Vinnerliste

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Pinsa for 8 år siden ble brukt til en kanotur på Femunden sammen med min far, det kan du lese om her

Hurra! Det var jobbhelg sist og jeg måtte noen timer på, men fikk fri på søndag og da jeg våknet var det allerede klarnet opp til finvær! (Min plan var at det skulle skje litt senere, derav sove lenge...) Jeg hadde mye klart i bilen fra dagen før, så det gikk greit å komme seg av gårde. Underveis mens jeg kjørte fant jeg ut hvor jeg skulle padle - det måtte bli Hellfjorden. Der var det lenge siden jeg har vært, og jeg trengte et bilde. Egentlig perfekt for å ha fiskestanga med sluk hengende ute, men jeg finner bare stang og snelle! Slukene har jeg vært så smart å pakke i én boks, så da er alle rotet vekk samtidig. Kjempelurt... i hvert fall, turen som ble fiskeløs naturlig nok, finnes HER i bloggen.

Ser ikke bort fra at du er inne på noe der 😅 Men likevel er jeg ikke helt enig i dette utsagnet, jeg synes det blir noe generaliserende. Vi bor i et langstrakt og variert land, derfor vil komfortvekta på sekken variere etter hvilket terreng en går i mener jeg. Det er for eksempel lettere å bevege seg med en sekk på 25 kg etter stiene i Femundsmarka enn det er her jeg bor på nordvestlandet, og da synes jeg 2 kilo lettere sekk merkes godt Jeg planlegger en overnattingstur nå til helgen. Det ligger an for to netter ved noen fiskevann inne på fjellet her, tror jeg går for Nallo 3, på 3,3 kg, fremfor Aktoen på denne turen - satser likevel på å holde sekkvekten under 15 kg

Jeg skal ikke uttale meg om hva som er optimal stangdiameter, men større diameter er ikke nødvendigvis bedre. Dersom man beholder veggtykkelsen i røret, vil større diameter være sterkere og stivere. Den vil selvsagt samtidig bli tyngre. I tillegg vil den bli mindre elastisk. Den kan altså ikke bøyes like mye før den knekker. Et rør med større diameter vil også være svakere i forhold til å bli tråkket på selv om veggtykkelsen er den samme. Optimal diameter blir dermed et kompromiss som er forskjellig fra telt til telt, og kanskje til og med fra person til person. PS: Mer som en kuriositet enn som et bevis på min autoritet på feltet: jeg skrev faktisk prosjektoppgave om styrke på Helsport teltstenger når jeg studerte på NTNU. Morsom oppgave for en byggingeniør, men jeg husker ikke helt hva vi kom fram til.

Tror slik superlett teltduk er ganske lik i telt fra anerkjente produsenter som Helsport, Hilleberg og Exped. Den er av ripstop-type, og tåler mer belastning enn hva man skulle tro. Jeg ville ikke nølt med å bruke det på fjellet i temmelig dårlig vær, men et telt med tykkere/sterkere duk tåler nok mer ekstremvær. Exped selv kategoriserer det som et 4-sesongs telt. Jeg ser at også Orion II er kommet i UL-utgave, ca 2,4 kg. Det interessante er at Exped ikke har forminsket teltet og gjort det mindre komfortabelt for å spare vekt. Det har fortsatt 1,3 m takhøyde og to fortelt/innganger. For noen av oss er slike ting viktige.

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Helt enig. Jeg gir fullstendig eff i om det er knallsol når jeg slår opp telt, og jeg pakker det ikke sammen på dagtid mens jeg går og fisker eller rusler rundt. Men jeg ville ikke latt det stå oppslått kontinuerlig en hel sommer, for å si det sånn. (eller slik sommeren er her nord er det jo ikke noe problem.... )

Har WickiUp 3. Nigor ser på seg selv som utfordrere til Hilleberg og kvaliteten er det ingenting å si på 👍

Aleneturer brukes heretter et Hilleberg Staika som veier 3,6kg på fiskevekta mi. Sekken jeg bærer på er mellom 17-27kg avhengig av hvor mye mat og ammo jeg drasser på. Sjelden jeg tenker på at det er teltet som utgjør vekten, i såfall så tror jeg 8 av 10 nok kan trene mer styrke og utholdenhet fremfor være desperat vektorienterte 😂 Bar på et Hilleberg Akto også. Sekken veide allikevel mellom 17-27kg, så de berømte 2kg akto veide mindre enn staika merker isllefall ikke jeg i sekken. Har et Hilleberg Keron 3GT på 4,7kg også. Eneste med det er ikke vekta men at det tar så stor plass i sekken. Har gode sekker og da merkes ikke vekta så godt synes jeg.

