Vinnerliste

Fikk gjennomført en av de store prosjektene mine denne uka, en 4 dagers tur inn i ett avsidesliggende område i Selkirk Mountains. Det ble overnatting i tømmerhytta fra 1920-tallet, fortsatt under 2m snø, og det tikker mai. Jeg fikk også besteget Mount Dawson på 3377m, Selkirk Mountain's nest høyeste topp. Totalt 54km på randonee, 4332 høydemeter.

Ble lokaltur på bortoverski i dag. Fra Snarbyedet til Nonsbu i Tromsø. 2,5mil t/r på finfin snø. +5 til -2 grader varmt og minimalt med vind. Trollvassbu ligger 4km fra Eidet. Videre til Nonsbu er det ca. 8. Slakt og vennlig terreng med god sti/løype sommer som vinter. Utsikt fra solveggen på Nonsbu.

I går bestemte jeg meg for å utforske løypenettet litt øst i hjem-kommunen min Lardal. Et område jeg er lite kjent i men som har et rikt løypenett og veldig variert terreng. Siden jeg sjelden detalj planlegger veldig på dagsturer så gjorde jeg et kjapt estimat i kartet over en mulig rute som jeg antok var i overkant av 20km totalt. Ruta går fra døra hjemme og opp til Linsverkvannet-Hannevoldhytta-Lyngfjell-Trollsvann-Åletjønn-Åletjønnkollen-Brånafjell-Linverksetra-Svarstad Totalt så brukte jeg rett i overkant av 6 timer på hele turen. Jeg bomma litt på distansen da gps til slutt viste litt over 28km når jeg var hjemme igjen Kombinert med endel høydemeter og opp/ned stigninger så begynte beina å bli litt seige etter 20km, ved 25km var det ganske tomt og mye syre Til tross for endel regn og relativt våte forhold så er det garantert et område som skal utforskes mer fremover! I dag viles og heles legeme og tur utstyret vaskes og ordnes til neste tur!

Skitur på overtid. Våren burde vært her nå, men når den ikke vil er det helt greit med en lang skitur fra hytta. To mil og oppom 3 topper på +/- 1000 moh må vel være bra den 13. mai. Bildet viser Muggholskampen som var en av toppene vi besøkte i dag.

Neste tur mens vinterføret enda varer. 14 mai og fortsatt fint å gå på ski til Breitinden (963) på Kvaløya Så vidt gåanes på sørpesny mellom tuene nederst, rimelig bratt i Bondslettskaret, så ned noen høydemeter før resten av turen på finfint vårpudder. Vindstille på toppen. Dalen opp mot Breitinden God sny å gå på. Bare å glede seg til nedfarta Fint på toppen av Breitinden. Vengsøya, Sandøya og Sørfugløya ut i havet. En flik av Tromsøya synlig bak Karl Johans nese (Store Blåmann) Fin styresny.

Ser jo i og for seg at du har landet på vannflaska, men vil likevel vise at drikkepose ikke helt bør avvises. Altså, ta en tur på polet. Der har de drikkeposer i forskjellige størrelser. Originalt er de omsluttet av papp, men ikke la deg lure, for inni der ligger en allerede fylt drikkepose til omtrent samme pris som en tom drikkepose på sportsbutikken. Det allerede iværende innhold kan helles ut, men er slett ikke nødvendig da dette kan være en god grunn til å be noen gode venner på besøk. Uansett når innholdet så er tømt er det på tide å avkle posens omsluttende papphylster. Valgte du hvitt kan du på tur nyte synet av hvor mye vann du til en hver tid har igjen. Valgte du rødt kan du istedet nyte kaldt vann lengre pga posens "sølvpapirmateriale" som holder vannet kaldt og godt. Skulle det kjennes noe bismak av vannet er det fordi den ikke ble skylt godt nok etter første gangs bruk noe som vel ikke kan sies å være direkte feil. Skal innrømme at posen ikke alltid er med på tur, men mistenker jeg litt vanskelig vanntilgang er den med. Med sine 36gr. er det ingen katastrofe om den ikke blir brukt. Er det så ikke noe negativt, jo: Den er mest praktisk å bruke sammen med en Imsdalflaske, altså at det fylles fra pose til flaske. Den er lettest å fylle fra spring, bekk eller foss. Ved fylling fra et vann brukes også Imsdalflaska, men nå fra flaske til pose. Denne posen har jeg brukt sporadisk i ca 9 år. Kanskje på tide å skaffe en ny?

Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.

Enda masse snø i høyden. Dette er fra Tverrfjellet på Kvaløya

En kveldstur for litt trim, og for å teste kameraet på min nye "Reasonably Priced Phone"; en Moto G4 Plus. Kameraet er milevis foran min gamle mobil, men den er også laaangt bak min Oly E-P1 (en av de første speilløse systemkameraene). Men til en pris på på under 1600,- der kameraet bare er en del av en helt grei pakke, så er jeg litt imponert. Under er først standardmotivet med Askøy fra Holefjellet, deretter Fyllingsdalen fra Olsokfjellet og Bergen fra Damsgårdsfjellet. Til slutt kom jeg på at jeg ville sjekke nærgrensen på fokusfunksjonen, og jeg kom da ganske nære blåbærblomstene (hjalp til med til dels kraftig beskjæring på det bildet): Fornøyd med turen, og fornøyd med kjøpet. Skulle gjerne hatt litt mindre størrelse og enda mer batterikapasitet, men siden jeg ønsker å holde prisen nede på noe som kommer til å få juling på tur, lever jeg godt med dette

Etter en heller grå og regntung helg her på østlandet så var det gledelig når skyene endelig sprakk opp og sola titta frem nå i kveld. Da var det jo bare å smette inn i turutstyret og nyte en kveldstur opp til en av Lardals fineste utsikter og topp; Liåsen. Veien opp er ikke så lang men det er nesten 300 høydemeter på en kort distanse uten flate partier slik at den føles alltid tyngre en man tror Belløningen når man først kommer opp er en flott panorama utsikt over Svarstad!

Et "triks" vi har brukt noen ganger når vi har kjørt med presenning og det har vært muligheter for å kappe en busk eller to så har vi "plantet" en busk under presenningen for å slippe å få fall og vannsamling på midten. Fungerer utmerket når det ikke er noen midtfester og er forholdsvis skånsomt mot duken kontra å bruke enden av en stokk eller lignende. Dvs omtrent slik:

Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda

Tragisk! All historie både her og i resten av verden beviser jo at statlig eierskap og fovaltning på natur ressurser alltid er bedre for fellesskapet en private eiere med kortsiktige mål for øyet. Håper noen kan få snudd denne utviklingen, gjelder bare å få kastet disse høyrevridde populistene fra makten

Vi har vel egentlig en plikt til å ivareta de ressurser vi har fått overlevert fra forrige generasjoner og overlevre disse til neste generasjon i bedre stand enn da vi fikk det. Ved salg av naturressurser til private skal en ikke være noen stor spåmann for å si at det i fremtiden blir en begrensning for almenheten i å drive jakt, fiske og friluftsliv i disse områdene.Skulle ikke Regjeringen jobber for friluftsliv og bedre folkehelse? Vet ikke det ene regjeringskontoret hva det andre gjør? Lite gjennomtenkt dette av Regjeringen, det er bare ideologi I tillegg skal jo Regjeringen selge seg ned i både Statkraft og Kongsberg. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å selge pengemaskiner, bruke opp pengene og så sitte igjen med ingenting og så påstå at dette var lurt.

Bruker Gossamer gear C twinn tarp. Ble tilfeldigvis bestillt da jeg kjøpte en sekk fra http://www.backpackinglight.dk/ Den er vel noenlunde 3x2 i dimensjoner. Blir bare med i sekken hvis det er meldt regnvær. Vekt 324 g. Det finnes også en cuben fiber versjon av den som er dobbelt så dyr (200 g, 3000 kr). Ifh til cuben fiber tarp...vet ikke helt om jeg vil sette opp en duk til 3000 kr over et bål.

