Vinnerliste

Da er en ny video ute på kanalen (Norwegian Adventures)! Denne gangen går jeg i Birtedalen (i Telemark) og får en stor overraskelse underveis - MYE SNØ! "Kong vinter" har tydeligvis ikke sluppet taket, hvordan vil fiske bli tro?Sjekk ut videoen nedenfor!Abonner også gjerne på kanalen:)

Om furubål og viddevandring i nord-Troms i påsken.

Lavterskeltur i vestfolds middels dype skoger. http://www.hengut.no/2017/06/01/overnatting-i-vestfolds-sann-middels-dype-skoger/

Dette med utstyrshysteri og forbruk blir fort en diskusjon om hvorfor vi har innrettet oss slik at vi jobber i våre beste år, ser våre 2.2 barn til frokost og til middag, og ser frem til vår tilmålte ferie. Jeg er redd mange av oss vil ved pensjonstilværelsen se tilbake på arbeidslivet å tenke: "Hva faen holdt jeg på med?" "Hvorfor brukte jeg ikke mer tid sammen med dem som betyr mest for meg?" "Hvorfor hadde jeg ikke nok alenetid, slik at jeg hadde overskudd til å være tilstede når det virkelig gjaldt?" Jeg beundrer de som har evne og vilje til å velge annerledes. Selv sitter jeg som den store hop med mitt boliglån og billån, barn og kone. I en jobb der vi igjen skal omorganisere, effektivisere og bli tildelt "nye oppgaver". Men velger jeg annerledes, nei jeg gjør jo ikke det... Et nyttårsforsett har jeg hatt. Jeg skal bruke penger på opplevelser og minst mulig på materielle ting. Foreløpig holder det.

Da ble det jammen meg Helsport Reinsfjell Superlight 3 med footprint på meg.😁 Litt annet vektbilde på dette teltet enn Wiglo LT4 med fullutrustning. Kjekt for ryggen med et alternativ når ikke hele familien skal være med. 👍 Har lest om Reinsfjell SL2 overalt, omtrent bare skryt. Satser alt på at SL3 er like bra som SL2!

Jeg husker en far som sa at tenåringssønnen hans, som drev aktivt med langrenn, slet ut to par svindyre skisko i året. Han ble konfrontert med om det ikke var dumt å kjøpe så dyre sko. Han sa "tvert imot, det er når han bruker de så mye at han sliter de ut på ett år at det virkelig er verdt det!". Jeg prøver å tenke litt lignende rundt turutstyr. Turutstyr som ikke brukes er som regel en indikasjon for meg på at man har kjøpt mer enn man trenger, eller man har kjøpt ting som var for dårlig til det bruket man har (jeg kan ikke være den eneste som har kjøpt billig gassbrenner på ebay selv om jeg har en god en fra Primus fra før?). Det er disse kjøpene som er unødvendige, både for lommeboka, boden, og miljøet. Men turjakka som stinker bål, svette og helvete og har fullt av gnisthull, eller tursaga som er så sløv at trærne ler av den, eller skumliggeunderlaget som ser ut som frokostknekkebrød på grunn av alle hullene og skadene - det turutstyret har ikke vært bortkastede penger, for det har sannelig blitt brukt.

Og jeg, som i protest skulle være den siste i Norge som skulle kjøpe DAB radio. Ja jeg har også kjøpt en en sånn til 499,- på Power i dag.

Ble en kveldstur i Nordmarka syd i dag

Reinsfjell er jo på mange måter en kopi av Orion-teltene, men jeg stusser på at Helsport har valgt å plassere ventilen på den faste siden av duken, mens Exped har den over inngangsdøren - dermed blir den som en liten markise som hindrer vann i å dryppe inn på innerteltet. Praktisk detalj som faktisk hjelper litt!

