Vinnerliste

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

Mount Chephren midt i mellom Columbia Icefields of Wapta Icefields i går kveld.

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Siste mote, ski inn bike out

Noen nattbilder som har blitt tatt i det siste; Hoodoo'er i Canmore Veien opp til Kananskis Country fra Canmore Mount Chephren mellom Wapta Icefields og Columbia Icefields.

Tur til Mount Whymper i Vermillion Pass mellom Lake Louise og Banff. På grunn av usikkerheten med snøskredfaren den dagen snudde jeg og gikk opp Boom Mountain i stedet og fikk nedkjøring på varm og tung løssnø i stedet for kald løssnø og pudder opp isbreen til Whymper. Mount Whymper og isbreen jeg angrer litt på at jeg ikke sjansen på da den så langt snillere ut enn det jeg så da jeg var nede i dalen.

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

Det er et jubileumsår for meg i år, det er 10 år siden siden min første tur i Femundsmarka. Derfor har jeg nå lagt ut en beskrivelse fra en tur i 2009. En tur som skulle by på den største ørreten jeg noensinne har fått, den dro vekta ned til 3,1 kg. Husker jeg brukte rundt 15 nervepirrende minutter på å trøtte den ut. Følelsen da jeg klemte pekefinger og tommel i gjellene på den og løftet den opp i kanoen husker jeg som det var i går

Fra helgens utflukt: Winter solitude by Espen Ørud, on Flickr

Pga alle dere turnerder her inne så har jeg fått det for meg at jeg trenger en tarp. Så jeg har bestilt 2. 2 stk i forskjellig størrelse, men overraskende lette fra DD. Tidligere har jeg brukt presenninger når jeg har hatt behov, men de er ikke lette, så i tråd med at jeg investerer i lettere og bredere utvalg av tursaker som igjen vil gjøre at jeg kan velge letteste og best egnede alternativ for enhver tur så tror jeg dette blir bra. Og så røyk jeg på et nytt lett og lite digitalt inne-/utetemperaturtermometer fordi det var svinkaldt sist tur og jeg ikke hadde med termometer til verken å måle ute eller inne med i teltet fordi jeg ikke fant det jeg har før avreise....

Har du vurdert to-posesystem? Dersom du har plass i den soveposen du har, til ein dunpose inni, er dette ofte ei god løysing. Då har du fleksibilitet, pakkbarheit og nok varme utan å ruinere deg. Prøv til dømes ein WP viking 600. Denne i kombinasjon med ein sommarpose i syntet, med comfort 16 grad er pluss, held meg varm til tjuge minus. Det er også mindre sårbart for fukt, syntetposen ytterst tek fukt utan frå, to poser flyttar kondenseringspunkt utover, og du vil i mange tilfeller ha ein tørr og komfortabel dunpose heile turen til endes. Hugs også ok underlag

Ja, her er det fart i diskusjonen, til dels litt amper også. Vil bare minner om hvordan en hund opplever en smule hissig eier som roper irritert: "KOM"!. Hva gjør hunden? Når den ikke kommer med en gang er det et signal til eieren: "Jeg hører deg nok, men ro deg litt ned - så kommer jeg". Minner også om at tråden gjelder hund på buss.

Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW

De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..

Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.

Men til meg kan du si det, for nå har jeg kommet hjem - uten å dæve!!

Deilig at hælene mine ikke ser slik ut som de gjorde i fjor etter pulktur

Om det skal brukes pulk så ville jeg definitivt valgt en syntetisk pose, langt billigere og mer "solid" en en dyr overpriset dunpose. Du får vinterunderlag og syntepose for prisen av bare en tilsvarende dunpose

Bedre med en litt for varm pose enn en man ligger og småfryser i 🙂 Og bruker man pulk så får du jo endel gode syntetposer til prisen du nevner (store vinterposer tar drøyt med plass i ryggsekk) Ville nok kjøpt en god syntetpose som tåler endel kulde og lagt resten av pengene i ett topp vinterunderlag istedenfor å brenne av alle pengene på en grei dunpose til vinterbruk og ligge på ett tynt foamunderlag. Man klarer seg veldig greit med "billig" utstyr vår,sommer og høst. Men strax gradestokken nærmer seg -20 så tømmes lommeboka kjapt om man skal handle inn utstyr som holder mål 🙂 Ser at Whistler slo meg på målstreken her.

Om ambisjonen er høyfjellet vinterstid bør du se på poser med komfort mellom -20 og -25. F.eks. Mammut Tyin Exp 5 season eller lignende. Store og tunge, men det gjør ikke så mye når den skal fraktes på pulk. Husk også at underlaget har mye å si, så invester i et skikkelig underlag som f.eks. Exped Downmat.

