornøyd med. Stoffet er naturlig 100% vanntett, strekkes ikke og kan tapes sammen når man skal lage tarp. Det er også lettere og sterkere enn silnylon, men mer utsatt for slitasje. Det er også ganske mye dyrere. Kan fås kjøpt her. Til tarp ville jeg gått for 0,74-versjonen. Tips om gode steder å kjøpe silnylon har sikkert noen andre

Men i veeeldig varierende grad. Kjøttproduksjon er vel mer eller mindre smertefri, så det kan jo diskuteres hvor sammenlignbart det er. Spørsmålet med fisk er så vidt jeg forstår om de kjenner denne smerten i samme grad eller ikke? Det var uansett ikke det som var mitt poeng og jeg forstår fortsatt ikke hva som gjør hele prosessen med fiske så mye mer etisk bare man spiser den. Det er for meg helt innafor å mene at det er OK, men å da mene at å slippe ut fisken er helt fryktelig gjør at jeg ikke helt forstår.

Noe av det jeg/vi liker med basecamp type tur er at man får tid til å bli kjent med området man er i. Selv på etappen fra start til basecamp får jeg noen ganger følelsen av at jeg passerer områder jeg egentlig kunne tenke meg å utforske mer, det blir litt som den gangen jeg og noen venner kjørte fra Bergen til Alicante i Spania, joda jeg har vært i Frankrike men har jo ikke sett annet enn motorvei og bensinstasjoner... En annen ting du kan tenke på når det gjelder vekt er en sekk nr.2, eller depotsekk som vi kaller det. Pakk opp det du trenger for noen dager i hovedsekken, så kan du ta en dagstur tilbake til startstedet og hente sekk nr.2 med mer mat/utstyr når/hvis du har behov for det. Pakker du den kun med ekstra mat og planlegger godt er jo den sekken stort sett tom når du skal hjem igjen og veier lite og da har du sikkert spist opp maten du hadde med i hovedsekken også så totalen skal være godt overkommelig til én bæring tilbake til start/bil. Bare sørg for å ikke pakke for lite klær, jeg går heller litt sulten enn å fryse, det er for min del den største gledesdreperen på tur. Bruker du stort sett ull holder det lenge uten vask så lenge du lufter klærne jevnlig. Har selv hatt med super-under overdel i ull som ble brukt i 2 uker nærmest uten å lukte med daglig lufting.

Hva har man vært med på om man spiser fisk kjøpt i butikken? Er det oppdrettsfisk så har den stått i trange merder hele sitt liv og proppet i seg antibiotika og forurenset sjøen rundt seg. Er det villfisk, så kan den være fanget på flere måter. Linefiske med krok: "tortur". Garnfiske: "Tortur". Fisken dør i garnet når gjellene trykkes sammen, så den kveles. Eller den seigpines inntil den bløgges. Not: Mye fisk drepes pga stort trykk i bunnen av nota. Mitt poeng var bare at om man velger å spise kjøtt eller fisk, så har man allerede sagt ja til avliving som nødvendigvis må medføre en form for "tortur".

Jeg henger meg på. Blå, 270 med Tizip og spraycover. Sender sms også @tusjmann

Det må sitte langt inne for en gramjeger å bære med seg en halvkilo campingstol vel?

På en enkel dagstur? Pussig.

Kvalvika er et flott sted, men det synes nesten 200.000 andre også i sommermånedene. Tohundretusen! Som nevnt, du går i kø og tråkker i dritt. For de som ikke er trygg på tur alene er det sikkert supert, men jeg skal ikke dit. I mai eller september/oktober derimot kan det være fint å ta seg en tur dit. Det finnes masse minst like fine plasser i Lofoten der du er bortimot alene, men det krever kanskje litt mer å komme dit. Reinebringen er offisielt stengt med skilt og sperrebånd, men ingen vil fysisk hindre deg i å ta turen. Likevel fraråder kommune og reiseliv på det sterkeste at du gjør det før stien er sikret. Det har vært 4 dødsfall der de siste årene.

Jeg har kommet fram til at for meg blir det mest effektivt å legge soveposen og teltet på tvers i sekken, Da må/bør lengden ikke overskride 30 cm. hvis jeg nå kjøper ground chair vil den passe inn i dette systemet. Chair one og table one er egentlig kjøpt inn for kanotur. Ground chair har vel også den fordelen, foruten lavere vekt at at den ikke synker så langt ned i bakken som chair one, tror jeg. . Så da blir det ground chair på meg til fredag, skattepengene kommer på torsdag.

Alle kan få "mandagssko" uansett merke, men er jo såklart reklamasjonsrett på sånt slik som du har fått. Ja dyre sko og klær skal holde lenge, hvertfall i mine øyne.