Har nå skrevet om dag 43 på vandringen, som igrunn ble en ren transport-etappe. Gikk fra Gironella til Lluçà. I Lluçà derimot ble det en fantastisk flott kveld, da jeg var så heldig å ankomme på samme dag som det ble holdt en jazz-konsert i det lille, men veldig trivelige overnattingsstedet der. Grått og trist der jeg går etter Gironella, men i horisonten kan jeg se at solen skinner på fjellene. GR1 Sendero Historico dag 43, fra Gironella til Lluçà: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/gironella-lluca.html.

Mitt har de siste 15 årene vært at jeg ikke skal begynne å spille golf. Gått greit så langt 😁

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Pinsa for 8 år siden ble brukt til en kanotur på Femunden sammen med min far, det kan du lese om her

Siste fjelltur i vår er unnagjort og det ble i godt selskap etter hvert også.

Turrapport fra Tonnesfjellet på Helgelandskysten, natt til 21. mai 2017 🙂 http://helgetur.net/2017/06/01/tonnesfjellet/

Noen rolige sykkelturer og nærturer de siste dagene for å få 7-fjellsturen ut av beina I går ble det standardturen min (Damsgårds-, Olsok-, Holefjellet) med standardbildet - nå begynner det å bli skikkelig grønt her: I dag ble Kringsjå-Nipedalen over Holefjellet og Gravdalsfjellet. Det gikk faktisk skikkelig fort opp til toppen av Gravdalsfjellet, beina var piggere og mer smertefrie enn de har vært på mange måneder - kanskje en mild form for superkompenseringseffekt? Uansett deilig å oppleve små korte øyeblikk av den der lavtflyvingsfølelsen over kupert terreng igjen På toppen kunne jeg trekke pusten og skue mot Løvstakken og den fjerne Folgefonna, før jeg dro nedover forbi Viggohytten - kunne ikke huske at den var malt siste jeg dro forbi, så det har nok skjedd i vår en gang:

Hvis det er Dovrefjell du vil ha så har de det på Outleten til Helsport. Der har de også nye Reinsfjell SL med en "sømfeil". God erfaring med kjøp derfra

Jeg surmuler også, såpass mye at jeg tok bena fatt og GIKK til Power og kjøpte meg en sånn. Hørte på radio på vei hjem😊 Drar til fjells i morgen, så spørs det om jeg får inn noe..

Har beveget meg ut av surmulingsmodus og over i tilpasningsmodus mhp FM-slukkingsidiotiet - ergo ankom det i dag en Sony XDR-P1DB etter tips i røverkjøpstråden: https://www.power.no/hoeyttalere-og-lyd/radio/sony-xdr-p1db-pocket-dab-radio-white/p-249206/ Ser ut til å være et veldig greit DAB-alternativ til den prisen

Det er nok ytterst får som tenker at de burde jobbet mer der de sitter på eldrehjemmet og reflekterer, ja. Men jeg syns også vi har et ganske så bra samfunn. Det at folk flest faktisk jobber gjør at vi har en ekstremt velfungerende infrastruktur hvor du kan bytte det du er god til (din jobb) mot mange tusen andres tjenester på en effektiv måte. Det gjør at du relativt lett kan få deg tak over hodet, mat å spise og andre nødvendigheter mye lettere enn før og har masse fritid til å gjøre det du egentlig vil. Hvis man reflekterer litt over det og tenker på hvordan det var før, så tror jeg vi har det bedre på de aller fleste områder. Se lyst på det: du bidrar positivt til samfunnet. Systemet hadde ikke virket om alle skulle velge annerledes.

Det er vel opp til hver og enkelt? Bare man ikke kjøper for å kjøpe, fordi kjøpe er så gøy. Spesielt fra Kina ol hvor små ubrukelige dubbeditter skal reise på et skip halve jorda rundt for kun å ta opp skapplass her (satt veldig på spissen og ikke mynta på noen. Har jo selv gjort sånt) Selv skulle jeg gjerne blitt med på et andelslag med grønnsaker. Men jeg får rett og slett ikke nok omsetting på alle grønnsakene eller satt av nok tid til å jobbe der. Det er jo ingen i nærheten dessverre. Jeg har ikke egen bil (har en liten ert av en delingsbil) og jeg flyr aldri. Men hadde vel hatt et digert beist av en bil om jeg hadde hatt råd men begrenset bruk. Men jeg prøver alltid å tenke igjennom før jeg kjøper, kjører eller reiser. Jeg er seriøst bekymra for verden nå, så jeg føler jeg må gjøre mitt for ikke å skade den mer. Allikevel bommer jeg gang på gang dessverre.

