Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 28. mai 2017 i alle områder

  1. Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur
    9 poeng
  2. Jeg har så mange morsomme kommentarer på lager nuh at jeg tror jeg går ut i boden og rydder og biter av meg leppa....
    5 poeng
  3. Siste fjelltur i vår er unnagjort og det ble i godt selskap etter hvert også.
    4 poeng
  4. Rå viljestyrke. Jeg sluttet også å snuse på dagen etter å ha holdt på i ca 25 år. Det er omtrent i samme kategorien.....
    4 poeng
  5. Now it finally happend. This year's first trip to Kjerag with 8 British guests. We rented a 9 seat car and early Friday morning we were on our way. A small piece of convoy driving gave us a delay of about half an hour, but about 11 o'clock we were ready to start from the carpark. It was a wonderful trip with sun from a blue sky and almost no windand. I, who have been here several times, also had a vonderful day with good company. Always nice to take guests to see our beautiful scenery when they can return home with a nice experience. Thanks for a nice day
    4 poeng
  6. Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.
    4 poeng
  7. Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.
    4 poeng
  8. Husker før jeg begynte å lese på denne siden, så var det helt innafor med 5kg telt, 3kg sovepose, steikepanna fra kjøkkenskapet, tung elendig sekk, osvosvosv.. koset meg like mye på tur før som nå, og kan ikke huske at man ble merkbart mere sliten av å hå på tur. Håper at "ferske" turgåere er fornuftig nok til p holde seg unna dette forumet, for man blir fort bitt av basillen om å kjøpe lettere og bedre utstyr, og fokuset på utsyr et blir nesten større en selve turen:/ og sykt dyrt blir det også!! Er jo nesten blitt sånn her inne at man ikke kan dra på tur uten megalett usynlig telt og klær og sko som nesten ikke kjennes at man har på seg...
    3 poeng
  9. På lengre soloturer opp mot 5-7 dager så gjelder kun et sted og sove. Dvs at ingen luksus på selve teltet aksepteres, her er det kun ly som prioriteres. Luksus unner jeg meg på alle andre turer Dvs at underlag, telt og sovepose ikke skal tippe til sammen over 3kg. (unner meg litt luksus på liggeunderlag) Mai, Juni, August, September: Ringsting superlight 1-2 = 1kg, Hagløfs LIM down 500g, Thermarest Neoair All Season 700g Totalt 2.2kg Mars, April - Oktober,November Ringsting superlight 1-2 = 1kg, Sir Joseph Koteka 850 = 1200g. Thermarest Neoair All Season 700g Totalt 2,9kg Ren vinter er pulk og helt annet utstyr
    2 poeng
  10. Dersom jeg skulle hatt ETT telt og valgt mellom de to TS skisserer så hadde jeg valgt Ekstremvarianten. De 400g ekstra tåler man. Men da vet jeg ikke hvor han tenker å campe i den hvite sesongen. Jeg camper en del på fjellet i hvit sesong og da foretrekker jeg den varianten. Jeg tror jeg hadde klart meg med den hakket lettere om jeg utelukkende hadde campet i skogen i den hvite årstiden. Og det behøver ikke bli så veldig tungt av den grunn, men nedprioritering av utstyr gjøres gjerne basert på erfaring så dersom man ikke er så turvant så blir det gjerne litt tungt de første turene. Opp gjennom årene har jeg lært at man ikke trenger 2 skift til alle lag tøy. Nuh har jeg hovedsaklig med "nødtøy" ekstra til turer opp til en uke. Dvs at jeg belager meg på å bruke litt tid på å tørke dersom det skulle bli litt fuktig. Og med nødtøy mener jeg f.esk ekstra superundertøy så jeg har noe å ha på dersom man f.eks skulle ramle i vannet, mens resten tørker. Jeg har også lært at jeg ikke trenger å ta med ALLE slukene jeg har for å fiske noen timer. Det holder greit med et lite grunnutvalg. Og jeg har lært hva jeg normalt fotograferer. Så slipper jeg ha med 5 kg objektiver som ikke skal brukes. Crocks er lettere enn joggesko. En sekk som skal pakkes med 25 kg kan godt ha egenvvekt som er 2 kg mindre enn en som tåler 35. Og man trenger ikke 3 kjeler for å koke vann til Real til 1 person. Du MÅ ikke ha med termos til kaffen om du kan koke en kun 1 kopp i ny og ne i stedet. Litt sånne erfaringer sparer fort de viktigste kiloene man kan ta av. For meg har det i hvert fall vært mye viktigere å komme fra 35 til 25 enn å komme fra 25 til 20. Dvs det er kjappere å spare vekt på å luke vekk unødige ting man ikke trenger eller bruker enn å handle dyre superlette turgreier. Det er nyttigere når man finner ut at man trives med å enten være lenge på tur eller å gå langt med utstyret...
