Vinnerliste

Er du ikke redd for at Hillebergtarpen skal få Helsport-lus? 😬

Overnattingstur med elevene mine. Herlig liv i ytre Troms😎

Nå tenkes det i baner at DNT muligens skal få adgang til å busse folk inn distansen Spranget og inn til Rondvassbu. https://www.nrk.no/ho/handverkere-ma-sykle-til-fjells-etter-bilnekt-1.13555530 Nasjonalparkstyret henviser til Snøhetta på Dovre hvor denne type persontransport ble etablert for noen år siden etter at "hytta" der inne ble oppgradert. Det synes dermed, etter min mening, at det har blitt skapt en presedens. Jeg kjente jeg umiddelbart ble opprørt, ja nesten litt sint, da jeg leste dette i morges. Dette er jo en nasjonalpark, sågar Norges eldste sådanne, og nå skal det altså vurderes å tillate busser innenfor nasjonalparkgrensen? Virkelig? Det henvises til at dette "tiltaket" er tenkt for å beskytte villreinstammen som finnes i Rondane. Dette begrunnes i at reinens naturlige frykt for mennesker blir mindre trigget dersom vi sitter inne i en buss. Hva vil dette på sikt ha å si for oss som ikke sykler eller vandrer inn mot Rondvassbu på veien og videre inn. Kan det på sikt bli restriksjoner for oss? Vi som ønsker å benytte stiene eller tenker sporløs ferdsel. Jeg vet jeg nok kanskje strekker strikken litt langt her, men så er det dette med at en liten å og så videre... Hva tenker Fjellforumfolket?

Jeg får helt tårer i øynene når jeg ser på bildene av sykkelen i innleggene over. Det er ikke bare fordi den er min, nei tenke seg til at den er rundt 15 år gammel. Nav og felg har rullet flere hundre mil og ser steike meg helt nye ut fortsatt. Ca halve distansen med stappfull fører og resten med ditto sidevesker og fullt bagasjebrett. Ikke en eneste eike er røket eller skiftet. Som tidligere nevnt er selvfølgelig slitedeler skiftet, men altså, resten av sykkelen er original og like fin. Nå er nok ikke mitt eksemplar født i Norge, men noe av kvaliteten og yrkes stoltheten ble nok denne sykkelen til del likevel. Så, hvorfor har jeg da tårer i øynene?,,,,,,,, Jo, det har seg nemlig sånn at denne sykkelen dessverre ikke får oppleve et gjensyn med sine forfedres dal. Trist, men sant. Nå vet ikke jeg om Øglænd lå i en dal, men jeg syns det passet litt inn i sjangeren her og låter litt sånn Istid aktig som igjen minner meg på været vi har nå om dagen. Må forresten huske å ta med lange underbukser. Nei jeg kan ikke skylde på sykkelen. Årsaken tar jeg helt og holdent på mine skuldre, bokstavelig talt. Etter at en ødelagt skulder har plaget meg i snart 2 år har jeg etter ca 300 km på DBS´en nå i våres innsett at både pilleesken og samarbeidet går mot en slutt. Årets tenkte langtur lar seg ikke gjennomføre på denne sykkelen. Hva i all verden, tenker du sikkert. Hva skjer´a? Blir det ikke tur? Jo da, bare for å berolige bekymrede sjeler, eller kanskje mest meg selv, så klart det blir tur. Riktignok utsatt en ukes tid, siden brevet jeg trodde var fra kemner´n viste seg å være fra Kongsvinger sykehus. Siden jeg har litt egeninteresse i saken lot jeg ikke dette gå nevneverdig utover humøret, men så det positive i at turen da ikke blir så lang. Så da står vi igjen med et spørsmål; Vist han ikke skal sykle på DBS´en, hva skal han sykle på da? Han, i dette tilfelle vil det si meg, har nemlig gått til anskaffelse av en ny sykkel, men mer om dette om et par dager, for nå må jeg henge opp tøy, sier kona.

