Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 09. april 2017 i alle områder
-
14 poeng
-
10 poeng
-
Tok med min lillesøster som nylig ble dobbelt norgesmester i bryting på en liten fjelltur igår slik at hun fikk koble litt av fra all trening og sånt. Hadde håpet hun endelig skulle få den største fisken, men den var det nok jeg som tok. Kom hjem med 4-5 stk meget pene fisk, og en naturopplevelse som var helt fantastisk. Knall sol og helt vindstille. Og i år så har det vært en sjelden opplevelse! Nå venter påska, og da blir det nok flere fjellturer. God påske!9 poeng
-
9 poeng
-
Nådde ikke målet, men fikk uansett sett både flott dyreliv og spennende snøras på turen til Gammel-geit-fjellet (Old Goat Mountain) i går. Flere bilder og beskrivelser i Canada-tråden. Prærieulv Snørasene går hyppig og nært Bighorn Sheep8 poeng
-
8 poeng
-
Er for tiden i Trøndelag for å lade opp til påskestemning, men sliter litt med å finne snø da.... Først litt oppsett av fuglekasser som Max mekker ( = sønnen) har laget av bestefar. Så gikk turen videre inntil vi fikk øye på flere Rudolfer. Fikk noen spørsmål hvorfor de var her og ikke hos julenissen...... Så ble det en velfortjent rast med Kakao, sjokolade etc. før vi dro ned til vannet for å fiske med en ny innkjøpt Elias fiskestang.7 poeng
-
7 poeng
-
Edit: Jeg hadde skrevet masse tekst her, som rett og slett forsvant da jeg trykket Lagre What I saw isn't what I got. Bare bildene ble igjen. Kortversjonen er: Tur fra Solheimsviken til Løvstakken, Melkeplassen, Damsgårdsfjellet, Holefjellet (med kaffebrygging, pølsespising og ankelforstuing) - fin tur.6 poeng
-
Endelig ble det tur her igjen! Skituren endte med tre og en halv dag på migrenemedisin, kjip opptakt til ferie. Men det gikk over før ferien, så den startet jeg i dag med en flott tur på havet. Må vurdere nøye om det blir noe mer ski i år... De har jo allerede luftet seg mer enn i fjor, men skal jo komme i markaform snart. (Kanskje til og med fjellform, om jeg er heldig.) Da må man jo gå litt. Vi får se. I dag var det i hvert fall en kajakk som ble luftet. Innlegget med bilder finner du HER i bloggen. (Det kan se ut som et fjellbilde, men det er bare et luretriks. Vi er på en flott strand.)5 poeng
-
Hei Har observert at det med jamne mellomrom dukkar opp førespurnader om kokewilly, og at det generelt er ein del nysgjerrigheit kring den kokeløysinga, men lite info og bileter å finne. Mange linkar som tidlegare kunne hjelpe på, er utgått. Eg har no fått ein slik ein i fanget nærast av seg sjølv, og tenkjer at dersom det skulle vere noko interesse for det kan eg legge ut bileter til hjelp for DIYfolket.4 poeng
-
Ble en litt dårlig tur til Old Goat Mountain (3120m) i Kananaskis i går. Etter en 5km lang innmarsj var jeg utstill og ga opp på 2300m, med over 800 høydemeter igjen. De første 4km gikk flatt gjennom skog fra 1700-1900m, snøen var pil råtten så her brukte jeg godt over to timer. Da stigninga starta på 1900m trodde jeg forholdene bedret seg da det lå 15-20cm nysnø fra dagen før oppå hardere snø. Desverre var det langt på dag allerede, og temperaturen lå på rundt 10c mens sola kokte. Resultatet ble tidenes klabb, hele veien opp til 2300m hvor jeg snudde. Heldigvis fikk jeg sett endel dyr av spennende sort, spesielt Prærieulv da jeg ikke har sett en enda. Fikk også observert noen interessante snøskred. En trøtt prærieulv dette! En av mange ryper som gjemte seg i skogen. Fint nedkjøringsterreng her, snøen ser også fin ut, men det var den ikke. Oppe på 2200m stoppet jeg opp for å se an terrenget videre oppover langs Old Goat Glacier. Planen min ut fra kartet var å gå tett inntil ei bratt fjellside, men sola sto rett på fjellsida og det var svært varm så jeg vurderte å gå ned til en ganske høy og fin morenerygg som gikk hele veien opp dalen mellom isbreen og fjellsida. Mens jeg vurderer går noen små skred ned fjellsida ca 500m forran meg, startet som små snøballer fra toppen, 200 høydemeter over meg. Ca halvveis nede var de tunge nok til å utløse større flak som rant fort nedover og stoppet