Vinnerliste

Sen fredagslunsj i dag Glemte minnekortet i kameraet hjemme, så det ble mobilsnap: Ingredienser: 1 liter ferske reker, 1 liter IPA, majones og 5 tynne skiver nuka søtpotet - legg til en halvtime i oppoverbakke, strålende sol og og et par timer avslapning.

Tur og tur , fru Blom. Var på dugnad på ny turistforeningshytte mellom Kongsberg og Notodden og fikk oppleve noe som lett kunne blitt en liten dyretragedie. Vi fikk øye på et rådyr som prøvde å krysse Kolsjø som der er ca 800 m bred. Jeg vil anslå at rådyret var ca 300 m utpå, vi kunne tydelig se at det hadde vært gjennom isen et par steder. Da vi fikk øye på det sto det helt stille og så ut til å være usikker på hvordan det skulle komme seg videre. Det prøvde et par skritt, men tråkka gjennom med det ene beinet. Snudde deretter og forsøkte å gå tilbake veien det hadde kommet. To ganger gikk det gjennom, den ene gangen baksa det i hvertfall 20 - 30 meter før det klarte å dra seg opp på isen igjen. Vi var sikre på at rådyret ikke ville komme seg tilbake på fast grunn, men jammen kom det seg tilbake på fast grunn til slutt. Kan et rådyr ha griseflaks eller være svineheldig, eller er det begrepet reservert andre dyr? Jeg vet ikke om det ene bildet klarer å vise dramaet. Eirik W

Årets første fisketur.

Tradisjonstur til Huldrehaugane. Sommer i lavlandet og fortsatt vinter i fjellet. Hva gjør man da? Fidjadalen ligger jo der. Ikke høyt over havet, men så avgjort "fjell". Det har jo også blitt en tradisjon med en overnattingstur på våren inne ved Huldrehaugene. Med det fine været vi har vært velsignet med, kunne det passe med den tradisjonelle turen. Nå er vi pensjonister ikke bundet av dag og tid. Jeg har riktignok en del "plikter", men det mulig å omgå disse til en viss grad. Planlegging er ikke min styrke. Jeg gikk og tenkte at det på mange måter kunne passe bra å ta turen fra fredag til lørdag. Helt til jeg tilfeldig kom til å kikke på kjøleskapsdøra. Invitasjon til konfirmasjon på lørdag - tidlig.... Med obligatorisk oppmøte. Der røk den turen - men kunne den gjennomføres torsdag - fredag? Det var ikke noe i veien for det, bortsett fra at jeg alt hadde holdt på et par timer med styrkettrening. Og at min mor venter besøk fra meg, slik at jeg ikke kunne starte før nærmere 4. Fortsatt var værmeldingen den aller beste. Sol, lite vind og varmt. Det med varme. må tas med en klype salt inne i Fidjadalen. Her kommer "kaldraset" fra den snødekkede heia om kvelden, og temperaturen detter ofte ganske mange grader. Jeg pakket det meste før jeg reiste innover mot opphavet, og handlet på veien. Klokka 4 var jeg i gang. Med erfaring fra noen overnattinger gjennom en del år, har jeg anskaffet en sovepose som tåler noen kuldegrader. Dunpose - på grunn av vekt. Og vekt er et problem. Jeg er ikke sikker på hvor mange kilo Para Rangeren veier til slutt, men det må bli godt over 15 kilo. Det merket jeg da jeg endelig satte sekken fra meg inne i dalen. Da manglet overskuddet, og etter å ha sittet sammenkrøket og spist, var det vanskelig å få rettet opp ryggen... Da lurte jeg på hvor mange ganger til, jeg skal få oppleve Fidjadalen på våren.D Det ble en rolig kveld - uten mange lyder og uten andre. Det er helt greit å bare være i eget selskap. Dessverre er nettene ofte lange. Det er alltid en stein eller rot på feil plass. Og selv med godt underlag, blir det hardt. enne gangen var det en opplevelse. Innover i kveldslys var skikkelig kjekt. Våren var ikke kommet spesielt langt, men småfuglene kvitret og det var så vidt grønt på noen trær. I varmen og uten vind, ble det - en opplevelse. Nesten frost på morgenen. Te og litt mat laget fra soveposen. Et par timer med søvn inne i mellom. Pakking og avgang... Det går smått med tung sekk. Jeg setter føttene forsiktig for ikke å tråkke over eller gli ut. Spesielt ura under Månvann tar tid. Også på returen fikk jeg noen fine opplevelser. Det er greit - kjekt - å gå slik alene i finværet. Og naturen rundt Mån er jo også noe å ta med seg. Ved garden traff jeg to karer som jobbet med hytta på Mån. De satt i sola og spiste. Det er slik heia er når alt stemmer. Sol, blå himmel, så stille at elva nedforbi bråker. Da er det mulig å finne roen. Jeg har jogget nedover bakkene mot parkeringsplassen. Ikke denne gangen. Med tung sekk, ble det å plassere beina forsiktig. Vi fikk noen hyggelige minutter. Vi hadde, selvsagt, felles kjente. Tiden i hyggelig selskap gikk fort. Jeg heiv sekken i bilen. men stoppet opp et øyeblikk og kikket meg rundt. Denne turen hadde virkelig vært en fin opplevelse. Jeg håper også å få tilsvarende turer i fremtiden.Les hele artikkelen

