Vinnerliste

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Jeg går ut fra at de var fornøyd med turen, og om takk satte de igjen et par porsjoner god helsekost. Det er alltid hyggelig med fornøyde kunder.

Vi som blir pensjonister, starter for fullt, og siden gir vi bare på...🙂

Now it finally happend. This year's first trip to Kjerag with 8 British guests. We rented a 9 seat car and early Friday morning we were on our way. A small piece of convoy driving gave us a delay of about half an hour, but about 11 o'clock we were ready to start from the carpark. It was a wonderful trip with sun from a blue sky and almost no windand. I, who have been here several times, also had a vonderful day with good company. Always nice to take guests to see our beautiful scenery when they can return home with a nice experience. Thanks for a nice day

Telt alenetur er 1.9kg, med 2 i 3-mannstelt er vekten 3.4kg. Det er dei telta eg har til sånt bruk. Kortkort bæring fra bil da har eg 4 soverom og 23kvm telt med og oppblåsbar sofa såklart.

Del 2 av havhenget er kommet på plass i bloggen. Herregud, for en herlig daaag. Det ble litt strandrydding, fugleliv, men aller mest nyting av flott natur, slaraffenliv og padling. Du finner innlegget HER i bloggen.

Husker før jeg begynte å lese på denne siden, så var det helt innafor med 5kg telt, 3kg sovepose, steikepanna fra kjøkkenskapet, tung elendig sekk, osvosvosv.. koset meg like mye på tur før som nå, og kan ikke huske at man ble merkbart mere sliten av å hå på tur. Håper at "ferske" turgåere er fornuftig nok til p holde seg unna dette forumet, for man blir fort bitt av basillen om å kjøpe lettere og bedre utstyr, og fokuset på utsyr et blir nesten større en selve turen:/ og sykt dyrt blir det også!! Er jo nesten blitt sånn her inne at man ikke kan dra på tur uten megalett usynlig telt og klær og sko som nesten ikke kjennes at man har på seg...

Har akkurat kommet hjem fra en uke på tur. Jeg var blant annet på klassetur til Gaustadtoppen i sjeldent fint vær. Fikk knipset noen fine bilder med kameraet! Visste du at man faktisk kan se 1/6 av Norge fra toppen!

I yngre dager så gikk jeg med det jeg mener å huske var Børgefjell T3, et Bamse underlag, og et 3 cm tykt oppblåsbart underlag. og enten Alta eller Tyin Winter sovepose, avhengig av sesong. Til matlaging ble et fullt Trangia sett benyttet. Gikk fint med dette i dagesvis, men storsekk eller satt leir ble forlatt i lavere høyde når toppene skulle gås dersom vi vurdererte at det var lurest. Ble vi slitne så vurdererte vi det dithen at vi burde bli i bedre form og dermed hadde godt av å bli slitne. Ettet litt endringer i livssituasjon så endte jeg opp med å gå alene på turer med barna som da var 8 og 6 år. Jeg bar først telt på ca 5,2 kg, 3 soveposer på til sammen 4,5 kg, 3 liggeunderlag på til sammen 5,4 kg (og stort volum sammenpakket), allt "fellesutstyr" og mat for 3, samt mine egne klær. (Barna bar kun egne klær + drikke i sine sekker da.) Heldigvis for meg så ble det ikke så lange etapper å gå. 😊 Mest pga stort volum som gjorde at jeg gikk med mye utstyr utenpå sekken, men også delvis pga vekt, begynte jeg å lete ettet utstyr som veier lite og tar litr plass sammenpakker. På en typisk sommertur sammen med barna nå veier teltet ca 2,1 kg, 3 soveposer 3,8 kg, og 3 liggeunderlag 1,4 kg sammlet. Og på kortere turer bærer barna også egne soveposer pg liggeunderlag, og da er jeg nede på under 1,4 kg for min sovepose og liggeunderlag. I tillegg har jeg et billig Kina-telt som veier 1,5 kg som kan brukes på soloturer der det ikke blir for værhardt. Jeg klarer fint å gå med relativt tung sekk før, så jeg tenker at der bør jeg fortsatt klare på de aller fledte turene. Der er kun på spesielle turer jeg tyner vekta på sekken ekstra, jeg foretrekker heller litt komfort (og dermed tyngte telt, liggeunderlag, osv), og lar da sekk med tungt utstyr bli liggende nede til fordel for en lett topptursekk når toppene skal bestiges. Til vinterbruk er det enten pulk (og lavt fokus på vekt), eller sekk når det skal gås i mer alpint terreng og dermed mer fokus på vekt og volum.Til sistnevnte bruker jeg et enduks rent vintertelt på ca 2,5 kg. Summa summarum, ikke ha for mye fokus på vekt, da kan "turgleden" fort bli dyr. "Passe" tungt er fint å gå med. Jeg går meg fint sliten jeg enten sekken veier 10 eller 35 kg. Og legger opp/justere turen ut fra formen og hvor mye jeg bærer. Og motsatt, jeg gidder ikke bære tungt opp på fjelltopper, tilpasser da vekta. Noen går jeg fra uansett om jeg vil gå på, og andre har jeg ikke nubbetjangs til å henge på når de kommer opp i tempo & km, så jeg har sluttet å samenligne meg md hva andre klarer, og tar da rutebeskrielser som en pekepinn på tid jeg normalt ligger innenfor. Det jeg prøver i, ikke stress for myr med vekta på utstyret. Turgleden kommer mest av andre ting. 😊