Jeg orket rett og slett ikke all fiklinga. Dete r greit at den tenner og man får fyr. Men så må mann sitte og finpasse den, for snur man ryggen til slukner den. Så må man sitte og finmate den, og gud nåde deg om du da har litt fuktig ved, da slukner det og man må begynne på nytt... Og før man får kokt et kaffelunk, er kjerringa lei av å himle med øynene over lekene til en stakkars mann, har fyrt opp et skikkelig bål og har maten ferdig...

Når det kommer til utstyrshysteriet så har jeg ett stort forbilde, Rick Ridgeway. Han er grunnleggeren av Patagonia, og prinsippfast som aldri før på tross av hans inntog i den kapitalistiske verden. DN hadde en veldig bra artikkel om han og merket: Og reklamene er jo legendariske:

Og sportsutstyrsbransjen er vinnerene på det norske markedet. Ingen kjøper mer utstyr enn oss nordmenn. Utstyrsbransjen er jo vinnerene på markedet nå. Greit at penger skal brukes. Men da lager man fotspor etter seg, som en gigant på tur. Er det ikke bedre å bruke noe av dette på noe som er mer bærekraftig?

Jeg kan f.eks ikke skjønne en frimerkesamler som sitter og teller tagger på en liten papirbit til mange tusen kroner ☺️ Men hvem er jeg til å idioterklære filatelistene? Noe skal vi alle bruke penger på vel? Alt handler om interesse og prioritering. Jeg har fått spørsmål om jeg ikke har unødig dyrt telt bla. Spørsmålet kom fra en person med Audi Allroad som sikkert har tapt seg med drøye 150-200 000 kr på de 2 årene vedkommende har hatt den 🤔

Eg er dels samd men også noko usamd. Er det slik at dersom ein har ein relativitet å forholde seg til blir "synda" mindre? Kan ein vurdere mindre utstyr, UTAN å auke opp forbruket på andre områder? Eg har nok ting sjøl, men prøvar vere kritisk, og kvitte meg med ting eg evt ikkje treng eller som har blitt overflødig pga bruksområde. Eg kjøper heller ikkje nytt i utrengsmål og kan definitivt telle på ei hand kor mange handlar eg har gjort gjennom 2016 og til no i 2017. Prøvar tenke alternativt, og å stå over kjøp er meir normalt enn omvendt her i huset. Får meg dog eit skudd for baugen før avreise til Grønland, eg treng nytt liggeunderlag då det gamle takka for seg etter 7-8 år, og nye goggles med gult glas. I år får pengene altså pengane bein å gå på i form av opplevingar. Ikkje veldig miljøvennlige dei heller diverre, med fleire strekningar i fly. Så eg er på ingen måte asket. Neste år skal økonomiske marginar brukast til veldedige formål. Eg vonar eg får til å koste reise og permisjon frå jobb for å bistå på dei greske øyane. Eg vonar å få det til med tog. Ein fin måte å få mindre til overs som berre "må brukast"? Dog får eg meg eit nytt skot for baugen, då ferien med familien neste år også inneber flyging. Kunne prøvd å trøste meg med at ".....eg forbukar mindre anna...." "eg kjøper sjeldan/aldri nytt", eller "eg har ikkje flydd på nokre år no så det går fint med to år på rad“. Då er ein imidlertid inn i den relative tankegangen att, som eg eigentleg vil til livs. Eg erkjenner difor heller at ja, eg skal flyge to år på rad. Og det er egoistisk og unødvendig, og eg skal etter beste evne prøve å vege opp på andre vis, men det beste hadde vore måtehald på alle plan. Eller dobbelt så langt opphald i den frivillige tjeneste. Altså tenkjer eg at det er eit viktig steg at ein i alle fall erkjenner at ein har eit unødvendig forbruk. Kvar vil eg med dette endeslause innlegget? Vel.... I alle fall ikkje dømme. Heller lufte nokre tankar som svirrar rundt, kring det å "legitimere" eige forbruk når ein eigentleg veit ein berre burde skjerpa seg.

