Vinnerliste

Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.

På "byens tak" i går, Kongsberg kan by på flotte skiturer omtrent midt i sentrum. Heis opp fra Funkelia og flott vårføre opp til Knutetoppen. Utsikten fra utedassen på Jonsknuten er iflg Lonely Planet en av de mest spektakulære i hele verden. Bare synd at døra vender inn mot berget........................ Eirik W

Gårsdagens tur ble litt prøvegåing av løypa jeg har tenkte å benytte inn til Østmarka naturreservat når snøen og isen er borte - forhåpentligvis om ikke så lenge. Fortsatt en del is på stiene. Tempoet var bedagelig slik at eldste hunden klarte å holde i motbakkene. Avsluttet med bål og pølser.

Om det er en Texas Ranger eller reell oppsynsmann, så ville jeg anbefale at man prøver å få til en så høflig/rolig samtale som mulig. Innled gjerne en samtale og be om navn på den andre. Finn ut litt om hva vedkommende gjør. Jeg husker fra militærtjeneste i Bosnia, hvordan vi stadig passet på at vi ved vakttjeneste hadde fokus på langsom eskalering av enhver situasjon. Der hvor våre allierte amerikanere gjerne mente vi skulle skyte både varselskudd og sikte med skarpladd våpen tror jeg en av våre tok ladegrep på børsa en gang på seks mnd, ellers var det nok å se bestemt ut og bruke en rolig tone. Kroppsspråk, hva som sies og generell holdning kan man komme langt med. Selv om oppsynet er aldri så mye Texas Ranger vil resultatet ofte bli langt bedre om man er åpen og likefrem, enn om man opptrer avvisende eller bryskt.

Da er Polarnatt oppe og går igjen med ny skildring! Denne gangen på en forblåst tur med testing av nytt telt (Helsport Reinsfjell SL) til yttersia utenfor Tromsø.

Skiføret endrer seg raskt når temperaturen på dagtid nærmer seg + 20 og nattefrosten er minimal. De to bildene er fra Knutefjellet i går og Kolsjø i dag. EirikW

En som er vant til turstøvler blir vel også litt usikker på stiletthæler.

Endelig ble det tur på gutta krutt:). To netter i påskevær med påsketemp:). Fikk noen kjekke erfaringer også... Bergans Wiglo lt4 er et supert telt med digg plass for to, men man bør gå over alle barduneringstråder før tur. Denne gangen løsnet to stk når jeg satte opp teltet. Godt det var varmt vær, men dette kunne vært kjipt hvis ekstremvær... En annen erfaring er med primus sin multifuelbrenner til stormkjøkken. Fungerer toppers, men kjeler havner veldig nære brenneren så kjeler etc danner sotlag. Her er planen å juster (bøye litt) opp alubeina som kjeler hviler på slik at de kommer høyere opp. Skal se på dette i ettermiddag. Pulkposen revnet i det jeg skulle stappe en siste ting ned før turen opp til vannet. Fikk stroppet det hele godt nok for turen opp, men ved nedpakking så tok jeg i bruk Fjellpulken orginal. Denne var helt topp i og med at man da har en pakkpose med godt volum:). En strålende tur ble det, men dessverre ikke noe fisk:/. Men gode opplevelser. Bilder kommer ila kvelden:).

Nja, jeg ville heller karakterisert kanoen som stiletthæl enn packraften. Man sitter lavere i raften, og det skal etter min mening mye mer til å velte den enn en kano.

Bilde av vidunderet mitt, einaste synest trykke dette litt fort i forhold til max effekt, er dette normalt? Tanken er ganske full men problemet er der når den begynne å tømmast og så akkurat der er den som dei skal vera såvidt eg har skjønt. Har som før nevnt aldri vært borti ein sån primus før så veit ikkje kor ofte det skal vera nødvendig å pumpa. Sålangt kjøre eg han berre på den vanlige grøne fyringsparafinen.

