Vinnerliste

I og med jeg skulle ned til Oslotraktene og bedrive båtpuss denne helgen, men det rykket i turfoten, tenkte jeg at flere fluer i ett smekk måtte være mulig. Så da jeg dro nedover hadde jeg pakket med meg det nødvendigste for en overnatting ute. Sekken ble puttet i bilen sammen med arbeidstøy, pussemaskin samt div. verktøy. Lørdag morgen dro jeg avgårde, ned til Gyssestad Båthavn (i Asker) og båt ble vasket, pusset og polert og hatt på bunnstoff under vannlinje. Dette mens det i finværet ble lagt store planer av kaptein og fokkeslask for sommerens seilturer nedover sørkysten av Norge. Været var fint og arbeidet ble dertil fint utført. Men jeg hadde en plan, før seilturer og for den aktuelle lørdagskvelden. Jeg hadde jo pakket med meg telt, sovepose og mat (samt en liten øl), jeg hadde kommet til å tenke på et sted på Kolsås kvelden i forveien. Jeg vokste opp rett under Kolsåstoppen i ungsdomsårene. Kolsås var et sted som ble tidlig oppsøkt, for både teltturer og klatring. Senere i voksenårene brukte jeg området mye til turområde for hunden min og meg. Jeg er med andre ord lommekjent der. Jeg hadde tenkt på fredagskvelden på et spesifikt sted på Nordre Kolsåstopp, med plass til mitt lille Niak-telt og med fin utsikt utover Oslogryta og Bærum, fjorden og nærområdene på Kolsås. Kolsåstoppen omtales jo som oftest i entall, men består jo egentlig av to topper, Nordre- og Søndre Kolsåstopp. Så da båtpussen var klar kjørte jeg bilen opp til Stein Gård og parkerte. Deretter var det en kjapp tur på blåmerket sti opp 3 km for å kommet til det forutbestemte punkt. Jeg møtte få på min vei opp og da jeg kom fram var jeg alene. Etter å ha etablert leir, åpnet jeg en øl (velfortjent sådan etter rask tur opp samt båtpuss) og så utover by og bygd mens jeg følte meg som kongen på haugen. Det ble en fin kveld mens mørket senket seg og sivilisasjonen blinket der nede. I dag morgen kl. 06:30 våknet jeg til et strålende vær og mens jeg lå og nøt fuglekvitter samt en kopp kaffe var jeg enig med meg selv at man ikke skal kimse av de små turene. De gir massevis av påfyll, det skal ikke så mye til for å storkose seg en lørdagskveld om våren, selv rett i nærheten av Stor-Oslo. Morgenstemning søndag 07:00 Leirplass lørdag kveld Panorama Kolsås og Oslo lørdag kveld

Påska tok slutt på mandag, så i dag var det på tide å trå i gang nærturene på barmark igjen. Og for å gjøre det litt mer krevende for "oss" med konstante turabstinenser kjørte eg oppakning i tungpakkartur-klassen og heiv oppi eit par 10 kg vektskiver, i tillegg til 2l varmtvann 3l kaldt vann, mat, +++. Vekta enda på ca 30 kg. Godt med litt trening var tanken, og då var det jo fornuftig å gi barna litt tilvenning med bæring også så dei fekk sekker på nær 4 kg hver. Men etter dei første svaberga oppover havna begge sekkene deres fort hengende på min sekk. Enda meir trening tenkte jeg der jeg gikk og svetta og pesa oppover, ganske signalrød i ansiktet, nå med nærmere 38 kg på ryggen, mens vi møte folk på vei nedover thigts og vindjakke med en flaske i hånden. (Følte jeg fikk noen rare blikk på oppakning eller tungt ganglag i dag! 😁). Denne turen har forøvrig noen bratte partier som gir god trening for låretmusklene med litt vekt i sekken. Et slikt alternativ kan absolutt anbefales som en ekstra utfordring når man er på tur med barn og selve turen i seg selv er lett. Mer beskrivelse av selve turen til Knabben her: https://www.ut.no/tur/2.8814/ https://www.ut.no/tur/2.16878/ Turburger er forøvrig verdens beste burger! 🌞

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

Overnattingstur til Mørkgonga, Migartjern og Gyrihaugen. Litt snø i høyereliggende områder og i ikke solvendte helninger, men helt ok å gå på beina. Mange artige skapninger i skogen

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW

Flere timer med vandring i Finnemarka. Helt herlig ☺️😊. Rundt 15km på morran med lett sekk på ryggen

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Spiterstulen 1967 Håber at gense stedet og en tur på Blåisen i 2018 Billederne er scannet fra gamle dias-lysbilleder, derfor er kvaliteten ikke den bedste 😉

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Grunnet bålforbudet som kanskje er mer relevant på Østlandet enn i Finnmark så lot jeg være fyre bål i helgen. Jeg tror ikke det hadde vært noe stor fare for lyngbrann...