Jeg er kanskje litt seint ute her, men vi lar det stå til. Mulig mange syns dette er litt off topic, men hver gang du vasker et fleece-plagg sender du litt mer mikroplast ut i havet. Vi som liker naturen bør jo sette pris på slikt. Ikke at jeg er noen fanatiker som mener man ikke bør kjøpe plastprodukter i det hele tatt, men det er forskjell på plast og plast... Jeg liker heller ikke å ha syntetiske jakker eller dunjakker for nærme bålet. Konklusjon: behold ullgenseren!

Slik jeg ser det så ville det vært naturlig at dersom bekymring vedr. villreinstammen er det overordnede her så burde man da gå igang med langt mer radikale virkemiddel. Altså legge ned Rondvassbu og la veien gro igjen (hvilket grunnet høyfjellsklima ville ta laaang tid). Men det kommer ikke til å skje, såpass virkelighetorientert er jeg jo. Det kan virke som om villreinen brukes som brekkstang, uvisst av hvilken grunn...

Tarp og telt er topp og veldig lett å få til når du kommer igang. Her brukte vi fiskestenger, ellers er stokker, trær, padleårer o.l Smart å tenke litt over vindretning så du ikke får et seil å sloss med, ellers kjør på! Jeg har en 10 ul tarp fra Hilleberg. Dette er over tregrensa. Hvis du leter i små bekkedaler og lign på fjellet finner du ofte noen små trær og da også stokker til å feste tarpen.

For en herlig, nerdete tråd dette har blitt. Her har jeg lært mye og skjønt at jeg ikke visste en døyt om sying

Naturligvis er det seriøst! Det er faktisk et jævla problem at fisking (ferskvann, saltvann, elver) er i ferd med å utvikle seg fra det tradisjonelle matfisket, og over til en "sport" hvor nisser (høye på seg selv og egne ferdigheter) er iført flashy bekledning og fiskeutstyr til 10-talls tusen kroner, trekker i land fisk for fotografering og oppdatering av instagram og FB... Før fisken omsider slippes ut..Uvisst i hvilken tilstand, etter å ha kjempet sitt livs kamp og hatt en krok røskende og trekkende i kjeften et sted. Mange aner ikke noe om hvor viktig slimhinnene er for fisken, og hvor lite som skal til før slimhinnene skades. Det blir dessuten mer og mer vanlig at fiskeren heller ikke engang spiser fisk! Hvor meningsløst og respektløst ovenfor naturens vesener er ikke det? Kun for at vi mennesker har et behov for "sport" og lek, og å eksponere oss utad på alle mulige vis. Nei takk fanden for den utviklinga. Man fisker, jakter og sanker for maten først og fremst - ferdig arbeid.

Jo, jeg var det, men nå har de bodd sammen alle fire (Hillerberg kaitum, Hilleberg soulo, Hilleberg UL10 og Helsport reinsfjell sl3) i to måneder og det ser ut til å gå bra. Med litt hell er det reinsfjellen som får Hillberglus og gror på seg en sterkere bunnduk.

Ikkje heilt. Svart vil absorbere, kvitt vil reflektere. Elles avheng oppførselen til lyset også av materialet lyset treff. Og det er vel der teltduk kjem inn i biletet. Svart telt ville nok uansett vore varmast, men noko trist telt Grøne telt er ikkje nødvendigvis per def "mørke" og slik absorberar meir, men er faktisk grøne, og oppførsel til lys vil verte ut frå det. Eg ser at dette vart eit tåkete svar, det er fordi eg ikkje har det 100% under huda. Eg leitar desperat etter det stoffet eg ein gong las om akkurat dette! 🙈

Er hjertens enig med Nordhauk. Jeg setter ut fisk som ikke holder minstemål, eller om det er en storfisk som har en funksjon i å holde bestanden i vannet, men å dra på tur for ren fang-og-slipp, det regner jeg som uetisk. Jeg skjønner ikke hvorfor noen prøver å kvele en diskusjon med disse popcornhintene. Dette er tross alt et forum på nett for meningsutveksling og diskusjon.

