Vinnerliste

Først; Slik se en ung tur fanatiker ut. Selv om det var tett regn og tåke så skulle han ut! Det var bare for far å pakke sekken, stoppe på Esso for å kjøpe ferske boller og sjokolade. Så gikk turen opp til Knutetoppen/Kongsberg. Som man ser så var det tåke ja Og ja, han maser på tur allerede i morgen....

Nydelig tur i Åmli traktene i Austheiene Dette var min første tur i Aust Agder Turistforening sitt område i Austheiene, nærmere bestemt rundt Skarsvassbu i Åmli. Kjøreturen for å komme dit er i seg selv verdt en tur da Setesdalen leverer i all sin prakt på denne tiden av året. Med litt tåkeregn i luften ble også alle lukter forsterket på vei opp og gav en ekstra dimensjon til turen. Stien frem til Skarsvassbu er veldig godt merket og man har vært flinke med å legge klopper på myrete områder, bra jobba AAT! Vel fremme ved Skarsvassbu legger jeg meg ikke inn på hytta men setter opp camp litt bortenfor. Planen var å sove under åpen himmel, så jeg satte opp teltet som en nødløsning i tilfelle det begynte å regne. Og jo da, regnet kom kl. 0030 og jeg måtte flytte meg inn der. Neste gang tar jeg tarpen med heller i skogsområde som dette…. Her er link til AAT hytta Skarsvassbu på UT.no – besøk Austheiene du også, det anbefales på det sterkeste!!

Tur i tåke. Den siste tiden har jeg gått våt på beina omtrent hele tiden. Gore-Tex`en på mine Alfa Walk King har tatt kvelden etter bare noen måneder. Jeg tok skoene i bruk i slutten av oktober i fjor. Egentlig hadde jeg da to par. Det ene, som jeg har brukt til nå, er akkurat litt for korte. Storetåa tar borti nedover bakker, og jeg har kjent det godt noen ganger. Broderen mente at den nye modellen av Walk King var den lille biten større, så jeg kjøpte et par. Det er jo litt tris å ha et par sko som ikke blir brukt. Jeg har i vinter likevel gått med det paret som altså er litt for små. Til nå. Små sko er greit, men lekk sko er pyton. I hvert fall mener bestyrerinnen at våte sokker og ragger lukter pyton. Det er nedlagt forbud mot å ha våte sokker på varmt baderomsgulv - uten gassmaske tilgjengelig.... Med to dager i heia, og tur planlagt for mandag 2. pinsedag, hvor burde jeg gå søndagen? Med nye sko, synes jeg det muligens var best å holde seg ikke for langt fra dørstokken. Det hender at nye sko gir problemer. Av det jeg kunne se, så ville det være tåke og vått lengre oppe, men muligens ikke mye regn. Det var også omtrent det været YR melte for Synesvarden. Perfekte forhold for å gå inn nye sko. Vått uten regn. Det var tåke. Mye tåke. Tett tåke. Enkelte plasser kunne jeg ikke se mer enn omtrent ti meter. Det må være svært lenge siden jeg har gått i tettere tåke, om noen gang. Og jeg trengte jo ikke å gå hele turen fra Toppdal til Steinkjerringå og tilbake. En tur på 14-15 kilometer, og som normalt tar rundt tre timer. Skulle skoene ikke helt passe, kan jeg jo snu. Nå laget ikke tåka noe problem, utenom at den også inneholdt vann. Det kom litt regn av og til. Nok til at jeg beholdt jakken på, men i de tørre periodene ble det varmt og klamt med jakke på. Hva med de nye skoa. Å ta på et par nye sko, kan være en litt "trang" opplevelse. Disse var trange, men satt som støpt. Det er slik jeg husker nye Walk King. De passer nesten perfekt på mine føtter. Jeg har prøvd andre sko, sist fikk jeg et slemt tilfelle av Achilleshel. Noe jeg helst vil slippe. Men som sagt, disse passet bra. Nå er den ene foten noe bredere enn den andre. Jeg brakk stortåa en gang, og resultatet er en knoke på venstre foten. Med de nye skoa, ble det en "knekk" i lilletåa for hvert skitt. Ikke vondt direkte, men ubehagelig. Skulle jeg ikke kunne ta i bruk skoa på grunn av denne knekken? Jeg fikk prøve. På Synesvarden var det ikke et menneske, og bare et spor i sorpa. "Knekken" ga seg ikke, men ble den litt bedre? Ved Holmavatn, var det spor, men fortsatt ikke noen andre på tur. Litt lengre mot Steinkjerringå, gikk jeg på et helt følge. Store og små, fedre og mødre. "knekken"? Den hadde forsvunnet før Holmavatn og jeg hadde glemt hele greia... Det gikk greit utover mot Kjerringå, og på tilbakeveien ble det "tempo". Ingen ting i veien for å gå fort med disse skoa, selv om de var nye. Det var skikkelig få folk ute denne dagen. Kan det være tåka som skremmer? Jeg har truffet flere folk i "storm" og regn enn denne dagen. Tilbake på parkeringsplassen kunne jeg se på klokka at det egentlig hadde gått kjapt. De nye skoa er inngått.... Les hele artikkelen

Ny dag og nye muligheter!! Dagens tur gikk på Blefjell og opp mot sigridsbu. Turen varte i 3 timer og 17 min. Gikk 9,3 km og 450 høydemeter med småen. Ser det er muligheter for fiskekort også 😊

Dagens tur gikk til Uburen i Forsand.

