Vinnerliste

Nordre Dyttholknatten i Vassfaret, vanligvis en eventyrlig utsikt herfra, men lavtliggende skyer dekker over dalen, men videre innover i høyfjellet er sikten brukbar

Da sprakk jeg, og nå ER en tarp kjøpt. (Dog ikke der den var på tilbud tidligere, men her kostet den ca. det samme til fullpris...) Det var samme sted som en dorullholderpose var omtrent billigst, så da ble det en sånn også. Og en sånn kjempelang skje, for den er veldig god så jeg kjøper gjerne en til istedenfor å betale porto som kostet ca. det samme... Sånn går dagene. Sånn er det når man får mai-lønning med masse overtid på.

Har kjøpt meg stor enebolig på 330m2 ! Så nå blir det litt færre fjellturer i sommer enn jeg hadde tenkt. Men stor hage til bålfyring, og veranda til overnatting året rundt. Så dette blir fint.

Slenger inn et hint om å følge med på Dixie's ferd langs Pacific Crest Trail: Hun har nå kommet 6-7 episoder avgårde, og nærmer seg fjellene... Fantastisk filming, fantastisk klipping, med "live"-følelse.

Da har jeg fått turen til Gisløyskaga i bloggen. Det var ikke så langt, men fint nok. Har ikke gått der før, men det er en populær tur, forståelig nok. Lettgått. Men jeg ble seende så mye på fugl underveis, at jeg måtte kjappgå returen, så det kjentes i beina flere dager etterpå. Veldig bra, det har jeg nok godt av. I hvert fall, vil du se så er flere bilder i bloggen HER selvfølgelig.

Jeg vil gjerne her også reklamere for ChrisIsAwesome. Enormt flink fotograf og filmskaper. Alle holder god kvalitet, men kanskje en av de beste er Alcove om en tur sammen med grunnleggeren av backpackinglight.com. Sjekk traileren:

For å spore tilbake til miljøvern som trådtittelen inneholder. Jeg synes dette er viktig ift eget verdigrunnlag, uavhengig av "klimadebatten". Det kan være så enkelt som "sporløs ferdsel" i marka vs de populære teltplassene som har store område rstubber av busker og trær fordi mange nok bare skal ha "litt" ved til et bål. ..til å prøve å se hva som er mer globale utfordringer. Jeg sykler forresten tilnærmet hver arbeidsdag ifbm jobben, uten at dette argumenteres med miljøhensyn, i stedet et det praktiske årsaker. Og tilfredsstillende å kunne bruke litt av reisetiden i aktivitet. Bilen brukes på langturer, for å være enda mer aktiv det kjøreturen ender. Samtidig så er det viktig å skille mellom påstander og fakta. Jeg blir ikke overbevist av at noen tror en mann gikk på vannet for et par år siden. Jeg trenger litt mer fakta for å bli overbevist. Samtidig så er der viktig se på hva statistikk/trender av fakta sier sammenlignet med nå-situasjon og historiske data. OG det er viktig å skille mellom, og være tydelig på, argumentasjon mellom lokale milljømessige fordeler og et globalt miljøregnskap. Å kjøpe seg klimakvoter andre steder har jeg f.eks. null tro på annet en som "syndsforlatelse" for å tilfredsstille egen samvittighet samtidig som man lukker øynene for realitetene at det er lite sannsynlig at klimakvoten fører til mindre utslipp andre steder.

Med fare for å fornærme noen så er jo dette med å ikke dele, egoisme, noe som er mest synlig på sentrum til høyre side av politikken. Et visst parti med blant annet oljeministerposten stikker seg spesielt ut. En vil ikke at samfunnet skal dele hvis du ikke nytter godene direkte, men vil gjerne fordele kostnaden på det en selv bruker/nyter. En typisk holdning jeg ser her i Bergen er at mange vil at alle skal bidra kollektivt når det gjelder f.eks. samferdsel: j.f. motstand mot å øke bompengebelastningen, staten burde heller finansiere via generelle skatter til alle. Men når det gjelder velferdsredistribuering (som eiendomsskatt, formueskatt og arveavgift) så vil de ikke dele. Og i forhold til kultur vil de gjerne at dem som bruker sånt (de som går på teater, opera og ser på kunst) skal betale - dette skal ikke finansieres av staten. Jeg har ikke noe fasit, men når det gjelder miljøet så er jo det klart at en må gjøre dette kollektivt. Likevel kan det bli for lett å tenke at "det jeg gjør nytter ikke allikevel så da kan jeg bare fortsette". Formidlingen av hva en kan gjøre, og lobbyering for en klimavennlig avgiftspolitikk (med gulrot for elbil fremfor fossilt brennstoff, subsidiering av kollektivtransport: se til Sveits), må endres. Nå er det altfor mye fokus på at ting går til helvete. Krisemaksimering, selv om det er sant, fungerer dårlig. Mottakeren vil bare avvise budskapet eller ignorere det. PS. apropos velferdsredistribuering har Thomas Piketty en ganske fiffig økonomisk modell som flytter midler fra rike til fattige. Forutsatt at en hindrer dem å flytte ut til skatteparadiser da.