I dag kom det et nytt telt i posten. Helsport reinsfjell 3 pro. Nå bør meg og madammen kunne har litt plass å boltre oss på inne i teltet. Vurderte superlight, men endte opp med tungvekteren alikevel

En kan si mye rart om hvilke rutevalg de forskjellige langdistanse-rutene gjør, men rutevalget som ble tatt på det som ble min 37. dag på GR1, var direkte uforståelig. For på denne dagen gikk ruten over Montsec de Rùbies, men istedet for å gå opp på toppen av ryggen, noe som ville gitt en fantastisk ryggvandring, forsvant ruten inn i skogen rett nedenfor på en skogsbilvei. Etter å ha slitt seg opp til toppen etter en lang klatring opp ønsket jeg å gå med en fortjent utsikt, ikke skjult inne i en skog. Det var en skuffende avslutning på en hard klatring. Det gikk derfor ikke lang tid før jeg lot ruten ligge og gikk opp til toppen av ryggen for å følge den videre, til flott utsikt til alle kanter og med en bratt klippevegg rett ned på den ene siden. På veien opp til Montsec de Rùbies gikk jeg forbi både ruinene av en gård og et gammelt steinbrudd, og nok en forlatt landsby liggende rett under klippeveggene. I blogg-innlegget har jeg beskrevet en alternativ rute for å gå over toppen av ryggen istedet for å følge ruten som GR1 opprinnelig følger, i tilfelle det er noen der ute som ønsker å gå den. Utsikt tilbake mot Vall d'Àger og Montsec d'Ares fra Montsec de Rùbies. GR1 Sendero Historico dag 37, fra Àger til Hostal Roig: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/ager-hostal-roig.html.

Har kjøpt turkomfort, Exped chairkit LW

Her:

Min topp nummer 17 av de 18 som er med i årets Fjelltrim, som jeg også styrer litt med inn i mellom. Godt folkehelsetiltak. Hilstadfjellet ved Hommelstø Velfjord Brønnøysund. Mye snø opp skogen her. Det har vært rimelig kjølig slik at snøen har bært godt, men nå kommer varmen og det blir mye gjennomslag - godt med snø i skoene. Fra toppen kan man se sørover mot bl.a heilhornet i det fjerne. Nærmest ligger kalkbruddet som blir et evig stygt sår i landskapet. Snur man se mot nord ligger vestlige deler av Lomsdal Visten. Storbørja er midt i bildet omtrent. En flott topp med en formidabel utsikt..

