Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 10. april 2017 i alle områder
-
Våren ligger an til å komme tidlig i Bymarka i Trondheim i år. Snøfritt rundt driftsvegen fra Vestoppfarten og ikke mange snøflekkene opp på Geitfjellet fra Tømmerdalstorget. Gråkaillen begynner å se litt glissen ut den og.. Fikk tatt to poster på Skijeger'n til Byåsen IL, det føltes litt på kanten, når man er til fots. Man må vel kanskje ut å jakte litt snø når man tar påskefri om et par dager.14 poeng
-
Spontan overnattingstur. Våknet i går litt redusert, valget var sofa ut dagen eller komme oss ut i det fine været. Fikk kastet uåpnede pakker med hengekøye, liggeunderlag og sovepose i sekken, sammen med noe mat og klær. Kunne nå ihverfall se hvordan det så ut. Var meldt noe vind og regn på natta, men over frysepunktet. Valgte å gå en kjapp tur inn til Forfoten i Østmarka for å sjekke om det snart er mulig å kaste ut duppen. Isen er på vikende front Ellers så kan jeg vel anta at liggeunderlaget er lekk - våknet til et liggeunder som var tomt for luft Tarpen til Amok synes jeg de kunne ha laget litt større, ikke så veldig effektiv når det blåser og regner. Skal sies at jeg nok ikke lå slik det er ment under den da det ble mindre og mindre luft i liggeunderlaget og jeg sank lenger og lenger ned. Alt i alt så ble det fin tur, samt deilig å starte dagen ute med en liten spasertur tilbake i sola.13 poeng
-
Godt med vind, 2°C, og innimellom ei blanding av regn/sludd/hagl her på øya i dag. Når rastlausheteten tok over så var det bare å komme seg ein tur på sjøen i dag og! Der er det jo vått uansett. 😁 Det kjentes at et ikkje har har mange timene i kajakk dette året så det blei null bilder ute der bølgene lå på mellom 1 og 1,5 meter. Hadde nok med å kjenne på opplevelsen da. 😜😅 Siste to bilder er frå gårsdagen. (Stolt pappa! 😀)12 poeng
-
Nådde ikke målet, men fikk uansett sett både flott dyreliv og spennende snøras på turen til Gammel-geit-fjellet (Old Goat Mountain) i går. Flere bilder og beskrivelser i Canada-tråden. Prærieulv Snørasene går hyppig og nært Bighorn Sheep10 poeng
-
Ble en litt dårlig tur til Old Goat Mountain (3120m) i Kananaskis i går. Etter en 5km lang innmarsj var jeg utstill og ga opp på 2300m, med over 800 høydemeter igjen. De første 4km gikk flatt gjennom skog fra 1700-1900m, snøen var pil råtten så her brukte jeg godt over to timer. Da stigninga starta på 1900m trodde jeg forholdene bedret seg da det lå 15-20cm nysnø fra dagen før oppå hardere snø. Desverre var det langt på dag allerede, og temperaturen lå på rundt 10c mens sola kokte. Resultatet ble tidenes klabb, hele veien opp til 2300m hvor jeg snudde. Heldigvis fikk jeg sett endel dyr av spennende sort, spesielt Prærieulv da jeg ikke har sett en enda. Fikk også observert noen interessante snøskred. En trøtt prærieulv dette! En av mange ryper som gjemte seg i skogen. Fint nedkjøringsterreng her, snøen ser også fin ut, men det var den ikke. Oppe på 2200m stoppet jeg opp for å se an terrenget videre oppover langs Old Goat Glacier. Planen min ut fra kartet var å gå tett inntil ei bratt fjellside, men sola sto rett på fjellsida og det var svært varm så jeg vurderte å gå ned til en ganske høy og fin morenerygg som gikk hele veien opp dalen mellom isbreen og fjellsida. Mens jeg vurderer går noen små skred ned fjellsida ca 500m forran meg, startet som små snøballer fra toppen, 200 høydemeter over meg. Ca halvveis nede var de tunge nok til å utløse større flak som rant fort nedover og stoppet i gropa til moreneryggen. De neste to minuttene gikk det som en dominoeffekt langs hele fjellsida ned mot meg hvor det nærmeste skredet passerte 30m foran meg. Jeg sto forøvrig trygt, og hadde ei linje med ordentlig skog som