Eg skjønar Med eit telt utan asymetriske innganger vil eg i mange tilfeller sleppe greit unna og ha ein inngang le, ved å forhalde meg til dominerande vindretningar for området. Dit vinden kjem frå , og dit den truleg vil dreie ved eit skifte. Her hjå meg er det som regel vestlege retningar som dominerar, i ein eller annan variant. Om eg plasserar teltet i henhald til det, med dørene mot aust/nordaust vil det ofte vere tilstrekkeleg. Skulle han dreie på aust er han som regel så fin her på desse trakter att det ikkje gjer noko Evt kan eg dra vekslar på den største fordelen med kuppeltelt; løsne en bardun eller to og snu teltet i ei handevende. Altså, eg ser fordelen, men stiller spm ved om den for meg hadde vore avgjerdande om der var andre specs ved teltet eg synes var særs bra Om valget stod mellom to "prikklike" telt, kunne det dog bikka valget. Eg skal dog ikkje ver bombastisk på noko vis, då eg har dvelt lenge ved eit evt kjøp av kuppeltelt, til tross for kor praktiske dei er. Eg greier ikkje heilt "trivast" (?) i dei (les; får ikkje go`kjensla) og endar opp med å tenkje at eg skal kjøpe meg eit nytt Nallo2. Og slik går nu åran

Ble en kveldstur i Nordmarka syd i dag

Noen rolige sykkelturer og nærturer de siste dagene for å få 7-fjellsturen ut av beina I går ble det standardturen min (Damsgårds-, Olsok-, Holefjellet) med standardbildet - nå begynner det å bli skikkelig grønt her: I dag ble Kringsjå-Nipedalen over Holefjellet og Gravdalsfjellet. Det gikk faktisk skikkelig fort opp til toppen av Gravdalsfjellet, beina var piggere og mer smertefrie enn de har vært på mange måneder - kanskje en mild form for superkompenseringseffekt? Uansett deilig å oppleve små korte øyeblikk av den der lavtflyvingsfølelsen over kupert terreng igjen På toppen kunne jeg trekke pusten og skue mot Løvstakken og den fjerne Folgefonna, før jeg dro nedover forbi Viggohytten - kunne ikke huske at den var malt siste jeg dro forbi, så det har nok skjedd i vår en gang:

