Vinnerliste

Ett fjell jeg har sett på flere ganger når jeg har kjørt opp veien i Kananaskis Country er Mt. Nestor. Så ut som en fint skifjell opp/ned sørsiden med 1200 høydemeter jevn stigning med rundt 30 graders helning hele veien fra Spray Lakes på 1690m. Derimot er det høy snøskredfare ned rennene, spesielt de siste ukene. På avstand var det vanskelig å se hvor store skavlene øverst i rennene var og om de hadde gått i nyere tid eller ei. Det var også vanskelig å finne informasjon om å gå opp her på ski noe jeg syntes var litt mistenkelig da fjellet er populært på sommerstid og beskrevet som en lett topptur. Var nær med å gå opp her noen dager siden, men pga den høye temperaturen så var nok ikke skiføret særlig bra mot sør samt at rasfaren var høyere. Uka startet med ett fall i temperaturen og plutselig snødde det 1000m lavere enn i helga. Ett værvindu mellom kl 03.00 til 12.00 var meldt på Yr.no, mens den offisielle værtjenesten i Canada meldte snø og skyer hele dagen. Dette var dag to med kuldegrader helt ned til Canmore på 1300m så jeg vurderte det til trygt å gå opp tidlig på morgenen før særlig eksponering av solvarme. Normalruta opp går også i trygt terreng som ikke er spesielt skredutsatt, noe som er betryggende da man kan renne på ski ned denne ruta om man ikke renner ned i rennene. Slik så fjellet med sin mer imponerende profil fra nordøst ut da jeg var ved Spray Lakes tre dager før. Slik så toppen og øverste del an ruta ut med store skavler som henger ut over både øst og vest-renna. Den trygge normalruta går på ryggen rett overfor den lange skavlen. Jeg våknet kl 03.30 med fullmåne og stjernehimmel, men fortsatt var det noen byger i lufta. Det så ut som Yr's værtjenesten var å stole på i dag så jeg gjorde meg klar for tur. Blir det dårlig vær er dette også ett lett fjell å snu på med kort avstand til bilen. Kjørte ned veien langs Spray Lakes til snøskredområdet under Buller Mountain og parkerte der. Parkering innenfor snørasområdet er ikke tillatt så klart. Herfra gikk det en trase igjennom skogen ned til Spray Lakes og jeg krysset den ca 1km brede innsjøen i raskt tempo. Sjøen hadde forøvrig blitt senket med 15m den siste tiden, så her ble det flere høydemeter enn først antatt! Spray Lakes er forøvrig svært populær blant isfiskere og skikitere. Sola står opp på Mt. Murry (3024m) mens den høyere Mt. French (3234m) ruver bak. Etter å ha krysset innsjøen startet stigninga umiddelbart og det gikk greit unna opp sørrenna. Har hadde ett stort snøras lugget med seg over 50 store grantrær da det gikk for ikke mange dagene siden. Dette raset hadde gått ned østrenna, så der var det ikke særlig bra føre å renne ned på uansett om jeg ønsket det eller ei. Jeg gikk inn i vestrenna og fortsatte oppover. Der lå det også rester av ett stort skred, men det hadde gått for flere uker siden da det lå godt med snø oppå. Her blåste det også noe så det var litt kaldt og surt før jeg gikk inn i sollyset på 2400m. Solvarmen varte ikke lenge. Oppe på 2600m gikk jeg inn i en sky som omringet toppen av fjellet og som tydeligvis ikke hadde noen planer om å stikke av. Håpet mitt var at den skulle lette akkurat i det jeg nådde topppunktet ettersom skyen hadde ett godt formål; holde snøen kald! Oppe på den første fortoppen får jeg øye på skavlene som har vokst seg farlig stor over stupet mot øst så her er det bare å holde god avstand. Jeg gikk ned på vestsiden av fjellet, i god avstand fra skavlene langs toppen. Toppene vokser seg gjerne flere meter høyere enn hjemme i Norge på vinteren på grunn av mindre vind, og slike skavler kan fort dra med seg hele hetta av snø som ligger over toppen. Da jeg kom opp på den andre fortoppen (Nestor S2) ble ryggen tynnere. Vestsiden av fjellet var isete og bratt så jeg ble tvunget opp på toppen igjen. Jeg brukte staven til å kjenne på dybden av snøen ned til fast fjell og kunne vurdere hvorvidt jeg gikk trygt i forhold til skavlen. Ca 10m fra toppen av S2 gikk staven min gjennom det tynne topplaget av forblåst snø. Her var det en stor