    2 poeng
  11. Her går det i en noen år gammel Ringstind 2, som veier 1,7 kg med 10 plugger og de delene av repkittet jeg gidder å ha med. I skogen tar jeg med en tarp i stedet for eller i tillegg. Egentlig kunne jeg tenkt meg et lettere telt til skogsbruk sammen med tarp, som kan brukes uten teltstenger, og så et litt større telt med romslig fortelt til fjellbruk. Alt i alt er jeg fornøyd om totalvekt med telt, sovepose, tarp og liggeunderlag er sånn høvelig under 5 kg.
    2 poeng
  12. Da er bloggen min oppdatert med del 1 av havhenget denne uken. Du finner innlegget HER. Inspirert av Bjarne hadde jeg med meg ostesmørbrød på tur, ble ganske perfekt på bålet, kveldsmat som smakte. Nå var ikke pølser alternativet da, men en halvspist havregrøt. (Merkelig hvordan hver munnfull bare vokser og vokser i munnen.) Anyhow, det ble regn men vi satt fint under tarp, uten å bli iskald! Da er det omsider blitt reell vår her. Ja, nesten sommer jo.
    2 poeng
  13. Når det gjelder non-stick, så er det to 3 forskjellige typer, hvor to av dem faktisk er non-stick, men hvor det kun er en av dem som faktisk fungerer til primus og bål. Og det er keramisk non-stick som man bør bruke på tur. Teflon brenner for lett opp, og hardanodisert aluminium er ikke non-stick i det hele tatt.
    2 poeng
  14. Her på FF finnes mye folk, med til sammen en rimelig anselig mengde erfaringer fra variert friluftsliv. Blant oss finnes sikkert flere som en eller annen gang i livet har opplevd noe vi finner merkelig, uforståelig, eller kanskje skummelt. Tenkte vi kanskje kunne dele noen slike undringer, spørsmål, svar og beretninger med hverandre u/ denne tråden..? Det være seg naturfenomener, gåtefulle observasjoner/opplevelser, dramatiske hendelser, nestenulykker, "spøkelseshistorer" mm. Og som det står i annonsene: "Alt av interesse..." Så da kan jeg vel begynne sjøl, med ei reéll og sann historie som jeg til dags dato ikke har funnet svar på. ----- Dette hendte i 1993, på sjøen Isteren i Engerdal kommune, Hedmark. Min faste fiskekamerat Tore og jeg var trofast i mange år på båtfiske på Isteren, normalt en 9-10 dager i begynnelsen av juni. Sjøen som ligger 646 moh huser en praktfull stamme av endemisk (stedegen) storørret, og vi bedrev dreggefiske (dorging) etter denne. Senest i år ble det tatt en bjesse på 9,2 kg der oppe. Som med alt annet fiske etter ørret, er nattfiske effektivt også her. Øktene kunne bli lange, normalt var vi i båten 10-13 timer av gangen. Med åra samlet vi stor erfaring samt inngående lokalkjennskap til sjøen, så fisket ga til tider strålende resultater. Ei tidlig juninatt var i ferd med å gli over i dag, da vi i det halvdimme morralyset sakte ség sørover langs Bjønnfjordneset vest i Nord-Isteren (sjøen består av to hovedbassenger). Kl. var ca. 0230, og vi hadde vært utpå siden kl. 19 kvelden før. Det var kjølig, men blikk stille. Sjøen lå blank som smeltet tinn under gryet, og langsomt steg råtåka opp fra vassyta, og la seg som langstrakte buede silkeslør over vannet, og videre innover de glissent furubevokste myrflatene langs sjøkanten. Ei gluttsnipe plystret innpå myrflatene vestafor oss et sted, og i landskyggen under Bjønnberga i motsatt retning, klaget en storlom hult gjennom nattestilla. Innover myrflatene sto kvite tåkesopper som små cumulusskyer opp over alle tjenn og pytter, der de humusfargede kaffebrune vassflatene nå lå svartblanke lik døde rådyrøyne i demringslyset. Vi var her på fjerde dagen nå, og hadde