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Planen i går var å prøve meg på Whymper, det høyeste fjellet i bildet med rute opp breen som sees til høyre for fjellet. Feiget ut her pga usikkerheten om snøskredfaren (overhengende store skavler) så gikk opp Boom Mountain (2760m) i stedet, ett grensefjell mellom Alberta og British Columbia.

Et par bilder fra Jotunheimen, tatt i 1972.

Ettersom våren fortsatt lar vente på seg her nordpå så tok jeg skiene og stakk en tur langt inn på fjellet. Nærmere bestemt hit: https://kart.finn.no/?lng=23.75894&lat=70.27542&zoom=20&mapType=normaphd&markers=23.75874,70.27537,r,Brukerdefinert Det er omtrent så langt inn man kommer før vannet begynner å renne andre veien. I fjor var vi 3 på tur den samme helgen og hadde flott vær. I år var været om mulig enda flottere på dagen selv om det var svinkaldt første natten og det blåste en del andre natten (var føre var når det begynte å blåse opp så det ble snøborg), men i år var den ene turkompisen opptatt med eksamenslesning og den andre fikk trolig ikke innvilget søknaden hjemme, så da ble det solotur. Det var tungt opp i løssnøen, men det var absolutt verdt slitet selv om man måtte koke kaffen selv For en gangs skyld tok jeg litt bilder så kanskje man får snekret en turrapport i løpet av uka. Men dette får duge så lenge...

Ja "helt klar for tur" var vel å betrakte som en skrivefeil begått i pur glede etter endt bagasjebrettmontering for noen dager siden. Ett par småting har dukket opp og krever handling. Det mest presserende er selvfølgelig bakbremsen. De nye festene som jeg har laget for å feste bagasjebrettet i framkant og til sykkelens ramme er for tjukke i godset. Det er jo isolert sett en god ting, men litt upraktisk siden den nå hindrer bremsens frie utfoldelse. Problemet ligger i at den halvmåneformede wirerføreren som går inn mot V-bremsen nå stopper i de fine nye festene mine og resultatet er svært dårlig brems på bakhjulet. En løsning her krever ytterligere bruk av "de små grå" så jeg går derfor over til neste emne. Det handler fortsatt om bagasjebrettet og fester. Ikke de festene jeg nettopp har vært innom. Nei, dette er noen helt nye fester og i likhet med de forrige som ,ja, ikke ble helt bra skal jeg lage disse også. Det har ikke vist seg, men det kan hende det vil vise seg at de nye fine festene, altså de jeg alt har fortalt om, har blitt så lange at de kan bli for svake. Dette er selvfølgelig en oppkonstruert pessimisme, men tung bagasje og ujevn vei kan jo påvirke den uberegnede styrken disse festene måtte ha. Det er her de nye nye festene kommer inn. Jeg vil ha en avstiver fra bagasjebrettets midt, altså oppe, og ned til festet ved bakgaffelen. 2 passende metallstenger ble kappet til etter mål og bøyd og tilpasset etter alle kunstens regler. Pusse og rengjøre og så fram med sveiseapparatet. Dette gikk over all forventning og hadde jeg bare avsluttet i tide så hadde dette også stått til forventningen. Godset i disse stengene var ikke like tjukt som godset i de tidligere nevnte fester og i et overivrig øyeblikk greide jeg brenne av stanga. Jeg ropte på guttungen og siden han i motsetning til meg er helt stø på hånda fikk han i oppdrag å redde prosjektet. Dette ble utført raskt og greit og siden ingen av oss sveiset fast bagasjebrettet i felgen var vi svært fornøyd med vel utført arbeid. I morgen blir det mer pussing og en påfølgende lakkering og dernest en høytidelig montering.