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Ha, ha. Jeg kan knapt gå. Men å planlegge krever mer en bred bak enn to bein.

Har akkurat kommet hjem fra et døgn på fjellet. Fisk ble det dårlig med, det forutså jeg😂 Nå har jeg knallet til med 39,6 i feber, glad jeg ikke er på fjellet enda 🙈

Jeg har et kuppeltelt som har vert brukt i mange år, både i lavlandet og på fjellet, sommer og vinter. Et gjennomgående problem med disse teltene er at de ofte har alt for lite fortelt. Et tunneltelt har ofte et bedre fortelt som gir plass for ryggsekker etc. Jeg mener at et fortelt bør være så stort at du kan legge inn sekkene til de som skal bo i teltet og fremdeles kunne bevege deg inn og ut av teltet uten problemer og uten å kravle over bagasje og kokeutstyr. Fordelene er vel at de fleste kuppeltelt står rimelig bra bare med stengene montert. Du trenger ikke feste en masse plugger og barduner for at det skal holde seg oppreist. Etter mange år, først med hustelt og så kuppeltelt så har jeg nå skaffet meg et par telt av tunneltypen. Her er et bilde av mitt første kuppeltelt.

Hva med en liten historietime uten konger og kriger? Hvis vi ser på jordas historie så var den første atmosfæren uten nevneverdige mengder O2. Oksygenet ble i begynnelsen sannsynligvis produsert av organismer i havet, og etter hvert som plantelivet på jorden begynte å utvikle seg så bidro også disse med mer O2 . I tidens løp har vi har vi hatt flere perioder der atmosfæren har vert så forgiftet av CO2 eller andre gasser at store deler av jordens beboere har forsvunnet. Den uten sammenligning største masseutryddelsen av liv på Jorden skjedde for 252 millioner år siden. Da var verden, eller jordkloden, en helt annen enn den vi kjenner i dag. Pattedyrlignende krypdyr dominerte på land og en stadig reduksjon av havnivåene førte til at varme grunnhav forsvant og en mengde marine dyrearter døde ut. Opptil 95 prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landlevende arter døde ut. Misstanken om årsaken går i retning av enorm vulkansk aktivitet i det som i dag er Sibir i Russland. Det er en utbredt oppfatning at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden på grunn av en meteor eller komet som dundret inn i jorden og traff der vi i dag har Mexicogulfen. Altså at f.eks. på tirsdag for 65 mill. år siden så var verden full av dinosaurer, men på onsdag så smalt det og i løpet av resten av uken så forsvant alle dinosaurene. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Når geologer og paleontologer snakker om en plutselig utryddelse så er den minste brukte tidsenheten ca. 30 000 år. F.eks. i tiden før de siste dinosaurene forsvant var atmosfæren så syk av blant annet gasser og aske fra vulkansk aktivitet at det faktisk var kun et fåtall av dinosaurene som overlevde til tidspunktet da det ble satt en siste stopper for dem. De aller fleste dinosaurene døde ut lenge før overgangen til tertiær. Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus var alle borte lenge før den siste dinosauren vandret rundt på lavlandet i Nord-Amerika for 65 millioner år siden. Dinosaurer overlevde nok i mange verdensdeler fram til for 65 millioner år siden, men Nord-Amerika er det eneste stedet hvor vi har avsetninger som inneholder dinosaurer helt frem til omtrent dette tidspunktet, nærmere bestemt i Montana og sørlige deler av Kanada. Angående oss mennesker så har det i lange tidsperioder levd ulike arter av nær-mennesker samtidig og antagelig i de samme områdene. Nær-mennesker er arter som kunne være rimelig lik vår egen art, og som kunne ha høyt utviklede kulturer. F.eks. på øya Florens i Indonesia bodde ”hobbitene”, florens-mennesker,Homo floresiensis, som var korte av vekst og som jaktet på mini-elefanter. Etterkommerne etter Homo erectus kan ha levd i små kolonier på denne tiden, og i sørlige Sibir levde ”yeti’ene”, en egen art av nær-mennesker som må ha utvandret fra Afrika før vår egen art. Det er ikke utenkelig at enda flere menneske-arter levde på denne tiden, alle ganske lik oss og noen kanskje i relativt avanserte samfunn. De har alle dødd ut. Neandertalerne døde ut for mindre enn 30,000 år siden, kanskje fordi de ikke tålte klimaendringer på denne tiden, eller kanskje de rett og slett hadde uflaks. Vi mennesker har ikke vært plaget av uflaks. Siden vi oppstod i østlige Afrika for 200,000 år siden kunne vi etter alt å dømme blitt utryddet flere ganger. For 70,000 år siden eller der omkring, var det effektive antallet mennesker i verden et sted mellom 10- og 20 000. Det kunne gått galt med vulkanutbrudd og det som verre var, men det gikk bra, kanskje fordi vi er intelligente, eller kanskje fordi vi hadde riktig teknologi for krisene som oppstod. Eller kanskje vi bare har hatt griseflaks. La oss også se litt på den nyere historien. Den mest usikre delen av vår nyere historie er vel Bibelen og gamletestamentet. Noen husker kanskje beretnigen om da jødene gikk ut av Egypt. Ved Rødehavet, eller det som i gamle skrifter omtales som et sivhav, eller et sumpområde mellom Rødehavet og Middelhavet, fikk de problemer. Egyptiske soldater med tohjuls hestekjøretøy kom etter dem og situasjonen var vel det vi kan kalle litt prekær. I følge bibelhistorien så hadde de fått en søyle av røyk som de navigerte etter og ved dette sivhavet skjedde det at det ble helt mørkt midt på dagen, vannet forsvant fra sivhavet slik at de kunne passere uten å drukne, men da egyptiske soldater kom etter, kom vannet tilbake og druknet dem. Moses, en av historiens ubekreftede personer, har fått æren for dette, men, "It ain't necessarily so It ain't necessarily so The things that you're liable To read in the Bible It ain't necessarily so." Bronski Beat Den vitenskaplige forklaringen på dette er at det var et vulkanutbrudd på Santorini for ca. 3600 år siden som utviklet seg til en supervulkan som eksploderte og utslettet snnsynligvis den minoiske sivilisasjonen. Denne hendelsen kan ha vært sporen til myten om Atlantis. Vulkanen forårsaket en enorm askesky som la seg over store deler av Europa og som også forårsaket en enorm sunami som først fikk store vannmengder til å trekke seg ut i Middelhavet for så å komme tilbake som en enorm sunami. Slike stor vulkanutbrudd har vi hatt flere av opp gjennom tidene og noen har til og med formørket områder rund hele jordkloden i lange perioder og skapt hungersnød og elendighet blant dyr og mennesker på grunn av massiv plantedød. Det aller største utbruddet i historisk tid skjedde i Indonesiai 1815 da vulkanen Tambora eksploderte med 160 km3 stein. Tambora-utbruddet forårsaket uår i flere deler av verden i årene etter. Året 1816 fikk i Europa således tilnavnet ”året uten sommer”. Det kalde været forårsaket hungersnød langt nord , som for eksempel i Skandinavia hvor kornet ikke ble modent. Altså så har jordas atmosfære en ganske turbulent historie og global oppvarming eller nedkjøling er nok ikke av ny dato selv om den industrielle revolusjonen kanskje var starten på det vi ser i dag.