Kvalvika og Ryten må oppleves. Overnatting i Kvalvika og topptur til Ryten. Burde stå på menyen til samtlige som ikke har vært i Lofoten før. Det samme kan gjøres på Bunes og Helvetestinden, men litt mer krevende å komme seg til Bunesstranden. (må ta båt inn. Kosta 200kr sist jeg tok turen) Reinebringen bør også oppleves. Vet ikke hvordan ståa er med stien/veien som blir ordnet på. (enkel dagstur) Hermandalstinden. Enorm fjelltur, men turen tar laaang tid. Det er vanlig å ligge i telt (eller skaffe plass på den hytta som ligger på veien opp) og fortsette turen dagen etterpå. Overnatte i telt på Hauklandsstranda og gå på fjellene i nærheten er også populært. (Mannen og Himmeltind de to mest populære). Festvågtind, Djevelporten (hvis dere vil ha dere et kult bilde) og Fløya er andre populære fjell på Austvågøy.

Jeg har aldri snakket om å ta liv. Det er klart man må ta liv skal man spise kjøtt. Jeg snakket om torturen man muligens foretar seg før man dreper fisken med å dra den opp med en krok festen i munnen. Derav "tortur"(C&R) vs "tortur og drap" (C&K Catch and Kill). I mitt hode er begge deler uetisk hvis selve "catch"-delen er ordentlig fysisk vond for fisken, uavhengig av om det følges av "release" eller "kill".

Er det vindstille og sol på teltet er det varmt uansett hvilket telt du har. Mitt beste tips er å dra på fjelltur på høsten. September er den beste tiden for fjelltur, da er det fortsatt mulighet for litt varmt vær på dagtid, men myggen har reist for sesongen, og du kan ha det kaldt og deilig på natten.

Løsningen er jo helt klart å komme til vestlandet, da kan du kle deg med alle klærne du har for å holde varmen

Men knitrer sykt hvis det bittelitt vind så du kan likevel glemme å sove. Blir litt bedre hvis man taper fast på innsiden av ytterduk, men da går effekten litt ned. Men TS , 8-13 grader i lufta og du klager ? er jo normalt null stress. Vent til russervarmen kommer og du har 27-30 noen dager på rad der oppe. Da vurdere du å legge deg i bekken til slutt🙂

Tørke sjølv er noko me har gjort ein del av, spes når ein familie på 6 skal på tur er det eit økonomisk godt alternativ ( i tillegg har mamsen eit anstrengt forhold til dry-tech). Dette miksar og triksar me som anten "heil-heimelaga" måltid, eller nyttar saman med ymse andre baser, som i Bjarne sitt innlegg over her. Nokre posar med Toro og heimetørka kjøtt er bra. Potetmos med spekepølse, potetgull eller anna krydder i er godt. Suppe med potetmos i. Ser at du er oppteken av vekt, men greier ikkje dy meg for å legge til ; Når eg skal på kortare fotturar, eller har pulk, lagar me "heimelaga" fjordland. Det vil seie at me lagar oss vanlege middagar, og vakumpakkar dei. Puttar heile posen i kjelen for varming, og når det kjem i spisebollen er det eit komplett måltid frå ein pose. Praktisk. Posen skyller eg og brettar ned i ein tom ziplockpose (etter dagens nøtteblanding til dømes), tek med heim, vaskar og brukar på nytt.

Jeg har en Bergans Alpin 130 som har vært mye i bruk - den er suveren når det skal bæres veldig tungt. Til mer lettpakkede turer har jeg vært veldig fornøyd med min Osprey Xenith 105 . Ikke bare fungerer det utmerket å stamme den godt inn selv om det er langt fra fullt, men den er også lett tilgjengelig via lange glidelåser på begge sider. I tillegg er det to store langsgående rom utenpå til det du trenger aller mest tilgjengelig. Jeg har brukt den som hovedsekk til laksefisketurer de siste par årene og dermed har den vært veldig mye i bruk uten å bære noe som helst preg av slitasje. Jeg synes lengdejusterninger og muligheter til forskjellige sramminger av både stropper og belte gjør at den blir en del av deg og ikke skaper noen som helst form for ubalanse. Det synes jeg er spesielt viktig når man går såpass langt at man begynner å bli sliten mot slutten av dagen. Har brukt den på madammen et par ganger og da har den vært stappet med de lettere, men voluminøse turgreiene som soveposer og fjellduker osv og selv om hun er noe kortere i ryggen enn meg så har vi kunnet justere den ned til å fungere utmerket. Slenger med bilde som viser festemulighetene for underlag godt også. Det er egne smarte polstrede muligheter for feste av fiskestang som gjør at den peker skrått fremover. Dermed stikker de ikke så høyt over hodet ved marsj. Av greie tilleggsfordeler er to gode lommer på magebeltet som paser GPS/mobil/briller osv.

Fest bardun i tarp, ta den en runde rundt håndtaket på gåstaven og så fest i bakken .