Ble en tur opp Ankel-biter-ryggen (Anklebiter Ridge 2131m) i ettermiddag, en liten topp helt i østenden av Rocky Mountains. Årets første flått ble børstet av arma på nedturen. Industri i Exshaw, Bow River og Highway 1.

Selv om det er flotte skiforhold i fjellet er jo også turorienteringssesongen i gang. Kjekk måte å utnytte nærmarka og samtidig omtrent ikke møte folk.

Kanskje ble det sesongens siste skitur 1. mai? Det ble iallefall årets hittil beste dag i fjellet. Turen gikk fra hyttedøra til Kaffedalen. Stor kontrast til dagens tur i Estenstadmarka hvor våren endelig har kommet (iallefall i lavereliggende områder).

Slik jeg leser teltstoffguiden til Helsport har Pro (unntatt superlight) og Ekstrem-teltene samme duk med 20 kg rivestyrke. Det vil si at f.eks. Fjellheimen camp 3 er et telt med sterkere duk enn Hilleberg Nallo 3 GT og den svakere delen av duken på Fjellräven Keb endurance som kanskje er tre telt som ikke er så unaturlig å sammenligne. Og det til en lavere pris. Når det er sagt er jo ikke dukens rivestyrke alt, like viktig er utforming og utførelse av utsatte detaljer som feste av plugghemper, stangkanaler, bardunfester og andre sømmer..

Denne artikkelen fra TV2 starter med et utsagn som sier at: "I mange år har det vært forbudt å lage bål mellom 15. april og 15. september." og artikkelen er skrevet som om loven er blitt mildere. Det er det motsatte som har skjedd. Tidligere var det forbudt å lage bål i SKOGMARK mellom 15. april og 15. september. Nå er loven utvidet til å gjelde over alt. Men dette har vi diskutert før og jeg trenger ikke å gjenta mine bekymringer rundt denne nye loven.

Har sett de på G-sport og det ser også ut til Speider-sport har de i de fleste størrelser. https://speider-sport.no/mammut-nova-mid-gtx-kids.html

et og annet tips her også. Samt at det er enda en tråd om dette. Usikker på om det står noe vettugt i den.

Har noen lette Salewa sko tili barna som brukes når joggesko ikke er passende, disse har vi vært veldig fornøyd med. (Generelt så virker det som om barna er fornøyde bare skoene er lette nok og de ikke får rusk eller fukt inn) De skal over på Salewa Alp Player Mid GTX ila sesongen. Disse wr litt mer "fjellsko" og jeg har trua på at dem skal fungere veldig bra på steinete stier www.zalando.no/salewa-alp-player-mid-gtx-turstovler-s2043a003-k11.html?gclid=CPbriqLI2dMCFVvGsgodfOEGMw&size=30&wmc=SEM47_CR_NO_2103106.&atc=SEM47_NO_NAWBNARGNB_ZL.GO_PLA.&opc=2211&ef_id=WF7uNQAAASuhevJJ:20170505201303:s

Kvister/greiner er ikke er særlig aktuelt for min del fordi vinterturene i all hovedsak foregår over tregrensa. Og ellers så velger jeg å ikke kappe kvister/greiner ut fra at mange bruker de samme (naturlige) teltplassene, skulle mange kappet greiner og kvister slik det ser ut innimellom så ville det sett stygt ut på de plassene. Vet jeg på forhånd at det må festes i is, så tar jeg med skruer/festemidler for is. Ellers er brøytetstikker, bambus, lekter, rør kappet på langs osv osv. gode forslag. Jeg liker generelt plugger med litt flate (areal) på, fordi dette gir hold i snøen.