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Blåfjellenden fredag til lørdag. I begynelsen av juni er det en ting som opptar oss gamle heietravere. Snøsmeltingen. Hvor mye snø er det igjen i heia, og hvor langt har snøsmelingen kommet. Denne ukes tur til Blåfjellenden, ga i hvert fall svar på snøspørsmålet for Frafjordheia. Det har smeltet mye, og under 800 moh, er det så godt som sommerforhold. I forhold til tidligere år er det like mye snø nå, som midten av juli - i 2015. Om ikke snømengden er nok å tenke på, så kan jeg for egen del alltid bekymre meg for været. Jeg pleier å si at om det ikke nettopp har regnet, så kommer det til å regne ganske snart... Fredag var det meldt regn. På turen innover fikk jeg noe regn i hodet, men for det meste var det bare snakk om yr. Buksa var omtrent tørr forran hele turen. (Jeg hadde vinden bak fra...) Det ble helst en mye bedre tur innovver i heia enn hva jeg hadde ventet. Nå har jeg gått i regn fra Hunnedalen til Blåfjellenden noen ganger, men jeg ser aldri fram til en slik tur. Denne gangen var det greit å komme seg inn. Værmeldingen for lørdagen var heller ikke helt god. Det ble meldt om regn, men midt på dagen ville det være en periode uten nedbør. Hva om YR for en gangs skyld fikk rett? Jeg skal ikke si at tanken på været holdt meg våken, og selv om det faktisk var tørt på plattingen på morgenen, så tok jeg det med ro. Kom det regn, så fikk jeg ta det som kom... Regnet kom ikke. Det ble en skikkelig fin tur over heia. Selv om det blåste litt over kantene, så var det like vel en tur i skjorta. Og etter en stund måtte lua av. Det ble godt og varmt i bakkene. En slik tur hadde jeg ikke ventet. Og jeg gikk og småsang over flyene. Det var virkelig kjekt å være i heia igjen, med sommerforhold. Nå var det ikke mange andre denne dagen. Jeg møtte en kar som hadde kjørt ganske langt for å gå til Blåfjellenden. Jeg er ikke sikker på om han helt var klar over at det faktisk var knallbra forhold, til å være så tidlig i sesongen. Selv med dårlig vær, trodde jeg jo at det ville komme andre enn meg innover, men ikke et menneske dukket opp. Jeg var ganske alene på hytta natt til lørdag. Nå gjør ikke det så mye. Jeg har vært alene på hytta noen ganger, og synes egentlig at det er helt greit. Nå har vi jo fortsatt FM i vårt område, og for en av de siste gangene kunne jeg sitte å høre på P1 mens jeg løste sodukoen i VG. Polly og Pepsi Max er fast følge... Det vil bli litt mer ensomt på hytta når FMnettet slukkes. Ingen underholdning, bare det jeg gjør selv. Og selvsagt ingen værmelding. Det vil bli et savn i påsken. Været kan skifte ganske fort på vinteren, og det har vært greit å kunne følge med. Den fine turen tilbake til Hunnedalen denne gangen, gjør at jeg virkelig ser fram til sommeren og flere turer innover i heia. Les hele artikkelen

Link til tester av diverse liggeunderlag: https://test.no/beste-liggeunderlag#exped-downmat-lite-5

Da var innlegget fra femdagers turen i Fyresdal og Nissedal i Telemark ute! Dette var en av de sjeldent fine opplevelsene, jeg hadde bra vær (bortsett fra siste dagen da jeg våknet to timer tidligere enn normalt av lyn og torden i alle kanter) og flott fisk ble det også! Sjekk ut innlegget her!

Hmm.. frister å bytte ut TNF Stormbreak og ett av de andre småteltene med Exped Orion III. Liker å kunne smelle opp innerteltet samtidig med ytterteltet under "norske" værforhold, samt ha et telt hvor man kan velge å ha mindre lufting i innerteltet. Iflg tester så tåler det jo bra med vind også. Ikke sunt for lommeboka å fundere på slikt! 😅

Selve overbefolkningen blir kun et problem fordi folk ikke vil dele eller fordele. "Alt mitt er mitt og det deler jeg ikke med noen. Samtidig vil jeg ha ditt". Og når maktpersoner bygger opp under denne holdningen, så går det til helvete. Verden har nok av ressurser til alle, og rom for bærekraft. Men å dele på alt trigger ikke det egoistiske mennesket. Angola er et godt eksempel. Dette er et av verdens mest rike land på naturressurser. Allikevel er det et land med noe av det høyeste antall mennesker i fattigdom. Og noen få rike jævler vi mennesket er egentlig ganske dumme.

Litt off topic men som ei ekstra opplysning på temaet "tindevegen": Eg veit at ein mellom anna i det området pløger ned kantane på enkelte stader, i mindre lommer. Desse er det særs viktig at ein ikkje parkerar på då, då dette er gjort for at reinsdyra skal komme seg over vegen i periodar med høg trafikk av folk, som til dømes ved highcamp. Når kantane er høge, og dei ikkje kjem seg over, vert dei "fanga" på den sida det aular av folk, og stressa. Eg trur dog dette gjeld litt tidlegare på sesongen. Når ein kjem litt lenger utpå får ein ofte naturlege overgongar nokre stader, sjølv om det enkelte stader framleis er høge brøytekantar (eg var der Torsdag), i tillegg til at reinsdyra ofte har forflytta seg for kalving osv (sjølv om dette iflg kjelder skjedde noko seint i år enkelte stader). Synes likevel at det var greit å slenge inn denne ekstraopplysninga i ein tråd som omhandla Tindevegen og ferdsel der.Det gir ein ei ekstra påminning om at ein ferdast i villreinens område.

Enda et eksempel på Helsports fabelaktige kundeservice! (Prøv det samme med Hilleberg.....)