Har nå fått sett og klådd litt på min LIM Strive 50L ( ref. mitt innlegg lenger opp i tråden) Vil oppsummere med å si at dette er en fin og vel gjennomtenkt sekk. Har tatt to bilder som viser hvordan man kan feste liggeunderlaget( Mammut Alpine Mat Exp -189x59x14) til sekken. Det blir på siden og det kommer ikke i veien for vannflasken. BRA! Lokket er avtakbart og man kan heve det i høyden også. Langs fronten på sekken er det mange feste hull. Frontåpning er digg Tok også en prøvetur med sekken i dag. I sekken var det en last på 15,5 KG. Gikk 223 høydemeter på tiden 26:41 ( 3,6 km/t). Fikk trenings score 2,3 på min Garmin Fenix = Oppretthold kondisjon. Konklusjon: Komfortabelt, stabil, ikke mye unaturlig svetting pga. ryggpanelet, ikke noe knirking. Formen på rygg designet passer meg bra. --> Ja, sekken kan bare anbefales så langt.

Fra gårsdagens tur i nærmarka (= Estenstadmarka i Trondheim). Bildet lyver litt, for det var kaldt og mye vind i går. Ikke så sommerlig som det ser ut som på bildet altså.

Vet at dette ikke er det svaret du ønsker deg -- men det finnes knapt noe svar på det du ønsker deg svar på. Lixm. R-verdier for oppblåsbare underlag forandrer seg (!) ved forskjellige temperaturer, og måles etter produsents godtbefinnende, e.g. mannekeng-dukke på rygg, 45-kg kvinne-dokke på siden, med eller uten bevegelse etc... Utover anekdoter (les: annenhånds erfaringer) som "jeg frøs ikke når..." (som sannsynligvis er beste vei å gå), må du nesten bare prøve deg fram. Husk samtidig at det viktigste på vinterturer er å ha N+1, i.e. skumunderlaget som backup, uansett. Se forøvrig diskusjonen under hovedposten her for en god diskusjon omkring dette. http://sectionhiker.com/sleeping-pad-r-values/

Greit å være litt forsiktig når du camper i et "hav" av hydrogen og oksygen.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?

Jeans og gummistøvler assa. Greit med utvikling og teknologi 😂

Enig med @Tessatroll 180 til jenta ja. På 17 år så tviler jeg på om hun vokser 20cm til de neste åra... jeg er 170 og har mer enn god nok lengde i en WP Viking 180cm. I min tyin elite på 200cm så er den ALT for stor, kald og bare et kjempestort feilkjøp fordi den var billig for 25 år siden...

Ein liten heads up til dei som har selen sin satt opp med ein hanefot. Greit å flytte knuten lenger ut på bukta enn eg har gjort, evt sette på ei krympestrømpe eller noko tape. Dette er resultatet av å ikkje gjere det. Eigentleg grunnleggande tau/friksjonslære. Selen er på ingen måte svekka, så eg klistrar på noko gaffa og flyttar knuten, men tenkte eg kunne dele mi vesle erfaring her. Selen har vore godt brukt med denne hanefoten i fem år, så det har for all del gått over tid.

180 til jentungen. Ho vil få mykje luft å varme opp i ein 200 lengdemssig kan du brette den, men i breidda er det verre