Jeg har som @JanRH prøveligget sarek modellen i en xxl butikk og hadde hode i den ene veggen og bena i den andre. Syns det er forkastelig at det lages et telt til noen tusenlapper som uten tvil har for kort liggelengde. Vi som er her inne tenker på sånt, men tviler på at de som skal skaffe seg telt første gang tenker på dette.

Jeg har WikiUp 4, det er bare å spørre hvis det er noe dere lurer på

60csx er av mange regnet som en av de mest presise håndholdte GPS-ene, og den har mye lengre batterilevetid enn nyere modeller med større og trykkfølsom skjerm. Jeg vet ikke om du kan bruke de nye kartene i 1:20000 på den, men jeg bruker de vanlige TOPO-kartene i 1:50000 på min 60csx, og de er mer enn gode nok. Du får kjøpt en minnebrikke med hele Norge for kr. 1300.- Ta den i bruk, det er en av de beste GPS-ene Garmin har laget.

Da hadde det vært Reinsfjell Helt enig i at denne modellen er spekulativ og mange lar seg lure.

Vi som blir pensjonister, starter for fullt, og siden gir vi bare på...🙂

Telt alenetur er 1.9kg, med 2 i 3-mannstelt er vekten 3.4kg. Det er dei telta eg har til sånt bruk. Kortkort bæring fra bil da har eg 4 soverom og 23kvm telt med og oppblåsbar sofa såklart.

Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur

I grunnen ikke, det lå lett tilgjengelig under tips/råd/know-how eller hva de kaller det. Det er ikke slik at teltduken smuldrer opp og forsvinner etter et par dager i sollys Det er en gradvis svekkelse, og jo tynnere duken er jo kortere tid tar det før stoffet er ødelagt. Men faktum er at UV-stråler er det som skader teltduk raskest og mest effektivt.

.

Takk for svar! Dere har nok helt rett! Antok egentlig at det bare var vekt og billigere materiale som var forskjellen på billige og dyrere årer, og at de kjempedyre var veldig spesialisert. Sånn går det når man ikke har peiling.. Får legge ned litt mer innsats i researchen og se hva jeg finner, med mindre den @Ulv! linker til kommer på lager med det første. Og packraften koster bare 3999, så det vil nok heller være som å handle goretex kopi på Europris og finne noen gamle gummistøvler i en konteiner 😁

Kanalene er en ting, det er vel koppene som er hovedproblemet tenker jeg? Jeg føler meg hvertfall supertrygg i 10,25mm enkle stenger på høyfjellet vinterstid.

Jeg leita etter ei åre som skulle være fornuftig i pris-størrelse-vekt. Den er mer kompakt enn noen av forslagene dine, den er lettere enn samtlige, men den er litt dyrere. Da jeg kjøpte den, var den et par hundrelapper billigere, men jeg mener fortsatt det er et fornuftig kjøp: https://www.westsystem.no/p/16147/ae-ultralight-4-delt-kajakkaare

Dette er litt som å kjøpe deg en fet goretex-dress og så kjøpe billige slagstøvler på Europris. Da jeg jobbet i sportsbutikk anbefalte jeg alltid at man la mest penger i ryggsekk og sko, sovepose og liggeunderlag. Sko og ryggsekk fordi utstyr som ikke passer får store utslag på gå-komforten, mens liggeunderlag og sovepose gir deg god søvnkvalitet. For padleutstyr er det åra som sørger for framdrift, og på en to-timers tur stikker du åra ned i vannet rundt 3000 ganger. Jeg anbefaler deg å vurdere én gang til om du kan legge litt mer i åra.

Eg veit at Nigor Wicki Up (trur det heiter det) er brukt av nokre her på forumet, utan at eg greier hugse kven. Spix veit eg er utvikla i samarbeid med fleire leverandørar og aktørar, og slik eg forstod Sjur Mørdre når eg snakka med han har også han/dei vore inne i utviklinga av denne teltmodellen. Det er med andre ord folk som har ei teltnatt eller to bak seg som har koplingar til desse telta. Det seier dog berre noko om kvaliteten tenkjer eg, og lite om brukarpreferansar og erfaringar, så eg fyl denne tråden! Eg er også nysgjerrig på dette merkjet.