Tusen takk for alle svar. Jeg synes det var bra å få tips om turmat i sommervarmen både til kosetur og til lange etapper.

Bor i Bergen, men er opprinnelig fra Rjukan. Under er noen bilder fra turer på Rjukan denne uka.

Årets første overnattingstur i høyfjellet gikk til Finnkonnakken, helt nord i Bodø kommune, med flott utsikt mot Sjunkhatten Nasjonalpark, Steigen og Lofoten! Været var fantastisk, men det ble noen blå i løpet av natta. I påvente av ny sovepose testet jeg et toposesystem for første gang. En sommerpose med komf. +15 og en annen med komf +4. Det funket utmerket og jeg var aldri spesielt kald! Sov med ulltøy på.

Antageligvis er det nærmere 20 år siden jeg leste følgende sitat i Bergensavisen; Eling Folkvord; 90% av alle vedtak som fattes på stortinget er mot folkets vilje. Jeg tror vi kan være relativt enig i at mennesker på generell basis aldri lærer av historien...og det er det i all hovedsak penger/økonomi som forårsaker.

Er som å pisse i buksa for å holde varmen. Det gjelder de fleste salg fra statlig/kommunalt til privat.

En liten ting. Det finnes ikke et perfekt helårstelt. Ekspedisjonstelt som Espen beskriver ovenfor er litt vel tunge og store til roligere sommerturer (som sikkert er det du vil bruke det mest til?).

Dersom du ikke trenger den til noe annet, så fyr i vei. Dersom du trenger den til bruken den faktisk er tenkt til så hadde jeg latt det være. Aluminium rett på bål uten nedkjøling... vel.... sett en tom brusboks på bålet en stund, ved siden av en med vann i så ser du hvorfor det funker å koke vann i alukjeler gang etter gang, mens alukjele som woodstove ikke er like god idè...

Tipper dingsebomsen er laget av aluminium? Da bør du ha i bakhodet at bålet ditt ikke bør bli for stort, hvis ikke risikerer du at Trangia-settet ditt må leve med en halvsmeltet del ... Aluminium tåler bålflammer fint så lenge de blir kjølt av vann (feks vann en kaffekjel), men du havner fort opp mot smeltepunktet dersom det ikke er noen vannkjøling der. Et tips er å se om du i stedet finner noen kvistbrennere i stål (eller langt dyrere titan) som du liker - da trenger du ikke å tenke på eventuell smelting.