allerede saumfart sjøen fra ende til annen. Det var midt i uka, og vi visste vi var alene langs vassdraget. Ingen andre hadde vi sett disse dagene, ikke en båt, ingen kanoer, ingen telt. Og ingen veger finnes langs sjøen noe sted. Vi rådet altså farvannet alene... Bettet var dårlig, og det var lenge siden siste fiskekontakt. Vi begynte så smått å bli litt trøtte, og den ensformige lavmælte murringen fra den vesle påhengsmotoren ble etterhvert reneste nattasangen. Jeg må så vidt ha duppet noen sekunder, og våknet av at jeg skuttet meg av kulde i den kalde og rå nattekjøla. Jeg orket ikke tanken på mer kaffe, hadde den helt opp i halsen fra før, så det var liksom ikke noe hjelp i den heller... Vi ligger her kun 30 meter fra land, og langsomt siger de tynne myrfuruene forbi der borte i tåkesløret. De grisne armtjukke furutrærne står som skygger i skyggen, tilfeldig spredt med meters mellomrom innover den våte starrbevokste myrflata, der kun enkelte tynnhalsede vaklete grastuer bryter myrhorisonten mellom trærne. Langt bakenfor innpå myrflata ligger det et grunt og nær gjengrodd tjenn ved navn Svinsjøen. Jeg kikker til høyre bort på Tore, for å sjå om han er like trøtt som meg, men han sitter bare murende stille og sammensunken på setet, med strake ben, og henda djupt i lommene på varmedressen. Og han har trekt hake og kinn langt ned i den oppbrettede kraven inni hetta, der kun et par apatiske øyne stirrer stive og ubevegelige skrått ned i dekket foran bakfjøla. Da!!! Brått fanger øyet en bevegelse bakenfor Tore, bortpå myra rett inn for oss, kun 10 meter innenfor strandlinja. Jeg skvetter til der jeg sitter så det aldeles rugger i båten, ranker meg tvert opp og stirrer. Slik sitter jeg i 4-5 lange sekunder, før jeg instinktivt og sjokkert halvdukker, dulter til Tore og peker! Jeg tar meg selv i ikke å tørre å snakke høyt, så jeg formelig hveser til Tore "Ser du det samme som meg..!?" Han tverrsnur seg, og blir sittende som frosset - like målløs og kvitøgd som jeg var. For der borte halvt løper, halvt hopper en lett krumrygget helhvit skikkelse bortetter myra, fjørlett fra tue til tue. Holdningen minner litt om indianernes dans i bållyset rundt totempelen. Jeg tolker vesenet umiddelbart som en kvinneskikkelse, som synes å være ikledd et heldekkende langt makkoliknende klede, og "hun" har noe som likner et sammentullet håndkle på hodet, som en hvit turban nesten. Skikkelsen beveger seg i samme retning som oss, og i noenlunde samme fart, helt parallellt med stranda. Vesenet snur seg aldri og ser på oss, men stirrer ufravendt ned i myra foran seg, mens "hun" dansende hopper vektløst avgårde over den vassjuke myrheden. Avstanden er altså ikke mer enn 40 meter, og ikke et strå hindrer sikten. Vi har kun de slørtynne duvende tåkestreifene imellom, men disse er klart gjennomsiktige ihvertfall til 400 meters distanse, det ser vi jo på trærne innetter myra... Ingen lyd eller plask kan høres, mens "hun" følger oss slik i kanskje 100 meter, før skikkelsen når litt tørrere lende i en glissen skauhol sør for blautmyra. Der svinger "hun" av fra stranda, og forsvinner langsomt inn i tåke og skygge i den fattigslige skauholen. Vi aner flekkvis den hvitbleke skikkelsen danse seg vekk mellom trea, før alt igjen er som før - like stilt, like blankt, som om ingenting noensinne hadde hendt... Vi stirrer stumt på hverandre. Adrenalinet flommer varmt i kinna, og all trøtthet er som fordampet vekk. Jeg bryter stillheten først og sier