Vinnerliste

Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda

Bor i Bergen, men er opprinnelig fra Rjukan. Under er noen bilder fra turer på Rjukan denne uka.

Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk".

Enda masse snø i høyden. Dette er fra Tverrfjellet på Kvaløya

Helt normalt. Nåla som presser ned ventilen og gjør at gass kommer til brenneren blir trykket inn før du har rukket å skru til så mye at pakningen tetter. Det samme skjer når du skrur av. Pakningen slutter å tette før nåla slipper ventilen i boksen.

Dro ned til Sportsnett på morran for å kjøpe inn litt teltplugger og rusla ut døra med en Hilleberg 10 UL tarp i sand (huska plugger også 😁 ) Har en DD XL tarp (3 X 4,5m i coyote brown) og vurderte sterkt en DD SuperLight (3 X 2,9 og 460gr.) Kommer på 1400kr levert på posten inkl. linestrammere og barduner. Men etter ett kjapt regnestykke så kom jeg til at Hilleberg tarpen kom på bare 300kr mer (med DNT rabatt inkl. linestrekkere og barduner) men Hillbergen UL 10 er 2,9 X 3,5m men veier 700 gram (240 gram mer enn DDn) Synes DD tarpen virker veldig ålreit men kvalitetsfølelsen kontra Hilleberg er nok endel mindre. Hillebergs rip stop duk samt linefester virker som at er i en annen klasse. DD har flere fester men 8 stk holder for min del på en såpass liten tarp. At Hillebergduken er litt større (ønska meg egentlig en 3,5 X 3,5m) og veier litt mer går helt greit. Den har fortsatt ikke mer vekt/pakkvolum enn at den blir fast inventar i sekken ☺️ Kommer aldri til å kvitte meg med DD XL tarpen da den er suveren sammen med 2 små telt eller som base camp tarp. Men som en kompis som jobber i bransjen sier: Hilleberg er Hilleberg. 😊 (og de selger ikke Hilleberg) Og ja, jeg er litt prylbög også 😁 10 UL avbildet med en politisk korrekt Vørterøl og en Warmpeace 300 ☺️

Jeg har visst oppdatert litt uten å nevne der her, ser jeg. Del 3 av påsketuren til Værøy og Røst, det ble ikke så mye padling den dagen, men litt. Mye spasering rundt på øya (Røst), det er jo også tur. Den ligger i bloggen HER. Så har jeg blogget førsteinntrykket av den nye Hilleberg Rogen-versjonen, jeg fikk den omsider. Den bloggen ligger HER. Så er det innlegget jeg har blogget nå nettopp, som er torsdagens padletur, med turlag og padleklubb. Siden jeg skulle være turleder for begge, så slo vi det sammen. Lifjorden er en trivelig fjord å padle i, med fjell som omkranser, og en god del lys bunn. Særlig flott i sol, selvfølgelig. Den turen finner man HER.