Nordre Dyttholknatten i Vassfaret, vanligvis en eventyrlig utsikt herfra, men lavtliggende skyer dekker over dalen, men videre innover i høyfjellet er sikten brukbar

Noen rolige sykkelturer og nærturer de siste dagene for å få 7-fjellsturen ut av beina I går ble det standardturen min (Damsgårds-, Olsok-, Holefjellet) med standardbildet - nå begynner det å bli skikkelig grønt her: I dag ble Kringsjå-Nipedalen over Holefjellet og Gravdalsfjellet. Det gikk faktisk skikkelig fort opp til toppen av Gravdalsfjellet, beina var piggere og mer smertefrie enn de har vært på mange måneder - kanskje en mild form for superkompenseringseffekt? Uansett deilig å oppleve små korte øyeblikk av den der lavtflyvingsfølelsen over kupert terreng igjen På toppen kunne jeg trekke pusten og skue mot Løvstakken og den fjerne Folgefonna, før jeg dro nedover forbi Viggohytten - kunne ikke huske at den var malt siste jeg dro forbi, så det har nok skjedd i vår en gang:

He he, joda. Året første fjelltur til Hasundhornet (533 moh)(Tur rute) i dag 3. Juni endte i skodde/tåkehav. Kom halveis opp før jeg forstod dette var en dårlig ide. Men, orket ikke å avbryte turen. Gikk opp og ned. En annen tur til Hasundhornet for noen år siden: Sol og gode greier før turen... Så kommer tåka snikende... På toppen... Sikteplata... Ulsteinvik, hvor er du? Nede igjen... Nå er jeg ikke noen fjellgeit, men det gikk bra. Måtte sitte ned og hvile noen ganger på turen opp. Dro 14:30 og var nede 17:00. Og da stresset jeg ikke.