skjelvende: "Hva var det der???!!!" Tore bare skaker på hodet, som liksom for å kláre synet, snur seg igjen og koper lenge innover Bjønnfjordneset. "Fyyy faen!" kommer det lavmælt fra hetta, hvorpå han setter to kulerunde og skrekkslagne auer på meg og sier "Aner ikke! Grøss og helvete, nå drar vi innat åt lavvúen!" Vi stopper båten helt, og skrur av motoren. Bare et og annet ryt fra en granmeis inni holen høres, samt et lite smikkvak fra en småsik noen meter unna båten. Ellers ruger fortsatt nattestilla stor over landskapet... Vi nøster inn stengene, og koster tilbake til leiren på motsatt side lenger NØ i fjorden. "Nei fytterakkern, var det huldra eller?" spør Tore, men han får intet svar. Vi så det begge to, to klink edrue mennesker med øya på vid vegg, og på relativt kloss hold. Og vi reagerte begge likt, med en instinktivt gysende og skrekkblandet følelse. Før vi bikker i lavvúen står jeg en stund i døråpningen, strekker hals og myser langsynt tilbake mot Bjønnfjordneset og tåkeskya over Svinsjøen. Men kun et fjernt fløyt fra gluttsnipa høres der bortefra, ellers rår "den allra størsta tystnad"... Utpå formiddagen kjørte vi enskomst runden rundt hele neset for å sjekke, vi dro til og med et stykke opp elva Sømåa på baksiden, for å se etter tegn til mennesker noe sted. Men alt var som før - ingen telt, leir, bålrøyk, kano, båt eller folk var å sanse noe sted. Vi var fortsatt dønn alene der inne. Eller - var vi egentlig det .....?
    1 poeng
  15. På Himmelspretten ble det en tur opp i Romeriksåsene på kjentmannspostjakt. Jeg fikk en fin tur i fint vær når jeg gikk på jakt etter Rolighøgda. Søndre Klopptjern. Kjentmannsmerket: Rolighøgda 561
    1 poeng
  16. På vandringens 42. dag gikk jeg til ett større sted, Gironella. Det ble en todelt affære, hvor første del var en flott tur over en rygg og andre del var en kjedelig tur gjennom skog og dyrket mark. Utsikt fra vei opp fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora. GR1 Sendero Historico dag 42, fra Sant Lleïr de la Vall d'Ora til Gironella: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/sant-lleir-de-vall-de-ora-gironella.html.
    1 poeng
  17. Da har du i hvertfall plass i sekken
    1 poeng
  18. De har enormt mye rart man ikke visste man trengte på Wish (ikke last ned appen om du sliter med selvkontroll). Jeg er ikke villig til å prøve denne først, men om noen gjør, så må de gjerne fortelle om erfaringen Billig i hvert fall.
    1 poeng
  19. Takk for alle svar! Valget falt til slutt på denne: http://www.primus.se/litech-frying-pan-30007
    1 poeng
  20. Helt siste oppdatering på denne. Jeg lover. http://www.hengut.no/2017/05/28/hengekoye-med-avtagbart-myggnett-fjerde-og-siste-kapittel/
    1 poeng
  21. Titan er sterkere enn stål sies det, og mye lettere. Men det bulkes lett, og bulker liker jeg dårlig på utstyret mitt. Sot er OK, men bulker og sår irriterer meg.
    1 poeng
  22. Lyktes å kjøpe klassikeren "90 dager på loffen i Børgefjell" av Lars Monsen nå nylig. Den blir neste bok ut nå, har lest den en gang før da jeg lånte den på bibliotek for mange år siden
    1 poeng
  23. I fjor bar jeg 1,7 kg Hubba Hubba NX. Forrige tur bar jeg 3,2 kg Allak. Er over grensen for mange, men har nok konkludert at innvendig plass og beskyttelse mot elementene teller en del for meg. Mange sverger til 1 + 1 + 1, og det fungerer i en del situasjoner. Men det er ingen naturlov som dikterer hva du skal bære. Det er ikke en konkurranse vi driver med.