Vårtur med regn og tåke på toppen. Etter to fantastiske dager i heia, var værmeldingen for søndagen mye mer "normal". Det var snakk om regn og mye lavere temperatur - helt nede i 12-14 grader. Broderen mente vi kunne velge når vi gikk tur. Vi kunne velge en annen dag. Nå har vi gått søndagstur i noen år, og været kunne da ikke plutselig bli en hindring? Noen langtur på 5-6 timer var heller ikke det broderen helst ville ut på. Han sliter litt med helsa om han kommer for høyt i puls, og det tar tid å komme opp bakker... Vi har sammen tatt en vårtur til Vådlandsnuten i noen år. Det har liksom blitt en tradisjon. Og slike ting bør følges opp. Derfor ble planen å ta til Vådlandsnuten. Egentlig ingen dum ide`. Vårtur i Madlandheia er kjekt og greit. Nå er det en del drøye bakker opp før toppen, men til gjengjeld de samme bakkene ned. Det var yr i lufta på veien oppover mot Madland. Det kom noen mørke skyer innover, og Madland er egentlig kjent som et nedbørrikt område... Opphold nesten halve turen... Det betyr til gjenngjeld regn den andre halvpartetn. Og regnet fikk vi selvsagt øverst. Det var ikke snøflekken å se, og med det gode været vi har hatt de siste dagene, var det også tørt i bakken. Regnet fikk det til å bli sleipt, så nedover gikk det forsiktig. Øverst gikk vi inn i tåka. Det var regn og lite å se helt oppe. Vi tok ikke lange pausen. Det var litt utrivelig på toppen, for det blåste også en del. På vei oppover den lengste bakken kom det kjentfolk i mot. Nå var det lenge siden vi hadde sett hverandre, så det ble en liten stopp. Vi måtte ganske langt ned før vi traff de neste som ville mot toppen. Da kom det et helt følge. Litt lengre nede i bakken kom det to par imot. Jeg mente å dra kjensel på en av disse. Nå er det nesten umulig for meg å kjenne igjen folk. Jeg kan ta feil av folk som jeg egentlig burde kjenne god. Denne gangen viste det seg at vi nok hadde truffet hverandre før. Til og med lagt inn bilde på bloggen... så det måtte jo bli et nytt bilde. Det er hyggelig å treffe folk i heia. Det er helt greit å bruke tid på en liten prat, og spesielt kjekt er det når det viser seg at vi møttes tidligere. Regnet vi hadde fryktet kom jo, men på tross av dette ble det en skikkelig hyggelig tur. Det var vår, med gjøk som gol, blomster, grønne bjørker og lukt av einer. Selv om vi manglet utsikten på toppen, ble det en tur som både broderen og jeg vil huske. Les hele artikkelen

På Himmelspretten ble det en tur opp i Romeriksåsene på kjentmannspostjakt. Jeg fikk en fin tur i fint vær når jeg gikk på jakt etter Rolighøgda. Søndre Klopptjern. Kjentmannsmerket: Rolighøgda 561

Siste fjelltur i vår er unnagjort og det ble i godt selskap etter hvert også.