Fredagstur i fint vær. Fredag og fint vær, og selv om det har blitt et par timers jobbing hjemme lokker været meg på tur. Et kne som ikke helt har bestemt seg for å bli bedre eller dårligere, gjør det litt spennende. Vi det holde for en tur på et par timer eller så? Den siste tiden har det blitt mer tur enn før. Både onsdag og fredag, om været er på plass, i tillegg til lørdag og søndag. Helgeturene har jeg holdt på med i noen år, Det er ikke lett å legge vekk vaner som er så inngrodd. Blir det ikke tur en lørdag eller søndag, blir jeg sur... Med så pass mange turer, kan det bli mange like turer. Området rundt Dale/Li blir ofte brukt. Og ikke bare av meg. På parkeringsplassen ved Gramstad er det biler nesten alltid. Og parkeringsplassen ved Dale er ofte nesten full, spesielt om været er bra. Det er en tur ut fra Gramstad jeg ikke har sett syn på. Stigningen fra Paradis-skaret og opp til Mattisrudlå, synes jeg for bratt. Det er noen år siden jeg har gått - klatret opp her, men husker fortsatt dette som en bratt og luftig bakke. Jeg lurer på om den er blitt mer medgjørlig med årene? Jeg har aldri gått fra parkeringsplassen til Paradis-skaret før. En fin tur. Delvis på opparbeidet vei, men også en del stein og myr. Flatt og greit, men bakken ligger jo der. Jeg ble forbigått av en kar på flaten, og så ikke mer til ham før jeg kom opp mot Bjørndalsfjellet. Da kom han ned... Men hva med bakken. Den var like bratt. Jeg kom opp. Ikke uten å få pulsen på topp. Både på grunn av at bakken er bratt, men også på grunn av noen "luftige" partier. For folk uten problemer med høyder, er dette sikkert helt greit, men det er ikke like enkelt for meg. Det tar noe tid og sikre oppover. Helt greit det, egentlig for bakken er så pass bratt at det tar tid uansett. Det er ikke mer enn omtrent 250 høydemeter. All høyde mellom parkeringsplassen og toppen i en bakke. Litt tungt når en del er "klatring" - jeg må ta hendene til hjelp. Det er noen småbakker opp og ned før den siste bakken opp til Bjørndalsfjellet. Her treffer jeg en kar med en hund, og får en liten pause - og en hyggelig prat. Han er på sin fjerde tur til Bjørndalsfjellet denne uka. Det er godt gjort. Nedover mot veien går jeg og lurer på om jeg skal forlenge turen over Fjogstadfjellet. Det var opprinnelig meningen, men..... Været avgjør. Det er sol og varmt. Selv om det blåser, så går jeg uten jakke. Det ble en tur rundt Fjogstadnuten. Rett oppe i lia over veien, treffer jeg igjen karen fra toppen. Han satt med kaffekoppen. Jeg fortsatte videre over flaten mot Revholstjørn. Her fikk jeg vinden bakfra, og det hadde blåst opp siden jeg var på toppen. Det blåste så pass sterkt at jeg måtte ta støttesteg et par ganger. På tross av mange biler på parkeringsplassen, har jeg ikke truffet mange folk. Bare noen ganske få. Det er heller ingen andre på tur før jeg er nesten til Gramstad, selv om jeg kan se folk i veggen opp mot Dalsnuten. Oppover og nedover hadde jeg glemt kneet som ikke er helt på plass. På veien mot Gramstad kunne jeg igjen kjenne det. Smerten sitter under kneskålen. Det stikker. Det blir enten bedre eller verre. Vi får se. På Gramstad var det nesten like menge biler som da jeg gikk. På en vanlig fredag, men med godt vær...Les hele artikkelen

Bloggen fikk ikke være i fred etter gårsdagen tur på ski i nærmarka den 11. mai: På ski i Oslomarka 11. mai 2017

Dette bildet er tilbake fra 2013, fra toppen av Hamnesfjellet på Hamarøy, rett sør for Lofotarmen. Bildet er ikke av topp kvalitet da det er et stillbilde fra en GoPro Hero 2 med vidvinkel, derfor den dramatiske kurvingen av horisonten. I ettertid er det flere som har kommentert at det ser ut som om personene på bildet sitter på en komet el. som er på vei mot jorden. Sladdet siden jeg selv ikke er i bildet og ikke har tillatelse på generell basis til å dele ansikter fra turene våre på nett.

I grunnen en fin fjelltur selv om det ble lite fisket, av naturlige årsaker.

Ja, det er derfor jeg lar alt tørke lenger enn strengt tatt nødvendig, og som sagt tester jeg alt ved å legge produktene i tett Zippose en liten stund. Blir det kondens tørker jeg litt lenger. Og siden du bringer et på banen kommer jeg til å sjekke alt før jeg drar. På den andre siden, om det maten er skjemt, kommer Tom hjem i en meget slim utgave. -------------------- Kom på at jeg har noe liggende fra i fjor. En dag jeg jeg likevel skal på legevakta skal jeg smake.