Jeg tok å gikk så hardt på i motbakke med min Xenith fullastet at selve temperaturen rundt midjen kom på 80 grader celsius, så formet den seg perfekt. Hvis ikke du vil kjøre så hardt på, så former den seg av seg selv etterhvert

I og med jeg skulle ned til Oslotraktene og bedrive båtpuss denne helgen, men det rykket i turfoten, tenkte jeg at flere fluer i ett smekk måtte være mulig. Så da jeg dro nedover hadde jeg pakket med meg det nødvendigste for en overnatting ute. Sekken ble puttet i bilen sammen med arbeidstøy, pussemaskin samt div. verktøy. Lørdag morgen dro jeg avgårde, ned til Gyssestad Båthavn (i Asker) og båt ble vasket, pusset og polert og hatt på bunnstoff under vannlinje. Dette mens det i finværet ble lagt store planer av kaptein og fokkeslask for sommerens seilturer nedover sørkysten av Norge. Været var fint og arbeidet ble dertil fint utført. Men jeg hadde en plan, før seilturer og for den aktuelle lørdagskvelden. Jeg hadde jo pakket med meg telt, sovepose og mat (samt en liten øl), jeg hadde kommet til å tenke på et sted på Kolsås kvelden i forveien. Jeg vokste opp rett under Kolsåstoppen i ungsdomsårene. Kolsås var et sted som ble tidlig oppsøkt, for både teltturer og klatring. Senere i voksenårene brukte jeg området mye til turområde for hunden min og meg. Jeg er med andre ord lommekjent der. Jeg hadde tenkt på fredagskvelden på et spesifikt sted på Nordre Kolsåstopp, med plass til mitt lille Niak-telt og med fin utsikt utover Oslogryta og Bærum, fjorden og nærområdene på Kolsås. Kolsåstoppen omtales jo som oftest i entall, men består jo egentlig av to topper, Nordre- og Søndre Kolsåstopp. Så da båtpussen var klar kjørte jeg bilen opp til Stein Gård og parkerte. Deretter var det en kjapp tur på blåmerket sti opp 3 km for å kommet til det forutbestemte punkt. Jeg møtte få på min vei opp og da jeg kom fram var jeg alene. Etter å ha etablert leir, åpnet jeg en øl (velfortjent sådan etter rask tur opp samt båtpuss) og så utover by og bygd mens jeg følte meg som kongen på haugen. Det ble en fin kveld mens mørket senket seg og sivilisasjonen blinket der nede. I dag morgen kl. 06:30 våknet jeg til et strålende vær og mens jeg lå og nøt fuglekvitter samt en kopp kaffe var jeg enig med meg selv at man ikke skal kimse av de små turene. De gir massevis av påfyll, det skal ikke så mye til for å storkose seg en lørdagskveld om våren, selv rett i nærheten av Stor-Oslo. Morgenstemning søndag 07:00 Leirplass lørdag kveld Panorama Kolsås og Oslo lørdag kveld

Ettersom kompisen til Crockett valgte seg et fiskebilde så måtte jeg nesten følge opp da våren også for meg betyr fisketurer av ymse slag. Ironisk nok samme helg og samme sted som jeg plukket inspirasjonsbildet fra for vinter tidligere, men dette bildet er fra 1 år senere enn det forrige. Jeg forsøker å få spikret inn så mye som mulig fiske i vårperioden, men ikke alle fisketurer er fullt så fjellturvennlig som røyefiske på isen. April/mai er isfiskesesongens høydepunkt i Finnmark. Det begynner bli veldig lange lyse netter, temperaturene er (som regel) ikke veldig avskrekkende og man kan (om man er heldig med været) ligge å dra seg i sola med en pilkestikke i hånda. Å kombinere dette med teltturer er derfor suverent. Jeg har tidligere vært på isfiske i området så sent som 17.mai, men kompiser som har bodd her vesentlig lengre enn meg kan malerikt fortelle om isfisketurer inn her i midten av juni. Artctic Char @ Bajit Varisjávri by Espen Ørud, on Flickr