Synes ikke dere trenger å stresse så mye med smak og godterier på tur. Hovedsaken er at man blir mett. Bruker selv frokostblanding kanskje iblandet litt ekstra ekstra tørket frukt med melkepulver til frokost og lunch. Om vinteren blander jeg dette ut med varmvann. Så spiser jeg gjerne en drytech til middag. Har gjerne sovnet før kveldsmat blir aktuelt. Man kan jo gjerne ta med litt hurtigris eller makaroni for å få mer mat utav drytechen. Porsjonene blir gjerne for små etter en stund. Om man trenger variasjon kan man jo ta med nudler som man knuser slik at det tar mindre plass. Dette kan en jo blande med litt potetstappe om man tror det blir for lite. Etter en slik pose tror (og kanskje noen håper) man gjerne at man aldri mer kan bli sulten. Personlig må jeg innrømme at jeg har endt med å dumpe sjokoladen etter noen dager på tur. Har derfor med minimalt. Høy vekt og tar bare plass men her regner jeg med at andre har andre behov. Fetthungeren blir gjerne borte etter litt melkepulver rørt ut i vann, eller en kopp varm buljong. Konklusjonen min når det gjelder turmat er at man oftest er så sulten at smak får langt mindre betydning enn vekt. Etter 30 min. spising er man like mett om det var godt eller om det smakte jævlig. God tur.

Kjøpte et rødt Exped Orion II . Jeg har et fra før, men det er grønt, og det er viktig å ha flere teltfarger å velge mellom når man skal på tur 😁

Både jeg og mannen har exped synmat og har nå fått noen netter på disse i løpet av det siste året. Han er ingen liten kar med sine 195cm og 120 kg, men begge underlagene har holdt veldig godt til tross for at vi ikke akkurat har vært veldig påpasselig med underlag bestandig. Det eneste er at vi synes at de er glatte, og da spesielt mot teltbunnen, noe som gjør at vi sklir litt rundt i løpet av natta. (her er det sikkert forskjell fra telt til telt) Vi tenker at vi går til innkjøp av exped evazote etter anbefalning her på forumet for å legge under slik at vi ligger mer stabilt.

Det er nok essensen. Mange hiver seg på og legger det ned hvor som helst. Det går ikke med et slikt underlag. Om man passer pent på det og legger seg forsiktig holde de fint. Mitt Hyperlite har fått ganske mange netter på halvannet år og har vært super. Delaminering ser ut til å skje uansett om hvilken variant det er.

At dyr reagerer mindre på motoriserte køyretøy enn folk er det vel liten tvil om, men resultatet her er at folk flest får raskare adkomst til eit nytt bruhovud lengre inn i Rondane som dei kan spre seg ut frå. Det er jo ikkje sånn at når turistane kjem inn til Rondvassbu sett dei seg på rævva for å nyte utsikta. Forøvrig kronikk i gd om villrein: https://www.gd.no/debatt/leserinnlegg/villrein/refleksjoner-rundt-villrein/o/5-18-462030

Det kommer fortsatt rapporter i ny og ne om folk som har problemer med de, blant annet @Phoney over her. Samtidig er det nok en veldig lav andel som har problemer. Hvis du er litt nervøs, så foreslår jeg at du prøver Therm-a-rest Xtherm først. Sammenlignet med lignende Exped-underlag har det et kraftigere stoff ned mot bakken og er ikke like utsatt for delaminering.

Ruta Locura har også karbonstenger, samt karponplugger med mer - svært lette og ift mye annet UL-utstyr er ikke alle prisene helt vanvittige. Fremdeles ikke billig, da

Frilager.no -Her var det mye til rimelig leiepris. Utrolig bra tilbud om en feks vil prøve telttur eller kanotur uten å måtte kjøpe telt og kano.. enkelt å booke og lett å finne om tilgjengelig😊 Mulig prisene som vises er for lag/foreninger? Men uansett flott tilbud

Det er verdt å merke seg at slike oppsett er fryktelig sensitive for vind og vindretning. Opplevde at vindretningen endret seg i fjor, og kombinert med regn ble det slett ingen trivelig opplevelse. Jeg vil tippe at tarpstang med litt mer enn 140 i høyde vil gjøre det langt mer trivelig enn en vandrestav.