Fornuftig diett på en fredags ettermiddag

Jeg har brukt singel hengekøye fra TTM i flere år, og er så fornøyd at jeg for tre år siden gikk over til å bruke det hjemme permanent, i stedet for vanlig seng. Men som de andre sier er det best med en person pr. køye, siden "innholdet" vil samle seg i bunnen.

Bambus! Kjøp noen lengder og kapp selv + Lett + Billig + Tåler en støyt(Kan teipes opp for å forsterke enda mer) - Må settes i en skikkelig vinkel så barduner ikke glir av(Kan moddes så dette ikke blir et problem) http://www.plantasjen.no/bambuspinner-150cm-5pk-100000521-no

Når det gjelder generell kvalitet hos Fjellreven, så står det overhode ikke noe tilbake fra Helsport, snarere tvert imot. Alle de beste leverandørene har duker/telt i flere klasser, beregnet på ulike forhold. Det gjelder å finne de rette modellene til den bruken man ønsker. Lettvektsmodellene utgår etter min mening til det bruket som skisserers innledningsvis. Noen mener to fortelt er det beste om vinteren. Jeg er av motsatt mening. Ett stort fortelt er å foretrekke. Det gir større rom i ytterteltet til å grave arbeidsgrop, kokkelere og til å lagre utstyr. Jeg liker å ha litt plass rundt meg når jeg skal bruke brenneren. Jeg vil så langt som mulig fra duken og fra lagret utstyr, og det er lettere med ett fortelt enn to..

Skal du sove, så er det en køye per pers som gjelder. Jeg har prøvd å overnatte hengekøye sammen med sønnen min som da var 7 år. Det var koselig en stund, men jeg lå ikke godt, og fant fram underlaget og la meg på bakken. Jeg har nå i vår overnattet på terrassen med min fem år gamle datter. Hun hadde ikke noe problem med å ligge i egen køye, så lenge de hang tett under samme tarp. Mye bedre søvn for begge. Jeg har to tttm-hengekøyer. En enkel og en king size. King size er mye større enn den trenger å være. Jeg er litt usikker på om jeg ville gått for enkel eller dobbel, men jeg ville helt klart gått for ensfarget. To farger ser kult ut, men det blir en unødvendig langsgående søm, som jeg ikke liker. (Sømmen er litt mindre elastisk enn duken, og man kjenner den som en kant når man ligger på den.

Ikke en erfaren henger, men når de sier at det er plass til 2 voksne så mener de at det er fysisk plass til det. Ville ikke sovet to stk i en hengekøye. Da ruller en mot hverandre og man blir liggende i en evig håndgemeng. Du skal sove rimelig tung for å få det behagelig. I tillegg må en tenke på at en ikke kan sove i køye uten å ha noe som holder på varmen underifra. Enten det er en såkalt "underquilt" eller liggeunderlag i køyen. Dette kompliserer også det med å sove flere i en køye. I vanlige hengekøyer skal man også sove rimelig greit på ryggen, for andre stillinger er nærmest umulig.

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om vern av Norges siste villmarksområder (mer enn 5 kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep- INON). Den blåblå regjeringen vil fjerne INON fra styringen av arealbruken i Norge. Alle partier med unntak av Senterpartiet er enige om at 1. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om vern av Norges siste villmarksområder. 2. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak for en nullvisjon for ødeleggelse av inngrepsfri natur og legge frem forslag til nye retningslinjer for forvaltning av slike områder.» https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-219s/?all=true

Skjønner. Keron er et veldig bra telt, men det er ikke det mest bærevennlige. Om du risikerer å være inne i teltet i lengre tid er det verdt å tenke på jevn takhøyde og rette endevegger slik som enkelte telt (blant annet keron) har. Det gjør mye med romfølelsen i tunneltelt. Jeg hadde Helsport fjellheimen x-trem før og det var håpløst å være inni over tid. Selv om maks høyde var høyere enn keron 3 gt. Eneste stedet det gikk an å sitte i det var i innerdøren. Jeg ville kanskje vurdert Keb Dome 3 også. Tyngre enn abisko, men laget for vinterbruk.