Enig i det. Og en oppsynsmann som nevnt i saken her hadde ikke fått fornyet engasjement i de fleste foreninger. Politiet kan også trekke tilbake politimyndighet ved klager og utøver man misbruk av makt kan man jo selvsagt bli straffet for det også...

Å møte surt med surt er sjelden noe som gangner hverken deg selv, andre eller situasjonen Jeg vil nok uansett forsøke å være imøtekommende, vi snakker jo ikke her om spørsmål av svært personlig karakter? Et helt greit svar i de fleste slike tilfeller vil vel bare være å si at man er på telttur, fottur eller lignende? Ser ikke helt hvorfor det skal være et mål i seg selv å fremstå mer vanskelig en nødvendig

Et lovlig oppsyn kommer nok lenger hvis han/hun er høflige og presenterer seg først, før de begynner å spørre om hva "vi" bestller i området. Tviler på at jeg hadde svart på noe om egen aktivitet, hvis ikke den som kom bort til meg redgjorde for sin engen tilstedeværelse først. Men hva med grunneier, noen som vet hvor langt de kan gå? Vet de har mulighet til å andmelde ulovlige forhold, men ut over dette.

Dette er nok et godt råd. Det juridiske er nå en ting, men forvaltning og oppfølging av forvaltningsvedtak, er best tjent med en god forankring hos publikum. Uavhengig av hva slags myndighet man har, så er det fullt mulig å utøve denne på en måte som oppleves ryddig og legitim. Det er ikke akkurat egnet til å bedre publikums legitimitetsfølelse, når man ikke kan forevise legitimasjon på den myndigheten man påberoper seg...

Stemmer. Kva mynde som vert søkt og tildelt er opp til oppdragsgiver som søkjer ig politiet som tildeler. Det er ingen automatikk i slike, men ei vurdering i kvart tilfelle av sakleg og geografisk virkeområde.

Søndagstur i godt selskap. Skikkelig bra vær, og søndagstur. Dette er en grei kombinasjon. Og med godt selskap, kan det vanskelig bli bedre. Det ble alt tidlig i uka klart at vi ville bli flere på tur søndagen. Bestyrerinnen stiller i klasse for de som trenger trening, og denne gangen ville også svoger og svigerinne bli med. Med flere deltakere på søndagsturen, og skifte til sommertid kommer spørsmålet om når vi egentlig hadde avtalt.... Vi kom oss avgårde på en rimeleig tid... Havskodda lå tett hjemme. Det letnet litt utover morgenen, men det ble først sol og klar himmel inne i landet. Vi hadde med andre ord valgt riktig tur - til Ulvarudlå. en av høydene i lågheia ut mot selve Jæren. Ikke mer enn så vidt over 400 moh, men siden det ikke er noe særlig som stenger for utsikten, så er det et virkelig flott rundskue. Vi kunne se inn til Stavanger, og inne i heia lå Vådlandsnutane og ventet på oss. Det lå fortsatt snø inne i heia, men opp mot Ulvarudla, og det er noen gode bakker oppover, var det så avgjort vår. Myrene var våte, men stien ellers var tørr. Gult tørt gras, og foreløpig ikke mye grønt til sauene. Vi valgte å gå fra en liten parkeringsplass inn av Tjåland. Her måtte vi først gå et stykke på vei. Så var det myr og hei og høy himmel. Vi var fire på tur, og vi skal alle til Østeriket i sommer for å vandre. Dette var en liten test av form og utholdenhet. Turen er ikke mer enn ca 2-3 timer, men en god del i terreng. Det er god trening.... Sigbjørn ledet ann opp bakkene. Jentene hang nok litt etter, men det var ikke behov for spesielt lange pauser for å få igjen pusten. Og det var egentlig gode grunner for å ta noen små pauser. Utsikten var skikkleig bra. Sol og blå himmel og kjølig luft gir god sikt. Jeg stoppet i hvertfall opp et par ganger bare for å få med alt. Det var ikke behov for jakke i det fine været. Selv øverst holdt det å stå i le av en stein, selv om det blåste en del. Litt under toppen inne i murene fra en liten bygning, var det greit å ta en pause. Jeg fikk aldri helt greie på hvorfor Sigbjørn tok på en regnbukse - utenpå den vanlig. Det var sol fra blå himmel.... Og noen hadde glemt en gaffel. Nedover mot Aurenes er det god traktorvei. Selv om det er mange meter ned, går det greit på god vei. Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Tydelig gammel opparbeidet sti, som nok ble mye brukt. Dette var en tur over hei med myr stein og gras med sol over det hele, og med utskt over mer myr, stein og hei. Riktig noe for meg. Jeg fikk virkelig lyst på sommerturer i heia. Det er noe å se fram til. Les hele artikkelen