Ja, jeg ser at Hilleberg bruker 9 mm DAC Featherlight (10 mm på black label telt). Helsport bruker DAC på Pro og Xtrem-serien, men jeg finner ikke ut hvilken diameter. På Trek-serien bruker de noe de kaller for Yunnan pressfit. Exped bruker 9,3 mm DAC på Orion UL, og TRX Airlite 9,1 mm på Extrem. Jeg aner ikke hva forskjellene er, bortsett fra at DAC lages i Korea, og Yunnan pressfit sikkert er produsert i Yunnan i sørøst-Kina. Når da noen produsenter oppgir at de bruker DAC Featherlight NSL, og andre bruker DAC Featherlight NFL, er forvirringen total Dette kunne vært et tema for Randulf Valle, han er utdannet metallurg og burde ha peiling.

Stangdiameteren er nå én ting, men like viktig er vel godstykkelsen? Og hvilken legering som er brukt, og hvordan stangskjøtene er konstruert. Kompromissene mellom lav vekt og styrke er et dilemma for teltprodusentene, særlig på såkalte superlett-telt der de skal tiltrekke seg kunder som deler tannbørsten i to for å spare vekt For å unngå telthavari i sterk vind er uansett det viktigste å sørge for skikkelig bardunering, og korrekt plassering av teltet i forhold til vindretningen.

Takk for erfaringer Ser ut som den treffer mitt bruksområde bra, og til en pris på ca 1500,- med kaffepresse tenker jeg det er en fin investering. Er jo litt luksus å kunne våkne å kunne nyte en kopp kaffe og en snus i soveposen, og i tillegg ha varmtvann klar til havregrøten på kun kort tid Har jo en eldre omnifuel til mer avanserte greier, så dette er bare for å kunne pakke lett og minimalt til soloturer.

Reguleringen på minimo fungerer veldig bra, bedre enn zip eller flash i alle fall. I tillegg skal den gjøre slik at du kan bruke brenneren ned mot flere minus grader, men jeg har ikke testa det så nøye. Bakdelen med minimo er at du ikke får pakket presskannefilter og stekepanneadapter sammen med brennerhodet og gassboks i kjelen, dette kan man i flash. Jeg har brukt min minimo til å steke forskjellige ting og det er veldig (veldig!) god regulering i forhold til feks flash. I kjelen har jeg stort sett bare kokt vann. Fordeler med jetboil: kompakt, effektiv, rask, brenner godt selv om gassboksen er nesten tom.

Jeg har trøyer fra både Devold, Aclima, Janus og flere andre merker, kort arm og lang arm, helstrøyer (med helse i hvert hull) og vanlige trøyer, og til sommerbruk så er det stort sett tykkelsen som varieres etter vær og temperatur. Jeg bruker ofte bare en ulltrøye under skalljakken og en tykkere genser i ull eller flece til å ta på når jeg raster. Dette pleier å være nok mesteparten av sommerhalvåret. Jeg tror ikke det betyr så mye hvilket merke du kjøper bare det er ull, men du bør kjøpe en eller to som er ganske tynne og gjerne med kort arm til bruk på varme dager. Tynne ullplagg er faktisk veldig behagelige når det er varmt. Jeg bruker også bare ull i skoene. Ullsokker, tynne eller tykke avhengig av type sko. Til og med i sykkelskoene bruker jeg ullsokker,

Hei Har brukt plast skjærefjøl som heveplate under 75 mm binding i mange år. Enkelt, billig og greit! Kan sikkert også benyttes på BC og NNN bindinger, men bør nok være delt på midten av hensyn til fleksen. Elgen

Har akkurat kommet hjem fra en uke på tur. Jeg var blant annet på klassetur til Gaustadtoppen i sjeldent fint vær. Fikk knipset noen fine bilder med kameraet! Visste du at man faktisk kan se 1/6 av Norge fra toppen!

Ja, og ekte mannfolk bruker ikke solfaktor, men de gråter mye.

10 tommel opp til den @Terka 🤗 Jeg for vel komme med et motspill til tunnel-teltene jeg da. Jeg har de siste årene brukt to telt: MSR Hubba hubba NX blir brukt på skiturer på våren med stabilt vær og på sommeren. Midtvinters og med utsikt guffent vær har jeg med MSR Fury. Jeg er sjeldent på ture som fordre overnatting unner tregrensen, og når jeg er har jeg sjeldent telt med meg. Jeg er ikke typen som egentlig går så mye opp i vekt - men så gjør man det jo litt allikevel når nyanskaffelser skal i hus. Jeg er altså ikke 100% sikker på tallene, men trur teltene er i unner kant av hhv. 2 og 4 killo. Begge går helt fint, å dra med seg alene. Det er jo et spørsmål om planlegging etter de faktorer som er aktuelle når en reiser på tur. Blir sekken tung, blir jo turen bare planlagt etter det, legger på en ekstra dag, eller finner en tur som passer. Dertil skal det siges, at det sjeldent er teltet som gjør sekken tung når den sniker seg over 15-20kg, men som oftest andre ting.

