Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 04. april 2017 i alle områder
-
10 poeng
-
Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler9 poeng
-
Hvis noen her selger noe av utstyret for det dere fortalte kjerringa det kostet så skrik ut 😂😂😂8 poeng
-
Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad6 poeng
-
6 poeng
-
Etter å ha sjekket skattemeldingen ble det i dag bestilt en Garmin fenix 3 Sapphire HR 😄4 poeng
-
4 poeng
-
Lagde en liten ekstratarp til bruk på tur, dels tenkt som ekstra fortelt etter modell av @Tom42s baldakin, men jeg lagde den slik at den også kan brukes som ly og som kjøkken/fellestarp på turer med kompiser. Kroker til å henge opp gjøkur har den også. http://www.hengut.no/2017/04/01/kjokkenfortelttarp/3 poeng
-
Har ikke peiling på Marmot, men hvis de er helt like og veier det samme, så er vel den billigste et godt valg? Selv har jeg Warmpeacen Viking 600 og som 3-sesongs er det helt utenkelig å svi av det dobbelte for å få en pose med innebygd radio, massasje og en tjener med på kjøpet, bare fordi det heter RAB, ME eller et annet Gucciliknende navn 😂 Saken er at WP Viking 600 leverer varme og komfort godt innenfor limiten til en god vekt og pris. Alt for mange er jo fornøyde med å betale så lite for så mye her inne. Men dun har sine begrensninger om den blir blaut, men det har ikke noe med hvor mye den hverken varmer eller koster da.3 poeng
-
Når det kommer til utstyr generelt så følger jeg formelen N+1. N repsenterer antallet jeg har i dag3 poeng
-
3 poeng
-
Tja, hvis den blinde skal lede den døve så kan kanskje dette være noe? https://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/stenger/haspelstenger/berkley/phazer-pro-ii/berkley-phazer-pro-ii-travel-8-6-3-18g-haspelstang-4-delt-reisemodell-169761-p0000197616 - kjøpte den selv i høst og har dratt den med meg i skauen uten større problemer. Om det er en god stang kontra andre? Vet bare at den føles bedre ut enn det startkit'et jeg kjøpte for 2-3 år siden.2 poeng
-
Bare jeg og arvingene som bor her nå, så det er om å gjøre å investere nok mens jeg har frie tøyler! 😂2 poeng
-
Skjønner ikke problemstillingen? Selge unna turutstyr?? 😅 Et konstruert svar fra meg: Når samboer tar med seg ett telt og stikker på frihelg med venninnene tar du med arvingen på nærtur med overnatting i det andre teltet. 😉2 poeng
-
Da har Tind76/180 skiene fått bindinger, Voile 3 pin cable med 20mm plater. Ved å bruke stive stag fra Rottefella R8 som passer kan de også bli Hardwire. Etter mye måling og veiing ble bindingene satt på boot center til Scarpa T4 med mondo 30. Det ville seg sånn at balansepunktet traff akkurat i samme punktet..på ene skien, den andre hadde balansepunkt 6mm lenger bak. Cord center ligger 2cm lengre frem om en måler som en twintip og trekker fra halve baktuppen før en deler lengden på to. Tror det er lange nok bakski likevel, forholdet er 7-3 lengdeforskjell foran-bak i forhold til Ingstad/190. Skiene veier 1530g med binding uten cable montert. Synes strengt tatt det ikke er så ille. Bindingene er montert med Quiver killer iserts. Alt er målt opp for hånd og komplett DIY, det som tar lengst tid et å måle og merke. Brukte en bred maskeringstape å merke på, og en syltynn tusj. Skyvelær og gjenomsiktig linjal (mye bedre enn meterstokk) til å måle med. Passeren brukte jeg til å stikke hull gjennom papirmalen, automatkjørneren til å få mer markant merke. Deretter boret jeg forsiktig gjennom topplaget med 4mm bor. Så til slutt det tilpassede drill bit'et. Legg merke til den sorte "Gardena tuten" på bildet. Indre diameter på den er nøyaktig samme diameter som ytre på drill bit'et og gjengetappen, jeg legger den tykkeste enden mot skien og holder den fast