gikk opp fjellsida og skjermet meg akkurat der jeg sto. Trelinja var ca 50m bred og gikk 100 høydemeter oppover fjellsida. Snørasene fortsatte bak meg til fjellsida tok slutt 100m lengre nede. Topplaget var ikke særlig dypt, 15-20cm lett snø som hadde blitt varmet opp og komprimert til ett 10cm komprimert og tungt topplag. Fra der flaket løsnet akselererte det svært fort nedover, raskere enn mange av de tørre løssnøflakene jeg har sett rase ut fra lignende helninger tidligere, dette pga tyngden av raset. Har sett mange slike ras på varme vårdager før, men dominoeffekten her var spennende å observere. Rasene gjorde det selvsagt endel tryggere for meg som fortsatte oppover, etter å ha gått ned til moreneryggen. Etter en lang pause på 2300m snudde jeg, var alt for sliten til å fortsette med over 800 bratte høydemeter igjen til toppen. På returen traff jeg også Bighorn Sheep.8 poeng
-
Edit: Jeg hadde skrevet masse tekst her, som rett og slett forsvant da jeg trykket Lagre What I saw isn't what I got. Bare bildene ble igjen. Kortversjonen er: Tur fra Solheimsviken til Løvstakken, Melkeplassen, Damsgårdsfjellet, Holefjellet (med kaffebrygging, pølsespising og ankelforstuing) - fin tur.8 poeng
-
7 poeng
-
Tok med min lillesøster som nylig ble dobbelt norgesmester i bryting på en liten fjelltur igår slik at hun fikk koble litt av fra all trening og sånt. Hadde håpet hun endelig skulle få den største fisken, men den var det nok jeg som tok. Kom hjem med 4-5 stk meget pene fisk, og en naturopplevelse som var helt fantastisk. Knall sol og helt vindstille. Og i år så har det vært en sjelden opplevelse! Nå venter påska, og da blir det nok flere fjellturer. God påske!6 poeng
-
Røyk på nye støvler, DD XL tarp og en Warmpeace 300 sovepose i dag. Gleder meg til nudler i hele påsken 😞4 poeng
-
Er for tiden i Trøndelag for å lade opp til påskestemning, men sliter litt med å finne snø da.... Først litt oppsett av fuglekasser som Max mekker ( = sønnen) har laget av bestefar. Så gikk turen videre inntil vi fikk øye på flere Rudolfer. Fikk noen spørsmål hvorfor de var her og ikke hos julenissen...... Så ble det en velfortjent rast med Kakao, sjokolade etc. før vi dro ned til vannet for å fiske med en ny innkjøpt Elias fiskestang.4 poeng
-
Hei Har observert at det med jamne mellomrom dukkar opp førespurnader om kokewilly, og at det generelt er ein del nysgjerrigheit kring den kokeløysinga, men lite info og bileter å finne. Mange linkar som tidlegare kunne hjelpe på, er utgått. Eg har no fått ein slik ein i fanget nærast av seg sjølv, og tenkjer at dersom det skulle vere noko interesse for det kan eg legge ut bileter til hjelp for DIYfolket.3 poeng
-
Jeg antar du mener bommen på midten - og ikke en av de på hver side som pt markerer at Tindevegen er vinterstengt? De parkeringsplassene jeg kjenner til, er i det søkket som @Terka nevner (derfra går det forresten en sti til en DNT-hytte, men den ligger litt langt unna de alpine opplevelsene), og litt opp i bakken mot Turtagrø fra det søkket (Berdalen, tror jeg) er det en liten parkeringsplass ved Tverrelva. Ved den parkeringsplassen starter stien mot Soleibotntindane, og det virket å være brukbart terreng for å sette opp et telt i starten der.2 poeng
-
Google Earth ja. Det må jeg sjekke så klart Er ikke før i juli så satser på ganske snøfattig da. Er midtuke også så kanskje ikke for mye folk der. Bilen er type pocketsize og ikke laget for off-pist så må parkere på vei'ish. Planlegger sommerferie 😎2 poeng
-
Har den siste der, Bugaboo Camper. Løp og kjøp! Jeg er krute fornlyd med det. Ikke det letteste, men desidert det beste jeg har hatt. Og jeg har hatt maaaange...2 poeng
-
Synes også hugse at det er litt trangere i området bommen, men det finn du kjapt ut med google earth eller kart tenker eg2 poeng