Meinar det er korrekt ja, at strafferamme seier noko om kor vidt ein kan gå til ransaking ved skjellig grunn. BP, begrensa politimynde, kan tildeles folk i oppsynsteneste. Dei skal då legitimere seg, opplyse om evt BP og sakleg og geografisk virkeområde for denne. Om situasjonen var som TS skriv, Høyres det ut som TS har treft ein som skulle hatt litt regulering frå sjefen sin? Eg hadde teke ein liten tlf til elveoppsynet og fortalt korleis eg opplevde det. Oppsynsvesenet er ikkje tente med at nokon fyk rundt i beste Walker Texas rangerstil, men bør vel søkje å ha ein god tone med publikum.

Flott å se gutta i feiende fart nedover strykene i packraft. Men jeg synes bildene viste to poeng ganske godt. For det første at packraften må være blåst skikkelig opp. Dersom de ikke er det bli de håpløs å padle i, og det skal ingen ting til før de velter. Min erfaring, på finnmarksk flatt vann er at vannet ofte er kaldere enn lufttemperaturen slik at lufta trekker seg sammen. Derfor må man gjerne etterfylle luft. Hadde blåseventilen vært mulig å nå fra sittestilling i båten haddde det vært supert, men slik de er konstruert, må man faktisk på land for å gjøre dette. Det andre poenget er kanskje packraftens største svakhet; de er aldeles håpløs å komme seg oppi og komme seg ut av når man ligger på vannet. Det aller beste er dersom man kan legge til en sandstrand, men det er ikke mange slike ved et fjellvann. Så jeg vil tippe at årsaken til den velten vi så i programmet var 1: fordi båten ikke var skikkelig blåst opp, og 2: fordi det er ganske vanskelig å kommme seg opp i den når den ligger på vannet. Men godt å se et slikt program mens vi venter på de 2-3 månedene vi har muligheter for å bruke dem her nord

Fantastisk tur til Buren på Kvaløya, utenfor Tromsø. Sola kom frem og det var helt vindstille på toppen! En halvmeter med fersk pudder gjorde turen komplett. Rudolf ute på spasertur møtte vi også!

Heilt samd i dette! Dog kan oppsynet med fordel tenke over framferda si

Jeg har Sony-spilleren det snakkes om her (den minste), og jeg er mektig imponert over produktet! Har hatt langt større radioer, med tynnere lyd. Den har også imponerende batterikapasitet. jeg testet den i feltet over natten (totalt 11-12 timer) , i -3 grader, og da var det fortsatt flere timer igjen med radiotid. Hadde på relativt lavt volum, men det er likefullt imponerende spør du meg. At den har vanlig micro-USB lader og at du kan bruke headsett er andre positive sider. Koster litt, men med tanke på hvor mye bedre størrelsen er kontra veldig mange til halve prisen, så er den verdt det. Har fått hedersplass som kjøkkenradio når den ikke er med på tur! Legger ved bilder for å vise størrelsen:

Har kjøpt meg denne radioen. http://www.clasohlson.com/no/DAB+-FM-radio,-Tiny-Audio-M3/38-4885-1 Her er en test av billigere dab-radioer: http://www.dinside.no/bolig/fem-dab-radioer-i-budsjettklassen/61001804