i gropa til moreneryggen. De neste to minuttene gikk det som en dominoeffekt langs hele fjellsida ned mot meg hvor det nærmeste skredet passerte 30m foran meg. Jeg sto forøvrig trygt, og hadde ei linje med ordentlig skog som gikk opp fjellsida og skjermet meg akkurat der jeg sto. Trelinja var ca 50m bred og gikk 100 høydemeter oppover fjellsida. Snørasene fortsatte bak meg til fjellsida tok slutt 100m lengre nede. Topplaget var ikke særlig dypt, 15-20cm lett snø som hadde blitt varmet opp og komprimert til ett 10cm komprimert og tungt topplag. Fra der flaket løsnet akselererte det svært fort nedover, raskere enn mange av de tørre løssnøflakene jeg har sett rase ut fra lignende helninger tidligere, dette pga tyngden av raset. Har sett mange slike ras på varme vårdager før, men dominoeffekten her var spennende å observere. Rasene gjorde det selvsagt endel tryggere for meg som fortsatte oppover, etter å ha gått ned til moreneryggen. Etter en lang pause på 2300m snudde jeg, var alt for sliten til å fortsette med over 800 bratte høydemeter igjen til toppen. På returen traff jeg også Bighorn Sheep.4 poeng
-
4 poeng
-
Kanosesongen er endelig i gang! Dagene oppi landet begynner å bli varme og isen smelter for hver dag som går. Det er ikke lenge før jeg drar ut på årets først kanotur. I dag skriver jeg litt om hvilke planer jeg har i året som kommer når det gjelder kanoturer. Jeg nevner også hvor turen går i påsken, god påske forresten!3 poeng
-
Tørke sjølv er noko me har gjort ein del av, spes når ein familie på 6 skal på tur er det eit økonomisk godt alternativ ( i tillegg har mamsen eit anstrengt forhold til dry-tech). Dette miksar og triksar me som anten "heil-heimelaga" måltid, eller nyttar saman med ymse andre baser, som i Bjarne sitt innlegg over her. Nokre posar med Toro og heimetørka kjøtt er bra. Potetmos med spekepølse, potetgull eller anna krydder i er godt. Suppe med potetmos i. Ser at du er oppteken av vekt, men greier ikkje dy meg for å legge til ; Når eg skal på kortare fotturar, eller har pulk, lagar me "heimelaga" fjordland. Det vil seie at me lagar oss vanlege middagar, og vakumpakkar dei. Puttar heile posen i kjelen for varming, og når det kjem i spisebollen er det eit komplett måltid frå ein pose. Praktisk. Posen skyller eg og brettar ned i ein tom ziplockpose (etter dagens nøtteblanding til dømes), tek med heim, vaskar og brukar på nytt.3 poeng
-
Lanulva har flotte plagg som veg lite sett i forhold til varmen. Elles har eg ei kofte frå island som veg lite mtp tjukkelse og varme. Det meste av alpakkaull er også relativt lett og pakkbart for å vere ull. Samd i at ei god syntetjakke ofte er lettare og meir pakkbar....men om ein er litt bevisst når ein handlar ull kan ein finne produkt der forskjela ikkje er så enorm. I tillegg kan ein ha betre samvit mtp miljø, og det er jo desidert høgre kosefaktor i ein tjukkegenser. Mine godt brukte Arcteryx atom lightjakker kan i alle fall ikkje måle seg med tjukkegenseren i "feel`good"3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Da har jeg ordnet meg permisjon fra jobb, oppsparingen av midler er godt igang og planlegging av utstyr underveis, endelig blir det langtur! Noen som har gått hele ruta eller deler av den som vil dele litt informasjon og gode tips?2 poeng
-
På kanoturer, og overnattingsturer der vekt ikke er så avgjørende så ser jeg at jeg fremdeles tar med ullgenseren. Den er behagelig, og veldig grei ved bålet. Samtidig er den en god hodepute også. Den har også en "det føles rett faktor" som dunplaggene mine aldri får.2 poeng
-
Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Nok en tur i høyden hjemover fra jobb, denne gang over Lyderhorn. Var meldt delvis skyet og sol fra ettermiddag/kveld, og jeg nærmet meg ikke toppen av Lyderhorn før i 17-tiden. Jeg stresset ikke, for det gode været lå langt ute i havet vest for Sotra - og her var det bare noen få ti-metere som gjensto før jeg gikk opp i skylaget som fortsatt omkranset toppen: Dro videre nordover ned fra toppen, der været ble gradvis lettere mens solen sank videre nedover. Hadde med meg kvistbrenneren og en bunt med tørr opptenningsved - det gjorde at de småfuktige einerkvistene jeg fant likevel brant godt når de fikk litt hjelp. Det er noe eget med røyken fra brennende einer, det lukter villmarksliv Og i ennå noen uker til kan man brenne bål på bynære fjell uten at nervøse sjeler alarmerer nødetatene - det må jo utnyttes! Både Real-posen, frukt og nytrukket kaffe gjorde godt i kroppen før turen gikk videre hele veien hjem. Godt med en tur igjen, har vært litt for mange dager med lave skyer i det siste2 poeng
-
2 poeng
-
Snelle Senekapasitet Ekstra spole Kulelager Vekt Produksjonsår Rimeligst / veiledende pris Ultegra FB 1000 170m Nei 4+1 200g 2017 2250 / 2799 kr Stradic FK 1000 145m Nei 6+1 195g 2015 2199 / 3099 kr Biomaster 1000 FB 170m Ja 7+1 205g 2012 2199 / 4399 kr Aernos 1000 FB 170m Ja 5+1 200g 2015 1299 / 2299 kr Technium 1000 FD 170m Ja 3+1 210g ??? 1099 / 2199 kr Jeg er på jakt etter en ny snelle i størrelse 1000 til ørretfiske i skog og fjell, men sliter med å velge (alternativene ser dere over). Er i utgangspunktet kun åpen for sneller fra Shimano, da det å åpne opp for andre produsenter ikke hjelper nevneverdig på valgsproblematikken Ønsker meg en snelle med frontbrems, da det er dette jeg har fra før. Har sett for meg en snelle til under 2000 kr, men lurer litt på om det er å kaste en tusenlapp ut vinduet når jeg ser på alternativene. Jeg fisker ikke spesielt mye (håper det snur i år), men er glad i kvalitet – det gjør også noe med fiskeopplevelsen. Det medfølger ikke ekstra spole til to av snellene. Planen er uansett å bruke multisene med mono/fluorofortom til alt fiske, men det kan kanskje være en fordel å ha en spole med mono til fiske i elv hvis jeg har forstått det rett, eller klarer jeg meg med kun en spole med multi og fortom? Stradicen er den eneste som «kun» har 145 meter senekapasitet. Spørs om det spiller noen rolle, for jeg har nok aldri brukt opp 145 meter på noen tidligere fisketur. Biomasteren har jeg prøvd i butikken og den føles veldig bra, og så oppdaget jeg senere at den er fra 2012 eller tidligere. Begynner den å bli i eldste laget, eller spiller ikke dette noe rolle? Vi er tross alt i 2017 nå, og jeg håper da inderlig at det har vært en utvikling på fem år Jeg synes 2200kr er en del penger for en snelle, i alle fall for en amatørfisker som meg. Har derfor fundert litt på om Aernosen til 1299kr er et godt kjøp, ettersom den har en veiledende pris på 2299kr. Ser man bort i fra prisen, den korte senekapasiteten, og kun en spole, frister Stradicen også. Det samme gjør Biomasteren, men jeg er skeptisk til 2012... Tror i all hovedsak det er disse tre snellene det står mellom for min del. Usikker om jeg trenger å bry med nevneverdig om utveksling og line retrieve? Er det noen som har erfaring med noen av de ovennevnte snellene, eller noen som har gode tips og råd til en vinglete snellekjøper? Det kan jo være fare for at fiskesesongen er ferdig før jeg får en snelle i hus, så jeg setter pris på alle svar Samtidig ønsker jeg å gi alle medlemmer av forumet en enormt stor og ydmyk takk for alt dere har svart på og delt av kunnskap de siste årene. Jeg har fulgt med forumet et års tid, dog uten å poste noe. Dere har gjort mitt friluftsliv så ufattelig mye enklere – eller, det er vel mer korrekt å si at dere har bidratt til at jeg har fått et friluftsliv, noe som i mange år kun har vært en drøm. Dette betyr alt for meg. Tusen takk alle sammen!1 poeng
-
Det er interessent å lese hva den enkelte har med seg på tur, og jeg har nytt mangt et måltid inspirert nettopp fra denne spalten. Likevel kan jeg nok ikke skilte med de mest avanserte retter, men jeg prøver å ha ett måltid litt sånn midt i uka, litt mer kulinarisk enn Real og havreggrøt. Likevel, det er ett måltid som for alltid er etset inn i hukommelsen. Klokken var omtrent 2330. Var på vei fra Gjuvsjåen til Mogen. En bekk krysset stien, og ved den slo jeg meg ned et øyeblikk. Måltidet var av enkleste sort: To stykker brød med sukker på, og kaldt vann fra bekken.1 poeng
