Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 22. mai 2017 i alle områder
-
Kork er et naturlig materiale, og fantastisk godt å holde i. Det funker på varme og kalde dager, på våte og tørre hender, og det er fantastisk levende og godt å holde i. Jeg skal aldri ha noe annet enn kork på mine fiskestenger. Kork er som livet selv, fullt av sprekker og slett ikke perfekt, men allikevel helt nydelig.6 poeng
-
Var nødt til å jobbe litt i helga, så det ble en kort tur både i går og i dag - begge turene gikk i godt vær, før været slo om slik at regnet danset på kontorvinduet da jeg var der. Helt greit det Lørdagsturen bød på litt utstyrslæring, for å se hvordan Moto G4+ og Locus Map Free funket sammen. Fant screenshot-funksjonen etterhvert også, gitt. Startet trackingfunksjonen, og gikk standardløypen min opp Damsgårdsfjellet, videre til Olsokfjellet (der jeg knipset kaldfronten som kom inn fra sør), og nedover Holefjellet. Rimelig standard fart, lengde 5,47 km, 461 høydemeter oppstigning og 476 høydemetere nedstigning - det siste pussig, siden jeg startet og sluttet ved inngangsdøren min Høydemålingen er nok ikke helt å stole på ... I dag (søndag) tok jeg bussen til Nipedalen, husket trackingen litt etter at jeg startet og gikk over Gravdalsfjellet (tok et bilde av Statsraad Lemkuhl på vei mot Askøybroen), deretter var det over til Holefjellet, og si gikk jeg lørdagens rute baklengs derfra. Passerte 500 høydemetere på den turen. Brukte nedlastede kart fra Eniro (Classic, har tidligere brukt Nautical på sjøen med hell). Tok også mine nye Inov-8 Roclite 325 støvler på "jomfrutur" i dag - det virker veldig lovende Dersom de er noe mer holdbare enn de gamle Roclite 288 GTX, så kan de fort ende opp som mine nye favoritter på sommerturer. Kan til og med hende jeg tester ut GTX-versjonen (greit med membran når det er kaldere) dersom de de tåler terrenget.5 poeng
-
Føler for å komme med en moralsk pekefinger. Det er ikke greit å si at man hater syklister. Like ille som å si at man hater ryttere, eller turfolk. Syklister er som turfolk, de liker å tilbringe masse tid ute, og trene samtidig. Det fins like mange (nei, antakelig flere) idiotbilister som idiotsyklister. Og like mange av de er noens pappa, mamma, sønn, datter, bestefar osv. Vær så snill å ha dette i tankene når dere er ute og kjører da, dere. Ingen vil vel ha et liv på samvittigheten? Her på Hurum er vi svært godt vant med syklister, og jeg sykler selv en god del. I de situasjonene jeg opplever ugreie ting bak rattet, er det gjerne en flokk med 20 stk på tur, det er omtrent umulig å komm forbi en sånn flokk. Jeg forstår irritasjonen...men... Uansett situasjonen i trafikken er det noen ganger greit å bare ta et indre sukk og tenke at "hvis jeg behersker meg nå og bare tar det med ro,så går alt fint". For hva er det som er så viktig at det ikke kan vente de to minuttene det tar? Dere er vel klar over hvor lite tid dere sparer på forbikjøring? Slik enkel hoderegning lærte vi alle på skolen. Det kan også være greit å vite at når syklistene legger seg midt i veien er det en grunn til det. Og dere vil se at bare dere behandler syklistene ok, vil de hjelpe dere frem over neste bakketopp når det er klart. Opplever det hele tiden. På vei til/fra jobb har jeg all mulig slags vei, lange strekninger, svinget, smalt, sykkelvei. Jeg velger sykkelvei når jeg kan, men hvis det ikke er hensiktsmessig gjør jeg ikke det. Folk oppfører seg generelt bedre på lange strekninger (god forbikjøringsmulighet), mens det er verre når sikten er dårlig, og da spesielt på vei hjem fra jobb, til unger og middag og mas. Jeg opplever langt mer ugrei kjøring fra bilister når jeg sykler, enn jeg opplever ugrei oppførsel fra syklister når jeg er bak rattet. Så ja...jeg vil si at syklister er fritt vilt!4 poeng
-
Kan også anbefalle Shimano Exage BX STC minitele serien. Er meget fornøyd og den kommer i et hendig futeral hvor du får plass til snella og fiskeutstyr. Kombinert med en Shimano Exage 1000 FD snelle så får du et veldig fint kit.4 poeng
-