Dette er vel et typisk tilfelle av, "gi lillefingeren, ta hele handa". Må innrømme at villreinen ved veiene rundt forollhogna løper betydelig fortere når de hører en bil sammenlignet med når jeg går i samme området. Enig som tidligere nevnt, at her virker det som om man bruker "bekymringen for reinen" som skussmål for å få økt belegg på turisthytta. Kapitalismen står høyere enn alt annet vern. Sånn er det dessverre blitt.

Nå fikk jeg nyvunnet tro på fred i verden.

Jeg har testa å bruke vandrestav men synes de blir korte (de er vel som regel max 140cm) om man er ovenfor tregrensa slik bildet til @Sovjetunionen viser. Så her kjøpes det inn en Hilleberg tarpstang strax shappa har de på lager. Har 4 tarper men bruker bare makan til "Russern" sin 🙂

Kjapt søk på forumet: Selv har jeg kjøpt 2 justerbare stenger som vel går opp til nesten 1,6 meter. Bardunene over forteltet, ganske likt som på siste bildet.

Berre motsatt. Finn best roa i raude telt. Opplever det også som hakket varmare, men har ikkje noko for å støtte opp under det, anna en grunnleggande lære om refleksjon av kvitt lys/fargelære.

Det er det beste jeg har hørt på lenge! Jo lengre turen blir, jo mindre har smaken og si. Da blir det kaloriene som teller, og man blir fornøyd hvis man blir mett.

Eg må legge til at eg synes DNT gjer mykje bra. Men dei gjer ein del eg ikkje skjønar meg på også. Likeins naturforvaltninga, same kva form dei kjem i, nasjonalparkstyre/forvalter/senter osv. Men dei har ein arbeidsgjevar dei og, og kanskje kryssande bestillingar og fleire omsyn som skal tas. Ikkje alltid dei får til beste løysing men beste moglege løysing med den tid/info/makt/ressursar ein har til rådvelde. Det må vi vite. Og passe på. Ein eg var på forelesning med i fjor, er ein veteran og ein kunnskapsbauta innafor norsk naturforvaltning. Han meinar den forvitrar frå innsida, med ei leiing som styrer skuta feil. Presset er enormt. "ikkje tru på noko de blir servert" var bodskapen. Oppløftande.

Ein skal faktisk ha ganske fagleg gode argument framlagt for kva som gjer at ein tenkjer denne type tiltak no på reinens vegne, for å ikkje mistenke at reinen her blir brukt som brekkstang for å slå fleire fluger i ein smekk. Når ein kanskje kunne smekka den eine problemfluga på ein annan måte. Per dato pågår det så mykje sprøtt i fjellheimen at eg har lagt til sides mine diplomatiske evner til fordel for å sjå det som det faktisk framstår: gjentakande haudelause prioriteringar. Tillita vert stadig meir skrantande.

Shimano Stella C3000 FI XG. Haspelsnelle til 6999,- (satt ned fra 11 099,-) Har absolutt ikke behov for en så dyr snelle, men jeg fant ingenting annet å bruke skattepengene på bortsett fra fyll og fanteri....

@ArveS Til Kjerkeberget kan det nok lønne seg å gå blåsti fra Elnes eller sykle fra Stryken eller Maridalen. Ca 30 km fra Brekkekrysset til Sandungen gård. Til ts: Du kan ta toget nordover og gå tilbake. Hakadal-Skar er en fin tur med to overnattinger. Hakadal-Finnerud er også en fin tur. Mange liker Spålen (Tverrsjøen som utgangspunkt), men det er et vått område. Dagsturer fra Maridalen kan være fra Hammeren til Bjørnholt opp til Kobberhaugene med valgfri retur. Fra Skar rundt Helgeren er også en god dagstur. Stiene er godt merket så det er bare å velge. Kommer du 6-7 km inn i skogen så er det lite mennesker.