En fin dag for tur. Værmeldingen var klar på at lørdagen ville det være sol og blå himmel, men vind. Ikke spesielt sterk vind, men nok til at det ville kjennes. Ikke helt innertier, nesten skivebom - sånn helt på slutten av turen. På bakgrunn av værmeldingen tok jeg kontakt med broderen, for å høre om vi ikke skulle ta en lørdagstur i stede for søndag... Værmeldingen var mye bedre for lørdagen enn for søndagen. Det syntes broderen var en god ide, men var usikker på om han ville kunne følge meg på en av mine lengre lørdagsturer. Han syntes en enkel tur på høgjæren ville være passe. Det er ingen dm ide å gå på høgjæren i godt vær. Høy himmel og vid utsikt er fordelene. Vinden kan være lei, om den blir strerk. Nå har vi gått rundturen en del ganger og i mer vind enn meldt. Det vil helst gå bra. Det var vår i lavlandet. Våren var Ikke fullt så langt kommet oppe i Topdal. Det var sol og vind på parkeringsplassen, og vi diskuterte hva vi skulle ha på av klær. Vi startet med ullbol under vindfleece. Det holdt så vidt opp første bakken. Vinden kom inn fra siden. Svinkald. Jeg måtte ta ned klaffene på lua for å holde høyre øre noenlunde varmt. Som vanlig - etter en stund kom varmen og det ble helt greit å gå, selv om det fortsatt blåste kaldt. Vi kom oss greit opp til Synesvarden. Vinden tok selvsagt godt over toppen, minst kuling. Og vinden hadde blåst bort alle andre. Ikke en kjeft å se. Det pleier da å være noen på tur en lørdag i bra vær - vinden var da ikke så ikke?. Vi fortsatte nedover mot Holmavatn. Selv helt nede ved parkeringsplassen var det ikke folk. Vi kunne se en kar langt forran, det var alt. Først helt ute ved Steinkjerringå var det folk. en hel familie med far, mor og unger. Vi tok en kjapp pitstopp for påfyll av veske, og fortsatte mot Synesvarden. På denne delen av turen fikk vi vinden inn fra venstre. Da vi svingte opp mot toppen kunne vi se at himmelen var dekket av mørke skyer. Nedbør i sikte. Det var bare et spørsmål om når vi ville få "greiene" i hodet. Vi kom greit over toppen og et godt stykke nedover bakken mot topdal før vi måtte ta på jakken. Eller mer korrekt, hetta. Haggel.. Så det sang i hetta... Det sto ikke lenge på. Bare etter noen minutter skinte sola... Den siste bakken med 8-10 gjerdeklyvere, er tung. Heldigvis er det nedoverbakke det siste stykket mot bilen. Nede ved bilen kunne vi se at vi hadde brukt nesten 2 1/2 time, og hadde i snitt hatt en fart av 4-5 kilometer i timen. Egentlig ikke så galt, selv om broderen mener han fortsatt ttrenger en del trening for å kmme tilbake i form. Les hele artikkelen

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Tenkte at jeg skulle gi dere et lite innblikk i det som kanskje ender opp i en langtur på sykkel. Siden påsken i år ikke skulle tilbringes til fjells har jeg plukket fram sykkelen. Etter å ha blåst av noen års støvlag og pumpet opp dekkene bar det ut på veien. Siden været var bra på den første turen hadde jeg ikledd meg den korte sykkelbuksa med passe tjukk padding. Turen gikk på flat fin vei og var ikke lenger enn ca 20 km. Oppsummert etter å ha steget av sykkelen hjemme: 1, Utrolig deilig at turen ikke var lengre. 2, Jeg er adskillig tjukkere enn paddingen. 3, Jeg følte gleden av å sykle igjen. En naturlig konsekvens av disse første 20 kilometer er selvfølgelig at langtur på sykkel har poppet opp som en god idé. Men, og det er viktig, noen tilpasninger må til. Jeg ønsker å endre forholdene i punkt 1 og 2 slik at punkt 3 blir uforandret. Ja, hvor vanskelig kan det egentlig være?, tenkte jeg og dukket enda lenger inn i klesskapet. Helt innerst fant jeg trøya og klubb buksa fra den gang jeg var aktiv (i styret) i sykkelklubben. Denne bib buksa bestilte jeg med ekstra tjukk padding og har aldri angret ett sekund, unntatt alle de ganger jeg ikke sitter på sykkelen. Jeg er over middels svai i ryggen og med ekstra tjukk padding og ekstra tjukk mage går jeg Donald, ja han tegneserie figuren altså, en høy gang. Nå hadde det selvfølgelig vært på sin plass med et bilde, men jeg har ennå, til tross for alderen et snev av selvinnsikt. Det det derimot blir bilder av, ja kanskje allerede senere i dag, er noen oppgradering på sykkelen sånn i håp om å bedre komforten på en langtur. Til tross for at Donald drakten helt klart rørte ved noe i punkt 1 skjønte jeg at dette ikke bare ville koste svette og tårer. Så etter noen flere turer på 20-25 km ble jeg nødt til bruke noen kroner også. Mer om dette senere for nå sier fruen at vi må handle inn for de neste Påskedagene.