Funker bra den der, har samme kombo selv. Stengene i den serien er gode, men kan ikke sammenlignes med delbare stenger selvfølgelig. Fordelen er at du får dem oppi en liten sekk, godt beskyttet i det medfølgende futeralet.2 poeng
-
Problemet er at dette ikke er oppgitt på alle kart. Nordeca sin Norge serie er en av de. Da får en problemet med å finne magnetisk missvisning og forskjelle mellom sann og rutenett nord. Enn så lenge er det ingen her som har kommet opp med hvor en kan finne det enkelt.2 poeng
-
Maridalsalpene. Ta bussen til Skar og gå opp mot Tømtehytten og derfra mot Mellomkollen og videre bort mot Movann men før du kommer helt dit, så drar du mot Vaggestein og Skar igjen. Veldig fin rute men ta med kart da det ikke er merka sti i naturreservatet. Du får i hvert fall utsikt der og litt høydemeter. Dit jeg drar når jeg får fjellabstinenser.2 poeng
-
Her i heimen så har man begynt fable om campingvogn for mor og far...Både mitt Keron 3GT og Staika har dessverre ikke ståhøyde og rammemadrass ifølge kona. Så en vogn av merket Poletta er nå plutselig ikke så uaktuell lengre... herreminskaper, og jeg som i alle år har gjort narr av campingvognturister....😂😂2 poeng
-
Årets første! Fortsatt mye snø i nord, men klarte å finne en akkurat passe stor og snøfri plass med flatmark. Nattetemperaturen snek seg ned mot 3 grader, noe rottisen mente var ALT for kaldt å sove ute i, men med mors dunjakke under seg, og fleecejakke over gikk det sånn høvelig allikevel. Deilig å sove ute og å få testet nytt utstyr. Kun klar for flere turer nå!2 poeng
-
Æg bli litt flirfoill, ferr e d ein teng æg overhode itj kain e d å pakk lett Her e bilda fra overnattingsturn æg ha me ongan å niesan min på 8 å 11år i påska. Min sækk såg einda vær ut å vi va ut ei natt!! Men d sjer vær ut einn d e, ferr ongan bær itj tongt, men soveposa å liggeoinnerlag tar jo så stor plass! D vart ein super tur, litt kalt, men vældi ferrnøgde onga som lurt på når vi ska på ny tur før vi va kommi åss heim ijæn2 poeng
-
Fikk gjennomført en av de store prosjektene mine denne uka, en 4 dagers tur inn i ett avsidesliggende område i Selkirk Mountains. Det ble overnatting i tømmerhytta fra 1920-tallet, fortsatt under 2m snø, og det tikker mai. Jeg fikk også besteget Mount Dawson på 3377m, Selkirk Mountain's nest høyeste topp. Totalt 54km på randonee, 4332 høydemeter.2 poeng
-
Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda1 poeng
-
Brusaknuten - igjen. Regn og tåke - igjen. Forrige gang vi gikk til Brusaknuten fikk vi regn og tåke. Denne gangen hadde YR nevnt noe om sol da jeg sjekket noen dager før turen skulle gå. Lørdag var det fortsatt rimelig greit varsel, men sola var nå visket vekk. Søndags morgen varslet YR regn... Men med mulighet for noe bedre vær utover dagen. Denne gangen fikk YR rett. Det ble bedre. Etter at vi hadde kommet hjem. Det var litt tøft å igjen ta fatt på turen mot Karten og Brusaknuten i dårlig vær. Nå var temperaturen grei, og det blåste lite. Likevel er ikke tur i regnvær det kjekkeste. Vi var de fire vanlige. Det har blitt en del søndagsturer på oss den siste tiden. En tur til Alpene med masse fjell gjør at vi prøver å toppe formen. Og vi hadde noe uoppgjort med turen til Karten og Brusaknuten. Det hadde jo vært kjekt å fått sett utsikten fra disse toppene. Nå er de ikke spesielt høye, men over 400 moh, og rager litt over flate Jæren. Denne gangen var vi sikre på hvor vi parkerte, og var klar over hvor vi skulle gå. Selv om det igjen ble tåke og dårlig sikt, var vi hele tiden sikre på hvor vi befant oss. Det skulle jo bare mangle, etter å ha rotet rundt forrige gang... Nå er det jo likevel greit å være på tur i god selskap. Det var ikke mange sure miner å se, selv om det var surt vær. Vi fikk jo også litt opphold inne i mellom. Omtrent så mye at buksa ble tørr før det igjen begynte å regne. Det hjelper å ha sikt, og ikke minst å ha vært på plassen en gang før. Denne gangen var det egentlig bare på toppene det var skikkelig tåke. ellers kunne vi se oss rundt i blant. Det var vanskelig å forstå at vi hadde rotet rundt forrige gang- selv med kart... Det gikk adskillig bedre denne gangen. Uten hele tiden å måtte sjekke hvor