Jeg har denne også og har brukt den på et par turer. Svært fornøyd Kan ikke annet enn å like at det finnes rimelige alternativer til hva som ellers er tilgjenglig. Rimelig utstyr gjør enkelt friluftsliv mer tilgjengelig...og de aller fleste drar ikke på 3 ukers ekspedisjon til indre Patagonia....

Ikke hvis det er fint på kvelden, og en planlegger å bruke den på morgenen.

Men hvis du blogger og kakker fisken i hodet etter bildene er tatt er alt greit liksom ?? hører det singler lett i glasshus i bakgrunnen her Og ikke begynn å bland inn fancy klær , fiskere bruker ikke mere penger på aktiviteten enn folka som er i fjellet ellers. Og igjen , veit man hva man gjør er C&R jævla enkelt og fungerer bra. Er vel målt opp i 99 % overlevelse på laks i Alta blant annet. Er innenfor det i boka mi. I tillegg er det blitt så mye regler nå på laksefiske om sette ut fisk pga maksmål og hunnfisk etter dato at alle må bare lære seg C&R. Eller bli hjemme og bli sofasliter da......

Alt eg har å lære! Kult Edit; fotosyntese kan eg altså litt om, men kopla ikkje dette opp mot teoriane mine om teltfarge Haha

Nu ønsker blot lige at dokumentere lidt om tråd med et vedlagt foto, som jeg har taget her. Serafil er ikke en omviklet tråd (not corespun). Saba er omviklet med polyesterfibre, mens Resant er omviklet med bomuldsfibre. Foto kan tyde på, at når tråden er omviklet, så er der flere løsrevne fibre fra tråden. Mit Nallo 3 telt er minimum 14 år gammelt. Når jeg studerer den brugte tråd på foto ovenfor, så er den også omviklet og har en tykkelse svarende til Saba 35 eller Saba 50. Fjellrypa refererede at andre havde oplevet Serafil vanskeligere at sy med end den bommuldsomviklede tråd, Resant. Da Fjellrype havde held med at bruge en ret tynd nål, så kan det også betyde, at det er muligt at bruge en tyndere nål når tråden er omviklet og dermed giver mindre friktion.

Jeg har to telt fra Hilleberg. Jannu, som er vinterteltet mitt, valgte jeg i rødt da jeg kjøpte det for ti år siden. Dette grunnet sikkerhetshensyn da jeg dro på vinterturer alene. Da jeg i fjor kjøpte Niak hadde jeg egentlig tenkt å kjøpe det i grønt men grunnet at jeg fikk et godt tilbud på et rødt lot jeg lommeboken velge. Dermed endte jeg opp med to røde Hilleberg. Jeg er enig i det som skrives ovenfor vedr. blikkfang på bilder, i så måte gjør fargen seg godt. I likhet med @Miamaria har jeg måtte lære meg at man blir "fargeblind" inne i teltene, er ikke alt som blir like lekkert. Personlig synes jeg at rødfargen på Expedteltene er finere men Hillebergteltene mine er uovertrufne med tanke på bruksvennlighet.

Ja, man får jo tarps på Ebay fra 250 kr og oppover 🙂 De er tyngre og har endel større pakkvolum. (Kjøpte en 3 X 3 på Ebay og den veier mer enn UL 10n + tarpstang.) Og barduner og strammere måtte kjøpes utenom. Men for meg som alltid har tarpen med meg selv på dagsturer så føler jeg at Hillebergtarpen er verd hvert eneste øre 🙂

Det er jo mer behagelig å gå med en lett fjellsko i lengden istedenfor en tyngre fjellstøvel. Men er så kjipt, og potensialt en ødelagt tur, når det går galt pga. at man valgte en lav sko uten støtte eller beskyttelse av ankel. Som fks. ved overtråkk eller kjøre foten ned mellom to steiner slik at man får skrapet opp kuleleddene i ankelen. Går nok bra hvis man tenker over hvor man plasserer føttene, har sterke ankeler og har lett sekk. Men plutselig en dag er det vått og glatt eller en løs stein som gjør at du må gjøre et uforventet støttesteg, så plutselig smeller det. Blir en vurderingssak på egen sikkerhet i fjellet. Jeg føler meg hvertfall mye tryggere i en støvel med støtte og beskyttelse av ankel når jeg er på tur. Også er det jo deilig å ikke bli våt på beina når man må vasse gjennom myr og vått terreng