    1 poeng
  24. Noen som har prøvd denne? https://www.allrando.no/collections/koke-og-stekeutstyr/products/keith-non-stick-stekepanne
    1 poeng
  25. Ville heller kjøpt meg et lite telt, får lette billige telt og det er mye bedre på enn jervenduken for overnatting Og da slipper du også unna mygg og knott.. Kommer selv til å bruke tarp og 1-manns telt på alt av gutteturer til sommeren på packraftturer
    1 poeng
  26. Endelig til Blåfjellenden på beina - i noe snø. Og sesongen startet i et strålende vær. Bedre enn det går det knapt å få det. En overnatting på Blåfjellenden. Den første på beina i 2017. Det blir en større og større opplevelser for hvert år som går. Det igjen, å få lov til å komme inn til hytta nok et år..... Værmeldingen var veldig god for fredag og lørdag, likevel hadde jeg lyst å prøve meg innover tidligere i uka. Heldigvis ventet jeg. Med temperaturer godt over 20 grader smelter snøen fort. Det må ha forsvunnet en del snæ de siste dagene. Og det var så avgjort nok igjen. Det er like spennende hvert år. Hvor mye snø ligger det igjen? I år var det som normalt for første gangen innover, men nå varierer det litt når jeg går for første gang. Rundt 1. juni pleier jeg å si, om noen spør. Oppe i høyden, over 750 moh, var det adskillig mer snø enn lengre nede. Her var det store felter med snø som måtte krysses. Nå kan Fosse bekken være vanskelig å omme over i snøsmeltingen, men denne gangen var det en liten fillebekk rett før bakken ned som laget problemer. Her var den vanlige stien sperret av en loddrett fonn som det ikke var muklig å komme opp. For å komme over måtte jeg bruke de gamle vaet, som er litt dypere. Her gikk vannet over støvlene, men jeg hadde strammet Gore-Tex buksa godt rundt anklene, og selv om jeg var nede i vannet, ble jeg ikke skikkelig bløt. Nede på hytta var det ikke et menneske. Jeg hadde hele herligheten for meg selv. Det ble noen timer på terrassen i sola, med drikke i "litervis". Det hadde vært varmt over heia. Det kom folk - utlendinger - sent, Nesten 12, men det var fortsatt lyst nok til å gå. De kom fra Røssdalen, og hadde problemer med elva nedenfor hytta. Morgenen ble en disse skjeldne på heia. Blikk stille, varmt, blå himmel, grønne bjørker og brus i fra bekker og fosser. Jeg brukte lengre tid enn vanlig før jeg kom meg avgårde. Det var så pass fantastisk, at jeg ville nyte det mens det var mulig. Hjemturen med sola i ansiktet ble også bra. Jeg burde ha lært å ta med en lett kort bukse når forholdene er slik som denne gangen. Nå duger jo boxeren, så lenge ingen er i nærheten og denne gangen gikk jeg helt alene over heia. Ikke et menneske. På returen viste jeg hvor mye snø det var, og hvor den lå. Det var bare å ta det med ro og virkelig nyte opplevelsen. Denne gangen traff jeg på to ryper. Deter noen år siden jeg har sett ryper på våren. Kan det igjen bli fugel til høsten? Les hele artikkelen
    1 poeng
  27. Skal ikke si at jeg er uenig med deg, for jeg leser masse, liker å finne utstyr som passer meg best mulig osv. Men jeg kan tenke meg at de som er helt fersk og bare vil ha ett enkelt telt(eller annet) å dra med seg på tur, så kan det fort bli litt "overkill" å lese tips her inne. Er fort gjort at folk får anbefalinger ommå kjøpe 2-3 forskjellige telt for å dekke alle situasjoner, når de egebtlig bare trenger å vite om de skal ha lavvo eller telt...