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Såklart det er lov. Men et lite, vennlig tips Jeg forsøker å tenke på hva slags intensjon jeg har med det jeg sier. Er det for å øse ut frustrasjon og lufte alt jeg har på hjertet? Da kan jeg si akkurat det jeg vil på den måten jeg har lyst. (Med noen få begrensinger i lovverket angående trusler, hatefulle ytringer osv) Men hvis jeg ønsker å overbevise andre, tror jeg det er lurere om jeg er mindre bastant og forsøker å respektere meningsmotstandere mine. Folk som leser blir mer velvillig innstilt til den som oppfører seg på en ordentlig måte. På arbeidsplassen min ender gjerne diskusjoner med at den ene debattanten klasker en spade i hodet på den andre. Selv om den som slår føler seg sterkt forulempet og mener seg berettiget til å gå til angrep, blir vedkommende sjelden møtt med sympati fra omgivelsene. Budskapet drukner lett, både i barnehagen og på nett, dersom formidlingen blir feil... Selv er jeg fryktelig lite glad i slike hundeparken der man sjelden kjenner de andre hundene. Hunder som er i hundeparken KAN være aggressive, engstelige, dominante, og mange eiere følger ikke med eller leser ikke hundespråket godt nok til å skjønne om det som skjer der ute er ålreit for hundene eller ikke. Noen få, trygge, sosiale, lekne hunder kan nok ha stort utbytte av å løpe rundt på en sånn plass, men for veldig mange hunder, min egen inkludert, er ikke et slikt tilbud egnet til å stimulere i det hele tatt. Min hund, en italiensk vannhund, lever for tre ting: å svømme, å bruke nesa på å søke etter gjenstander, og å bli klødd bak øret av meg eller andre i familien. Så lenge han får dekket minst to av de behovene de fleste dagene i uken, tenker jeg han har et godt liv. Det er MITT ansvar å dekke de behovene, samtidig som jeg må passe på at det ikke går ut over andre. Ikke samfunnet sitt ansvar, ikke naboenes. Jeg har selv valgt å ta på meg det ansvaret det er å ha dyr, og den dagen jeg hypotetisk sett ikke klarer å ivareta det ansvaret, må jeg i så fall vurdere hva som er best for han. Mulig omplassering da er det riktige, muligens også det utenkelige ordet avlivning. Det er dessverre også en del av ansvaret mitt som dyreeier å avgjøre når det beste for hunden og omgivelsene er at den ikke lever mer. Jeg vet at finn er full av hunder som trenger nye hjem, men jeg synes det er mer et bilde på at det er for enkelt å skaffe seg kjæledyr, og at mange ikke har tenkt over konsekvensene det innebærer. Det er ikke en menneskerettighet å ha dyr, det er mer en bonus man opparbeider seg med en kombinasjon av heldige omstendigheter og egeninnsats

Det finns ju oftast funderingar över vad man kan ta med för mat på sina vandringarna. Frystorkad är bekvämt men även väldigt dyrt... Jag tänkte kolla vilken mat som man hittar hos vanliga supermarkt, som passar bra för fjällvandring och är inte allt för tung. Idéer för billig och lätt turmat

På samme måte som gode fiskevann får du nok ikke svar på dette i et åpent forum. Mitt tips er å studere kartet over aktuelle områder og sjekke flyfoto på norgeibilder. Når du har snevret inn litt tar du noen turer for å leite etter spor i form av møkk.

Etter å ha solgt et par pulker og også lånt bort min egen ved noen anledninger så får jeg alltid tilbakmeldinger om at pulken min "trekker seg selv" i forhold til det de har brukt før. Det er ikke utenkelig at dette trikset er det som utgjør forskjellen. Legger på 5-6-7 lag eller noe i løpet av høsten en dag jeg likevel skal surre rundt i heimen. Ut fra hvor overrasket folk blir hver gang dette kommer opp så slår det meg at det kanskje er flere som ikke har hørt om/bruker dette. Bare TROEN på at jeg har en pulk som glir bedre gjør turen til en lek for min del

Ellers er det mye alpin natur å ta av på Seiland. Der har blant annet Randulf Valle vært noen turer. Turer dit og andre steder i Finnmark har han beskrevet på en meget god og informativ måte her: https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/natur-og-fritid/friluftsliv-i-finnmark-randulf-valle-9788202504595 Der er jeg helt sikker på at du finner både informasjon og inspirasjon nok til å gjøre gode vurderinger i forhold til deres turpreferanser...

Man skal ikke undervurdere kalkulerte pokersjanser. Gi en tilbakemelding når du har fått testet litt!:)

Tusen takk, det kan godt hende jeg gjør hvis det passer sånn Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter med å passe inn i "riktig" form og fasong. Og fint at du har funnet flere som passer deg. Det gir håp for meg også! Da har jeg noen modeller å teste ut

Ikke så mye hjelp fra meg, men vil bare si at jeg synes du er tøff som finner måter å komme deg ut på, selv om du er redd for hoggorm Bedre å kle på seg gamasjer enn å sitte inne og ikke tørre å gå ut.