Det er nok veldig forskjellig fra person til person. Jeg synes det er meget behagelig 🙂

Avhenger litt av om du har tilgang til bil, hvor langt du vil gå og hvor mange overnattinger du tenker selvfølgelig. Noen anbefalinger i Nordmarka. Har du tilgang til bil kan en tur over Pershusfjell med utgangspunkt fra Tverrsjøstallen på Jevnaker anbefales. Det samme kan en tur opp til Gyrihaugen, med start fra Damtjern ved Åsa. Begge stedene er det folk - som alle steder i Nordmarka - men ikke nødvendigvis påtrengende mange. Med buss kommer du deg til Skansebakken innerst i Sørkedalen og kan f.eks. gå til Oppkuven, med overnatting langs Store Oppkuvvann. Eller som andre foreslår, med buss til Skar og videre til Tømtehyttene, Sellanrå og over Mellomkollen. Med litt eventyrlyst finner du også den umerka stien til Gaupekollen! Eller du kan ta toget til Hakadal og finne en teltplass langs Elvannet, Langvann eller Trehørningen. Ingen spektakulære topper i nærheten, men utsikt over en langstrakt innskjø er jo flott det også. I disse dager er det nok enkelte fiskere der oppe. Mulighetene er egentlig ganske mange i Nordmarka.

https://www.finn.no/98331136 Ubetydelig brukt Keron 4GT til 4000 må vere eit kupp....

Skal være forsiktig med å komme med konkrete valg selv. Men dette med ankelstøtte er litt overdrevet... Når det er sagt så bør du gradvis tilvenne anklene til mindre ankelstøtte, altså finn noen lettere sko å bruk de mye på små turer. Har du gått med slalomstøvler hele livet så kan det være at anklene er litt pinglete Mitt tips er å finne noen halvhøye sko i tekstil som veier godt under kiloen per sko. Du kan få gode halvhøye tekstilsko på ned mot 500 gram.

Bestyrerinnen, broderen og jeg i tåka. For tredje gang? Skulle vi igjen bli møtt av tåke og regn på tur til Karten og Brusaknuten. Det var i hvert fall det jeg mente vi kunne få da bestyrerinnen kom med forslaget til søndagens tur. Bestyrerinnen var ikke like engstelig som meg. Det går jo helst bra. Nå er det min oppgave å ta meg av været. Denne gangen også.. Da broderen ringte på søndagsmorgen, ble planen lagt fram. Han hadde egentlig ikke noe bedre forslag, og ville gjerne bli med. Alt oppover mot Bueveien fikk vi tåke. Ikke så tett som det vi har hatt tidligere, men - tåke. Det var ingen andre biler på den lille parkeringsplassen. Oppe ved leet kunne vi se en hel flokk dyr. Kyr med kalver for det meste. Da vi kom opp, slapp vi å gå igjennom flokken. De gikk foran oppover. Både bestyrerinnen og jeg gikk denne dagen med stokk. Ikke så mye for støtte, selv om det også er greit, men for å kunne ha litt kontroll med dyra. Kuer er store dyr... Omsider kom vi oss forbi og kunne ta fatt på bakken oppover mot Karten. Øverst var det - selvsagt - tåke. Og det var faktisk en forbedring i forhold til de to tidligere gangene vi har vært der. Da regnet det i tillegg. Mye av turen til både Karten og Brusaknuten går på traktorvei. I hvert fall opp til Karten og halvveis rundt Kartavannet. Her ender veien i en skog, og en liten bekk som minimalt aldri gir problemer. Med regn blir bekken en liten hindring, men vi kom oss alle over uten problem. Det er omtrent 100 meter stigning opp til toppen av Brusaknuten fra Kartavannet. På toppen skal det altså være en fin utsikt over store deler av Jæren - har jeg hørt. Vi så ikke stort. På vei tilbake mot bilen møtte vi et par, og vi kom inn på tåka. De gikk ofte til Brusaknuten ,men hadd nesten aldri opplevd tåke. Og vi som har hatt tåke alle gangene vi har vært på stedet. Turen rundt Karten og Brusaknuten er ikke spesielt utfordrende. Omtrent ti kilometer og 4-5 hundre høydemeter. Helt passe for en søndagstur, mener både broderen og bestyrerinnen. Det tar for oss omtrent 2 1/2 time omtrent uten pauser. Denne gangen, som de foregående gangene, ble det bare til at vi stoppet for å drikke, og for å ta på eller av yttertøy. Selvsagt ble det også denne gangen bedre vær ut over dagen, og på vei nedover fikk vi glimtvis se deler av utsikten vi ville hatt fra toppen. Tåka gjorde igjen denne turen til mye av en treningstur. Nå er det det vi trenger, bestyrerinnen og jeg. Alpene vil bety lange dager og mye opp og ned. Det skal bli spennende å se hvordan en tur der nede arter seg. Om altså vi kommer i form...Les hele artikkelen