mens jeg borer og gjenger. Dermed sørger den for at jeg får borret mest mulig rett, og den stabiliserer gjengetappen så gjengingen blir rett også og ikke griper skjevt. En pakke epoxylim holder på håret til et par ski, og en pose gjengelåsing også. Skruen med 2 mutre på bruker jeg til å skru quiverene inn i skien (viktig å tørke av limer den før neste skrues inn). Arbeider limet inn i gjengene i skien med en fyrstikk før jeg fyller de og skrur i Quiveren. Hvis topp'sheet et hever seg litt akkurat rundt hullet skjærer jeg det rett med tapetkniv, det overskytende limet leger seg fint rundt og tetter. Premonterer alt uten å stramme for mye og lar det stå i minst et døgn til epoxyen herder. Så fester jeg alt med riktige skruer. Skruene jeg bruker er rustfrie A4 skruer i løs vekt fra Swedool, de har større hode en ordinære skruer, og hodet er akkurat samme størrelse som på vanlige bindingsskruer. "Kit'ene" med skruer som selges til forskjellige bindinger er ikke rustfrie, og har mindre hoder (det er rett og slett vanlige skruer). Dette var i korte trekk oppskriften. Så da er det bare å håpe på bra skiføre i påsken1 poeng
-
1 poeng
-
Menyen for flytt er tatt bort inntil videre, men "slett" skal nå fungere. Så for å flytte et punkt må du beklageligvis slette og opprette et nytt punkt.1 poeng
-
Er det egentlig en forskjell på nikkers og piratbukse? Eller lange cargo shorts? Har ikke sett nikkers blitt brukt andre steder enn på Dr. Holms siden 80 tallet (hva er egentlig greia med at folk kler på seg nikkers for å dra dit (ser veldig tåpelig ut for oss som ikke gjør det 😛)), trodden dette var er utdødd plagg til turbruk1 poeng
-
Og jeg som trodde denne tråden var om kjøkkenutstyr for bruk i fortelt/nødly. Pent stykke arbeid uansett. Veldig morsomt at du gidder å legge ut slike prosessbeskrivelser. God inspirasjon.1 poeng
-
Har gått Storen uten guide med M77 støvler, mao ikke så veldig avansert klatring.1 poeng
-
1 poeng
-
Sjekk snødybden her: http://www.senorge.no/. (Velg Snø & Snødybde). Om du sammenligner dagens snømengde med tidligere års snø på samme dato samt smelting frem til siste del av uke 20 tidligare år så får du ein indikasjon på hvor mye som kan forventes å smelte bort. Pt. så er fjella i vest der det er mest snø i sør-norge.1 poeng
-
http://www.helsport.no/ringstind-2-outlet til salgs på outleten til Helsport for den nette sum av kr 2 995,00.1 poeng
-
Kanskje like godt å gå tilbake til Sunlightsepe, og dele opp ett såpestykke i flere små. Utmerket både til oppvask, kroppsvask og hårvask.1 poeng
-
He he, artig å utfordre seg selv litt. Noen av de jeg møtte underveis ble veldig overrasket over at jeg lå ute i telt når dem så den lille sekken uten noe på utsiden1 poeng
-
Har sett litt på databladene til henholdsvis Sunlight og Zalo ultra. Sunlight inneholder ingen stoffer som i seg selv er klassifisert som miljøfarlige. Zalo ultra inneholder mellom 1-5% av et stoff som er klassifisert som miljøfarlig. Dette stoffet er akutt giftig for fisk. Selv om konsentrasjonen av dette stoffet ved utslipp til vann (ved normal vasking) vil være langt lavere enn giftig konsentrasjon, bør man tømme vaskevannet et stykke unna vannet (uansett type såpe som blir benyttet). Når det gjelder Sea to summit wilderness wash og tilsvarende såper, er det vanskelig å finne datablad for disse produktene. De sier de er bionedbrytbare, men det er ikke det samme som at det er ufarlig for miljøet. Zalo er også bionedbrytbart, det er ikke sikkert Sea to summit sine produkter er bedre for miljøet enn Zalo (kanskje kjøper du noe som i realiteten er en veldig dyr versjon av Zalo).1 poeng
-