Årets første overnattingstur i høyfjellet gikk til Finnkonnakken, helt nord i Bodø kommune, med flott utsikt mot Sjunkhatten Nasjonalpark, Steigen og Lofoten! Været var fantastisk, men det ble noen blå i løpet av natta. I påvente av ny sovepose testet jeg et toposesystem for første gang. En sommerpose med komf. +15 og en annen med komf +4. Det funket utmerket og jeg var aldri spesielt kald! Sov med ulltøy på.

Herlig, denne tråden har jeg rent glemt. @eaa har en veldig god fortellerevne som får nakkehårene til å reise seg Etter å ha kosa meg litt med tråden nå kom jeg til å tenke på en opplevelse jeg hadde for en ti års tid siden. Jeg og en kompis var på fisketur til et vann som etter sigende skulle huse røyer av fin størrelse. Etter å ha gått rundt vannet fant vi en liten gresslette som nærmest var slett som en plen å se til. Perfekt til å slå opp hvert vårt telt. Etter å ha fisket rundt hele vannet i løpet av kvelden, og inn i natten, klarte jeg ikke å riste av meg tanken på at denne lille gressletten slettes ikke passet naturlig inn i det kupperte og myrlendte landskapet. Tilbake til teltene stupte min turkamerat rett inn i teltet og det tok ikke lange tiden før jeg hørte det snorket godt inne i teltet hans. Jeg satt i teltåpningen hos meg selv å kikket ut over vannet da jeg skulle ta av meg fjellskoene. Øynene mine fant etterhvert tilbake til denne lille gressletten rundt teltene våre. Lave fjellbjørker og ormegress er spredt rundt på denne lille sletta. Bak teltet mitt er det rundt 50 meter fjellbjørkeskog bort til en liten bekk som renner inn i vannet. Mellom teltene våre er det noen steiner med litt størrelse som fanger oppmerksomheten min. Steinene er da veldig firkanta med rette flater slår det meg. I stedet for å ta av meg skoene reiser jeg meg og går en runde for å se meg litt om på sletta. Vårnatta er lys, et slør av dis legger seg over vannet, fremdeles snorkes det tungt fra naboteltet. I et einerkjerr finner jeg flere slike firkanta stener, det samme blant det høye ormegresset. Da slår det meg, her har det en gang stått en seter. Det forklarer den slette, fine sletta vi har slått opp teltene. Jeg leiter, men finner ikke noe tømmer - så setra må virkelig være gammel. Etter hvert kjenner jeg at jeg er trøtt, klokka er allerede mye for mye og morgenen er ikke langt unna. Jeg finner soveposen og faller raskt i søvn. Etter et par timers søvn bråvåkner jeg av et leven som får meg til skvette kraftig til og sette meg raskt opp i soveposen. Jeg kjenner nakkehårene reise seg, jeg sitter og lytter til jeg hører mine egne pulslag. Det hørtes sannelig ut som om noen stod utenfor teltet mitt og slo en tresleiv rundt i et kokekar. Det er fremdeles helt stille. Jeg ser på klokka at det er tidlig morgen. Jeg bestemmer meg for å stikke hodet ut av teltet for å se hvem som driver med slike usmakelige spøker til en ukristelig tid langt inne på fjellet. Ute ligger tåka tykkere over vannet, fra naboteltet snorkes det fremdeles. Det er helt stille. Jeg hutrer og krymper meg da jeg stiger ut av teltet i den kjølige lufta. Jeg kjenner på uhyggen og tør nærmest ikke å snu meg for å se over teltet. Jeg er veldig spent på hvem denne spøkefuglen er. Men jeg ser ingen! Ikke en kjeft er å se rundt vannet. Stillheten rår, eneste lyden er duren fra kompisens telt. Jeg er ikke trøtt lengre og jeg kjenner fremdeles litt på uhyggen. Jeg tar heller en økt med fiskestanga bestemmer jeg meg for. Da klokka begynner å vise et snillere tall, fyrer jeg opp primusen og vekker turkompisen med rykende fersk kokekaffe. Da jeg spør han hvordan hans natt hadde vært, sier han at han har sovet helt til jeg vekte han. Drømte jeg, eller...? Jeg nevner ikke morgenens episode for han og etter frokost river vi leir og fortsetter videre til neste fiskevann. Det går noen år før jeg forteller denne hendelsen tilfeldigvis til en venn av meg som er hobbyornitolog. Han tenker en stund før han spør meg ut om hvordan vegetasjon rundt vannet var, og hvor mange høydemeter vannet ligger på. Videre forteller han om en fugl jeg ikke kommer på navnet på, en fugl han også har hørt andre har sagt lager lyder som kan minne på det jeg synes jeg hørte. Mest trolig hadde nok denne fuglen sitter i nærheten av teltene og blitt skremt når jeg stakk trynet ut av teltåpningen Nå er ikke jeg noen god forteller, men i den rette settingen, og med en god porsjon fantasi, kan vist de naturligste lyder bli til skrømt som skranger med tresleiver og kokekar