Tusen takk for bra svar! 😌 Sitat:

Bruker Synmat UL 9LW med R-verdi 5,9 nå i vinteren ned mot par og tjue minus. Jo har et tynt skumplast under som har kanskje R-verdi 1,0 på en god dag 😂 Men den komboen der har iallefall gitt meg gode netter om vinteren.

Tips ja. Glem telefonen. Et lurt, generelt turtips er å legge ruta utenfor mobildekningen. Den siste villmark. Men helt konkret. Ta turen til Reine og ferga til Vindstad i Kjerkfjorden. Derfra kan du feks gå over til Hermannsdalen, uten å møte andre enn Huldra. Det er ikke kødd, jeg har gjort det selv. Et utrolig sted, fortsatt ganske urørt tror jeg. Og så har du jo Hermannsdalstind rett syd/vest for "stranda". Lofotoddens høyeste er et must hvis du er sprek og fri for høydeskrekk. Alternativt fra Å. Ut gjennom skaret bak Å-vannet til Refsvika. Hvis de har begynt å selge tørrfisk på klingende italiensk der, begynner jeg å grine. Men de har ikke det. Det er for langt å gå. Mitt tips for å få en så naturfasinerende tur som mulig er å komme seg ut på yttersia. Der er det mindre tilgjengelig og mindre folksomt. Bare glem telefonen.

Hehe.. Det blir sko for litt lettere turer ja:) Har fortsatt Skarven, men tror jeg skal gå for noe annet når "langturskoa" skal fornyes. De ufyselige tærne mine lever sitt eget liv og er stadig i vekst:) Nå ligger jeg en plass mellom 42 og 43. Crispi kjører bare hele nummer, det passer ikke lenger for mine tær. Skulle gjerne lagt med et bilde, men unner rett og slett ingen å se de tærne der. Preget av et hardt liv i svette fjellsko og lite vask:)

Ja, jeg synes designet og vekten ser meget likt ut som Hilleberg Staika, men til 1/3 av prisen Dessuten har det i følge spekket en meget høy bruddstyrke i dukene, 75D i ytterduken!!! Er også i følge produsenten testet i vindmaskin til godkjent for 120 Km/t. Alt dette virker for godt til å være sant, så det skal bli artig å få testet dette teltet. Kan være bang for the bucks

Jeg hadde 180cm hjemme på prøve, og ville ikke hatt den lengere (men gjerne bredere... og derfor ble den sendt tilbake) jeg er ca 177,23cm sånn omtrent.

Jeg har den gamle modellen og er happy. Eneste problemet jeg har støtt på er pløsen som kan føre til trykksmerter på forsiden av ankelen. Jeg trodde det var mine bein det var noe feil med og klarte tilslutt bli kvitt problemet. Jeg har imidlertid lest at den mest synlige endringen fra gammel til ny modell er nettopp en ny løsning på pløsen. Jeg har ikke noe særlig erfaring med denne skoen og tunge bører, men skoen brukes flittig som feltstøvel av flere militære avdelinger verden over noe som kan tyde på at den fikser både tøff bruk og tunge bører

Dette teltet såg veldig bra ut! Og hvilken fin pris

Flotte og kjente bilder fra Lofoten Vestvågøy er min hjem-øy, og jeg føler virkelig at jeg må komme hjem snart etter å ha sett dine bilder igjen

Det finns ju oftast funderingar över vad man kan ta med för mat på sina vandringarna. Frystorkad är bekvämt men även väldigt dyrt... Jag tänkte kolla vilken mat som man hittar hos vanliga supermarkt, som passar bra för fjällvandring och är inte allt för tung. Idéer för billig och lätt turmat

Bålene til Lars Monsen er jeg imidlertid noget usikker på.

Jeg må slå ett slag for Bergans Helium. Jeg kjøpte en i fjor sommer, 55 ltr. og veier 1000 gram blank. Når jeg fester to bergans sidelommer på den , veier den 1300 gram og gir meg ett volum på 65 ltr. Jeg brukte den i fjor sommer på ukestur på Hardangervidda med huset på ryggen , dvs. hadde med telt, sovepose , liggeunderlag , primus etc. og klarte å holde vekten på rundt 16 kg . Da var den komfortabel å bære. Det nyttet ikke å få plass til soveposen min inne i den , den tar for mye volum , men festet den utenpå pakket inn i en drybag for sikkerhets skyld. Dette fungerte for meg og jeg kommer til å bruke denne kombinsajonen i sommer også.