sprekk under danning, stedvis halvmeter bred fant jeg ut da jeg slo ned nysnøen og fikk se sprekken tydelig. Jeg plasserte meg ca 1m fra sprekken mens jeg fortsatte de få metrene opp til S2. Her spadet jeg ned litt snø og fant ut at fjellet var knapt 20cm under snøen. Fjellet fortsatte flatt 2-3m utover under skavlen før stupet begynte. Skavlen gikk 6-7m utover fra sprekken ved toppen av S2 og det var også her jeg måtte ta av meg skiene. Ruta videre går bratt, først ned i ett skar på 15m, så å gå videre på ski var ikke nødvendig heller særlig trygt etter mine ferdigheter. Etter å ha gått knapt to meter fra skiene klapser skavlen sammen og faller utfor stupet hvor det går stupbratt i nesten tusen meter. Skavlen river også med seg topplaget med snø opp østsiden av S1 som jeg ser forsvinner med voldsom fart. Slikt skremmer meg der og da, marginene er små og her er det mange vurderinger som taes hver meter samt at det er ønskelig at jeg tar de riktige valgene til en hver tid. Jeg vurderer om det heletatt er trygt nok å fortsette videre og belager meg på å snu på S2. Etter en pause bestemmer jeg meg på å gå ned i skaret for å se nærmere på veggen opp mot S1 som er en klyvebratt vegg på 16 meter. Gå rolig, ta hver meter av gangen og ta meg god tid til å vurdere hver eneste risikoelement er høyt på dagsordenen. Av de siste syv turene har seks av de inneholdt snøras som går langt nærmere meg enn det jeg har opplevd før. Så langt mener jeg at jeg har gjort flere gode vurderinger og beslutninger noe som er grunnen til at jeg akkurat nært nok alle gangene. Det har ikke bare vært flaks. Men marginene er såpass små med fatale konsekvensene og jeg vet at det er umulig å ha hundre prosent oversikt og kontroll på alle fareelementene til en hver tid. Jeg må bare ha den oversikten og kontrollen når det gjelder, og det blir ganske ofte når jeg går så mye i slikt risikabelt terreng som jeg gjør. Fjellet overasker noe også. Jeg er vant til norske fjell og det er utrolig enkelt å finne informasjon, bilder og videoer av omtrent hvert eneste fjell i landet, både sommerstid, vinterstid og uværstid. Mulighetene vi har med de ulike kartene som produseres og ligger gratis ute på nett gjør at man kan planlegge turene sine ordentlig slik at man vet akkurat hva som venter der oppe. Her er det på langt nært slikt. På en side er det akkurat det som er spennende og eksotisk, på en annen måte forhøyer det flere risikofaktorer. Toppen av Nestor var mer alpin enn jeg hadde sett for meg, noe jeg ser på som ett pluss for det er der jeg trives aller best. Derfor fortsatte jeg mot toppen jeg ikke viste hvor var enda men tok det svært med ro for å gjøre det tryggest mulig. Utfordringen var den bratte snøen og å vite hvor fjellet under var da det fortsatt var store skavler opp mot toppen. Selvsagt viste det seg å være mindre krevende videre til toppen enn hva jeg antok da jeg sto på S2 rett etter at raset gikk. Bildet tatt knapt ett minutt etter at raset gikk. Deler av skavlen sto igjen så vidt det var. Fra S2 til S1. Nede til høyre på S1 ser du hvor skredet nettopp gikk. Ut fra beskrivelse på nett så trodde jeg S1 var hovedtoppen, det var det ikke. Nytt lite skar ventet, men nå ser jeg opp mot det som er toppen. Fant toppvarden under snøen! Stupbratt mot vest, jeg legger også merke til at skaret mellom Nestor og nabofjellet Old Goat er 200m høyere enn på kartet som er printet i 2011... På tur tilbake til S2 hvor skiene venter Når jeg kommer tilbake til S2 åpner også himmelen seg og jeg får akkurat det jeg ønsket meg, utsikt mot alle kanter og fjell Den høyere Old Goat Mountain (3120m) i nord Nedkjøringa gikk utrolig fint. Kjørte ned den tryggeste ruta, samme vei som opp. Bortsett fra litt vindblåst parti helt øverst gikk det meste i pudderkjøring hele veien ned til vannet. Fra tregrensa og ned var det mange fine hopp å leke seg med samt at man kunne ha stor fart mellom fint spredte grantrær i nedre parti. Litt humpete og hardt over raset, men samtidig artig å hoppe over tre grantrær som lå veltet!