I morgen! Drar jeg! Utgangspunktet ble Solheimstulen. 40 km å gå. Veien opp til Synken(/Mår er ikke brøytet, og isen ligger ennå tykk på Mår, men Solhinstulen tror jeg blir et flott startsted. Skal går på Store Nordmannsslepa, og gleder meg til å komme til Dyregravhalle. Huff sekken ble i tyngste laget. 24 kg og da bærer Lizz kokeutstyret. Kunne nok ha spart noen gram, men pytt, pytt. (Det kan jeg si nå). Regner med å bruke 2 3 dager inn til til Geitvassdalen, men side jeg har satt av 10 dager tar jeg tiden til hjelp. Skal bli spennende å debutere med ny sekk Osprey Xenith 75. Litt liten kanskje for en så lang tur, men hvert eneste hulrom er utnyttet. pakker ikke maten i "Samleposer", men legger de flatt oppe på soveposepose og genserpose, og stuer så godt jeg kan. Ved stopp tar jeg enkelt frem "Matpose" og fyller alt opp i den. Denne gangen har jeg ikke laget en menyplan, men samlet mat som hører sammen og kalt den matplan. I de planen har jeg listet opp hvert eneste måltid, ingredienserf + nøyaktige mengder. Dermed vet jeg eksakt hvor mye tørrmelk, flytende margarin, salt, sukker, kanel osv jeg skal ha med. (Tenk om jeg hadde vært like flink med alle "kjekt å ha" tingene) Om noen reagerer på brødet er det e eldre bror som stiler opp for fotografen, fordi det brødet jeg skal ha er ennå ikke kommet til fødestuen. Til sluringen trenger jeg egentlig kun 100 gram, men ville ikke bryte forpaktningen, slik at denne utgaven blir en grandiosa. Alt er ganske godt pakket. Til flytende margarin bruker jeg en flaske det har vært appelsinjucie i. Etter en omgang med bakepulver var alle spor av appelsin borte og så var det bare å måle opp antall spiseskjeer, Også denne gang transporteres sukker i en gammel flaske det engang var Omega 3 kapsler i, og smøret får nå som sist, som sist, som sist, som-----plass i min gamle smørboks fra Forsvaret. Et triks jeg lærte av @tklami ved Melraktjern i fjor, var å riste tørrmelk og vann i et lite beger. Dermed slipper jeg nå flere klumper. Og så var det festmiddagen da. På onsdag. Et skikkelig kjøttmåltid med kantarellsaus, mye champingnon, grønnsaker og poteter. Og avslutningen er sjkoladepudding i vaniljesaus. Og om jeg klarer kunststykket å ikke fortære medbrakt fludium i en motbakke i morgen, noe jeg tviler på, skylles det hele ned med en vel avkjølt Coca Cola årgang 2017 Så, Geitvassdalen, here I come, nok engang.

1. Pinsedag bar det ut i Vestmarka på kjentmannspostjakt. Været var særdeles innbydende denne dagen, med grå og tunge skyer som veide ned landskapet det la seg over. Jeg startet fra Vøyen og kjempet meg gjennom skyene rundt Semsvannet før jeg tok fatt på stigningen opp i marka. Det fine med sånt vær er dog at landskapet blir melankolsk, trollsk, stemningsfullt.....og vått. Heldigvis vekslet været hele tiden, slik at jeg kunne se fram til tider med opphold hvor jeg kunne gå meg varm igjen, tider med regnskyll som kjølte meg ned igjen. Jeg avsluttet turen med å klatre opp i toppen av tårnet til Skuibakken, men siden det ikke var noe snø igjen ble det dårlig med skihopping på meg. En fin tur. Ved Store Sandungen. Over Haveråsen. Mellom Butterudbonn og Grønland. Landskap i tåke ved Grønland. Ned Urdsdalen. Skuibakken.

Godlidalshytta har jeg en stor plan om å få kommet meg til jeg også, men her gang jeg legger plan om å dra dit så skjer ting som gjør at den endres. Men må få kommet oss dit en gang. Var det flere enn dere der eller fikk dere hytta helt for dere selv? Nærtur i dag. Begynner å bli tørt og greit å gå til fots i skogen.

Det ser ut som nordmarka tralla til westsystem

Mindre vekt å dra på neste tur

De aller fleste hobby/tekstilforretninger selger antiskli på tube til å smøre under glatte sokker. Eg har selv brukt det på strikkelubber, og det fungerer. Vil anta at det kan fungere med noen prikker antiskli under det oppblåsbare underlaget også. http://www.hobbykunst-norge.no/inspirasjon/antiskli-sokker?page=all Selv bruker eg skumgummiunderlag (Bamse) under det oppblåsbare, da holder det seg på plassen sin

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Det er mulig. Men halve moroa for meg, er ikke bare å bli mett, men også hvordan. Og så blir det liv i leiren, les kjøkkenet. Det kokes, det stekes, det tørkes og det søles - og rotes. Ingen av de tingene opplever de som du beskriver. På den andre siden, om jeg tenker vekt, innrømmer jeg at du har et poeng. Likevel, forberedelsene ville jeg aldri være foruten.

Sandnes er min favorittkommune der mesteparten av fritiden tilbringes (hesten min bor også der..). Hadde det ikke vært for jobb i stavanger og gangavstand til jobb hadde jeg gjerne flyttet.. Legger som egen tråd. Håper å legge inn flere men fritt frem for andre å fylle på og dele ideer. trodde jeg visste om de fleste turene men fant en ny tur i årets 10 på topp i sandnes. grimslifjellet;

Vi fikk Godlidalshytta for oss selv den kvelden. Dagen før hadde det vært en mor og ei lita jente på hytta, mens før der igjen var det ca. tre uker hvor hytta sto helt tom. Det kan kanskje skyldes at det hverken var føre for ski eller gåing, og at vi er midt mellom to sesonger. Det står på ut.no at hytta har fire sengeplasser, men jeg ville nok heller sagt fem, eller fem og en halv. Tror de har gjort et forsøk på å lage en sofa der, men det er kort og godt en seng, da den ikke har annen rygg enn veggen. Jeg tok livet av 10-12 edderkopper på bestilling, så dere burde være relativt trygge nå

Dårlig med sånne fantastiske farger fra Bergen i kveld, gitt - vindstille, dis og regn i lufta og ponchoen på etter kort tid. Kanskje bystyret burde gjøre noen fremstøt for å få innspilling av "Shades of Grey" hit?