-
Tallene er betegnelser for (spole)størrelse, målt i senekapasitet - mengde og tykkelse. Tror ikke de står for et eksakt nummer - bare at 2500 er større enn 1000, 3000 større enn 2500 etc. En større snelle har altså plass til mer sene av samme senetykkelse - eller lik mengde av en tykkere sene. Det er veldig glidende overganger her, spesielt etter at de sterke multifilamentsene kom, og alt er smak og behag, men i mitt hode er det slik: 1000 - til bruk med stenger klassifisert som ultralight (UL), og andre lettere ørretstenger. 2500 - All round-bruk til ørret, sjøørret, etc. Stort sett alltid et godt valg. 4000-5000 - Tyngre slukfiske, enten i sjøen eller etter gjedde. Bruker også disse størrelsene til haspelfiske fra båt - typisk feriefiske fra båt. Så er det sikkert andre som har andre preferanser. Går du opp i størrelse blir også snellen større og tyngre, noe som kan gjøre den litt "ubalansert" mot stangen - men hvor den grensen går kommer vel an på hvem som holder stangen. Men feelingen blir som regel bedre om stangens og snellens vekt harmonerer.2 poeng
-
Det var da svært så mange hobbyjurister her. Jeg spikker seljefløyter til barnebarna og spikker meg også en kvist til fiskehank hvis behovet er er der, uten å spørre noen. Og skulle jeg ha behov for litt ved tar jeg det også og det er altså lov. Vi snakker ikke om tømmerhogst. Men til det trådstarter spør om, så synes jeg ikke det er mye fersk ved som brenner godt. Men vier på høyfjellet brenner godt selv om den er grønn ( Jeg bruker forresten å lage meg oppvaskkost av vier i høyfjellet. Bør jeg ringe grunneier før oppvasken ?) Også einer brenner greit selv om den er grønn. Kos deg med bålet...2 poeng
-
En vietnamesisk versjon av verdens dyreste kaffe, kopi luwak? Det skal visstnok smake eksepsjonelt godt, men jeg deler ikke entusiasmen. Den (min) nordiske gane er dog mer tilvendt lysbrente kaffebønner. Ja. Flere. Et kort googlesøk vil sette deg på riktig spor. Forøvrig tror jeg ikke den er verdt pengene. @a_aas porlex/aeropress er nok en bedre kombinasjon om du skal ha utsøkt kaffe på tur. Jeg har selv sunket så dypt at jeg til og med drikker pulverkaffe i blant. Men som oftest har jeg bare med et meshfilter fra GSI som jeg fester rett på koppen. Veier ingenting og kostet under 100kr på xxl da jeg kjøpte det. Har ofte med papirfilter jeg legger oppi, men det er mest fordi jeg presterte å kjøpe feil størrelse en gang, og det er bedre å bruke papirfiltrene opp enn å kaste dem. I tillegg blir det noe mindre rusk i kaffen.2 poeng
-
2 poeng
-
Kanosesongen er endelig i gang! Dagene oppi landet begynner å bli varme og isen smelter for hver dag som går. Det er ikke lenge før jeg drar ut på årets først kanotur. I dag skriver jeg litt om hvilke planer jeg har i året som kommer når det gjelder kanoturer. Jeg nevner også hvor turen går i påsken, god påske forresten!2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.2 poeng
-
Snelle Senekapasitet Ekstra spole Kulelager Vekt Produksjonsår Rimeligst / veiledende pris Ultegra FB 1000 170m Nei 4+1 200g 2017 2250 / 2799 kr Stradic FK 1000 145m Nei 6+1 195g 2015 2199 / 3099 kr Biomaster 1000 FB 170m Ja 7+1 205g 2012 2199 / 4399 kr Aernos 1000 FB 170m Ja 5+1 200g 2015 1299 / 2299 kr Technium 1000 FD 170m Ja 3+1 210g ??? 