Trening og botanikk. Det var meningen å gå til Bynuten. Det ble til og med noen meter oppover Lyseveien. Vinden overbeviste meg om at dette var ikke dagen for en topptur. Det blåste stikker og strå. Minst 12-13 meter i sekundet - liten kuling. Mye mer i kastene, kanskje opp mot sterk kuling. Og det var nede ved parkeringsplassen, Hvor mye blåste det oppe på toppen da? Selv om været ellers var greit med opphold, så var vinden så pass sterk at jeg valgte å snu og kjøre til Dale for å gå rundt Lifjellet. En treningstur måtte det jo bli. Det er tross alt lørdag. På Dale suste det i tretoppene, men ellers var vinden ikke spesielt merkbar. Det var tørt, selv om det hadde regnet om natten. Jeg valgte å gå nede ved fjorden i stede for oppe i henget. Litt lengre, men det tar jeg igjen på andre siden med å gå rett opp bakken fra Bymarka. Det var merverdig lite biler på Dale. Og jeg traff bare en jente på vei utover langs fjorden. Hun var nesten ferdig med sin runde, og jeg hadde nettopp begynt på min. Etter det, ikke en kjeft før i "den fordømte bakken" da jeg traff to damer. Utlendinger, som syntes Norge om våren var fantastisk. Og det stemmer jo... I småbakkene utover langs fjorden, sa jeg til meg selv at jeg burde ta det med ro. Jeg hadde jo god tid. Ingen ventet og ingen ting hastet. Litt lengre ute på Einerneset, gikk det opp for meg at det var slik jeg ofte følte det når formen var på plass. Kunne det virkelig gå fort? Oppover bakken fra Bymarka, måtte jeg igjen holde tilbake for ikke å komme for høyt i puls. Jeg startet i ullblusen, og det var ikke nødvendig å ha på mer utover langs sjøen. Selv om det blåste "fra alle kanter", så fikk jeg ikke den sterke vinden direkte på meg. Oppover bakken var det i hvert fall ikke snakk om å ta på klær, Det ble varmt og jeg svettet i mengder. Normalt ville jeg ha tatt på et eller annet før snaufjellet øverst. Denne gangen gikk jeg bare på til topps. Der syntes jeg det passet å ta på vindfleecen. Det blåste godt rundt toppen, men ikke mer enn stiv bris. Vindfleecen kom av bare et stykke nede i bakken under toppen. Det minnet om en sommertur egentlig, for selv om det ikke var direkte sol, så var det varmt. Det syntes naturen også, for ikke bare var bjørka grønn, men enkelte plasser var skogsbunnen dekket med hvitveis. Og inne i mellom skimtet jeg fiolett - skogsfiol. Med både blomster og grønne trær, så må våren sies å være kommet. Faktisk mer enn det, nesten sommer... Det var kjekt å gå slik i skogen med blomster og grønn blåbærlyng. Det er bare en kort stund grønnfargen er lys og skjær. For meg var det skikkelig bra å få med en slik tur. Naturen i Norge er virkelig fin i mai. Med tanke på hvor fort jeg kunne klare å gå denne gangen, ble det litt mer en småspringing ned bakken mot Dale. Ikke her heller var det folk, og det passet jo i grunnen bra. Det kan jo virke litt "idiotisk" å brå springe ned bakken for å nå - ingenting... Fort gikk det, men egentlig ikke fortere enn det jeg hadde håpet på - bedre enn det tror jeg ikke formen blir i år.Les hele artikkelen

Har en to-liters Hydraulics-blære fra Osprey, av typen som ble laget før CamelBak saksøkte Osprey for brudd på patentrettigheter. Jeg har brukt den mye mindre enn jeg trodde da jeg kjøpte den - stort sett bruker jeg en eller to halvlitersflasker i stedet. Drikkesystemet, med drikkeventilen holdt på plass av magnet i nærheten av munnen, er genialt for dem som ønsker å bevege seg og nippe vann samtidig. Men det er ikke sånn jeg normalt gjør det - jeg er av typen som tar en kort pause, får igjen pusten, knipser et bilde, fikser på småting og drikker nok vann (gjerne rett fra naturen om pausestedet har muligheten for det) til at tørsten slukkes, og går videre. Har ikke kjent plastsmak av vannet. Men spesielt om jeg bruker blæra i den rammeløse Inov-8-sekken min, vil den bli liggende tett inntil min varme rygg - og lunkent vann smaker "dødt", selv om det ikke er forurenset av noe. (Tror det har noe med at gasser som er oppløst i vannet og gir det en friskere smak, må ut av vannet når temperaturen stiger.) Er egentlig ikke veldig bekymret for at blæra avgir skumle stoffer til vannet, i hvert fall ikke noe særlig mer enn hele rørledningsnettet av ymse kvalitet som leverer tappevann hjemme. Til tross for at det er sjelden jeg bruker den, har jeg ikke tenkt å kvitte meg med den - er helt enig med @Prebb i at en drikkesekk kan være praktisk å ha med på noen type turer - først og fremst når du trenger litt ekstra kapasitet.

Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk".