Dro de få hundre meterne oppom noen jordpyramider her i Canmore i går kveld.

Er med venninne på Ikea på kjøkkenhandling. Sånn tar åpenbart lang tid med flere venterunder, og med langt fremskreden allergi mot kjøpesentre og planløs shopping er det nødvendig med litt egenbelønning for god utholdenhet. Har derfor unnet meg et redskapssett fra barneavdelingen til 29,-.

Kanskje ta med en slik?

@Humbug og @Nimrad. Det er dere som har puttet på meg 5 øre, siden det også var en del av virkeligheten vår Og som om ikke det er nok, selv om vi har hatt fine uker her i Spania, rykker det mer og mer i turfoten, når jeg snart skal pakke kofferten. La meg også si at jeg vet at jeg har nevnt dette tidligere. Og når vi snakker om telt, det var ikke helt steinalderen, også vi hadde pustende telt. Blant annet fabrikkerte "Helliksen Sport" i Trondheim slike. @Humbug. Du nevnte "et glimt i øye", Exel var sikkert på tegnebrettet, men ukjent for oss i mange år fremover. Derfor var det bare å ta frem blyant, linjal, papir og viskelær og skrive for hånd. Men det hadde også noe med økonomi å gjøre og ha velferdsoffiseren på Andøya flystasjon forærte meg et kassert telt som jeg ved hjelp av symaskinen sydde sammen. Men jeg brukte det mye jeg. Ikke minst på den turen som jeg i en tråd ovenfor viste. men noe familie telt ble det ikke. På den tiden reiste vi sydover - til Tønsberg hver sommer, og da overnattet vi hele familien i det - på høyeste punkt på Beitostølen. Kondensen var ingen ting mot den isende kulde resten av familien viste meg neste morgen, der de lettere våte hutret i morgenkulden i over 1000 meters høyde. men etter noen kilometere med varmeapparatet på fullt, og med løftet om en is "når vi fant en kiosk" ble jeg om ikke umiddelbart tatt til nåde igjen. Det hjalp på situasjonen da jeg høyt og hellig lovte bedre overnattingssteder i fremtiden. --------- "Var ikke alt bedre før i tiden"? Både ja, og nei. Men både min turkompis Per og jeg: når vi snakker tur sammen, Denne turen overskygger alle andre. Kanskje det som preget oss på den tiden, men dette var det vi var vant til. Teltet var kun til å sove i. Uansett vær, alt annet ble gjort utendørs, vi var ikke vant til noe annet. Legg også merke til fottøyet. Gummistøvler. Kondens der også. Det et stort sett var hele tiden regnvær og kulde. Men ørreten - den bet villig. Men kaldt var det slik at vi måtte tine smøret oppe på kaffekjelen. Men som bildet over ørreten viser: Vi storkoste oss. Men det har friluftsfolk gjort til alle tider, jeg tror det er snakk om at vi alle er et produkt av den tiden vi lever vi. Jeg koser meg med å se på bildene, men pr i dag trives jeg nok best under baldakinen, med Aktoen, baldakinen, hunden som var ute et nødvendig ærend da bildet ble tatt Og ikke å forglemme blikkboksovnen, selv om den kun var et malingsspann på den tiden. Men nå vil min fru hustruen på stranda, akk så langt fra Hardangervidda. Men Måru så måru.