Veldig enig, det hadde stått på hele helga her i huset! Jeg trives fint med de litt stillestående programmene der man kan gjøre annet enn å glo på skjermen, for eksempel er komboen "Canada på tvers (for femtiende gang)" og turplanlegging veldig fin

Jeg ville ikke reagert slik frivillig så lenge jeg hadde klart å holde meg. Din reaksjon tilbake som avvisende vet du på forhånd garantert gjør situasjonen enten verre eller like sur som den allerede var. En mer åpen, vennlig og hyggelig reaksjon vil hvertfall øke sannsynligheten for at det blir hyggeligere tone fra motparten også. Jeg vet hvilken jeg ideelt sett hadde valgt, men det er jammen ikke alltid lett.

Oppsyn med fiske gis da ikke samme myndighet som jakt? For å få tillatelse til ransaking så skal det være mistanke om en forbrytelse med strafferamme på over 6 mnd, har jeg lært. (Det var derfor jaktoppsynet aldri kunne kontrollere sekkene til jegere for å se om de hadde blyskudd i den tiden det var forbudt..)

Er ikke helt sikker på dette. Jeg søkte på en jobb en gang som blant annet innebar en viss oppsynsvirksomhet ( fikk ikke jobben) og skaffet meg en tynn bok som het "Oppsyn i utmark ) for å være forberedt på intervuet. Om dette med ransaking utført av oppsyn med begrenset politmyndighet stod det at slik ransaking bare kunne skje ved begrunnet mistanke om at en straffbar handling som kunne gi ubetinget fengsel , hadde funnet sted. Eksemplene som ble nevnt i avsnittet var foreks. at man traff på en person med ett jaktvåpen på ett område der han ikke har jaktrett, da kunne ransaking finne sted. Men ikke på person , som foreks. kroppsvisitasjon , med alt dette innebærer. Men ransaking av ryggsekk , våpen etc.Og beslag kan også foretas. For ulovlig jakt kan gi ubetinget fengsel. Traff man derimot en person med en fiskestang , i ett område der han ikke har rett til å fiske , kan ransaking ikke finne sted. Og heller ikke beslag. Selv om man har grunn til å mistenke vekommende for å ha tyvfisket. Fordi slikt tyvfiske aldri kan gi ubetinget fengsel. Men man har plikt til å oppgi personalia til oppsyn med begrenset politimyndighet. Og oppsynet har plikt til å legimitere seg.

Ikke idag, men igår ble det en tur etter stor abbor. Satset på morrabettet. Resultatet ble 2 stk på 30 gram. Men utsikten var i det minste fin kl 06:00..

Ble en natt ute i skogen for å prøve ut hengekøya, en Hennessy Expedition Asym Zip. Utrolig positiv opplevelse og veldig behaglig komfort messig, fikk litt erfaring hvordan det er med oppsett og hvor man kjenner kulda når man ligger og henger. Var noen minus inatt så hadde med meg vinterposen min som tar -18 kalde og liggeunderlag med R verdi på 4,1. Var varm og god så klart med den posen. Men merket at armene og føttene som var utenfor liggeunderlaget når man lå litt på tvers for å ligge mest mulig rett, var utsatte områder. Kameraten min, som også var førstgangshenger, fikk erfare dette siden han hadde en pose som tar -1 grad. Hjalp å legge ullgenseren og annet klær på sidene av underlaget der hvor man ble eksponert for kulda. Så dette var tipp topp, ser frem til mer henging - spesielt oppi Femundsmarka og ikke minst Skrim

Arbeidslivet er beintøft! I dag måtte jeg til og med gå på ski for å tjene til det daglige brød. EirikW

Med fare for å avspore debatten: hvor kommer disse tallene fra? Jeg har forsøkt å google, og finner at tallene stadig gjentas med med lite dokumentasjon eller begrunnelser. En tsjekkisk undersøkelse jeg leste fant ingen sammenheng mellom ryggsmerter og vekt på sekk, men derimot mellom ryggsmerter og fysisk form. Jeg har aldri forholdt meg til den grensen, men har tilpasset etter vilje og form. Tøff tur = mindre sekk, og det er alltid med en mulighet at jeg overtar sekken hennes hvis hun blir sliten. il s Til det opprinnelige spørsmålet: Vi har veldig god erfaring med Deuter Fox 30 og nå 40.