var - og hvor vi skulle, gikk det greit. Vi holdt god fart. Det kan virke som om vi alle begynner å komme i god form. Sigbjørn og jeg prøvde å lokke bestyrerinen og Anne Lise ut på ville veier, men denne gangen var alle klar over hvor vi var og hvor vi skulle... Det ble ingen pause. Det var meningen å ta en stopp på toppen av Brusaknuten, men der var været så pass dårlig at det kun ble et kort opphold. Det dukket et par andre ut av tåka da vi var på toppen. Nedover mot bilen kunne vi se folk på forskjellige stier. Parkeringsplassen opp av Mellomstrandsvannet var full da vi kom ned. Det er et greit terreng å gå i - tror jeg - om bare været er bra. Det vil antakelig bli mer populært område etter hvert. Det vil kreve en større parkeringsplass. Vi får håpe bonden er med på dette og kan ordne mer plass.Les hele artikkelen1 poeng
-
Jeg har SynMat 9 LW med innebygd pumpe. Etter å ha brukt den innebygde 3-4 ganger så kjøpte jeg Expeds pumpesekk str.M (40 litern) Eneste feilen med det underlaget er at jeg ikke har kjøpt det før. En nytelse å ligge på 😊1 poeng
-
Godt valg det. For meg brukes dette underlaget kun om vinteren og da som oftest i pulk, så noen få hundre gram fra og til har lite å si, men jeg har tenkt å skaffe meg pakksekk-pumpe til min vanlige modell også for å si det sånn1 poeng
-
Jeg har den "vanlige" med integrert pumpe og angrer på det valget. Jeg har også et synmat hvor man bruker drybagen som pumpe og det går ekstremt mye fortere å pumpe opp på den måten. Litt vel stor den drybagen, men reiser ikke på tur uten nå. Dersom du har mye tålmodighet og helst til slippe den store drybagen så kan du gå for den vanlige. TT-versjonen er vel kanskje litt i drøyeste laget...1 poeng
-
Helt klart finnes det syklister som sykler skikkelig (håper jeg i allefall... hehe) men så altfor ofte synes jeg de er helt vannvittige i trafikken. Og ja, masse gærne bilister også, absolutt! Det er lett å "sikte seg ut" syklistene, sikkert fordi det har vært snakket om i åresvis om deres rolle og posisjon i trafikkbildet, så man blir nok mere observant på disse. Og jeg må innrømme, jeg er sykt redd for å kjøre på en av de på sykkel, ikke fordi jeg sikter på de hehe, men fordi de er så uforutsigbare, og så sykt sårbare... ett smell og det er kvell.. :/ og de lager også situasjoner som er farlige (ja, vet at andre også gjør det, men i denne tråden snakker vi om syklister). det er vel det det handler om, til syvende og sist, at jeg har sykt lite lyst å kjøre på noen, og har ikke lyst å SE noen bli påkjørt eller skadet av andre, men altfor ofte ser jeg nestensituasjoner der sykler er involvert, og oftest ser jeg at syklisten gjør halsbrekkende stunts i trafikken.1 poeng
-
Ofa har nettopp gitt ut ny utgave av Fiskekartbok for Oslomarka - kanskje den kan gi deg noen tips om lovende vann sammen med enklest adkomst?1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg bor på toppen av en bratt, lang og svingete bakke hvor det er veldig vanskelig å kjøre forbi noen pga. dårlig sikt. Ved siden av veien er det eget gang- og sykkelfelt av god kvalitet, adskilt med autovern. Fartsgrensen er 50 km/h. Allikevel er det en haug av folk på racersykler som sykler på veien i stedet for sykkelfeltet når de skal oppover bakken, og selv om de er i god form går det ikke i mange kilometrene i timen oppover, og man blir gjerne liggende bak syklistene i hundrevis av meter før det er mulig å kjøre forbi. Jeg deler gjerne veien med syklister, og hadde det ikke vært gang- og sykkelfelt hadde jeg ikke brydd meg det minste. Men det er helt vanvittig meningsløst, uforståelig, irriterende og provoserende at syklister velger å sykle på veien når de ikke klarer å holde mer enn 10 % av fartsgrensen, når de faktisk har et eget felt dedikert til dem.1 poeng
-
Verdt å merkje seg at fillpower på Rab er US og Warmpeace EU. Det vil seie at forsekjellen på kvaliteten ikkje er like stor som ein skulle tru om ein berre ser på tala.1 poeng
-