Tror slik superlett teltduk er ganske lik i telt fra anerkjente produsenter som Helsport, Hilleberg og Exped. Den er av ripstop-type, og tåler mer belastning enn hva man skulle tro. Jeg ville ikke nølt med å bruke det på fjellet i temmelig dårlig vær, men et telt med tykkere/sterkere duk tåler nok mer ekstremvær. Exped selv kategoriserer det som et 4-sesongs telt. Jeg ser at også Orion II er kommet i UL-utgave, ca 2,4 kg. Det interessante er at Exped ikke har forminsket teltet og gjort det mindre komfortabelt for å spare vekt. Det har fortsatt 1,3 m takhøyde og to fortelt/innganger. For noen av oss er slike ting viktige.

For å sitere Indiana Jones: "It's not the years, it's the mileage" Klart det kommer an på hvor mye skoene er i bruk, som Tiuren skriver, men det er nok også et punkt hvor membranen blir sprøere og mindre fleksibel. Men da snakker vi nok relativt mange år. For ikke lenge siden fant jeg frem ei gammel NorthFace goretexjakke. Den må sikkert være 20 år gammel, og har vært brukt som arbeidsjakke. Membranen i den var blitt helt sprø, og flasset av innsiden. Så selv om et par goretex-støvler knapt er i bruk, så vil de nok ha et begrenset antall år for aktiv bruk.

Som det sikkert er nevnt over avhenger det av hvor mye du bruker skoene og hvor ofte. Et par gore tex- sko til 2000 kr sliter man enkelt ut på en månedstur i krevende terreng, mens de samme skoene kan holde i fem-seks år om du bare går korte ukesturer eller dagsturer. Har erfart at sko til over 3000-3500 kr holder lengre enn billigere sko. Bruker selv alfa jegerstøvel som har holdt i mer enn fire år nå og har rundet godt over 100 mil. I tillegg så bør det jo nevnes at behandlingen av skoene under og etter turer har mye å si for holdbarheten på skoene. Altfor mange sko får urettferdig mye ris grunnet dårlig vedlikehold.

Å angi hvor mange år en sko (eller støvel) holder, forteller vel lite om holdbarhet. Noen går lite (få mil) pr. år og andre mye. Så hvis ikke folk vet omtrentlig hvor mange kilometer de går totalt, er vel de fleste tips her verdiløse. Det er jo også forskjell på om folk hovedsakelig går på sti/veg, eller ute i terrenget utenfor stiene. Det har kanskje også betydning om folk er på vandring med alt utstyr over dager (tung sekk), eller småturer eks. fra hytte til hytte, med lett sekk. Det er vel få her som går like mye som REJON.

Da kom jeg i mål vektmessig sist sommer så nå blir det Helsport Ringstind Superlight 1-2 (0.98 kg) og Helsport Snota 55 liter framover så da veier telt og ryggsekk litt i overkant av 2 kg. En stor inspirasjon var det å lese her på forumet om en som hadde gått Femundsmarka en uke med samme telt og ryggsekk. På kanotur bruker jeg storsekken min på 65 liter, da går vekten opp med 1,3 kg.

Ja, gammel hjelpekorpsmann, ikke lett å sitte stille å se på at noen trenger hjelp.

Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur

Blir å kjøre trangia 25 med nonstick kjeler og stekepanne, og gassbrennern fra magasinet. Dette klokker inn på 1,3kg Med kaffekjelen. Ikke det letteste, men stabilt og godt, også har man alt samlet på en plass!:)