@Kjellis@Torodd Kristoffersen Kom vel på ca kr 1500, så de er ganske billige vil jeg si. Ellers ser dere hva hun skulle ha for de forskjellige justeringene i skjermbildet. De gjør en veldig fin jobb, og det er ingen av modifikasjonene der man kan se at det ikke er en del av det originale teltet. Hvis man ser bort i fra at det er rødt da…

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Vel, der må jeg si meg uenig (men som økonom er jeg IKKE nøytral). Dårlig luft kan fort føre til at vi forbyr bilkjøring i storbyer til visse tidspunkt eller avgiftslegger i større grad. Men spør du meg er det i det store bildet mer eller mindre uviktig da jeg ikke tror dette blir en stor årsak til økt satsing på fornybar energi. MEN, jeg husker et foredrag fra en fyr i vitenskapssenteret ved UiB som driver med klimaforskning. Han mente denne urene luften, selv om den ikke nødvendigvis har sammenheng med klimaforandringer (mange av utslippene til Kina har en avkjølende effekt på klimaet), kunne føre til holdningsendringer. Mye av problemet med "global oppvarming"(liker ikke dette navnet) er at et fåtall grader varmere i snitt er veldig vanskelig å merke på kroppen og folk avviser hele teorien med en gang man får en kald dag i juli. Ozonhullproblemet ble fikset kjapt og effektivt og mange argumenterer det med at det var enkelt for "mannen i gata" å relatere til det når man ble solbrent.

Holder det med innlegget og linken til @JanRH ? Siden jeg ikke finner noe om sykehus ifbm offentlig informasjon om "årsavgiften" så tar jeg det defor ikke med som et argument/begrunnelse, dvs jeg kan heller ikke finne informasjon hvor der står sort på hvitt at avgiften ikke er ment til å dekke økte sykehusutgifter. (I såfall så er det ekstremt mange begrunnelser som kan inkluderes, men man er i min virkelighetsoppfatning over i tro -seksjonen. 😊)

Jeg har tro på at pengene styrer det meste og at det ordentlige skiftet kommer når fornybar energi er billigere. Det kan klimakvoter sørge for at kommer tidligere, hvertfall i teorien. Praksis er det kanskje verre med da...

Ja, det er nok dessverre penger som ligger bak mye av det vi gjør, eller velger å ikke gjøre, eller rett og slett velger å lukke øynene for. Jeg tror at mye av den holdningen stammer fra tullete idéer som "evig vekst". Man kan ikke vokse evig på et begrenset areal, det sier seg selv, man trenger ikke være matematiker for å skjønn at man får bare 1.5 liter sand ned i en 1.5L Cola flaske. Så kan man selvfølgelig fylle på litt vann for å fylle tomtrommet mellom kornene, men så er det stopp. Jorden er en Cola flaske i så måte, den er begrenset til egen størrelse. Man kan ikke utvinne så mye gull man ønsker fra denne planeten, for den har bare en X mengde tilgjengelig. Det er også bare plass til X mengde partikler i luften før ting begynner å skje med noen levende organismer. I hine hårde ble det angivelig brukt undulater for å kontrollere luftkvaliteten i gruver, når undulaten segnet om var det på tide for mennesker å komme seg ut. Dagens samfunn på globalt nivå later jo til å se på undulatene segne om en etter en uten å ta affære, for det er jo litt mer gull lenger inne i gruven. Billedlig talt altså. Så lenge massene er med på idéen om "continued growth", og vi fortsetter på samme vis uten å gjøre aktivitetene vår mindre miljøbelastende, så vil man møte en eller annen form for vegg et sted, det går ikke lenger. Problemet er at denne veggen ikke står på samme sted for alt og alle, og de som ikke har møtt den enda ser ikke alvoret.

Jeg liker ikke å forsvare Trump, men jeg mener fakta er såpass viktig at selv når de beskytter han så er det viktig å ta fram. Kjempesprekken i Antarktis er ingen nyhet. Larsen Isbremmen har hatt sprekker siden tidlig 90-tall og de to yngre brødrene har (hvertfall delvis) allerede sluppet taket. Det er for øvrig heller ikke noen konkluderende bevis/tegn på om akkurat dette skyldes klimaforandringer eller ikke.