+1 til @Gittiamo sitt forslag. Man kan gå på kryss og tvers fra Hammeren eller Skar og få flotte naturopplevelser kort vei fra Oslo sentrum. Kan anbefale Turkart Kikut i 1:25 000. for planlegning av evt tur 🙂 Tok dette for ett par år siden på vei ned mot Maridalen skole. Ikke så ille utsikt (og finere er det innover)1 poeng
-
Alltså, använd inte kläder du är rädd om på paragliderkurs. Jag flyger i billiga regnställsbyxor (som jag sytt i fulllängds glidelås) och antingen en billig primaloftjacka eller vindjacka (köpt på Birk, en cykeljacka egentligen. Kostade väl 299 eller något sådant). Jag har ca 800 starter och landningar och det händer att jag faller omkull på landningar ändå. Det kommer du också att göra, det är helt normalt och inte något farligt. Men man blir smutsig och typ softshell kläder går inte att få rena efter en hård landning. Skall du ha kläder till vanliga fiske- och fjellturer, köp sådana. Kläder till PG: Köp billiga byxor (burkar gå att få regnset för några 100-lappar) och en vindjacka (t.ex. Birk cykeljacka) att dra över din vanliga jacka precis före start. Jobbarbyxor från Biltema eller Jula är också bra när man gör en dålig landning.1 poeng
-
Men sluttkonklusjonen er vel uansett at så lenge det s tår oppgitt ei misvisning med omsyn til rutenettsnord (grid north), så treng ein berre forholde seg til den misvisinga, så lenge ein ikkje kombinerar med andre hjelpemiddel som dreg vekslar på lengde/breiddegrader/sant nord. Det er når ein hentar misvisninga frå kjelder som forheld seg til sant nord/lat/long at ein får behov for å finne misforholdet også mellom denne og rutenettsnord. Med andre ord hadde det forenkla operasjonen for dei fleste turgåerar om enkelt fekk informasjon om misvisning med omsyn til rutenettsnord/grid north i kartet, som då allereie har omsynteke differansen grid north/rutenettsnord og sant nord. Då var det berre å rekne seg fram til endringane utfrå kartdatum/år.1 poeng
-
Fikk varsel om et arrangement fra DNT nå, kan jo kanskje være interessant for fiskere i Oslo: Garantert napp1 poeng
-
De bruker ihvertfall tyngre materialer. Nevø har Helsport Nordmarka (selges vel kun av XXL)og har vært ute i ganske rufsete vær med det på høsttur i fjellet. Designmessig er de ganske like de dyrere seriene men de senker vel vekta litt ved å senke takhøyde og evt. minske fortelt o.l. Skal man holde seg godt nedafor tregrensa så klarer man seg vel strengt talt med en litt stor tarp om man har bra sovepose og liggeunderlag. Og rimelige tarper har jo folk her på forumet finni ser det ut som 🙂 https://www.aliexpress.com/item/Silver-Coating-Anti-UV-Ultralight-Sun-Shelter-Beach-Tent-Pergola-Awning-Canopy-210T-Taffeta-Tarp-Camping/32694314022.html?trace=msiteDetail2pcDetail1 poeng
-
For kveldsturer så tar jeg gjerne bilen med sykkelen inni opp til Movatn. Mest småfisk der, men det tar bare 15 min å sykle inn til Ørfiske, hvor det fins brukbar ørret. Det tar vel 10 min å gå over til Langdalsvann. En annen mulighet er å sette bilen på Hammeren i Maridalen (i krysset før kirkeruinen), og sykle opp veien mot Kikut. Det er fint fiske i Rottungen, og det kan være bra i Gåslungen. Om man vil ha en litt lenger sykkeltur, så kan du sykle videre opp til Bjørnsjøen, og aller helst inn til Gørjene. Da er du ved en skikkelig ørretperle.1 poeng
-
Askøy på langs? Men da kanskje med start på Herdla, første natt kan du gå helt ut på nordspissen av Herdla (Paddhølo), der bør det være skog som er mulig å henge i. Lørdag tar du etappe 3-4 sørover og overnatter i Åsebøskogen. Siste dag går du etappe 1-2 til Kleppestø. Visuelt kan det hende det er bedre å gå sør-nord fordi landskapet åpner seg mer opp jo lengre nord du kommer, og du får utsikten utover fjorden. Men da kan det kan være litt verre å få overnattigene til å stemme. https://www.ut.no/tur/2.11026/1 poeng
-
Det var en liten utfordring. Jeg har ingen ide om det går stier i dette området, men etter å ha kikket litt på Google Earth så er det antageligvis mulig å gå fra Granvin til Voss, en strekning på vel 20 km (i luftlinje) som går i ca. 200-900m høyde. Regner med det da skulle være mulig å ta tog til Voss og buss videre til Granvin. Legger ved en KMZ fil fra Googe Earth som du kan importere slik at du kan se hvor jeg tenker. Husk at dette ikke er en rute men bare en linje for å vise området/muligheten. Granvin-Voss.kmz1 poeng