Ja det er det jeg mener, ble veldig bra i den siste episoden. Og da tok det seg opp mtp å mestre packraften Blir en liten dagstur med packraft imorgen for min del, må si jeg ser frem til en ny dimensjon innenfor turlivet

Ja det tok seg heldigvis opp etterhvert som sagt og ble bra greier. Er vel som å sykle for første gang, er jo ikke akkurat stø da heller.

Et poeng for meg er størrelsen, dvs at radioen er så liten som mulig, men at den likevel har høyttaler. Den jeg linket til er veldig liten. En enkel måte å se størrelseforskjellen på de er å se på presentasjon av de på youtube.

Skal ikke uttale med i denne saken, er jo veldig situasjonsbetinget med kroppsspråk m.m. hvordan det oppfattes etc. Jeg fikk også kjeft en gang ved parkering ifm isklatring. Vi spadde oss inn på en tømmervei som ikke er oppe om vinter'n, akkurat idet bonden kom på traktoren forbi. Først så var han litt arg (vi sperret veien om han skulle komme på å brøyte den...) men da vi fortalte hva vi var ute på og at vi gjerne kunne forlytte oss og om han hadde noen tips om annen parkering. Dvs helt flat respons fra oss, så ble enden på visa at det primært var folk som ikke hadde noe der å gjøre (les potensielle tjuvradder, kremmere, vegfanter, og alskens øvrige utenbygdsboende ...), men vi kunne bare stå der så lenge vi bare ønska, da denna vegen nok ikke ville bli brøytet med det første . Så litt vennlighet og litt om hvorfor en er der kan ta bort mye fremmedfrykt og usikkerhet tenker jeg. Jeg har også en historie med noe motsatt fortegn om fiskeoppsyn. To kollegaer og jeg skulle fiske i ett fjellområde (dropper å angi navn). Da vi skulle kjøpe fiskekort på lokalt sted (nær elva) oppdaget min superærlige og helt igjennom "hel ved" kollega at han hadde glemt å ta med kvittering for årsavgifta. Dette var helt uproblematisk sa ekspeditrisa, men min kollega ville allikevel sende kopi av kvittering seinere. Etter å ha fiska en liten time kom det en kar mot oss fra der vi kjøpte fiskekort. Vi spøkte med vår kollega (som da var 60 år) at nå må du beinfly, det er sikkert oppsynet og vi lo godt av det... også var det jaggu oppsynet, og han ville se papira ja. Og det ble bot og det hjalp ikke å nevne dialogen vi hadde hatt når vi kjøpte kort. Vi hadde jo selvfølgelig fryktelig moro av å være på tur med en "tjuvfisker" og at nå var det jo bare å tjuvfiske mer for han kunne umulig bli tatt to ganger på en kveld...osv. Men en ukes tid seinere fikk vi høre at vi nok ikke var de første som hadde opplevd dette der og at oppsynet "der oppe" faktisk var forlovet med ekspeditrisa 😳.

Det er ikke alltid lurt å gi seg flat og imøtekommende til gitt situasjon. Tenker at det kan påberope seg at vedkommende ikke settes i grenser, slik at det eskaleres til videre forhold. En klar holdning til egen rett spesiellt i dette tilfelle er grunnprinsipp i en rettsstat.