Hei Har brukt plast skjærefjøl som heveplate under 75 mm binding i mange år. Enkelt, billig og greit! Kan sikkert også benyttes på BC og NNN bindinger, men bør nok være delt på midten av hensyn til fleksen. Elgen

Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur

Primushjelpetråden er ganske nytteløs egentlig siden den er så stor. Separate tråder, med en beskrivende og nøyaktig tittel hadde derimot vert mulig å finne fram i. Men om man kommer med spørsmål om primus, så får man av visse personer svar som "post spørsmålet i primushjelpetråden, så skal du få svar". Det synes jeg man burde slutte med, og heller lage egne tråder med en relevant trådtittel som f.eks. "Optimus 111 har lekkasje i pumpe. Råd ønskes", og ikke navn som "Hjelp! Sjiten funker ikke ". Det er ihvertfall min mening. Og tags , slik du beskriver er også lurt.

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Gikk på en smell jeg også. Så da er DAB radio på vei.

Jeg hadde en liten tanke om at den kunne fungere i bilen også. Det gjør den i grunnen men lydmessig ble det ikke like bra med den og aux til anlegget som med nettradio og blåtanntilkobling (og enklere det siste). Så da blir den bare turradio. Men den er veldig lett og liten og fin og god synes jeg. Jeg har jo da altså også kjøpt meg en sånn radio.

Vi vanlige pensjonister er i heia minst et par ganger i løpet av uka, og er ellers på tur noen ganger til - når vi altså ikke trener styrke... Det er våre foreldre på over 90 som er på gamlehjem eller sitter hjemme.... Fordelen med å være pensjonist er også at vi (jeg) ikke trenger å tenke på fremtiden... Det betyr igjen at vi (jeg) kjøper og forbruker alt jeg har lyst på - omtrent som alle andre....

Jeg tror verstingene er ytterpunktene på begge endene av skalaen. På den ene siden har du de som går gjennom to festivaltelt, et billigtelt fra en seriøs leverandør, et noe dyrere ett, et knallbra telt, som viste seg å ikke helt passe bruken deres, og så lander de tilslutt på rett telt. Alt det der i stedet for å gjøre litt research før de kjøper, eller i det hele tatt bare legge litt mer penger i noe ordentlig. Selvsagt greit å ikke kjøpe noe alt for dyrt før man vet hvor mye det blir brukt, men da er det kanskje lurere å finne et ordentlig telt som er brukt på finn eller noe. På den andre siden har du de som skal ha topp utstyr med én eneste gang uansett aktivitet, sånne som kjøper seg gore-tex-jakke til 6000 kr fordi de har bestemt seg for å begynne å gå de tyve minuttene til jobben.

Støttes - og det kommer fra meg som er oppvokst på Aust-Vågøy. Mange fine fjellturer her også, men jo lenger ut, jo flottere. Anbefaler dere i alle fall å bruke en av dagene på Ryten&Kvalvika.

Jeg tror jo de fleste her har et fornuftig syn hva gjelder utstyr. Fordi de fleste her er jo godt over middels aktive ute på tur. Og vet derfor også hva som fungerer og hva slags behov de har. Men det kan bli voldsomt å anbefale dyrt og heftig utstyr for en som er nybegynner og enda ikke har definert sin interesse. Man klarer seg fint på litt lånt, litt gammelt og litt enkelt utstyr ganske lenge.