Også en av mine "høydare" Baldakinen, over Aktoen. Har et Magasinet tarp som jeg har modifisert en smule. Målene er 3 x 1.6. Har sydd i bardunfester og forsterket bardunene med strikk beregnet på båtkalesjer. Pass på at baldakinen går over Bøyen på teltet - på baksiden. På baksiden bruker jeg ikke barduner, men strimler av gammelt teltstoff. Dermed slites ikke teltet. To "katstrofer" DVs to rotstokker fra det som engang var en fluestang fungerer bra som teltstenger.

Perkulator for bål! For de store anledninger for den er på to liter😀tror jeg bommet litt der men kostet ikke mye. Blir spennende å prøve

Undskyld meg, det er mulig jeg ikke har helt forstått, men for meg se dette ut som noen prøver å skru tiden tilbake. Denne tarpen og måten den er satt opp på minner meg om de telt vi måtte slite med på 60 0g 70 tallet. Fullstendig tette, og kom vi bort i teltduken så regnet kondensen. At vi klarte å holde soveposene tørre var et Guds under. Aldri mer. . Nå har ikke jeg lest hele tråden, men de gangene jeg har sovet under et tarp, les presenning fra Biltema, setter jeg den opp ut i fra vindretningen. Lavest der hvor vinden kommer fra, og så lavt som mulig på de to andre sidene, men sørger alltid for god luftning. Ja, selv Lars Monsen har sett hvordan jeg gjør det, og har kopiert min måte og sette opp et tarp. Tror jeg. Eller kanskje det var omvendt. Nå ble jeg (u)sikker

Tilfeldigvis er det jeg som lager en kvist brennende dings, som også tilfeldigvis er sammenleggbar. Vekt uten pose ca 165. Monteres/demonteres på 30 sekunder. Er også forhåndslaget for Trangia gassbrenner. Har nå brukt den, og bare den med ved på Hardangervidda de siste 3 årene. Men så fin i utførelsen som en fabrikklagd er den ikke. Fås mot en "rimelig"/frivillig donasjon til Strømmestiftelsen kontonummer 3000.33.26000. Send mg en PM. Om du trenger reeferanser kan du jo spørre her på Forumet.

Jeg og bikkjene labber rundt i Nore i påsken ... Dagens tur på Vegglifjell/Roe, litt vindfullt, stort sett ikke snø (men der vi måtte ut i snøen var den pillråtten og _tung_ å gå i)

Vi trasker rundt i dag også, trent lårmusklene i dag ... kjekt med litt drahjelp i oppoverbakkene, bortsett fra at tempo helst skal være litt i overkant. 60 kg drahjelp i nedoverbakkene derimot, ikke fullt så artig. Nå inntar hordene påskefjellet, og været fremover er visst ikke all verden heller så da kan jeg vel bli inne med nesten god samvittighet til gangsperra blir borte igjen ...

Da kan jo du lage pannekaker på tur da:

Da kan man laste ned en uke eller to i forveien så man slipper å stresse med det hver dag

Værmeldingen som podcast?

Ser for meg en fremtid hvor piratradiostasjoner ikke lenger drives av ungdommer med benaglede skinnjakker og høyt, smalt hår, men heller av furete, værbitte menn som leser vær- og føremeldinger. Min indre pønker gleder seg

Vedkommende, den og de, som fant ut at man skulle stenge FM-nettet skulle ha vært karnøfla - og så til de grader.. Ikke noe imot DAB ellers, men den kan ikke konkurrere med FM på dekning. Veldig mange er imot stenginga av FM, likevel blir vi overkjørt fullstendig tross for viktige argumenter 👎👎