-
Du har tre. Jeg har to, og har slitt med samme problemet. Det er ikke så lett når man er bare èn forelder på tur. Men det løsner jo større barna blir Men jeg stemmer for: Kortreiste turer Kanoturer (får plass til mye i en kano) Maten. Planlegg menyen og måltidene godt. Maten tar fort mye plass. Ikke ta med hele brød. Lag heller pannebrød, eller pannekaker, eller ta med knekkebrød. Saft, hvis det må med: pulver eller slik småflasker som rekker til seks liter saft. Planlegg hva ungene skal bære. Hvis de alle kan bære sin egen sovepose og klær, er mye gjort. Ha litt is i magen hva angår bekledning, du trenger neppe gummistøvler og regntøy for lavterskelturer. Vurdère å sove under tarp istedetfor telt. Lykke til!1 poeng
-
Jeg måtte ha en siste fisketur, denne siste dagen i langhelga. Det hjalp på fiskeabstinensene.1 poeng
-
Etter en mer inngående studie så har jeg funnet ut at det faktisk finnes to typer nudler. Vanlige nudler som vist i innlegget over, og noe de kaller eggnudler. Man må vel kunne anta at siden det kalles eggnudler så er en av hovedbestanddelene i eggnudler EGG, og når det bare oppgis at det kan forekomme spor av egg i de vanlige nudlene så må vel eggnudler nødvendigvis inneholde noe mer næring og da også flere kcal. Jeg har kunnskaper om ganske mye rart og er også i besittelse av ganske mange totalt unyttige kunnskaper og ferdigheter, men her var det visst et hull i min kunnskapsbase. Etter snart 30 års ekteskap med en kone som verken liker å lage eller er videre flink til å lage mat, så regner jeg meg selv som en noe over gjennomsnittet flink kokk i forhold til andre menn på min alder, men slike nudlepakker har jeg nok noe begrenset kunnskap om, merkelig nok. Kan det kanskje komme av at disse produktene ikke akkurat er regnet blant gourmetkokkenes favoritter? Ikke vet jeg. Spis hva dere vil, men en ting er sikkert: En god mørnet biff veier ikke mer og tar ikke større plass i sekken enn to pølser.1 poeng
-
Du kunne prøvd med denne.http://www.feltreir.no/?page_id=794 Da får du dekket mer på skuldrene. Oppblåsbar liggeunderlag må eg si er ikkje d beste å bruke. Har mer tru på god kvalitets liggeunderlag. Luften kan fort bli kald i hengekøy. Hennessy bruker nødhjelp folie varmeteppe som reflekterer varmen. Har aldri prøvd, så eg vett ikkje om d kan bli kondens. Eg tok nylig og fjernet di "vingene" som er påsydd på sidene, på en ticket to the moon dobbel for en kolega. Di er jo ikkje brukenes til någe.1 poeng
-
1 poeng
-
Når jeg åpnet en flaske vin i går fikk jeg en idé. Naturkorken som ofte benyttes til vin bør jo være veldig lik korken på en fiskestang, og da klarte jeg selvfølgelig ikke å dy meg. Jeg pusset litt på korken med sandpapir i størrelse 150 og 60 for å få en ålreit blanding mellom fint og litt grovere. Deretter smurte jeg sprekken med korkfettet til saksofonen, la på en god haug med korkblanding fra bildet over, og masserte det hele inn i korken på fiskestanga. Resultatet ble veldig bra, som dere kan se under. Heretter går jeg under navnet korkdoktoren! Jeg mener at produsenter av fiskestenger rett og slett burde velge et annet materiale enn naturkork dersom de ikke klarer å levere stengene uten feil i korken. Det finnes et hav av andre materialer å ta av der ute, men nå skal jeg slutte å mase om den der korken Ser at det er en feil i overskriften på innlegget mitt, ingen krise, men finnes det ingen mulighet for å korrigere denne feilen i ettertid?1 poeng
-
Skal komme med nye avsløringer. Ja, ja, men fiaskoer er også viktige når man er på ukjent mark. Prøvde som nevnt ovenfor å tørke et glass Uncle Bens sursøt saus, tyttebærsyltetøy og rømme. Sursøt saus og tyttebær var dårlig butikk. Når det gjelder rømme tørket jeg først lettrømme. Det gikk fint, men i stedet for å la resultatet få en omgang i Food processoren la jeg bitene i vann, og regnet med å knuse dem med en gaffel. Ikke helt vellykket. Kjøpte inn Seterrømme, men den ble aldri tørr. Antagelig for mye fett. Men nå har jeg avsluttet den delen av tørkingen som krever stekeovnen. Siste post var en ny ladning egg og tomatbønner, siden jeg spiste opp den forrige. Det ble vel mye støy, dag og natt, fra varmluftvifta siden vi har åpen kjøkkenløsning. Pr nå har tørker jeg, netto, en halv kilo bananer i dehydratoren, Og dermed har jeg alle måltidene i boks.1 poeng