I grunnen en fin fjelltur selv om det ble lite fisket, av naturlige årsaker.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Skal på den årlige turen med far og bror i juli. Vi har vært på Hardangervidda en gang før og vil tilbake i år. Det vi vurderer er enten å ta båten til Mogen og gå et stykke langs Kvenna før vi setter opp lavvo, eller å ta båten til Mårbu og finne plass til lavvoen et stykke forbi der. Stikkord: noen småtopper å gå til, fiske og flotte omgivelser.

Har ligget ute i denne i -10 til -15 grader. Fikk riktinok litt drahjelp av at soveposen tåler -40... http://draut.no/dd-hammock-underteppe Her kom det fovrig inn et aldri så lite polart lavtrykk mens jeg sov...og begravde leiren. Der jeg hadde bålet kvelden var dekket av 30-40 cm snø og det var storm i kastene. Merket ingeing i hengekøya før jeg våknet...snøen som raste ned fra tarpen, lagde vegger på begge sider....og skogen skjermet for vinden. Kom litt snøføtykl men den stoppa i nyggnettingen til hengekøya

Enig, skal man først ta "bryet" med et drikkesystem, er det viktig at biteventilen er god. Har intet å utsette på Osprey sin jeg heller Det hendte nok at folk i gamle dager ble dehydrert (for ikke å si døde av vannmangel), men i de siste 5000 år er det i hvert fall ikke pga mangel på drikkevannsblære-teknologi i markedet: https://en.wikipedia.org/wiki/Waterskin

Tusen takk for tipset, trebor. Jeg kjørte direkte til XXL i Stavanger og fikk kjøpt det siste paret med skonummer 44. Jeg kjøpte Salomon XA Pro 3D Mid GTX Ultra for noen år siden etter å ha lest gode tilbakemeldinger om dem her på forumet. Det lakk dessverre vann inn i skoen når jeg gikk i vått terreng og jeg leverte dem tilbake til XXL etter kort tid. Håper Quest tilfredsstiller mine behov bedre enn de forrige Salomonene jeg hadde:)

Helt normalt. Nåla som presser ned ventilen og gjør at gass kommer til brenneren blir trykket inn før du har rukket å skru til så mye at pakningen tetter. Det samme skjer når du skrur av. Pakningen slutter å tette før nåla slipper ventilen i boksen.

Jeg har visst oppdatert litt uten å nevne der her, ser jeg. Del 3 av påsketuren til Værøy og Røst, det ble ikke så mye padling den dagen, men litt. Mye spasering rundt på øya (Røst), det er jo også tur. Den ligger i bloggen HER. Så har jeg blogget førsteinntrykket av den nye Hilleberg Rogen-versjonen, jeg fikk den omsider. Den bloggen ligger HER. Så er det innlegget jeg har blogget nå nettopp, som er torsdagens padletur, med turlag og padleklubb. Siden jeg skulle være turleder for begge, så slo vi det sammen. Lifjorden er en trivelig fjord å padle i, med fjell som omkranser, og en god del lys bunn. Særlig flott i sol, selvfølgelig. Den turen finner man HER.

Bloggen fikk ikke være i fred etter gårsdagen tur på ski i nærmarka den 11. mai: På ski i Oslomarka 11. mai 2017

Tror jeg bare skal kommentere dagens tur med et ord: absurd. Frønsvollmyrene, Nordmarka, Oslo, 11. mai.

Kjenner igjen stedet: Oppstigningen fra Fossavatnet mot Fuglafjellet i Bergsdalen. Her finnes det ikke veldig mange alternative traseer enn den som faktisk ble valgt (inn i elvedalen nederst til venstre i bildet). Helninger over 31 grader er markert med gult, oransje, rødt og brunt. Dette er særs utfordrende terreng dersom forholdene er ustabile. Turlederne har nok gjort en grundig jobb med å vurdere skredfaren på forhånd!