Produksjonen av membraner som GoreTex er miljømessig noe svineri, med store utslipp av fluorkarbonforbindelser. Hva med å prøve en produsent som ikke slipper ut denne typen miljøgifter, som for eksempel Klättermusen? https://www.klattermusen.com/se/men/jackets/einride-jacket-m-s-charcoal

50 cm helsport eller Hilleberg 30 cm, liggende på tvers som en deadman. Stamp i snøen først, trakk over, så sett snøen seg. Bardunerte lavo i sukkersnø før orkanen Ole som stoppa Femundløpet 2015. Det var alt anna enn pluggane og barduneringa som rauk 🙊

Det problemet løste de i Irland allerede i 1890 😊 Kelly Kettle heter løsninga 😊

Lundhags har vel noe

Til laktose intolerante. Du får kjøpt tørket kokosmelk av denne typen på asiatiske butikker. Jeg synes dette er godt i havregrøten. http://www.okthai.no/productdetails.php?product=432

TV2.no: Slik lager du kaffebål, uten å lage brann. En liten kvistbrenner plassert med omtanke er enda tryggere, mener nå jeg.

Jeg har SVEA 4-camp og vii bruker døren på denne måten på vinteren. På bildet er ikke glidelåsen helt nedtrukket: Ready for morning coffee by Espen Ørud, on Flickr Det fungerer for oss av flere grunner. For det første har vi da hele tiden stormmatten også til dørfliken trygt forankret i snø og vi får ingen glipper der finsnø kommer inn ifm hoveddøren om det blåser mye. I tillegg bruker vi å kunne åpne øvre del av glidelåsen. Nå er vel SVEA-serien ute/erstattet så jeg får ikke sett hødyeforskjell innvending mellom 3-camp og 4-camp, men vi har aldri oppfattet høyden i 4 camp som lav i hvert fall...:

Hvis du er villig til å bære litt vekt for trivselens del på matfronten, så har jeg gjort stor suksess hos mitt turfølge med enten pita-/tortillapizza eller tacogryte. For tacogryte så steker jeg kjøttdeig (med tacokrydder, mais og evt løk/annet grønt) hjemme på forhånd og tar med i ziplock-pose. Så sparer man både tid og vekt. Ute i felt koker jeg så opp pasta, blander inn kjøttdeigen og maisen med revet ost, 1 boks rømme/kesam og blander godt sammen. Tacobombe og god stemning for sultne fjellfolk =)

Med stor undring finner jeg at man kan få kjøpt ny 442 her: https://www.bikester.no/coleman-unleaded-feather-bensinkoker-gra-234926.html Det er jo en tanke forstyrrende at man i det hele tatt vurderer å kjøpe en slik til

...måtte bare. Tok beina fatt fra Skansebakken, med skiene på skulderen, hvor en føler seg litt som en fisk på land. Men fra Smedmyrkoia omtrent kunne jeg spenne på meg skiene og gå (nesten) videre uten å måtte ta av meg skiene (til da hadde det blitt mye av og på med skiene). Det ligger alltid mye snø rundt Oppkuven. Gikk opp Stuevassdalen til enden av skogsbilveien, før jeg snudde og fant meg en plass i solen, mer påskestemning enn i påsken. Etter en time i solen med bok, te, mat og sjokolade, bar det oppover mot Store Oppkuvvatnet i strålende vær. Nede ved Lysedammene måtte skiene av og på igjen, og etterhvert bare av. Fin tur og så kan man ihvertfall si at man har gått på ski marka i mai. Møtte en annen optimist på vei opp Kjaglidalen. Og nede igjen kom det en som hadde gått fra Grua, men hadde gått/løpt fra Kikutstua. For de sære, så er det fortsatt muligheter i marka for en skitur for å si det sånn.