Bra film fra en villmarksentusiast. Litt monsen takter over det.

Triste greier! God bedring @Tom42! Håper du snart er på tur igjen!

Tror liker-knappen fungerer til det også

God bedring, @Tom42! Jeg er enig med de som har skrevet bynn å planlegg neste tur, kos deg med planleggingen og plutselig spiller kneet på lag igjen

Spot on 😜 Men bevares, har du lyst er det god nok grunn bare det 😂

Dette er bare kult Hatten av!

Traurig lesnad. Eg nesten kjenner skuffelsen innvendig! God betring og betre lukke neste gong.

Jeg tenker mest begrensninger i forhold til bardunering. Ikke umulig jeg generer "problemer" for å tilfredstille kjøpelysten, men når jeg meg rundt på tur, er det sjeldent jeg ser tunnel telt. Det virker som alle foretrekker kuppel telt. Ser også på det som en soleklar fordel når jeg skal ha med fruen og småen på tur. Da blir det litt lettere med to innganger og større høyde i innerteltet. Så lenge vi holder oss under 3,5 til 4 kilo ser jeg ikke på vekt som noe problem. Teltet er oftere med i bil og på motorsykkel enn det blir bært i sekken, har hengekøye også til soloturer. Selv om jeg syns dette er mer heft enn morro når man beveger seg over tregrensen 😇 Syns også fjellreven teltet ser bra ut, men det er hakket mindre hyggelig pris på. Med dagens rabatter og diverse kjeder som fører både Helsport og Exped, er det godt mulig å få disse teltene for ca 6000,- muligens enda billigere om man venter på riktige tilbud. Fjellreven teltet derimot snakker vi 10.000,- å muligheten for å få det på tilbud er langt dårligere. Å til den prisen må jeg si at det faller litt ned på akutellt listen. Selv om det virker som det beste vinterteltet av de tre. Dæven er det rart man blir "utstyrsforvirra" da

Kan ikke skjønne annet enn at det må bety at du er en hard gammel negl! Stå på!

Sørgelig sak - du har min dypeste sympati, @Tom42. Er selv helt avhengig av brillene mine, så jeg skjønner godt at du fant det fornuftig å bryte av når dine forsvant. Virker som du er langsynt, selv er jeg ikke så rent lite nærsynt (minus 7, om det sier deg noe) - hadde vi vært på tur sammen og mistet brillene våre begge to, kunne vi med godt samarbeid faktisk likevel ha berget oss bra Uten briller er jeg ganske så skarpsynt på avstander under 20 cm Har mer enn en gang lurt på å kjøpe meg et reservepar ekstra kompakte briller og gi dem fast plass i førstehjelpsettet, men det har ikke blitt noe av ennå. Historien din har gitt ny aktualitet til tanken. Er det noe du har vurdert, eller?

Jeg trente for Aconcagua mens jeg var på jobbopphold på flatlandet i Kina. 20 turer opp trappa til 16. etasje i hotellet ga ca 1000 høydemeter. Noe sær nødløsning, men du kan jo finne et høyt hus i Trondhjem kanskje ? Tyholttårnet ? Så slipper du unna trønderværet...

På mitt Helsport Svalbard funker det helt fint å bare dytte stormmattene inn under duken, så slipper jeg blafring. Sikker på det ikke funker hos deg?

Utrolig trist lesing dette @Tom42, håper virkelig du finner en måte å komme deg ut på. Knær er skjøre saker.

god sekk for og bære tungt og mye volum, lett og stramme inn om ikke sekken er pakket full, viktig og slakke og tilpasse alle bærestropper hver gang sekken hives på ryggen for optimal tilpassing, er kjempe fornøyd med min, bærer fint 30kilo over tid med sekken:)

Har selv akkurat kjøpt meg Exped Orion UL. Kan bekrefte at teltet er veldig brukervennlig og praktisk, du får mye telt for vekta. Takhøyden i teltet er bare helt genial, deilig med litt plass inni teltet når man for eksempel må ligge værfast. Jeg anbefaler deg å ta en titt på det teltet:)

Jeg har 9 år mellom ungene mine og har jobbet stort sett med internasjonale prosjekter, men da vi fikk unge nr 2 klarte jeg å slå på bremsen. Jeg måtte være mer hjemme rett og slett for å se ungene vokse opp. En dansk industri leder har sagt at nordmenn er blant de mest effektive på jobben,selv om vi drar hjem kl. 16.00 og han var imponert over hvordan vi skiller mellom arbeid og fritid, fritiden vår er ikke til salgs. NHO tar skikkelig feil når de sier vi må jobbe mer, det er ikke mange land hvor folk er så effektive som her. Da jeg begynte igjen med friluftsliv etter mange års avbrekk, så kjøpte jeg mye greier, jeg har ingen dårlig samvittighet for det . Noen feilkjøp har det blitt, men det har jeg satt på kto. for voksenopplæring. Noen av oss vil ha topp utstyr da det gjør friluftslivet enklere og tryggere (tror jeg) og noen velger et mer asketisk friluftsliv. Det ene er like bra som det andre. Det er ikke snobberi å satse på topp utstyr, men jeg går ikke i farger som syns på langt hold. Det å gå i gammelt utstyr som forlengst skulle vært byttet ut bare for å markere en holdning er også en for for snobberi. (tror jeg)

Ble en kveldstur i Nordmarka syd i dag

Jeg har en sånn liggende et eller annet sted. Den er ikke i bruk. Har nok brukbar festblære og synes ikke den er verdt å drasse på.

Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.

En av de beste amatørfilmene jeg har sett så langt.

God tur, og lykke til med fisket!

Men er man generellt villig til å betale det det koster for å få god service? Eller er det slik at man går til butikken som har god service - prøver dingsen, for deretter å gå hjem og bestille samme dingsen 30% billigere på nettet? Jeg tror fler og fler sportsbutikker opplever akkurat det der. Det er en ekstrem konkurranse i dette markedet og de lokale og små sportsbutikkene kommer nok ofte til kort. Desverre. Og forbrukerne har ofte seg selv å takke for manglende service. For de fleste jager bare beste pris..

Fant en helt utrolig type som sykler fra helt nord i Canada og helt til Argentina. Linken under er del 2, alaska. Noe av det han gjør er kanskje på grensen til (motsatte av smart), men han klarer seg. Dette er flere timers underholdning.

Denne turrapporten kommer noe på etterskudd, men jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om vår tur til Geavdnja for noen år siden. Jeg og min kone bestemte oss for at vi hadde lyst til å dra kajakkene opp Stordalen fra Altevatn, padle småvannene og elvene i Stordalen, videre til Geavdnja og komme oss ned til Leina etterhvert. Det hører med til historien at vi bor på sørvestlandet, og hadde ikke vært i det aktuelle området tidligere. Jeg er oppvokst i kommunen, men har ikke vært der på sommeren. Vi studerte kart og pratet med noen kompiser om hvordan det var å komme seg opp Stordalen. God sti oppover der fikk vi høre. Planen ble da noenlunde som dette: Båttransport inn til Storbukta på Altevatn, frakte to kajakker og bagasje opp Stordalen ved hjelp en kano/kajakk-tralle. Vi ønsket å gå opp på Rohkunborri dersom været var bra, og ellers så var det å padle Geavdnja og fiske litt der vi slo leir. Tilslutt skulle vi ned til Leina, men hadde ikke planlagt den delen så nøye. Første etappe - Båt inn Altevatn med to kajakker på slep. Da vi kom til Storbukta brukte vi litt tid på å finne stien som som går oppover Stordalen, men vi fant den etterhvert bak hyttene som er der. Så var det bare å få alt utstyr opp fra vannkanten og opp til stien. Vi hadde stort sett vanntette pakksekker og bager som kunne pakkes ned i kajakkene med oss. Ingen skikkelig ryggsekk. Vi pakket halvparten av utstyret i en kajakk, lot resten stå igjen og la i vei. Turen oppover Stordalen skulle vise seg å bli mye mer slitsomt enn vi var forberedt på. Den kajakktrallen som vi har er sikkert 60-70 cm mellom hjulene. Stien oppover der var vel gjerne 10-15 cm bred, altså akkurat plass til en sko. Dette medførte at det ene hjulet på tralla konstant var utenfor stien, og stoppet i stein og stubber. For å lette på dette ble en del bagasje tatt ut av kajakken, slik at vi kunne bære kajakken over de verste områdene. Vi hadde tenkt å komme oss opp til de første vannene den første dagen, men vi brukte så lang tid på å få med oss utstyret opp dalen at vi lot den ene kajakken ligge igjen til dagen etter. Vi fikk med oss mesteparten av utstyret og slo leir ved Gavvajavri. Været var ihvertfall bra. Dagen etter var det bare å rusle ned til Altevatn igjen og hente den siste kajakken. Her ser dere litt av utfordringene, ikke mye hjelp i tralla i slikt terreng. Vi fikk tilslutt alt utstyret opp til leirplassen og var klare for å komme oss videre. Vi hadde planlagt å bruke ca en uke på turen, men tidsbruken på den første etappen førte til at planene om topptur til Rohkunborri ble skrinlagt. Vi fikk sjøsatt kajakkene og fortsatte videre med padling over Gavvajavri. Det ble ikke lange padleturen før vi måtte av kajakkene og fløte de nedover bekken/elva mot Havgajavri. Dette var også tildels krevende. I begynnelsen var bekken steinete og smal, men etterhvert ble den større. Problemet da var at elvebredden var dekket av ca 2 meter høy krattskog. Å gå langs elvebredden med tau i kajakkene og strøm i bekken ble ganske slitsomt. Enkelte steder var det bare å sette seg oppi kajakken og prøve å flyte med et stykke. Det førte innimellom til fastkiling av kajakken mot kratt og skog, der strømmen sørget for det var problematisk å få den løs igjen. En ting som fungerte var å ha et tau både foran og bak i kajakken, slik at vi kunne ha litt styring på den mens vi gikk langs land. Etter midnatt en gang kom vi endelig frem til Havgajavri, og slo leir i elveosen der. Været var blitt litt gråere, men nå var ihvertfall mye av slitet gjennom kratt og skog