Det er derfor man har røykeri bak huset Ellers vil jeg slå et slag for hjemmelaget Beef Jerky. Har laget 4 runder nuh og synes det blir kanon. Og mye billigere enn å handle ferdig. Og mye enklere enn de fleste frykter. Tørker foreløpig i stekovn og det har fungert bra, så bra at jeg skal utvide til å tørke andre ting også til turbruk. Jeg reduserer ca 1 kg kjøtt til ca 350g med Beef Jerky. Denne igjen kan jeg bruke som tilsetning i gryter, Real Turmat eller som snacks. Tørkede og røykede reinhjerter er også kanon som tursnacks, men det er nok for litt viderekommende (selv om selve røykingen kan sløyfes om man ikke er fan av røyksmak). Du trenger likevel en god tilgang til reinhjerter og det har de ikke akkurat på Rema 1000 Stabæk

brød, egg, potetmos, risnudler, nøtter.

Du sier du har erfaring men spørsmålene dine om kart gjør meg litt usikker??? Du kan ikke satse bare på å følge merkede stier og at det holder for å komme deg fra a til b. Du trenger kart - om du skal ligge I telt om ikke annet så I alle fall for å ha kontroll på hvor du får tak I vann. Dumt å satse på "bare en bakke til før kvelden" bare for å oppdage at du må gå noen km til før du finner drikkevann... Alle kart (bortsett fra google maps) har høydekoter..

Ta Polarbrød, bacon og karbonader ol rett ut av fryseren før du dra. Og pakk det godt inn så det tiner saktere. Jeg tror i hvertfall det gir maten noen timer ekstra før forfall.

Har selv god erfaring med dette. Spesielt dersom jeg skal være flere dager på samme plass. Da er det enkelt å enten grave ned maten i myra eller finne en kjølig plass i skyggen. Maten holder seg nesten like godt som i kjøleskap.

Frysetørkede middager som Real er jo både lett og praktisk. Selv om en også får både frokost og lunch fra Real, har jeg aldri benyttet med av det. I steden for havregrøt, kan du kjøpe korblandinger fra bl.a. AXA. De har mange forskjellige typer og med forskjellig smak. Og med tørket frukt, rosiner, nøtter, m.m, sammen med div. kornsorter, er det brukbar smak UTEN melk. Så jeg koker kun opp vann, heller over kornet og lar dette trekke i min. 5 min, i en trekopp/kopp, så er kornet oppbløtt. Enkelte av korblandingene har ikke rosiner/nøtter, men det kan kjøpes seperat og tilføres, hvis en likevel ønsker en blanding uten dette. Kjøp noen forskjellige pakker og test hjemme. Selvfølgelig så er det ikke melkesmak på korblandingen, men for meg er dette greit. Bruker en brød/polarbrød, er det mye å få på tube. Div. tubeost (skinke, reke, bålskimmer, m.m.), makrell i tomat, kaviar. Det finnes også hermetisk makrell i tomat i små beger og mindre bokser. Ellers klarer både (salt) spekeskinke og saltpølse seg bra i varmen. Prøver likevel å skjerme maten/pålegg i sekken, så det ikke blir unødig oppvarmet. Selv om Toro har mange gode suppeposer, blir det for mye suppe for meg, på aleineturer. Da er posene til Knorr bedre, kun 0,5 liter suppe. Foreløpig er ikke utvalgt så stort, men trolig kommer det mer. Spessielt suppene med sopp og den med asparges, kan annbefales.(hender jeg benytter dette hjemme også).Tilfører gjerne litt snarkokt makaroni, hvis jeg tar bryet med supper, da får en også med lettfordøylig hvetekorn. Bruker selv mest korn og brød til frokost og lunch sommerhalvåret. Har ingen tips til Snacks. Hvis det ikke er for varmt, hender det jeg har med litt sjokolade, ellers ikke noe.