Jeg må ha brennhet kaffe, men har aldri brent meg ved å drikke av brettekoppen. Konklusjonen må vel derfor bli, at man bruker det man trives med. Skal fintenke på hva jeg forbinder med romantikk på tur. Muligens har det et romantisk skjær av å tenke tilbake på når jeg en sen kveld tok en pause i ly bak en stein, klissvåt, sulten, trett og sliten, frossen - men lykkelig, fordi jeg tross alt mestret situasjonen. Og kunne fortelle om barskeTom til kona - og motta hennes hyldest. Ref min første og eneste selfie tatt en sen kveld på Hardangervidda.1 poeng
-
Vesten: Må ha god oppdrift og du må kunne bevege armene fritt. En lomme til mobil er kjekt. Utover det: Løp og kjøp!1 poeng
-
Absolutt. Og som oftest har jeg med både stekepanne , gryter og kaffekjele. Men av og til , når jeg skal på alene ryggesekk turer som skal vare kanskje en uke , på foreks. Hardangervidda , der hvert gram er talt og vurdert , og jeg er besatt av at sekken ikke skal veie over 15kg , med både telt , primus , sovepose og alt som innebærer at jeg har huset på ryggen. Da hender det at jeg tenker at jeg trenger ikker spiseskål , fordi jeg er alene , og hvis jeg dropper både stekepanne , gryte og spiseskål og bruker kaffekjelen til å erstatte alle tre , da kan jeg ta med ei en halvliter whisky og likevel holde vekta. Det er ikke en vanskelig vurdering for meg. Men ingen kan påstå at det er bedre å steke bacon i en kaffekjele enn på en stekepanne.1 poeng
-
Da er den årlige happeningen med brøyting av Stekenjokkveien i gang. http://www.folkbladet.nu/1817855/plogningen-av-vildmarksvagen-ar-i-gang Det meldes forøvrig om mye snø og stor snøskredfare i Børgefjellsområdet nå. Bildet under av Jetnamsklumpen er hentet fra denne artikkelen1 poeng
-
Heisann. Jeg støtter det som skrives av @JanRH, selg Nallo og kjøp heller et solotelt med god plass. I stedet for Akto ville jeg enten ha kjøpt Soulo eller Niak. Dersom soloteltet skal brukes hele året rundt, gå for Soulo dersom det stort sett blir til vintertur over tregrense. Hvis soloturene blir stort sett utenom de verste vinterforholdene, gå for Niak. Jeg har brukt Niak på høyfjellet i 12-14 ms. vind samt regn og dette fungerte supert. Til tross for kun netting på dør i innertelt opplevde jeg det som et varmt telt.1 poeng
-
Hei igjen, jeg spør og graver. 🙂Nå har jeg falt ned på Panyam 600 etter mye om og men.... Jeg har tenkt å bestille den - og forkorte den, men han i Cumulus anbefaler meg å kun korte den med 10 cm. Da vil jo posen fremdeles være for lang til meg: Total weight: 1000 g Down weight: 600 g Weight of unfilled sleeping bag: 400 g Comfort temperature: -6 ˚C Limit temperature: -13 ˚C Extreme temperature: -32 ˚C Maximum user height: 190 cm Length: 208 cm Width (top/bottom): 80/55 cm Stuffsack’s dimensions (height/diameter): 29/19 cm Stuffsack’s volume: 8,2 l Number of down chambers: 36 http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags/down-sleeping-bags/panyam-600?gid=59&vid=6 Neste steg er å forkorte den med 22 cm, men da mener han at den kan bli for kort. Det skjønner jeg ikke helt - jeg er jo 164 cm høy.... 😕 Har du noen anbefalinger/ kommentarer?1 poeng
-
Jeg er veldig fornøyd med Tarptent Jeg har et Notch (1-manns) og et Stratospire 2 (2-3-manns). Stratospire (https://www.tarptent.com/stratospire2.html) er et romslig 2-mannstelt, med bredde i innertelt 128cm men det kan utvides til 157cm (mitt Exped Synmat underlag er 51cm). Jeg har "solid inner" innertelt, og synes det passer best for min bruk (inkl. høyfjell hvor det som kjent kan blåse litt...). Det er supert med hver sin inngang, og det gjør lufting veldig lett (herlig de gangene norsk sommer virkelig slår til). Teltet bruker enten to vandrestaver som stenger eller to rette stenger (som kan kjøpes ekstra hos Tarptent). Teltet kan ikke lett gjøres selvstående. Veldig