Når oppsynet opptrer slik jeg beskrev uten å presentere seg, og uten legitimasjon på at vedkommende er det han utgir seg for kaller jeg en eskalasjon fra hans side ved første kontakt. Dermed må han belage seg på min reaksjon som avvisende og jeg tror de fleste hadde reagert som meg. Enten er personen en selvutnevnt skogskonge eller så burde han få seg god veiledning fra sin arbeidsgiver.

Vet ikke om dette er nevnt, men risengrynsgrøt(5min versjonen) er ganske enkelt og god om morgenen Ellers kan jeg anbefale spekepølse med potetmos!

Nettopp. Og med Cecilieskia vil dette være endå meir merkbart, den er endå mjukare. Så mi røynsle er at Nansen 5 cm lenger enn "anbfalt" gir ei god allroundski. Sjølv har eg eit par Amundsen i tillegg, men om eg skulle ha berre eit par fjellski trur eg at eg hadde gått for Nansen. Var i alle fall det eg gjorde. Den gjer seg i både laussnø, bratt lende og på blandingsføre, på same tid som den er heilt ok for forflytning. Eg har brukt mi på vidda, på bre, på Svalbard på litt lenger tur osv og vore strålande nøgd. Grunnen til at eg kjøpte eit par Amundsen i tillegg er rett og slett at eg står framfor nokre "distanseturar" med minimalt av terrengmessige utfordringar, og vil ha mest mogleg att for pengane når eg "tråkkar i", + at eg fekk dei for 2000 med binding på XXL.

Hei hopp fjellfolk. Om det går fint tenkte jeg å dele denne her. For dere som ønsker hytteferie på fjellet, men ønsker mer privatliv enn en DNT hytte kan tilby, leier vi ut setra vår i påska (og litt ellers også). Koselig seter i Gausdal vestfjell, 5 km med egen "privat" løype før man kommer inn på oppkjørte spor for hundespann og ski. Her kan man koble seg på DNT sitt løypenett, samt lokale løyper. Hundegård for dem med hunder. Se mer her: http://abnb.me/EVmg/2a4yETs5OB

Eller kanskje tatt med seg nesten hele, slik at det bare ble en liten bekk igjen. Småbekkvakt er ikke like kult som elvevakt, tross alt Men som @zupertrampskriver, ingen framvisnng av legitimasjon med tilhørende politimyndighet, ingen opplysningsplikt fra din side.

Men i motsetning til annen sakte tv som Bergensbanen, Hurtigruta og Fuglefjellet kan man gå glipp av noe om man ser bort fra skjermen en gang eller to under Monsen24/7

Tusen takk for svar, alle sammen! Mulig jeg tar sjansen på Nansen-skia. Jeg vet jeg ikke skal gå etter utseende, men de er superfine.

Lette ski med gode kjøreegenskaper er SkiTrab Maestro. Kombiner dette med lette bindinger og Scarpa Alien sko, da har du et lett oppsett som er lett opp og fremdeles har kjøreegenskaper som er svært gode. Bakdelen er at dette er kostbart utstyr. Et billigere alternativ til Maestro er modellen Sintesi som er samme ski laget av billigere materialer og er noe tyngre. Jeg har hatt SkiTrab Maestro i to år nå og jeg er veldig fornøyd med de. Jeg har racebindinger påmontert og bruker Dynafit TLT 6 Performance sko. Kan anbefale SkiTrab, jeg har både Maestro og Mistico fra de. Jeg ville også ha vurdert disse. Lette ski med rocker, jeg har Storebroren Ubac XL som er noe tyngre med påmonterte SkiTrab Tr2 bindinger. Dette er de tyngste skiene jeg har, men synes de er knallgode på nedturen. Lykke til med skikjøp, jeg synes i hvertfall at lett er rett

Sveinsbufjell på vårføre må oppleves. Felleføre opp fra Ravalsjø gjennom skog preget av krokete bustefuruer, et fantastisk utsyn fra toppen og flotte utforkjøringer med kortsvinger på skare og telemarksvinger i litt bløtere partier. Herlig! EirikW