En mulighet for å poste noen bilder fra Hurrungane - selv med fokus på veinett - kan jeg jo ikke lå gå fra meg. Her fra turen opp til Soleibotntindane i september 2015: Lastet dem opp som 3Mpix, men vet ikke om størrelsen beholdes når de åpnes i forstørret visning? Først er et utsnitt fra et større bilde, og der ser man bomkiosken bak ved vannene, så kommer Tindevegen ned mot Berdalen (dit kan man kjøre av og det er relativt flatt der, men den veien vises ikke). Det er en del side-/parallellveier, bla etter omlegging av Tindeveg-traséen. Neste bilde ser man et kort stykke av Tindevegen på hver side av oppstigningen til Soleibotntindane (Bukkanosi), den til venstre er nær høyresiden av første bilde. Berdalen fortsetter utover til høyre. Ved vegen ute til høyre kan man kanskje skimte to-tre prikker på siden i svingen der - den ene av dem er bilen min. Det der var en flott dag, gitt

Brodern har gått for Shimano Nasci i både 1000 og 4000 nå. Han har vel ikke brukt de mye men er veldig fornøyd. Villende i Norge er vel 1800kr men fra Harris så kommer den vel på rundt 1100 kr ☺️ http://www.harrissportsmail.com/en/Shimano-Nasci-1000FB-Fixed-Spool-Reels-NAS1000FB/m-24088.aspx Men mange andre som selger den på nett til samme pris

😮 Da blir det en sånn når texmexbuksa av samme type går adundas.

Dette bør de som reklamerer for disse destinasjonene dekke. Det er direkte uforsvarlig av Visitnorway og andre å bruke millioner på markedsføring av disse spektakulære destinasjonene, og så drite i om folk får problemer. Jeg blir forbanna av at de sender regninga til lokalt røde kors.. Staten og reiselivet må inn med penger for å finansiere redningstjeneste på Prekestolen, Besseggen, Trolltunga og Kjeragsbolten. Dette rokker etter min mening ikke ved allemannsretten, siden disse superkjente ikoniske stedene markedsføres tungt mot massene som ikke har turerfaring.

I rene nødsfall kan en liten måsadott i nesa også fungere brukbart.

Likte at de setter fokus på flere elementære ting ved friluftsliv. Både det at man fint kan klare seg med billig utstyr. Her er det selvsagt visse forbehold. Monsen er en dreven kar, og klarer å mekke et bål under alle forhold, i tillegg til en heftig ekspertise med presenning/tarp. Men også veldig artig å se at også selveste Monsen sliter med å finne fram i terrenget uten kart og kompass. Det vil si, han klarte seg jo veldig bra veldig lenge. Men det skal så veldig lite til før man er helt på villspor, og det er det som er poenget. Marginer har ofte mye å si. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg har oppdaget at enhver sak har tre sider. Man har versjonene til de to partene , og så er det sannheten som pleier å ligge ett sted i mellom der. Har ingen tro på at noen av partene i denne saken forteller den ubesudlede sannhet. Til det har jeg sett for mange idiot hundeeiere og bønder. Jeg har full forståelse for at noen bønder avliver hunder som jager sau. Men jeg har også opplevd å nesten bli overkjørt av en bonde på traktor,som kjørte så kloss opp i oss at de svære traktorhjulene nesten skubbet i klærne våre der vi var ute og luftet en hund som selvfølgelig var i bånd. Han brølte ned til oss fra traktorsetet at han kom til å skyte alle hunder han så løse på eiendommen hans. Det man kaller truende oppførsel. Hvis det var en slik bonde vi snakker om på Hellestø , så håper jeg han får en smekk. Men jeg har senest i sommer opplevd ett par med en Rodesian Ridgeback som de lot springe løs her ute ved hytta vår og som jeg så tok ut etter ett rådyr med ett kje for bare ei drøy uke siden. Både rådyret og kjeet kom seg glatt unna, mens paret stod der og brølte for å få inn hunden. Da hunden til slutt kom pesende , det var en varm dag, kunne jeg ikke og dy meg og spurte dem ganske surt om hvorfor de ikke brukte båndet ? Og svaret: jammen han er en snill hund! Han er ikke sint jo.. Klart det blir konflikter på når slike idioter anskaffer seg hunder.