Jeg sykler stortsett alle hverdager ifbm pendling til/fra jobb og opplever både bilister som kjører forbi deg og presser seg inn/svinger av rett forran deg slik at du må bremse hardt, og syklister som glatt bryter vikeplikt, sykler i forbudt kjøreretning osv.. På fritiden sykler jeg helst på stier i marka/skogen, hvor også ser at det ligger an til konflikt mellom syklister og andre brukergrupper. Jeg tror egenlig at diskusjonen burde vært løftet litt høyere, at syklist vs billist er bare et symptom på en utvikling som pågått en stund. Egoisme. Albuene ut og skyve seg selv fremmover uavhengig av hva eller hvem det går ut over, feilslått selvrealisering (sette seg selv i sentrum)? Man kan se det på all søpla som blir kastet i gaten selv om det er et søppelspann 20 meter unna (det kommer jo noen og rydder uansett..), all søpla som ligger igjen i naturen fordi det ikke faller en inn at andre også skal oppleve samme natur, eller "det ligger jo annet søppel der likevel?". Man kan se det i rushtrafikken hvor bilene skal presse seg lengst mulig frem før de legger seg inn. Eller f.eks. de som nekter å gi deg plass når du skal skifte felt for å ta av sinsenkryddet slik at du skaper kø bakover på ring 3. De finnes over allt, blandt syklister, bilister, og andre. Det er merkbart mer slik oppførsel nå en for en del år siden, og det et økende. Og jeg synes det er mer det der det bor mye folk samlet på mindre områder, Oslogryta som et eksempel. (større tettet gir økt konkurranse og økt synlighet.) Hva om vi alle bare hadde tatt litt mer hensyn til dem rundt oss, utvist litt mer respekt for medmennesker (og miljøet vi lever i)? Da tror jeg fint syklister og bilister (og andre) fint kunne sameksistert med et smil til hverandre.

Mm, her er @tronn og jeg på tur. Typisk situasjon med kalde føtter og tom mage..

En serie Helsport Reinsfjell SL 2 ligger nå til 5499 i outleten til Helsport. Billigste pris i Prisjakt er 6699. Helsport skriver: NB! Grunnen til at teltene selges til redusert pris er at en serie av telt hadde skjønnhetsfeil i i deler av sømmene. Dette er ikke av praktisk betydning, og samtlige telt er slått opp og sjekket. Normale garantier gjelder.

I utgangspunktet er Jetboil en vannkoker på gass. Jeg har også Zip, den er med på småturer der jeg trenger varmt vann og thermos ikke er å foretrekke. Har kaffepresse til den, så den blir da en fin kaffekoke-maskin. Jetboil har 2 typer brennere til kokesystemene. Zip har den enkleste som bare nærmest har av/på. Minimo har en annen brenner som skal regulere bedre (etter hva de sier selv). Det bør isåfall gjøre at den kan simre (småkoke). Kjelene er ikke non-stick, så koking av annet enn vann kan brenne ting fast om en kjører på for hardt. Det finnes stekedapter til den, det er rett og slett en adapter til å kunne bruke vanlige kjeler på brenneren. Jeg har ikke dette til Zip, skal jeg bruke andre kjeler kan jeg også bruke andre brennere som jeg har i stedet. Jeg liker Zip, og for meg er den en vann/kaffekoker som fungerer fint når det er det er akkurat det jeg har behov for. Minimo kan kan kanskje være litt mer enn dette om reguleringen er bedre enn på Zip.

Eg er sjukepleier og det der er sånt man bruker i pleien 😂 lykke til med å få plass til den i sekken seie eg berre 🙈 då er gogirl myyykje bedre 👍

På solo-turer i skogsterreng så bruker jeg ikke lengre telt- men Hennessy-køya med tarp veier fort 1.5 kilo allikevel. Bruker i grunn minst mulig tid i teltet særlig på solo-turer så ser ikke noe poeng i å ha tyngre telt enn Ringstind-teltet jeg har i dag. ☺️

De går ikke på ekspeidosjoner på høyfjellet, men går småturer med jansje en overnatting i ei hengekøye eller under en poncho, og klarer seg med en dagstursekk. Dingeldangel gjør ingenting for dem. de syns det er praktisk siden man slipper å lete seken rundt etter ting de skal bruke. Og mye av poenget er å klare seg med minimalt med utstyr, og gjerne helt tradisjonelt utyr fra gamel dager. Dete r noe av moroa. Det er en helt annen type friluftsliv en mange bedriver her.