Mener det tok bare en drøy times tid imellom der. Fin fergetur også, forsåvidt. Sånn sett burde det gå fint å ta en dagstur ut dit, men de fergerutene har jeg ikke oversikt over. Det går ikke kjempeofte, men vil tro det gå an å komme seg att og fram samme dag. Du kan jo ta en titt på turvenninnene mine sin tur opp i høyden der ute, det ser ut til å ha vært veldig flott. Jeg skal tilbake for å gjøre den turen selv. http://lenesintur.blogspot.no/2017/04/topp-topptur-pa-vry.html

Imponerende! Gratulerer!

Apropos utstyrshysteri. Er det ikke litt snodig at jeg som har "flere enn ti" primuser har endt opp med en enkel kvistbrenner som favoritt?

Sea to Summit underlagene er ikke mer komfortable enn Exped. Du får ikke noe mer komfortabelt enn Exped 9cm..

Skal du gi meg dårlig samvittighet no Therese? Trøsta mi er at ej har selvpålagd kjøpestopp i 2017, har innsett at det jeg har holder lenge. Men står fast på at det e greit å ha litt valgmuligheter når man skal på tur. Vi svinger imellom 1-4+2 hunder. Og utstyrsboda mi står alltid tilgjengelig for familie og venner om de trenger noe. Utstyret ej e mest glad i er forøvrig gammalt brukt eller håndlaget med enkle verktøy. Du fer jobbe på for togbane ut til mørekysten! Vi er jo på en måte fanget her ute. OG du skal ikke ha dårlig samvittighet for å kjøpe dej nytt underlag, det gamle er tross alt utslitt og fått rikeslig med turer. Og det er ikke dine flyreiser som forurenser..

Har akkurat kommet hjem fra en uke på tur. Jeg var blant annet på klassetur til Gaustadtoppen i sjeldent fint vær. Fikk knipset noen fine bilder med kameraet! Visste du at man faktisk kan se 1/6 av Norge fra toppen!

På vandringens 42. dag gikk jeg til ett større sted, Gironella. Det ble en todelt affære, hvor første del var en flott tur over en rygg og andre del var en kjedelig tur gjennom skog og dyrket mark. Utsikt fra vei opp fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora. GR1 Sendero Historico dag 42, fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora til Gironella: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-lleir-de-vall-de-ora-gironella.html.

Om dere har mulighet, er en tur til Trollfjorden og opp på Trollfjordhytta en flott tur. Men man må da komme seg inn Trollfjorden med båt, vet ikke hvem som evt. gjør det.

Spørs hvor i Lofoten dere planlegger å oppholde dere. (Vestvågøy eller austvågøy) Tror dere er litt sent ute når det f. eks gjelder leing av rorbu. Telt høres ut som en god idé.. også kan dere kanskje benytte dere av Airbnb et par netter? Fine fjellturer som jeg anbefaler dere å sjekke ut: Himmeltinden "Mannen" Festvågtinden Hermanndalstinden (Enorm tur, men bruker en hel dag) Ryten & Kvalvika Helvetestinden & Bunes Fløya & Djevelporten Finn fram instagram og søk etter disse plassene.

Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn

Gratulerer med dagen! Vi tok 17.mai-frokosten i Bymarka og endene samlet seg raskt rundt oss. En brunnakke dukket opp blant alle stokkendene. Den var adskillig mer sky enn stokkand er.

Vi dro på en lite helgetur sist helg en god kamerat og jeg til kjente trakter. Ville bare ha en rolig helg uten mas. Ikke noe spektakulært. En liten time i en kano , så er vi langt nok vekke til at vi får ned pulsen. Det regnet litt inne i mellom så vi rigget til denne duken ved vannkanten. Og vi følte det var trygt å fyre opp ett bål.

I dag ble det skitur i Kaperdalen i fantastiske forhold, tur til Bøvær og natta tilbringes i Ersfjorden. 😎👍🏻Senja

Fanken, der kunne jeg ha spart meg noen års arbeid...