1099 / 2199 kr Jeg er på jakt etter en ny snelle i størrelse 1000 til ørretfiske i skog og fjell, men sliter med å velge (alternativene ser dere over). Er i utgangspunktet kun åpen for sneller fra Shimano, da det å åpne opp for andre produsenter ikke hjelper nevneverdig på valgsproblematikken Ønsker meg en snelle med frontbrems, da det er dette jeg har fra før. Har sett for meg en snelle til under 2000 kr, men lurer litt på om det er å kaste en tusenlapp ut vinduet når jeg ser på alternativene. Jeg fisker ikke spesielt mye (håper det snur i år), men er glad i kvalitet – det gjør også noe med fiskeopplevelsen. Det medfølger ikke ekstra spole til to av snellene. Planen er uansett å bruke multisene med mono/fluorofortom til alt fiske, men det kan kanskje være en fordel å ha en spole med mono til fiske i elv hvis jeg har forstått det rett, eller klarer jeg meg med kun en spole med multi og fortom? Stradicen er den eneste som «kun» har 145 meter senekapasitet. Spørs om det spiller noen rolle, for jeg har nok aldri brukt opp 145 meter på noen tidligere fisketur. Biomasteren har jeg prøvd i butikken og den føles veldig bra, og så oppdaget jeg senere at den er fra 2012 eller tidligere. Begynner den å bli i eldste laget, eller spiller ikke dette noe rolle? Vi er tross alt i 2017 nå, og jeg håper da inderlig at det har vært en utvikling på fem år Jeg synes 2200kr er en del penger for en snelle, i alle fall for en amatørfisker som meg. Har derfor fundert litt på om Aernosen til 1299kr er et godt kjøp, ettersom den har en veiledende pris på 2299kr. Ser man bort i fra prisen, den korte senekapasiteten, og kun en spole, frister Stradicen også. Det samme gjør Biomasteren, men jeg er skeptisk til 2012... Tror i all hovedsak det er disse tre snellene det står mellom for min del. Usikker om jeg trenger å bry med nevneverdig om utveksling og line retrieve? Er det noen som har erfaring med noen av de ovennevnte snellene, eller noen som har gode tips og råd til en vinglete snellekjøper? Det kan jo være fare for at fiskesesongen er ferdig før jeg får en snelle i hus, så jeg setter pris på alle svar Samtidig ønsker jeg å gi alle medlemmer av forumet en enormt stor og ydmyk takk for alt dere har svart på og delt av kunnskap de siste årene. Jeg har fulgt med forumet et års tid, dog uten å poste noe. Dere har gjort mitt friluftsliv så ufattelig mye enklere – eller, det er vel mer korrekt å si at dere har bidratt til at jeg har fått et friluftsliv, noe som i mange år kun har vært en drøm. Dette betyr alt for meg. Tusen takk alle sammen!1 poeng
-
Da ble det en Shimano Nasci 2500 fra skittfiske takk alle sammen1 poeng
-
Er flere plasser en kan kjøre seg ut av veien med vanlig bil langs veien, men ikke akkurat omkring bommen slikt eg husker.1 poeng
-
Det er en jungel der ute men min erfaring viser at GSI lager gode greier. Jeg er ihvertfall strålende fornøyd med stekepanna deres. Ikke lettest, men god kvalitet og varmespredning. Skulle ikke forundre meg om kjelene var like gode.1 poeng
-
Kommer vel litt ann på snømengdene. Himmelsprett-helga i fjor så var det mange som var parkert langs veien frå krysset ved Turtagrø og opp til etter der turen til Lauvnostind normalt startes. Ditto med telt. Og så var det litt biler parkert langs veien et stykke etter Austabotntind retning Årdal, nede i søkket/svingen før du kjem til bommen (frå Turtagrø sida) stod det fleire biler (og noken fine sider mes sol-snø..) den helga. Var litt trangere langs veien når du nærmer deg bommen om eg ikkje husker heilt feil.1 poeng
-
Helt enig med de andre her. Har akkurat lik Beastmaster som deg, og den passer perfekt med en Shimano-snelle i str. 2500. Kan anbefale Shimano Nasci (den nye Aernos) hvis du er glad i å fiske, evt. den litt billigere Sahara (den nye Exage). Mange av snellene har fått nye navn i år, og jevnt over så mener jeg at det er verdt å kjøpe den nye varianten selv om den gamle er noen hundrelapper billigere. Synes finishen på årets modeller har en helt annen standard enn foregående år, samt at man selvsagt har oppgradert mye greier vi dødelige ikke skjønner så mye av. Sjekk prisjakt.no