raskt og enkelt å sette opp (etter å ha prøvd en gang eller to). Svært god takhøyde. Jeg ba om å få sømtetta teltet ved bestilling, du kan også kjøpe et tette-sett fra Tarptent (silikon og børste). Nå selger de også et ekstra "innertelt" som plasseres i ene forteltet, som kan huse en hund eller unge opp til ca. 12 års alder - se "SideCar" https://www.tarptent.com/store/sidecar Statospire er større enn både Scarp 2 og Double Rainbow (sistnevnte føles nok minst). På Tarptent sin side for Stratospire, under Videos, er det en video der han sammenligner de tre modellene. Tarptent har også et tremanns-telt, Cloudburst 3. Og et fire-manns-telt Hogback som minner mye om Scarp 2. 1.9kg for fire-mannstelt må jo sies å være ganske lett i hvert fall1 poeng
-
1 poeng
-
I will write this post in English, as there is extremely few reviews of the products from this manufactor per today, so this may interest not only the people in Norway. I have recently recieved my KS 40 backpack from KS Ultralight Gear. This is a Japan based company run by a French guy and it is specialised in ultralight pack, mainly backpacks, but also bikepacks, running pack, and waistpacks, and they also sell some odd accesories for hiking. There is a multitude of possible choises when ordering a backpack from here, and I was mailing with the owner of the company several times to have some advise before I settled for the final order, the answers were more than acceptable rapid and there was no problem to communicate in English. My pack is a KS 40 in TX07 fabric with front- and sidepockets in red VX07. For my left side pocket i opted for an extra high pocket. I also chose to have the aluminium stays/frame and the 13 mm load lifters. The front pocket is the extra large, called Cargo pocket. My extras/accesories is two hip belt pockets and a chest pocket in TX07, a shoulder strap pocket in red VX07 and a shoulder strap water bottle pocket in mesh. The total weight for all described above is 574 grams, including the elastic straps for a closed cell pad back plate and another elastic strap for strapping for example a sleeping pad outside the front pocket or under the backpack. Without any of the removable pockets, the total weight is 433 grams, and it's possible (and easy) to remove the frame and end up with a frameless pack of 386 grams. It's even possible to get rid of 15-20 g by remove the elastic straps and to save another 50ish grams by choosing TX07 or mesh pockets instead of VX07. The backpack is comfortable and the handicraft is high quality, and it's the lightest framed backpack I've ever seen. The price is ok, but for US citizens the custom and mailing cost from abroad will make it an expensive option compared to their domestic market of ultralight backpacks. The frame is remarkably effective despite it's simplicity The drawbacks is a need to have a closed cell pad as a back plate, otherwise the metal stays will dig into the shoulder blades. This tend to get the back a bit clammy. I have just tested this pack for a day but I can already say it's a big chance my Zpacks Arc Blast will be for sale soon.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Nok en tur i høyden hjemover fra jobb, denne gang over Lyderhorn. Var meldt delvis skyet og sol fra ettermiddag/kveld, og jeg nærmet meg ikke toppen av Lyderhorn før i 17-tiden. Jeg stresset ikke, for det gode været lå langt ute i havet vest for Sotra - og her var det bare noen få ti-metere som gjensto før jeg gikk opp i skylaget som fortsatt omkranset toppen: Dro videre nordover ned fra toppen, der været ble gradvis lettere mens solen sank videre nedover. Hadde med meg kvistbrenneren og en bunt med tørr opptenningsved - det gjorde at de småfuktige einerkvistene jeg fant likevel brant godt når de fikk litt hjelp. Det er noe eget med røyken fra brennende einer, det lukter villmarksliv Og i ennå noen uker til kan man brenne bål på bynære fjell uten at nervøse sjeler alarmerer nødetatene - det må jo utnyttes! Både Real-posen, frukt og nytrukket kaffe gjorde godt i kroppen før turen gikk videre hele veien hjem. Godt med en tur igjen, har vært litt for mange dager med lave skyer i det siste1 poeng