Det var jo den knalldagen å dra på tur også da

Jeg gikk mange år med Keron 3 som eneste telt, men det går greit med 2kg i dag. Utenfor myggsesongen nedenfor tregrensa kan man jo ofte klare seg med en lett tarp. Det er et fint supplement til telt. Er det bare en enkel overnattingstur, der det er "garantert godvær" så er det jo fint å sove under åpen himmel. Skal du ha ett telt som skal gjøre alt må det nødvendigvis bli litt tyngre.

Funker helt fint med 4kilo telt i sekken for min del.

Hva med å parkere på Synken så gå Vikbekkfjell og Reksjå rundt, flott plass på østvidda med masse fiskevann og fint landskap. Se film fra Frank Rune hvor han tar seg en tur: https://www.youtube.com/watch?v=qbt9Izyv9QM Eller ta båten fra Skinnarbu til Mogen og gå oppover Kvennadalen så langt dere vil, for så å gå returen høyere opp på fjellet innom stien forbi Gjuvsjåen tilbake til Mogen eller omvendt Vanvittig flott område! Se min turrapport: https://www.fjellforum.no/forums/topic/28680-en-uke-på-hardangervidda/ eller @Bjarne H.S. sin ferd innover der: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2012/08/hardangervidda-2012.html Er også fint oppe ved Lågens kilder ved Hein samt nord for Haukeliseter ligger det også et flott innbydende område med mektig natur. Er veldig mange fine utgangspunkter innover Hardangervidda og det kan være vanskelig å velge. Sikkert en knalltur utifra Finse og

Så, du hjalp Martin? Godt gjort.

Syntes det kommer litt an på hvilket terreng man gå i for det meste. Her i Hordaland så går man enten opp eller ned for det meste, ikke noe Femundsmarka her kan du si. Så da blir det ikke aktuelt å bære på noe telt over 2 kg.

Ringstind 2.

På vandringens 42. dag gikk jeg til ett større sted, Gironella. Det ble en todelt affære, hvor første del var en flott tur over en rygg og andre del var en kjedelig tur gjennom skog og dyrket mark. Utsikt fra vei opp fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora. GR1 Sendero Historico dag 42, fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora til Gironella: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-lleir-de-vall-de-ora-gironella.html.

Haha. Bring it on! 😂

Jeg har så mange morsomme kommentarer på lager nuh at jeg tror jeg går ut i boden og rydder og biter av meg leppa....

Mange syns kanskje det er ekkelt å tisse på flaske og synes det blir styr med tissetrakta osv. Men når eg skal bruke den, legge eg alt klart først; dopapir som eg kan legge trakta på etter eg har tissa,mens eg skrur att korken på flaska. Så putter eg trakta (som du då har "rista" over flaska før du tar den vekk) ilag med litt dopapir inni ein sånn liten ziplockpose. Så når eg har lagt den og tisseflaska nedi ein større ziplockpose, har eg liggande klar enten flytande antibac eller servietter til handvask. For meg fungerer det vertfall helt supert. Litt trening må sjølvsagt til, men eg fikk dreisen på det etter et par ganger Ein må nesten berre prøve.

Sony XDR-P1DB lommeradio 499,- hos Power for øyeblikket https://www.power.no/hoeyttalere-og-lyd/radio/sony-xdr-p1db-pocket-dab-radio-black/p-249205/ https://www.power.no/hoeyttalere-og-lyd/radio/sony-xdr-p1db-pocket-dab-radio-white/p-249206/

Jeg må tillate meg å spørre deg, Espen, men hvordan i alle dager klarer du å IKKE ta med alt du har av sluker? Jeg har prøvd og prøvd, men det føles fysisk umulig å ikke ta med både full spinnereske med 30 spinnere og full tosiders slukboks med like mange sluker/wobblere. Hva er trikset? Kan du lære meg?

Da er bloggen min oppdatert med del 1 av havhenget denne uken. Du finner innlegget HER. Inspirert av Bjarne hadde jeg med meg ostesmørbrød på tur, ble ganske perfekt på bålet, kveldsmat som smakte. Nå var ikke pølser alternativet da, men en halvspist havregrøt. (Merkelig hvordan hver munnfull bare vokser og vokser i munnen.) Anyhow, det ble regn men vi satt fint under tarp, uten å bli iskald! Da er det omsider blitt reell vår her. Ja, nesten sommer jo.

Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Det hjelper mot mygg. Spesielt når du camper i lyng/ulendt terreng der det ikke er så lett å få det tett ned mot bakken. Jeg bruker lavvoen min en del i Stabbursdalen om sommeren og da MED innertelt. Hovedsaklig pga myggen, men også for bedre inneklima som det nevnes. Jeg foretrekker telt på vinteren, men her blir det også mye mindre søl med snø osv om du har innertelt. Jeg syne sogså det er enklere å holde på varmen når vi fyrer i ovn med innerteltet. Det er slik jeg oppfatter det merkbart mindre rått i lavvoen selv i regnværsuker med innerlavvo Det er litt smak og behag. Mange steder er det mulig å samle masse nok stein og stokk til å legge på stormmatter osv for å tett godt mot bakken. Det gjorde vi på kysten forrige helg. Der var det ubegrenset med runde fine stein å ta av.... Sist helg var lavvoen min på tur ved sjøen og fordi innerteltet var til sy.opppdrag hos Helsport så brukte vi uten. Det gir større plass innvendig da innerteltet stjeler noe plass. Vi brukte da presenning i den delen av lavvoen som vi sov for mindre søl og klin på underlagene. (Det er i bestefall vår i Finnmark nå) Jeg klarer jo aldri la sjansen til å gå fra meg til å slenge på et bilde eller to....

Dag 41 var en opptur i forhold til dag 40 (som jo egentlig ikke var ille). En tredelt dag, hvor første delen besto av en klatring opp til noen klipper med god utsikt, så en påfølgende vandring på vei, men som ikke var så veldig ille, den tredje og siste delen av dagen gikk gjennom en avsidesliggende dal hvor noen i gamle dager fant det for godt å bygge ett nydelig kloster, men som nå bare kirken står igjen av. Kirken er nå et nasjonalmonument, Sant Pere de Graudescales. Stående på en tynn klipperygg, seende ned på Sant Pere de Graudescales. GR1 Sendero Historico dag 41, fra Sant Llorenç de Morunys til Sant Lleïr de la Vall d'Ora: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-llorenc-de-morunys-sant-lleir-de.html

Jeg kjørte nye Crispi Skarven til rypejakta i fjor og etter ca 900.000 skritt ihht til skrittellerappen på mobilen så er jeg veldig godt fornøyd både med vanntetthet, slitestyrke og ikke minst synes jeg sålen sitter veldig godt. Overraskende godt vil jeg si for jeg hadde lest noe om at noen hadde opplevet glatt såle. (Det kan ha vært tidligere produksjon dog). De passer trolig føttene mine bra også for satte de rett på beina nye og gikk 4 timersmarsj på direkten uten noen antydning til gnaging eller lignende (det er selvsagt ikke veldig mange like føtter i Norge så dette blir veldig individuelt). Jeg har også gått en del med de med sekk opp til 35 kg og det har fungert bra. Jeg har ikke beveget meg i veldig ulendt terreng, noe jeg uansett forsøker unngå med tung sekk....

Nei jeg tror ikke det blir for kaldt. Er du usikker på dette med kuldeområder kan du legge et halvt (om du har et gammelt et du kan dele) liggeunderlag på tvers under overkroppen under det andre underlaget, slik at det dekker opp til kanten av hegegøya. Jeg har aldri hatt behov for det.

Anner ikke om dette går under røverkjøp, men her er Hilleberg Keron 4 GT i svenske farger (😄) til ca 30% (kr 4305,-) avslag ift standard pris. (Brukt 2 uker i 2015).

Hvis noen her selger noe av utstyret for det dere fortalte kjerringa det kostet så skrik ut 😂😂😂

En fordel med rødt telt er at det vises godt hvis du ikke er heeelt sikker på hvor du satte opp teltet når du er på vei tilbake etter fisketuren, eller at du er blitt overrasket av tåke eller snøvær. Rødt telt gjør seg også godt på bilder Jeg tror ikke det er så stor forskjell på lysgjennomstrømmingen, men den mørkegrønne Hillebergfargen kan kanskje gi litt mindre lys innvendig. Men da også mer varme på solrike dager. Selv synes jeg de gule og røde Helsport-teltene er litt stilige.