Labber rundt i Nore, litt vindfullt men ellers utrolig flott. Bikkjene syntes det var fint å få strekke litt på beina (og de er veldig behagelige å ha i hus nå)

Min eldste sønn på 22 viser sterke tegn på å bli like glad i å sykle som sin far, noe man ikke skulle tro for 22 år siden da han, akkompagnert av sirener og blålys, ankom denne verden 11 uker før termin og lignet mest på en halvdød frosk der han lå og gispet etter luft under en varmelampe inne på sykehuset. I dag er heldig vis situasjonen en helt annen. Jeg har alltid ment at den beste måten å få barn til å hate friluftsaktiviteter er å utstyre dem med dårlig utstyr og ta dem med på alt for lange og krevende turer. Derfor har jeg alltid praktisert det motsatte både når det gjelder sommer- og vinteraktiviteter. Syklene som mine barn har hatt har alltid vert av god kvalitet og riktig størrelse og derfor har jeg i dag to gutter som viser gode tegn på en sunn livsstil. Min eldste sønn sykler til og fra jobb, uansett vær, føre og årstid og etter at han kjempet seg gjennom Nordsjørittet i fjor sommer så har bare interessen for sykkel blitt sterkere. Han har et rom som er fullt med datautstyr, jobben hans er datautstyr og hodet hans er også til tider fullt av datautstyr, og den siste anskaffelsen på den digitale fronten var et lite kjekt GoPro Hero4 Session kamera som han skulle feste på sykkelhjelmen. Både GoPro og en kollega på skolen hvor han jobber mente at den limen som satt på festet var nok og kameraet kunne bare festes rett på hjelmen, men heldig vis konsulterte han ingeniøravdelingen i familien før han monterte kameraet, og konklusjonen var da at dette aldri ville gå bra. Kontaktflaten på hjelmen ville være ca. 10% av limflaten på festet og det kunne umulig være nok til å holde dette kameraet fast under en sykkeltur. Mekanisk avdeling tok saken og med en tilpasset metallplate, noe Araldite lim og tre skruer så var fundamentet klart og feste for kamera kunne limes på plass. I dag skulle nyanskaffelsen testes med en tur på Nordjæren og da måtte selvfølgelig far henge seg på. Tenk om den spreke faren hans kunne komme på film og kanskje bli vist et eller annet sted på nettet. Det hadde sikkert vert kjekt. Turen starte hjemmefra, men før de første fem kilometerne var unnagjort så så jeg ikke en gang gulfargen på jakken hans, og ved ca. 10 km. så jeg hvor dette kom til å ende. Jeg sendte ham bare en melding med beskjed om at jeg hadde endret strategi. (Jeg måtte ha noe mer utfordrende. 😬) Jeg sykler til Sola og tar om Tananger og Kvernavik hjem igjen. Han var sikkert allerede langt sør på Jæren før jeg nådde Sola, men jeg fikk en fantastisk tur tilbake ned litt kald motvind og en strålende vårsol over landbruks- og industriområder i Tanangerområdet. Turen var nok og vel så det for meg, og akkurat nå mens jeg skriver dette så ankom min sønn, godt fornøyd med sykkelturen men med diverse besvergelser over et kamera som på ingen måte hadde oppført seg etter forventningene. "Dette var bare en god bekreftelse på at det andre har opplevd og som kan leses om på nettet stemmer. Dette skal de få høre de som har solgt meg et sånn kamera ." Men ellers, hvordan var turen? "Turen var fin, men værgudene hadde sikkert bestemt seg for at denne syklisten skulle bli på Jæren og ikke sykle tilbake til Stavanger, og alt det de hadde av kald motvind ble satt inn, men hvem var det som vant?" Jeg kunne selvfølgelig vert litt sur siden han syklet fra meg, men jeg er faktisk litt stolt over den holdningen og det pågangsmotet som denne gutten viser. Etter at han var født så fikk vi, hans foreldre, beskjed fra legene om at vi hadde fått en gutt som ville være mye syk, måtte ha hjelp til det meste og som vi ikke kunne forvente at skille prestere særlig mye i livet. Vi måtte bare være glade for at han ikke endte opp som multihandikapet og pleietrengende. Men HELDIGVIS tok legene skikkelig feil, og det har denne gutten bevist utallige ganger i løpet av sine 22 år. Men en ting er sikkert. Far trenger ganske mange flere timer på sykkelsetet før det blir snakk om å dra på sykkeltur med sønnen.