-
1 poeng
-
For å ha utedass i det eine For ekstra rømningsveg ved bruk av bensinbrennar i teltet. For enkel inn og ut ved kokkelering innandørs og fleire i teltet (typisk kids). For lange folk: rett ende som gjer at duken ikkje kjem i posen. Med andre ord få verkeleg gode argument 😆 Andre enn at Keron 4GT er digg. Men som med alt anna kan ein greie seg utan. Eg trives i mitt. Men trivdest også med å dele eit Nallo 2 på vintertid i 4 dagar med ei venninne. Så... Whatever you deside to think about it, it wiill be.1 poeng
-
Navn: Kanopadling og ørretfiske Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-19 Innsendt av: Isak Knutsen Har akkurat lastet opp en ny video! Denne gangen er jeg på kanotur tidlig i sesongen, FIN fisk blir det også! Anbefaler å ta en titt, og abonner forresten gjerne på Youtube-kanalen min (Norwegian Adventures). Kanopadling og ørretfiske1 poeng
-
xgeo.no Her kan du se snøforholdene også opp mot normalen, og ser vi ligger på 90-110% av et normalt år i høyfjellet i sørnorge.1 poeng
-
Hadde en fin tur på hjemlige trakter søndag med gamlingen ( = Fatteren på 75 år ). Vi gikk inn på Karl Johans vei fra Verdals siden. http://visitinnherred.com/karl-johans-veg/ NYDELIG VÆR. Så det ble flere stopp for å nyte medbrakt og naturen. ( Noen dager før var jeg på Geilo/Dagali i snø...) Utrolig hvor godt snurring kan smake da Når jeg kommer tilbake i sommer blir det noe denne turen: https://aat.dntfjellsport.no/aktiviteter/61056/817433/1 poeng
-
Hei, hei Har du sykkel er det en fordel, sykkle inn fra Maridalen, eller Sørkedalen, kan ta sykkel på tog til Movaten, Hakkadal, mange vann å velge mellom, Flere fine vann opp fra Movaten og Hakkadal, fin fisketid i marka nå fremmover, isen forsvinner raskt nå. ( ser ikke sånn ut i dag ) Fiskekartboka forteller det meste1 poeng
-
Veststupet på Hector kvelden før Mount Hector er en av de høyeste i Canadian Rockies, samt en av de enkleste av stortoppene i Canada, så det var naturlig for meg å starte våren og storfjellbestigninger med Hector. Dagen før gikk jeg opp nabofjellet Mount Andromache på 3033m, en ordentlig oppvarming til dagens forsøk på Mount Hector som byr på 1600 høydemeter fra start til topp. Etter Andromache-turen dagen før ble det en biltur ned til Lake Louise for å handle inn mer energi og proteinbarer. Kjørte opp til Hector-området igjen og parkerte i Mosquito Creek for å overnatte i bilen der. Ettersom det er høyst kriminelt å sove i bilen satset jeg på at politiet hadde tatt kvelden da jeg kom til parkeringsplassen kl 22, men lempet sekker og utstyr forran vinduer og over soveposen for sikkerhets skyld! 6 timer med god søvn senere våknet jeg i en småkjørlig bil. Værmeldingen sa -7c som minimum for natta, men termometeret viste -18c så jeg startet bilen og lot den gå på tomgang litt før jeg kom meg ut av soveposen. Jeg har lagt bak meg 140 netter i bilen nå, hvor storparten har vært dager med morgentemperaturer på -15c og videre ned til -37c, så jeg ser fram til en varmere årstid, selv om det betyr at snøen krymper litt hver dag. Huset med fire hjul! Etter en god frokost, smøring av 8 brødskiver i norsk stil og pakking av nødvendig utstyr kjørte jeg til parkeringa under Hector. Gårdagens tur var en litt krevende tur så jeg var litt spent på formen og om den kom til å holde hele veien opp. Heldigvis ankom tre andre biler parkeringa samtidig som meg, så om jeg sendte de foran meg hadde jeg iallefall oppgåtte spor. Denne gjengen hadde også mye utstyr med seg som jeg ikke hadde pluss at jeg gikk alene, noe som ikke er spesielt populært her, så jeg gav dem 10 minutters forsprang slik at jeg slapp å få høre hvem jeg var! Snøras i ned veggen på Waputik Mountain Knapt to minutter etter at jeg fikk på meg skiene hørte jeg ett drønn ned fra fjellene på motsatt side. Det var en skavl som