før du handler, det er STOR forskjell i prisene på forskjellige butikker. Nettbutikker som Skittfiske, Villmarksbutikken, Gero, Baardsen etc. har ofte permanente nedsatte priser kontra de andre sportskjedene. Jeg er glad i å sjekke priser, og Skittfiske.no kommer nesten alltid ut som det billigste alternativet på sneller (og ofte stenger). Det er også noen snellemodeller som leveres med bakbrems i stedet for forbrems. Kort fortalt så er bakbrems gammel teknologi - det fungerer helt fint, men kjøp den nyeste/beste teknologien om du først skal kjøpe nytt. Fordelen med frontbrems er at bremseskivene er større, og at snellen blir mer kompakt. Merk: Da jeg kjøpte Exage og Aernos i fjor fulgte det med en ekstra spole, slik at jeg kan veksle mellom forskjellige typer / dimensjoner sene. Det gjorde det IKKE da jeg kjøpte Nasci i år. Men Nasci-snellen min har til gjengjeld en helt annen kvalitetsfølelse enn de to andre, selv om det også er fantastiske sneller.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg fant en sånn (http://www.gsioutdoors.com/ultralight-java-drip.html) når jeg var innom en REI-butikk i USA for litt siden (farlig aktivitet, rene godtebutikken). Filteret veier 11g så det veier ikke tungt, og gjør at man kan bruke den filterkaffen man ønsker. Har bare testet på en dagstur, men fungerte bra og smakte godt. Ellers må jeg innrømme at jeg har lagt bort kokekaffen og bruker en del i Nescafe, og da helst Brasero. Jeg har en Aeropress også, men det blir stort sett for mye styr, med mindre det er en kortreist kosetur. Når det gjelder kopper så er favoritten en gammel trekopp i flammebjørk som min farfar lagde på femti-tallet. Nostalgi så det holder. Ut over det så bruker jeg mest en gammel kopp fra Hydro-Texaco som ikke er så tung og både rommer mer, og holder bedre på varmen enn en snyltekopp. Den kan også brukes til Rett-i-koppen og tilsvarende. Snyltekopp er alltid med, men mest for å drikke fra bekker underveis. Utfordringen synes jeg er å finne en lett kopp med ett visst volum som både holder på varmen og kan brukes til suppe ol, men som ikke er veldig volumiøs i seg selv. Tar gjerne imot forslag som matcher denne spesifikasjonen. Edit: så akkurat at @Prebb referte til samme filter mens jeg skrev, jaja...1 poeng
-
Problemet er at de ikke har peiling selv. Jeg spurte på chat i forkant av bestilling. Fikk da beskjed om at jeg måtte ringe inn hele bestillingen. Når jeg ringte inn opplyste han jeg snakket med der om at jeg bare kunne bestilt plass for sykkel. Det var sykkel han la til på telefonbestillingen 😉1 poeng
-
Det var under opptaksprøven til befalsskolen. Rett fra videregående hadde jeg fått det for meg at jeg ville egne meg som infanteribefal, jeg var jo så glad i å gå på tur. Under en av de første teltnettene, i lagstelt med en haug med andre ukjente unge folk, fikk to og to en boks med spaghetti på deling. Jeg hadde akkurat krøpet ned i posen og lot han andre forsyne seg først. I halvsøvne, utslitt etter en lang dag, fikk jeg så overrakt en halvtom blikkboks med noe spaghettigreier i. Mat i kroppen var det, og jeg sovnet raskt. Om morgenen våknet jeg av en heller fuktig sovepose i høyde med hodet. Etter litt fomling i halvmørket fant jeg til min forskrekkelse ut at jeg hadde sovnet før jeg hadde tømt boksen. Restene hadde jeg sølt ut i soveposen. Kan tro de andre gutta fikk seg en god latter. Jeg hadde visst også fått på meg feil kamufarge i ansiktet... Mot slutten av opptaksperiode var vi på helvetesuke. En knapp uke uten særlig mye føde. Siste natten, i noen provisoriske teltgreier, fikk vi utdelt noe fiskegreier. Hva slags fisk det var, aner jeg ikke. Men de halvkokte bitene jeg fikk slafset i meg fra en lunken gryte er den beste fisken jeg noen gang har spist. Jeg kom forøvrig ikke inn på befalsskolen...1 poeng