Sto opp kl 03.30 i morrest for å ta i bruk ett værvindu som var meldt. Ble topptur til en noe alpin topp i Kananaskis (sør for Canmore), Mount Nestor på 2972m. Fikk en av de bedre nedkjøringene jeg har opplevd med 1200 høydemeter pudderfest fra topp til bunn. Tidlig start ved veien Fra den første fortoppen gikk en svært stor skavl langs eggen videre oppover. Ca 10m fra der jeg står i bildet gikk staven min igjennom snøen og fant en tydelig sprekk under den forblåste nysnøen som lå øverst. Fulgte sprekka opp hit hvor jeg spadet opp litt snø og fant fjell rett under. Sprekka var under danning 2-3m lenge inn fra der fjellet stuper ned (snøfonna fikk ca 8-12m utover fra fast fjell), så jeg plasserte skiene mine akkurat på trygg grunn (bratt og isete på høyre side, så jeg ønsket meg ikke for langt til høyre heller). Derfra gikk jeg knappe to meter før store deler av skavlen plutselig forsvant. Deler av skavlen sto igjen på toppen, men mesteparten, ca 20m videre til venstre raste over 1000m ned i ett relativt heftig skred. Etter tre alpine fortopper med litt klyving og høy eksponering fant jeg den nedsnødde toppvarden.

De fungerer forøvrig glimrende til ØL også

Jeg tror at vi kan konkludere med at døde og gjerne falne trær er greit å ta nesten uansett hvor en befinner seg i Norge. Og så lar vi det som gror stå. Unntaket er hvis du spør spesifikt grunneier om du får lov, og da gjerne hvor mye og i hvilket område. Vi eier en del skog rundt hvor hytten vår er (slekten på far-siden min kommer derfra) og bruker selv skogen til vinterved hjemme, men vi bryr oss ikke om noen andre tar litt småtrær for å lage seg et kaffebål. Vi driver ikke med hogst, har hverken tid eller utstyr til det. Det er ganske populært å campe på andre siden av vannet for hytten vår siden det er startsted for flere t-merkede stier. Poenget mitt er at ikke alle grunneigere tjener penger på skogen sin.

Av og til får jeg inntrykk av at det finnes en og annen "besserwisser" her på forumet..

Jeg har tarpen som fast tilbehør i sekken. Brukes som tak ved matpauser o.l når jeg er ute alene eller med familien. Bruker den også alene sommerstid om ikke telt/annen tarp er med.

Ser jeg riktig? Var ikke alt bedre før i tiden? Ellers er vel poenget med tarpen at den sammen med gåstaver eller to stenger kan settes opp alt etter hvordan været er. Målet er alltid mest mulig ventilasjon, men hvis været er ufyselig må den ned til bakken

For oss som såvidt var et glimt i våre fedres øyne på 70-tallet er jo dette nytt og spennende!

Alt for mye! Hadde ingenting, så alt måtte kjøpes. Det meste er derfor rimelige alternativer til en nybegynner som antakeligvis maks skal på tredagersturer. Ny kløv, ruffwear palisades 2017, Helsport Alta spring sovepose, Helsport Nordmarka 2, Fjällräven Keb Eco-shell, bukse fra fritidsfabrikken, Primus-gass, Primus brenner fra Clas Ohlson, Primus Litech kokekar, pluss diverse smågreier til å ha i tursekken. Tør ikke lese mer i denne tråden før om noen mnd.. Svidd av noen lapper nå Nå skal våren bare komme til nord!