Eg personleg må seie at eg ikkje har det heilt store forholdet til asymetriske/ikkje asymetriske dører. No er ikkje kuppeltelt noko eg brukar mykje, men eg har no nokre netter etterkvart i dei likevel, i samband med turar med andre der me delar telt. Eg har nokre netter i mellom anna Exped Orion Extreme, som er særs populært i padlemiljøet. Er det ver, vert teltet vert sett opp med eine døra mot vinden, då er jo den andre døra i le som på eit tunneltelt. Er det mykje ver har ein då berre ein inngang, elles to. Eg ser at det er sjeldan me mekkar mat på båe sider uansett, og eg tenkjer at spørsmålet kokar ned til om ein vektlegg to inngangar heile tida uansett ver mest, eller om ein vektlegg takhøgda (som jo er detsom skil seg frå ein del adnre tetl) mest.

Den var fin ok den får bli med. Jeg fant igjen speiderkniven min i vinter. Den er ikke mye brukt gitt, men så fin

Du kan få kjøpt teltet her:http://www.outnorth.no/exped/orion-iii-ul#Green men er billigere på Fjellsport.no på grunn av Fjellforum rabatt. Det ligger ikke på nettsiden til Fjellsport, men de har akkurat fått det inn, så du må ringe hvis du er inntereset. Teltet vant nylig også en test i Outdor Magazin, sjekk ut her: http://www.exped.com/switzerland/en/blog/orion-ii-ul-best-tent-2017 Teltet har god høyde for tørking, eget tørkeloft kan kjøpes.

Antar at tørrmat som er frysetørret vil stå seg ganske bra, men vil tro tørrforet til bikkja inneholder såpass med fett at det ikke burde lagres i varm bil? Vi hadde noe tørrfor stående i skapet over kjøleskapet, der var det tidvis varmt og godt, dog ikke på høyde med sommervarm feriebil. Fettet skilte seg fra foret, antagelig noe noe omega-3 eller noe i den duren. Om foret blir dårlig eller hvor lang tid det tar, vil jeg ikke mene noe om, men at det taper seg noe har jeg ikke vanskeligheter for å tro info med at det blir litt vanskelig å få i seg alt. Nå kan dette riktignok være et enkelttilfelle med Labb ekstrem, men ser ikke bort i fra at det gjelder andre også.

Det var ikke min intensjon å gi inntrykk av at dagens pensjonister er noen late drog som sitter stille. Snarere enn oppgitthet over at vi som er i 40-årene løper og løper, uten kanskje egentlig å reflektere over hvorfor vi holder på med det vi gjør.

Haha, jeg foretrekker stikk motsatt av deg. Jeg har to fjellheimen og ett nallo telt!

Og det er helt sikkert Reinsfjell også! De er like i design, men ganske forskjellige likevel. Reinsfjell har 15cm lengre liggelengde, men 5 cm smalere. Orion har 30 cm større fortelt og er 25 cm høyere innvendig. Orion UL veier ca 100g mer, og koster 300.- mer veil. Jeg er glad jeg slipper å velge mellom dem

Har nå skrevet om dag 43 på vandringen, som igrunn ble en ren transport-etappe. Gikk fra Gironella til Lluçà. I Lluçà derimot ble det en fantastisk flott kveld, da jeg var så heldig å ankomme på samme dag som det ble holdt en jazz-konsert i det lille, men veldig trivelige overnattingsstedet der. Grått og trist der jeg går etter Gironella, men i horisonten kan jeg se at solen skinner på fjellene. GR1 Sendero Historico dag 43, fra Gironella til Lluçà: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/gironella-lluca.html.

Bra! Det har vært påpekt som en svakhet av meg med flere så det var godt å se at de har fått ordnet. Ingen stor sak, men en av få ting å pirke på.

Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur

Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Veldig fornøyd med Allak i fargen "Sand"

Endelig klaffet det med vær og tid. La ut hjemmefra med litt for stor iver på onsdags ettermiddag, glemte at jeg ikke hadde spist siden frokostlunch, noe som slo inn skikkelig etter 6-7 km. Fikk rotet frem noe energy bars og rosiner, hjalp på litt. Skjelven i beina, to hunder som drar (særlig i nedoverbakke) og en som lunter avsted (13,5 år) gjorde det til en tålmodighets prøvelse. Forbannet ølboksene jeg hadde dratt med meg og endel annet i sekken. Sekken i seg selv kommer nok til å bli byttet ut i nærmeste fremtid! Den er litt for stor, noe jeg visste da jeg kjøpte den, men da med et helt annet formål. Orket ikke lage noe annet enn en Rett i koppen grønnsakssuppe med mye vann når jeg kom frem. Torsdagen gikk med til fisking, ikke så mye som et napp på sluk, og marken var urørt - så derimot noen fine vak. Eneste jeg oppnådde var å miste 2-3 sluker på noen trær i vannet. Turen tilbak i dag tok evigheter, litt lettere sekk etter at hundmat, øl og menneskemat var borte. Rart med det hvor sliten man blir når man benytter nesten 6 timer på 1.4 mil - museskritt hele veien, men gamlingen bestemte tempoet. Alt i alt en fin tur. Åssen får man satt inn bilder mellom avsnittene?