Har aldri opplevd at membranen har holdt like lenge som skoen/sålen. Dess stivere sko, dess lenger holde de, er min uvitenskapelige erfaringsbaserte antakelse. Tror det er fordi membranene som regel ryker på steder hvor det oppstår bretter og "gnissing". Dess stivere sko, dess mindre mekanisk slitasje på membran. Mine siste Meindl jaktstøvler holdt i fem år, og det er membranrekord for min del..

Da har jeg hatt skoene noen uker. Veldig gode sko og lette og gå til og være så store. Men er litt varme når temperaturen er på 20 pluss. Kan anbefalle de😃

Jeg gikk mange år med Keron 3 som eneste telt, men det går greit med 2kg i dag. Utenfor myggsesongen nedenfor tregrensa kan man jo ofte klare seg med en lett tarp. Det er et fint supplement til telt. Er det bare en enkel overnattingstur, der det er "garantert godvær" så er det jo fint å sove under åpen himmel. Skal du ha ett telt som skal gjøre alt må det nødvendigvis bli litt tyngre.

Funker helt fint med 4kilo telt i sekken for min del.

På Himmelspretten ble det en tur opp i Romeriksåsene på kjentmannspostjakt. Jeg fikk en fin tur i fint vær når jeg gikk på jakt etter Rolighøgda. Søndre Klopptjern. Kjentmannsmerket: Rolighøgda 561

På vandringens 42. dag gikk jeg til ett større sted, Gironella. Det ble en todelt affære, hvor første del var en flott tur over en rygg og andre del var en kjedelig tur gjennom skog og dyrket mark. Utsikt fra vei opp fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora. GR1 Sendero Historico dag 42, fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora til Gironella: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-lleir-de-vall-de-ora-gironella.html.

Jeg har så mange morsomme kommentarer på lager nuh at jeg tror jeg går ut i boden og rydder og biter av meg leppa....

Siste fjelltur i vår er unnagjort og det ble i godt selskap etter hvert også.

Jeg tror du har hoppet over denne:

Helt siste oppdatering på denne. Jeg lover. http://www.hengut.no/2017/05/28/hengekoye-med-avtagbart-myggnett-fjerde-og-siste-kapittel/

Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Endelig klaffet det med vær og tid. La ut hjemmefra med litt for stor iver på onsdags ettermiddag, glemte at jeg ikke hadde spist siden frokostlunch, noe som slo inn skikkelig etter 6-7 km. Fikk rotet frem noe energy bars og rosiner, hjalp på litt. Skjelven i beina, to hunder som drar (særlig i nedoverbakke) og en som lunter avsted (13,5 år) gjorde det til en tålmodighets prøvelse. Forbannet ølboksene jeg hadde dratt med meg og endel annet i sekken. Sekken i seg selv kommer nok til å bli byttet ut i nærmeste fremtid! Den er litt for stor, noe jeg visste da jeg kjøpte den, men da med et helt annet formål. Orket ikke lage noe annet enn en Rett i koppen grønnsakssuppe med mye vann når jeg kom frem. Torsdagen gikk med til fisking, ikke så mye som et napp på sluk, og marken var urørt - så derimot noen fine vak. Eneste jeg oppnådde var å miste 2-3 sluker på noen trær i vannet. Turen tilbak i dag tok evigheter, litt lettere sekk etter at hundmat, øl og menneskemat var borte. Rart med det hvor sliten man blir når man benytter nesten 6 timer på 1.4 mil - museskritt hele veien, men gamlingen bestemte tempoet. Alt i alt en fin tur. Åssen får man satt inn bilder mellom avsnittene?