falt ned noe som kom til å være den største risikoen med turen opp Hector. Snøskredfaren har vært vedvarende faregrad 4 og 5/5 i en hel måned, men de fleste store skredene gikk for to uker siden. Dagen før advarte Parks Canada mot store ras i områdene som ikke hadde rast ut enda, spesielt skavler høyt oppe som er eksponert for solvarme. Ruta opp til Hector går gjennom endel skredterreng. Selve ruta går ganske slakt oppover, men for ei stund er man fanget i en trang dal hvor snøras fra begge fjellsider ender i. For knapt to uker siden ble to amerikanere drept av ett snøras på ruta til Hector, 20 minutter etter start. Gammelt snøras under Andromache Passerte snørasområdet og gropene hvor de to døde ble funnet, rett under fossen. Her ble det ett kort bratt parti før ruta fortsatte oppover mot Little Hector. Både sommerrute og vinterrute følger omtrent samme trase under Little Hector og over den svært oppsprukne isbreen Hector Glacier. På isbreen falt en skigåer i døden da han rant rett ned i en bresprekk i 2013. Det året var det lite snø, samt at vedkommende kjørte på en dag med skyer og snøbyger. Denne vinteren har vært den mest snørike på 30år i store deler av Rocky Mountains, så fåtallet av bresprekene var fortsatt åpne. Kart over ruta. Bilde tok jeg fra Andromache dagen før Snart inn i solvarmen. Little Hector i bakgrunnen Mount Balfour (3272m) En liten kilometer før isbreen fikk jeg sollyset i ansiktet og temperaturen gikk fra dunjakke-tilstand til nesten t-sjorte tilværelse! Passerte snørasområdet under Little Hector hvor ett nytt stort ras hadde gått siden jeg tok bilde fra Andromache i går. Nå blåste det også opp endel, så jakka måtte ut av sekken, 10 minutter etter at jeg pakka den nederst i sekken, under mat, vann og kamerautstyr, selvsikker på at dette kom til å bli en varm tur opp! Nytt snøras under Little Hector Vinden tar tak i toppen Turen oppover isbreen ble en kaldt førnøyelse. Vinden tok til, men sola varmer såpass at det gikk an å ta en og annen pause oppover uten å miste viktige kroppsdeler. Så for meg at turen over isbreen kom til å være ganske drøy, men den gikk relativt greit unna. 4 timer etter start var jeg oppe i skaret mens de 6 foran meg kløyv de siste meterne opp til toppen. Vestsiden av Hector Kuling i kastene mens gruppa foran klyver siste biten mot toppen Hector sett fra E1 (3374m) Om man tørr, kan man renne ned på ski fra toppen, men der er ikke jeg helt enda. Kløyv opp siste meterene til toppen til en utsikt som er en av Canadian Rockies beste. Mount Assiniboine "Matterhorn of the Rockies" var synlig langt i sør mens Alberta's høyeste, Mount Columbia var såvidt synlig inni skyene i nord. Skyer og tåke var på vei inn ifra vest men Presidentene nord for Field var synlig og kanskje Selkirk Mountains bak der. Utsikt sørover fra toppen Hector South (2972m) Nedturen gikk fint, vinden hadde herjet endel med snøen øverst på breen, men det var mer en nok av godsnø å kjøre på videre ned. Med 1600 meter nedstigning er dette en klassiker jeg kan sammenligne med Dronningkrona i Sunndalen.1 poeng
-
Kan oppsummere marianden også: 1 dl soyasaus 1/2 dl Worcestershiresaus 1/2 dl teriyakisaus 1/2 dl BBQ-saus etter smaksønske 1 ss honning 1 ss African Naga chilisaus 1 knivspiss (og litt til) cayennepepper Litt salt & litt pepper kanskje 2 ts av hver1 poeng
-
Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet1 poeng
-
Jeg har med meg en 10-22mm vidvinkel for landskapsbilder og andre bilder hvor jeg vil ha med mest mulig i bildet En 70-200mm for landskap med et trangere snitt, samt bilder av folk og dyr på avstand. En 50mm for alt annet - detaljbilder av ting, personer, action etc. Hvis jeg skulle valgt bort en, så hadde jeg droppet 70-200mm pga av vekta og at den blir brukt minst av de tre. Men du kan banne på at når den blir liggende hjemme dukker en bjørn opp og poserer villig foran meg.1 poeng
-