To bilder fra Prekestolen i fjor. Det haglet og snødde da vi nådde selve platået, og det gav artige bilder det også. Men etter 7 år i Møre og Romsdal så klarer jeg jo å se skjønnheten med de spesielle granittfjella i Rogaland på en helt annen måte. Så for meg personlig, så var selve turen inn til stolen adskillig med billedlig, enn selve Prekestolen. Bildene er tatt med en del zoom, og med tåke så får naturen delt opp lagene innover i landskapet. Det gir en del dybde gratis.

Har aldri tenkt spesielt over at contagrippen er spesiellt glatt, men nå har jeg ikke travet så mye i stein og ur. Er mere lyng her i gården mulig jeg bare er vant med disse sålene!:) og til den prisen man får salomon til innimellom, er det jo helt gull!:) fikk x ultra 2 for 700 kroner pr par også rett over tusenlappen nå for quest-skoen. Kanon!!!

Har hatt jakka ett års tid, og den har holdt meg tørr, både under dusjetesten hehe og i regn og sludd utendørs. Ellers liker jeg godt at jakka er behagelig myk, lite støy, ei god hette og lommer som man kommer til med sekk på ryggen:-) puster vel som alt annet membran, akkurat passelig... ;p

Har selv bestilt disse:) ser fram til å få testet de:) har vært knallfornøyd med andre sko fra salomon, blant annet x ultra 2 gtx, som jeg kjøpte 2 par av sist se var på tilbud haha

Bruker osprey tempest sekk med osprey drikkesystem. Veldig fornøyd og synes ikke det smaker særlig plast av den.. Mye dyr der jeg går så dagsturer er med medbragt vann. (Sett 2 sauekadaver på 4 turer nå.. selv uten ulv på jæren.. (ene turen var riktignok til Ulvarudlå😳)

Jeg bare nevner det, det kan være svært vanskelig å få fisk i Femundsmarka til tider. En kan gå en uke og nesten ikke få fisk, men en kan treffe bett og være heldig

Hei! Jeg har vært i marka i starten av juli i 2 år på rad. Har tatt båten til Røa, og fulgt røavassdraget nesten helt opp til rogen, for så å gå ned igjen og over til grøtådalen. Oppover røavassdraget går det veldig mye stor ørret. Spesielt i inn- og utos. virker som ørretten går mest i elvene og prøver å komme seg raskest mulig ned til femunden, siden det er mye stor gjedde i stort sett de fleste vannene i hovedvassdraget. Er også stor mulighet for harr. Gjedde er også garantert. Fisk gjedden nære land med relativt store sluker eller wobblere. Når det kommer til utstyr, så har jeg hatt veldig god uttelling på rapala. Gjerne noe ørrett lignende. for to år siden tok jeg en på 3 kg, og i fjor tok bror en på 1,5 kg. Har fisket veldig lite med mark der oppe. Det er også til tider veldig godt fluefiske. men skal du ut med fluestanga, er det lettest å gjøre dette i grøtåa. Finere flueelv finner du ikke. Den kan du følge langt, og huser ekstremt mye pen ørrett. Det fins også veldig mye småvann i marka. Som ikke har navn på kartet. her har vi funnet et par skjulte skatter, så det er bare å prøve seg frem