Dag 41 var en opptur i forhold til dag 40 (som jo egentlig ikke var ille). En tredelt dag, hvor første delen besto av en klatring opp til noen klipper med god utsikt, så en påfølgende vandring på vei, men som ikke var så veldig ille, den tredje og siste delen av dagen gikk gjennom en avsidesliggende dal hvor noen i gamle dager fant det for godt å bygge ett nydelig kloster, men som nå bare kirken står igjen av. Kirken er nå et nasjonalmonument, Sant Pere de Graudescales. Stående på en tynn klipperygg, seende ned på Sant Pere de Graudescales. GR1 Sendero Historico dag 41, fra Sant Llorenç de Morunys til Sant Lleïr de la Vall d'Ora: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-llorenc-de-morunys-sant-lleir-de.html

Har ikke vært på fosen enda, men tusen takk for tips, går ihvertfall i tur forslag boka! Hvordan terrenget er bryr jeg meg ikke så mye om, bare jeg får kommet meg ut 😅

Den førtiende dagen på vandringen ble en fin, men ikke like spennende dag på turen, selv om jeg aner at det var fordi jeg merket gårsdagens lange dag at jeg ikke var like fornøyd som jeg burde. Vandringen bød på nok en ruin av en borg, noen gedigne fuglebur og vandring under klipper. Og endte opp i en hyggelig småby med en fin gammelby. Castell d'Oden. GR1 Sendero Historic dag 40, fra Cambrils til Sant Llorenç de Morunys: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/cambrils-sant-llorenc-de-morunys.html

Jeg ville sett mer på hva man skal bruke bildene til enn hva kameraet faktisk klarer. Jeg sitter på forholdsvis dyre greier kameramessig. Og dyrt betyr også gjerne TUNGT. (Utrolig nok - på turutstyr er det gjerne omvendt). Det positive er at det blir bra trening da sekken selvsagt gjerne inneholder 5-8 kg fotoutstyr (stativ inkludert) Uten å forsøke å trekke noen av medlemmene her over noen som helst kam, så er min erfaring at de aller fleste har mye mer utbytte av å lære seg noen enkle triks enn å oppgradere kameraparken. (Unntaket er selvsagt om man f.eks bytter ut et stort tungt speilrefleks med et lettere kompaktkamera som gjør at fotoapparatet ofte er med og oftere er lett tilgjengelig) Det dreier seg ofte om et par små triks som lurer kameraet til å gjøre det du vil i stedet for dert kameraet vil. Og det er gjerne noen faste situasjoner der avstanden mellom fotografens ønsker og kameraets automatikk er avvikende. Et par av dem: 1. Vinterbilder blir grå. Grunn: På auto vil de fleste kameraer anta at summen av lyset i et bildet tilsvarer ca 30% grå. Derfor vil bildet utrolig nok bli likt om du tar bilde av et helt hvitt ark eller et helt sort ark. Kameraet vil regne ut kompensasjon som gjør at bildet blir ca 30% grå fordi dette er det som er gjennomsnittet i "et vanlig bilde". Løsning: Noen kameraer av nyere dato skjønner faktisk dette selv og kompenserer. Noen kameraer har en modus for "snø/sol/strand, som øker kompensasjonen og gir lysere bilde. Andre kameraer må du rett og slett overeksponere med og flytte eksponeringen til alt fra +1 til +2 2. Man får ikke sånne "skarp mann - uklar bakgrunn"-bilder. Grunn: Dette går på dybdeskarphet. Faktorer som påvirker dybdeskarpheten er: avstand til objekt, forskjell i avstand til objekt og bakgrunn, blenderåpning, brennvidde. Auto på de fleste kameraer tør ikke gamble på at noe i bildet ikke skal være skarpt og stiller seg inn så alt blir skarpt. Løsning: Noen kameraer av ny dato skjønner dette om det er et portrett f.eks. Noen kameraer skjønner dette om man slår på porterttfunksjon. Noen kameraer kan lures til dette ved å slå på macrofunksjon (ofte har den en blomst som ikon), zoome inn maks og heller rygge litt bakover for å få med det man vil. På manuelt:: Stor brennvidde (mye innzoomet), og høy blenderåpning (lavt f-tall) løser oftest oppgaven. 3. Feil stemning i bildet. Grunn: Kameraet "safer" og tar bilder på innstillinger som gjør at du ikke trenger tenke på å holde stødig osv. Løsning: i hvert fall innimellom. Bruk blitz i sollys (i hvert fall om du har folk med lyset bakfra med i bildet) og slå den av innendørs. Altså omtrent omvendt av kameraet normalt vil gjøre om det får velge selv. Du må da kanskje støtte kameraet på noe inne, men det gjør at du får den fargen på lyset som faktisk er i teltet, stearinlyset på hytta eller lignende og den stemningen det gir og ikke det knallharde hvite blitslyset... Det er selvsagt noen flere sånne grunntips på vanlige situasjoner der automatikken feiler, men dette er av de vanligste. Det gjelder som sagt bare å lære seg å finte ut kameraet når det ikke gjør som du vil.... Oida - ble litt revet med, men sikkert kurant tips for noen også i forhold til vurdering av kamera som dekker ens behov