    1 poeng
  28. Det tyngste jeg bærer alene er nok rett over kiloen. Over 2kg er uaktuelt.
    1 poeng
  29. Det er ikke teltet, men totalen som teller.... Jeg har ikke problemer med å bære et 5kg telt alene på tur. Ikke 8 kg heller for den saks skyld, men da er det gjerne noe annet som må vike... Det er på soloturer vekt på utstyret er viktigst - da bærer du ALT fellesutstyr selv. Med bare 1 ekstra med så deler dere fellesutstyret på 2. Jeg har derfor valgt å ha flere telt. Et lett til soloturer. Til turer der det gjerne er flere med har jeg et litt større og tyngre. Jeg har vært på solotur med det før også, men jeg er lei av å bære 35 kg sekk på fjelltur så jeg har utvidet utvalget jeg har av turutstyr til å ha mye lette alternativer til alt slik at jeg kan plukke det best egnet for hver enkelt tur. (For ordens skyld: Teltet jeg bruker på soloturer veier 1,9 kg. Alt inkludert)
    1 poeng
  30. Jeg sykler stortsett alle hverdager ifbm pendling til/fra jobb og opplever både bilister som kjører forbi deg og presser seg inn/svinger av rett forran deg slik at du må bremse hardt, og syklister som glatt bryter vikeplikt, sykler i forbudt kjøreretning osv.. På fritiden sykler jeg helst på stier i marka/skogen, hvor også ser at det ligger an til konflikt mellom syklister og andre brukergrupper. Jeg tror egenlig at diskusjonen burde vært løftet litt høyere, at syklist vs billist er bare et symptom på en utvikling som pågått en stund. Egoisme. Albuene ut og skyve seg selv fremmover uavhengig av hva eller hvem det går ut over, feilslått selvrealisering (sette seg selv i sentrum)? Man kan se det på all søpla som blir kastet i gaten selv om det er et søppelspann 20 meter unna (det kommer jo noen og rydder uansett..), all søpla som ligger igjen i naturen fordi det ikke faller en inn at andre også skal oppleve samme natur, eller "det ligger jo annet søppel der likevel?". Man kan se det i rushtrafikken hvor bilene skal presse seg lengst mulig frem før de legger seg inn. Eller f.eks. de som nekter å gi deg plass når du skal skifte felt for å ta av sinsenkryddet slik at du skaper kø bakover på ring 3. De finnes over allt, blandt syklister, bilister, og andre. Det er merkbart mer slik oppførsel nå en for en del år siden, og det et økende. Og jeg synes det er mer det der det bor mye folk samlet på mindre områder, Oslogryta som et eksempel. (større tettet gir økt konkurranse og økt synlighet.) Hva om vi alle bare hadde tatt litt mer hensyn til dem rundt oss, utvist litt mer respekt for medmennesker (og miljøet vi lever i)? Da tror jeg fint syklister og bilister (og andre) fint kunne sameksistert med et smil til hverandre.
    1 poeng
  31. Har selv bært fjellheimen 3 camp til alenebruk. Det er jo litt tungt, men er en del andre ting man kan spare vekt på... bytte ut den ene 6packen med øl k ei halvflaske god drikke, la den ene ullgenseren være igjen hjemme. La noe fotoutstyr ligge hjemme? Ett helårstelt hadde vært utrolig kjekt. Ett telt som man stoler på, til tross for st det er litt tungt:) hvis det er mye vær der du skal være er nok xtrem-versjonen noe å satse på!:) du kan jo se på fjellreven sitt keb dome eller keb endurance også:)
    1 poeng
  32. Det går på kanotur + når vi er oppe i Stabbursdalen på laksefiske så bruker jeg dagen før kompis kommer til å bære inn campen med lavvo osv. Det går noen timer, men er fin trim. Bruker da gjerne en 3 runder på å bære inn det meste. (Med mindre du glemmer igjen bilnøkkelen i lavvoen - da blir det 4 ) Det taes hvert år obligatorisk bilde som sendes kompis slik at han vet at campen er klar til kan kommer Stabbursdalens Sherpatjeneste A/S
    1 poeng
  33. Jeg bruker Helsport sine på vinteren. Med såle av liggeunderlag i. Om det er skikkelig kaldt har jeg noen fra RAB også som egentlig vel bare er telttøfler uten skikkelig såle osv, men de kan brukes i sovesposen om det er kaldt eller inne i Helsport sine. Til sommerbruk bruker jeg crocks (eller billige etterligninger) som campsko. De er også suverent lette og kan brukes til elvekryssinger osv uten å bli våte osv.
    1 poeng
  34. Jeg måtte ha en siste fisketur, denne siste dagen i langhelga. Det hjalp på fiskeabstinensene.
    1 poeng
  35. Den førtiende dagen på vandringen ble en fin, men ikke like spennende dag på turen, selv om jeg aner at det var fordi jeg merket gårsdagens lange dag at jeg ikke var like fornøyd som jeg burde. Vandringen bød på nok en ruin av en borg, noen gedigne fuglebur og vandring under klipper. Og endte opp i en hyggelig småby med en fin gammelby. Castell d'Oden. GR1 Sendero Historic dag 40, fra Cambrils til Sant Llorenç de Morunys: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/cambrils-sant-llorenc-de-morunys.html
    1 poeng
  36. Tur sammen med min datter på tolv, nei nesten tretten, i dag. Etter turen hadde hun lyst til å gjesteblogge på pappas blogg