Søking etter youtube klipp kan være ganske spennende, men også veldig frustrerende. Ofte er det flaks som skal til for å finne de virkelige godbitene. Mine "krav" for en god film er ofte ikke det som de fleste er interessert i. De aller fleste filmene jeg finner handler om fiske, og man ser derfor en hel film med kun fisking. Andre igjen har ekspedisjoner over mange dager, som i seg selv er en kjempebragd men for meg som seer blir det litt kjedelig å kun se små klipp fra sted til sted, men det er selvsagt lagd for de som har vært på turen Minner for livet for de som har laget det og vært på tur, men blir litt kjedelig for meg som seer. Men her har jeg funnet en godbit av de sjeldne. Virkelig bra. Handlingen er satt til Canada, en kano og en kar fra Stavanger, 60 dager. Har kun sett i 15minutter men til nå har den virkelig vært over all forventning. Den har kommentarer underveis, bålkos og selvsagt filming av selve turen. I tillegg til storslagen natur. Så til de som liker slike filmer - Enjoy1 poeng
-
Ja, hva skal en si... (nei, jeg er hverken dement eller lidende av Alzheimer). Programmet var jo helt klart ikke uhildet og vinklet jo helt greit mot formålet. En bør vel klare å skille mellom det som er bestanddel i tabletter, deodoranter som roll-on og spray (opptas av huden OG og innåndes), injiseringer i blod og vev og det å bruke en kjele til å lage mat i. Eller som "afe" så greit sier det, - det er ikke metallisk aluminium som er problemet. Å ta medisin mot halsbrann systematisk i kanskje 35 år uten å gidde å lese det som sikkert står i papirene til alle reseptfrie legemidler hårreisende. Og sitte der hoderystende å si at dette visste vi ingenting om er intet mindre enn patetisk. For øvrig var det en del faktafeil i programmet som neppe var annet enn bevisst for å fremme vinklingen. Nå har det i sikkert 50 år vært forsøkt å finne signifikante bevis for teorien om en sammenheng mellom kokekar og andre kjøkkenremedier uten resultat, tvert imot har det ved flere anledninger vært kategorisk tilbakevist, så jeg bruker med beste samvittighet mine aluminiumskjeler. Til dere som vil bytte ut det dere har av aluminiumskjeler, gryter og stekepanner er det bare å sende det til meg!1 poeng
-
Hei, tek opp den tråden her siden eg har litt info å komma med. Har fiska og lege i telt ved Leitesvatnet ein fin sommarkveld. Ingen vak, ingen småfisk i bekkane rundt vatnet og trur derfor ikkje det er fisk her i heile tatt (kanskje nokre få store). Jomfuvatnet; ingen fisk ingen vak her heller. Telta ved Øvre Flørlivatnet ein anna sommarkveld med fint ver og ingen vind. Ingen vak eller noko teikn til fisk her heller. Fann derimot at det var fisk i littla hoggarvatn, småfisk som gjekk langs land som nok har slept seg gjennom tunnelen frå Blåstøldalen. Denne må vel med tid og stunder sleppa seg ned i Store hoggarvatn så då kan det kanskje bli ein god stamme med røye her..? Ellers så er det bekkerøye Rundavatnet og elva nedenfor denne. Fin elv, men mykje fisk. Ellers så var det flott at det har begynnt å komme fisk oppover Blåfjelldalen. Fin elv der som egnar seg for flugefiske.1 poeng
-
Det spørsmålet har jeg ventet på. For to uker siden, ble det fisket i ånå nedenfor hytta, med godt resultat. Det viser at auren har kommet tilbake. Men det er ikke stor fisk. I vannene mellom Fidjadalen og Lysefjorden, er det også kommet fisk. Jeg snakket med en kar som hadde fisket i Flørlivannet. Det har hele tiden vært fisk i Fidjavannet og Månvannet. I løpet av de siste årene er det kommet til masse småfisk, slik at det er langt mellom de store. Jeg har for et år siden, sett at folk har fått fisk på oppmot kiloet i Fidjavannet. (Det er også fisk i Grønatjødnå, mellom Fidjavannet og Månvannet, men den har ikke vært lett å lure.) Jeg har ikke kontroll på om det er fisk i Jomfrulegervannet (Norvannet), opp av Blåfjellenden mot Flørli, men det er i alle fall fisk i småvannen som ligger mellom Jomfrulegrervannet og Mikkelshytta, og jeg mener det renner vann fra disse ned mot Blåfjellenden. På spørsmål til bonden som holder til på Mikkelshytta, om det var mulig å fiske i småvannene, så var svaret: fiska... må bare fiska. Det tyder på masse småfisk. Jeg har ikke hørt om fisk i Leitesvannet, som ligger på veien fra Hunnedalen mot Blåfjellenden.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00