Endte opp med Mountain Hardwear Ratio 32 sovepose, Therm-a-Rest NeoAir XTherm Max liggeunderlag og NEMO Hornet 2P telt 👍

Jeg var i Trolla-området sist søndag. Minimalt med snø, stort sett vår i skogen.. kun litt snø i skyggedalene

Liquisole (Clas Ohlson) og Aquasure tror jeg er samme type lim og er veldig bra til reparasjon av sko, oppblåsbare liggeunderlag, regntøy, teltduk (ikke silikonert nylon), lapping av tekstiler istedet for å sy, liming av borrelås osv. Oppbevar åpnet tube i fryseren så tørker den ikke ut. Tec7, Biltemas variant Multibond eller rett og slett sanitærsilikon fungerer også bra til mye. Bruk så lite lim som mulig (men mettede flater), det blir sterkest. Når det gjelder sykkelsko med stive såler så kan kanskje lim + noen skruer med forsenkerhode være en mulighet.

Man kan godt gå i fjellet en time eller to uten å drikke. På f.eks. en treningstur eller fjelltur på 1/2 - 1 time vil du ikke ha noen effekt av det vannet du drikker før etterpå. Det tar en stund før vannet blir tatt opp i kroppen og man kan like godt drikke etter en treningsøkt. For stort vanninntak på tur ender bare opp med "vassvom", vann som ligger og skvalper i en utspilt magesekk. Jeg drikker alltid når jeg er tørst, ikke bare en liten slurk i ny og ne. Min erfaring er også at hvis man går og smådrikker over lengre tid så blir det også mye "småpissing". Jeg pleier også å ha med f.eks. en liten bit spekepølse som jeg tar en bit av når jeg drikker. Da får du litt salt og diverse andre stoffer som kroppen trenger. Det samme gjelder for inntak av en del typer mat. Jeg bor sånn til at jeg til stadighet møter på militært personell som svetter seg gjennom en 8 - 10 km lang løype, med sekk eller annen oppakning. På matstasjonene deler de ofte ut bananer. Bananer er rike på karbohydrater, men fordøyes veldig sakte og de fleste får nok ikke glede av disse bananene før turen er slutt. Men det kan kanskje være like greit, så blir man ikke så slapp etterpå.

Ei lita øks veier det samme som en halvliter vann. Og så skaffer den ved i tillegg, som kan være greit på så kalde dager..

Tror jeg bare skal kommentere dagens tur med et ord: absurd. Frønsvollmyrene, Nordmarka, Oslo, 11. mai.

Har mottatt dette teltet jeg også: https://www.aliexpress.com/item/New-Fashion-Ultra-light-2-Person-Double-layer-Camping-Tent-Aluminum-Rod-Tent-1-5KG-UV40/32348297704.html?spm=2114.13010608.0.0.yf0wBh dvs, det grå som veier 1,25. Med plugger og ekstra bunnduk blir det nøyaktig 1,5 kg. Har satt opp teltet en par ganger i hagen og det virker som om at det er et bra telt ja. Veldig enkelt å sette opp i alle fall. Kvaliteten er det ikke noe å si på. Må prøves under regn før jeg avgir endelig dom.

...men her er det flere elementer som spiller inn. DU har egentlig en linje som peker oppe fra venstre og inn i bildet og en linje som peker fra midt venstre og inn mot samme punkt, odden langt inne. Disse linjene blir imidlertid "drept" av at de lyseste og tydeligste elementene er båter midt i bildet. Dermed søker øynene dit og bildet er "ferdigsett" Dette er hovedproblemet man støter på ved å plassere et motiv midt i bildet. Her er det egentlig ikke hovedmotivet som er midt i bildet, men øynene søker automatisk mot det lyseste i et bilde og når dette i tillegg er midt i så forsvinner det meste av det som gjør at øynene vandrer rundt eller innover i bildet. Det er ofte et problem ved fotografering utendørs på alt fra landskap til macro. Jeg har ofte drevet med f.eks nærbilder av mygg eller annet der man får gjenskinn i en vanndråpe eller noe som lager et lyst punkt i bildet. Dette ødelegger for betrakters fokus og planlagt komposisjon og ofte må jeg rett og slett fjerne det i etterbehandling for å ikke "ødelegge" bildet dersom det ikke lar seg ta fra en vinkel som eliminerer refleksen.