Noen som har tips til lavtliggende ferskvann i møre Og Romsdal( helst møre) hvor det er mulig å få fisk tidlig i sesongen?(mai)

Blandar havregryn med toros fruktsuppe, kokar det ikke i kärlet utan blandar det bare i matskål og putter kokande vann over. Smakar vel fortsatt lim men men en hint av frukt

Pyse. Det der var jo en heftig bra proteinkilde

Jeg pleier å ferdigblande frokostblanding, tørrmelkpulver og sukker i ziplock-poser hjemme. På tur porsjonerer jeg ut frokoster fra posen utover turen. Som regel med kaldt vann og varm kaffe attåt, smaker og metter utmerket. Prøver å velge frokostblandinger med høyest kaloriinnhold (dvs gjerne med nøtter etc). Etter en del ukesturer i ungdommen med turkompiser som spiste frokost saaakte fant jeg ut at vannkokt havregrøt ikke falt så godt i smak hos alle. Det er noe med kald grøt som noen åpenbart ikke finner særlig tiltalende. Jeg savner heller ikke studietidens havregrøtmiddager. Men den gangen hadde jeg ikke hørt om steel cut havre... ungdommen nå til dags, altså! De kan velge og vrake på øverste hylle!

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Jeg har technium 1000. Har brukt den lenge. Er fornøyd med fiskesnellen.

Det enkle er ofte det beste Jeg bruker en kakaoboks med lokk, fungerer veldig fint for meg. På vinterturer hvor jeg går med pulk har jeg som regel med meg hjemmelaget middagsmat som jeg varmer opp, og for å slippe litt oppvask putter jeg en pose oppi boksen og deretter maten. Har også lagd noen lunsjretter som trenger å rehydreres, slik som Real Turmat. Da ligger det som regel og godgjør seg i en ti minutters tid i posen jeg har i boksen før jeg spiser det. Har ikke isolert boksen, og det har ikke vært et problem tidligere at maten har blitt kald. Men jeg har isolert termosen slik at det er ganske varmt vann jeg har oppi. Det er jo bare deilig å holde på noe varmt Og på fjorårets to uker lange tur gjennom Finnarksvidda med 28 minus som maks, så fungerte matoppsettet perfekt da også. Eneste negative med dette, som jeg vet om, er at jeg har blitt fortalt at det kan komme noen uheldige partikler fra plastikkposen over i maten. Om det har noe å si er jeg usikker på, men pleier å bruke fryseposer. Burde sjekke opp i dette, men det har ikke blitt gjort.

Fra en jakttur tidligere i høst: http://teltlivet.no/2016/12/15/pa-harejakt-sammen-med-et-annerledes-jaktlag/