Var nødt til å jobbe litt i helga, så det ble en kort tur både i går og i dag - begge turene gikk i godt vær, før været slo om slik at regnet danset på kontorvinduet da jeg var der. Helt greit det Lørdagsturen bød på litt utstyrslæring, for å se hvordan Moto G4+ og Locus Map Free funket sammen. Fant screenshot-funksjonen etterhvert også, gitt. Startet trackingfunksjonen, og gikk standardløypen min opp Damsgårdsfjellet, videre til Olsokfjellet (der jeg knipset kaldfronten som kom inn fra sør), og nedover Holefjellet. Rimelig standard fart, lengde 5,47 km, 461 høydemeter oppstigning og 476 høydemetere nedstigning - det siste pussig, siden jeg startet og sluttet ved inngangsdøren min Høydemålingen er nok ikke helt å stole på ... I dag (søndag) tok jeg bussen til Nipedalen, husket trackingen litt etter at jeg startet og gikk over Gravdalsfjellet (tok et bilde av Statsraad Lemkuhl på vei mot Askøybroen), deretter var det over til Holefjellet, og si gikk jeg lørdagens rute baklengs derfra. Passerte 500 høydemetere på den turen. Brukte nedlastede kart fra Eniro (Classic, har tidligere brukt Nautical på sjøen med hell). Tok også mine nye Inov-8 Roclite 325 støvler på "jomfrutur" i dag - det virker veldig lovende Dersom de er noe mer holdbare enn de gamle Roclite 288 GTX, så kan de fort ende opp som mine nye favoritter på sommerturer. Kan til og med hende jeg tester ut GTX-versjonen (greit med membran når det er kaldere) dersom de de tåler terrenget.

I dag gikk turen helt ut i uthuset. Skisesongen er over og det var på tide å glide opp skiene før neste sesong.Var godt fornøyd når jeg var ferdig, familien hadde jammen lufta store deler av skiparken Godt det bare er en drøy måned til sola snur igjen! Eirik W

Midstolshyrna idag. Strålande sol på väg upp, en del moln senare, vilket nog inte var så dumt; dom jag åkte med klagade på snön, jag tyckte det var helt OK, men så har jag ju fullrocker-ski. Bild på nedkörningen som inte alls är så flack som det ser ut på bilden. En av Strynområdets allra mest klassiska toppturer.

Et pittelite tips som kan funke om man er i tvil om snøforholdene er å sjekke hashtag på Instagram. Instagram har den (idiotiske) sorteringen men litt nede på siden deres ligger de nyeste innleggene med de spesifikke innleggene, og noen ganger kan man være riktig heldig,..

17. mai ble behørig feiret på ski og da i rett antrekk som det sømmer seg, med dress og flagg. Lå over på Smedmyrkoia og på nasjonaldagen tok jeg beina fatt opp til Kjagdalskrysset hvor jeg kunne spenne på meg skiene. Gikk over til Gagnumsætra og tilbake, bare et lite stykke på rundt 150m hvor jeg trengte å bære skiene, men noe elv-dannelse på toppen førte til at jeg måtte ut i bushen enkelte ganger for å komme rundt. Snøen ligger alltid sent rundt Oppkuven. Trollsk stemning i skogen og over N. Heggelivann. Er man skidiot, så er man skidiot.

Inte idag, men igår. På 17 maj skall man åka skidor. Igår var vi på "expeditons-humör" och hamnade på Raudnova. En utsökt utsiktstopp och fin tur.

Det ble Bymarka i Trondheim her og. Dagen gikk med til turorientering, men med både pølser og kaffe på pausemenyen.

Vi dro på en lite helgetur sist helg en god kamerat og jeg til kjente trakter. Ville bare ha en rolig helg uten mas. Ikke noe spektakulært. En liten time i en kano , så er vi langt nok vekke til at vi får ned pulsen. Det regnet litt inne i mellom så vi rigget til denne duken ved vannkanten. Og vi følte det var trygt å fyre opp ett bål.

Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.