-
1 poeng
-
@rune1974: Der måtte jeg google litt, gitt Fant ut at det der kalles en phin, korrekt? I så fall har jeg Lonely Planet å takke Vietnamesisk kaffekultur kan sannelig være inspirasjon for å prøve ut nye smakskombinasjoner - yoghurt-kaffe, eggeplomme-kaffe og smoothie-kaffe er jo ikke dagligdags her omkring Sant å si er en virkelig god kopp kaffe laget med kun vann og kaffe det jeg oftest foretrekker, da. Men det hender jeg lager en kopp med irsk whiskey og lettpisket fløte på toppen Kanskje jeg skal prøve med litt eggeplomme-skum i stedet?1 poeng
-
Jeg kjører full lufting på alle telt, med mindre det regner eller snør sideveis, da kan man vurdere å strupe. Med mest mulig ventilasjon får du ut mest mulig kondens.1 poeng
-
Jeg hadde min første natt i mitt Ringstind. Har en følelse av at det er litt utfordrende å få alt strukket opp skikkelig. Får man ikke strukket det godt nok opp så blir innerteltet lite og en litt blafrete ytterduk.. Noen som har tips på hva jeg gjør feil? Skal se om jeg finner ett bilde av dette som illustrerer dette.1 poeng
-
Enig med @JanRH. Jeg har alltid ventilene åpne for å forhindre kondens. Hvis jeg opplever kald trekk i teltet lukker jeg ventilen til innerteltet først. Ofte er det nok.1 poeng
-
1 poeng
-
brukt 300 i 60 døgn i sommer perioden, ned mot null kan det bli snaut men fra 5 og oppover er den veldig bra, ingen dun lekasje.1 poeng
-
1 poeng
-
Det var under opptaksprøven til befalsskolen. Rett fra videregående hadde jeg fått det for meg at jeg ville egne meg som infanteribefal, jeg var jo så glad i å gå på tur. Under en av de første teltnettene, i lagstelt med en haug med andre ukjente unge folk, fikk to og to en boks med spaghetti på deling. Jeg hadde akkurat krøpet ned i posen og lot han andre forsyne seg først. I halvsøvne, utslitt etter en lang dag, fikk jeg så overrakt en halvtom blikkboks med noe spaghettigreier i. Mat i kroppen var det, og jeg sovnet raskt. Om morgenen våknet jeg av en heller fuktig sovepose i høyde med hodet. Etter litt fomling i halvmørket fant jeg til min forskrekkelse ut at jeg hadde sovnet før jeg hadde tømt boksen. Restene hadde jeg sølt ut i soveposen. Kan tro de andre gutta fikk seg en god latter. Jeg hadde visst også fått på meg feil kamufarge i ansiktet... Mot slutten av opptaksperiode var vi på helvetesuke. En knapp uke uten særlig mye føde. Siste natten, i noen provisoriske teltgreier, fikk vi utdelt noe fiskegreier. Hva slags fisk det var, aner jeg ikke. Men de halvkokte bitene jeg fikk slafset i meg fra en lunken gryte er den beste fisken jeg noen gang har spist. Jeg kom forøvrig ikke inn på befalsskolen...1 poeng
-
Tror ikke du (el. andre) får så mye inn på DAB radioen, på Hardangervidda. Heller ikke i resten av fjellheimen (og større skogsområder) noen mil fra sentrale strøk, eller større hyttegrener/hoteller. Dette tror jeg blir en tragedie for sikkerheten til fjells, spessielt vinterstid. (Tenker nå ikke på DAB dekkning langs fylkes og riksveger). Vi får kanskje noen rapporter etter Påsken, fra folk som har vært i nevnte områder.1 poeng
-
1 poeng
-
Siden jeg er på fjellet har jeg tatt en titt på støvlene mine. De er merker etter naglen, men ikke noe som betyr noe. Merket foran er fra klemjernet, det gnagde bare på høyre støvel, filte av det med en elektrisk båndfil, det stoppet gnagingen. Så merket er oppstått før jeg justerte klemjernet. Det er 'vippen' ytterst mot hengset som gnagde pga skotuppen er temmelig bred. Se bilde.1 poeng
-
Gledelig hver gang du slipper ut en ny turrapport. Flott lesing og helt fenomenale bilder som vanlig1 poeng
-
Valgfagklassen jeg underviser avlyste fisketuren i dag og gjorde heller en innsats mot plastforsøplingen i nærområdet vårt.1 poeng
-
1 poeng
-
Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Så mange bra svar, tusen takk folkens! Skal undersøke nærmere på hvert forslag før jeg bestemmer meg. Det blir definitiv ikke hjemmestrikka marius på telturen i år Elsker denne siden!1 poeng
-
Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00