unnagjort. Foreløpig.. Uansett kunne vi nå begynne å nyte turen. Dagen etter dro jeg opp noen røyer som havnet rett i stekepanna. Fruen ble litt imponert da hun fikk ferskfisket røye til frokost. Padlingen videre ble en førnøyelse. Elva fra Havgajavri mot Geavdnja var mye enklere å padle selv om vi måtte dra kajakkene rundt ett stryk hvis jeg ikke husker feil. Etterhvert kom vi ned i roligere vann og var da endelig kommet ned til Geavdnja. Det var noe vind da vi kom ut på Geavdnja, så vi tok en pause på den første odden på nordsiden av vannet. Vi fikk i oss litt mat, og i mellomtiden roet vinden seg. Planen var å padle et stykke langs nordsiden av Geavdnja før vi krysset over mot Gassanjarga. Kona plages litt med at beina dovner bort når hun padler, så vi hadde en kjapp tur i land for å strekke ut før vi krysset over. Været ble nå bare bedre og bedre. Vinden vekslet fra litt motvind, vindstille, litt medvind og tilbake igjen hele turen over. Jeg har hørt at uværet kan komme fort mellom fjellene der, så det er greit å være på den sikre siden. Vi kom oss ihvertfall greit over, og hadde en helt fantastisk tur videre innover vannet. Første stopp på sørsiden ble Gassanjarga, før vi padlet langs sørsiden videre. Vannet var krystallklart, og det lå steinblokker store som hus under oss. Jeg har sett hvordan vannet kan være i syden der man ser bunnen på 7-8 meters dybde, men noe slikt har jeg aldri sett i et ferskvann. Veldig fascinerende. Det ble noen stopp til for å strekke på beina før vi kom til Ærtebel. Der slo vi leir, og da hadde det begynt å blåse mer igjen. Teltet ble satt opp og vi fikk i oss mat. Selv om det blåste litt var himmelen aldeles nydelig den kvelden. Vi ble på det stedet et par dager, fisket litt i elva mellom Gaevdnja og Ærtebel, og ellers bare nøt roen som var der. Det eneste selskapet vi hadde var noe mygg, men det var litt vind, så myggen holdt seg stort sett i lyngen. Ved ett tilfelle roet vinden seg og sola fikk varmet lyngen litt. Da ble liv blant smådjevlene.. Fikk tatt noen bilder som viser mengden mygg som kviknet til. Deretter padlet vi Ærtebel til dit elva begynner, så var det å komme seg videre ned til Leina. Det ble nok en slitsom etappe gjennom skog og kratt. Og her var det heller ikke noen sti å følge. Dvs det var en sti til å begynne med, men denne forsvant etterhvert, så da var det bare å prøve å holde en rett linje til vi kom til elva igjen. Jeg prøvde faktisk å padle litt ned det første stryket, men hadde ikke kontroll i det hele tatt. Unngikk å velte, men hadde ingen styring og bare flaks gjorde at jeg ikke traff en stein og ble vridd på tvers av strømmen. I tillegg klarte jeg å vikle et tau til kajakken inn i geviret til en død rein som lå i elva. Det var bare å komme seg på land og fortsette gjennom skogen. Etter en del timer kom vi tilslutt frem, og kunne padle det siste stykket ned til hyttene til Bardu jeger og fiskeforening på Leina. Det møtte vi slekt som ventet på oss. Vi overnattet der til neste dag og padlet det siste stykket ned til Altevatn. Vi hadde vurdert å padle Altevatnet tilbake igjen, men var så slitne i hele kroppen at vi takket ikke nei til tilbud om båttransport. Når vi tenker tilbake nå, så er det ikke tvil om at det er en tur som vi husker godt. Hele området fra Stordalen og forbi Ærtebel har en fantastisk natur og er veldig uberørt i forhold til Altevatn og Leina. Vi ønsker begge to å reise tilbake til dette området, og gjerne ta med barna så de også kan oppleve dette. Men det er et par ting jeg vil presisere: 1. Turen opp Stordalen og ned til Leina ble mye mer krevende enn vi var forberedt på. Dersom man skal ta denne turen tror jeg det eneste fornuftige alternativet er å bruke Ally-kano som kan bæres på ryggen. I tillegg til skikkelige ryggsekker for å bære bagasjen. 2. Dersom vi ikke hadde brukt så mye tid på transport av utstyr hadde vi hatt bedre tid til å fiske, som jeg også ønsker vi hadde gjort mer av. I tillegg ble det ikke noe av toppturen til Rohkunborri, som står på listen over steder man skulle vært. 3. For å unngå evt leteaksjoner tok vi ikke sjansen på forlenge turen da det var folk som ventet på oss ved Leina. Nå er det forøvrig bedre mobildekning i området slik at man (muligens) enklere kan kontakte folk og informere om situasjonen. 4. Neste tur til området blir nok mest sannsynlig over Røkskardet fra Altevatn, så får man bruke Gaevdnja som transportåre. Om det blir med kano, kajakk eller lånt båt får tiden vise.