Ikkeno badetøy, softis eller solbriller her i Bergen heller - selv om det så ut som om det var bittelitt lysere sørover i Fyllingsdalen: Selv gikk jeg opp til venstre, inn i skyene rundt Olsokfjellet (utsikten derfra var noe laber...), før jeg satte kursen hjemover igjen. Lenge siden det har blitt noen lengre turer til nye områder nå, har stadig kommet noe i veien - da er "standardturen" god å ha for å stagge den verste abstinensen

Ser veldig fristende ut 😊 gleder meg til rapport. Har også tenkt på noe lignende, og lurer på om ikke jeg må konstruere en midtlivskrise så jeg kanskje får lov av kona å dra på en sånn tur...

Jeg har også sett en del dårlig behandling av fisk som skal drepes. Lars Monsen er for eksempel ikke særlig eksemplarisk. Det skal filmes og vises frem først, før den kakkes. Dette er et dårlig signal til andre fiskere. Drep den med en gang, så slipper den unødig lidelse.

En "finne frem popcornet" tråd, det var lenge siden

Da har Da ankom denne og ble løpt ut i furteboden til test. Og dommen etter 5 minutters bruk uten forsøk på matlaging eller vannkoking er at denne burde være helt glimrende til matlaging. Simmer kontrollen funker helt nyyyyydelig og den oppførte seg svært sivilisert. Temepratur i Harstyad nå er rundt 5 varmegrader. Og ellers så funker den også pent opp ned, men da er det kun av og på som gjelder, da du ikke får noen kontroll på fuel som er i røret da den bare har regulering i gassboksenden. Men slik er det på Trangia sin orignalbrenner til 4 ganger prisen også. Men mulighetn til å bruke den er jo der,

Søking etter youtube klipp kan være ganske spennende, men også veldig frustrerende. Ofte er det flaks som skal til for å finne de virkelige godbitene. Mine "krav" for en god film er ofte ikke det som de fleste er interessert i. De aller fleste filmene jeg finner handler om fiske, og man ser derfor en hel film med kun fisking. Andre igjen har ekspedisjoner over mange dager, som i seg selv er en kjempebragd men for meg som seer blir det litt kjedelig å kun se små klipp fra sted til sted, men det er selvsagt lagd for de som har vært på turen Minner for livet for de som har laget det og vært på tur, men blir litt kjedelig for meg som seer. Men her har jeg funnet en godbit av de sjeldne. Virkelig bra. Handlingen er satt til Canada, en kano og en kar fra Stavanger, 60 dager. Har kun sett i 15minutter men til nå har den virkelig vært over all forventning. Den har kommentarer underveis, bålkos og selvsagt filming av selve turen. I tillegg til storslagen natur. Så til de som liker slike filmer - Enjoy