    1 poeng
  37. Ny kanotur, denne gang på Tuastadvatnet i Karmøy kommune.
    1 poeng
  38. Kanotur framfor fjelltur i dag. Det er en grei utnyttelse av en fridag fra jobb det.
    1 poeng
  39. Etter adskillige dager på tur, er det ikke rart at man føler seg sliten etterhvert. Men på denne dagen, følte jeg at kreftene hadde kommet tilbake. Det gjorde at jeg gikk vesentlig lengre enn det jeg hadde tenkt, men belønningen ble en fantastisk flott vandring opp langs en rygg med tiltagende økende utsikt. Utsikt fra Pla de les Guardies. GR1 Sendero Historico dag 39, fra Massanés til Cambrils: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/massanes-cambrils.html
    1 poeng
  40. 17. mai ble behørig feiret på ski og da i rett antrekk som det sømmer seg, med dress og flagg. Lå over på Smedmyrkoia og på nasjonaldagen tok jeg beina fatt opp til Kjagdalskrysset hvor jeg kunne spenne på meg skiene. Gikk over til Gagnumsætra og tilbake, bare et lite stykke på rundt 150m hvor jeg trengte å bære skiene, men noe elv-dannelse på toppen førte til at jeg måtte ut i bushen enkelte ganger for å komme rundt. Snøen ligger alltid sent rundt Oppkuven. Trollsk stemning i skogen og over N. Heggelivann. Er man skidiot, så er man skidiot.
    1 poeng
  41. Fikk gjennomført en av de store prosjektene mine denne uka, en 4 dagers tur inn i ett avsidesliggende område i Selkirk Mountains. Det ble overnatting i tømmerhytta fra 1920-tallet, fortsatt under 2m snø, og det tikker mai. Jeg fikk også besteget Mount Dawson på 3377m, Selkirk Mountain's nest høyeste topp. Totalt 54km på randonee, 4332 høydemeter.
    1 poeng
  42. Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.
    1 poeng
  43. Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂
    1 poeng
  44. Det ble til at begynte å lese "Ekspedisjoner i bjørneland" av Lars Monsen denne uka. Boka tar for seg tre ekspedisjoner i Alaska og kom ut i 1999, jeg kjøpte den med en gang den kom ut og var den første boka av Monsen jeg kjøpte. Den er min favoritt og jeg leser den med ujevne mellomrom
    1 poeng
  45. Når det kommer til utstyr generelt så følger jeg formelen N+1. N repsenterer antallet jeg har i dag
    1 poeng
  46. Den pølsesnabben til Bjarne kan man stappe inn i hva som helst - nuddler, potetmos, pasta, supper - og den hever maten betraktelig både på næring og smak. Chorizopølse altså... Jeg tilsetter også pølsesnabb i frysetørket mat for å få et skikkelig herremåltid ute i villmarka Den er alltid med i sekken på langtur.
    1 poeng
  47. 201 buer og burester i Folldalsfjella. Denne lille flotte boka bestilte jeg fra Alvdal bokhandel. 22 av buene står åpne og er lagt inn i oversiktskartet.
    1 poeng
  48. Jeg er overbevist om at det er noen i dugnadsgruppa som har plass til en hyggelig danske fra Stavanger til Lortabu. De fleste kjører nok bil og parkerer ved Lortabu. De aller fleste som er med på denne typen opplegg, ja fjellvandrere generelt, er svært hjelpsomme og greie mennesker. Transport blir nok ingen problem. Jeg kom en gang til Sandvatn etter en ufrivillig overnatting ute, i et fryktelig uvær, like nord for Øyervatn. (Ref. trådstarters kart) Planen var å gå videre til Blåfjellenden, men på grunn av at turen inn til Sandvatn tok noe lenger tid enn planlagt, været var dårlig og at jeg nå lå nesten en dag etter skjema, så bestemte eg meg for å gå kort løype tilbake til Lortabu. Jeg fortalte dette til noen andre gjester som var på Sanvatn og enden på visa ble at jeg fikk låne bilnøklene til en av de andre gjestene slik at jeg kunne skifte til tørre klør i bilen hans som stod ved Lortabu. Etter at jeg hadde skiftet så kom resten av følget tilbake fra Sandvatn og jeg fikk da sitte på de siste 10 km med asfaltert vei tilbake til min egen bil. Fjellvandrere er nok en litt annen rase enn de man vanligvis møter i byen.
    1 poeng
  49. Everest (2015), er nettopp sett. Basert på en virkelig hendelse og langt bedre enn ventet.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.