-
Kjøpt nye dekk til bilen, og bremser og bremseskjold til bakhjulene. 😒 Kostet et halv telt eller mye annet som sikkert er veldig mye morsommere enn dekk og brems, men uten det kommer jeg meg jo ingensteder, så var vel strengt tatt verdt pengene. Tror jeg.1 poeng
-
De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.1 poeng
-
Mye vind og kulde (stabilt under -20c) i 5 uker på rad. Har fortsatt snødd endel, men vind har gjort snøforholdene i tregrensa og over tregrensa ganske kompliserte med mange lokale faktorer på hvert enkelt fjell. Har blitt endel turer, men har valgt slake enklere fjell. Selv om det har blåst endel over lengre tid er det fortsatt enklere å finne god snø enn etter ett par dager med vind i Norge, så det har blitt mye god pudderkjøring over tregrensa. I tregrensa er det så mye snø at det bør helt være over 40/45 grader om man i det heletatt ønsker å komme deg neddover for man synker ned nesten en meter. Storm Mountain (3100m) Hector Mountain (3394m) Mount Patterson (3197m) Spretthopp på 3266m! Pudderføre ned fre Hector South (2972m)1 poeng
-
Noen røtter du kan spise: Hundekjeks, (Anthriscus silvestris). Denne roten er noe besk i smaken men den smaker bedre hvis den kokes / forvelles før du spiser den. Hundekjeks kan forveksles med andre meget giftige planter, Skarntyde (Conium maculatum) og Hundepersille (Aethusa cynapium) så vær forsiktig. https://no.wikipedia.org/wiki/Hundekjeks Ullborre (Arctium tomentosum) har en pæreformet rot med mild smak som er god kokt. https://nn.wikipedia.org/wiki/Ullborre Brei dunkjevle (Typha latifolia) Den grønne umodne kolben kan kokes og spises som maiskolber. De nederste 15 cm av stilken kan skrelles og spises rå. Smaker som agurk. Rotstokkens marg kan spises rå, men gjør seg best kokt. Margen er omgitt av et svampaktig lag som må fjernes før margen brukes. https://no.wikipedia.org/wiki/Bred_dunkjevle Smørbukk (Sedum maximum) Røttene kan spises rå eller kokt. Smaken er mild og nøttelignende. https://no.wikipedia.org/wiki/Smørbukk_(plante) Løvetann (Taraxacum vulgare) Røttene er beske og bør kuttes i skiver, forvelles og kokes før de spises. https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_løvetann Harerug (Polygonum viviparum) Røttene spises ferske eller kokte og har en nøttelignende smak og melaktig konsistens. https://no.wikipedia.org/wiki/Harerug Takrør (Phragmites communis) De nye og myke rotstokkene kan spises og er veldig søte. Inneholder en del fibre som kan svelges eler spyttes ut. https://no.wikipedia.org/wiki/Takrør Andre deler av de fleste av disse plantene kan også spises, men jeg har kun nevnt røttene. Kilde: Overleve på naturens vilkår. Teknologisk forlag. (ISBN 82-512-0289-2) https://bokelskere.no/bok/overleve-paa-naturens-vilkaar-haandbok-i-friluftsikkerhet/77035/ Den finnes også i en nyere utgave: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677 Det står også noe i boken Friluftsliv året rundt av per Ulrich Kristiansen. http://archive.is/3mKpF http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=537674391 poeng
-
Det er ikke den ting man ikke kan spørre om - og får svar på her på FF. Likevel synes jeg dette tar kaka: "spiselige røtter fra flerårige viltgroende planter" Til og jeg ble stum. Men moro var det å lese innlegget. Og ikke minst at et fornuftig svar kom så raskt, Det nærmeste jeg kom på var å anbefale en ekspert på området: En gnager. PS: En nydelig frisyre.1 poeng
-
Så bra! Jeg har nå oppdatert bloggen min med første dag på elvepadlekurs i Vefsna. Det var supergøy, flotte omgivelser var det også. Hele blogginnlegget finner du HER.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00