(link til film av snørekjøring på turen) Etter mange innkjøp av ordentlig utstyr den siste tiden, var jeg endelig klar for en skikkelig fjelltur. Turen var planlagt et par uker i forveien, og scootertransport inn til Somasjavrit på finskegrensa var fikset. Det skulle vise seg at det skar seg, men jeg klarte kvelden før, å ordne transport til Geatkujavrit, et vann som ligger midt mellom Kåfjorddalen og Reisadalen. Hadde en mistanke om at det kunne bli lite tid til isfiske, noe som egentlig opprinnelig var målet med turen.. Mandag morgen var alt pakket og klart, men forsov meg litt (var oppe til langt på natt for å pakke pulken, noen som kjenner seg igjen? Startet oppover på fjellet i 13 tiden, turen opp til Geatku tok litt tid pga fullpakket scooterslede og dårlig plass. Ble kjørt opp den verste stigningen, før jeg gikk noen km innover uten pulk, for deretter å bli hentet av scooteren som hadde lesset av bagasjen. (Fullastet Paris pulk etter snøscooter er ikke å anbefale, har en lei tendens til å velte…) Etter å ha inntatt en hamburger i et oppvarmet Reisatelt, gjorde jeg meg delvis motvillig klar til å begynne å gå. Klokken var 16.20, så de 25 kilomterne burde bli raskt unnagjort for å komme i hus før det ble mørkt. Hadde med meg en liten alaska husky tispe, som god drahjelp. Hadde i forveien fått et par kommentarer om at jeg var ”gal”, og etter å ha gått et par km og fått litt ”melkesyre”, så tenkte jeg det samme selv Har veldig lite skitrening bak meg, sist jeg gikk halvparten så langt, var på idrettslinja for 10 år siden. Heldigvis var sporet ganske bredt oppkjørt, så på slettene kunne jeg skøyte når jeg hadde energi til det. Tiden gikk, og jeg så på GPSen at det ikke kunne være så langt igjen. Første natta skulle jeg sove i Somashytta. Kartkunnskapene mine fikk nok en gang vist at de ikke er på topp, da jeg gikk forbi den ene fjelltoppen/landemerket etter den andre og tenkte ”det kan umulig være forbi den toppen”. Hunden er heller ikke vant til turer lengre enn 5-6 km, så etter rundt 2mil, begynte den å stoppe opp å se på eieren, om ikke nok var nok Jeg ”så” flere hytter, som etter lengre tids gåing viste seg å være steiner og berg. Ikke før sent i skumringen kunne jeg ta peiling på hytta. Klokken 21.20 var jeg fremme, og må si jeg var stolt, da jeg hadde hatt to lunsjpauser underveis, og allikevel klarte det på 5 timer. Vel stasjonert inne i hytta var det på tide å fyre opp kåken, men det var lettere sagt enn gjort. Rå ved, vindstille ute, og en meter vertikalt røykrør fra ovn til pipa gjorde det umulig å få futt i ovnen, så temperaturen kom opp i 10 grader i 1,5m høyde etter 3 timer. Ellers en flott hytte med hems og egen soveavdeling, og nødvendig kjøkkenutstyr. Hytta ligger rundt 800moh. Et par hundre meter nedfor hytta ligger Somasjavrit, hvorav halve er norsk og den andre halve er finsk. (Tur hit til sommeren er under planlegging) Natta forløp uten problemer, takket være Helsport Tempelfjorden. La meg med full ullpåkledning , men våknet om natta pga varme, så måtte hive av meg det meste. Neste morgen sagde og kløyvde jeg ved, ryddet meg ut av hytta og trasket nedover til vannet. Ca 100 m fra land, fant jeg et ferdiggravd hull i snøen, måket meg ned til isen, og jammen var det ikke et hull der, selvfølgelig med litt is i. Gravde hullet enda større, og laget sofa av liggeunderlag og reinskinn. Så tok jeg frem isboret, og skulle ta sjarmøretappen gjennom den løse isen. 20cm lenger ned var det stopp, regnet med hullet hadde nådd å fryse litt, så jeg dro til med boret.! Dessverre viste det seg at det kom sand opp rundt spiralen, så vi var to stykker som ødela skjæret på samme hullet- surt!! Tok meg en rett i koppen og en røyk, før jeg pakket sammen og gikk videre, mot dagens mål,- et vann mellom Carajavrit (Saravann) og Somas. Fremme i 4 tiden etter et par omveier, og satte opp nyervervelsen, Black Diamond Firstlight, på en haug