-
1 poeng
-
Etter å ha lest masse og fulgt med på diverse tråder her på forumet så ble det en Fenix 3 Sapphire HR på meg. Det har blitt mye trykking og prøving det siste døgnet, men nå blir det tur for å prøve i praksis.1 poeng
-
Slow-TV er jo trendy, neste gang kan de lage et "Monsen time for time" Hadde vært utrolig kult å fulgt ham på en 2 ukers tur time for time!1 poeng
-
1 poeng
-
Wow... Her var det overaskende konsensus om at Zalo er skumle greier. Jeg søkte opp databladet for Zalo Ultra, og ser ikke helt hva dere er redde for. Algeoppblomstring på grunn av rengjøringsmidler er vel først og fremst knyttet til fosfater, og det er vel lenge siden det ble slutt på det i forbrukerprodukter. Den fettløsende effekten av vaskemidler er skadelig for alt levende, men denne er avhengig av en viss konsentrasjon. (Dette vil være likt for alle vaskemidler. Også miljøvennlige og svanemerkede.) Er det sterkt nok til å løse fett er det sterkt nok til å være skadelig gitt høy nok konsentrasjon. På databladet til Zalo er forresten førstehjelp ved svelging: "Drikk 2-3 glass melk eller vann og kontakt lege ved ubehag." Det er med andre ord ikke spesielt farlig å svelge en gang. Jeg støtter selvsagt filosofien om generelt å bruke minst mulig forurensende stoffer, men for meg er en dråpe Zalo langt inne på riktig side av kost-nytte-skalaen.1 poeng
-
Turen inn til Sandvatn er relativt lett hvis du går fra Lortabu ved fylkesvei 45. Her er det også vanligvis gode parkeringsmuligheter. Selv om det skulle ligge igjen noe snø her så går denne turen i relativt flatt terreng i forhold til en del andre steder i disse heiene. Jeg ville ikke være redd for å gå her i juni - juli. Sandvatn er også et fint utgangspunkt for å gå videre til f.eks. Børsteinen, Langevatn eller Blåflellenden. det er også en grei tur hvis du går fra Sandvatn og over til Langevatn og så videre til Blåfjellenden. Sandvatn og Blåfjellenden er uten proviant, men det er proviant på langevatn. På veien inn til Sandvatn kan du gå innom Mohelleren eller Urdalslega. Dette er steder der sauegjeterne pleide å overnatte i de tider da de gjette sauene i disse heiene. (Du kan fremdeles overnatte her hvis du vil ha en god "outdoor " opplevelse.) Nå slippes bar sauene ut om våren og går på lykke og fromme til de blir hentet hjem om høsten. (Ikke rart at ulv, jerv og gaupe har gode tider.) Romania har mye mer rovdyr enn oss, mye mer sauer og ganske mange gjetere. De klarer det vi ikke klarer, å leve med rovdyra. Men det er en annen historie. Mohidler Inne i Mohidler1 poeng
-
Det er den jeg fant på Felleskjøpet, og bruker på mine 111-primuser. Jeg har også sett den på enkelte bensinstasjoner. Fint at du fikk et ordentlig svar fra produsenten.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
? Du fikk beskjed om at du burde KJØPE sømforsegler? De selger telt som ikke er tett, uten beskjed om at de må tettes en gang, og så er de ikke såpass at de en gang legger det ved når du klager? Nå angret jeg litt på at jeg har kjøpt et Hilleberg. Jeg mener jeg sjekket etter akkurat dette da jeg fikk det, uten å finne et pip om at ikke teltet nødvendigvis er tett fra første tur. Det bør %&/($%%& meg være tett da.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00