Hei "vanntette glidelåser er jo ikke vanntette etter noen tids bruk. De dårligste av dem ligner jo bare på en glidelås sydd bakvendt på. Bare glidelåser til Dykker- og surf tørrdrakter er egentlig vanntette. Kjøp jakke med klaff! Elgen

I fjor hadde jeg satt meg fore å gå ett dusin turer "Over vidden", så på denne tiden i fjor gikk jeg min femte tur - i dag ble det den første for 2017 Flott vær med skyfri himmel, og ganske varmt: Shorts og T-skjorte nesten hele turen - tok på vindjakka et stykke der nordøsten ble litt for kjølende. Ellers var det en tur for å sjekke hvordan jeg ligger an foran 7-fjellsturen - og det blir nok ikke noe ny pers på den i år Pust og puls var ikke så galt, men merker at jeg må ta det piano fortsatt, pga kne og hæl i venstrefoten. Null jogging og unngå støt i nedoverbakkene. Likevel med ca 19 km på 4,5 timer holdt jeg standardtempoet mitt på 4 km/t, det ble jeg nesten litt overrasket over

3 Dagsreise - med bil. Det var ganske fint vær Takk for turen!

Vi benyttet muligheten barnevakt ga oss - og gikk en tur på en lokal fjelltopp i går kveld. Den har tidligere vært med i den lokale fjelltrimmen. Skogmofjellet -451. Jeg tracker opp GPS spor også. Stien opp er fantastisk flott, med skikkelige klyvepartier og man kommer kjapt opp. Dette er en gammel vandringssti som ble benyttet fra gammelt av, og spesielt mye under bygging av vanndammen for vannforsyningen til kommunen. Som vanlig kom vi litt tidlig opp - burde vært der et par timer senere for det lå an til å bli en flott solnedgang.. Det ligger litt is igjen på dammen. Nordavinden er kald, men vi går opp i le og det er varmt nok - med + 5°. Toppvarden - med overraskende mye besøk innskrevet i boka.

Sen fredagslunsj i dag Glemte minnekortet i kameraet hjemme, så det ble mobilsnap: Ingredienser: 1 liter ferske reker, 1 liter IPA, majones og 5 tynne skiver nuka søtpotet - legg til en halvtime i oppoverbakke, strålende sol og og et par timer avslapning.

Fra helgens utflukt: Winter solitude by Espen Ørud, on Flickr

Mount Chephren midt i mellom Columbia Icefields of Wapta Icefields i går kveld.

Ettersom våren fortsatt lar vente på seg her nordpå så tok jeg skiene og stakk en tur langt inn på fjellet. Nærmere bestemt hit: https://kart.finn.no/?lng=23.75894&lat=70.27542&zoom=20&mapType=normaphd&markers=23.75874,70.27537,r,Brukerdefinert Det er omtrent så langt inn man kommer før vannet begynner å renne andre veien. I fjor var vi 3 på tur den samme helgen og hadde flott vær. I år var været om mulig enda flottere på dagen selv om det var svinkaldt første natten og det blåste en del andre natten (var føre var når det begynte å blåse opp så det ble snøborg), men i år var den ene turkompisen opptatt med eksamenslesning og den andre fikk trolig ikke innvilget søknaden hjemme, så da ble det solotur. Det var tungt opp i løssnøen, men det var absolutt verdt slitet selv om man måtte koke kaffen selv For en gangs skyld tok jeg litt bilder så kanskje man får snekret en turrapport i løpet av uka. Men dette får duge så lenge...

Hørtes tungvint ut ja. Jeg bruker nå parafin og da forvarmes det med rødsprit. Så dragontamer er pensjonert akkurat nå for tiden. Lyden av bråk fra brenneren har jeg vent meg til så det går fint.