med mye snø- var for lite snø på isen til å få ned pluggene. Førsteinntrykket av teltet, er at det står godt, men duken virker tynn. Litt trangt om plassen ved matlaging, når hund og alt utstyr skal inn i teltet. Stort pluss for god takhøyde. Opplevde som mange har nevnt i tester, at kondens fryser på veggene, var nok for sløv med luftingen ved matlagingen. Men, med en liten åpning i le siden, klarte jeg å oppnå rundt 30grader i toppen av teltet, det er jo bra, med tanke på at det var 12 kalde ute! Etter middag og en liten lur, trasket jeg ned til vannet, for å bore hull i isen. Etter tre kvarter med sliping av skjæret med kniven, og intens boring med hele kroppstyngden på boret, klarte jeg å komme gjennom isen, med 5cm igjen av boret (er ca 1meter langt). Det var blitt temmelig mørkt så etter et par drag lot jeg bruket stå over natta. Når jeg kom opp i teltet igjen, hadde vinden ristet mye av rimet på veggene, så jeg tømte teltet og fjernet det som var av rim og is på veggene og pikkpakket. Er ikke overrasket over at dette skjer, da membranen selvfølgelig ikke fungerer så godt i minusgrader. Teltet ble kjøpt for soloturer sommer og vinter, og da spiller vekta på 1,4kg og vindstabiliteten en stor rolle. Neste morgen var øvre del av den ytterste soveposen temmelig våt, men merket ikke noe til det. Neste gang skal jeg sløyfe den ytterste posen, og bruke Jervenduken som jeg uansett har med meg. Kald vind og snøføyk gjorde det til hustrig affære å pakke. Tok bare en liten avstikker ned til vannet for å sjekke fiskebruket, hadde fått en ørret på 100g, som ennå var i live og fikk leve videre. Etter det var det bare å hive seg til, da jeg hadde en lang etappe med gåing foran meg. Det var spesielt å gå alene oppi ”ødemarka”, med motvinden piskende imot oss Måtte stoppe ganske tidlig for å pakke om på pulken, den er følsom når den er høyt lastet, og har lett for å velte hvis det er litt løs snø. Det er viktig å stroppe den like hardt på begge sider, da plasten er myk, og blir trukket oppover ved for hard stramming. Lite snø og usynlige steiner under snøen gjorde at jeg fikk noen kraftige riper i de nye Åsnes Sondre skiene mine… Etter et par timer kom jeg til Carajavrit, her hadde jeg tenkt å fiske, men det var iskald vind, og hadde sløvt isbor og dårlig tid. Heldigvis fant jeg et delvis synlig scooterspor, som gjorde det merkbart lettere å gå. Nedkjøringa fra fjellet gikk som en drøm, tok 10km i luftlinje og 600 høydemeter på 1t20min. Oppkjørte spor hele veien, litt trangt om plassen enkelte plasser i skogen, men dette var moro!! Hadde laget automatisk brems på pulken, som fungerte bra. Eneste skår i gleden var at pulken ofte skar ut av løypa og veltet i dypsnøen, Plutselig var jeg nede ved veien, og det viste seg at jeg hadde gått 4km lenger enn planlagt, endte opp med Bilto, skulle til Saraelv. Det spilte liten rolle da bilen var parkert med Gapheros, en mil lenger ned i dalen. Satte meg i veikanten for å haike, og etter en halvtime kom det en hyggelig herremann som hadde vært å trakket løype for skiløpere opp til Seimahytta. Fikk både pulk og hund med. Når jeg kom ned til sivilisasjonen bar det rett til Pizza Milano for å hente pizza, og til Ica for å kjøpe hundepølse til Bruno som hadde jobbet eksemplarisk hele turen.!! Dagsetappe, muligens underkant av 20 km Totalt ca 50km på 2 døgn. Konklusjon: • Neste ”fisketur” blir ikke med så lange dagsetapper (det var jo egentlig heller ikke planen denne gangen). • Litt stusselig å gå alene. • Glemte å ta med radio- kan være kjekt å kunne høre på værmeldinga underveis. • Spot 2 fungerte ved begge OK meldingene jeg sendte til kona, hadde den bare på i 3 minutter • Frøs en del på den siste etappen, pga at jeg bare hadde ulltrøye under packlite jakka. Må nok ha en trøye til når det er vind og såpass kaldt, og heller bare åpne godt med lufting. Underveis skal det mye til for at jeg gidder å åpne pulken..