Jeg ga opp noen Alpha-sko tidlig og byttet til Crispi Stetind. Merkene kan godt være tilfeldig da det har med hva som passer MIN fot og evt ikke passer. Jeg har imidlertid lært ett og annet underveis etter å ha måttet ta på sko for å gå hjem når foten ser ca sånn ut: 1. Jeg kan godt gå milevis i sko uten problemer og skoene virke greie, men det blir problemer når det skal trekkes pulk. Antakelig går jeg mer fremoverlent som igjen gir mer friksjon og bevegelse. Så jeg må teste med pulktrekking om det skal ha noen hensikt å forsøke sko. Alpha-skoene trodde jeg virkelig jeg hadde gått inn via mange og lange skiturer på fjell og vidde, men de fungerte rett og slett ikke når jeg skulle dra pulk. 2. Jeg klarer ikke ha så trange sko og så stram snøring at foten sitter helt fast. Da blir jeg kald på beine selv uten at det er spesielt kaldt og når det tidvis ryker på 20-30 kuldegrader i mitt hovedturområde så går ikke det. 3. Så jeg har lett romslige sko. En fordel er at jeg kan bruke en tynn sokk innerst og en tykkere utenpå. Jeg har hatt god suksess med å bruke en helt vanlig "hverdagssokk" innerst. Tynn sort utgave. Disse er foten utsatt for hver dag ellers. Jeg har forsøkt gode ullsokker som funker om sommeren i f.eks Crispi Skarven, men DET går ikke. Det virker som det blir for grovt. 4. Jeg taper for sikkerhetsskyld. Både jeg og noen kompiser med samme problemer har funnet ut at Leuko-tape er klart best å forebygge med. Den er sterkere, glattere og har sterkere lim enn vanlig sportstape. Den er brun i fargen og fåes på apoteket (, men ikke alle tydeligvis så jeg har et visst lager i skapet ). I helgen som var var jeg på tur der det var tung pulktrekking i litt for dyp og løs snø i ca 4 timer inn og ca 3 timer ut igjen. Jeg tapet føttene før jeg satt meg i bilen og kjørte hjemmefra og denne satt på til jeg var tilbake i heimen så den sitter godt. Jeg har alltid med reserve i "legeposen", men har aldri hatt behov for å tape om under veis. Legeposen inneholder også Compeed i variasjoner, men har aldri hatt behov for den etter at jeg byttet både støvel og sokkeregime og forholdsregler.

Jeg bruker stort sett alltid kne høye gamasjer på tur. Ikke på grunn av fare for huggorm, men det er praktisk med tanke på lyng og kratt og så kan de lett tas av før du setter deg inn i bilen etter turen. Gjørme og annen dritt som sitter igjen opp etter beina blir da igjen på gamasjene i stedet for å havne rundt på bilens interiør. Hvis du bruker tykke sokker eller lang bukse under gamasjene så kan du regne med at en huggorm ikke klarer å bite gjennom, uansett type gamasjer. Den vil uansett, i de fleste tilfellene, ikke nå høyere opp en skoene dine, og hvis de er ankelhøye eller mer så har du god beskyttelse. Muligheten for å bli bitt av orm er minimal. Den er vanligvis så sky at den stikker av så snart den merker at noen eller noe er i anmarsj. Størst mulighet for å bli bitt er vel om våren når ormen kryper ut fra vinterhiet og legger seg i solen for å varme seg. Da kan den ligge på små fjellhyller eller lignende hvor du kan komme til å ta på den hvis du klatrer i litt bratt terreng. Hunder er ofte mer utsatt enn mennesker. Du har kanskje blitt stukket av veps en eller annen gang, og hvis du reagerer kraftig på vepsestikk så kan det være lurt å være forsiktig med orm. Det er samme type gift og reaksjonen er kun allergisk. Andre mer eksotiske slanger har gift som angriper nervesystemet eller åndedrettet, men giften fra vår huggorm gjør ingen av delene, her er det kun snakk om en allergisk reaksjon som relativt lett dempes med et eller annet antihistamin preparat. Jeg reagerer ikke i det hele tatt, verken på stikk fra veps eller bier, og jeg er ikke redd for huggorm. Like vel har jeg aldri vert i nærheten av å bli bitt. Det finnes fremdeles en del myter rundt ormen og en er at de minste ormene er de giftigste. Ormen skal derfor være nødt til å henge seg opp i et tre når den føder unger for å unngå å bli bitt ihjel av sitt eget avkom. Dette er selvfølgelig bare tull. Hoggormgift er hoggormgift uansett størrelse på dyret. Store eksemplarer har større giftkjertler og har derfor muligheten til å injisere en større giftmengde, men når den biter, eller hugger så åpner den ofte bare kjeften på vidt gap og hugger gifttennene i byttet. Kjevene må klemmes sammen og klemme på giftkjertlene for at giften skal komme ut og derfor er det helt vanlig at et hoggormbitt som er utført i forsvar ikke etterlater så mye gift siden det vanligvis bare et et hugg og ikke et realt bitt. Glem råd som f.eks. å stramme et tau over bittstedet, kutte i bittet og forsøke å suge ut giften, den funker ikke like vel. Kjenn på reaksjonen etter bittet, og hvis du føler deg dårlig, enten fysisk eller psykisk, så ta kontakt med AMK, 113, de vil fortelle deg hva du bør gjøre.