Denne helga var vi sju personer på tur i Indre Troms og Sverige. Ruta gikk fra Bones nederst i Stordalen opp til Stordalsstua, via Sverige til Lappjordhytta øverst i Sørdalen, og videre gjennom Salvasskardet ned til demningen ved Altevatn. Total lengde på turen var rundt 7 mil. Været var høyst varierende denne helga, og jeg tror vi opplevde veldig mye av det fjellet har å by på. STORM I STORDALEN Turen starta på fredag fra Bones i halv tre tida. Det var lavt skydekke, dårlig sikt, og vind. Stordalen er, som navnet tilsier, en stor dal. Den har en veldig godt utvikla u-form, helt etter boka. Vi hadde håpa å få sett litt av denne dalen, men det lave skydekket begrensa muligheten for dette en god del. Det ble med en transportetappe de 12 km inn til Stordalsstua, hvor vi var framme rett etter mørkets frembrudd. På veien opp dalen tiltok vinden gradvis. Når vi kom over tregrensa noen km før hytta var det storm i kasta. Vindkulene var så sterke at flere av oss ble kasta overende. Når vindkulene kom måtte vi plante stavene godt og vente til det ga seg. Deretter kunne vi gå et lite stykke for så å måtte vente på neste "kule" igjen. Det var godt å ha en hytte å legge seg inn i. I løpet av kvelden og natta fortsatte vinden, og den ble vel egentlig bare sterkere og sterkere. Ingen av oss sov veldig godt denne natta. Ovnen bråka noe voldsomt i vinden, den hørtes ut som et fly som stod og rusa jettmotorene. Hele hytta rista og vi venta vel alle sammen på at taket skulle fyke avgårde hvert øyeblikk. Men vi klarte nå likevel alle sammen å få oss litt hvile denne natta. KOMPASSKURS OG DYP SNØ I SVERIGE Lørdag morgen stod vi opp kl seks. Vi hadde en lang etappe foran oss. Rundt tre mil er det fra Stordalsstua til Lappjordhytta. Utenfor blåste vinden fortsatt godt, men ikke fullt så voldsomt som gårsdagskvelden. Det var snøbyger og sikten var heller ikke noe bedre, heller det motsatte av i går. Flere hadde på kvelden før lufta tanken om at vi kanskje skulle la være å legge avgårde på dagens etappe i disse forholda. Men etter litt diskusjon kom vi fram til at vi ikke hadde noe å tape på å prøve. Vi kunne jo alltids snu hvis det ble for ille. Mesteparten av dagen tilbrakte vi i Sverige. Ruta gikk første delen over tregrensa og deretter i lett bjørketerreng. Terrenget er et dødislandskap som er ganske kuppert og har mange vann som er fine å følge. Den første mila vi gikk var stort sett bare på kompasskurs med mer eller mindre ingen sikt. Været bedra seg sakte men sikkert utover dagen. Når vi nærma oss Vadvetjåkka nasjonalpark begynte snøforholda å bli ganske tunge. Vi måtte til tider vasse i tung og løs snø opp til knærne. Etterhvert kom vi oss ned til Torneträsk. Her lå det også en halvmeter med tung og løs snø oppå isen. Vi kava oss framover og avslutta dagen med en 200 meter stigning opp ei kupert bjørkeli til Lappjordhytta. Heldigvis for oss var det en annen stakkar som hadde tråkka spor for oss i den dype snøen opp denne lia. Vel framme på hytta kunne vi endelig slappe av. 12 timer hadde vi brukt på denne 3-mils etappen, fra halv ni på morgenen til halv ni på kvelden. Flere av oss la seg til så fort middagen var unnagjort. For min egen del hadde jeg ikke samvittighet til å gå å legge meg før jeg hadde fått sett litt av den totale måneformørkelsen som var denne kvelden/natta. Fullmånen dukka opp i ny og ne blant hull i skyene, så etter å ha sett en god del av formørkelsen kom jeg meg endelig i seng i halv ett tida etter at skylaget dekket månen fullstendig. STÅLENDE SOL OG FANTASTISKE SKIFORHOLD Søndag morgen var vi på ny oppe klokka seks. Utenfor var ikke forholda til å kjenne igjen. Himmelen var nesten skyfri og det var en fantastisk utsikt mot Sverige og Abisko-området. Etter en lang frokost og litt avslapping kom vi oss avgårde i ni-tida. Det var en fryd å legge avsted denne dagen, det går nesten ikke ann å få det bedre! Temperaturen var mellom -5 og -10, skiføret var perfekt, sola skinte, utsikten var fantastisk, humøret på topp, og ikke minst en nydelig skietappe lå foran oss. Ruta fra Lappjordhytta til Altevatn er på ca 2,5 mil. Den går over fjellet og er som skapt for en dag slik vi hadde. Etter en liten oppstigning fra hytta med fellene på, er det bare å suse avgårde på skia innover fjellheimen. Total stigning på turen er kanskje 500 høydemeter. Etappen avsluttes ned Salvasskardet og ender opp ved demningen ved Altevatn. Lunsjpausen vi hadde denne dagen brakte minner om påsken - utgravd sitteplass med sola rett i mot og behagelige temperaturer. En skitur i Indre Troms kan absolutt anbefales for alle som trives på fjellet!