Denne dagen startet med klart fint vær og da er det ikke lett å sitte inne og se på at dagen ikke blir brukt. Det ble en rask frokost og akkurat da horisonten var full av mørke skyer var jeg klar til å dra. Det regnet nesten hele veien inn til Dale, men da jeg begynte på turen opp mot Dalevatnet så kom sola frem igjen. Oppe ved Dalevatnet begynte det å blåse og turen videre opp mot Lifjellet ble litt kald, men bratte motbakker sørget for at temperaturen på innsiden av jakken var passe høy. Været var fremdeles litt grått ute ved kysten, men her hos meg var det heldig vis opphold. Det hadde rast ned noen steiner fra den siste bratte brekka, og en hadde lagt seg godt til rette i en einerbusk. Sikkert på grunn av alt regnet som er kommet nylig. Jeg gikk ikke hele veien ut til senderen på Lifjellet, men dreide nordover og ned mot fjorden. Det går ikke sti her så det ble litt plundrete å komme seg ned, men selv om berget er glatt når det er vått så klarte jeg å komme ned uten større uhell. Området ned mot fjorden har enda spor etter brannen som var her for noen år siden. Utbrente einerbusker og svidde furustammer, men på bakken har gresset dekket alle spor. Nå er området dekket av høyt tørt gress og det skal ikke mye til før dette tar fyr igjen. Selv om det hadde regnet for bare et par timer siden så hadde vinden allerede blåst gresset nesten tørt. Selv om brannen tok knekken på noen trær så er det alltid et eller annet som kan klare å vokse på restene. Nede i Revsdalen ble det en liten rast med varm lunsj. Jeg tok ikke sjansen på å lage bål så det ble bare primus. Det var ganske greit for da fikk jeg tynt ut siste rest med gass av en av de mange små brukte gassboksene som har samlet seg opp i kjelleren. Den lille gassboksen holdt ikke til både varm drikke og varm mat, så jeg hadde med en boks til. Denne var det også bare en liten skvett med gass igjen på, men nok til at jeg slapp å varme den. Ikke mange folk å se ute på en fin onsdag, men det er jo bare bra. Da er det stille og fint, bortsett fra noen damer som holdt på og lekte apekatt i et langt tau som hang ned fra et tre nede ved Dalevågen. De laget støy nok for meg, så det var greit at jeg bare skulle passere så fort som mulig. Det er litt rart at det er noen mennesker som absolutt må lage så mye støy når de er ute. Det virker som om de er livredde for at det skal bli stille rundt dem. Ok, men denne støyen var ikke nok til å ødelegge en ellers fin dag, og det var jo bra.

En slik billig sak fra Clas Ohlsson. Har lang kabel ut av teltet og et stykke vekk. Lar sensor henge på en av bardunene. Funket bra, men har ikke peiling på om den er 0,00005% nøyaktig eller om den er helt på jordet unøyaktig. Men kalibrering foregikk ved at når neseborhårene klistrer seg sammen utendørs, så er er det iallefall mer enn 16-17 minus og da viste også tempmåleren sånn ca det samme. Mine neseborhår klistrer seg sammen når det er mer enn 16-17 minus....;-) Dette er "kalibrert" gjentatte ganger mot flere ulike tempmålere rundt omkring i norges land Men dette er som andre påpeker, veldig individuelt, hehehe.

Vil tru luftfuktigheit også spelar ei rolle her? Så at det kan variere er utan tvil.