Ble en litt dårlig tur til Old Goat Mountain (3120m) i Kananaskis i går. Etter en 5km lang innmarsj var jeg utstill og ga opp på 2300m, med over 800 høydemeter igjen. De første 4km gikk flatt gjennom skog fra 1700-1900m, snøen var pil råtten så her brukte jeg godt over to timer. Da stigninga starta på 1900m trodde jeg forholdene bedret seg da det lå 15-20cm nysnø fra dagen før oppå hardere snø. Desverre var det langt på dag allerede, og temperaturen lå på rundt 10c mens sola kokte. Resultatet ble tidenes klabb, hele veien opp til 2300m hvor jeg snudde. Heldigvis fikk jeg sett endel dyr av spennende sort, spesielt Prærieulv da jeg ikke har sett en enda. Fikk også observert noen interessante snøskred. En trøtt prærieulv dette! En av mange ryper som gjemte seg i skogen. Fint nedkjøringsterreng her, snøen ser også fin ut, men det var den ikke. Oppe på 2200m stoppet jeg opp for å se an terrenget videre oppover langs Old Goat Glacier. Planen min ut fra kartet var å gå tett inntil ei bratt fjellside, men sola sto rett på fjellsida og det var svært varm så jeg vurderte å gå ned til en ganske høy og fin morenerygg som gikk hele veien opp dalen mellom isbreen og fjellsida. Mens jeg vurderer går noen små skred ned fjellsida ca 500m forran meg, startet som små snøballer fra toppen, 200 høydemeter over meg. Ca halvveis nede var de tunge nok til å utløse større flak som rant fort nedover og stoppet i gropa til moreneryggen. De neste to minuttene gikk det som en dominoeffekt langs hele fjellsida ned mot meg hvor det nærmeste skredet passerte 30m foran meg. Jeg sto forøvrig trygt, og hadde ei linje med ordentlig skog som gikk opp fjellsida og skjermet meg akkurat der jeg sto. Trelinja var ca 50m bred og gikk 100 høydemeter oppover fjellsida. Snørasene fortsatte bak meg til fjellsida tok slutt 100m lengre nede. Topplaget var ikke særlig dypt, 15-20cm lett snø som hadde blitt varmet opp og komprimert til ett 10cm komprimert og tungt topplag. Fra der flaket løsnet akselererte det svært fort nedover, raskere enn mange av de tørre løssnøflakene jeg har sett rase ut fra lignende helninger tidligere, dette pga tyngden av raset. Har sett mange slike ras på varme vårdager før, men dominoeffekten her var spennende å observere. Rasene gjorde det selvsagt endel tryggere for meg som fortsatte oppover, etter å ha gått ned til moreneryggen. Etter en lang pause på 2300m snudde jeg, var alt for sliten til å fortsette med over 800 bratte høydemeter igjen til toppen. På returen traff jeg også Bighorn Sheep.

De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.

Nødrop etter 5 uker i Spania, Benidorm: Hadde jeg ikke hatt Forumet hadde jeg dæva

Takker, skal sees igjennom med en god flaske rødvin i påsken 😊

Kikka litt på han her. Endel nyttige triks for oppsett: Han har også et oppsett han keller "nederlansk låve" - kunne sikkert kalt det norsk låve også : Å her et tips til en line med løkker til diverse bruk, "utility line" :

Vel, "Tarp" høres tross alt mer fancy ut enn "presenning". Presenning er noe jeg dekker veden med.

Selv kaller jeg det møneline. Møneline er kjekt å ha også for å få brattere/rettere "tak", slik at regnet lettere renner av uten å samle seg i "søkk" i duken.

Se der ja. Stemmer for den. Mønesnor. Klinger bra!

Ridgeline. Vet hva det er, men har vi noe godt norsk ord for dette? Eller må vi lage et? Mønetråd? Mønesnøre?

Jeg vet ikke hvor vanskelig du synes det er, men klarer man så pass komplekse oppgaver som å knytte skoene , så klarer man å tynne.Det minner litt om å luke i ett gulrotbed. Ta vekk ugresset og la gulrøttene stå igjen. Men for å konkretisere litt, så lar man det største stå, og tar vekk krattet rundt det. Da vil det store få både mer lys og næring og få større verdi for skogeier, og det igjen vil redusere veksten av kratt. I det hele tatt er det å ta vekk småkratt av det gode , og noe som enhver skogeier vil sette pris på.

Åhhh, turkjøkken for småspiste? 😂😂

Det er ikke alle grunneiere som driver med skogdrift. Så det kan godt være at disse tusenlappene du snakker om er høyst teoretiske. En skal jo også ha noen, eller utstyr, til å hogge trærne om de skal brukes til noe nyttig. På vestlandet er det dessuten mye plantet sitkagran som ikke duger til noe, og som fortrenger bjørkeskog. De tror jeg mange helst skulle sett borte, men det er ikke gratis å fjerne skog.

Og så bruker DAB radioer betydelig mer strøm enn FM, så en må drasse med seg flere sett batterier, hvis det er DAB dekning.

Det går galt av og til og ofte på verste tenkelige tidspunkt. Det er Murphys lov. Når det har skjært seg gir jeg "poeng" for hvordan leverandøren løser "krisen" Går det greit så fortsetter jeg som kunde.