På tide og bidra litt😝 Her er 30 Day Wilderness Survival Hike in Norway fra Trek Heads https://www.youtube.com/watch?v=fC0WfZY5NJ8 Masse fra Trek Heads jeg ikke har sett, men dette var helt ok og se på.

Etter en herlig påskeuke i fjellheimen var jeg råklar for årets første tur med Allyen. Jaggu ble det fiskefangst også! Les og se bilder her!

Nettopp det som skjer med meg og, virker som føttene mine har blitt bittelitt større for de jeg har nå er blitt for trange i tuppen og har passet akkurat inntil de siste årene De er uansett modne for utskifting etter 5 år i tjeneste.

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Flere timer med vandring i Finnemarka. Helt herlig ☺️😊. Rundt 15km på morran med lett sekk på ryggen

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Måtte bli to turer i dag også! Først 5-6 km fjæretur med hundan, før det bar hjem for å hente randoutstyr og komme seg til fjells. Siste påskedagen leverte slik som resten av påska har gjort her i Troms. Fantastisk full av energi blir en av sånne dager

Ustabilt vær i dag. Kort nærtur med litt solskinn før snøværet satte igang igjen.

Dårlig fiskelykke så langt i påsken, foreløpig har det ikke blitt hengt fisk til tørk, gitt. Vanligvis er det nærmest bare å duppe dorgen eller sluken i sjøen, og så dra opp noen sei, lyr og torsk - men ikke i år. Har brukt miniteleskopstangen på tur langs fjæra, og etter utallige kast hadde jeg inntil i dag ett napp og en fast fisk som slet seg løs noen meter fra land - ellers har det vært svart hav Men måtte jo prøve litt i dag også, det er siste dagen ved familiens fristed på Austra - og da ble det en fisk, dog ikke tørrfiskråstoff denne gangen heller: Fin sjøørret Uten innmat, men med hode og en pose veide den 7 hekto - ingen storfisk, men MYE bedre enn ingen fisk

Langfredag morgen. Nytt påfyll av snø! Jippi liksom. Heldigvis klarnet det opp til skyfri himmel utover kvelden. Etter en kald natt ble vi vekket rundt halv fem av noe jeg er ganske sikker på var traner som tok seg en dans på morgenkvisten. Forsøkte å få sett dem, men de ble skremt, muligens av mitt bustete sovehår. Sorry traner, nestegang skal jeg ta med hårbørste og føner. Andre av lokalbefolkningen var mer vennligsinnet. Kanadagjessene kom for å hilse på de nye naboene flere ganger, men snudde i forskrekkelse og vantro da det viste seg at jeg ikke hadde kaffe å tilby, kun te. Ettersom hunden min er av den rause sorten og ikke er så nøye på hva som er menneskemat og hundemat, og har et anarkistisk forhold til mitt og ditt, valgte jeg for enkelhet skyld å hundesikre maten. Nesten så jeg innbilte meg at jeg var i Alaska. Hadde det kommet en bjørn, ville jeg garantert ha snakket engelsk til den. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Vanvittig flott!

Det du nevner får du fint plass til i 16,5. 18 foteren er ett hangarskip :D. Jeg har 18foteren, og i den klarer jeg å få 2 voksne, fire små barn, lavvo og ustyr :-). De 50CM er jo i midten, altså der det er størst lastekapasitet. Pakkstørrelsen er ikke så veldig forskjellig, tungt okke som. Generelt er nok 16,5 mer kurant om du ikke har veldig behov for veldig mye plass.