Prøv med brennevin.

Snuppa mi begynte i sin tid med å bære bamsen og dagens snacks. Veldig motiverende.

Nei eg har ingen kjennskap til ventilasjon i teltet ser ut som det er vanleg høg og låg ventil i endane ut frå bilete? Teltet er verkeleg bra med omsyn til vekt og storleik, eit komfortabelt telt for få kg. Men eg ville ikkje tenkt at eg skulle bruke det vinterstid i eksponert terreng. I skogen ville eg ikkje stussa. Om det dei eigentleg meinar i teksten over er "Finse vinterstid og Svalbard og Alaska i barmarksesong" kan eg forstå det. På Finse har du retrettmoglegheiter. Testinga på Svalbard kan sjølsagt ha vore gjort av fleire, men tipper det kanskje var ho som eg reiste saman med. Ho hadde det til testing under ein tolvdagers fottur på Prins Karls Forland der.

Jeg skal rett og slett begynne med et bilde av sykkelen som den var nå i år før påske. Vi snakker altså om en DBS Intruder Patrol som jeg kjøpte for 15 år siden. Den gang som nå ønsket jeg meg en Touring sykkel og den gang som nå glimret de gode utgavene av denne type sykler med sitt fravær i norske butikker. Og siden jeg ikke fikk det jeg helst ville ha endte jeg opp denne som i og for seg ikke var noe dårlig valg har det vist seg. Joda, ting er skiftet ut over tid og siden det ennå er en stund til jeg ropes inn til middag skal jeg redegjøre for nå. Kjedet skiftes hyppig, ja kanskje ikke veldig, men ihvertfall litt hyppig for å slippe å skifte de andre greiene sjeldnest mulig. Den gang denne sykkelen sto i butikken manglet mye elementært utstyr som var helt vanlig på sykler når jeg var guttunge. Selgeren kunne berolige meg med at denne sykkelen var komplett, akkurat slik en Offroad´er skulle se ut. Siden jeg den gang ikke var så gammel som nå og ikke ville virke helt bortreist nikket jeg aksepterende til mangel av skjermer, lys, støtte og bagasjebrett. Jeg tok med meg det strippede eksemplaret og tenkte jeg skulle få en langtursykkel ut av den en vakker dag. Det første som røyk var dempegaffelen. Med fullpakket sykkel kjørte jeg ned i et hull i veien og fjæren i demperen sa takk for seg. Demperen på bildet er den nye som slett ikke er ny nå lenger. På samme tur erfarte jeg at setet ikke passet meg og at skjermene ikke passet sykkelen. Nytt sete ble anskaffet og det har jeg ennå. Plastskjermene har jeg kjøpt mange sett av siden de sjelden sitter veldig godt på sykkelen. Enten har de falt av et eller annet sted eller så har jeg oppdaget at de ligger igjen i bussens lasterom etter at jeg ikke lenger er med. Det var også sånn at jeg ikke var på langtur hver gang sykkelen var i bruk så da ble pedalene byttet i kombi klikkpedal. Akkurat dette ble jeg så begeistret for at senere langturer ble tatt med en litt turaktig SPD sko. Tilslutt måtte jeg innse at det ikke lenger var nok å skifte kjede så da ble det komplett sett av lager,krank, pedalsett foran og kasset og løpehjul bak. I tillegg har jeg byttet dekk og bremseklosser. Det har så langt ikke vært en dyr sykkel å eie. Så da er vi kommet dithen at å gjenoppta en lengre sykkeltur ikke bare vil koste meg svette og tårer. Jeg har nemlig slanket slanket lommeboka med en tusenlapp i komforten tegn. Etter mye surr og utenomsnakk er jeg egentlig der som mitt første innlegg endte, nemlig en komfortøkning til en tenkt langtur i sommer. Det første jeg gjorde noe med var skjermene. Etter at forskjermen datt av når jeg traff søppelkassa før treningsturen egentlig hadde kommet skikkelig igang forandrer ikke det faktum at disse plastgreiene er noe dritt. En 5-6 forskjellig fargede strips løste problemet midlertidig. For å være mer forberedt til neste tur skulle nye skjermer på plass. Jeg oppdaget nå at dempegaffelen kun hadde skruefesteanordnig på venstre side og at de er til skivebremser. Jeg ser helt klart fordelen av sånne fester, men siden jeg ikke har skive, men felgbrems ville jeg jo mye heller hatt feste til skjermer og da helst på begge sider. Vel et par slangeklemmer løste saken. Og så la jeg ivei. Singelen i innkjørselen bestemte seg for å ligge helt i ro og da jeg ikke traff søppelkassa var det ikke tvingende nødvendig og få dem på plass, men pent ble det. Etter 13 km prikket det såpass i hendene at en stopp ble innvilget. Hadde jo selvfølgelig glemt vann så en snickers sørget for at magen og blodsukkeret holdt seg stabilt. De nye skjermene sitter fortsatt på så et bilde måtte tas. På hjemveien overbeviste jeg meg selv om at prikking i hendene kunne minskes, ja kanskje helt unngås vist jeg fikk meg nye holker. For å avhjelpe dovne hender / fingre lagde jeg noen polstrede holker som var bedre enn de kunne se ut som. Ja, egentlig er de vel ikke veldig gode om jeg skal være ærlig og derfor er de nå byttet til disse: Jeg syns de var styggdyre, men fant de til nesten halv pris i England og da kunne jeg ikke la det gå fra meg. Kona syns også at de er mye penere enn de taperullene jeg hadde før. Jeg er ganske vant til å være enig med kona, så jeg må vel gi hun rett i dette også. Når vi hadde beundret dette synet en stund ville ikke stativet eller støtta, eller hva det nå heter mer. Det ga fra seg et lite klynk og hadde jeg ikke tredd støttende til hadde helt sikkert speilet måttet ta i mot det hele. Heldigvis hadde jeg vært forutseende og allerede anskaffet en erstatning for den som nå ga opp. Støtter er best til å gjøre det støtter er best til når de ikke har noen lyter og mangler. Den aktuelle støtta, altså den som akkurat fikk sin endelikt begynte å slite allerede for noen år siden da den ikke bare skulle holde seg selv opp, eller er det nede. Ja kort fortalt gjorde den nok sitt beste med å holde sykkel og tung bagasje stabilt under en overfart i høy sjø med Sognekongen på vei til Florø. Jeg følte nå at jeg var så godt som klar for ny langtur og litt revet med monterte jeg også bagasjebrettet som jeg hadde laget noen nye fester til. Det viste seg, jeg holdt på å si selvfølgelig at de gamle festene ikke var lange nok etter at nye skjermer var montert. De nye skjermene bygger litt mer i høyden og da ble festebrakettene for korte. Overraskende nok passet de nye festene jeg hadde laget og bortsett fra festebraketten til styreveska er ikke jeg, men sykkelen klar for langtur.