Fant forøvrig en video som viser mange av de utallige måtene man kan bruke en tarp på.

Hahaha! Underholdende lesing på en regntung dag! 😁 For meg er tarp noe jeg ikke visste jeg hadde behov for, men som er årets påskefundering. Jeg lurer på om jeg kan bruke der til noe, f.eks. som ekstra utetak på framsiden av miniteltet mitt. Fordelen med å ha et slikt tak/tarp tillegg til miniteltet er at det ikke et då nøye med jevnt underlag til annet en det lille teltet.(tror jeg..) Med et telt på 1,5 kg og f.eks. en DD Superlight på 490g så er jo det et ok oppsett. 🤔

Kjempegode sko disse Mammutene. Kan nesten sammenlignes med komforten man får fra joggesko, MEN, ja det er et stort men. Første paret holdt ca. én mnd under rypejakta før de trakk vann som fy. Tenkte det var et måndagsmårgon og kjøpte et par til. Det holdt i kanskje to måneder. Alt for dårlig spør du meg. Vet ikke, men min teori er at membranen er mer utsatt for slitasje når de lager skoene på denne måten. Ellers synes jeg ikke generelt membransko med tekstilverksted har samme slitestyrke som lærsko. Men bevares hvor gode disse mammut-skoa var. PS! Anbefaler ikke tung sekk med disse 😃

Patagonia P-6 Logo Trucker Hat White W/Fire Jerven Fjellduken Extreme Fjell 102x220cm GSI Kaffekvern Til Turbruk Aeropress Papirfilter Aeropress 350 stk

Det var da svært så mange hobbyjurister her. Jeg spikker seljefløyter til barnebarna og spikker meg også en kvist til fiskehank hvis behovet er er der, uten å spørre noen. Og skulle jeg ha behov for litt ved tar jeg det også og det er altså lov. Vi snakker ikke om tømmerhogst. Men til det trådstarter spør om, så synes jeg ikke det er mye fersk ved som brenner godt. Men vier på høyfjellet brenner godt selv om den er grønn ( Jeg bruker forresten å lage meg oppvaskkost av vier i høyfjellet. Bør jeg ringe grunneier før oppvasken ?) Også einer brenner greit selv om den er grønn. Kos deg med bålet...