Lediggang er roten til... (Småturer med for mye innetid innimelleom er ikke bra! 😂) Det skal ihverfall lages mye god mat fremmover! 😊

Kom over ei god side her om dagen; http://www.turkokken.no/ Flere gode oppskrifter for god mat som du kanskje kan imponere med på tur. Verdt ett klikk. Man kan også bidra med egne oppskrifter og tips. Jeg liker vertfall å ha med litt god mat om turen ikke er lenger enn ei helg, og da eksperimentere med ulike tilberedningsmetoder og diverse. Jeg ser ingen grunn til å ikke kose meg med god mat. Betasuppe og potetmos blir ikke prioritert på helgeturer for å si det slik.

Har ikke seriøse problemer med primusen ellers... Har hatt min omnifuel i 5 år og brukt den over gjennomsnitt mye så føler meg temmelig trygg på den. Testet selvsagt tennvæsken før jeg dro, men av en eller annen grunn så fyrte jeg ikke med den 5 timer i strekk for å se hvordan det ville funke over tid. Tanken med dyse slo meg, så byttet over til en helt ny dyse underveis i moroa, med ikke noe annet resultat. Har aldri hatt så mye sot på primusen min verken før eller senere. Aner ikke navnet, men det kan finnes ut. kjøpte den på kiwi til 19 eller 20 norske riksdaler.

Kvalitet på parafin, fra best til værst: 1) Jet fuel A1 2) Tennveske for grill (har testet nesten alle merker) 3) White spirit 4) Parafin i løsvekt, farvet 5) Forsvarets diesel/parafin og kammoblanding (Usj og fy)