Jeg er ikke så sterk i troen som mange andre og derfor liker jeg å forholde meg til fakta. Hvordan ulven jakter og hvor den jakter vet jeg ikke sikkert, det jeg kjenner best til i denne sammenhengen er det som du f.eks. vises på National Geografic, Viasat Nature eller Discovery Channel og her er det ikke mye sauedrap å se. Dette gjelder nok også for de fleste av oss. Men jeg vet at ulven i Norge spiser sau og lam, det gjør også jerv, gaupe, bjørn, rev, ørn, ravn og kråke. Her hos oss er det et kjent fenomen at hvis en sau lemmer ute så kan kråka eller ravnen være der og hakke ut øynene på lammet for så å spise dette mår det omsider dør. Det er mange dyr som er glade i sauekjøtt og jeg tror ikke ulven er så mye verre enn de andre, men den har kanskje et litt dårligere rykte enn de fleste andre. Jeg fikk dette inn med morsmelka og fra f.eks. norske folkeeventyr og sangtimene i barneskolen. Eg gjette Tulla. (Folkevise frå Norsk sangbok.) Og så kom skrubben laskande fram,då fekk eg kjøpmann til Tulla,og akkederinga var kje lang,og penningan’ver kje mange. Eg fekk kje meire av Tulla mienn ein liten flekk utav blodet.No kjem eg aldri til Fagerliom der er gras nok og groe. ______________________________ De fleste saueraser har et fluktinstinkt og tyr til flukt når de blir skremt, og det trigger jaktinstinktet hos rovdyra. Min sønn hadde to tamme hetterotter, og vi har også to katter. Kattene rørte ikke disse rottene, bare snuste litt på dem og så var de ikke interessante lenger, men så hadde heller ikke rottene vett nok til å være redde for kattene. Men ute, hvis det skulle dukke opp en mus eller en rotte, så var jaktinstinktet hos kattene sterkt, men det var bare fordi ville mus og rotter flykter når de møter katten. Det finnes flokkdyr som reagerer annerledes når det dukker opp rovdyr. I stedet for å flykte så klumper de seg sammen og fremstår som en stor kompakt masse som ikke rovdyra ser på som et overkommelig bytte. Jeg mener å huse at det også finnes saueraser som oppfører seg på denne måten. Og så har vi gjeterhunder, den rumenske Bucovina gjeterhunden som vokser opp sammen med sauene og som, når rovdyr angriper, oppfører seg motsatt av det rovdyret forventer. Når sauene flykter så angriper hunden rovdyret og dette er noe rovdyrhjernen ikke fikser. Byttet skal flykte, men når det rovdyret oppfatter som en sau gjør det motsatte så forstår ikke rovdyret hva som skjer og jaktinstinktet blir snudd til forsvar eller flukt. Denne reaksjonsformen har også angripende hai som plutselig selv blir angrepet av sitt bytte. Det er mange måter å unngå at ulven spiser opp sauene våre, men vi trauste nordmenn skal selvfølgelig ikke ta lærdom av andre folk eller kulturer. Vi vet best selv hva som gjelder her hos oss og velger våre egne metoder når vi opplever problemer. Det er et gammelt ordtak som sier at: Den som tror at han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Og når vi tillet catskiing i nokre kommunar, korleis kan vi da nekte nabokommunar som ønskjer same tilbod til sine turister? Og når kjem heliskiing? Det er jo ein god marknad for det også. I tillegg sparar ein alt av spor i naturen da helikopteret berre treng å gå ned på toppen. La oss få inn fleire stisyklistar og snøskutere i tillegg. Det er pengar å hente der, økonomisk vekst, synergieffekt... Og kvifor skal vi ikkje fortsette med fancy hyttebygg i naturen a'la https://www.nrk.no/buskerud/xl/her-er-framtidens-turisthytter-1.13449886 da dette dreg nye massar til fjells. Kanskje ei berg og dalbane på toppen kunne fått enda fleir til fjells? Satt på spissen? Nei. Grensa må settast ein stad. Det pressast allereie på rundt alle baugar og kantar og gje du lillefingeren sitt du der utan arm før du veit ordet av det. Spørsmålet ein bør stille er kva type folk ein vil ha til fjells? Kva verdigrunnlag? Ein ting er vi "purister" som er imot utbygginga/nedbygginga, men til og med NHO reiseliv er imot. Dei ser vi har verdiar i form av uberørt (og umotorisert) natur som vil bli meir og meir verdifulle ettersom andre stadar bygger ned. Kanskje verdt å tenkje litt over?

Gappohytta under Orion. Ved svenskegrensa i Troms. Vindstille og -10. 1s, f/1.7, Iso3200.

Jeg synes det kan bli for mange solnedgangsbilder på Insta&Facebook , men tar en sjanse likevel med dette solnedgangsbildet tatt fra Dalsnuten mot Sola og havet en sommerkveld i fjor.

Hadde et fantastisk flott vinterferie vær her i nord. Dette bildet er fra en camp jeg hadde på Dalstuva på Vestvågøy i Lofoten. Ligger helt øst på øya med god utsikt mot bla. Henningsvær og Austvågøy. Fjellet er på 540 moh, bildet er tatt på toppen av fjellet i solnedgang. Bilde nr 2 er fra samme plass litt tidligere på kvelden, utrolig flott med det rødlige lyset som solen kaster over landskapet i det den er på vei ned.

Takk for gode svar! Har nå endt opp med å kjøpe Cecilie-skia og meget godt fornøyd med de! 😊 Har til nå brukt de i bratte fjellpartier, flate partier og nedkjøringer. Allsidig og fin til det meste ✌🏻

Kommer nok litt an på hvor det skal padles. Selve Femunden er som regel isfri rundt 17.mai, mens vannene inne i nasjonalparken gjerne er en uke eller to senere. Dersom turen er planlagt i månedsskiftet mai/juni, kan en telefon til Langen Gjestegård, eller Femund fjellstue på Elgå, gi oppklarende svar sånn like rundt avreisedagen.